Og det kan fort skyldes, eller de unge kan fort tenke at det skyldes at foreldrene er døve

Transkript

1 Da er vi kommet til modul eller trinn 16 i rekken. Vi er fremdeles på tospråklig og tokulturell oppvekst. Det er jo et sånt tema som går igjen. Skolerelaterte diskusjonstema i denne, dette trinnet er; arbeidsvaner, om de er etablert. O g i forhold til det at det finnes mye leksehjelp på nettet. Og hovedmålet med Coda delen i dette trinnet står at er; om Coda ungdom trenger annen Coda ungdom? Mhm Det skal vi snakke litt om. Og så står det da; er det lettere eller vanskeligere å være Codaungdom nå sammenliknet med da ungdommen var et barn? Altså om det er vanskeligere å være ungdom enn barn når man er Coda. Det er vel generelt litt mer vanskelig å være ungdom enn barn. Tenker de fleste av oss kanskje?, det tenker nok de fleste av oss. Vi snakket litt om det på forrige modul, så vidt jeg husker. Dette med at de er programmert til å tenke at foreldrene er teite når de er i den alderen der Teit er et Bergensk uttrykk for. dum dum, eller håpløs Mhm Og det kan fort skyldes, eller de unge kan fort tenke at det skyldes at foreldrene er døve Men det er i utgangspunktet fordi foreldrene er foreldre. Fordi de har den posisjonen og makten og innflytelsen over ungene. Og fordi de tilhører en annen generasjon. Sånn at det er litt sånn identitetsbryting og Det har ingenting med døvheten å gjøre nødvendigvis Nødvendigvis Døvheten kan kanskje forsterke ett og annet, men det har mer med, med generasjonskonflikten., men det er vel kanskje også det at i forhold til at foreldrene er døve, de tingene som man kanskje er litt flau over av og til, sånn som det med stemmebruk og sånt. Og bruk av tegnspråk kan bli ekstra forsterket når foreldrene i utgangspunktet bare er sånn kjempeteite bare fordi man er tenåring og ungdom. jeg tror det. Så det er viktig å skille klinten fra hveten, i hvert fall for foreldrene. Hvis ikke så blir de fort tynget ned av dårlig selvbilde. Hvis det blir normen til ungdommen som skal få bestemme

2 Bestemme hva som hva som er klinten og hva som er hveten, mhm. Men det her med arbeidsvaner, om det er etablert. Det er vel noe som.. arbeidsvaner i forhold til skolearbeid er vel noe som man bør etablere ganske tidlig i skoleløpet heldigvis har vi også snakket om det før Det er selvfølgelig aldri for sent å gjøre noe med å etablere arbeidsvaner. Men jeg håper jo at en 14 åring etter hvert har blitt så vant til å gå på skole og så vant til å måtte jobbe selvstendig. At de nå skjønner sammenhengen mellom innsats og resultat. Og at de er på litt selvdrift i forhold til det., mhm Det som kommer inn i bildet nå og som vi godt kan snakke med foreldrene om, det er det at ungdom i dag lærer på andre måter enn det min generasjon gjorde og det og din generasjon gjorde., mhm Sant. De lærer i mye større grad via media som er noe annet enn bøkene som jeg lærte mye av. Mhm Bøker og samtale I dag lærer de jo døgnet rundt av, av facebook og på nett og de søker svar på nett og, og de har en helt annen tilnærming til kunnskap. Sånn at ungdom i dag er veldig kunnskapsrike på, jeg skal ikke si overfladisk nivå, men de har mye kunnskap om så mye forskjellig. Og det er jo en bekymring det der, blant fagfolk, at det er for mye som blir overfladisk. Man lærer seg ikke å gå i dybden for alt skal gå så fort og være så hipt og kult. Og det er jo noe som kan diskuteres med foreldrene også. Og det gjelder jo Det gjelder alle barn og unge.

