BRUKERMANUAL FORTØYNING

Transkript

1 BRUKERMANUAL FORTØYNING

2 INNHOLD 1 PRODUSENT OG PRODUKTINFORMASJON INNLEDNING OM EGERSUND TRADING ANSVAR IDENTIFIKASJON LEVETID DEFINISJONER ANLEGGSSPESIFIKK INFORMASJON FORTØYNINGSKOMPONENTER KJETTING KOBLINGSPLATE TAU FIBERSTROPPER KAUSE RING / OVAL LØKKE SJAKLER FORANKRINGSBOLT ANKER OPPDRIFTSBØYE TRANSPORT LEVERING TRANSPORT LAGRING LAGRING MONTERING KRAV I FORBINDELSE MED INSTALLASJON AV FORTØYNING MONTERINGSUTSTYR SPLEISING AV TAU MONTERINGSREKKEFØLGE TILKOBLING TIL FLYTEKRAGE / FLÅTE FUNKSJONSPRØVING STÅLANLEGG OG FLÅTER HENGSLEANLEGG (EKSPL. NOR MÆR, VIKING GLOBAL) RAMMEFORTØYNING DRIFT, INNBEFATTET KRAV TIL VEDLIKEHOLD OG ETTERSYN INSPEKSJON AV FORTØYNINGSSYSTEM INSPEKSJONSPROGRAM Inspeksjon av kjetting og sjakkel Inspeksjon av tau, dynema og fiberstropper Faks: Side: 2 av 47

3 5.12 UTSKIFTING AV KOMPONENTER INSPEKSJONSPLAN DOKUMENTASJON AV DRIFT, VEDLIKEHOLD OG UTSKIFTING VEDLIKEHOLDSLOGG AVVIKSBEHANDLING Faks: Side: 3 av 47

4 1 PRODUSENT OG PRODUKTINFORMASJON 1.1 Innledning Denne brukerhåndboken for fortøyning er utarbeidet etter de krav som stilles i NS 9415:2009 Flytende oppdrettsanlegg krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Brukerhåndboken inneholder en beskrivelse av det spesifikk anlegget som brukerhåndboken gjelder, de enkelte komponenter som inngår i et fortøyningssystem, samt informasjon om vedlikehold og inspeksjonspunkter. Videre skal dokumentasjonen til oppdretter inneholde produktsertifikater for alle konstruksjonsdeler, komponentoversikt og en fortøyningsanalyse. Det skal foretas en vurdering av fortøyningssystemet på hver ny lokalitet, eventuelt ved oppgradering eller endring av eksisterende fortøyningssystem. Det skal alltid ligge i bunn en Akkreditert Lokalitetsundersøkelse som definerer miljøkrefter på lokaliteten samt en Akkreditert Fortøyningsanalyse som vil gi tall vedrørende dimensjonering av fortøyningssystemet. En slik fortøyningsanalyse vil gi en teoretisk oversikt over belastning, lengde etc. samt antall fortøyningsliner som kreves. En fortøyningsanalyse simulerer også ulike ulykkestilstander som brudd i en fortøyningsline, koblingspunkt/rammetau, haneføtter o.l. for å kontrollere for de konsekvenser dette kan få for det øvrige utstyret. Med bakgrunn i en slik analyse, samt i samråd med oppdretter, konstrueres hensiktsmessige fortøyningsliner som er dimensjonert for å tåle de belastninger som analysen beregner. Komponentoversikten inneholder opplysninger om hvilke komponenter som inngår i hver enkelt fortøyningsline levert av Egersund Trading. 1.2 Om Egersund Trading Egersund Trading AS er lokalisert på Rabben i Austevoll Kommune, og har lang erfaring med levering av fortøyningskomponenter. I vårt kvalitetsstyringssystem har vi spesielt vektlagt håndtering av fortøyningskomponenter. Det innebærer at vi må ha streng kontroll for å sikre at alle fortøyningskomponenter leveres med riktig og tilstrekkelig dokumentasjon. 1.3 Ansvar Egersund Trading leverer fortøyningskomponenter og komplette fortøyningssystem. Et komplett fortøyningssystem består av alle de komponenter som trengs for å fortøye et oppdrettsanlegg, bur og/eller flåte. Den garanti som Egersund Trading gir på levert utstyr, det være seg komplette fortøyningssystemer og enkelt komponenter, fordrer at utstyret blir behandlet i henhold til de krav som er beskrevet i denne brukerhåndboken, samt sertifikat / monteringsanvisninger for den enkelte komponent og gjeldende myndighetskrav som berører montering og installasjon av fortøyningssystem og enkelt komponenter. Faks: Side: 4 av 47

5 1.4 Identifikasjon Hver enkelt fortøyningsline i et komplett fortøyningssystem på en lokalitet, gis et unikt nummer. Dette nummeret benyttes også ved beskrivelse av hvilke komponenter som inngår i den aktuelle fortøyningslinen. En fortøyningsline defineres som den fortøyning som går fra et punkt på bunn / land, og opp i flytekrage, flåte eller koblingspunkt ved bruk av rammefortøyning. Selve rammen i en rammefortøyning gis også en unik nummerering slik at det er mulig å identifisere alle komponenter. 1.5 Levetid Fortøyningskomponenter som inngår i et komplett fortøyningssystem, har forskjellig dimensjonerende levetid. Bruk, begroing, annen ytre påvirkning etc. vil være avgjørende for fortøyningskomponentens totale levetid, og gjør det derfor vanskelig å definere denne nøyaktig. Levetid på komponenter vil variere sterkt fra lokalitet til lokalitet og denne avhenger av systemet den er montert i, utstyr på lokaliteten, de miljømessige forhold på lokaliteten samt andre lokalitetsspesifikke forhold som bunnforhold, dybder etc. Den mest vanlige sertifiserings syklus er 5 til 8 år for de fleste fortøynings komponenter. For å sikre at de ulike fortøyningskomponenter som er i bruk til enhver tid er tilstrekkelig dimensjonert og i akseptabel tilstand anbefales det at det utføres følgende inspeksjoner / materialprøving: Tau: Etter 8 års bruk tas det ut prøver basert på stikk prøver av de ulike dimensjoner for strekk prøving i henhold til relevant standard. Ved akseptable resultater vil det bli utstedt nytt produkt sertifikat med ny levetid basert på oppnådde test resultater. Kjetting: Etter 8 års bruk tas det ut prøver basert på stikk prøver av de ulike dimensjoner for dimensjons måling og eventuelt strekk prøving i henhold til relevant standard. Ved akseptable resultater vil det bli utstedt nytt produkt sertifikat med ny levetid basert på oppnådde test resultater. Anker: Etter 8 års bruk løftes et av de anker som er i bruk på lokalitet til overflaten for nærmere inspeksjoner. Ut fra resultater etter utførte relevante inspeksjoner basert på relevante standarder, prosedyrer og aksept kriterier vil eventuell resertifisering og videre levetid bli vurdert. Disse resultater vil også bli lagt til grunn for kontroll omfang og fremtidige kontroll intervaller. Faks: Side: 5 av 47

