Østre Toten kommune kommuneplanens arealdel høring

Transkript

1 Østre Toten kommune Postboks Lena Deres referanse 18/8627 Dato Vår referanse 2015/ STO Saksbehandler Sissel Tørud, tlf Østre Toten kommune kommuneplanens arealdel høring Fylkesmannen vurderer generelt at kommunen har arbeidet godt med planmaterialet, vi vil særlig framheve planforslagets ivaretakelse av barn og unges interesser og arbeidet med ROS-analysen. Det er positivt at arealdelen nå kommer på høring og at flere kommunedelplaner innlemmes. Slike planarbeid er krevende og det kan være vanskelig å oppnå god nok dialog i forkant av første høring. Fylkesmannens høringsuttalelse inneholder derfor en del innsigelser knyttet til formelle feil og mangler. Vi bidrar gjerne med utdyping om hvordan disse kan følges opp. Fylkesmannen mener videre at tidligere avsatte boligarealer burde vært revurdert og prioritert i forhold til attraktivitet, areal- og transport- samt jordvernhensyn. I tillegg har vi flere innsigelser og faglige merknader begrunnet i nasjonale og viktige regionale føringer. Dette gjelder føringer for samordna bolig, areal- og transportplanlegging, jordvern, samfunnssikkerhet og naturmangfold, samt ivaretakelse av erstatningsareal for statlig sikret friluftsområde. Vi viser til oversendelse 11. april 2018 med høring av kommuneplanens arealdel. Vi viser også til vår uttalelse i brev av 18. februar 2015 i forbindelse med varsel om oppstart og høring av planprogram samt til regionalt planforum 29. august Videre viser vi til befaring - regionalt planforum 8. mars I tillegg viser vi til vår veiledning før høring i e-post 6. april Forslag til kommuneplanens arealdel for Østre Toten erstatter kommuneplanens arealdel revidert i 2008 samt de tidligere kommunedelplanene for Skreia, Kapp og Kolbu revidert i henholdsvis 2008, 2012 og Planforslaget som er på høring omfatter ikke kommunedelplan for Lena. Forslag til kommunedelplan for Lena er også under arbeid. Kommuneplanens arealdel bygger videre på fokusområdene i kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i Visjonen her er «Livskvalitet ved Mjøsa», mens kommunens slagord er «Tett nok ved og langt nok unna». Fylkesmannen har inntrykk av at Østre Toten kommune har gjort en god jobb i forbindelse med utarbeiding av et omfattende planmateriale som gir god oversikt over de endringer i arealdisponeringen som planforslaget medfører. Vi mener også det er et godt grep å innlemme kommunedelplanene for Skreia, Kapp og Kolbu i arealdelen ved denne revisjonen. Fylkesmannen ville sett det som en fordel om kommunedelplan for Lena også var innlemmet i kommuneplanens Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 arealdel. En arealdel som omfatter hele kommunens areal ville f.eks. gitt bedre muligheter for arealbruksavveininger/-prioriteringer for kommunen samlet sett. Fylkesmannen er positiv til planforslagets ivaretakelse av barn og unges interesser. Vi mener det er særlig positivt at kommunen fastsetter i bestemmelsene at lekeareal og uteoppholdsareal i nye boligområder skal ferdigstilles samtidig med første bolig. Planbestemmelsene sikrer også trafikksikre løsninger ved en evt. etablering av nytt byggeområde for bolig i Nordlia (NO2). Fylkesmannens vil i det følgende gi kommentarer inndelt etter kapitlene i planbeskrivelsen: 3.1 Nasjonale, regionale og kommunale føringer og retningslinjer Fylkesmannen mener at Prop. 127 S ( ) endringer i nasjonal jordvernstrategi burde vært tatt inn som kulepunkt under «Viktige statlige og regionale føringer». 3.2 Kommuneplanens samfunnsdel Østre Toten reviderte kommuneplanens samfunnsdel i Forslaget til planbeskrivelse for arealdelen viser til samfunnsdelens 6 utvalgte plantema samt andre samfunnsområder i en opplisting av fokusområder. Fylkesmannen mener det hadde vært mer ryddig om det enkelte fokusområde viste til overskriften for hovedavsnitt for andre samfunnsområder i samfunnsdelen. F.eks. blir det vist til fokusområde «Tettstedutvikling stedet og omlandet», mens «Langsiktige arealstrategier» er et hovedavsnitt i samfunnsdelen. 4 Arealstrategi Planbeskrivelsen har et kapittel om arealstrategier. Det blir vist til at kommunen er en utpreget spredtbygd kommune med 55 % bosatt spredt og 45 % bosatt i tettbebyggelse Natur, kulturlandskap og biologisk mangfold Kommunen har gjennom egne kartlegginger god oversikt over naturmangfoldet i kommunen. I planbeskrivelsen fremheves forhindring av forurensning av vann og vassdrag som et viktig prinsipp i forvaltningen. Fylkesmannen mener kommune med fordel kunne bruke kommuneplanens arealdel som et mer aktivt planverktøy for å imøtekomme forurensningsutfordringene, eksempelvis med å i større grad differensiere krav om bredde på kantvegetasjon. Lenavassdraget har store forurensningsutfordringer, og avsetting av et bredere belte med kantvegetasjon er et mulig plangrep for å møte denne utfordringen. På samme måte mener vi at planen også burde differensiere mer på bredden av byggeforbudssonen. Selv om det ikke er foreslått konkrete arealendringer som kommer i konflikt med verneverdiene i det verna vassdraget Hurdalsvassdraget, bør byggeforbudssonen i verna vassdrag settes til 100 meter, jf. Rikspolitiske retningslinjer for varig verna vassdrag. Mulige fremtidige verneområder Vi gjør oppmerksom på prosesser for frivillig vern. Forhandlinger om ulike områder i fylket er nå i gang. Dersom det fremkommer arealer som er aktuelle for videre prosess med frivillig vern i Østre Toten, må disse områdene innarbeides i kommuneplanen underveis i planprosessen. Dette forutsetter at planprosessen ikke er avsluttet før mulige områder blir avklart Miljøvennlig utbygging og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Klima er i liten grad direkte fremhevet i planbeskrivelsen, men er integrert som en viktig premiss for utviklingen av utbyggingsstrukturen i kommunen, med redusert transportbehov som hovedmål. Fylkesmannen mener plandokumentene med fordel kunne inneholde føringer om ønsket utvikling innenfor energibruk og klimahensyn i fremtidige utbygginger og tettstedsutvikling. Bruk av bioenergi, lokal produksjon av solenergi, bruk av tre som byggemateriale, god tilrettelegging for alternative energikilder til transport og tilrettelegging for sykkel og gange, er eksempler på konkrete tiltak som er aktuelle. Dette er tema som også naturlig hører hjemme i kommunens energi- og klimaplan. Gjeldene energi- og klimaplan for Østre Toten er fra 2009, og Fylkesmannen anbefaler at planen revideres. Så lenge energi- og klimaplanen ikke er oppdatert, er det viktig at kommunen gjennom 2

