Historiske strukturelle kulturer Utviklingstrekk i Hedmarks arbeidsmarked og befolkning og utdanningssektorens rolle

Transkript

1 Historiske strukturelle kulturer Utviklingstrekk i Hedmarks arbeidsmarked og befolkning og utdanningssektorens rolle Morten Ørbeck, Høgskolen i Hedmark

2 Utviklingstrekk i Hedmarks arbeidsmarked og befolkning og utdanningssektorens rolle 1. Endringer i arbeidsmarkedet de siste 25 år 2. Næringsstrukturen i ulike deler av Hedmark 3. Bosettingsbasert næringsutvikling 4. Befolkningsutvikling i fortid og fremtid 5. Regionforstørring som utviklingsstrategi 6. Mulighetene i regionforstørring rundt Oslo 7. Mulighetene i regionforstørring rundt Mjøsa 8. Hva med utkantene? 9. FoU, høgskoler og næringsklynger i Innlandet 10. Høgskolen i Hedmark - Hva kan vi tilby? 11. Skoleprestasjoner, utdanningsnivå og arbeidsmarkedet Hvordan er sammenhengene?

3 Et arbeidsmarked i endring Noen sektorer øker sysselsettingen - andre reduserer Hva med de neste 20 år? Årsverk Endr. siden /13 Antall Prosent Jordbruk, skogbruk og fiske % Bergverk og utvinnning av olje og gass, inkl. tjen % Industri % Forretningsmessig tjenesteyting % Faglig, vitenskapelig og teknisk tjen.yting, eiendom % Informasjon og kommunikasjon % Elektrisitets-, vann- og gassforsying, avfall og avløp % Bygg og anlegg % Varehandel og reparasjon av motorvogner % Overnattings- og serveringsvirksomhet % Transport, post og distribusjon % Finansierings- og forsikringsvirksomhet % Kultur, underholdning og annen tjenesteyting % Helse- og sosialtjenester % Undervisning % Offentlig admistrasjon og forsvar % SUM, Alle næringer % Hedmark 2,3 0,1 1,0 0,8 0,6 0,5 1,1 1,1 1,0 0,7 0,7 0,8 1,1 1,2 1,0 1,3 1,0

4 Status 2013Q4 Endring siden 1990: Hedmark: ( 7%) Hamarregionen: (15%) Glåmdalsregionen: (- 6%) Sør-Østerdal: (10%) Nord-Østerdal: (- 1%) Det blir flere arbeidsplasser i Innlandet også, men svakere vekst enn nasjonalt