6 Fortøynings bolter: Fortøynings bolter anbefales inspisert grundig ved bruk av kamera, ROV eller ved bruk av dykker før hvert utsett eller minimum hvert 5 år. Resultater av dette vil sammen med forventede belastninger over tid bli lagt til grunn for boltens videre levetid. Resultater av dette vil også bli lagt til grunn ved eventuell resertifisering. Sjakkel: Sjakler anbefales kontrollert visuelt eller ved bruk av kamera, ROV eller dykkere før hvert utsett eller min. hvert 5 år. Det bør spesielt fokuseres på korrosjon, slitasje og eventuelle deformasjoner. Ved synlig godsreduksjon mer enn 12% og eventuelle deformasjoner bør sjakkel straks byttes da dette kan føre til brudd i sjakkel. All inspeksjon og eventuell kassering av sjakler må baseres på relevante prosedyrer og standarder. Koblingsplater: Koblingsplater anbefales basert på stikkprøver løftet til overflate for rengjøring og nær visuell inspeksjon hvert år. Det må da fokuseres på slitasje, korrosjon og eventuelle synlige deformasjoner. Slik inspeksjon anbefales utført av personell med relevant opplæring / erfaring i henhold til akseptable relevante prosedyrer. Eventuell resertifisering vil bli vurdert ut fra resultater av årlige inspeksjons resultater, eventuelt ut fra relevant tilleggs prøving. Generelt: For levetid og eventuell resertifisering av samtlige overnevnte type komponenter er påførte belastninger over tid svært viktig for å vurdere blant annet utmatting. Det anbefales at belastninger tilstrebes dokumentert dersom dette er mulig. Faks: Side: 6 av 47

7 1.6 Definisjoner Definisjoner på noen ord og uttrykk som er benyttet i brukerhåndboken, NS 9415, samt sertifikat etc. som følger fortøyningskomponentene: Bunnkjetting Kjetting (sort) som monteres mellom bunnfeste og fortøyningstau for å unngå gnag. Flytekrage Ramme eller samling av rammer som gir oppdrift og feste for notpose. Galvanisert eller sort kjetting som benyttes i overflaten, mellom fortøyningstau og ramme eller anlegg / flåte PL (Proofload) Største last som påføres under prøvebelastning, for eksempel i forbindelse med sertifisering. Fortøyning System av liner og bunnfester for å holde flytekragen i ønsket posisjon og stilling. S.F. (Safety Factor) Sikkerhetsfaktor Minimum bruddlast WLL Grade Kjettingens GRADE er et uttrykk for kjettingens styrke. Kause Innsats for å beskytte tauløkke. MBL (Minimum Breaking Load) Minimum bruddlast, dvs. minste last som medfører brudd. Sjokklast Påkjenning som følge av slag eller rykk. Sjokklast kan gi svært høye momentverdier må unngås. SWL (Safe Working Load) Største tillatte belastning utstyret kan utsettes for. WLL (Working Load Limit) Største tillatte belastning utstyret kan utsettes for. Oppgis på komponenter beregnet for løft. Faks: Side: 7 av 47

8 2 ANLEGGSSPESIFIKK INFORMASJON Denne brukerhåndboken er laget for anlegget : LOKALITETSUNDERSØKELSE INFORMASJON Eksempel : MILJØKREFTER BENYTTET (fra AquaBase - 50/10 års strøm kombinert med 10/50 års bølger) RUN SYSH Hs Tp WaveH Vc CurrDir U10/ ,7 4, , , ,6 4, , , ,6 4, , , ,8 4, , , ,1 4,5 0 0, , ,6 4,8 45 0, , ,0 4,8 90 0, , ,7 4, , , ,7 4, , , ,6 4, , , ,6 4, , , ,8 4, , , ,1 4,5 0 0, , ,6 4,8 45 0, , ,0 4,8 90 0, , ,7 3, , , ,6 4, , , ,6 4, , , ,6 4, , , ,6 4, , ,2 Faks: Side: 8 av 47

9 FORTØYNINGSANALYSE INFORMASJON Eksempel : FORTØYNINGSLINER : LINE NR AquaSim Analyse KREFTER I TONN BRUDD STYRKE TAU x3,45 BRUDD- STYRKE KJETTING/ SJAKKEL x ,85 29, ,6 18, ,6 18, , ,6 18, ,6 18, ,6 18, ,6 18, , , ,4 27, ,4 27, , ,7 43,815 29, ,75 34, ,75 34, ,75 34, ,7 43,815 29, , ,55 43, ,65 39, ,85 29,9 Faks: Side: 9 av 47

10 RAMMETAUER Ramme tau nr. AquaSim Analyse KREFTER I TONN BRUDD STYRKE TAU x3,45 BRUDD- STYRKE KJETTING/ SJAKKEL x2.3 RT ,6 18,4 RT ,35 52,9 RT ,65 39,1 RT ,4 27,6 RT ,75 34,5 RT-6 17,5 58,65 39,1 RT ,25 57,5 RT ,45 48,3 RT ,2 36,8 RT ,4 27,6 RT ,3 32,2 RT ,65 39,1 RT ,35 6,9 RT-14 10,7 10,35 6,9 RT-15 10,7 10,35 6,9 RT ,35 6,9 RT ,35 6,9 RT ,35 6,9 RT ,35 6,9 Faks: Side: 10 av 47

11 HANEFØTTER MERD NR: AquaSim Analyse OPPDATERTE KREFTER BRUDD STYRKE TAU x3,45 BRUDD- STYRKE KJETTING/ SJAKKEL x2.3 M ,4 27,6 M ,3 32,2 M ,65 39,1 M ,35 6,9 M-5 10,7 10,35 6,9 M-6 10,7 10,35 6,9 Faks: Side: 11 av 47