3 Absolutt, det gjelder alle barn og unge. Og det jeg tenker meg, når det er en sånn døvhørende familie, hvor du etter hvert får «voksne», bortimot voksne CODA barn i heimen, så kan du fort få en litt overdreven respekt for den kunnskapen du tenker de har som du ikke hadde selv når du var på den alderen. Sant? Så de kan fort fremstå som veldig kunnskapsrike for de vet andre ting og de vet så mye når de er 14 år. Og det gir så klar melding om forstått kunnskap. Som ikke nødvendigvis er så reflektert. Men det kan fort gi dem posisjoner i familien fordi man alltid har hatt sånn respekt for de med kunnskap, og det er de med kunnskap som argumenter og som vinner diskusjoner og sånn. Men foreldrene må huske, og bli minnet på av oss instruktører, at de fortsatt er lederne i familien, selv om de har fått en argumenterende 14 åring i huset., det er pussig det der. At man ofte får veldig høy respekt for annen kunnskap enn sin egen. Og det er kanskje noe flere generasjoner opplever. Jeg tror jo også at min foreldregenerasjon opplever det i forhold til sine egne foreldre, som blir mine besteforeldre, sant. Voldsom respekt for at «dere kan dette med dataen». «Men jeg kan ikke skjære opp kjøtt, jeg kan ikke gjøre alt som din generasjon kunne», men vi har generelt sett en veldig respekt for kunnskap hos andre enn sin egen, og glemmer å se at det ikke er så dumt jeg heller kan. 05:10 Det er godt som??? Så det at man har et selvbilde som foreldre, og etablert som en slags trygghet i den rollen, det er et viktig i møte med tenåringen., det er viktig..., er det lettere eller vanskeligere å være CODA ungdom nå sammenliknet med da ungdommen var et barn? Sånn at da er poenget om det er lettere å være CODA barn enn CODA ungdom? Jeg tror det er individuelt jeg.. Jeg tror ikke vi to i dag, i 2011, skal sette oss ned og si noe svar på det, for vi vet vel egentlig for lite. Men det vi vet er at det kan være like store utfordringer i dag som da de var små. Fordi at barnet er i ferd med å danne identitet, eller ungdommen. Fordi at hun eller han etablerer sin egen identitet i forhold til de omkring. Og barnet er annerledes på et vesentlig punkt enn foreldrene Og det er det som går på hørsel. Og på det hørsel fører med seg. Så brytninger kan det være. Og de brytningene, de, håper jo jeg, at kurset har bidratt til at de gjennomføres på en god kommunikasjonsmåte, altså på et godt tegnspråk. At de krangler ordentlig og skikkelig og bryner seg på hverandre og på en god kommunikasjonsmåte., igjen det med kommunikasjon. Det er jo det viktigste, tenker jeg., det må understrekes hele verden. I hele verden, hehe, hele veien.