3 kommuneplanen har et bevisst forhold til klimautfordringene og mulige tiltak, og bruker dette planverktøyet til å synliggjøre ambisjonsnivået og legge føringer for ønsket utvikling i kommunen Folkehelse og Connected living Fylkesmannen ser positivt på oppfølgingen av regional strategi for utvikling av framtidas bomiljø og lokalsamfunn (Connected living/moderne bofellesskap) og kommunens vektlegging av gode og varierte bomiljøer der eldre og yngre lever sammen Jordvern Østre Toten er den største landbrukskommunen i Oppland både når det gjelder arealressurser og produksjon, og jorda er lettdrevet og svært næringsrik. I planbeskrivelsen blir det pekt på at mye av det beste jordbruksarealet ligger der tettstedene en gang ble etablert og at det er en sammenheng mellom gode vekstforhold, antall soltimer og hvor folk ønsker å bo. Med unntak av større vegprosjekter, har kommunen en nullvisjon når det gjelder avgang av fulldyrket mark. Det framgår at ved revisjon av kommuneplanens arealdel, har det vært et mål å tilbakeføre minst likeså store arealer fulldyrket mark til LNF-formål som det tas i bruk fulldyrka mark til nye byggeområder. Fylkesmannen ser positivt på målene knyttet til omdisponering av dyrka areal, men minner generelt om at nasjonal jordvernstrategi også gjelder for dyrkbart areal. Ved forslag om omdisponering av verdifullt dyrkbart areal, bør derfor behov for utbygging samt potensialet for fortetting og transformasjon være kartlagt. Fylkesmannen peker på at for å nå jordvernmålet er det særdeles viktig at det stilles krav til effektiv bruk av arealene i eksisterende og planlagte utbyggingsområder. Ved å tillate at det planlegges for relativt lav arealutnyttelse, signaliserer kommunen lavere behov for nye utbyggingsområder. Vi mener derfor at høg arealutnyttelse kunne vært vektlagt sterkere i dette kapitlet Risiko og sårbarhet Fylkesmannen vurderer at det det er utført mye bra arbeid med ROS-analysen og konsekvensutredningen i planen. Vi mener planbestemmelsene også oppfyller kravet om tilstrekkelig sikkerhet etter gjeldende bygningsteknisk forskrift. 5 Beskrivelse av planforslaget Boligbebyggelse Det framgår av planbeskrivelsen at dagens planreserve er på i overkant av 800 boenheter der 310 enheter er ferdig regulert. Det er i overkant av 100 ubebygde boligtomter på områder som ble regulert på 80- og 90-tallet. Disse tomtene ligger hovedsakelig i Kolbu, Lensbygda og Skreia. I tillegg er det lav interesse, særlig hos grunneiere, for nye arealer avsatt til boligbygging i forbindelse med kommuneplanens arealdel i Reell planreserve blir dermed anslått til nærmere 600 boenheter. Når det gjelder behov for ny boligbebyggelse, ble det i perioden bygd 55 boenheter årlig. Byggeaktiviteten har hovedsakelig vært sentralt på Lena, Kapp, Skreia og Nordlia. Det blir opplyst at lite tilgjengelige arealer kan ha bremset byggeaktiviteten i Nordlia. Med dette som utgangspunkt, forventes det at det bygges om lag 660 boenheter de neste 12 årene. Imidlertid har byggeaktiviteten de siste par årene ligget langt over dette. Dette, samt offensiv satsing på videreutvikling av Nordlia, gjør at behovet for boliger de neste 12 årene blir stipulert til 900 boenheter. Planbeskrivelsen viser til at ideelt sett skulle kommunen foretatt en samlet gjennomgang av alle avsatte byggeområder, for så å prioritere de mest attraktive og ta ut områder som ikke viser seg realiserbare. Fylkesmannen påpeker at det er en svakhet ved planforslaget at en slik gjennomgang ikke er foretatt. Både når det gjelder avsetting av areal til nye boligområder samt revurdering av ikke utbygde boligområder, burde det vært gjort en prioritering med utgangspunkt i attraktivitet, arealog transporthensyn samt jordvernhensyn. 3

4 Nye byggeområder for bolig Nordlia NO2 Askegård+Annexstad Området omfatter et areal på til sammen 123 daa fordelt på to delområder på henholdsvis 46 daa og 77 daa der det planlegges for mellom 150 og 220 boenheter. Beliggenheten er mellom nåværende rv. 33 og Mjøsa ca. 7 km fra Gjøvik sentrum og 4 km fra tettbebyggelse i Gjøvik. Avstanden til Kapp, Lena og Raufoss er henholdsvis 7 km, 10 km og 14 km. Eksisterende boligbebyggelse i Nordlia ligger ca. 500 meter fra området. Det blir foreslått å legge ut et større friområde ved Mjøsa sammen med boligområdet. Hovedhensikten med å avsette området til boligformål, er å utvikle Nordlia som et attraktivt boområde spesielt rettet mot yrkesaktive par og barnefamilier. Nærhet og utsikt til Mjøsa, gode turmuligheter, nærhet til skole og barnehage samt relativt kort veg til Gjøvik og arbeidsmarkedet i Mjøsbyen oppgis som vesentlig for attraktivitet og bokvalitet. Selv om det er et overordna mål for kommunen å konsentrere boligbyggingen til tettstedene, mener kommunen det likevel er viktig å utvikle nye attraktive boligområder nær arbeidsmarkedene. Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging I konsekvensutredningen som følger kommuneplanen, er området vurdert til å ha positiv konsekvens for klima. Fylkesmannen støtter ikke denne vurderingen. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig,- areal- og transportplanlegging gir sterke føringer om å planlegge for redusert transportbehov. Det viktigste virkemiddelet kommunene har for å oppnå dette, er å styre arealbruken på en slik måte at transportbehovet til daglige gjøremål reduseres. For dette boligfeltet har kommunen selv konkludert med at beliggenheten trolig vil generere biltrafikk mot eksisterende skole og planlagt barnehage, lokalisert nær det etablerte boligområdet på Nordlia. Topografien tilsier dette. Området ligger langt fra de etablerte kommunedelsentrene i kommunen, og kan ikke sees som et plangrep for å redusere transportbehovet internt i kommunen. Målgruppen for det ønskede boligfeltet er de som ønsker å jobbe i Gjøvik, som ligger 7 km unna. I et regionalt perspektiv er etablering av boligområder så langt unna regionale bykjerner ikke en ønsket utvikling. Lokaliseringen av boligområdet har ikke direkte tilknytning til eksisterende tettbebyggelse og servicefunksjoner, og Fylkesmannen mener lokaliseringen strider mot intensjonene i de statlige planretningslinjene både i lokalt, kommunalt og regionalt perspektiv. Fylkesmannen mener det vil være naturlig å satse på å utvikle eksisterende sentra i kommunen. En etablering av et stort boligområde i Nordlia vil etter vårt syn bidra til å etablere et nytt tyngdepunkt for bosetting som ikke er tilknyttet eksisterende sentra, og dermed undergrave en slik utvikling. Jordvern Område NO2 består som nevnt av to delområder på 46 daa og 77 da. Mellom delområdene ligger en teig på ca. 60 daa dyrka areal. Av samlet areal på delområdene, er 10 daa fulldyrka areal. Resten av arealet er skog registrert som lettbrukt dyrkbar jord. Det dyrka arealet er fordelt på 2 teiger på henholdsvis 3,2 daa og 5,4 daa, samt 1,4 daa av en større teig. Kartdata/InnlandsGis viser at området grenser inntil større sammenhengende områder med dyrka/dyrkbart areal både i nord-vest og sørøst. Kvaliteten på den dyrka jorda i denne delen av kommunen er hovedsakelig registrert som svært god. Fylkesmannen påpeker at regjeringen over mange år har hatt et ambisiøst jordvernmål. I desember 2015 vedtok Stortinget å forsterke nasjonal jordvernstrategi ved at nasjonalt mål om årlig omdisponering ble redusert fra til dekar innen 2020, jf. Prop. 127 S ( ). For Oppland sin del, svarer dette til et årlig mål på om lag 200 dekar. Dersom målet skal nås, betyr det at inngrep i dyrka og dyrkbar mark må bli så lite som mulig og at hensynet til jordvernet må stå sentralt ved planlegging av alle utbyggingstiltak. 4

5 Da område NO2 består av dyrka og dyrkbar jord, er både delt av og omgitt av dyrka areal og ligger i sammenhengende områder med dyrka/dyrkbar mark av svært god kvalitet, er det ut fra jordvernhensyn svært vanskelig for Fylkesmannen å akseptere omdisponering av arealet til boligformål. I tillegg kommer at både utbyggingspress og drifts- og miljømessige ulemper på gjenværende jordbruksarealer vil kunne øke. Vi ser imidlertid at med de kvaliteter på arealet som Østre Toten har, kan det være utfordrende å finne utbyggingsarealer som ikke kommer i konflikt med jordvernhensyn. Dersom nye arealer skal kunne aksepteres, må kommunen ha stort behov for nye boligområder. Konklusjon Vi vurderer at eksisterende planreserver med mer tettstedsnære boligområder må prioriteres for utbygging. Kommunen har i gjeldende plan en rekke mindre områder avsatt til boligbygging, som foreslås videreført i planforslaget. Vi savner en gjennomgang av de områdene som ikke er utbygd eller regulert. Det er etter Fylkesmannens vurdering ikke lagt frem begrunnelser som tilsier at det er nødvendig å opprette et nytt boligområde som strider mot flere nasjonale føringer. Fylkesmannen har med grunnlag i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015 samt nasjonal jordvernstrategi, jf. Prop. 127 S ( ), innsigelse til foreslått boligområde NO2. Byggeområde for bolig eksisterende områder Forslag til planbestemmelser har i bestemmelser til bygningsmessige tiltak på uregulert bebygd boligeiendom arealformål bolig nåværende. Kommunen mener at dette gir større forutsigbarhet for innbyggerne og en mer effektiv byggesaksbehandling. Vi ser det som en svakhet at planforslaget ikke tar stilling til avsatte, men ikke realiserte, byggeområder. De mest aktuelle områder ut fra attraktivitet, areal- og transporthensyn samt jordvernhensyn burde vært prioritert, for så å ta ut områder som ikke viser seg realiserbare. F.eks. sier vedlagte Østre Toten kommune sin Strategisk utvikling av framtidig boligstruktur datert at det ikke bør legges til rette for videre utbygging i grender som Lensbygda, Totenvika og Sletta. Kommuneplanens arealdel for Østre Toten ble vedtatt i november 2008, dvs. at arealdelen er 10 år gammel. I desember 2015 vedtok Stortinget å forsterke nasjonal jordvernstrategi ved at nasjonalt mål om årlig omdisponering ble redusert fra til 4000 dekar innen 2020, jf. Prop. 127 S ( ). Ut fra dette er det klart at omdisponering av dyrka jord og generell arealutnyttelse må vurderes strengere enn tidligere. I denne sammenhengen mener vi at tidligere avsatt areal i kommuneplanens arealdel også burde vært revurdert ved rullering både i forhold til omdisponering av dyrka jord og krav om høgere arealutnytting. Fylkesmannen ser at en stor del av tidligere avsatte boligområder har relativt lite areal, er inneklemt dyrka eller dyrkbart areal og ligger i nær tilknytning til større jordbruksarealer. Ut fra gjeldende jordvernstrategi, burde flere områder vært tilbakeført til LNF-formål. Vi mener imidlertid at det er kommunen som må foreta prioriteringen av de enkelte områdene. Når det gjelder arealutnyttingen, vil Fylkesmannen understreke at vi vil kreve en vesentlig høgere arealutnytting enn beskrevet i arealdelen vedtatt i Ved regulering av dyrka/dyrkbar mark vil vi ikke akseptere lavere arealutnytting enn 2 boenheter pr. dekar. Forslag til planbestemmelser har i 1.18 (plankrav utbyggingsvolum) krav om høy arealutnyttelse ved nye bygge- og anleggstiltak samt at det i reguleringsplan for nye byggeområder for bolig skal stilles krav om minimum og maksimum antall boenheter og utnyttelsesgrad (%BYA). Fylkesmannen 5

