et nytt liv Atlas-alliansens søknad om NRK TV-aksjonen 2019
|
|
- Inger-Lise Helgesen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 et nytt liv Atlas-alliansens søknad om NRK TV-aksjonen 2019 "As we embark on this great collectve journey, we pledge that no one will be left behind. Recognising that the dignity of the human being/person is fundamental, we wish to see the Goals and targets met for all nations and peoples and for all segments of society. And we will endeavor to reach the furthest behind first." - UN General Assembly Resolution, 2015, Sustainable Development Goals
2
3 1. ET NYTT LIV SØKNAD OM TV-AKSJONEN 2019 Funksjonshemmede diskrimineres, marginaliseres, ekskluderes og dør. Av verdens mer enn én milliard funksjonshemmede bor 800 millioner i den fattige delen av verden. Er du funksjonshemmet, stiller du sist i køen i et allerede overbelastet helsevesen. Du må se langt etter utdanning og inntektsgivende arbeid. Du er fratatt helt grunnleggende menneskerettigheter. Du blir utstøtt fra samfunnet, og du må greie deg alene. Du lever isolert og er sårbare for vold og overgrep. Spesielt gjelder dette jenter og kvinner som utsettes for dobbel diskriminering. Funksjonsnedsettelser er ofte ensbetydende med fattigdom. Det er fordi et funksjonshemmet familiemedlem fører til at hele familien ender med enda færre ressurser. Resultatet er at fattigdom og funksjonsnedsettelse går hånd i hånd. Samtidig gjør fattigdom, feilernæring, krig, mangel på behandling og på enkle hjelpemidler at antallet funksjonshemmede øker hvert år. Svært lite av den internasjonale bistanden målrettes mot verdens aller fattigste og mest marginaliserte. Dette på tross av vedtatte mål og konvensjoner om globale menneskerettigheter. Vi er vitne til en krise som ikke har oppstått over natten, men som har fått lov til å vokse i lang tid. TV-aksjonen Et nytt liv vil gjøre noe med dette. Vi vil hjelpe funksjonshemmede der de i dag står bakerst i køen. 1 milliard mennesker (15 prosent av verdens befolkning), lever med en funksjonsnedsettelse. 80 prosent av disse bor i fattige land. 82 prosent av funksjonshemmede i fattige land lever under fattigdomsgrensen. 20 millioner funksjonshemmede barn går ikke på skolen. 1 million funksjonshemmede dør årlig av fattigdom og underernæring. 2. FORMÅL DETTE VIL VI OPPNÅ Tittelen for søknaden er Et nytt liv. Vi vil gå sammen for funksjonshemmede i fattige land. Vi vil prioritere det som er viktigst for at mennesker kan leve hele og verdige liv; helse og hjelpemidler, skolegang samt arbeid og inntekt. Innsatsområdene og våre tiltak henger tett sammen. Helse og hjelpemidler er grunnleggende for å kunne leve et godt liv, men det er også avgjørende for å kunne delta i samfunnet. Skolegang legger grunnlaget for selvrespekt, mestring og ferdigheter. Den gjør deg i stand til å delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv. Arbeid og inntekt gir mat, klær og husly til familien. Det er rett og slett en vei ut av fattigdom. Å bidra på lik linje som andre bygger respekt for deg som menneske og bidrar til å fylle livet med mening. Til sammen handler alle innsatsområdene om å skape inkluderende samfunn der ingen utelates, hvor funksjonshemmede kan delta sosialt, økonomisk og politisk på lik linje med andre. Retten til helse, utdanning og arbeid er grunnleggende menneskerettighetsprinsipper, og innsatsen vil bidra for å innfri FNs bærekraftsmål og FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. Retten til helse, utdanning og arbeid er viktig og grunnleggende menneskerettighetsprinsipp, og innsatsen vil bidra for å innfri FNs bærekraftsmål og FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (UN CRPD). Våre tiltak vil gi mindre fattigdom (Bærekraftmål 1), bedre helse (Bærekraftmål 3), bedre utdanning (Bærekraftmål 4), anstendig arbeid (Bærekraftmål 8) og mindre ulikhet (Bærekraftmål 10). TV-aksjonen Et nytt liv vil oppnå følgende hovedresultater på fire år: Helsetjenester og hjelpemidler til funksjonshemmede Skolegang og tilgang til skolegang for barn og unge funksjonshemmede. Arbeid og inntekt som gir nytt liv og nye muligheter til funksjonshemmede og deres familier. I tillegg vil pengene fra TV-aksjonen påvirke livet til over mennesker. Det inkluderer funksjonshemmedes familier, medlemmer i spare- og lånegrupper og medelever som får bedre skolerte lærere og mer tilpasset undervisning. ATLAS-ALLIANSEN 1
4 3. ATLAS-ALLIANSEN Atlas-alliansen er en stiftelse av norske organisasjoner av og for funksjonshemmede og pårørende som representerer omlag medlemmer. I verdenssammenheng er Atlas-alliansen er en unik bistandsorganisasjon fordi nær sagt ingen andre organisasjoner gjør en liknende innsats for funksjonshemmede i fattige land. Dette til tross for at behovet er enormt. Vi bygger vårt bistandsarbeid på mer enn 100 års erfaring i Norge, hvor funksjonshemmede har organisert seg for å hjelpe hverandre og for å kjempe for våre felles rettigheter. Men vi vil mer enn bare det. I snart 40 år har vi drevet solidarisk arbeid for å bedre livene til funksjonshemmede i utviklingsland. Vår samlede kunnskap og erfaring gjør oss i stand til å møte og samarbeide med funksjonshemmede om deres utfordringer. Med vår støtte kan funksjonshemmede selv skape, forme og