INNKALLING MØTE TRONDHEIMSREGIONEN-REGIONRÅDET

Transkript

1 INNKALLING MØTE TRONDHEIMSREGIONEN-REGIONRÅDET Saksbehandler: Bård Eidet Referanse: 16/ Dato 10. juni 2016 Sted: Melhus kommune, kommunestyresalen Rådhuset. Tidsrom: Kaffe Møte kl Lunsj kl Innkalt: Fra medlemskommunene: Ordfører, politisk medlem, rådmann. Observatører. Kopi: Varamedlemmer TR 20/16 Protokoll Trondheimsregionen-regionrådet møte Vedlegg 1: Protokoll Trondheimsregionen-regionrådets møte Forslag til vedtak: Protokoll for Trondheimsregionen-regionrådets møte tas til etterretning. TR 21/16 Orientering Luftfartsforum. Sak: Luftfartsforum TRD ble etablert med bred deltakelse både fra offentlige myndigheter og næringslivet i regionen. Hovedmålet med forumet er å arbeide for bedre flyforbindelser med utlandet og rammebetingelsene for utvikling i Trondheim lufthavn Værnes. Gode flyforbindelser er svært viktig for utviklingen av næringslivet i regionen, derfor er det naturlig at Regionrådet holdes jevnlig oppdatert om arbeidet de gjør. Berit Rian, fungerende leder for AU i Luftfartsforum, vil orientere. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. TR 22/16 Rullering Strategisk næringsplan (SNP). Sak: Regionrådet har i flere omganger blitt orientert om og gitt innspill til arbeidet med rullering av SNP. Som kjent har Næringsalliansen for Trondheimsregionen fått oppdraget med å gjennomføre prosessen med rullering og utarbeidelse av forslag til ny Strategisk næringsplan, deres forslag er vedlagt. I det ligger også forslag til organisering av gjennomføring av SNP. Den opprinnelige prosessen la opp til at Regionrådet nå skulle sende den ut til kommunene for å gjøre endelig vedtak. Men med tanke på at det er viktig å bedre forankringen ute i kommunene så foreslås det at den rullerte planen sendes på høring til kommunene og fylkeskommunen. Det gjør at kommunestyrene/formannskapene får en mulighet til å gi innspill før endelig vedtak skal gjøres, og dermed få et tydeligere eierforhold til planen. Når planen skal vedtas vil det være et ønske om like vedtak i alle kommunene, og dermed vil muligheten til å komme med forslag på endringer være begrenset. Det forelås at høringsfristen settes til 15. oktober. Deretter vil administrasjonen legge fram et forslag for Regionrådet i desember der vi vurderer både NAT sitt forslag og høringsspillene, før Trondheimsregionen Side

2 den sendes ut til vedtak i kommunene, og til sjuende og sist endelig vedtak i Regionrådet i april Det gjør at behandlingstiden blir lang, men den omkostningen er verdt å ta hvis resultatet blir en bedre forankring ute i kommunene. Vedlegg 2: Forslag til rullert Strategisk næringsplan Vedlegg 3: Bakgrunnsdokument - faktaanalyse Vedlegg 4: Resultater spørreundersøkelse Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. TR 23/16 Innovative offentlige anskaffelser prosjektforslag. Sak: Nasjonalt program for Leverandørutvikling startet opp i 2010, og kom i stand som et samarbeid mellom NHO og KS. Det er en del av satsningen på metodisk opplæring og tilnærming til anskaffelser i det offentlige for å sikre gode, økonomiske anskaffelser, og legge til rette for innovasjon gjennom anskaffelsene. NHO, KS og DIFI er i dag programansvarlige, med NHO som sekretariat. Siden starten har programmet gjennomført 40 pilotprosjekter og utviklet en metode for innovative offentlige anskaffelser, og programmet skal gå fram til Trondheimsregionen har tidlig pekt på dette som et område hvor vi ønsker å samarbeide med NHO for å bidra til å oppnå god effekt av programmet og metoden i regionen, og har tiltak på dette i gjeldende handlingsplan. Vi har tidligere gjennomført en workshop hvor kommunene, med flere offentlige aktører i regionen, ble invitert. Vi ønsker nå å få enda mer trykk og effekt av metoden i våre kommuner, og har i samarbeid utformet et prosjektforslag med Hilde Sætertrø fra NHO og Nasjonalt program for leverandørutvikling. Prosjektet har som mål at innovative offentlige anskaffelser strategiforankres i Trondheimsregionen som et verktøy for å nå mål i strategisk næringsplan og for og nå mål i egne kommuner. Innovative løsninger i anskaffelsesprosesser skal bidra til å oppnå strategien kommersialisering av teknologi og til bedre og mer effektiv tjenesteyting. Tanken er at etter endt prosjektperiode skal alle kommunene ha kompetanse til å gjennomføre innovative offentlige anskaffelser innenfor helse/omsorg, kommunalteknikk og bygg og IKT- anskaffelser. Prosjektet ble presentert i Rådmannsforum , og Næringsrådet 25. mai. Etter presentasjonen i Rådmannsforum kom det fram at for flere av kommunene var metoden lite kjent, og det var behov for forankring i egen organisasjon. Prosjektleder for SNP og Hilde Sætertrø har i etterkant av dette invitert seg selv til kommunene for 1:1 møter hvor programmet, metodikken og fordelene gås gjennom med de relevante aktørene i kommunen. Det er gjennomført et slikt møte i Melhus, og Malvik og Klæbu står for tur. Det jobbes opp mot de resterende kommunene for å få innpass. Dette for å sikre at beslutningen rundt et eventuelt prosjekt fattes på rett grunnlag. Vedlagt følger prosjektbeskrivelsen. Etter sekretariatets mening gir prosjektforslaget et godt utgangspunkt for å styrke arbeidet med innovative offentlige anskaffelser i kommunene, og ut fra det anbefales det at Regionrådet fatter en beslutning om å bevilge midler til et toårig prosjekt, innen en ramme på 1 mill pr år. For mer informasjon om Innovative offentlige anskaffelser: For mer informasjon om leverandørutviklingsprogrammet: Vedlegg 5: Prosjektbeskrivelse. Trondheimsregionen Side