6 ser positivt på det generelle kravet om høy arealutnyttelse, men mener ordlyden «høy arealutnyttelse» burde vært spesifisert nærmere Handel Planbeskrivelsen viser til at med unntak av Kapp, er kommunens tettsteder godt dekket med arealer for handel. Kapp har en dagligvareforretning, men denne har svært utilfredsstillende lokaler med hensyn til størrelse, parkering og varelevering. Det blir pekt på at dagens løsning for parkering og varelevering er trafikkfarlig. Før oppstart av revisjon av kommuneplanens arealdel har det vært utarbeidet privat detaljreguleringsplan i strid med kommunedelplan for Kapp. Arealet var konsekvensutredet i forhold til alternativ plassering sørøst for krysset Fabrikkvegen-Mjøsvegen, område Hauggården, som er avsatt til sentrumsformål i gjeldende arealdel. Ved høring av reguleringsplanen i mai 2016, hadde Fylkesmannen ut fra jordvernhensyn innsigelse fordi dyrka areal ble omdisponert til dagligvareforretning med tilhørende overflateparkering. Vi anbefalte at det gjennom kommunedelplanprosessen for Kapp ble sett nærmere på alternative løsninger for plassering av dagligvareforretning som gir gode helhetsløsninger for stedet og ikke beslaglegger dyrka jord. Nytt byggeområde for dagligvareforretning på Kapp Kapp - KA16 Dagligvarehandel Bakke Området omfatter et areal på 5,5 daa der mesteparten (5,1 daa) er fulldyrka mark. Området ligger ved bussholdeplass inntil Mjøsvegen ved innkjøring til Kapp sentrum. I nord grenser området inntil eksisterende reguleringsplan for Bakkehågan, mens det i sør og vest grenser inntil område med dyrka mark. Av planforslaget framgår det at kommunen har gjort arealsøk etter alternative arealer uten at noen områder peker seg ut som særlig aktuelle. Alternativene Hauggården og Kapp bo- og servicesenter er vurdert nærmere. Alternativet Hauggården er vurdert som mindre aktuelt på grunn av trafikksituasjonen i Fabrikkvegen. Kapp bo- og servicesenter skal etter planen avvikles i 2020, men etterbruken er ennå ikke avklart. Arealet kan være aktuelt til kombinert formål bolig, forretning og tjenesteyting, herunder matvarebutikk, men vurderes å ikke tilfredsstille kravet til en dagligvareforretning. Fylkesmannen oppfatter at det lokalt i Kapp er sterkt engasjement for ny dagligvareforretning. Vi ser også at dagens forretning har en uhensiktsmessig plassering og at det derfor bør etableres slik virksomhet på alternativt areal. Vi er imidlertid ikke enig i at det i Kapp ikke finnes andre muligheter enn å omdisponere flat dyrka mark for å bygge dagligvareforretning i en etasje med inntilliggende overflateparkering. Med utgangspunkt i befaringen 8. mars, vil vi spesielt peke på Hauggården som vi mener ikke har så store trafikale utfordringer at de ikke kan løses. Vi mener også at med så kort tid til planlagt avvikling av Kapp bo- og servicesenter, er dette arealet høyst aktuelt til dagligvareforretningsdrift. Dersom regjeringens ambisiøse jordvernmål skai nås, er konsekvensen at inngrep i dyrka og dyrkbar mark må bli så lite som mulig og at hensynet til jordvernet må stå sentralt ved planlegging av alle utbyggingstiltak. Med bakgrunn i nasjonal jordvernstrategi, jf. Prop. 127 S ( ), har Fylkesmannen innsigelse til foreslått handelsområde KA Næringsbebyggelse Kommunen uttaler at den er godt dekket med de regulerte næringsområdene Kapphøgda næringspark, Krabyskogen næringsområde og Bilitt næringspark. Bedriftene på eiendommen Landheim på Skreia er imidlertid et unntak. 6

7 Skreia SK1 Utvidelse av bedriftene på Landheim Området omfatter dyrka areal på 9,6 daa i en bredde på 50 meter langs eiendommen Landheim. Av dette arealet er 5,6 daa videreført fra kommuneplanens arealdel fra 2008, mens 4,3 daa foreslås omdisponert i plan på 1. gangs høring. I gjeldende arealdel er det avsatt et areal på 19 daa fra eiendommen Brustuen til næringsformål i område SK16. Arealet på 5,6 daa i foreslått område SK1 inngår i dette området. Det resterende arealet i SK16, 13,4 daa, foreslås tilbakeført til LNF-formål. Av areal som foreslås tilbakeført til LNFformål, utgjør om lag 10 daa dyrka mark. Fylkesmannen ser positivt på at avsatt næringsareal tilbakeføres til LNF-formål i forbindelse med omdisponering til framtidig nødvendig næringsareal. I dette tilfellet, blir dermed netto 5,7 daa dyrka areal tilbakeført til LNF-formål Andre typer bebyggelse og anlegg Starum ST3 Nytt høydebasseng Kommunen har behov for å utvide kapasiteten for eksisterende høydebasseng på Starum, og planlegger et tredje basseng ved de to eksisterende i området. For å utnytte eksisterende infrastruktur, er det en forutsetning at nytt basseng etableres i forbindelse med eksisterende. Kommunen har vurdert to alternativer. Det ene er øst for eksisterende bassenger, mot ridebanen til Norsk Hestesenter. Det andre alternativet er i skogområdet sør for det største høydebassenget. Hele Starum-området ligger innenfor det nasjonalt viktige kulturlandskapet Balke-Lillo. Alternativet sør for høydebassenget er lokalisert inne i en registrert forekomst av kalkskog, og det er gjennomført naturfaglig utredning i forbindelse med planarbeidet. Ut fra tidligere registrerte artsfunn, er dette en av de mest verdifulle kalkskogene som er kjent i Mjøstraktene og verdien er utvilsomt svært viktig. Etter ny metodikk ville skogen i dag blitt kartlagt som kalkgranskog. Fortsatt vil de mange rødlistefunnene, størrelsen og den lave graden av påvirkning gjøre at A-verdi opprettholdes. Kalkskog, i særdeleshet kalkfuruskog, er en ansvarsnaturtype for Oppland. Forekomsten på Starum skiller seg ut ved at den fremdeles er forholdsvis stor, noe som gjør den svært spesiell også i nasjonal målestokk. De opprinnelig store og svært verdifulle kalkskogene i Østre Toten har over tid blitt utsatt for oppdyrking, nedbygging og fragmentering og har bit for bit blitt redusert i størrelse. Det meste av gjenværende områder er samtidig blitt flatehogd de siste ti-årene. De små arealene som nå finnes av eldre kalkskog i bygda er svært viktige, bl.a. som tilholdssted for mange rødlistede og sjeldne marklevende sopper. Den