virkeliggjøre drømmen om et nytt liv. Vi jobber sammen for at menneskerettighetene skal gjelde alle, og at ingen skal diskrimineres, undertrykkes eller utelates på grunn av nedsatt funksjonsevne. Mange organisasjoner ett felles mål Vi vet at vellykkede bistandsprosjekter krever forankring, forståelse og engasjement i nærområde. Vår modell er derfor å støtte de lokale organisasjonene som arbeider for å gi funksjonshemmede i sitt nærområde et nytt liv. Med midler fra TV-aksjonen ønsker vi å gjennomføre prosjekter ledet av følgende organisasjoner: Norges Blindeforbund, Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen, Diabetesforbundet, Hørselshemmedes Landsforbund, Foreningen Norges døvblinde, Forskningsstiftelsen SINTEF og Stiftelsen Signo. Vi har oppnådd gode resultater fra tidligere TV-aksjoner, Norad-prosjekter og Operasjon Dagsverk. Vi har hatt NRKs TV-aksjon tre ganger tidligere med svært gode resultater og stort engasjement. Den første TV-aksjonen i 1981, Et nytt liv, samlet inn 84.9 millioner kroner, dvs. 264 millioner kroner omregnet til tall. Dette er en av tidenes beste TV-aksjoner. Vi har erfaring i å forvalte store midler: I tiden etter at vi hadde TV-aksjonen forrige gang i 2002 har vi forvaltet om lag 1.3 milliarder kroner i offentlige og innsamlede midler. En rullestol er for mange det som skal til for å kunne delta i samfunnet, og komme seg på skole. Her fra CURE Hospital i Blantyre, Malawi. ATLAS-ALLIANSEN 2
5 4. BAKGRUNN: FUNKSJONSHEMMET I VERDENS FATTIGSTE LAND I de aller fleste land er funksjonshemmede en særlig utsatt gruppe, noe både WHOs World Report on Disability fra 2011 og levekårsundersøkelser fra forskningsstiftelsen SINTEF viser. Jo dårligere økonomi det er i et land, jo dårligere vilkår har funksjonshemmede. De fire landene vi prioriterer i søknaden (Malawi, Zambia, Uganda og Nepal) har store fattigdomsutfordringer. Fattigdom øker i betydelig grad en persons sjanser for funksjonsnedsettelser på grunn av underernæring, sykdom, skade eller manglende forebygging og behandling. Et funksjonshemmet familiemedlem kan bringe hele familien over i fattigdom. Fattigdom og funksjonsnedsettelse påvirker derfor hverandre i en negativ spiral. Unødvendige barrierer, stigmatisering og diskriminering legger begrensninger på helsehjelp, utdanning, inntektsmuligheter og politisk deltakelse. De som trenger hjelp aller mest, er ofte de som får minst. Mange har ikke tilgang til offentlige tjenester og blir ikke inkludert i utviklingsprosjekter. Jo mer alvorlig funksjonsnedsettelsen er, desto mindre støtte får man, viser funn fra SINTEFs levekårsundersøkelse i Nepal. Det er godt dokumentert at funksjonshemmede holdes skjult av egen familie for å unngå skam og forfølgelse. Mange opplever stigmatiseringen som verre enn funksjonsnedsettelsen. 5. INNSATSOMRÅDER DETTE SKAL PENGENE GÅ TIL Fordi mennesker med funksjonsnedsettelser ikke er én gruppe med like utfordringer, vil Atlas-alliansen gjennom våre prosjekter tilby varierte tiltak tilpasset de ulike målgruppene. Vi prioriterer derfor det som vil ha aller mest betydning for målgruppene: Helse og hjelpemidler Skolegang Arbeid og inntekt 5.1 Helse og hjelpemidler i Malawi Hjelp til å klare seg selv er nøkkelen til et selvstendig liv. Med riktige hjelpemidler kan funksjonshemmede leve produktive, uavhengig og verdige liv; ved å delta i utdanning, arbeidsmarked og samfunnsliv. Hjelpemidler reduserer behovet for helse- og støttetjenester, langsiktig omsorg og omsorgspersonell. I Malawi har bare 1 av 5 funksjonshemmede tilgang på enkle hjelpemidler i hverdagen, som rullestoler, krykker, høreapparater eller hvite stokker. Hjelpemidlene som finnes er ofte så dyre at bare de rikeste har råd til dem. Svært få land har nasjonale retningslinjer eller distribusjonsløsninger for selv de mest grunnleggende hjelpemidler. Mange funksjonshemmede trenger også bistand til å oppnå eller gjenvinne funksjons- og mestringsevne. Denne hjelpen er ofte nødvendig for å oppnå selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet, og kombineres ofte med andre former for helsehjelp. World Report on Disability anslår at habiliterings- og rehabiliteringsbehovet til 80 prosent av alle funksjonshemmede kan dekkes på lokalt nivå. Stor innsats i Malawi Vi vil gi tilgang til hjelpemidler av solid kvalitet i Malawi, hvor vi allerede har etablert et godt og langsiktig samarbeid med myndighetene, det nasjonale rådet for funksjonshemmede (MACOHA) og lokale interesseorganisasjoner av funksjonshemmede. Mange av Atlas-alliansens organisasjoner har allerede aktive prosjekter i Malawi. Med penger fra TVaksjonen vil alle organisasjonene gå sammen for å etablere helhetlige løsninger for funksjonshemmede. Innsatsen vil kobles opp mot den offentlige modellen for lokal inkluderende samfunnsutvikling som Atlas-alliansen har vært med på å bygge opp siden ATLAS-ALLIANSEN 3