3 Forslag til vedtak: Regionrådet vedtar å gå inn i et toårig prosjektsamarbeid med Leverandørutviklingsprogrammet, for å styrke arbeidet med innovative offentlige anskaffelser. Prosjektet gjennomføres innen en ramme på 1 mill pr år. TR 24/16 Konseptvalgutredning(KVU) for Trondheim/Trondheimsregionen. Sak: Statens Vegvesen har startet arbeidet med å avklare om det skal utarbeides en KVU for Trondheim/ Trondheimsregionen. Bakgrunnen er forslag om utredninger i byområder som en del av plangrunnlaget for NTP , ut fra et behov for faglig og politisk beslutningsgrunnlag for revisjon av bymiljøavtaler og tiltak i neste NTP. Formelt er det Samferdselsdepartementet som skal bestille, etter innmelding av behov regionalt og det er den fasen man er i nå. SVV vil innlede om arbeidet i Regionrådsmøtet, et sentralt tema er hvilket geografisk område som skal dekkes, og hvilke utfordringer som er viktigst å ta fatt i. En slik KVU vil legge grunnlaget for prioriteringer innen samferdselsområdet, og er derfor et særdeles viktig arbeid. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. TR 25/16 Høringsuttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan (NTP) Sak: Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen la den 29. februar i år fram transportetatenes faglige anbefalinger i utarbeidelsen av Nasjonal transportplan Planen er på høring med frist 01. juli Nasjonal transportplan skal sluttbehandles av Stortinget i vårsesjonen Mer informasjon om prosessen finner her: Trondheimsregionen er ikke formell høringspart, men alle kan levere høringsuttalelse. Ut fra den rollen det er vedtatt at Trondheimsregionen skal ha på samferdselsområdet er det naturlig at Regionrådet vedtar en høringsuttalelse, med basis i vedtatt Samferdselspolitisk fundament. Regjeringens overordnede mål er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Trondheimsregionen Side