12 FORTØYNINGSTEGNING Eksempel : INFORMASJON OM FORTØYNINGSLINENE Eksempel : KOMPONENTLISTE Bunnfeste(type Motvekt'foran'anker'(kg) Kjetting'bunn Kjetting'lengde Sjakkel'bunn Kause'bunn Tau'dimensjon'og'type Tau'lengde Kause'topp Sjakkel'topp Kjetting'topp Patent'4000'kg mm'svart 50 2*150t+4*90t 48mm'rør 48mm'gold mm'rør 90t 30mm'svart T'I'bolt'38mm ' 25mm'galv 35 60t 56mm'K2 56mm'danline mm'K2 60t kjetting?? T'I'bolt'35mm ' 22mm'galv 2*60t 48mm'rør 48mm'gold mm'rør 2*60t 25mm'galv T'I'bolt'60t ' 30mm'svart 0 3*90t 48mm'rør 48mm'gold mm'rør 90t 30mm'svart T'I'bolt'38mm ' 25mm'galv 25 60t 56mm'K2 56mm'danline mm'K2 60t 25mm'galv T'I'bolt'38mm ' 25mm'galv 25 60t 56mm'K2 56mm'danline 44 56mm'K2 60t 25mm'galv T'I'bolt'38mm ' 25mm'galv 25 60t 56mm'K2 56mm'danline 82 56mm'K2 60t 25mm'galv T'I'bolt'38mm ' 25mm'galv 25 60t 56mm'K2 56mm'danline mm'K2 60t 25mm'galv T'I'bolt'80t ' 40mm'svart 25 2*25t'WLL+1*150t 90mm'rør 78mm'gold'8Islått mm'rør 150t 40mm'svart T'I'bolt'80t ' 40mm'svart 25 2*25t'WLL+1*150t 90mm'rør 76mm'gold mm'rør 150t 40mm'svart T'I'bolt'100t'+'60t'sikring ' 40mm'svart 25 2*25t'WLL+1*150t 90mm'rør 80mm'gold mm'rør 150t 40mm'svart T'.bolt'80t'+'sikring 30mm'svart 25 90t 64mm'K2 60mm'tufflex mm'K2 90t' 30mm'svart T'I'bolt'100t'+'60t'sikring ' 40mm'svart 2*25t'WLL+1*150t 90mm'rør 80mm'gold mm'rør 150t 40mm'svart T'.bolt'80t'+'sikring 30mm'svart 25 90t 64mm'K2 60mm'tufflex mm'K2 90t 30mm'svart T'.bolt'80t'+'sikring 30mm'svart 25 90t 64mm'K2 60mm'tufflex mm'K2 90t 30mm'svart T'I'bolt'100t'+'60t'sikring ' 40mm'svart 2*25t'WLL+1*150t 64mm'K3 78mm'gold'8Islått 90mm'rør 150t 40mm'svart Ploganker'1800'kg mm'svart 90t'+'60t 56mm'K2 56mm'danline 56mm'K2 60t 25mm'galv Ploganker'1400'kg mm'svart 90t'+'60t 56mm'K2 56mm'danline mm'K2 60t 25mm'galv Ploganker'1800'kg mm'svart 90t'+'60t 56mm'K2 56mm'danline mm'K2 60t 25mm'galv Ploganker'1400'kg mm'svart 60t 56mm'K2 56mm'danline mm'K2 60t 25mm'galv Ploganker'1500'kg mm'svart 90t'?? 48mm'rør 48mm'gold mm'rør 60t 25mm'galv Ploganker'1500'kg mm'svart 90t'?? 48mm'rør 48mm'gold mm'rør 60t 25mm'galv Ploganker'1800'kg mm'svart 90t'+'60t 56mm'K2 56mm'danline mm'K2 60t 25mm'galv Ploganker'1800'kg mm'svart 50 90t 48mm'rør 48mm'gold mm'rør 90t 30'mm'svart Ploganker'1800'kg mm'svart 50 90t 48mm'rør 48mm'gold mm'rør 90t 30'mm'svart Ploganker'1800'kg mm'svart 50 90t 48mm'rør 48mm'gold mm'rør 90t 30'mm'svart Ploganker'1800'kg mm'svart 2*150t+4*90t 48mm'rør 48mm'gold 48mm'rør 90t 30mm'svart Ploganker'1800'kg mm'svart 90t'+'60t 56mm'K2 56mm'danline 56mm'K2 60t 25mm'galv Ploganker'1800'kg mm'svart 60t 56mm'K2 56mm'danline 56mm'K2 60t 25mm'galv Patent'anker'3000'kg mm'svart 90t'+'60t 56mm'K2 56mm'danline 56mm'K2 60t 25mm'galv Patent'3000'Kg mm'svart 50 90t 56mm'K2 56mm'danline mm'K2 60t 25mm'galv Faks: Side: 12 av 47

13 3 FORTØYNINGSKOMPONENTER Følgende er en beskrivelse av den enkelte fortøyningskomponent. Dette er en generell brukerveiledning. Bruk og beskrivelse av de enkelte komponenter er utarbeidet av den enkelte produsent og skal brukes sammen med denne brukermanualen. 3.1 Kjetting All kjetting som skal benyttes i fortøyningssystemet, skal være produktsertifisert og ha gyldig produktsertifikat ihht NYTEK-NS 9415 :2009 med opplysninger om type, bruddstyrke etc. Kjetting som benyttes i fortøyning, er konstruert for å tåle strekkspenninger. Håndtering av kjetting må derfor bli på en slik måte at kjettingen ikke utsettes for annet en strekkbelastning. Ved montering vil kjettingen bli utsatt for direkte bøyespenninger ved for eksempel utsetting over rull eller kanter. Dette kan føre til at kjettingen blir skadet, og brudd kan oppstå ved mindre belastning enn kjettingen er konstruert for å tåle. GRADE 2 KJETTING (Svart) Ubehandlet svart kjetting i stålkvalitet G40. Benyttes mellom anker og tau i ankerline. Størrelse 30-60mm. Sertifikat skal dokumentere at kjettingen er produsert og prøvd i henhold til kravene ISO Svart kjetting leveres i sekk, bunt eller på pall med karm. Sporingsmerket skal være festet i enden av kjettinglengden eller der hvor kjettingen er buntet sammen. Sporingsmerket skal være lett synlig. Hver kjettinglengde skal være merket med følgende: Grade kjetting, Dim., Lengde, Sert. nummer med henvisning til produktsertifikat. Faks: Side: 13 av 47

14 GRADE 70 KJETTING (galvanisert kjetting) Galvanisert kjetting i stålkvalitet G70 med størrelser fra 13-30mm. Kjettingen er nedgradert fra Gr. 80 grunnet galvaniseringsprosess. Benyttes der det er hensiktsmessig med lett kjetting med høy styrke, ekpl. i rammefortøyninger, haneføtter, kobling mot bøyer og i tilknytning til fjellbolter. Sertifikat skal dokumentere at kjettingen er produsert og prøvd i henhold til kravene i NS Galv. kjetting leveres i sekk, bunt eller på pall med karm. Sporingsmerket skal være festet i enden av kjettinglengden eller der hvor kjettingen er buntet sammen. Sporingsmerket skal være lett synlig. Hver kjettinglengde skal være merket med følgende: Grade kjetting, Dim., Lengde, Sert. nummer med henvisning til sertifikat BUNNKJETTING (for vekt - forløper) Vekt for å benytte som bunnfeste eller som motvekt foran anker. Motvekt foran anker skal hindre oppløft eller feil belastning på anker. Motvekt skal tilsvare vertikal kraft i fortøyningslinen. Offshore kjetting i dimensjon mm eller betonglodd er mest vanlig. For brukt kjetting som inngår som en del av fortøyningslinen gjelder materialfaktor som i tab.13 NS 9415 Her er merking fra fabrikant slått direkte inn i stolpen på løkker. Dette referansenummeret kan finnes igjen på det originale kjettingsertifikatet. Det kan ofte være mange løkker mellom hver merking Faks: Side: 14 av 47