6 Prosjektene TV-aksjonen vil støtte 1. Afrikas første offentlige hjelpemiddelsentral Sammen med Verdens helseorganisasjon (WHO) vil vi bygge opp en offentlig hjelpemiddelsentral i Malawi som vil dekke et område hvor det bor 2 millioner mennesker. WHO har utviklet en global modell for å få på plass hjelpemiddelsentraler i alle verdens land, med norske hjelpemiddelsentraler som mønster og forbilde. Formålet er å sikre rimelige og anvendelige hjelpemidler til alle som trenger dem. Med midler fra TV-aksjonen vil WHO etablere en offentlig produktbank med prioriterte hjelpemidler, i tett samarbeid med Atlas-alliansen, malawiske myndigheter og lokale interessegrupper. WHO trener opp lokalt personell i bruk og tilpassing av hjelpemidlene. Personer med funksjonsnedsettelser vil kunne hente ut produkter av banken/ sentralen etter ferdigstilling. I løpet av de fire første årene vil vi sikre at minst funksjonshemmede får hjelpemidler. For å sikre langsiktig drift utover prosjektperioden og slik at flere funksjonshemmede får tilgang på hjelpemidler, så vil produktene finansieres gjennom ulike betalingsløsninger, inkludert donorer, lokalsamfunn og myndigheter. Etter hvert som hjelpemidler hentes ut, kjøpes det inn nye basert på den faktiske etterspørselen. WHOs bærekraftsplan innebærer også et system for retur, vedlikehold og resirkulering av prioriterte hjelpemidler. Dette er en unik mulighet til å få på plass Afrikas første offentlige hjelemiddelsentral, og samtidig utvikle modellen for satsinger i flere land. Derfor vil det gjennomføres en følgeevaluering av hele prosessen for å sikre god dokumentasjon og læring. 2. Helse og rehabilitering I oppfølgingen av hjelpemiddelsentralen i Malawi vil Atlas-alliansen sørge for systematisk identifisering og henvisning av funksjonshemmede til lokal helseenhet. Her vil funksjonshemmede få hjelpemidler, samt trening i å bruke dem. Dette arbeidet organiseres allerede gjennom et nettverk av sosialarbeidere og frivillige som blant annet henviser funksjonshemmede til spesialister ved behov. Vi vil også bruke midler på å bygge kapasitet og kompetanse i det offentlige helsevesenet for å sikre at funksjonshemmede får spesialhelsetjenester. Her vil vi ha egne underprosjekter hvor våre organisasjoner fokuserer på sine kompetanseområder, slik som spesialhelsetjenester til barn og voksne med ryggmargsbrokk og hydrocephalus. Dette vil vi oppnå funksjonshemmede i Malawi får hjelpemidler 3000 funksjonshemmede i Malawi får helsetjenester og rehabilitering. Alfred Gongolo fra Salima i Malawi har fått svekket bevegelighet etter å ha blitt rammet av malaria. Med rullestol og helsehjelp kan han allikevel leve et godt liv. ATLAS-ALLIANSEN 4
7 5.2 Skolegang i Zambia Skolegang er en grunnleggende menneskerett. Likevel krenkes retten til utdanning hver dag, og det rammer funksjonshemmede barn og unge hardest. Mange familier og lokalsamfunn ser ikke verdien av at funksjonshemmede går på skole. Foreldre som ønsker å sende barna på skole står overfor en rekke fysiske og sosiale barrierer. Det kan være skole og skolevei som ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede, negative holdninger og manglende kompetanse hos lærere. De økonomiske og sosiale kostnadene er høye for barna som blir rammet, for familiene deres og for samfunnet forøvrig. Atlas-alliansen fremmer inkluderende utdanning. Det vil si at vi vil gi alle barn og unge like muligheter for utdanning, uavhengig av forhold som etnisitet, funksjonsnedsettelse og kjønn. Grunnprinsippet er at alle barn kan lære, og at utdanningssystemet skal tilpasses til hvert enkelt barns behov. Løsninger må derfor utvikles spesielt for hver situasjon, basert på lokal kunnskap og tidligere erfaringer. Utdanning er myndighetenes ansvar. Atlasalliansen vil derfor primært styrke det offentlige skolevesenet og gi foreldre og barn informasjon om at retten til skolegang gjelder for alle. Inkluderende utdanning virker Innsatsen for skolegang for barn med nedsatt funksjonsevne legges til Zambia, hvor vi allerede har etablert et godt samarbeid med myndighetene. Zambiske myndigheter har skiftet tilnærming til funksjonshemmedes utdanning og beveger seg fra spesialskoler til inkluderende utdanning. Myndighetenes satsing fikk Norges Handikapforbund til å starte et pilotprosjekt på inkluderende utdanning i tre distrikter i Siden den gang har rektorer og skoleinspektører fått grundig opplæring i inkludering av funksjonshemmede barn, og skolebygg og læremateriell har blitt tilpasset på pilotskolene. Et team av kursholdere innen inkluderende utdanning har fått grundig opplæring og er klare til å bygge kompetanse i andre skoler og distrikter i Zambia. Vi ser at skolene som har fått denne type opplæring har elever som presterer betydelig bedre enn på andre skoler. Prosjektene TV-aksjonen vil støtte 1. Opplæringspakke Med midler fra TV-aksjonen vil vi gjennomføre et kompetansehevingsløft på inkluderende utdanning i halvparten av Zambias provinser. Opplæringspakken innebærer å gi skolering i inkluderende utdanning til kursholdere som er vanlige lærere og ansatte ved lærerhøyskoler. Som kursholdere vil de ha ansvar for etterutdanning av alle lærerne ved flere skoler. Der vil de gi opplæring og veiledning i alt fra spesialpedagogikk til hvordan en organiserer en inkluderende skole. Videre vil vi støtte bruken av den inkluderende utdanningspakken på 150 skoler i fem provinser. Samtidig vil vi gjennomføre en kartlegging av barnas behov for tilrettelegging og hjelpemidler, slik at det blir lettere for lokale myndigheter å forstå hvilke tilpasninger som må til. Basert på disse funnene vil vi finansiere forbedringer i