4 Kilde: NTP felles presentasjon _endelig Trondheimsregionen Side 4

5 De økonomiske rammene til rangering av nye prosjekter er i stor grad begrenset av finansieringsbehovet til prosjekter som enten er forutsatt startet i perioden , eller prosjekter som er forutsatt startet tidlig i planperioden. Disse bundne prosjektene utgjør om lag 176 mrd. kr. I tillegg er det lagt til grunn at Nye Veier AS skal tilføres 61,6 mrd kr i planperioden i alle rammer. Avinors investeringer inngår ikke i rammen som er gjenstand for etatenes prioriteringer. Det er viktig å merke seg at uavhengig av rammenivå er det ikke rom for å ferdigstille alle InterCity-strekningene og heller ikke mulig å starte nye satsinger over programområdene eller for bymiljøavtalene de første seks årene av planperioden. For Trondheimsregionen betyr det i praksis at både E6 Sør og E6 Øst er løftet ut av prioriteringene i NTP og inn i Nye Veier, og at en eventuell påvirkning av utbyggingen av E6 må skje gjennom dialog med Nye Veier. Derfor tas det ikke inn noe om utbygging av E6 i høringssvaret, Nye Veier ligger inne med finansiering av sine prosjekter i alle forslag til ramme. De viktigste premissene for våre prioriteringer innen samferdselsområdet bør være hvordan vi lykkes med en klimavennlig regionforstørring, og at areal og transport sees i sammenheng. Allerede i dag er det ca som pendler inn og ut av Trondheim, og alt tyder på at det bare vil øke i årene framover. Det er bra både fordi det øker verdiskapingen, men også fordi det gir den enkelte innbygger flere muligheter i jobbmarkedet. Utfordringen er å løse denne regionforstørringen på en klimavennlig måte. IKAP angir prinsippene for arealplanleggingen, og de har kommunene forpliktet seg til. Da er det viktig at samferdselsinvesteringene spiller på lag med disse prinsippene og styrker mulighetene for klimavennlig transport. Trondheim kommune har forpliktet seg til nullvekstmål i persontrafikken, og vi vet at staten gjerne ønsker slike forpliktelser også fra omegnskommunene. Det er utfordrende når det legges opp til samferdselsinvesteringer som vil øke persontransporten, uten at det samtidig investeres tistrekkelig i klimavennlig transport. Det arbeidet som foregår som en del av Bymiljøavtalene, med utvikling av superbuss, tilrettelegging for gående og syklister, og styrking av kollektivtilbudet vil være viktige elementer. Men det som mangler i samferdselsprioriteringene for Trondheimsregionen er en satsing på tog. Beregninger gjort av NSB/Jernbaneverket viser at Trondheimsregionen er den storbyregionen med størst potensial for vekst mht persontransport. For å binde Trøndelag tettere sammen på en bærekraftig måte må tiltak på jernbanen som sikrer en halvtimefrekvens Steinkjer Støren og en 15 minutt frekvens Stjørdal Melhus inn i NTP Anbudene som kommer på drift av jernbane må legge til rette for dette. Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen ligger inne i tidsrommet , og det er viktig at det gjennomføres som forutsatt. Men dobbeltspor Heimdal Stjørdal med start fra Trondheim og østover må prioriteres som nytt tiltak, både av hensyn til transport til/fra Værnes og muligheten til størst overgang av persontransport fra veg til bane. Trønderbanen betjener kommunesentrene Hommelvik, Stjørdal, Levanger, Steinkjer, Melhus, samt Heimdal og Ranheim lokalsenter. Et bedre togtilbud på jernbane vil styrke en effektiv arealutvikling i regionen. Vekstpotensialet med buss er stort sett tatt ut. Reisevaneundersøkelsen (RVU) 2013/2014 viser en økt andel bilreiser i pendling fra Malvik og Stjørdal til Trondheim. Økt frekvens, hastighet og komfort på jernbane er svært viktig tiltak for å øke andel reiser med kollektiv i regionen. Det andre store tiltaket som bør prioriteres er helhetlig utbygging av ny godsterminal på Torgård. En trinnvis utbygging av terminal på Torgård med som første trinn en sekketerminal er en dårlig løsning for godsoperatørene. I tillegg har denne løsningen negative konsekvenser for nærmiljøet. Investeringer i midlertidige terminalfunksjoner på Heggstadmoen har en avlastende funksjon, men kan på ingen måte erstatte en fullverdig godsterminal med tanke på å gi Trondheimsregionen Side

6 godstogene nødvendig konkurransekraft. Adkomsten til Heggstadmoen er heller ikke dimensjonert eller egnet for slik terminaldrift som, om den mot formodning viser seg vellykket isolert sett, kan bli langvarig. Utbygging av ny E6 Sør må også dimensjoneres ut fra ny godsterminal. Vedlegg 4: Samferdselspolitisk fundament. Forslag til vedtak: Regionrådet avgir følgende høringsuttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan : Høy ramme må legges til grunn. De viktigste premissene for våre prioriteringer innen samferdselsområdet er å legge til rette for en klimavennlig regionforstørring, og at areal og transport sees i sammenheng. Dobbeltspor Trondheim Stjørdal må inn i NTP , og samordnes med veiutbygging på E6 Øst. Det vil være helt nødvendig for å nå målene om regionforstørring og nullvekst i persontrafikken. Med en slik utbygging vil kommunene prioritere jernbanestasjonene for utvikling av arbeidsplasser, handel og bolig i samsvar med og som oppfølging av IKAP. Helhetlig utbygging av ny godsterminal på Torgård må inn i NTP. Investeringer i midlertidige terminalfunksjoner på Heggstadmoen kan ikke erstatte en fullverdig godsterminal med tanke på å gi godstogene nødvendig konkurransekraft. Adkomsten til Heggstadmoen er heller ikke dimensjonert eller egnet for slik terminaldrift. Det er viktig at utbyggingen av E6 Sør tilpasses ny godsterminal på Torgård gjennom økt kapasitet på Sandmoen kryss og tilstrekkelig kapasitet på tilførselsveier, men uten at veiutbyggingen blir forsinket. Forslaget i NTP om 40 minutters frekvens på Trønderbanen anses som uegnet overfor kundene. Anbudene på drift av jernbane som blir lagt ut i regionen må ta høyde for halvtimes frekvens Steinkjer Støren og 15 minutt frekvens Stjørdal - Melhus. Utbygging av ny havn på Orkanger må skje parallelt med en nødvendig oppgradering av vegsystemet slik at godstransporten til og fra havna kan skje på en trygg og effektiv måte. For å sikre en fortsatt god utvikling i kollektivtransporten er det viktig at staten bidrar til å løse de økte utgiftene til drift ved en ønsket passasjerøkning. Staten må legge til rette for gjensidige rabattordninger mellom de forskjellige bomveiprosjektene slik at den totale belastningen ikke blir uakseptabel. TR 26/16 Orienteringer - Omdømmeundersøkelse. - Internasjonalt arbeid deltakelse på Northside innovasjonsfestival. TR 27/16 Eventuelt Jon P Husby Leder Bård Eidet Daglig leder Trondheimsregionen Side

