Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Sykefravær og bruk av vikarer i barnehager Prosjektplan/engagement letter

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Sykefravær og bruk av vikarer i barnehager Prosjektplan/engagement letter November 2013

2 Innhold 1. Formål og problemstillinger Bakgrunn Formål og problemstillinger Revisjonskriterier Revisjonskriterier Overordnet oppfølging Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere Refusjon av lønn/sykepenger Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA avtalen) Om kvalitet og bemanning i barnehager Kommunale mål og retningslinjer Metode Dokumentanalyse Elektronisk spørreundersøkelse Intervju Statistisk analyse Verifiseringsprosesser Tid og ressursbruk Nøkkelpersonell Tidsbruk... 10

3 1. Formål og problemstillinger 1.1 Bakgrunn Deloitte har med utgangspunkt i bestilling fra kontrollutvalget , sak 43-13, utarbeidet en prosjektplan for forvaltningsrevisjon av sykefravær og bruk av vikarer i barnehager i Bergen kommune. 1.2 Formål og problemstillinger Overordnet analyse gjennomført i forbindelse med Plan for forvaltningsrevisjon viste at det var høyt samlet sykefravær blant ansatte i barnehagene i Bergen kommune, og at manglende vikarbudsjett kunne gi risiko for redusert kvalitet på tjenestetilbudet. 1 På bakgrunn av dette har kontrollutvalget i Bergen kommune prioritert å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av sykefravær og bruk av vikarer i barnehager. Formålet med prosjektet vil være å undersøke hvordan Bergen kommune arbeider for å redusere og følge opp sykefravær i barnehager, og hvordan kommunen sikrer tilstrekkelig kvalitet og sikkerhet i barnehagene ved sykefravær. Med bakgrunn i formålet med prosjektet er det formulert følgende problemstillinger: 1. Er det utarbeidet mål og resultatindikatorer for å redusere sykefraværet i kommunale barnehager i Bergen kommune? 2. I hvilken grad når Bergen kommune de mål som er satt for å redusere sykefraværet i kommunale barnehager? 3. Har kommunen tilstrekkelig oversikt over utviklingen av sykefraværet i kommunale barnehager? a. Hvordan har sykefraværet i barnehagene utviklet seg over tid? b. I hvilken grad har kommunen oversikt over årsaker til sykefraværet i barnehagene? c. I hvilken grad blir sykefraværstatistikk brukt aktivt for å iverksette og evaluere tiltak for å redusere sykefraværet? 4. Hvordan har kommunen organisert arbeidet med å redusere sykefravær i kommunale barnehager? a. Hvilke tiltak har kommunen iverksatt for å redusere sykefravær i barnehager? b. Hvordan blir tiltakene fulgt opp og hvordan blir effekten av tiltakene målt? 5. I hvilken grad blir sykemeldte ansatte i kommunale barnehager fulgt opp i samsvar med regelverket og egne rutiner? 6. Har kommunen tilstrekkelig oversikt over kostnader knyttet til sykefravær i kommunale barnehager? a. Hvilke kostnadsomfang har sykefravær i barnehager i kommunen? b. Har kommunen et tilfredsstillende system for å få refundert kostnader knyttet til sykefravær hos barnehageansatte? 7. Hvilke konsekvenser har sykefravær for bemanning og vikarbruk i de kommunale barnehagene? 1 Tall fra Bergen kommunes årsmelding fra 2012 viser at totalt sykefravær i kommunen var på 9,5 % i 2012, mens sykefraværet innen barnehagesektoren var på litt over 12%. 3

4 a. I hvilken grad klarer barnehagene å sikre tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft ved sykefravær? b. I hvilken grad blir det hentet inn vikar i forbindelse med sykefravær i barnehagene? c. Har de kommunale barnehagene et hensiktsmessig samarbeid med Vikarservice i kommunen? 8. I hvilken grad har sykefravær i barnehagene konsekvenser for det pedagogiske tilbudet til barna? a. Er sykefravær til hinder for barnehagedrift i samsvar med nasjonale føringer for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) og for planmessig pedagogisk arbeid? 4