naturfaglige utredningen konkluderer med at det østre alternativet har klart mindre negativ påvirkning på naturmangfold enn det det søndre alternativet. I utgangspunktet kan det beslaglagte arealet til høydebasseng synes lite i forhold til hele naturtypelokaliteten, og vil dermed ikke ha vesentlig negativ konsekvens isolert sett. Det er ikke kjente registreringer i det aktuelle områder som tilsier at dette arealet inneholder spesielle kvaliteter som ikke er tilstede i resten av lokaliteten. De små kalkskogene i Østre Toten er imidlertid rester etter større skogsområder som bit for bit har blitt redusert til mindre restlokaliteter for en rekke sjeldne og truede arter. Nye inngrep ville ytterligere redusere leveområdene for disse, og redusere mulighetene for artenes langsiktige overlevelse i kalkskogene. Fylkesmannen mener derfor det er av avgjørende betydning at lokaliteten opprettholdes mest mulig intakt. Ut fra en vurdering av samlet belastning for naturtypen lokalt, regionalt og nasjonalt, fremmer Fylkesmannen med bakgrunn i naturmangfoldloves 10, (økosystemtilnærming og samlet belastning) innsigelse til foreslått område ST3. 7

8 Etablering av høydebasseng har stor samfunnsmessig nytte, og vi legger dette til grunn i våre vurderinger. Vi mener imidlertid at det bør finnes grunnlag for omforente løsninger, som sikrer kommunens behov for nytt høydebasseng samtidig som naturkvalitetene ivaretas. Det er utredet alternativ lokalisering, men vi stiller spørsmål om andre alternative løsninger som ivaretar både naturverdier og hestesenterets interesser er godt nok utredet. Fylkesmannen kan også imøtekomme et ønske om foreslått lokalisering under forutsetning av at resten av forekomsten av naturtypen gjennom kommuneplanens arealdel sikres tilstrekkelig mot fremtidig forringelse, både i form av tekniske inngrep, arealbeslag og hogst. Det er en utfordring at plan- og bygningsloven ikke hjemler restriksjoner av eksempelvis hogst i kommuneplanens arealdel, og det må da vurderes på hvilken måte miljøinteressene i lokaliteten kan sikres på en tilfredsstillende måte, innenfor rammen av plan- og bygningsloven. Dersom kommunen opprettholder ønsket om denne lokaliseringen av høydebassenget, vil vi oppfordre kommunen til dialog med Fylkesmannen angående mulige plantekniske og planjuridiske løsninger i kommuneplanens arealdel. 5.3 Grønnstruktur Nordlia - NO3 eller NO6, Statlig sikret friluftsområde Det er i planen avsatt to alternative områder som grønnstruktur i Nordlia. Alternativet NO3 forutsetter utvikling av boliger i område NO2. Alternativet NO6 er mindre, og er slik vi forstår planforslaget, alternativet som er aktuelt dersom det ikke blir boligutvikling i Nordlia. I denne høringsuttalelsen fremmer Fylkesmannen innsigelse til foreslått boligutvikling i Nordlia, med begrunnelse i både jordvern og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Med bakgrunn i dette er det derfor ikke grunnlag for videre vurdering av område NO3. Vi legger derfor alternativet NO6 til grunn for videre arbeid med planen. Fylkesmannen har i prinsippet ingen merknader til at det avsettes et område som grønnstruktur i Nordlia. Vi har imidlertid noen innspill knyttet til etablering av erstatningsareal for frigitt statlig sikra friluftsområde på Kapp. Gjennom arbeidet med områdereguleringsplan for Smørvika på Kapp ble det gjennom dialog mellom kommunen og Miljødirektoratet frigitt et statlig sikret friluftsområde som lå innenfor planavgrensningen. Forutsetningen for dette var at kommunen sikret erstatningsareal gjennom revidering av kommuneplanens arealdel, og som deretter reguleres til dette formålet. Det var også en forutsetning fra Miljødirektoratet at kommunen tilbyr et erstatningsareal som er godt egnet og attraktivt som friluftslivsområde, og dermed utgjør en reell tilvekst i kommunens friluftslivstilbud. Vilkåret er at dette skal være areal der det offentlige i dag ikke uten videre har rett til å tilrettelegge for friluftslivsbruk for allmennheten. Vilkåret er også at et erstatningsarealet får status som statlig sikret friluftsområde gjennom tinglyst erklæring fra kommunen (servitutt). Det fremkommer ikke i plandokumentene at NO3/NO6 er det området kommunen har tenkt som erstatningsområde for det statlig sikrede friluftsområdet på Kapp, men Fylkesmannen legger dette til grunn i vår videre vurdering. Vi har derfor noen merknader knyttet til NO6 som mulig erstatningsareal for statlig sikret friluftsområde. Kommunen har tidligere signalisert at Kapp og Totenvika er godt dekket med friområder eller friluftsområder, og at det er størst reelt behov for slike områder langs Mjøsa nord i kommunen, ved Nordlia. Fylkesmannen stiller seg i utgangspunktet positiv til en lokalisering av et statlig sikret friluftsområde i denne delen av kommunen. Vi mener imidlertid at egnethetsvurderingen av område NO6 er mangelfull. Det foreligger ingen vurdering og dokumentasjon som viser at området vil utgjøre en reell tilvekst til friluftstilbudet i denne delen av kommunen. Vi er positive til at det arbeides videre med en lokalisering av friluftsområde i dette området, men det forutsetter at kommunen legger frem mer utfyllende dokumentasjon omkring egnetheten for lokaliteten, begrunnelse for valget, kommunens langsiktige målsettinger med området og skissering av grad av tilrettelegg. Slik vi tolker kart og ortofoto over området, er arealene ned mot Mjøsa forholdsvis bratte og skogkledde. Vi stiller 8