7 PROTOKOLL MØTE TRONDHEIMSREGIONEN-REGIONRÅDET Sekretariat: Bård Eidet Referanse: 15/ Dato 20. april 2016 Sted: Midtre Gauldal kommune, kommunestyresalen. Tidsrom: Kl Til stede: Stjørdal kommune: Ivar Vigdenes. Malvik kommune: Ingrid Aune, Torgeir Anda, Ole Christian Iversen. Trondheim kommune: Rita Ottervik, Ingrid Skjøtskift, Morten Wolden. Klæbu kommune:. Melhus kommune: Gunnar Krogstad, Sigmund Graabak, Morten Bostad. Skaun kommune: Jon P Husby, Erik Fenstad, Jan Yngvar Kiel. Orkdal kommune: Oddbjørn Bang, Trude Tevik Gukbrandsen, Steinar Gaustad. Midtre Gauldal kommune: Sivert Moen, Knut Dukane. Rissa kommune: Ove Vollan, Torunn Bakken. Leksvik kommune: Steinar Saghaug, Line Abel. Sør-Trøndelag fylkeskommune: Kirsti Leirtrø, Henrik Kierulf, Odd Inge Mjøen. Observatører: Fylkesmannen: Harald Høydal, Svein Fjørtoft Hole. Næringsforeningen i Trondheimsregionen: Berit Rian. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Dag Ystad. Jernbaneverket: Tor Nicolaisen, Torun Hellen, Brede Nermoen, Terje Sivertsvoll. Trondheim kommune: Jofrid Burheim, Sigmund Knutsen. Sekretariat: Bård Eidet, Hans Kringstad, Esther Balvers, Astrid Haugslett. Andre: Finn Aasmund Hobbesland, Nye Veier. Saksdokumenter, presentasjoner og protokoll finnes på Innkalling/saksliste godkjent. Jon P Husby ledet møtet. TR 11/16 Protokoll Trondheimsregionen-regionrådet møte Vedtak: Protokoll Trondheimsregionen-regionrådets møte tas til etterretning. Vedtak: Protokoll for Trondheimsregionen-regionrådets møte tas til etterretning. TR 12/16 Temamøte jernbane. Tor Nicolaisen, Torunn Hellen, Brede Nermoen og Terje Sivertsvoll, alle fra Jernbaneverket, innledet. Presentasjonene er lagt ut på hjemmesiden. Vedtak: Saken tas til orientering.. Trondheimsregionen Side 1 av 2

8 TR 13/16 Møte med Nye Veier AS. Vedtak: Finn Aasmund Hobbesland, direktør for planprosesser og samfunnskontakt i Nye Veier, innledet. Saken ble diskutert med Regionrådet. Enighet om at Regionrådet blir en viktig møtearena mellom kommunene og Nye Veier framover, og at det må legges opp til jevnlig dialog. Saken tas til orientering. TR 14/16 Årsmelding Vedtak: Årsmelding 2015 godkjennes. TR 15/16 Rettferdighet i Miljøpakken presentasjon av rapport. Hans Kringstad presenterte rapporten. Vedtak: Saken tas til orientering. TR 16/16 Byutviklingsavtaler. Vedtak: Regionrådet ber Trondheim kommune om å overta dialogen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet om en byutviklingsavtale. TR 17/16 Trondheim kommune sin planstrategi Hans Petter Wollebæk Trondheim kommune innledet. Frist for å uttale seg er 22. april. Vedtak: Saken tas til orientering. TR 18/16 Orienteringer Ingen orienteringer. TR 19/16 Eventuelt Ingen saker. Jon P Husby Møteleder Bård Eidet Daglig leder Trondheimsregionen Side 2 av 2