fysisk tilgjengelighet ved skolene, som ramper for rullestolbrukere og tilrettelagte utearealer. Vi vil også etablere foreldregrupper ved skolene. Når prosjektet er gjennomført, vil det ha gitt myndigheter, skoler og foreldre kunnskap, virkemidler og strukturer som de kan bruke på lang sikt for at flere funksjonshemmede barn skal få skolegang. Vi vil jobbe med 150 skoler som til sammen har elever, og statistisk sett vil ca. halvparten av de funksjonshemmede barna i skolekretsen være uten skolegang. Med TV-aksjonsmidler vil vi nå de som går på skole og de resterende ca funksjonshemmede barna som ikke går på skolen i dag. Dette vil vi oppnå Støtte fysisk tilrettelegging og bruken av opplæringspakken ved 150 skoler. Støtte etablering av foreldregrupper i 150 skolekretser. På denne måten forbedrer vi skolehverdagen for elever, og sørger for at funksjonshemmede barn kan starte skolegangen på sine nærskoler. ATLAS-ALLIANSEN 5
8 5.3 Arbeid og inntekt i Malawi og Uganda FN anslår at omkring prosent av funksjonshemmede i lavinntektsland ikke har inntektsbringende arbeid. Hovedårsaken er at man utestenges fra arbeidsmarkedet. I Uganda svarer nesten halvparten av alle funksjonshemmede at de er utelukket fra å få arbeid på grunn av funksjonshemmingen og manglende tilrettelegging. SINTEFs levekårsundersøkelse viser tilsvarende funn i Malawi, hvor bare 5 prosent av funksjonshemmede som har et uttrykt et behov for yrkesopplæring har fått det. De fattigste har ikke kapital til å starte opp inntektsbringende aktiviteter og kommer seg ikke ut av fattigdomsfellen. Inntekt gir økt kontroll over eget liv og muligheten til å forsørge seg selv og familie, samt bidra i lokalsamfunnet. Å skaffe funksjonshemmede i fattige land et levebrød har lenge vært et viktig felt for utviklingsarbeidet i Atlasalliansen. Vi vil derfor bruke midlene fra TV-aksjonen til å iverksette to store og velprøvde tiltak som vil gi omlag funksjonshemmede en viktig start på veien mot til et nytt liv. Resultater som teller Norges Handikapforbund har hatt svært gode resultater med spare- og lånegrupper i Uganda. Gjennom disse gruppene har funksjonshemmede fått inntekter, og de har blitt inkludert i et fellesskap. De har fått en grunn til å stå opp om morgenen. Spare- og lånegruppene som møteplass har vist seg fruktbare for relasjonsbygging og flere har slått seg sammen for å starte egen virksomhet inntektsbringende aktiviteter, småbedrifter og småbruk har blitt etablert som følge av prosjektet. Et viktig resultat er at kvinnenes samfunnsdeltakelse og innflytelse over husholdningens beslutninger øker. De kan betale for familiens helseutgifter og sende barna sine på skolen. Resultatene høster ros i et forskningsprosjekt drevet av Norges Handelshøgskole (NHH). Nå vil vi bruke disse erfaringene i nye satsinger Malawi og Uganda. Prosjektene TV-aksjonen vil støtte 1. Inntekt I samarbeid med funksjonshemmedes egne organisasjoner mobiliseres spare- og lånegrupper på lokalsamfunnsnivå. De består både av funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede og jevnt antall menn og kvinner. Hver gruppe følges i en treårsperiode, hvor det første året brukes til å lære opp gruppens medlemmer i organisering og drifting for å sikre god forvaltning av pengene. Det første året vil dreie seg om sparing, mens utlån starter det andre året. Basert på kriterier lagt ned i vedtektene så kan medlemmene låne penger av sparepotten. I løpet av det tredje året vil gruppen i tillegg engasjere seg i forretningsdrift som enten gir avkastning til gruppen eller til enkeltmannsforetak. På denne måten er gruppen selvfinansiert og selvstyrt. Ved hjelp av opplæring og veiledning mobiliserer altså sparegruppene eksisterende ressurser innenfor lokalsamfunnet. 2. Yrkesopplæring og arbeidspraksis Gjennom samarbeid med håndverkere og småbedrifter lokalsamfunnet vil vi gi yrkesopplæring og arbeidspraksis til unge funksjonshemmede i Malawi. Det vil bli gitt materialer for opplæring under treningen og de som gjennomfører praksisen vil motta en startpakke med verktøy for å starte opp en virksomhet. Yrkesopplæring og arbeidspraksis gjør at deltagerne kan mestre sin funksjonsnedsettelse og bygge selvtillit videre i livet. Dette vil vi oppnå Etablere nye spare- og lånegrupper i Malawi og Uganda med medlemmer, av dem funksjonshemmede. Gjennom gruppene får medlemmene tilgang til kreditt, opplæring, veiledning og mulighet for å delta i næringsvirksomhet. Yrkesopplæring og arbeidspraksis til 400 unge funksjonshemmede i Malawi og Uganda. ATLAS-ALLIANSEN 6