9 derfor spørsmål ved om arealet er egnet til formålet. Alternativt må kommunen vurdere andre mulige lokaliseringer av erstatningsareal i kommunen. Det er et overordet mål at det gjennom kommuneplanens arealdel sikres et erstatningsareal for det arealet som ble frigitt på Kapp. Det er derfor nødvendig at nytt areal i kommuneplanen sikres til offentlig formål. Fylkesmannen mener at areal tiltenkt statlig sikra friluftsområder må hjemles i arealformålet «Grønnstruktur», med underformål «friområde» (11-7, nr. 3). Det bør i planbestemmelsene vises til nr. 3, arealer som skal være til offentlig formål eller fellesareal. Med bakgrunn i at kommuneplanens arealdel på 1. gangs høring ikke tilfredsstiller vilkårene om erstatningsareal for statlig sikret friluftsområde, gitt av Miljødirektoratet i brev datert 29.oktober 2014, fremmer Fylkesmannen innsigelse til planen Kombinert bebyggelse og anleggsformål Kommunen har behov for å styre etterbruken av bebygde arealer som tidligere har vært avsatt til offentlige formål. Dette gjelder særlig Balke bo- og servicesenter som ligger sentrumsnært i Skreia og som kan passe til konseptet «Connected living». I kommunens vedtatte strategier og handlingsplaner er det vedtatt en gradvis nedtrapping av alle heldøgns omsorgsplasser her. Det er videre behov for å ta i bruk sentrale næringsområder i Skreia som ikke lenger har næringsformål som naturlig bruksområde. For Nordlia sin del, er det behov for nytt område til barnehage. Skreia SK2 Balke/Skreia sentrum øst Området omfatter et flatt areal på 17 daa som i gjeldende arealdel er avsatt til offentlig formål. Arealdelen angir at reguleringsplan «Del av Skreia sentrum» fra 1894 fortsatt skal gjelde. Området reguleres der til offentlig formål, veg og parkeringsplass. Bygningsmassen i tilknytning til Balke bo- og servicesenter utgjør 5 daa resten av arealet består i dag av fulldyrka mark (12 daa). Området ligger ca. 300 m fra sentrum med forretninger og grenser i nord inntil bebyggelse, mens det i sør og øst grenser inntil større sammenhengende områder med fulldyrka areal. Mot vest grenser området inntil vegen Rossgutua. Kommunen mener at sentrumsnærhet gjør området godte egnet til en kombinasjon av konsentrert boligbebyggelse og offentlig/privat tjenesteyting. Fylkesmannen er enig med kommunen i at det er positivt med sentrumsnære boligenheter og at området kan passe for utvikling i tråd med regional strategi for utvikling av framtidas bomiljø og lokalsamfunn (Connected living). Som nevnt i tilknytning til «Byggeområde for bolig eksisterende områder», er det imidlertid klart at omdisponering av dyrka jord og generell arealutnyttelse må vurderes strengere enn tidligere, jf. Prop. 127 S ( ). Dette gjelder også for tidligere avsatt areal i kommuneplanens arealdel både i forhold til omdisponering av dyrka jord og krav om høgere arealutnytting. I konsekvensutredningen vises det til at arealet med dyrka mark innenfor område SK2 er dårlig arrondert. Det består av et inneklemt areal på 10 daa mellom bo- og servicesenteret og boligbebyggelse samt en «innhuk» på 2 daa sør og vest for bebygd areal. Fylkesmannen vurderer at det dyrka arealet på 10 daa greit kan driftes i forbindelse med tilgrensende dyrka mark. En «innhuk» på 2 daa er mer tvilsom driftsmessig. Vi mener det er vanskelig å akseptere å avsette areal med dyrka mark til kombinert boligformål når det på Skreia blir oppgitt å være tilgjengelige arealreserver for å dekke det ordinære boligbehovet. Vi mener at konsept i tilknytning til regional strategi for utvikling av framtidas bomiljø og lokalsamfunn (Connected living) bør kunne utvikles på areal som omfatter dagens bo- og servicesenter og «innhuket» på 2 daa (7 daa til sammen). Når det gjelder arealutnyttelse, har forslaget til planbestemmelser krav om minimum 60 boenheter innenfor området, dvs. 3,5 boenheter pr. dekar. Fylkesmannen påpeker at dette ikke er spesiell høg 9

10 arealutnyttelse når området er sentrumsnært og en vesentlig del av utbyggingen er på fulldyrka areal. Dersom regjeringens ambisiøse jordvernmål skai nås, er konsekvensen at inngrep i dyrka og dyrkbar mark må bli så lite som mulig og at hensynet til jordvernet må stå sentralt ved planlegging av alle utbyggingstiltak. Med bakgrunn i jordvernstrategien, jf. Prop. 127 S ( ), har Fylkesmannen innsigelse til at område for kombinert formål bolig og offentlig/privat tjenesteyting SK2 omfatter 10 daa fulldyrka mark mellom bo- og servicesenter og boligbebyggelse. Nordlia NO1 Barnehage/byggeområde for bolig Området på 42 daa er i gjeldende arealdel avsatt til framtidig byggeområde for bolig. Det omfatter dyrkbart skogsareal og ligger i randsone mellom boligfelt og fulldyrka mark rett vest for Nordli skole. Av det totale arealet skal ca. 20 daa benyttes til ny barnehage, ny atkomstveg og parkering for skole og barnehage, mens 22 daa skal videreføres som areal til boligformål. Planbestemmelsene har krav om at området skal huse minimum 15 boenheter i tillegg til skole og barnehage. Området grenser inntil dyrka mark både i sør og vest. Da det synes være behov for noe flere boliger i Nordlia samt at eksisterende barnehage i området ikke er egnet for formålet, vurderer Fylkesmannen at forslått bruk for området kan aksepteres. Som vi uttalte i forbindelse med område SK2, mener vi at ut fra forsterket jordvernstrategi, må tidligere avsatt areal også revurderes ved rullering både i forhold til omdisponering av dyrka/dyrkbar jord og krav om høgere arealutnytting. Fylkesmannen vurderer at planforslaget legger opp til for lav arealutnyttelse sett i forhold til at arealet er dyrkbart og ligger inntil dyrka mark; minimum 15 boenheter på 22 daa tilsvarer en arealutnyttelse på ca. 0.7 boenhet pr. dekar. Ut fra nasjonal jordvernstrategi, mener vi at arealutnyttelsen minst må være 2 boenheter pr. dekar byggeområde. Med bakgrunn i jordvernstrategien, jf. Prop. 127 S ( ), har Fylkesmannen innsigelse til arealutnyttelsen i område for kombinert formål barnehage/ bolig NO1, jfr. Planbestemmelser 2.9.6, pkt. E Nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næring Det er positivt at det er utarbeidet planbestemmelser for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Det er også positivt at det er utarbeidet retningslinjer for boligog ervervsbebyggelse på gårdsbruk i aktiv drift samt retningslinjer for dispensasjon til fradeling av tun for salg av landbrukseiendom og fradeling av tomter for bygging av bolig. Se ellers kommentarer til planbestemmelsens 5.1 