9 Forslag til Rullering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Utarbeidet for Trondheimsregionen av Næringsalliansen for Trondheimsregionen

10 Innhold Innledning... 3 Oppsummering av rulleringsprosessen... 3 Hovedkonklusjoner fra rulleringsprosessen... 4 Forslag til rullert Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Forslag til organisering av det videre arbeidet med gjennomføring av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen... 9 Forslag til til implementering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen i kommunenes planverk... 13

11 Innledning Siden 2010 har de 10 kommunene i Trondheimsregionen, dvs. Trondheim, Stjørdal, Orkdal, Melhus, Malvik, Skaun, Klæbu, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik, hatt en felles Strategisk næringsplan. Planarbeidet ble gjennomført i 2009, og planen skal gjelde fra 2010 til Formålet med planen er at den skal danne grunnlaget for satsinger og samarbeidsprosjekter i Trondheimsregionen i årene fremover. Den skal løse næringspolitiske utfordringer på tvers av kommunegrenser, etablere en regionalt forankret næringspolitisk plattform, og gi tydelige signaler om retningsvalg. I forbindelse med at Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen (SNP) ble besluttet utarbeidet, ble også Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT) etablert. NAT består av lederne for næringsforeningene i de 10 kommunene i Trondheimsregionen. Det var NAT som ledet arbeidet med å utarbeide SNP, med Næringsforeningen i Trondheimsregionen som prosjektleder. Halvveis i planperioden for SNP ønsket Trondheimsregionen å rullere planen, og ga høsten 2015 NAT oppdraget med å gjennomføre rulleringsprosessen. NAT har vært styringsgruppe for oppdraget, mens Næringsforeningen i Trondheimsregionen har vært prosjektleder. Forslaget til rullert SNP består av følgende dokumenter: 1. Forslag til ny rullert SNP (dette dokumentet) 2. Bakgrunnsdokument (faktaanalyse) 3. Resultatene fra spørreundersøkelsen Oppsummering av rulleringsprosessen Arbeidet med rullering av SNP har vært delt inn i 4 hovedaktiviteter: 4. Evaluering av status i forhold til mål 5. Evaluering av planens mål, strategier og gjennomførte tiltak 6. Fakta-innhenting vedr. kommersialisering av teknologi 7. Forslag til prioritering av planinnhold frem mot 2020 Med utgangspunkt i hovedaktivitet 1-3, er følgende gjennomført: A. Faktaanalyse. Bakgrunnsdokumentet fra 2009, med statistikk og data om næringslivet i regionen, er revidert med fokus på utviklingen i perioden (eller siste år for tilgjengelige data). Bakgrunnsdokumentet er også supplert med ny informasjon om relevante områder, eksempelvis innen kommersialisering av teknologi. Analysen er tilgjengelig som eget dokument som er vedlagt forslaget til rullert SNP. B. Det er gjennomført en spørreundersøkelse om erfaringene med SNP så langt. Undersøkelsen gikk ut til politisk og administrativ ledelse i alle 10 kommuner, samt til daglig leder og styret i næringsforeningene i alle 10 kommuner. Resultatene av spørreundersøkelsen er vedlagt forslaget til rullert SNP.