5 Næringsstruktur i Hedmark 2012/13 Regionale spesialiseringer i gult: Næringer med mer enn 2% av totalsysselsetting og som er mer enn 50% viktigere i regionen enn nasjonalt Hedmark Hedmark NORGE Hamarredalen Glåm- Sør- Nord- Antall Andeler Andeler Østerdal Østerdal TOTALE LOKALE ARBEIDSPLASSER ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % LANDBRUK OG FISKE ,8 % 2,5 % 4,0 % 7,0 % 5,0 % 13,9 % 01 Jordbruk, jakt og viltstell og tjenester ,3 % 1,7 % 3,5 % 4,4 % 2,3 % 12,7 % 02 Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk ,5 % 0,3 % 0,5 % 2,6 % 2,7 % 1,2 % 03 Fiske, fangst og akvakultur 18 0,0 % 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % INDUSTRI OG BERGVERK MV ,4 % 11,8 % 10,6 % 12,2 % 8,0 % 9,8 % 10 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler ,7 % 1,8 % 3,1 % 1,6 % 2,3 % 3,9 % 16 Trelast- og trevareindustri ,3 % 0,5 % 2,3 % 3,6 % 1,2 % 1,6 % 24/25 Metall og metallvarer ,2 % 1,3 % 1,1 % 1,8 % 0,8 % 0,6 % Maskiner og transportmidler 519 0,6 % 2,5 % 0,8 % 0,5 % 0,3 % 0,3 % Annen industri ,5 % 4,6 % 2,2 % 3,6 % 2,2 % 1,2 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,2 % 1,1 % 1,1 % 1,0 % 1,1 % 2,2 % BYGG OG ANLEGG ,2 % 7,9 % 7,9 % 8,4 % 7,9 % 10,1 % 41 Oppføring av bygninger ,7 % 2,7 % 2,4 % 2,5 % 3,2 % 4,1 % 42 Anleggsvirksomhet ,2 % 0,8 % 1,3 % 1,2 % 0,8 % 2,1 % 43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet ,3 % 4,4 % 4,3 % 4,7 % 3,9 % 4,0 % VAREHANDEL ,7 % 14,2 % 14,2 % 13,3 % 13,7 % 11,7 % 45 Handel med og reparasjon av motorvogner ,2 % 1,8 % 2,1 % 2,4 % 2,2 % 2,0 % 46 Agentur- og engroshandel, eks. motorvogner ,8 % 4,2 % 3,8 % 2,6 % 1,4 % 1,5 % 47 Detaljhandel, eks. motorvogner ,6 % 8,1 % 8,3 % 8,3 % 10,1 % 8,1 % REISELIV ,3 % 3,2 % 2,3 % 1,7 % 3,0 % 2,4 % 55 Overnattingsvirksomhet 899 1,0 % 1,1 % 0,9 % 0,7 % 1,4 % 1,7 % 56 Serveringsvirksomhet ,3 % 2,1 % 1,4 % 1,0 % 1,6 % 0,7 % PRIVATDOMINERT TJENESTEYTING ,2 % 26,0 % 21,6 % 18,3 % 16,8 % 13,6 % Transport og lagring ,1 % 5,5 % 4,2 % 4,7 % 3,3 % 3,7 % Informasjon og kommunikasjon ,6 % 3,5 % 1,8 % 1,6 % 1,3 % 1,3 % Finans og forsikring ,6 % 1,9 % 2,4 % 0,9 % 0,6 % 0,7 % Teknisk og forr.messig tj. Yting ,9 % 11,4 % 8,8 % 7,6 % 7,2 % 5,5 % Personlig tjenestyting ,0 % 3,7 % 4,3 % 3,6 % 4,4 % 2,4 % OFFENTLIG DOMINERT TJENESTEYTING ,8 % 33,9 % 38,9 % 38,4 % 44,9 % 37,7 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sos.forsikring ,1 % 6,1 % 7,9 % 7,5 % 10,7 % 5,1 % 85 Undervisning ,0 % 7,9 % 7,5 % 7,9 % 9,0 % 8,3 % 86 Helsetjenester ,6 % 7,6 % 9,2 % 6,4 % 10,3 % 7,9 % 87/88 Pleie- og omsorgstjenester ,2 % 12,2 % 14,4 % 16,6 % 15,0 % 16,4 %

6 Barnehager Grunnskole Videregående Øvr undervisning All undervisn Barnehager Grunnskole Videregående Øvr undervisning All undervisning Sysselsatte i undervisningssektoren 4.Kvartal 2012 Hele Landet ,6 % 3,7 % 1,6 % 2,6 % 11,5 % Hedmark ,6 % 4,2 % 1,9 % 1,9 % 11,6 % Oppland ,4 % 4,4 % 1,7 % 2,1 % 11,7 % Hamarregionen ,6 % 4,0 % 1,7 % 1,9 % 11,1 % Glåmdalen ,3 % 4,5 % 2,2 % 1,2 % 11,2 % Sør-Østerdalen ,8 % 4,1 % 1,8 % 3,1 % 12,8 % Nord-Østerdalen ,0 % 5,2 % 2,1 % 1,0 % 12,3 % Nord-Gudbr.dalen ,3 % 5,2 % 1,7 % 0,9 % 11,1 % Midt-Gudbr.dalen ,6 % 5,6 % 2,1 % 1,0 % 12,3 % Lillehammerreg ,1 % 3,4 % 1,9 % 3,4 % 11,7 % Gjøvikreg ,4 % 4,3 % 1,7 % 2,4 % 11,8 % Hadeland ,2 % 5,4 % 1,6 % 1,2 % 12,4 % Valdres ,4 % 4,7 % 1,4 % 1,6 % 11,0 %

7 Arbeidsledigheten fortsatt lav (og jager ingen) Det ble aldri noen 1930-talls tilstander Desember 2014: (2,7 prosent) på landsbasis (2,7 prosent) i Hedmark (2,1 prosent) i Oppland Både Hedmark og Oppland har falt siden desember 2013 mens landet har økt litt. Høyest i Glåmdalsregionen lavest i fjellregionene Høyest i Hedmark i Åsnes (4,1%), Trysil (3,9%) og Eidskog (3,8%) Lavest i Alvdal, Folldal og Engerdal (alle 0,9%) Ledigheten lav i mange utkantkommuner med fraflytting Arbeidsledighetsprosenten mer et resultat av flytting, enn årsak til (!?)