15 HÅNDTERING OG UTSETT Ved utsetting fra båt til sjø, anbefales det å bruke kabelar tilpasset den aktuelle kjettingdiameter og type, iht. godkjent standard. Som et alternativ kan det benyttes trinse med spor slik at det stående leddet ligger i en fordypning i hjulet og at strekk i kjettingen opptas av annen innretning Diameter på trinsehjulet må være slik at minimum tre ledd skal ligge i sporet på samme tid. Dette for å redusere bøyespenninger til et akseptabelt nivå for kjettingleddene som går over trinsehjulet. Utsettingshastigheten skal være slik at en kontrollert utsetting er mulig. Med dette menes at kjettingen ikke må utsettes for slag eller rykk, eller belastning annet enn i utsettingsretningen. Utsetting av kjetting direkte over rull (for eksempel hekkrull) anbefales ikke så lenge det henger last i kjetting i form av lodd etc. Dette forårsaker bøyespenninger (inkl. vridning) i leddene som går over rullen, og vil gi en for ukontrollert utsetting til å sikre at kjettingleddene ikke utsettes for uakseptable belastninger som for eksempel slag, rykk og vridning. Unntaket er dersom det ikke henger last i kjettingen (inkl. egenvekt av kjettingen) som ikke overstiger 10% av bruddstyrken, og kjettingen settes ut over rull med en diameter som sikrer at minst fire ledd til enhver tid hviler på rullen. Dersom kjettingen lagres på trommel under utsetting skal ikke strekkspenninger opptas av kjettingen som ligger på trommelen. Strekket skal da holdes ved hjelp av påsjaklet wire / tau ved låring. Henviser for øvrig til brukerveiledning for komponenten. Faks: Side: 15 av 47

16 3.2 Koblingsplate Koblingsplate brukes i rammefortøyninger, og fungerer som koblingspunkt for flere fortøyningsliner. I tillegg til innfestningspunkt for fortøyningsliner, er koblingsplaten utstyrt med øye eller bøyle for innfesting av oppdriftsbøye. Galvaniserte koblingsplater av stål. Brukes i fortøyningen der hvor flere punkter skal kobles sammen som koblingspunkt i rammeverk. Størrelse 60 til 100mm godstykkelse med flere hull iht. bruk. Sertifikat skal dokumentere at platene er produsert og prøvd i henhold til kravene i NS og oppgi bruddstyrke. Noter at bruddstyrke beregnes ut fra første flyt. Det er stemplet inn eget serienummer samt kapasitet på selve koblingsplaten Det er viktig at koblingsplatene inspiseres jevnlig (minimum 1 gang i året). Ved inspeksjon må en se etter sprekker og eventuelt deformasjoner som kan svekke komponenten. Henviser for øvrig til brukerveiledning for komponenten. Faks: Side: 16 av 47

17 3.3 Tau Tauverk som benyttes i fortøyning, skal på samme måte som kjetting, ikke utsettes for kraftige rykk. Det er viktig at tauet ikke utsettes for gnag eller andre påkjenninger som kan føre til skade på tauet, f. eks. må tau ikke legges slik at det blir liggende over skarpe kanter. En skade kan gi svekket bruddstyrke og en risikerer at tauet ikke vil tåle de påkjenninger det er konstruert for. Type var inntil nylig oftest 3 slått grønn Danline, men det er mer og mer vanlig med 8-slått tau på dimensjoner over 88mm og bruddstyrker over 150 tonn. Tau kommer i flere farger. Sertifikat skal dokumentere at tauet er produsert i samsvar med NS-EN ISO 1346, NS-EN ISO 1140 og NS-EN ISO Andre typer fibertau kan brukes, forutsatt at det tilfredsstiller kravene som kan utledes av fortøyningsanalysen. Det bør unngås å benytte knuter til å feste fortøyningstauet. En knute svekker tauet med ca. 50 %. Det er derfor viktig at en heller tilstreber en løsning der en lager et øye i enden av tauet ved hjelp av kause som spleises fast. Man får da et solid festepunkt på fortøyningstauet. Levetiden til et fortøyningstau er avhengig av mange faktorer, det være seg belastning i form av rykk, begroning, sjøforhold etc. Tauet kan ha en levetid på 15 år dersom ikke belastningen overstiger 50 % av tauets bruddstyrke i denne perioden. Tau som har skader etter gnag og lignende, skal skiftes ut umiddelbart, enten hele eller deler av tauet. Områder som er utsatt for gnag er normalt i overflaten og kan derfor inspiseres daglig. Hver taukveil skal være merket med følgende som merke på pall/emballasje : Produsent, Sertifikat nummer, Type, Dimensjon og Lengde. Tauer skal også ha en egen merking (ofte en plaststripe som er lagt inn e i tauet) som viser produsent og sertifikatreferanse. Henviser for øvrig til brukerveiledning på komponenten. Dynema tauverk som benyttes i fortøyning, skal på samme måte som kjetting, ikke utsettes for kraftige rykk. Det er viktig at tauet ikke utsettes for gnag eller andre påkjenninger som kan føre til skade på tauet, f. eks. må tau ikke legges slik at det blir liggende over skarpe kanter. En skade kan gi svekket bruddstyrke og en risikerer at tauet ikke vil tåle de påkjenninger det er konstruert for. Tau kommer i flere farger. Sertifikat skal dokumentere at tauet er produsert i samsvar med ISO 2307:2010. En knute svekker tauet med ca. 50 %. Det er derfor viktig at en heller tilstreber en løsning der en lager et øye i enden av tauet ved hjelp av kause som spleises fast. Man får da et solid festepunkt på fortøyningstauet. Levetiden til et fortøyningstau er avhengig av mange faktorer, det være seg belastning i form av rykk, begroning, sjøforhold etc. Tauet kan ha en levetid på 15 år dersom ikke belastningen overstiger 50 % av tauets bruddstyrke i denne perioden. Faks: Side: 17 av 47

18 Dynema tau som har skader etter gnag og lignende, skal skiftes ut umiddelbart, enten hele eller deler av tauet. Områder som er utsatt for gnag er normalt i overflaten og kan derfor inspiseres daglig. Hver taukveil skal være merket med følgende som merke på pall/emballasje: Produsent, Sertifikat nummer, Type, Dimensjon og Lengde Fiberstropper Polyester fiberstropper som benyttes i fortøyning, skal ikke utsettes for kraftige rykk, utsettes for gnag eller være i kontakt med skarpe gjenstander eller punkter. Polyester fiberstropper kan i hovedsak deles inn i to hovedgrupper: Rundsling / Rundstropper Båndstropper / Båndsling Rundsling / rundstropper består av bærende fibre som blir beskyttet med en kappe. En rundsling er endeløs mens en rundstropp har en samlende kappe i nesten hele stroppens lengde slik at den får et definert øye i hver ende. Begge produktene er myke og behagelige å jobbe med. Rundsling og rundstropper har svært stor bæreevne i forhold til størrelsen. Båndstropper / båndsling består av et vevd, flatt bånd som sys sammen. Båndstropper sys sammen i nesten hele stroppens lengde og i hver ende brettes båndet inn og det sys på en beskyttelse i øyet som dannes. En båndsling er endeløs og har båndets bredde hele veien rundt. En stor fordel med båndstropper / båndsling er anleggsflaten stroppen har mot underlaget. Jo større anleggsflate jo mindre er muligheten for skader både på stroppen og på gjenstanden stroppen er festet i. Ved bruke av polyester fiberstropper er det spesielt viktig å være klar over følgende situasjoner som reduserer stroppenes kapasitet: Knyting Polyester fiberstropper er ikke ment å skulle knytes så knyting bør i all hovedsak unngås. Snaring Hvis en stropp snares rundt f.eks et rør eller en annen rund gjenstand vil stroppens bæreevne reduseres med ca 20%. «Fiber i fiber», f.eks når man lager en lenke Fibrene i stroppene vil danne visse skjærkrefter mot hverandre hvis man monterer to fiberstropper i hverandre. Som en tommelfingerregel må man regne med et tap på inntil 50% hvis man kobler sammen to stropper med lik MBL. Dette tapet kan reduseres noe hvis man velger produkter som er ferdig koblet fra AS Hamatec. Liten anleggsdiameter ifm innfesting Minimum anleggsdiameter er påkrevd ifm innfesting for at ikke stroppens MBL skal reduseres. Følgende krav er gjeldende: Faks: Side: 18 av 47