12 C. Alle de 10 kommunene har revidert sine «selvangivelser» i forhold til næringsarbeidet i egne kommuner. D. Det er gjennomført en rekke innspillsmøter for å diskutere og reflektere over erfaringene med SNP frem til nå, og få frem ønsker, innspill og forventninger til en rullert SNP. Det er avholdt følgende innspillsmøter: Regionrådet for Trondheimsregionen Felles formannskapsmøte for Trondheimsregionen Næringsapparatet i kommunene Møter i NAT Møter i Næringsrådet Åpent innspillsmøte for næringslivet Samlet har dette dannet datagrunnlaget for hovedaktivitet 4 som munner ut i forslaget til rullert Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen som beskrevet i dette dokumentet. Hovedkonklusjoner fra rulleringsprosessen Basert på det arbeidet som er gjennomført, data som er innhentet, og innspill og diskusjoner som har vært en del av prosessen, er følgende hovedkonklusjoner fremkommet: 1 Fakta analysen viser at Trondheimsregionen beveger seg i riktig retning mot det overordnede målet, dvs. at regionens andel av Norges BNP skal være lik regionens andel av Norges befolkning. 2 91,2 % av respondentene i spørreundersøkelsen bekrefter at det er behov for en felles Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. 3 Regionrådet i Trondheimsregionen bør ha vesentlig flere næringssaker på agendaen i sine møter. 4 Målene og strategiene i SNP oppfattes i hovedsak som hensiktsmessige og relevante. 5 Kunnskapen om og forankringen av SNP er svak i mange av kommunene. Planen brukes ikke. 6 Det skorter på gjennomføringskraft i mange av kommunene. Manglende etablering eller oppfølging av handlingsplaner. Det er således mye å gå på i forhold til at kommunene har en systematisk tilnærming til SNP og rutiner som gjør næringsplanen til et effektivt verktøy for næringsarbeidet. 7 SNP bør i større grad inneholde mål, strategier og tiltak som kommunene og Trondheimsregionen kan påvirke direkte og gjøre noe med selv. Dette bekreftes av spørreundersøkelsen hvor 66,1% av respondentene svarer veldig enig eller enig på spørsmål om dette. 8 Selve planen er for omfattende og bør forenkles. 9 Verden har forandret seg siden 2009, og det er kommet nye forutsetninger for næringsarbeidet. Dette bør også reflekteres i rulleringsprosessen. 10 Det er behov for en bedre og åpnere informasjonsflyt om arbeidet med SNP. Dette gjelder både internt i kommunene og fra Næringsrådet ut til kommunene og næringsapparatet. 11 Areal og samferdsel blir trukket frem av mange som de viktigste områdene i næringsarbeidet. Det må tydeliggjøres hvordan dette behandles i forhold til organiseringen av arbeidet med SNP i Næringsrådet og Regionrådet.

13 12 Organiseringen av arbeidet med SNP bør evalueres. Det er utarbeidet et forslag til dette som en del av leveransen av rullert SNP. 13 Det er behov for en felles mal/veileder for arbeidet med SNP i kommunene. Basert på disse hovedkonklusjonene foreslås det i det en rullert Strategisk næringsplan. I tillegg til endring og forenkling i selve plandokumentet, foreslås det også følgende: I. Det bør utarbeides en veileder som skal være til hjelp for kommunene i å implementere SNP i sitt øvrige planverk, i sin politiske forankring og behandling, og omsette SNP i gode handlingsplaner. Det er eksempler på at kommuner som har lyktes med dette er mer tilfredse og har større gjennomføringskraft i arbeidet med Strategisk næringsplan. Øvrige kommuner kan lære av disse erfaringene. Forslag til innhold i en slik veileder er medtatt i dette dokumentet og bør videreutvikles av Trondheimsregionen. II. Trondheimsregionen bør prioritere ressurser til veiledning/rådgivning overfor kommunene, samt tett oppfølging for å få forankret SNP og implementert gode handlingsplaner. Formålet må være å sørge for at man får større oppmerksomhet og gjennomføringskraft i arbeidet med SNP. Rent praktisk oppsummeres hovedendringene i forslaget til plandokument for en rullert SNP for perioden som følger: a) Det overordnede målet opprettholdes. b) Forslaget til rullert SNP inneholder overordnet mål, delmål og strategier. Det er ikke lagt frem forslag til handlingsplaner, da dette bør være opp til Trondheimsregionen, Næringsrådet og kommunene selv å utvikle. c) Rullert SNP inneholder 5 delmål mot 6 fra tidligere. Delmål 2 foreslås fjernet og flyttet som en strategi under delmål 1. d) Rullert SNP inneholder 24 strategier mot 37 fra tidligere. e) Forslag til rullert SNP inneholder 7 nye strategier. 18 strategier er foreslått fjernet. f) Innen delmål 1,3 og 4 er det foreslått ny(e) indikatorer. g) Delmål 1,2,3 har fått noen justeringer i formulering. h) Delmål 4 har ny målbeskrivelse.