9 5.4 Inkluderende samfunnsutvikling i Nepal Funksjonshemmede i Nepal møter en rekke vesentlige hindringer når det kommer til samfunns-deltakelse og tilgang til offentlige tjenester. Mange er svært fattige og lite synlige i sine lokalsamfunn. Noen funksjonshemmede blir holdt skjult av egen familie, som holder dem innestengt i hjemmet. Man blir stigmatisert og diskriminert, tjenester er dyre, det mangler hjelpemidler og den fysiske tilrettelegging er dårlig. Den tverrgående tilnærmingen vi bruker er inkluderende samfunnsutvikling. Her tas det utgangspunkt i samfunnets evne til å fjerne barrierer og fremme likeverd og sosial endring samtidig som de får individuell oppfølging fra samfunnets side. Inkluderende samfunnsutvikling er dermed viktig for alle de tre innsatsområdene vi søker om støtte til; helse og hjelpemidler, skolegang samt arbeid og inntekt. Vi vil gjennomføre et omfattende inkluderingsprogram i utvalgte kommuner i Nepal for å få funksjonshemmede ut av isolasjonen og inn i samfunnet. Unike muligheter i Nepal I Nepal har Atlas-alliansens organisasjoner over 20 års erfaring med bistand og interessepolitisk arbeid. Det er i dag et godt organisert nettverk av funksjonshemmedes organisasjoner i Nepal, med bred erfaring innen både tjenestelevering og politisk påvirkningsarbeid. Men det er akutt mangel på ressurser. Nepal er i gang med å gjennomføre en omfattende kommunereformsom som gir et unikt politisk handlingsrom for å fremme inkluderende samfunnsutvikling. Blindeforbundet i Nepal har med stort hell prøvd ut en slik tilnærming for blinde og svaksynte i fire distrikter. Gjennom et samarbeid med de andre organisasjonene i Atlas-alliansen og deres nepalske partnere vil vi nå ut til alle funksjonshemmede i utvalgte kommuner. En enkel operasjon er alt som skal til for å unngå blindhet på grunn av grå stær. Slike operasjoner kan effektivt gis til mange mennesker i Nepal. ATLAS-ALLIANSEN 7
10 Prosjektene TV-aksjonen vil støtte 1. Kartlegging og inkluderende kommuner Sammen med lokale myndigheter i utvalgte kommuner vil vi finne løsninger som gir både den funksjonshemmede og deres familier et nytt liv. Siden de aller fleste funksjonshemmede faller utenfor offentlig statistikk, vil vi i det først året gjennomføre en stor kartlegging av alle funksjonshemmede i kommunene. Vi vil kartlegge et område der det bor mennesker, og forventer å finne omlag mennesker med nedsatt funksjonsevne, hvor har behov for oppfølging.. Vi vil sikre at de som trenger det får identitetspapiret Disability Card som gir dem rett til offentlige velferdsgoder og lavere skatt. Vi vil sørge for at funksjonshemmede får henvisning og økonomiske støtte til helse og hjelpemidler. Dessuten vil vi sørge for fysisk tilrettelegging ved lokale skoler. Disse kommunene vil være modellkommuner for hvordan lokalsamfunn kan inkludere funksjonshemmede. Vi vil påvirke nepalske myndigheter til å gjennomføre og få til inkluderende samfunnsutvikling i flere kommuner med en påvirkningskampanje i 70 ulike kommuner. 2. Helse og hjelpemidler I Nepal har kun 1 av 5 funksjonshemmede tilgang til helsetjenester, og et viktig innsatsområde som øyehelse er ikke en del av det offentlige helsetilbudet. Bare 1 av 8 funksjonshemmede i Nepal har tilgang til nødvendige hjelpemidler. Norges Blindeforbund støtter allerede kostnadseffektive øyehelsetiltak ved sykehus, enkle lokale klinikker og mobile klinikker på landsbygda. Det nepalske blindeforbundet har i samarbeid med Nepal Netra Jyoti Sangh (NNJS), en frivillig organisasjon som står for 90 prosent av øyehelsetilbudet i Nepal, fulgt opp med å tilrettelegge for gratis grå stæroperasjoner og andre medisinske øyehelsetiltak. Grå stær kan opereres på få minutter, koster bare i overkant av 300 norske kroner, og bidrar til at en synshemmet person får synet tilbake. Vi vil også sikre at de som trenger hjelpemidler som leselist (enkelt hjelpemiddel for blinde), rullestol, høreapparat og hvit stokk får dette. Dette prosjektet vil hjelpe funksjonshemmede i et større område enn de utvalgte kommunene. 3. Skolegang Bare 40 prosent av funksjonshemmede i Nepal hevder at de har eller har hatt tilgang til grunnleggende skolegang. Barrierene er mange. Negative holdninger til funksjonshemmede er utbredte, og foreldre vegrer seg for å ta med barn med funksjonsnedsettelser til skolen. Det er mangel på kunnskap og erfaring hos lærere og skoleledelse om hvordan man kan gjøre utdanning tilgjengelig. Skolene er ikke fysisk tilrettelagt for funksjonshemmede, og det finnes ikke tilpasset læremateriell og hjelpemidler for de som trenger det. Vi vil få flere funksjonshemmede barn inn i de lokale skolene gjennom opplysnings- og påvirkningsarbeid overfor foreldre, lærere og utdanningsmyndigheter. Samtidig vil vi bidra med læremateriell og fysisk tilrettelegging av bygninger, som ramper for rullestolbrukere. 4. Arbeid og inntekt SINTEFs levekårsundersøkelse anslår at 90 prosent av funksjonshemmede i Nepal lever i fattigdom, og husholdninger med funksjonshemmede medlemmer har dårligere levekår enn andre. Behovet for inntekt er derfor stort for funksjonshemmede og deres familier. Vi vil derfor også tilby kurs innen yrkesopplæring og følge opp med låneordninger for å kunne starte opp egen virksomhet. Dette vil vi oppnå funksjonshemmede og foreldre vil få veiledning funksjonshemmede vil få nødvendige hjelpemidler funksjonshemmede vil begynne på skole og i høyere utdanning funksjonshemmede vil få yrkesopplæring og støtte til å starte opp egen virksomhet funksjonshemmede vil få et Disability Card som gir rett til offentlig støtte synshemmede vil få synet tilbake gjennom grå stær-operasjon. ATLAS-ALLIANSEN 8