19 MBL Min anl. diameter 7 tonn 16 mm 14 tonn 35 mm 21 tonn 38 mm 28 tonn 45 mm 35 tonn 45 mm 42 tonn 100 mm 49 tonn 100 mm 56 tonn 100 mm Ved sammenkobling med tau anbefales båtmannsknop som vist på bilde. 3.5 Kause Det benyttes kause i alle spleiste øyer i tau som inngår i fortøyningslinene. Dette gjøres for å forhindre gnag og slitasje på tauverket fra sjakler, ringer etc. Videre vil en kause være med på å forsterke øyet. Et spleiset øye skal være så stramt at ikke kausen kan gli ut. Kausene er galvanisert og leveres i flere utforminger for beste tilpasning til øye, tau dimensjon etc. Kausen skal også bendsles fast for å forhindre at kausen faller ut. Det benyttes både Gr. 2 og Gr. 3 kauser. Det er også blitt populært å benytte rørkauser som gir en bedre beskyttelse av fortøyningstauet i flere type fortøyningsoppsett og i rammetauer. Henviser for øvrig til brukerveiledning på komponenten. 3.6 Ring / Oval løkke Faks: Side: 19 av 47

20 Ring eller løkke brukes som koblingspunkt for sjakler fra forskjellige fortøyningsliner. Blir i hovedsak brukt i rammefortøyninger. Ringer eller løkker skal ha gyldig produktsertifikat. Henviser for øvrig til brukerveiledning på komponenten. 3.7 Sjakler Sjakler i en fortøyning benyttes normalt til sammenføyning av tau, kjetting, anker etc. Hver sjakkel har en produksjonskode påstemplet bøylen og bolten, samt et produktsertifikat. Fortøyningssjakkel til sammenkobling av enkeltkomponenter i fortøyningen. Størrelse 28, 40, 60, 90, 120, 140 og 150T MBL. Alle sjakler skal leveres med sporbart materialsertifikat for både bøyle og bolt. Sertifikat skal dokumentere at sjakkelen tilfredsstiller krav i NS-EN Fortøyningssjakkel består av 2 deler- bøyle og bolt. Disse delene har separat sporingsnummer. Sporingsnummer er stemplet på bøylen og på bolten. En sjakkel uten merking / sertifikat skal ikke brukes i en fortøyning! Før bruk av sjakler skal følgende kontrolleres: - merking på bøyle / bolt, skal være i samsvar med produktsertifikat - det er montert riktig type bolt i sjakkelen - bøyle og bolt må ikke være deformert eller ha merker etter utilbørlig slitasje - bøyle og bolt må være fri for sprekker, hakk, groper og korrosjon Sjakkelen skal ikke benyttes dersom det er tvil om sjakkelen oppfyller de ovenfor nevnte krav. Ved montering av sjakkelen må en forsikre seg om at bolten blir låst med splint. Dersom man ved montering finner at det er dårlig tilpasning mellom sjakkelbøyle og bolt, kan dette skyldes dårlig parallellitet eller deformasjoner. Sjakkelen bør da henvises til kyndig instans (for eksempel leverandør eller produsent). Faks: Side: 20 av 47

21 Bolt Sjakkel bøyle Mutter Hull for låse splint Sjakkelbøyle med bolt og mutter Sjakkelen er konstruert for å oppta belastning i bunn av bøyle og jevnt fordelt på sjakkelbolt. Sjakkelen må monteres slik at belastningen overføres i lengderetningen uten å påføre uakseptable bøyemomenter. Ved utsetting av fortøyningsliner der det inngår sjakler, må en forsikre seg om at sjaklene ligger korrekt og at disse ikke på noen måte har vridd seg. Oppgitt bruddstyrke i produktsertifikatet er basert på rent strekk i lengderetningen. For å unngå usymmetrisk belastning av sjakler, bør lasten fordeles over mest mulig av boltens lengde. Man må aldri presse åpningen sammen eller sveise noe fast til bolten for å styre lasten Produktsertifikatet på sjakkelen er da ugyldig. Sjakkel eller bolt må ikke varmebehandles da dette vil svekke styrken og egenskapene til produktet. Henviser for øvrig til brukerveiledning på komponenten. Faks: Side: 21 av 47

22 Faks: Side: 22 av 47

23 3.8 Forankringsbolt Forankringsbolt brukes som festepunkt for fortøyning på solid grunn (fjell / berg), i sjø eller på land. Det borres et hull med korrekt diameter og lengde i forhold til bolten som skal monteres. Deretter settes bolten i hullet og festes ved hjelp av en kile i enden som låser fast bolten, eller ved hjelp av flytende festemiddel som fylles i hullet. Normal herdetid før belastning ved bruk av flytende festemiddel, er ca. 12 timer. Normalt blir ikke fjellbolter benyttet på dybder mer enn 30 meter på grunn av begrensning for dykkere. Forankringsboltens holdekraft / bruddstyrke, skal være minst tre ganger den største beregnede kraften i fortøyningslinen. Øyebolt med riller T-bolt med kile En forankringsbolt har normalt 15 år levetid og en kan legge til grunn en levetid på minimum 10 år før denne må skiftes. En slik levetid er kun veiledende, og må ikke oversees i inspeksjons øyemed. Forankringsbolter inspiseres samtidig med inspeksjon av øvrige fortøyningskomponenter. Det er tæring / korrosjon samt deformasjon som vil være utslagsgivende for om bolten må skiftes eller ikke. Dersom oppdrettsanlegget og fortøyningssystemet har vært utsatt for unormale store belastninger, må forankringsbolter inspiseres for å avdekke mulig deformasjon eller annen skade. Fjellbolter gyses fast i borehullet i fjellbunn. Hulldiameter og dybde på hull skal tilpasses bolt type og bolt dimensjon (ref. krav fra leverandør av gysemasse). Kile settes i bolt og gysemasse fylles i hull før montering. Borehullets retning skal være tilnærmet loddrett. Øyet på fjellbolter skal ikke være nærmere fjell enn 50mm. Fjellbolter skal ikke belastes før det er gått 24 timer etter montering. Draretning i fjellbolten må ikke overskride 45 o målt i forhold til bunnen fjellbolten er festet i. Forankringsbolten må ikke varmebehandles da dette vil svekke styrken og egenskapene til bolten. Henviser for øvrig til brukerveiledning på komponenten. Faks: Side: 23 av 47