8 Befolkningsutvikling næringsutvikling, Men hva kommer egentlig først? Vi er blitt tjenesteytere + Ringvirkninger av bedriftsetableringer avtar + Ringvirkninger av tilflytting øker + Human kapitalen viktigst innsatsfaktor + Knapphet på arbeidskraft = Årsak-virkningsforholdene under endring = Behov for ny næringspolitikk

9 Endrede bo- og flyttemotiver Endringer Norge : Utdanning 10 4 Arbeid Bolig Sted/miljø 9 21 Familie Helse 2 3 SUM Kilde: Sørlie, NIBR

10 Victor Norman snakker om:

11 Hva sier Richard Florida? Fra business climate til peoples climate De beste folka De beste stedene Den beste økonomien

12 Befolkningsutviklingen (Indeks 1970=100) Distriktenes 70-tall Deretter sentralisering Regionforstørring rundt Oslo fra midten av 90-tallet Arbeidsinnvandring siden 2007 Status 1.jan 2015 Endring siden 1990: Hedmark: ( 4%) Hamarreg: (12%) Glåmdalsreg: (-4%) Sør-Østerdal: ( 5%) N-Østerdal: (-1%)

13 Innvandringen ga vekst i de fleste Østlandsregioner Prosentvis befolkningsendring Økonomiske regioner på Østlandet Fordelt på innbyggerkategori 0294 Jessheim/Eidsvoll 0391 Oslo 0293 Lillestrøm 0291 Follo 0691 Drammen 0292 Bærum/Asker 0192 Moss 0794 Sande/Svelvik 0791 Tønsberg/Horten 0692 Kongsberg 0191 Halden 0193 Fredrikstad/Sarpsborg 0194 Askim/Mysen 0693 Hønefoss 0793 Sandefjord/Larvik 0591 Lillehammer 0792 Holmestrand 0492 Hamar 0595 Hadeland 0892 Notodden/Bø 0891 Skien/Porsgrunn 0592 Gjøvik 0694 Hallingdal 0493 Elverum 0893 Kragerø 0491 Kongsvinger 0593 Midt-Gudbrandsdalen 0596 Valdres 0494 Tynset 0895 Vest-Telemark 0594 Nord-Gudbrandsdalen 0894 Rjukan Ikke innvandrere Europa Asfrika/Asia Andre land -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 %

14 Fortsetter den høye innvandringen vil Hedmarks nås i MMMM, om ikke innen Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Ingen netto innvandring (Alternativ MMM0) Ingen flytting (Alternativ MM00) Faktisk utvikling

15 Og veksten blir sterkere i fremtid enn i fortid Men er fremskrivningene for optimistiske? - Spesielt for distriktskommuner som tradisjonelt har hatt svak utvikling men som hadde noen «gode år» ?