4 Og så tenker jeg at man kan gjerne være bekymret for en stille og snill pike enn man behøver å være for en brautende, bråkete pike eller gutt. For de som kommuniserer og hyler og skriker, de vet du hvor du har. Men de snille pikene som bare skal gå og gjøre gode gjerninger, de får de nå heller ha litt ekstra øye til i den alderen der, tenker jeg., det er sant. Men ungdom, når vi er inne på det. Trenger CODA også å være sammen med annen CODA ungdom?, det er jeg helt sikker på. Jeg tror at i brytningstider så trenger en hjelp til å finne ut hvem du her. Og den hjelpen tror jeg andre CODA ungdom kan gi deg. Når har vi hatt to leire på Ål, per dags dato, og vi ser hvor viktig de er for hverandre., jeg tor de betyr mye for hverandre. Jeg tror vi må anbefale for foreldrene at de kan legge til rette for at de kan møtes., og da er det mange CODA som, vi har snakket med som er voksne, som forteller om at «når jeg var liten var jeg jo i døveforeningen hele tiden og da møtte jeg jo andre CODAer. Men så vokste jeg opp og så ar jeg ikke i døveforeningen, og møtte jeg de ikke lenger». Og det å prøve å gjenopprette, hvis man ikke har klart å beholde vennskapet med, kontakte med CODAer som møttes som barn, så kanskje man kan prøve når man blir eldre. Eller rett og slett sende de på leir. La de få bli med på leir. Send på leir.. Det har vi sett hvor positivt er for dem., det er det. Jeg tenker litt på at de begynner å få kjærester også jeg., det var neste. Husker du hvordan det var å komme hjem med en hørende kjæreste til din mor og far?, det var jo faktisk noe jeg hadde tenkt gjennom på forhånd da. Hvordan vi skulle gjøre det. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle være noen tolk, at dette måtte de finne ut av selv. Jeg var litt streng på at «dere må lære dere å kommunisere sammen, jeg skal ikke (blande meg inn)». Det fungerte det altså. Det var nok litt skummelt for begge parter. Kanskje spesielt for den hørende kjæresten mest. Men det gikk seg til. De fikk det til. Med penn og papir og gester så fungerte det ganske bra det., og med kjæresteri kommer det ofte andre typer familie inn i bildet også. Og da skal CODAungdommen gjerne forholde seg til en annen familie på en annen måte enn de vennene de har hatt opp gjennom årene., det er noen utfordringer der som gjerne foreldrene kan diskutere., hva tenker du på da? At kjærestens familie er stort sett hørende?. Og at sannsynligheten er stor for det. At det er en hørende familie. Og at du da skal være en type familie, og da snakker vi om kjærester som har vært kjærester, litt ordentlige kjærester. Men da skal du bli en del av en familie på en annen måte enn venner og venninners familie. Du blir en del av dem på en annen måte når du er en type «svigerdatter»

5 eller en «svigersønn» i familien. Så det å gå inn i det med en type bevissthet er jo aldri bortkastet. Nei, og da tenker du i familieselskap og disse familiene. Og hvis det blir bryllup og barn og sånn, så kommer jo gjerne familien sammen. Disse to kjærestenes familier kommer sammen, og da er det i den ene familien hvertfall en døv forelder. Og da tenke gjennom hva som fordres da. Hva man må tenke på i forkant. For eksempel å bruke tolk, at den nye familien blir vant til det. Informere litt kanskje. Men hvem sitt ansvar er det da? Er det CODAungdommen sitt ansvar eller er det foreldrene, eller er det de i samarbeid? Det kan man jo drøfte. Altså, skal man fordele ansvaret så er jo foreldrerollen en veldig ansvarsfull rolle og de har jo hovedansvaret., det er sant det. Slippe ungdommen litt løs, men foreldrene er ikke fri, hehe. Hehe, nei absolutt ikke! Jeg tenker det at foreldrene fremdeles har et veldig stort ansvar. Det er en annen ting i det der. Vi har ikke snakket så veldig mye om det på forhånd. En ting er de praktiske; tolk, væremåte, hvordan ulike familier fungerer og sånn. Men det er den der biten som handler om kjærester, nærhet. Og i nærhet ligger drøfting og meninger og utveksling av tanker og erfaringer. Og i det ligger også en sånn lojalitetsutfordring ha? Fordi du er jo vant til å snakke med venninner om å ha døve foreldre, og du er vant til å presentere deg selv som den CODAen du er. Men kjærester, og særlig da over tid, så kommer du i brytningen mellom, kanskje din egen sårhet hvis du har en sårhet å bære på og lojaliteten til foreldrene dine. Du skal være fortrolig med kjæresten din for du skal bygge opp en type fortrolig forhold, og samtidig skal du være lojal mot bakgrunnen din. Og det ikke sikkert at det er noe stort problem. Og det kan være et stort problem. Det er ikke sikkert at det er et problem i det hele tatt. Men det er jo noe vi godt kan begynne å tenke litt på. Mm, og hvis du skal konkretisere det litt mer, altså er det når, hvis jeg er litt oppgitt eller noe som er sårt eller noe som er utfordrende, skal jeg drøfte det med kjæresten min, ta det opp med kjæresten min, eller veie lojaliteten til familien sterkere? Er det dèt du tenker på et dilemma for CODA ungdommen?, det er det jeg tenker på. Og da kjenner jeg CODA ungdommer som synes det der er en for stor utfordring fordi de føler så fort at de svikter mor og far om de skulle ta med seg kjæresten inn i noe som kan ha vært en utfordring. Og det gjelder i alle, alt vi har snakket om hele tiden; kommuniser! Snakk med kjæresten om det, snakk med mor og far om det, snakk med en annen CODA om det, snakk med andre som opplever at den lojaliteten kan bli satt på prøve. For det kjennetegner CODA barn, det er den høye lojaliteten de har, veldig mange av dem.