24 3.9 Anker Kravet til ankerets holdekraft er minimum to ganger største beregnede kraft i fortøyningslinen. I tillegg monteres det på tung kjetting med en lengde på ca mtr (spesifiseres i hvert tilfelle), for å forhindre at fortøyningstau får gnag skader som følge av kontakt med fjell, stein etc. Etter utlegging av anker må ankeret funksjonstestes for å sikre at det har tilstrekkelig holdekraft. Videre må det foretas en visuell inspeksjon for å sikre at ankeret ligger korrekt og ikke ligger på stein etc. uten skikkelig feste. En slik inspeksjon kan gjerne foretas noen uker etter utlegging, slik at eventuelle sandanker får tid til å sette seg ordentlig. De to vanligste type anker som benyttes er Ploganker/Sandanker og Patentanker (ekspl. AC 14, Shark etc.) Et sandanker/ploganker har normalt en optimal holdekraft på 25 x egenvekt. Denne type anker gir god sikring på bløt bunn. Det er viktig at bunnforholdet er relativt flatt. Et patentanker har en annen utforming og brukes primært for hekting i fjell. Optimal holdekraft er ca. 15 x egenvekt. Holdekraft er oppgitt ut fra tester utført under ideelle forhold. På grunn av varierende bunnforhold, vil det i mange tilfeller være vanskelig å oppgi nøyaktig holdekraft uten testing på aktuell lokalitet. Rett bruk av korrekt anker i forhold til bunnforholdene, samt etterfølgende inspeksjon av ankerets plassering, vil være avgjørende for ankerets funksjon og fortøyningssystemets krav til holdekraft blir oppfylt. Ploganker og andre ankertyper som er tilpasset myk bunn er ikke riktig installert før de er trukket ned i bunnen. En ankerholdekraft test, etter fullført nedtrekking, skal bekrefte at ankeret har tilstrekkelig holdekraft. Holdekraft test kan utføres rett etter nedtrekking dersom arbeidsbåten har tilstrekkelig motorkraft. Trekkraft til arbeidsbåter er ca. HK/100 [tonn], der HK tilsvarer summen av motorkraft levert til propell(er). Betyr for eksempel at en båt med 500HK har 500/100=5 tonn trekkraft. Dersom arbeidsbåten ikke har nok trekkraft ved bruk av propeller skal holdekraft test utføres etter at anlegget er installert, der arbeidsbåt benytter vinsj og er fortøyd til anlegget. Holdekraft skal holdes i minimum 5 minutt. Holdekraft strekkraft skal tallfestes enten ved ovenfor nevnte regnestykke, eller ved avlesning av hydraulisk trykk etc. i vinsj. Faks: Side: 24 av 47

25 Ved montering senkes ankeret til bunn for deretter å bli strammet opp i den retningen fortøyningslinen vil ha. Start med å trekke rolig slik at ankeret får feste. Deretter legges på tilstrekkelig kraft slik at ankeret fester seg skikkelig. For sandanker er det viktig å unngå helling slik at ankeret legger seg over på siden. Ankeret vil da ha vansker med å grave seg ned skikkelig og tilstrekkelig holdekraft kan vær vanskelig å oppnå. Lodd kan benyttes på myk bunn, forutsatt at de synker ned i bunnen/evjen. Lodd som settes på sandbunn eller på hard bunn vil ha svert liten holdekraft. Lodd skal testes med holdekraft test (bruk samme metode som beskrevet ovenfor) etter at de er utsatt. Holdekraft test må utføres før fisk utsettes i anlegget. Lodd som settes på myk bunn får øket holdekraft dess lenger de ligger siden de kan synke i lang tid etter at de et utsatt. Ankrene skal ha produktsertifikat og produksjonsnummer skal være på alle deler av ankeret som har betydning for holdekraft. De brukes ofte fargekoding slik at en identifiserer de ulike delene som hører sammen (dimensjonering/vekt av anker). Henviser for øvrig til brukerveiledning på komponenten. Faks: Side: 25 av 47

26 3.10 Oppdriftsbøye Oppdriftsbøyer brukt i forbindelse med fortøyningssystemer, har normalt til hensikt å gi ekstra oppdrift for å unngå nedtrekking av flytekragen, samt for å gi fortøyningslinen større stabilitet. Bruk av ekstra oppdrift har tre hensikter: å forhindre at unødig vekt fra fortøyningskomponentene overføres og dermed belaster oppdriften til flytekragen, å sørge for at forankringen gir tilstrekkelig forspenning mot flytekragen samt å fungere som en effektiv støtdemper når anlegget påvirkes av sykliske miljølaster. Det er viktig å huske på at standard bøyer ikke tåler nedtrekk. Et nedtrekk av en slik standard bøye over både kortere og lengre perioder kan komprimere innholdet og således redusere oppdriften betydlig. Det produseres egne bøyer som tåler nedtrekk til ulike dybder. Henviser for øvrig til brukerveiledning på komponent. Faks: Side: 26 av 47

27 TRANSPORT 3.11 Levering Fortøyningssystemet leveres normalt pakket på paller. Ploganker leveres normalt flatpakket for å gjøre transporten lettere. Selve sammenstillingen av lange komplette fortøyningsliner skjer på lokaliteten, eller der fortøyningene lastes om bord på det fartøyet som skal delta i utplasseringen Transport Fortøyningskomponenter må ikke bli utsatt for slag, rykk etc. under transport. Tau må transporteres slik at det ikke blir utsatt for gnag eller annen slitasje. Ved flytting, lasting eller lossing, må det bare brukes godkjente stropper med tilstrekkelig bruddlast. Fortøyningskomponenter har ofte høy egenvekt. Dette stiller krav til transportør vedr. forsvarlig sikring av lasten. Dette gjelder også der fortøyningskomponenter fraktes med båt. Feil plassering om bord kan gi stabilitetsproblemer. Dette gjelder også spesielt ved transport av komplette fortøyningsliner ut til lokalitet, der disse skal monteres fra båt. Planlegg hvordan fortøyningslinen skal settes ut, og ta høyde for skjev fordeling av lasten under utsetting. Faks: Side: 27 av 47

28 4 LAGRING 4.1 Lagring Fortøyningsliner med tilhørende komponenter stiller ikke store krav til lagringsforhold, men det er viktig at de ikke utsettes for skader eller annen belastning som over tid vil føre til svekkelse. Komponenter av stål kan lagres ute uten at det skader kvaliteten. Sort kjetting er kun satt inn med en form for tjæremaling, og vil derfor etter en tid få gjennomslag av rust. Dette er mer et estetisk problem. Selve kjettingen vil ikke svekkes før etter mange års lagring. Stålkomponenter som er behandlet, for eksempel galvanisert, må håndteres på en slik måte at beskyttelseslaget ikke blir skadet. Skade i beskyttelseslaget kan føre til korrosjon og dermed forringet levetid for komponenten. Tauverk bør lagres innendørs, men kan også ligge ute, men skal beskyttes for direkte sollys og sterk varme. En bør også unngå å lagre tau nær skarpe gjenstander. Om mulig bør tau lagres i originalemballasjen før det tas i bruk. Tau som lagres ute over lengre tid, vil bli svekket av sollyset. Faks: Side: 28 av 47