11 6. EN AKSJON SOM ANGÅR ALLE En folkebevegelse kan finne formen gjennom denne TV-aksjonen. Hvorfor? Jo, fordi vi alle kjenner eller vet om noen med en funksjonsnedsettelse; bestemoren din, faren din, en på skolen din, en kollega på jobben, eller en av idrettsheltene fra Paralympics. Over nordmenn er funksjonshemmet. Blant personer over 67 år oppgir nesten en av tre at de har en funksjonsnedsettelse. Dette er en livssituasjon de fleste gjenkjenner. Det er derfor Atlas-alliansens organisasjoner til sammen har over medlemmer. Vi har flere medlemmer enn Røde Kors. Flere enn DNT. Flere enn alle bistandsorganisasjonene. Gjennom våre mer enn lokal- og fylkeslag har vi en unik grasrotkontakt og posisjon i det norske samfunnet, og vi har over følgere på Facebook. Det skal brukes for å dra solidaritetsperspektivet fra nord til sør, og tilbake til nord igjen. Hjelpemiddelsentralen i Malawi er utviklet etter norsk modell. TV-aksjonen er utviklet etter norsk modell. Derfor kan TV-aksjonen 2019 bli den første der alle reelt skal med, i en inkluderende framtid. Etter norsk modell Inocent Phiri fra Lilongwe i Malawi er multihandikappet og trenger mye hjelp. Slike belastninger er tunge å bære for fattige familier når de offentlige hjelpetiltakene er svært begrenset. 2. Opplæring i punktskrift eller tilgang på bøker er avgjørende for å sikre at blinde får utdanning. 3. Junu vil bli lærer, akkurat som sin egen lærer, som også er blind. Hun går på en skole i Makawanpur-provinsen i Nepal. Der får 12 blinde trening i å gå med hvit stokk og å lese punkskrift. Resten av tiden følger de vanlig undervisning sammen med de andre elevene i nærmiljøet. ATLAS-ALLIANSEN 9
12 7. SAMLET OVERSIKT Budsjettfordeling Tematisk fordeling av midlene 5% Geografisk fordeling av midlene 13% 31% 44% 18% 37% 20% 32% Helse og hjelpemidler Skolegang Nepal Malawi Arbeid og inntekt Administrasjon Uganda Zambia TV-aksjonen 2019 et nytt liv til over funksjonshemmede Tema Malawi Zambia Uganda Nepal Sum Helse og hjelpemidler Skolegang Arbeid og inntekt Totalt TV-aksjonen 2019 et bedre liv til mer enn familiemedlemmer og andre Tema Malawi Zambia Uganda Nepal Sum Helse og hjelpemidler Skolegang Arbeid og inntekt Totalt ATLAS-ALLIANSEN 10
Søknad om TV-aksjonen 2018 E T NYTT LIV
Søknad om TV-aksjonen 2018 E T NYTT LIV Søknad om TV-aksjonen 2018 ET NYTT LIV HJELP OSS Å GI FUNKSJONSHEMMEDE I FATTIGE LAND ET NYTT LIV - IGJEN! Norges Blindeforbund Diabetesforbundet Norges Handikapforbund
Detaljerutvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE
LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse
DetaljerNFUs internasjonale solidaritetsarbeid
NFUs internasjonale solidaritetsarbeid Tekst: Helene T. Strøm Rasmussen, NFU Myndigheter over hele verden svikter i arbeidet med å sikre at mennesker med utviklingshemning får oppfylt sine menneskerettigheter.
DetaljerHar norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?
Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer
DetaljerAtlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene
Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid
DetaljerNOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
NOU 2016:17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Bakgrunn Utviklingshemmede har vært utsatt for omfattende diskriminering og overgrep. Sentralinstitusjoner
DetaljerArbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2019
Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2019 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 37 frivillige ungdomsorganisasjoner, som til sammen har over
DetaljerNorges Handikapforbund. Strategi for NHFs internasjonale utviklingsarbeid
Norges Handikapforbund Strategi for NHFs internasjonale utviklingsarbeid 2011-2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunnsinformasjon for NHFs internasjonale utviklingsarbeid 2011-2015... 2 Strategi 2011-2015...
DetaljerSamtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning.
1 Kjære alle sammen Gratulerer med dagen! Det er som Solveig sa bra at det finnes dager som denne, hvor vi får løftet problemstillinger og gitt fortjent oppmerksomhet til inkludering og tilrettelegging
DetaljerUtdanning for alle for et inkluderende samfunn. Atlas årlig fellessamling, Cathrine Thue
Utdanning for alle for et inkluderende samfunn Atlas årlig fellessamling, 21.01.16 Cathrine Thue Blindeforbundets tilnærming til formell utdanning Mål: En felles inkluderende utdanning for alle med mål
DetaljerNr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!
giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge
DetaljerNORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.
Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22
DetaljerCRPD. Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen , Ann-Marit Sæbønes 1
CRPD Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen 4.2.2019, Ann-Marit Sæbønes 1 Konvensjonens norske språk. Persons with disabilities oversatt med: Mennesker med nedsatt funksjonsevne.
DetaljerVeikart for en universelt utformet nærskole Torunn Berg Bufdir
Veikart for en universelt utformet nærskole 2030 Torunn Berg Bufdir Organisering av arbeidet med universell utforming og nedsatt funksjonsevne Bakgrunn Regjeringens handlingsplan for universell utforming
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerHelse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016
Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Kan ein byggje smartare? Og kva gjer vi med bustadene vi har? v/ Carolyn Ahmer HiB Ulike grupper og behov Rundt 330 000 er bevegelseshemmede.
DetaljerUlobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer.
Ulobas visjon Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. FN KONVENSJONEN FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. Artikkel 24
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 08/10
Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerOpptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff
Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering bør
DetaljerÅ avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017
Å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030 Polyteknisk forening, 8 november 2017 FNs mål om å avskaffe fattigdom Goal 1. End poverty in all its forms everywhere 1.1 By 2030, eradicate extreme poverty for
DetaljerForslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16
Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16 Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Camilla Lyngen fra Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, Asgeir Fagerli Langberg fra Ung Kreft, Bjarne Langeland
DetaljerEvaluering av fremme av funksjonshemmedes rettigheter i norsk utviklingssamarbeid. Oppfølgingsplan.
Notat Til: Kopi: Fra: Assisterende utenriksråd Christian Syse Utviklingspolitisk direktør Hege Hertzberg Avdeling for regionale spørsmål og utvikling Norad/EVAL Avdeling for FN, fred og humanitære spørsmål
DetaljerPROSJEKTPORTEFØLJE 2019
PROSJEKTPORTEFØLJE 2019 LS INFO 8/2019 LIKESTILLINGSSENTERET Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansesenter med likestilling som fagområde. Vår visjon er like muligheter for alle, og vår målsetting
DetaljerRapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høst 2018
Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høst 2018 Funksjonshemmedes likestillingskamp utfordres på stadig flere områder i Norge. Vi ser at rettigheter raseres, CRPD undergraves og viljen til politisk
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerNAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir
NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens
DetaljerForslag til endringer i arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018
Forslag til endringer i arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige ungdomsorganisasjoner,
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerArbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018
Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige ungdomsorganisasjoner, som til sammen har over
DetaljerInkludering av personer med utviklingshemming i norsk bistand
Inkludering av personer med utviklingshemming i norsk bistand Tekst: Grant Angus Dansie og Lena Plau, Norad Vi har aldri tidligere hatt større mulighet til å lykkes i arbeidet med å inkludere utviklingshemmede
DetaljerHabilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.
May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius
DetaljerLærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse
Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne
DetaljerFra utenforskap.l inkludering. Foredrag på JobbAktiv sin Frivillighetskonferanse
Fra utenforskap.l inkludering Foredrag på JobbAktiv sin Frivillighetskonferanse 30.10.18 2 3 Disposisjon Om Frivillighet Norge Frivillig sektor i Norge Utenforskap Frivillighet og inkludering Kan frivillig
DetaljerPrinsipprogram. Behandling
Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerJanicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017
Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING «The mankind owes to the child the best it has to give» Declaration of the rights of the Child (the 1924 Declaration of Geneva)
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 26. juni 2018 13:35 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kompetansesenter for sjeldne diagnoser Navn på avsender
DetaljerOpptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver
Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerPROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406
PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING SLUTTRAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406 Motivere fysisk funksjonshemmede ungdom/nyskadde til å delta i skiidrett for å
DetaljerKommunens forpliktelser etter CRPD
Kommunens forpliktelser etter CRPD Ragnar Lie og Anne Jorun Ballangrud Likestillings- og diskrimineringsombudet Veiledning Pådriver Konvensjonstilsyn CEDAW, CERD, CRPD FNs konvensjon om rettighetene til
DetaljerI nkludering M estring Å penhet L ikeverd
Handlingsplan 2013-2016 Alle mennesker med ADHD skal ha et godt liv Våre verdier er sammenfattet slik: I nkludering M estring Å penhet L ikeverd Sammen med vedtektenes formålsbestemmelser og dagens utfordringer
DetaljerDuakwa FAbUs misjonsprosjekt
Duakwa FAbUs misjonsprosjekt 1. Duakwa er FAbUs misjonsprosjekt i tre år fra 2013-2015. 2. Hva synes du om navnet? 3. Duakwa er egentlig en landsby i Ghana og navnet betyr å spire frem. 4. I landsbyen
DetaljerMental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom
Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke
DetaljerFrivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid
Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer
DetaljerKapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning
DetaljerSluttrapport Extrastiftelsen, forebygging prosjekt Mia Jacobsen
Kjenn din rett Sluttrapport Extrastiftelsen, forebygging prosjekt 2013-1-377 Mia Jacobsen Skjermdump fra filmen Kjenn din rett! FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne Artikkel 7 Barn med
DetaljerRådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.
Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerHLF 2012-2015 HLF. på fem minutter. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak
HLF 2012-2015 på fem minutter HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak Innledning HLFs handlingsprogram 2012-2015 gir en grundig presentasjon av forbundets prioriteringer og mål i landsmøteperioden.
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 1124/17 HØRING - EFFEKTIV OG FREMTIDSRETTET HJELPEMIDDELFORMIDLING
Samlet saksfremstilling Arkivsak 1124/17 HØRING - EFFEKTIV OG FREMTIDSRETTET HJELPEMIDDELFORMIDLING Saksansvarlig Roger Santokhie Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 24.04.2017 PS 8/17 Komite for
DetaljerIA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo
IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale
DetaljerEn mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring
Arbeids- og sosialdepartementet 21.05.2017 En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring CP-foreningen mener at: Retten til hjelpemidler må fortsatt ligge i folketrygden
DetaljerPrinsipprogram. Kvinners livsvilkår
Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til
DetaljerResultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:
Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare
DetaljerHvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT
Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Rehabiliteringskonferansen 2013, Haugesund Lise Corwin, folkehelsesjef DNT Roller i folkehelsearbeidet
DetaljerÅ lære av hverandre -
Å lære av hverandre - Ergoterapeutstudenter i praksis i Nepal Tekst: Vera Jenssen Balteskard, Hans Thore Djupvik og Camilla Holmøy, ergoterapeuter Ergoterapifaget er utviklet i og preget av vestlig kultur
DetaljerLikeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere
Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester
DetaljerRehabilitering del 1. Støtteark
Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel
DetaljerMED BLIKK FOR LIKESTILLING. Kortversjon årsmelding 2017
MED BLIKK FOR LIKESTILLING Kortversjon årsmelding 2017 LS INFO 1/2018 LIKESTILLINGSSENTERET LIKESTILLINGSSENTERET Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansesenter med likestilling som fagområde.