5 2. Revisjonskriterier 2.1 Revisjonskriterier Innsamlede data vil bli vurdert opp mot revisjonskriterier i form av lover, regelverk og relevante kommunale vedtak og retningslinjer. Listen med kriterier under er ikke uttømmende for det som kan være relevant for prosjektet. Andre kriterier vil kunne bli lagt til dersom det skulle være nødvendig for å få en fullstendig gjennomgang og vurdering av problemstillingene. 2.2 Overordnet oppfølging Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven et ansvar for å sikre at det er tatt hensyn til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet, og for å sørge for at det blir utført systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) på alle plan i virksomheten. 2 Etter internkontrollforskriften har arbeidsgiver også et ansvar for å sikre at virksomheten sine aktiviteter blir planlagt, organisert, utført og holdt ved like i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. 3 Det blir spesielt satt krav til systematisk arbeid med oppfølging av sykefravær. Etter regelverket skal helsemiljø- og sikkerhetsarbeidet omfatte følgende: «a) fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet, b) ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt, c) kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen, d) under planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten, vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette de nødvendige tiltak, e) iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av denne lov, f) sørge for systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær, g) sørge for løpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse når risikoforholdene i virksomheten tilsier det, jf. bokstav c, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet for å sikre at det fungerer som forutsatt.» Et slikt HMS-system skal ifølge Arbeidstilsynet beskrive rutiner og tiltak som kan forebygge utstøting og arbeidsrelatert sykdom, og arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette for at arbeidstakere med ulike helseforutsetninger skal kunne være i arbeid. 4 Samtidig peker både arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften på at HMS-arbeidet skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. 5 Videre skal arbeidsgiver i følgje arbeidsmiljøloven 5-1 og folketrygdloven 25-2 føre statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom. Arbeidsgiver skal også føre statistikk over alle personskader 2 Arbeidsmiljølova ( 3-1) 3 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter ( 4 og 3) 4 Atil.no/sykefravær 5 I en kommentar til Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter 4 annet ledd blir det vist til at dette både er en rett og en plikt som arbeidstaker har. 5

6 som oppstår under utføring av arbeid, samt sykdom som en antar er et resultat av arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen. Fravær i forbindelse med barn sin sykdom skal ikke regnes med som sykefraværsdager i statistikken. 6 I Forskrift om føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom (FOR nr. 272), 2 står det videre at: Formålet med føring av sykefraværsstatistikk er å sette søkelyset på sykefraværet på arbeidsplassen. Sykefraværsstatistikken skal bidra til at arbeidsgiveren og arbeidstakeren i samarbeid kan iverksette og evaluere tiltak for å redusere sykefraværet. I forskriften 6 heter det også at: Sykefraværsstatistikken skal for øvrig brukes på arbeidsplassen. Virksomheter med mer enn 50 ansatte skal etter arbeidsmiljøloven 7-1 ha et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Blant AMUs oppgaver ligger det blant annet at det skal følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. AMU kan også behandle spørsmål om arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Utvalget skal også gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker for å søke å finne årsaker, og hindre gjentakelse. Videre skal AMU gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultat Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere Arbeidsgiver er etter arbeidsmiljøloven 3-1 blant annet pålagt å sørge for oppfølging av sykefravær. Etter 4-6 i arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak slik at en arbeidstaker som har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje o.l. skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Videre går det fram at arbeidsgiver i samråd med arbeidstaker senest 4 uker etter at arbeidstaker har blitt helt eller delvis borte fra arbeidet, skal ha utarbeidet en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid. Planen skal inneholde en vurdering av den sykmeldte sine arbeidsoppgaver og arbeidsevner. Planen skal også inneholde aktuelle tiltak i regi av arbeidsgiver, aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og plan for videre oppfølging. Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen til sykmelder og til NAV så snart den er utarbeidet. Videre går det fram av fjerde ledd i 4-6 at arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til et dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen. Dette skal gjøres senest innen syv uker, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Bedriftshelsetjenesten skal være representert i møtet og sykmelder skal delta i møtet med mindre arbeidstaker ikke ønsker det eller det ikke blir opplevd som hensiktsmessig. Arbeidsgiver skal gi informasjon til NAV om oppfølgingsplan og dialogmøtet. Av NAVs veileder for «Oppfølging av sykmeldte» 8 går det videre fram at oppfølgingsplanen skal oppdateres i dette møtet. Innen 9 uker skal arbeidsgiver sende oppfølgingsplanen til NAV, sammen med rapporteringsskjema med informasjon om oppfølgingsarbeidet. Hvis sykemeldingen varer ved skal NAV innkalle til et dialogmøte 2 senest innen 26 uker. Både arbeidstaker og arbeidsgiver er pliktig til å delta, mens sykmelder og annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig. Hvis arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller NAV mener det er behov for det, skal dialogmøte 2 fremskyndes, og det er mulig å be om et dialogmøte 3. NAV skal følge opp med sanksjoner overfor de som ikke følger opp sitt ansvar i oppfølgingsarbeidet. Oppfølgingspliktene gjelder uavhengig av om arbeidstaker er helt eller delvis sykmeldt. Det går fram av veilederen fra NAV at det skal utarbeides oppfølgingsplan og gjennomføres dialogmøte, med mindre det er åpenbart unødvendig. Unntak vil være for eksempel dersom 6 NAV: Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom. Dato Versjon frå RTV sist endra januar 2002, korrigert versjon Arbeidsmiljøloven 7-2, 1, 2 og 3. ledd 8 nav.no/arbeid 6