nedenfor Spredt bolig- og hyttebebyggelse Østre Toten har i overkant av 1700 boligeiendommer og 950 hytteeiendommer som ligger spredt innenfor LNF-områdene. Kommunen har vurdert det som uhensiktsmessig å avsette disse områdene som områder for spredt bebyggelse i plankartet. Kommunen mener dette ville gitt signaler om at de ønsker fortetting i disse områdene. Med bakgrunn i saksbehandlingskapasitet i administrasjonen, blir det heller ikke vurdert som hensiktsmessig å behandle bygningsmessige tiltak på eksisterende bygg som dispensasjonssøknader. Planforslaget viderefører dermed prinsippet i gjeldende kommuneplans arealdel med bestemmelser til eksisterende bebygde bolig- og fritidseiendommer i LNF-område, jf. forslag til planbestemmelser 5.2 og 5.3. Disse bestemmelsene blir hjemlet i plan- og bygningslovens 11-7 nr. 5 bokstav b, nr. 2 og 11-9 nr. 5 og 6. (planbeskrivelsen viser feilaktig til pbl nr. 2) Lokaliseringene blir vist i form av «Temakart Boliger og fritidsboliger i LNF-områder». Temakartet har pdf-format. 10

11 Ut fra benevnelsene på 5.2 og 5.3 henholdsvis «Eksisterende boligeiendommer i LNF hvor spedt boligbebyggelse er tillatt» og «Eksisterende fritidsbebyggelse i LNF hvor spredt fritidsbebyggelse er tillatt» og henvisning til plan- og bygningslovens bestemmelser for spredt bolig- fritids- og næringsbebyggelse, samt henvisning til temakart, forstår Fylkesmannen det slik at kommunen likevel legger opp til å avsette i overkant av 1700 boligeiendommer og 950 hytteeiendommer i LNFområdene til formål LNF-spredt. Ifølge pbl nr. 2 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om at spredt bolig-, fritidseller annen bebyggelse kan tillates gjennom behandling av enkeltvise søknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering er nærmere angitt i arealplanen (understreket her). Fylkesmannen vurderer at temakartet som det vises til, ikke lokaliserer de enkelte bolig- og fritidsboliger godt nok. De enkelte eiendommer på temakartet er ikke angitt så presist at Fylkesmannen kan ta stilling til om den foreslåtte arealbruken er i samsvar med viktige nasjonale og regionale hensyn. I notatet Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling? som ligger på er det klart uttrykt fra sektormyndighetene i Oppland at det er nødvendig at lokaliseringen fremgår av plankartet. Utgangspunktet er at alle tiltak etter plan- og bygningsloven må være i samsvar med gjeldende arealformål jf. pbl Fylkesmannen vurderer at planbestemmelser/plankart ikke avsetter eksisterende bolig- og fritidseiendommer til formålet LNF-spredt ut fra bestemmelsene i pbl nr. 2. Fylkesmannen har innsigelse til planbestemmelsenes 5.2 og 5.3 fordi lokalisering av de enkelte eiendommer ikke vises godt nok til å vurdere om viktige regionale og nasjonale hensyn blir ivaretatt. 8.1 Konsekvensutredninger - oppsummering Fylkesmannen mener generelt konsekvensutrednings-metoden er bra. Når det gjelder LNF-områder der spredt bebyggelse er tillatt, har kommunen imidlertid foretatt en enkel konsekvensutredning (KU) en for 1719 boligeiendommer på 2580 daa og en for 958 fritidseiendommer på 1100 daa. Av KU for eksisterende boliger i LNF-områdene framgår det at arealene omfatter et mangfold og de enkelte områdene framstår delvis som spredt bebygde og delvis som tettbygde. Arealene berører ikke fulldyrka mark, skog eller andre landbruksarealer. Av KU for eksisterende fritidsboliger i LNFområder framgår det også at arealene varierer, men berører ikke fulldyrka mark, skog eller andre landbruksarealer. Det framgår ikke av KU om kommunen har vurdert behovet for differensierte bestemmelser, f.eks. ut fra hensynet til inntilliggende arealer for landbruksproduksjon. Ut fra hensynet til hovedformålet landbruk, natur og friluftsliv, er det trolig slik at enkelte områder med eksisterende bebyggelse fremdeles bør ligge som LNF. Dette kan eksempelvis være områder med spesielle landskaps- og miljøverdier (inkl. kulturlandskap), vassdragsnære tomter samt tilgrensende viktige landbruksareal. I KU skriver kommunen også at det på arealet kan forekomme enkeltforekomster av rødlistede arter, og at på Totenåsen kan deler av arealene omfatte viktige områder for biologisk mangfold naturbeitemark. Dette er ikke nærmere presisert, vurdert eller stedfestet. Konsekvensutredningen må avdekke reelle konflikter. I områder med konflikt, eller stort potensial for konflikt med regionale eller nasjonale hensyn, bør ikke LNF-spredt brukes. Dersom Fylkesmannen hadde akseptert planbestemmelsene for eksisterende bolig- og fritidsboliger i LNF hvor spredt bebyggelse er tillatt, ville ikke KU slik den foreligger, blitt akseptert fordi den ikke er nok differensiert. 8.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse oppsummering Som vi allerede har nevnt, vurderer Fylkesmannen at det er utført mye bra arbeid med ROS-analysen og konsekvensutredningen i planen. 11

12 Vi kan imidlertid ikke se at planbestemmelsens 1.4 Sikkerhet mot flom og skred er koblet opp mot hvilke områder som er utsatt for potensiell fare for skred. Dette gjelder områdene Øyungslia og TÅ 3, TÅ-4-C. Bestemmelsen må relatere til hvilke områder som er utsatt for skredfare og det må vises som hensynssone i plankartet. Med bakgrunn i DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, kapittel 4. Kriterier for innsigelse under kommuneplanens arealdel, har Fylkesmannen innsigelse til at planbestemmelsenes 1.4 ikke er koblet opp mot hvilke områder som er utsatt for potensiell fare for skred. 