DetaljerHelsetjenester til flyktninger og asylsøkere
Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerIKT i skolen Vi må ha en skole der barn og unge føler seg inkludert og får tilgang til tilrettelagt undervisning. Dette gir læring og mestring.
Kjære alle sammen, I dag markerer vi en viktig dag, FNs internasjonale dag for mennesker med funksjonsnedsettelser. Tema for dagens konferanse er gode skole- og utdanningsløp og overgangen fra skole til
DetaljerMidler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo)
1 Bakgrunn Midler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo) Generelt inntrykk: Lite fokus på funksjonshemmede i kriminalomsorgen - integreringens siste skanse? (Luckasson, 2001) Sondering forut
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»
DetaljerBARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
DetaljerForslag til Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede
Forslag til Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerDagsentertilbud på verdens tak
Dagsentertilbud på verdens tak Tekst og foto: Anette Andrea Haugrud Kastnes Jeg valgte å gjennomføre min siste praksisperiode som vernepleierstudent ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i Nepal sammen med 6 andre
DetaljerVi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard
Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap V/ Ordfører Kjell Neergaard Friskliv i Kristiansund Hvorfor ville kommunen ha Frisklivssentral? Vi kom dårlig ut på Folkehelseprofilen - mange røykere - stor
DetaljerOrganisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:
Sak 9 Innkomne forslag A Økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps arbeid Hvem er Norsk Folkehjelp? Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp er en partipolitisk
DetaljerYRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?
YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren
DetaljerHøringsvar på NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»
Høringsvar på NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra Norges Blindeforbund 22.06.15 Norges Blindeforbund stiller seg positiv til at det
DetaljerAB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den
DetaljerTromsø kommunes visjon
Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt
DetaljerSårbarhet og samfunnsansvar
Sårbarhet og samfunnsansvar «om å tørre å se, - tørre å handle» Spesialisert habilitering Hvem er vi? SPESIALISERT HABILITERING Ålesund Sunnmøre Molde Nordmøre og Romsdal Vansker knyttet til seksualitet
DetaljerForebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen
Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets
DetaljerArbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013
Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for
DetaljerBerg kommune Oppvekst
Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN
DetaljerGIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002
GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 En fest i farger! For de fleste. Men for 90 000 nordmenn ser festen slik ut: Alle trenger hjelp når synet svikter 2 Alle trenger
DetaljerKartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene
Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening
DetaljerSpesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015
Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til
DetaljerPROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET 2012 REHABILITERING: 2011/3/0044
PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING SLUTTRAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET 2012 REHABILITERING: 2011/3/0044 Motivere syns og bevegelseshemmede deltagere i prosjektet til å drive fysisk
DetaljerMorgendagens muligheter og utfordringer samarbeid i et tilretteleggingsperspektiv
Morgendagens muligheter og utfordringer samarbeid i et tilretteleggingsperspektiv NAV Hjelpemiddelsentral Nordland 02.10.19//Wenche L. Berget Hvem er jeg? Snart mulighet for å bli pensjonist valgmuligheter
DetaljerARBEIDSPROGRAM
NORGES PARKINSONFORBUND ARBEIDSPROGRAM 2011 2013 - Riktig tilbud, til riktig person, til riktig tid - Forbundsstyret, fylkesforeninger, lokalforeninger og forbundets sekretariat skal i samarbeid ivareta
DetaljerUtdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov
Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Oversikt Grunnleggende regler og prinsipper Tidlig innsats Inkludering i barnehage og skole Tilpasset tilbud og tilpasset opplæring
DetaljerSluttrapport. "En arm å holde i. Forebyggingsprosjekt 2007/1/0058 Prosjektleder Helen Aareskjold Norges Blindeforbund
Sluttrapport "En arm å holde i Forebyggingsprosjekt 2007/1/0058 Prosjektleder Helen Aareskjold Norges Blindeforbund Forord Denne rapporten har til hensikt å fungere som et grunnlagsdokument i det videre
DetaljerArbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1
Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.
DetaljerHva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder
Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder Kristin Dalsbø Jensen Karl-Johan Sørensen Ellefsen Leif Lysvik Line Melbøe Bakgrunn
DetaljerUnge funksjonshemmedes tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen
Unge funksjonshemmedes tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen 1 Kartlegg virksomhetens behov Når dere lyser ut en stilling bør dere ha en klar plan for hvilke arbeidsoppgaver
DetaljerUnge funksjonshemmedes tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen
Unge funksjonshemmedes tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen 1 Kartlegg virksomhetens behov Når dere lyser ut en stilling bør dere ha en klar plan for hvilke arbeidsoppgaver
DetaljerELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK
Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal
DetaljerFN-konvensjonen: to problemstillinger. Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus
FN-konvensjonen: to problemstillinger Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.no Funksjonshemming er relasjonell FN-konvensjon: struktur Artikkel 1: formål og
DetaljerUniversell utforming i et etisk perspektiv
Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
DetaljerVISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. INNLEDNING
Strategisk plan For Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad 2017-2019 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. INNLEDNING Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad er et av
Detaljer