7 arbeidstaker mest sannsynlig vil komme tilbake uten tilrettelegging, eller hvis det kan slås fast at vedkommende ikke vil være i stand til å komme tilbake i arbeid. Arbeidstilsynet viser også til at i de tilfellene en arbeidstaker ikke vil medvirke, vil arbeidsgiver bli regnet som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan Refusjon av lønn/sykepenger Ved sykefravær skal arbeidsgiver ifølge folketrygdloven 8-19 betale sykepenger i en periode på opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Dette forutsetter at arbeidstakeren har tjent opp rett på sykepenger. En arbeidsgiver som betaler ut lønn/sykepenger utover arbeidsgiverperioden kan kreve refusjon fra NAV etter folketrygdloven Refusjon kan gis for opptil tre måneder før kravet ble framsatt, jf folketrygdloven Av folketrygdloven 8-20 går følgende fram: Dersom en arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det samme gjelder for en arbeidstaker som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode. ( ) Videre går det fram at: Dersom en arbeidstaker er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. 2.5 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA avtalen) Bergen kommune er en IA-bedrift. IA-avtalen sitt overordnede formål er «Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. De tre delmålene på nasjonalt nivå fra tidligere IA-avtaler videreføres. For å oppnå målene vektlegges i større grad enn i de tidligere avtalene det systematiske forebyggende HMSarbeidet i virksomhetene. De tre delmålene er: Reduksjon i sykefraværet med 20 pst. i forhold til nivået i andre kvartal Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete målene fra tidligere tilleggsavtaler videreføres. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). Avtalene i de enkelte virksomhetene skal ta utgangspunkt i virksomhetenes utfordringer og sette mål som støtter opp om de nasjonale målene, herunder målet om 20 prosent reduksjon i sykefraværet fra nivået i andre kvartal 2001.» 10 9 Atil.no/fakta 10 IA-avtalen, side 2-3 7

8 2.6 Om kvalitet og bemanning i barnehager Barnehageeier har plikt til å drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk, jf barnehageloven 11 7 første ledd. Eier skal videre påse at kravene til utdanning og bemanning gitt i barnehageloven 17 og 18 og tilhørende førskrifter følges. Forskrift om pedagogisk bemanning 12 angir norm for pedagogisk bemanning i barnehager: «1. Norm for pedagogisk bemanning Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. 2. Styrers tid til administrasjon og ledelse Styrerens tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. 3. Midlertidig dispensasjon Eier kan søke kommunen om midlertidig dispensasjon fra denne forskrift 1. Uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg skal legges ved søknaden.» I Barnehageloven 2 står det at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Det står videre at departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen og at denne skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. I forskrift om rammeplan 13 for barnehagen står det i kapittel 4 følgende om planlegging, dokumentasjon og vurdering i barnehagen: «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen han/hun har ansvar for. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet, at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne og for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Det bør legges til rette for bredest mulig medvirkning fra barn, foreldre, barnehagens personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet» 2.7 Kommunale mål og retningslinjer Kommunale mål og retningslinjer vil også kunne utgjøre viktige revisjonskriterium i forvaltningsrevisjonsprosjektet. 11 Lov om barnehager (barnehageloven) LOV Forskrift om pedagogisk bemanning FOR Forskrift om rammeplan FOR