6 Det kjennetegner vel barn generelt det. Barn generelt, og også CODA barn., det er det., det er sant. Yrkesvalg er også et stikkord. Er det litt sånn i forhold til veiledning og hvordan man veileder de, hjelpe, altså støtte elevene, nei ungdommene i yrkesvalg og sånn?, de er i en fase hvor de må begynne å forme fremtiden sin, og da er det tema hvor mor og far må være sentrale. Ikke for å si hva de skal gjøre, men for å være lydhøre for den diskusjonen. Det er et tema som må være oppe ved middagsbordet. Mm. Man sier jo ofte at foreldrenes utdanning, spesielt mors utdanning, påvirker barns egen utdanning osv. Og så er det jo en kjensgjerning, har det vært fram til nå da, men heldigvis er det slutt på det, men at det er mange døve som ikke har fått anledning til å ta høyere utdanning for eksempel. Men så kommer det nye generasjoner der man likevel tar høyere utdanning. Og det er jo sånn.. Vær bevisst på der også, selv om ungen velger en høyere utdanning enn deg selv, så er det ikke nødvendigvis sagt at de er så veldig veldig mye mer klokere enn du selv er. Nei. Der også er det en sånn, hehe Hehe, ja det er sant. Og det jeg også tenker på i den sammenhengen er, hvor mange av dem blir tolk., det er jo ikke så mange nå lenger. Hvor mange dytter på at de skal bli tolker? Og mange sier at «du må ikke bli tolk». Det er det også noen som sier. ja, men de har jo gode forutsetninger for å bli gode tolker hvis de har kommunisert godt opp gjennom årene og at man kan tegnspråket godt, og kan oversette mellom dem. Men det er jo et nærliggende spørsmål, og det syns jeg også man skal diskutere. Man skal ikke unngå det hvis det er det man vil. Men vær nå bevisst, ikke dump blind inn i det, tenker jeg Nei. At ungdommen ikke hopper blindt inn i det at de skal bli tolk, at det er så greit? 14:39 Både ungdommen og foreldrene. Jeg syns de skal diskutere det jeg.. De blir ikke tolk som 14 åringer. Nei, det blir de ikke. Men de begynner å tenke. De begynner å peile seg inn mot et eller annet, en del.