14 Forslag til rullert Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Overordnet mål: Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i Indikatorer / overvåkning: A. BNP beregning for Trondheimsregionen. Beregnes av NTNU Senter for Økonomisk Forskning. B. Sysselsettingsvekst: Vekst i sysselsetting for regionen. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. Tallene deles i offentlig og privat sektor. C. Gjennomsnittlig inntekt: Gjennomsnittlig inntekt per skatteyter i regionen. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. D. Bedriftenes lønnsomhet: Andel regnskapspliktige foretak med positivt resultat. Sammenlignes med andre regioner og landsgjennomsnittet. Målområde Kobling FoU og næringsliv 1. Delmål: Trondheimsregionen skal være best på å utvikle eksisterende og starte nye bedrifter basert på forsknings- og utviklingsmiljøene (FoU) og utdanningsinstitusjonene. Strategier: Indikatorer / overvåkning: A. FoU statistikk. Antall årsverk og utgifter til FoU i universitets- og instituttsektoren og næringslivet. B. Antall nystartede bedrifter fra FoU/utdanningsmiljøene i Trondheimsregionen sammenlignet med Bergens-, Stavanger- og Osloregionen. C. Regionens andel av FoU bevilgninger og deltakelse i FoU programmer sammenlignet med Bergens-, Stavanger- og Osloregionen Trondheimsregionen skal etablere den beste praksis for å koble næringsliv og FoU/utdanningsmiljøene Trondheimsregionen skal være best på samarbeid mellom næringsliv, FoU/utdanningsmiljø og offentlige myndigheter (Triple Helix) Trondheimsregionen skal være stedet hvor flest ansatte og studenter ved høyskole og universitet starter egne bedrifter Trondheimsregionen skal arbeide for å påvirke sentrale myndigheter til å styrke rammebetingelsene og utviklingsmulighetene for FoU, herunder laboratorier og utdanning i regionen Trondheimsregionen skal aktivt utnytte mulighetene for næringsutvikling gjennom klynger.

15 Målområde Næringsfremmende kommuner 2. Delmål: Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne og kommuneadministrasjonene i Norge. Strategier: Indikatorer / overvåkning: A. Undersøkelse. Andelen næringslivsledere i storbyregionene i Norge som sier seg enig i at deres politikere gjør en god jobb for å utvikle næringslivet Hver kommune skal ha en felles arena for næringsliv, politikere og kommuneadministrasjon med faste årlige møter Kommunene og regionrådet skal jevnlig ha næringsutviklingssaker knyttet til næringsplanen på agendaen i kommunestyre- og regionrådsmøtene, samt vurdere sitt arbeid med planen en gang per år Kommunens politikere og administrasjon skal besøke næringslivet/bedrifter jevnlig Sørge for at regionen og kommunen har en kompetent offentlig sektor med tilstrekkelig kapasitet som møter næringslivet med et godt og forutsigbart offentlig tjenestetilbud Regionen skal arbeide for et bedre tverrpolitisk samarbeid som sikrer større kraft på regionens lobbyvirksomhet mot sentrale myndigheter I saksfremstillinger som fremmes til beslutning i politiske organer, og som har relevans for næringslivet, skal det redegjøres for om dette er i tråd med strategisk næringsplan. Målområde 3. Delmål: Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle eksisterende og starte nye bedrifter. Strategier: Indikatorer / overvåkning: A. Plassering i NHOs årlige NæringsNM for kommuner/regioner Trondheimsregionen skal ha en helhetlig areal- og samferdselspolitikk som bidrar til vekst og økt lønnsomhet i næringslivet Antallet mennesker som når Trondheim innen en times reising skal økes med ti prosent gjennom en større pendlerregion Saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt hhv. fra første innsendte søknad og fra komplett søknad Trondheimsregionen skal være ledende på innovasjon i drift og tjenester i offentlig sektor Trondheimsregionen skal bidra til næringsutvikling og innovasjon gjennom sine anskaffelser og bidra til utvikling av nærmarkedet ved å handle lokalt der dette er mulig Regionen skal aktivt bidra til å forsterke kulturen for å starte bedrifter (gründerånd).

16 Målområde Kommersialisering av teknologi 4. Delmål: I 2025 skal Trondheimsregionen ha teknologiselskaper med ansatte. Strategier: Indikatorer / overvåkning: A. Utviklingen i teknologiselskapene som dokumenteres årlig gjennom Impelloanalysen Trondheimsregionen skal aktivt bidra til å utvikle kommersialisering av teknologi som regionens satsingsområde Trondheimsregionen skal være ledende på å fremme internasjonalisering av regionens næringsliv Trondheimsregionen skal arbeide aktivt for å sikre tilstrekkelig kapital i alle faser. Målområde Attraktiv region 5. Delmål: Trondheimsregionen skal være den mest attraktive storbyregionen I Norge. Strategier: Indikatorer / overvåkning: A. Omdømmemåling. Gjennomføring av omdømmebarometer i storbyregionene med hensiktsmessig frekvens Trondheimsregionen skal opprettholde sin status som den mest attraktive storbyregionen i Norge gjennom god tilrettelegging for en befolkningsvekst på i året Trondheimsregionen skal bidra til at Trondheim skal etablere seg som Nordens beste studieby Trondheimsregionen skal ta godt vare på utenlandsk arbeidskraft som ønsker å etablere seg i regionen Trondheimsregionen skal ha en merkevare som er knyttet til kommersialisering av regionens FoU-kompetanse, som er nasjonalt kjent.