16 Flere deler av Hedmark ligger etter MMMM-skjemaet Innbyggere Endringer siste år Årlige endringsrater Fremskrivninger Per 1.jan Fødselsoversknetto Flytte- Bef. MMMM MMMM 2015 vekst Hamar ,3 % 1,1 % 0,6 % 1,1 % 1,0 % 0,7 % Ringsaker ,1 % 0,6 % 0,2 % 0,4 % 1,0 % 0,6 % Løten ,7 % 0,0 % 0,9 % 0,1 % 0,9 % 0,7 % Stange ,2 % 1,1 % 1,7 % 1,4 % 0,7 % 0,7 % Hamarregionen ,0 % 0,8 % 0,7 % 0,8 % 0,9 % 0,7 % Kongsvinger ,5 % 0,7 % 1,1 % 0,3 % 0,6 % 0,7 % Nord-Odal ,5 % 1,0 % -1,4 % 0,2 % 0,7 % 0,3 % Sør-Odal ,4 % -0,7 % 0,5 % -0,6 % 0,8 % 0,4 % Eidskog ,2 % -0,1 % -0,5 % -0,5 % 0,1 % -0,6 % Grue ,4 % -0,1 % -1,0 % -1,9 % -0,1 % -0,6 % Åsnes ,1 % -0,1 % -0,7 % 0,2 % 0,2 % 0,0 % Våler ,0 % -0,5 % -1,1 % 0,2 % 0,1 % -0,3 % Glåmdalsregionen ,2 % 0,1 % 0,0 % -0,2 % 0,4 % 0,2 % Elverum ,9 % 0,9 % 1,1 % 1,1 % 1,0 % 1,0 % Trysil ,0 % -0,9 % -1,0 % -0,8 % 0,0 % -0,1 % Åmot ,5 % 1,2 % 1,6 % 0,0 % 0,6 % 1,0 % Stor-Elvdal ,5 % -1,4 % 2,2 % -3,0 % 0,7 % 0,4 % Engerdal ,3 % -1,0 % -2,3 % 1,0 % -1,2 % 0,0 % Sør-Østerdal ,5 % 0,4 % 0,7 % 0,3 % 0,7 % 0,7 % Rendalen ,8 % -2,5 % -1,4 % 0,1 % 0,4 % -1,9 % Tolga ,2 % 0,0 % -1,4 % -0,1 % 0,0 % -0,6 % Tynset ,3 % 0,1 % -0,4 % 0,2 % 1,0 % -0,3 % Alvdal ,7 % 0,7 % -0,7 % -0,6 % 0,1 % -0,5 % Folldal ,1 % 0,8 % -1,4 % -2,1 % -0,3 % -1,0 % Os ,2 % -0,2 % -1,1 % -1,1 % -0,3 % -0,9 % Nord-Østerdal ,1 % -0,1 % -0,9 % -0,4 % 0,4 % -0,7 % HEDMARK ,6 % 0,5 % 0,4 % 0,4 % 0,7 % 0,4 %

17 Veksten noe redusert også nasjonalt - men det forklarer ikke alt

18 Selv med MMMM kommer eldrebølgen! Gir utfordringer i arbeidsmarkedet Figuren viser personer 20-66/Personer 67+ (MMMM) for Hedmark, Oppland og Landet Rendalen 2,3 1, Engerdal 2,4 1, Våler (Hedm.) 2,9 1, Grue 2,7 1, Folldal 2,6 1, Eidskog 3,1 1, Lesja 3,0 1, Nord-Fron 3,1 1, Dovre 2,9 1, Vestre Slidre 3,5 1, Stange 3,8 2, Løten 3,8 2, Jevnaker 3,7 2, Etnedal 2,8 2, Lunner 4,7 2, Hamar 3,5 2, Elverum 3,8 2, Gjøvik 3,8 2, Lillehammer 3,7 2, Åmot 3,5 2,7

19 MMMM gir flere skolebarn nasjonalt i årene som kommer, men stabile ungdomskull Innlandet vil ikke få del i veksten i skolealder, og vil få fallende ungdomskull

20 Framskrevet folkemengde, etter innvandringskategori / landbakgrunn, i MMMM Hele befolkningen % 100 % 100 % Innvandrere fra Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand % 4 % 4 % Norskfødte med innvandrerforeldre fra de samme land % 0 % 1 % Innvandrere fra østeuropeiske EU-land % 5 % 5 % Norskfødte med innvandrerforeldre fra de samme land % 1 % 1 % Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU % 9 % 11 % Norskfødte med innvandrerforeldre fra de samme land % 3 % 4 % Befolkningen ellers % 79 % 74 %