29 5 MONTERING 5.1 Krav i forbindelse med installasjon av fortøyning Egersund gruppen krever at det blir utpekt en som er ansvarlig for montering / installasjon av fortøyningen på lokaliteten, og at vedkommende kan dokumentere minimum 2 års erfaring fra slikt eller lignende arbeid. Utplassering av fortøyning skal gjøres i henhold til fortøyningsanalysen, eventuelt andre beregninger/verifiseringer som er utført i forkant. Dersom en ved installasjon gjør endringer i fortøyningssystemet i forhold til det som er beskrevet, skal endringene etterprøves med en oppdatert analyse / beregning. Det samme gjelder dersom det viser seg at bunnforhold, miljøforhold etc. på lokaliteten ikke stemmer overens med det som er oppgitt ved beregning og konstruksjon av fortøyningssystemet. Dette kan få betydning for fortøyningssystemets funksjonalitet og må derfor kontrolleres. Ansvarlig oppdretter skal se til att dette blir utført. NYTEK 17. Krav til fortøyningsanalyse Før fortøyning legges ut, skal det foretas en fortøyningsanalyse i samsvar med krav fastsatt i NS-9415:2009 av et inspeksjonsorgan akkreditert for å foreta fortøyningsanalyser, jf. 7. Fortøyningsanalyse kan ikke foretas før det foreligger en lokalitetsundersøkelse, jf. 9. Fortøyningsanalysen skal: a) inneholde en vurdering som viser at fortøyningen samsvarer med krav fastsatt i NS-9415:2009, b) bygge på resultatene fra lokalitetsundersøkelsen og c) ta hensyn til det flytende akvakulturanlegget som skal plasseres på lokaliteten. For fortøyning som er lagt ut før 1. januar 2004 skal fortøyningsanalyse foreligge innen 1. januar 2013 NYTEK 18. Dokumentasjon av fortøyningsanalyse Fortøyningsanalysen skal dokumenteres skriftlig. Dokumentasjonen skal inneholde følgende opplysninger: a) hvilken lokalitet analysen gjelder, b) vurderinger i henhold til 17, tredje ledd punkt a c, c) resultatet av analysen og de krav som oppstilles til fortøyningen, d) en beskrivelse av hele fortøyningssystemet i henhold til NS-9415:2009, e) en skisse eller et kart av hele fortøyningen hvor alle hovedkomponenter i anlegget er tegnet inn, f) gi en beskrivelse av hvilke type utstyr og konfigurasjon analysen gjelder for og g) pålitelighetsklasse. Dersom det blir behov for sveisearbeid på deler av fortøyningen eller innfestningspunkt, skal dette kun utføres av personer med gyldig sveisesertifikat for denne type sveiearbeid. Myndighetskrav vedrørende sveisearbeid skal følges. Husk bruk av verneutstyr. Faks: Side: 29 av 47

30 En må også ta hensyn til værforhold i den perioden installasjonen er beregnet å finne sted. Dersom værforholdene er av en slik karakter at installasjon av fortøyning kan medføre en økt risiko for personell og / eller materiell, skal installasjonen utsettes til værforholdene bedrer seg. Utplassering av fortøyning er en svært viktig prosess, og det er av avgjørende betydning for fortøyningssystemets funksjonalitet og styrke, at et slikt arbeid blir utført korrekt. Følgende stikkord gjelder for utsetting av fortøyningsliner: - All utsetting må skje kontrollert slik at fortøyningskomponentene ikke utsettes for kraftige rykk og skarpe kanter som kan ødelegge komponenten (for eksempel flise opp tauverk). - Fortøyningslinene må funksjonstestes og inspiseres for å sikre at de har tilstrekkelig holdekraft og ikke ligger slik til at de utsettes for gnag etter at de er strammet opp. 5.2 Monteringsutstyr Det er viktig at fartøyet som skal foreta utsetting av fortøyning, har tilstrekkelig verktøy til å utføre denne type arbeid. Det være seg tilstrekkelig kapasitet på vinsj, krane etc. Videre må det være korrekt dimensjon på verktøyet som skal benyttes til utsetting av kjetting (se nærmere beskrivelse under punkt 3.1). Installasjon av fortøyning er en kritisk operasjon, og en må sørge for at alle sikkerhetstiltak blir ivaretatt. Fortøyningskomponentene må ikke utsettes for belastninger de ikke er konstruert for, og en må påse at disse ikke blir påført skader ved installasjon som kan svekke konstruksjonen og egenskapene til komponentene. Eventuelle monteringshjelpemidler skal fjernes når montering er ferdig, og før fortøyningssystemet anses for ferdig montert og installert. 5.3 Spleising av tau Det skal brukes kause ved spleising av øye på fortøyningstau. Kausen som benyttes skal være tilpasset tauediameteren og må sitte ordentlig fast. Blir den løs er det fare for at den faller ut. Da er faren stor for at øyet får for stor belastning og fortøyningstauet kan ryke. For at spleisen i et fortøyningstau skal bli sterk nok, anbefales det å benytte 6 innstikk. Faks: Side: 30 av 47

31 5.4 Monteringsrekkefølge Hvordan installasjonen av fortøyningssystemet skal gjøres, vil kunne variere sett ut fra forhold på den enkelte lokalitet, tilgang på fartøy / verktøy etc. Egersund Gruppen anbefaler følgende metode for utsetting av anker, kjetting og tau: Dersom lokaliteten og fortøyningssystemet tillater bruk av fortøyningsbolter, borres først hull for disse. Deretter monteres fjellboltene og festes med gysemasse tilpasset bolt/grunnforhold. Rammefortøyning: Dersom det er mulig legges rammefortøyning ut festet i de forankringslinene som har fjellbolt som bunnfeste. Deretter monteres kjetting i fjellbolten med sjakkel. Lengden på denne kjettingen er normalt mtr. Fortøyningstau festes til bunnkjetting. I andre enden av fortøyningstauet monteres galvanisert kjetting, som så monteres i rammen. Egersund Group sin anbefaling for montering av øvrige fortøyningsliner: Kjetting legges ut som beskrevet i punkt 3.1. Anker senkes rolig ned ved hjelp av et kraftig tau. Dette vil være med å sikre at ankeret faller korrekt ned og på rett sted. Samtidig vil det være med på å ta vekk en del av den belastningen som oppstår i kjettingen. Fortøyningstau må slippes rolig ut, slik at det ikke blir utsatt for kraftige rykk. Dette kan skade tauet. Videre er det svært viktig at det glir ut uten å komme borti skarpe kanter etc. som kan skade fibrene i tauet. Fortøyningsliner som festes i fjellbolt over eller under vann, festes først i bolten og legges deretter kontrollert ut bort til fortøyningspunktet i anlegg, bøye/rammefortøyning eller flåte. Uansett hvilken metode oppdretter velger å benytte, må han sikre at komponentene ikke blir utsatt for kraftige rykk, da dette vil svekke bruddstyrken til tau samt skade øvrige komponenter. Faks: Side: 31 av 47