9 3. Metode Oppdraget vil bli utført i samsvar med gjeldende standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 3.1 Dokumentanalyse Rettsregler og kommunale vedtak vil bli gjennomgått og bli benyttet som revisjonskriterier. Videre vil informasjon om kommunen og dokumentasjon på etterlevelse av interne rutiner, regelverk m.m. bli samlet inn og analysert. Innsamlet dokumentasjon vil bli vurdert opp mot til revisjonskriteriene. 3.2 Elektronisk spørreundersøkelse Revisjonen vil sende ut en spørreundersøkelse til styrerne i alle de 74 kommunale barnehagene i Bergen kommune for å få informasjon om rutiner for håndtering og oppfølging av sykefravær, rutiner for å sikre vikarer ved fravær og om kompetanse og kontinuitet i driften av barnehagene blir tilstrekkelig ivaretatt ved sykefravær. 3.3 Intervju Revisjonen ønsker å gjennomføre intervjuer med utvalgte personer som arbeider med sykefravær og vikarbruk i kommunen. Vi ser det som hensiktsmessig å gjennomføre intervju med hovedverneombud innen barnehage og skole og tillitsvalgt/ ansattrepresentant i AMU på byrådsavdelingsnivå. Videre ønsker vi å gjennomføre intervju med to til tre representanter for HR-seksjonen og HR-bemanning/ Vikarservice for å få kartlegge hvordan kommunene arbeider med sykefravær/ nærvær og vikartjenester på overordnet nivå. Vi ønsker også å intervjue personell sentralt i kommunen for å få rede på hvordan kommunens systemer bidrar til å sikre refusjon av sykelønn. Totalt vil revisjonen gjennomføre inntil seks intervju med personell sentralt i kommunens administrasjon På bakgrunn av svar i spørreundersøkelsen og sykefraværsstatistikk vil revisjonen gjøre et utvalg av åtte barnehager der vi vil intervjue styrere. Utvalget vil bestå av noen enheter med utfordringer knyttet til sykefravær og noen enheter som har lavt sykefravær eller som på bakgrunn av svarene i spørreundersøkelsen ser ut til å håndtere sykefravær på en god måte. Formålet med intervjuene vil være å få mer inngående kjennskap til rutiner og håndtering av sykefravær. Totalt foreslår revisjonen at det blir gjennomført inntil 14 intervju i forbindelse med prosjektet. 3.4 Statistisk analyse Revisjonen vil benytte statistikk fra kommunen vedrørende sykefravær både for å si noe om utvikling av sykefravær i kommunens barnehager og kostnader knyttet til sykefravær. 3.5 Verifiseringsprosesser Referat fra intervju vil bli sendt til de intervjuede for verifisering. Det er informasjon fra verifiserte intervjureferat som vil bli benyttet i rapporten. Faktadelen i rapporten vil bli sendt til kommunen for verifisering. Deretter vil hele rapporten, inkludert vurderingsdel og forslag til tiltak, bli sendt til kommunen for høring. Kommunens høringsuttalelse vil bli vedlagt den endelige rapporten. 9

10 4. Tid og ressursbruk 4.1 Nøkkelpersonell Prosjektleder for prosjektet vil være Kari Gåsemyr. I tillegg vil Silje Sivertsen og Jon Eikhaug delta i prosjektet. Sammen vil teamet utføre operativt arbeid i form av dokumentinnsamling, gjennomføring av intervju og spørreundersøkelse, analyse og utarbeiding av rapport. Stein Ove Songstad vil være ansvarlig partner for oppdraget. 4.2 Tidsbruk Med utgangspunkt i prosjektets art og planen for gjennomføring, er det stipulert at det vil ta inntil 395 timer å gjennomføre prosjektet. Dette inkluderer utarbeidelse av problemstillinger og prosjektplan, forberedelse og gjennomføring av datainnsamling, analyse av data i forhold til revisjonskriterier, utarbeiding av rapport og kvalitetssikring. Prosjektet kan starte opp i desember 2013 og kan etter ferdigstillelse oversendes kontrollutvalget ved sekretariatet innen utgangen av mai Gjennomføringstidspunkt vil bli nærmere avtalt med kontrollutvalget. For å kunne gjennomføre prosjektet innen denne fristen og med stipulert timebruk er det nødvendig at kommunen bistår med innhenting av dokumentasjon, og at utvalgte personer stiller til intervju og verifiserer intervjuene innen de frister som gis. Videre er det en forutsetning at vi innen stipulert tid får en tilstrekkelig svarprosent på spørreundersøkelsen. Fakturering av kostnadene ved prosjektet vil skje i samsvar med avtale. Bergen, 8.november 2013 Stein Ove Songstad, ansvarlig partner 10

11 11

12 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte provides audit, tax, consulting, and financial advisory services to public and private clients spanning multiple industries. With a globally connected network of member firms in more than 150 countries, Deloitte brings world-class capabilities and deep local expertise to help clients succeed wherever they operate. Deloitte's approximately professionals are committed to becoming the standard of excellence Deloitte AS 12