21 Innvandrere i dagens arbeidsmarked i Hedmark De er færre her enn på landsbasis Og vi må bli flinkere til å få dem i arbeid Sysselsatte år Sysselsettingsgrad år i prosent EU/EFTA, Nord- Amerika, EU/EFTA, Nord- Amerika, Australia Resten Australia Resten Alle Ikke innvandrer og New Zealand av verden Alle Ikke innvandrer og New Zealand av verden 0402 Kongsvinger % 4 % 5 % 59,2 60,2 62,7 43, Hamar % 4 % 5 % 65,7 66,8 69,2 47, Ringsaker % 5 % 2 % 66,6 67,0 70,2 50, Løten % 4 % 2 % 65,0 65,5 65,9 47, Stange % 4 % 3 % 65,1 65,8 66,0 47, Nord-Odal % 3 % 1 % 62,0 62,1 64,8 55, Sør-Odal % 3 % 2 % 65,6 65,7 69,4 54, Eidskog % 4 % 2 % 60,6 61,6 56,0 36, Grue % 3 % 3 % 61,2 61,6 61,4 52, Åsnes % 3 % 2 % 60,9 61,8 56,0 38, Våler (Hedm.) % 5 % 1 % 62,2 62,3 65,3 47, Elverum % 3 % 3 % 66,9 68,0 65,9 46, Trysil % 7 % 1 % 62,5 63,2 65,9 28, Åmot % 5 % 1 % 65,8 66,3 68,0 40, Stor-Elvdal % 5 % 2 % 58,7 60,9 48,6 27, Rendalen % ,2 67, Engerdal % ,2 68, Tolga % 6 % 2 % 71,8 73,9 67,5 31, Tynset % 6 % 3 % 72,2 72,8 73,3 58, Alvdal % 3 % 2 % 75,3 76,2 81,8 42, Folldal % ,1 71, Os (Hedm.) % 6 % 2 % 71,8 72,4 77,6 44,0 Hedmark % 4 % 3 % 64,9 65,7 66,7 46,1 Hele landet % 7 % 6 % 68,7 69,7 72,8 54,0

22 Noen refleksjoner så langt: 1. Hvordan planlegges kapasiteten i barnehage, grunnskole og videregående fremover? 2. Hvordan jobbes det med å tiltrekke seg innvandrergruppene for å sikre vekst? 3. I hvilken grad planlegges fremtidens barnehage og skole for den økende innvandrerbefolkningen? 4. Hvordan jobber kommunene og skolene med å utdanne de voksne innvandrerne med sikte på økt integrering i arbeidsmarkedet?

23 Skal beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet, Skal kartlegge behov og rammevilkår for næringslivet på sentrale vekstområder i landsdelen Skal foreslå tiltak som kan styrke næringsutviklinga, lønnsame arbeidsplassar og verdiskapinga i regionen. Skal i tillegg sjå på behovet for framtidige infrastrukturlinjer. Leiar: Sverre Narvesen adm. dir. i SINTEF Raufoss Manufacturing AS Ådne Cappelen forsker SSB Karianne Eide Longva prosjektleiar Arena Heidner Gudrun Sanaker Lohne turistsjef Destinasjon Trysil Solbjørg Kvålshaugen styrar Fondsbu turisthytte Idun Christie adm. dir. Graminor Morten Ørbeck dekan Høgskolen i Hedmark Ottar Henriksen styreleiar NHO Innlandet Iver Erling Støen distriktssekretær LO Oppland Einar Myki leiar Hedmark Bondelag Are Søby Vindfallet gründer og adm. dir. Making View AS Erik A. Dahl adm. dir. Mjøsen Skog SA Hans Rindal tidl. konsernsjef Moelven industrier ASA Thomas Nordahl professor Høgskolen i Hedmark Anita Hager dagleg leiar Intek engineering AS Elisabet Norderup Michelson gründer Elmico AS

24 Innlandsutvalgets utgangspunkt og fokus Mange har vært før oss hva kan vi gjøre ekstra? Østlandskomiteen - Innlandsutvalget PIU - Morgenlandet -Innlandet Lotto-rekka- Scenarier Innlandet In-landet Innlandsoffensiven Mye statistikk å bruke hvis vi ønsker en krisebeskrivelse: I bunnsjiktet på jobbskaping og verdiskaping Landets laveste gjennomsnittsinntekt Landets svakeste befolkningsutvikling Landets minst urbaniserte befolkning Landets lavest utdannede befolkning Landets eldste befolkning Men dette er vel egentlig ulike sider av samme sak: Alderssammensetning og næringsstruktur forklarer mye! Og vil krisebeskrivelser hjelpe? Samtidig kommer Hedmark og Oppland bedre ut på andre utviklingsindikatorer Foreløpig endt opp med fokus på: Kompetanse og kunnskapsnettverk mellom FoU/Høgskole og næringsliv Infrastruktur som bidrar til effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner

25 Regionforstørring - Hva er det og hvordan virker det? TØI har vist at: Befolkningsveksten øker med senterets størrelse og avtar med avstanden til senteret Befolkningsveksten øker med tilgang til arbeidsplasser i akseptabel avstand Litteraturen viser til at regionforstørring bidrar til: Attraktivitet for personer og bedrifter Balanse i arbeidsmarkedet Markedsstørrelse for konsumenter og produsenter (handel, konkurranse, stordrift og spesialisering) Næringsnettverk og clusterdannelser Kommuner/regioners mulighet for tilflytting og befolkningsvekst, også uten at de har jobber å tilby i utgangspunktet Kommer folk - kommer næring: De som flytter etter kundene De som flykter fra kostnadsnivået De som flytter etter rekrutteringsmulighetene Og de som er her får styrket rekrutteringsgrunnlag!