32 5.5 Tilkobling til flytekrage / flåte Fortøyning skal kobles til flytekrage / flåte i de punkt som produsentene henviser til. Dersom det er tillaget egne feste ører skal fortøyningen kobles til ved hjelp av sjakkel. På noen flytekrager og flåter av stål, er det montert egne fortøyningsrør der fortøyningen kan føres opp gjennom røret. Fortøyningen låses så fast i toppen av røret. Det er viktig at fortøyningsliner til flåte plasseres under eventuelle fortøyningsliner til flytekrage. Dersom flåten skulle synke skal ikke fortøyningslinene fra med seg flytekragen. 5.6 Funksjonsprøving Etter at fortøyningssystemet er installert, må det inspiseres for å verifisere at utleggingen er i henhold til krav gitt i fortøyningsanalysen, eller eventuelt andre beregninger og forutsetninger som er gitt. En slik inspeksjon kan utføres ved hjelp av ROV eller dykkere. Det må verifiseres at anker ikke ligger på stein / fjellgrunn slik at ankeret ikke får tilstrekkelig feste. Det anbefales at holdekraften kontrolleres. Dette kan eksempelvis gjøres ved å benytte vinsj med strekkmåler påmontert i enden av fortøyningslinen. Videre må en kontrollere at tau og kjetting ikke ligger på fjell som kan forårsake slitasje på fortøyningskomponentene. Faks: Side: 32 av 47

33 5.7 Stålanlegg og flåter Stålanlegg som fortøyes i rekke uten hengsler, men med fortøyningsliner mellom hver eller mellom flere av flytekragene vil ikke påvirkes i samme grad av denne type skjevbelastning. Fortøyningsline lengde LKR er kritisk lengde på fortøyning mellom to flytekrager, og den må være så lang (lokalitetsavhengig) at den ikke påfører unødvendig store krefter på flytekragene. Dette skal være ivaretatt i dimensjoneringen av stålanlegget. (MAR 2012) Ved flåtefortøyninger skal en forsøke å få min. lengde på fortøyningene som er 3 x dybde på ankringspunkt. En skal videre være obs på at fortøyningen er konstruert slik at et evt. havari på flåten vil ha minimum påvirkning av oppdrettsanlegget for å unngå rømming. Flåter som forankres kun ved bruk av kjetting skal ha så lange eller så tunge liner (demperlodd på kort kjetting) at liner ikke påføres rykkrefter. Dette gjelder uansett type bunnfeste. [I tillegg gjelder kravet om kun horisontallast på anker og mulig behov for lodd/kjetting foran anker Faks: Side: 33 av 47

34 5.8 Hengsleanlegg (ekspl. Nor Mær, Viking Global) Ideell forankring for hengslede stålanlegg: - Alle liner på en og samme side har samme lengde, retning, dimensjon og linetype og de går til samme dybde. - Ulik lengde på en og samme side kan noen ganger kompenseres ved å øke tau dimensjon på de lengste linene, slik at linene på en og samme side får samme elastisitet. Alternativt kan taulengde være lik på samtlige liner på en og samme side mens kun kjettinglengder varieres (dette siste alternativ er enklest å forholde seg til). Eventuelt så kan taulengder varieres lineært (konstant forhold) på en og samme side. - Flytekragene har det antall liner, lineretninger og maks belastning i liner som tillates i stålanleggets brukermanual. Eksempel på ikke-ideell forankring for hengslede stålanlegg: - En eller flere liner på en og samme side har ulike lengder - En eller flere liner på en og samme side like går til ulike dybder - En eller flere liner på en og samme side har lik lengde, og går til samme dybde men har ulike dimensjoner eller er av ulik type (kjetting/tau) - En eller flere liner på en og samme side har ulik forspenning Faks: Side: 34 av 47

35 5.9 Rammefortøyning UTLEGGING AV RAMMEVERKET Rammen bør sammenstilles på land eller om bord i utleggingsfartøy før utlegging. Når rammen er klargjort skal koblingsplate og ankerliner til hovedstrekk kobles i sammen i følgende punkt: EKSPL : Koblingspunkt A Monteres i ankerline nr. 1 og 2 (NØ hjørne) Koblingspunkt B Monteres i ankerline nr. 5 og 6 (SØ hjørne) Koblingspunkt C Monteres i ankerline nr. 11 og 12 (SV hjørne) Koblingspunkt D Monteres i ankerline nr. 15 og 16 (NV hjørne. Faks: Side: 35 av 47

36 Produsent av plastringenes instrukser i brukerhåndbok for ringene SKAL følges. Her er oppgitt informasjon om krav til minimum rammestørrelse, maks./min. dybde til koblingsplater, antall haneføtter, innfestingssteder og metoder. JUSTERING Når hovedstrekkene er på plass er det ofte nødvendig med en justering av anlegg og ankerliner for å påse at anlegget legges i den angitte posisjonen. Når anlegget er i rett posisjon legges de resterende ankerne/boltene ut. Det skal legges ut anker / bolt på alle sider før oppstramming. Faks: Side: 36 av 47

37 DRIFT, INNBEFATTET KRAV TIL VEDLIKEHOLD OG ETTERSYN Oppdretter oppfordres til å innarbeide rutiner som sikrer at synlige fortøyningskomponenter og koblingspunkt, ettersees hver dag. Dette bør gjøres slik at eventuelle unormale forhold blir avdekket så tidlig som mulig. Sjekk at ikke eventuelle tilkoblingspunkt med sjakler etc. viser tegn til skader, og at bolten med mutter sitter ordentlig på sjakkelen. Dersom det meldes kraftig uvær, må oppdretter ta forholdsregler for å sikre at ikke fortøyning blir skadet. Det være seg sikring av utstyr på anlegg / flåte som, dersom det faller på sjøen / flytter seg, kan føre til skade på fortøyningskomponenter. Oppdretter skal føre logg over inspeksjoner og vedlikehold som utføres i forbindelse med fortøyningssystemet. Loggen skal arkiveres og kunne fremvises som dokumentasjon i forbindelse med eventuell kontroller knyttet til NS 9415 eller andre instanser. Eventuelle krav til vedlikehold og ettersyn utarbeidet av produsent til den enkelte fortøyningskomponent skal etterfølges. Se brukerveiledning fra produsent / importør Inspeksjon av fortøyningssystem Fortøyningssystemet som helhet, bør inspiseres minimum hvert tredje år. Alternativt kan det tillates at inspeksjon foretas mellom annet hvert utsett dersom dette tidsintervallet ikke overstiger ca. 4 år. Dette for å sikre at fortøyningene ikke er utsatt for slitasje og skader som vil forringe kvaliteten. Fortøyningssystem, anlegg og / eller flåte kan også bli utsatt for uforutsette ytre påkjenninger. Det kan da være aktuelt med ekstraordinær inspeksjon av fortøyningskomponenter og fortøyningssystemet som helhet. Som eksempel på ytre påkjenninger som kan medføre behov for inspeksjon nevnes følgende: 1. Unormalt kraftig uvær 2. Kraftig støt mot anlegg eller flåte, fra andre farkoster (for eksempel brønnbåt / foringsbåt). 3. Vrakgods / flytende legemer som kan gi skade på fortøyning All inspeksjon må utføres av personell som er kvalifisert til denne type inspeksjon, og som kan vise til erfaring med å vurdere tilstanden til fortøyningen. NYTEK 19 Fortøyning som legges ut etter 1. januar 2013 skal senest to måneder etter utlegg inspiseres ved hjelp av undervannskamera, fjernstyrt miniubåt eller tilsvarende teknologi. Tidspunkt for og resultater av inspeksjon skal dokumenteres skriftlig i en egen rapport for fortøyningsinspeksjon. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig på akvakulturanlegget inspeksjonen gjelder for eller anleggets tilhørende landbase. Faks: Side: 37 av 47