7 Og i denne, vi skal snakke mer om det i neste modul, men de har jo også en konfirmasjon som står forestående hos en 14 åring. 14 åringen begynner på sånne konfirmasjonsforberedelser, enten det er borgerlig eller kirkelig. Eller kanskje ikke, men svært mange velger en av de to variantene der. Masse sentrale spørsmål som bør snakkes om., det også vet du. I heimen. Ikke bare om det skal være svinesteik på konfirmasjonsbordet. «Skal du ha bunad eller dress?» Nei, ikke bare det. Det er «hvem er jeg», «hvem er du» og «hva er livet» og hele pakken. Og «hva er rett og galt»? Det er ganske stor spørsmål. Lag rom for å prate om viktige ting. Ungdommen er opptatt av det. Men det er jo kanskje noe man kan ta opp på denne modulen, altså i forberedelsen, at man ser litt på, gå inn på nettet, se på hva man tar opp i forhold til kirkelig konfirmasjon nå for tiden, og hva tar man opp i en borgerlig konfirmasjon. Og kanskje drøfte med foreldrene. Og det er tema som de selv har tatt stilling til, eller ikke. Og så kan de diskutere litt seg i mellom, så deretter er det greiere å ta det videre kanskje? Hvis de ikke har tenkt så mye over det. det er jo en av de gode tingene med dagens generasjon ungdomsgenerasjonen de velger selv.., mm. De kan velge bort eller de kan velge det ene eller det andre.. Det var ikke sånn i min generasjon, kanskje heller ikke i samme grad i din. Nei. Virkelig ikke. Nei. Det var vel et par som valgte borgerlig da jeg var ung, men det var ikke mange. Det var ikke mange som valgte å la være i alle fall. Nei, i min tid var det den eneste måten å si at du var voksen på. Det var jo at du var konfirmert. Det var ikke spørsmål en gang. Det var ikke det. Der begynte du. Så kom ikke og si at verden ikke går framover. Nei, det er sant. Det er mye som er bra med større valgfrihet. Det er mye som er bra med større valgfrihet. Men her på lappen min, som du også har, står det er ord som jeg ikke kjenner. Men som du kan: Lifø. LI+fø?

8 Hehe, nei, ikke egentlig. Haha, artig LIFØ ja, er rett og slett et kartleggingssystem. Og det står her mer som et lite stikkord. Når vi snakker om identitet, og jeg tror jeg skal gjøre det kjapt nå. Når vi snakker om identitet, så er det noe med at LIFØ er et materiell som veiledere bruker når de lærer veiledning. Jeg har ikke lært det selv, men jeg har blitt testet på den, for jeg har en venninne som skulle lære veiledning. Det du får i den kartleggingen der, det er etter at du har svart på x antall spørsmål, så får du en profil over dine gode egenskaper. Du får en profil over i hvor stor skala har på å være snill, på å være fleksibel, på å være selvstendig. Og det er bare de gode egenskapene dine. Og jeg husker hvor glad jeg ble da jeg så profilen min for jeg nådde nesten i taket på en del gode egenskaper, så jeg tenkte «YES»! Hehehe Men så lærte den LIFØen meg da at gode egenskaper blir negative hvis det er for mye av dem. Ok. Alle gode egenskaper Er du for snill, blir du rett og slett for utydelig. Ok. Eller for lite selvhevdende. Det er ikke bra å være for snill. Nei. Det er ikke bra å være for selvstendig. Nei. Fordi du skyver unna folk og tilsynelatende gir inntrykk av at du ikke trenger andre. Og det er ikke bra å være for fleksibel, for er du for fleksibel har du ikke din egen mening og egen, eh.. Driv.. Driv, ja. Eller egen sånn kraft. Sant, så du tilpasser deg sånn at du blir helt konturløs., akkurat. Sånn at alle gode egenskaper, og det var derfor vi ble enige om at vi skulle snakke om det på dette trinnet. Alle gode egenskaper blir negative når de blir i for stor grad. Og da, overført til CODA barn og ungdom, dette med at mange av dem kan ta for mye ansvar. Når vi leser det som er skrevet om CODA barn, så er de veldig selvstendige og veldig ansvarsbevisste. Og i det ligger det at mor og far nå må være oppmerksom på om det går for langt.

9 , skjønner., så det var i grunnen derfor vi skrev det stikkordet. Tenk litt over det. Er det noe mer du kunne tenke deg å si på denne? Nei, jeg tror vi sparer resten til neste modul. Da gjør vi det.. Mmm.