26 Regionforstørring rundt, og pendlingsbasert tilflytting fra, Osloregionen Hva kan det bety? nye i 2040

27 0403 Hamar 0412 Ringsaker 0415 Løten 0417 Stange 0427 Elverum 0501 Lillehammer 0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten Mjøsregionen Øvrig Innland Oslo Akershus Resten av landet Sum etter bosted Hvordan henger Mjøsbyregionen sammen i dag? * Mjøsbyregionen har balanse i arbeidsmarkedet netto utpendling mot O/A netto inn fra Innlandet for øvrig * Relativt lite pendling mellom Hamar, Lillehammer og Gjøvik mest innad i regionene og mot Oslo/Akershus 0403 Hamar Ringsaker Løten Stange Elverum Lillehammer Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Mjøsregionen Innlandet for øvrig Oslo Akershus Resten av landet Sum arbeidsplasser

28 Regionforstørring rundt Mjøsa mulige tiltak og effekter By- og industribeltet i triangelet Elverum- Raufoss-Lillehammer eller Mjøsbyregionen. Pekt ut allerede av Østlandskomiteen Norges 6. største by i følge Rattsø innbyggere arbeidsplasser, herav industriarbeidsplasser, Sterke fag- og næringsmiljø, klynger og viktige institusjoner Begrenset utvikling og interaksjonen i dag? Hvilke muligheter gir allerede vedtatt infrastruktur? Hvilke virkninger kan ulike andre tiltak gi Infrastruktur og sykehus (høgskole og administrative funksjoner) betydning for/av lokaliseringsvalg? Hvilke tiltak bør prioriteres og utredes?

29 INNLANDET Store regionale ulikheter i utviklingstrekk, utfordringer og forutsetninger for fremtidig vekst Fordrer ulike strategier og tiltak i ulike regioner a) Innpendlingsområdet rundt Oslo b) By- og industribeltet rundt Mjøsa c) Ressurs- og rekreasjonsområdene

30 By og land Hand i hand eller mann mot mann? Dalføra tjener på at Mjøsbyene lykkes: Nye arbeidsplasser i sør gir nye områder muligheter for pendlingsbasert tilflytting Befolknings- og næringsutvikling i sør gir nye markedsmuligheter for næringslivet ellers i Innlandet Befolkningsvekst i sør utvider og forsterker rekreasjonsbeltet 3-timers sona viktig og kan forsterkes og utvides Mange kommuner har gått fra befolkningsnedgang til -vekst Reiseliv og hytter viktige for BA, besøk/etterspørsel og identitet? Reiselivsnæring i endring! Bygg og anlegg Den nye distriktsnæring

31 Noen refleksjoner rundt: 1. I hvilken grad kan gode skoler være en bostedsattraksjon som trekker folk? Oslos pendlingsomland 2. I hvilken grad kan gode skoler og en utdannet befolkning tiltrekke seg bedriftsetableringer? Kilde: TØI 3. Hvordan kan/bør økende pendling og flere «flerhushjem» påvirke barnehage- og skoletilbudet? FRITIDSBOLIGER: Ringsaker Trysil Hol Sigdal Vinje Fredrikstad Hvaler Nord-Aurdal Larvik Nore og Uvdal Ringerike Ringebu Sør-Aurdal Sirdal Øystre Slidre Kragerø Oppdal Flesberg Røros Nes (Busk.) Frogn Tinn Voss Sarpsborg Ål Kvam Rendalen Vestre Slidre Bodø Nordre Land 2 457