9 Arealregnskap Kapitlet har samlet arealregnskap som viser omdisponering av dyrka og dyrkbar mark i forbindelse med planarbeidet. Her framgår at det foreslås å omdisponere 105 daa dyrkbar mark (bolig-nordlia). Videre foreslås det netto å omdisponere 9,8 daa dyrka areal der 10 daa er tilbakeføring til LNF (Brustuen-Skreia) og 19,8 daa er omdisponering fra LNF (bolig- Nordlia, handel-bakke-kapp og næring Brustuen- Skreia). Fylkesmannen vurderer at arealregnskapet er ryddig. Planbestemmelser 1.4 Sikkerhet mot flom og skred Fylkesmannen har innsigelse til at planbestemmelsen ikke er koblet opp mot hvilke områder som er utsatt for potensiell fare for skred Utbyggingsvolum Fylkesmannen ser positivt på generelt krav om høy arealutnyttelse, men mener ordlyden «høy arealutnyttelse» burde vært spesifisert nærmere. Se ellers vår uttalelse i forbindelse med «Byggeområde for bolig eksisterende områder» 2 Bebyggelse og anlegg Fylkesmannen har innsigelse til område NO2-Nytt boligområde for bolig i Nordlia og KA16 Nytt byggeområde for næring. Se foran for vår uttalelse i forbindelse med områdene Oppholdsarealer, lekearealer og utearealer Fylkesmannen mener at planbestemmelsene knyttet til lekearealer i er gode. Det er særlig positivt at kommunen fastsetter i bestemmelsene at lekeareal og uteoppholdsareal i nye boligområder skal ferdigstilles samtidig med første bolig Bestemmelser til nytt byggeområde for bolig i Nordlia NO2 arealformål bolig nytt Se foran i vår uttalelse i forbindelse med innsigelser til området. Ved eventuell etablering av nytt byggeområde for bolig i Nordlia (NO2) er det avgjørende med trafikksikre løsninger. Dette er så langt vi kan se godt sikret gjennom planbestemmelsene (planfri gangadkomst, trygg skoleveg og ny adkomst/parkering ved Nordli skole) Byggemråe for sentrumsformål Skreia Fylkesmannen mener ordlyden «høy arealutnyttelse» burde vært mer spesifisert Byggemråe for sentrumsformål Kolbu Fylkesmannen mener høy arealutnyttelse burde vært nærmere spesifisert Byggemråe for sentrumsformål Kapp KA13 og KA15 Fylkesmannen mener ordlyden «høy arealutnyttelse» burde vært mer spesifisert. 12

13 2.6.1 Dagligvareforretning Kapp KA16 Se foran i vår uttalelse i forbindelse med innsigelse til området Område for nytt høydebasseng på Starum (ST3) Se foran i vår uttalelse i forbindelse med innsigelse til området Balke bo- og sevicesenter med omkringliggende område (SK2) Fylkesmannen har innsigelse til at området omfatter 10 daa fulldyrka mark mellom bo- og servicesenter og boligbebyggelse, jf. foran i vår uttalelse Område vest for Nordli skole (NO1) I bokstav E. er det krav om at området skal huse minimum 15 boenheter i tillegg til skole og barnehage. Fylkesmannen har innsigelse til arealutnyttelsen i område for kombinert formål barnehage/ bolig NO1, jf. foran i vår uttalelse. 5.1 Nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet Når det gjelder retningslinjer for dispensasjon til fradeling av tomter for bygging av bolig, har flere av retningslinjene ordlyden «skal»/«kan». Retningslinjen framstår dermed mer som en bestemmelse. 5.2 Eksisterende boligeiendommer i LNF hvor spredt bebyggelse er tillatt Fylkesmannen har innsigelse til planbestemmelsen fordi lokalisering av de enkelte eiendommer ikke vises godt nok, jf. kap Spredt bolig- og hyttebebyggelse foran i vår uttalelse. 5.3 Eksisterende fritidsbebyggelse i LNF hvor spredt fritidsbebyggelse er tillatt Fylkesmannen har innsigelse til planbestemmelsen fordi lokalisering av de enkelte eiendommer ikke vises godt nok, jf Spredt bolig- og hyttebebyggelse foran i vår uttalelse. OPPSUMMERING Fylkesmannen viser til merknadene over. Kommuneplanen inneholder mye bra, men må på en del områder sikre nasjonale og viktige regionale interesser bedre. Flere reelle arealbrukskonflikter har vært diskutert i regionalt planforum tidligere, der Fylkesmannen har signalisert at foreslått arealbruk vil være i strid med nevnte interesser. Når det gjelder eksisterende bolig- og fritidseiendommer i LNF-områder og kommunens muligheter til å styre utviklingen uten dispensasjonsbehandling, har dette vært tema for flere plansamlinger og et eget notat har vært tilgjengelig på Vi er usikre på om møter i regionalt planforum og befaring er gjennomført til riktig tid i forhold til planprosessen. Det ligger en oppfordring på om å sjekke ut samlet planmateriale før høring på regionalt planforum, dette kunne vi vært tydeligere om tidlig i prosessen. Utsjekk av materialet foregikk utenom regionalt planforum med knapp frist. Vi ser likevel at kommunen rettet opp deler av planmaterialet før det ble lagt ut på 1. gangs høring. Fylkesmannen mener det er grunnlag for å kunne løse de fleste innsigelsene lokalt. Vi har gjerne et møte med kommunen for gjennomgang og utdyping av innsigelsene. Fylkesmannen har følgende innsigelser til planen ut fra slike hensyn: nytt byggeområde for bolig Nordlia NO2 Askegård+Annexstad, ut fra bolig-, areal- og transporthensyn samt jordvernhensyn nytt byggeområde for dagligvareforretning på Kapp KA16 Dagligvarehandel Bakke, ut fra jordvernhensyn nytt byggeområde for høydebasseng på Starum ST3, ut fra hensynet til naturmangfold 13

14 størrelse på område for kombinert bebyggelse og anleggsformål Skreia SK2 Balke/Skreia sentrum øst, ut fra jordvernhensyn arealutnyttelse på areal for boligformål i område for kombinert bebyggelse og anleggsformål Nordlia NO1 Barnehage/byggeområde for bolig, ut fra jordvernhensyn manglende ivaretakelse av erstatningsareal for statlig sikret friluftsområde lokalisering av spredt bolig- og hyttebebyggelse vises ikke godt nok, ut fra viktige regionale og nasjonale hensyn sikring av områder med potensiell fare for skred, ut fra samfunnssikkerhetshensyn Fylkesmannen har slike viktige faglige merknader: tidligere avsatt boligareal burde vært revurdert og prioritert i forhold til attraktivitet, arealog transport- samt jordvernhensyn krav om vesentlig høgere arealutnytting enn i arealdelen fra 2008, for tidligere avsatte boligområder. Minimum 2 boenheter pr. dekar ved regulering av dyrka/dyrkbar mark. konsekvensutredningen er ikke differensiert nok til at tiltak på eksisterende bygg innenfor LNF spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse kan sjekkes ut på en forsvarlig måte for nasjonale og viktige regionale interesser Med hilsen Sigurd Tremoen Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks Hamar Statens vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer 14