32 Hvor har vi de sterke nærings- og forskningsklynger i Innlandet? FoU-strategien: Støtte opp under Arena-/NCE-prosjekter og andre etablerte klynger samt bidra til å muliggjøre langsiktige satsinger for å posisjonere fremtidige klynger (arena, NCE, SFI eller SFF) NCE RAUFOSS- LETTVEKTSMATERIALER (NY SFI!!!!!) SINTEF Raufoss Manufactoring, Høgskolen i Gjøvik Nammo, Benteler, Hydro Aluminium Profiler, Plastal, Kongsberg Automotive, Raufoss Technology, Hexagon/Ragasco INFORMATIKK Høgskolen i Gjøvik, NIS Lab, Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) Posten, DnB, Apropos Internett, ++????? uklart mht. bedriftsnettverk SNOWBALL Senter for reiselivsforskning: Høgskolen i Lillehammer, Østlandsforskning, NINA, (Høgskolen i Hedmark) Lillehammer Turist, Seks kommuner, Maihaugen, Sjusjøen, Hunderfossen, Hafjell, Skei, Kvitfjell, Gålå m.fl ARENA HEIDNER - BIOTEKNOLOGI Høgskolen i Hedmark, Bioforsk, Hedmark Kunnskapspark Geno og Norsvin, Graminor og Skogførverket, knoppskytinger og andre ALLBIO Alliansen for bioenergiforskning i Innlandet Tre høgskoler, Østlandsforskning, Bioforsk, Energigården Eidsiva Bioenergi, Mjøsen Skog, Solør bioenergigruppen m.fl. INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR: FoU-strategien: Stimulere rekrutteringen til de fem doktorgradsområdene ved høgskolene i Oppland/Hedmark innenfor regionalt prioriterte områder HH: Anvendt økologi og Profesjonsrettede lærerutdanningsfag HIG: Informatikk HIL: Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK), Innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor (INTOP) Øvrige utdanningstilbud/fagmiljø og forskende bedrifter og offentlige institusjoner Sykepleie, barnehagelærer, lærer og lektor, sosialfag, ingeniør, økonomi og ledelse, landbruk, film/media, spill Rescon Mapei, KA Rasmussen,++++ Sykehuset Innlandet, Statistisk sentralbyrå, Statsarkivet, Museene

33 Hvilke forskningsinstitusjoner finner vi (2012) Bioforsk øst Apelsvoll, Østre Toten Korn, poteter, grønnsaker 43 ansatte Løken, Øystre Slidre Fòr, kulturlandskap, fjellbygder 13 ansatte Kise, Ringsaker Nedlagt/flyttet i 2008 Sæter, Tynset Nedlagt/flyttet i 2009 NINA, Lillehammer Naturbruk og friluftsliv 20 ansatte NIVA, Stange Vannfaglig forskning 4 ansatte Østlandsforskning Regional, næring, velferd, org. Lillehammer 22 ansatte Hamar 9 ansatte SINTEF Raufoss Manufacturing Automatisert prod,materialtekn.mv. 80 ansatte Andre i Næring 73 Skogfrøverket, Graminor mv. ca. 50 ansatte

34 Høgskolesystemet i Innlandet Studenter i høstsemesteret Ansatte Publiseringspoeng Høgskolene i Innlandet Høgskolen i Hedmark Avdeling for helse- og idrettsfag (Elverum) Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (Hamar) Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (Evenstad) Avdeling for økonomi og ledelsesfag (Rena) Høgskoleadministrasjonen (Elverum) + Uspes stud Høgskolen i Lillehammer Avdeling for pedagogikk og helsefag Avdeling for samfunnsvitenskap Avdeling for TV-fag Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Den norske filmskolen Administrasjonen/SELL Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg, sykepleie Avdeling for informatikk og medieteknikk Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse Fellesadministrasjonen + Uspes stud Kilde: NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) - Studenttall gjelder totale heltidsekvivalenter Fem dr.gradsområder: HH: Anvendt økologi og Profesjonsrettede lærerutdanningsfag HIG: Informatikk HIL: Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK) og Innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor (INTOP) Hamar kommune

35 HAMAR AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP Kunnskapsutvikling for og med arbeids- og samfunnsliv på vei mot universitet ELVERUM AVDELING FOR FOLKEHELSEFAG X RENA AVDELING FOR ØKONOMI- OG LEDELSESFAG studenter: studenter finansiert over statsbudsjettet eksternt finansierte EVENSTAD/BLÆSTAD AVDELING FOR ANVENDT ØKOLOGI OG LANDBRUKSFAG

36 Hamars lange og rikholdige skolehistorie 1153 Hamar Katedralskole 1864 Landets første folkehøgskole på Sagatun 1867 Hamar stiftseminarium 1869 De første lærerkandidatene utdannet:

37 Campus Hamar; Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Ca studenter Ca. 180 ansatte 4 institutter: Humanistiske fag Naturvitenskap og teknologi Samfunnsvitenskap Kunstfag og informasjonsvitenskap Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) 40 mill. kroner i FoU og EVU

38 «Lærerskolen» mer enn lærerutdanning! Lærerutdanning noe annet enn før! PhD-nivå PhD i profesjonsrettede lærerutdanningsfag Masternivå Master i tilpasset opplæring Master i digital kommunikasjon og kultur Master i kultur- og språkfagenes didaktikk Praktiskpedagogisk utdanning Master i digital kommunikasjon og kultur Master i bioteknologi Lektorutdanning i engelsk og norsk (5-årig) Grunnskolelærerutdanning og trinn (4-årig) Bachelornivå Grunnskolelærerutdanning og trinn (4-årig) Barnehagelærerutdanning (3-årig) Faglærerutdanning i musikk (3-årig) Påbygging i engelsk/ norsk Årsstudier i: engelsk norsk samfunnsfag musikk NOIS* Animasjon/ Virtuell kunst og design/ Spillteknologi og simulering (3-årig) Bioteknologi I tillegg har avdelingen mange videreutdanningstilbud. * NOIS: Norsk språk og kultur for internasjonale studenter

39 Bioteknologi og «spillstudiene» Master i bioteknologi God rekruttering internasjonalt og god gjennomstrømming, Kompetent fagmiljø med gode samarbeidsrelasjoner mot lokalt arbeidsliv (Heidner) og innen U&H-sektoren Stor næringsrettet forskningsaktivitet Må jobbe med å øke rekrutteringen til masteren fra Norge og EØS, herunder vurdere bioingeniørutdanning Bachelorene i OPIM/IGA Gode søkertall og høy gjennomstrømming Skapt mange nyetableringer Klyngeutvikling i Hamar Game Collective Viktig i utviklingen av Hamar som landets spillby nr. 1 Må jobbe med å utvikle formalkompetansen og forskningsomfanget

40 Lærerløftet nye muligheter og utfordringer Hva kommer: 5-årig masterutdanning (fra 2017) Alle lærere må ha fordypning i de fag de underviser i Prioritering av matte, engelsk og norsk (samt samisk og tegnspråk) Krav om 4 i matte (2016) for å komme inn Opptrapping av etter- og videreutdanning (fra 2015) Hvordan er vi rustet: Vi har PhD i profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PIU!) Vi har masternivået inne i norsk og engelsk, og i musikk Vi kan enkelt få det til i samfunnsfag, RLE og kroppsøving Karakterkrav en utfordring for alle (på kort sikt), men få er bedre rustet enn oss Vi ser store «markedsmuligheter» i etter- og videreutdanning og i FoU Hva må vi jobbe med: Kunne tilby masterutdanning i matte og naturfag og inkludere fagene under PhD-en Hva trenger vi da: Har 14 årsverk i naturfag og matte må ha minst 4 til, herav 1-2 professorer Hva mangler vi spesielt: Professor i matte Sikre masternivå i både matte, norsk og engelsk Stipendiat i matte Sikre FoU for utvidelse av PhD

41 Avslutning: Skoleprestasjoner og gjennomstrømming skapes av - og skaper - høyere utdanningsnivå og høy yrkesdeltakelse Sammenhengene er tydelige Årsak og virkning går begge veier Ser vi den svenske «Bruksmentaliteten» også i Hedmark? Er ikke oppsiden også størst der utfordringen er størst? Noen refleksjoner rundt: Hvordan attrahere folk med høy utdanning? Hvordan utdanne egen befolkning? Hvordan unngå determinisme og dermed bryte sirkelen? Er vi flinke nok til å motivere våre barn for skole og utdanning? Skaper vi regionale «kulturer for læring»? Hva kan vi lære av Sogn og Fjordane og egne «case»? Hva bør være Høgskolen i Hedmarks rolle/bidrag? Gjennomstrømminskolepoeng Grunn- Høyere Syssel- utdanning settingsgr Hamar Ringsaker Løten Stange Hamarregionen Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Glåmdalsregionen Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal Sør-Østerdal Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Nord-Østerdal HEDMARK LANDET