17 Forslag til organisering av det videre arbeidet med gjennomføring av Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan er en plan for de 10 kommunene i Trondheimsregionen og for regionsamarbeidet i fellesskap. Forslaget til rullert plan er, som nevnt over, utarbeidet av Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT) på oppdrag av Regionrådet, på samme måte som opprinnelig plan. NAT, som består av næringsforeningene i de 10 kommunene i Trondheimsregionen, har innhentet innspill til rulleringen fra det offentlige, næringslivet og FoU-miljøene. Dette har vært gjort via spørreundersøkelser, innspillsmøter, analyser og vurderinger. Næringsrådet for Trondheimsregionen ble opprettet som en konsekvens av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen (SNP) som i sin tid foreslo en slik løsning for arbeidet med gjennomføring av planen (det ble i tillegg foreslått ansettelse av egen prosjektleder og etablering av årlig finansieringsramme, noe som også ble gjennomført). En triple helix-modell ble lagt til grunn for sammensetningen av Næringsrådet, med tre deltakere hver fra henholdsvis FoU, offentlig sektor og næringsliv. De som har deltatt i Næringsrådet frem til nå har vært to representanter fra rektoratet ved NTNU og HiST og en representant fra ledelsen ved SINTEF, fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag pluss to rådmenn fra kommunene i Trondheimsregionen, samt lederne for Næringsforeningen i Trondheimsregionen, NHO Trøndelag og Stjørdal Næringsforum. I tillegg har et utvidet sekretariat med representanter fra administrasjonen i Trondheim kommune, Orkdal kommune, daglig leder i Trondheimsregionen og prosjektleder for SNP møtt i Næringsrådet. For samspillet mellom Næringsrådet og Regionrådet gjelder følgende retningslinjer, revidert i 2013: 1. Næringsrådet utarbeider forslag til to-årige handlingsplaner for gjennomføring av tiltak i samsvar med mål og strategier i vedtatt regional strategisk næringsplan. Forslaget skal bygge på prosess med innhenting av innspill fra kommunene, næringslivet og FoU-miljøene. 2. Handlingsplanen legges frem for Trondheimsregionen-regionrådet via rådmannsforum. 3. Ressursmessige rammer for arbeidet fastsettes av Trondheimsregionen-regionrådet i vedtak av utviklingsplanen. Her kan en nærmere spesifisering av prioriterte strategier/prosjekt samt delrammer angis. Bruk av Trondheimsregionens næringsfond skal avklares og rapporteres til Trondheimsregionen-regionrådet. 4. Løpende bearbeiding og samordning av handlingsplanen ivaretas gjennom at rådmennene i næringsrådet og observatører fra henholdsvis næringslivet og FoU-miljøene rapporterer begge veier og at det rapporteres regelmessig om handlingsplanen i Trondheimsregionenregionrådet. Med rulleringen av SNP er det naturlig å vurdere organiseringen av næringsarbeidet på nytt. Prosessen i forbindelse med rulleringen av planen har gitt flere innspill på hva som fungerer bra og hva som fungerer mindre bra. Dette kan oppsummeres som følger: - Det er for dårlig forankring av SNP og Næringsrådets arbeid ute i kommunene - Regionrådet diskuterer for lite næringssaker - Næringsrådets rolle og sammensetning bør diskuteres på nytt Det er imidlertid stor enighet i tilbakemeldingene om at det er behov for en felles strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Dette er et viktig utgangspunkt å ta med seg i det videre arbeid, i tillegg til det faktum at regionen henger så tett sammen at det er svært naturlig å tenke

18 utover kommunegrensene i næringsutviklingssammenheng. Utfordringen er heller hvordan vi bør organisere det videre arbeid med gjennomføring av planen, slik at det blir enda større eierskap og felles kraft i næringsutviklingsarbeidet i kommunene og Regionrådet. Forankring i kommunene Selv om det finnes unntak så er det generelle bildet at SNP er for dårlig forankret ute i kommunene. Forankring er ikke en oppgave man blir ferdig med, det er et daglig arbeid som må gjøres for å opprettholde og styrke legitimiteten og tilliten vi er avhengig av. Men det er noen grep som kan innføres som legger forholdene bedre til rette for et mer forpliktende samarbeid om gjennomføring av en felles Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. NAT foreslår derfor følgende: - Samle formannskapene med jevne mellomrom med tema næringsutvikling - Spre de gode eksemplene fra de kommunene som har jobbet konkret og konstruktivt med Strategisk næringsplan, ut fra sine egne forutsetninger - Gi næringsapparatet i kommunene en tydeligere felles bestilling ifht å utvikle tiltak og prosjekter innen de forskjellige målene og strategiene i planen (ref. forslag til «mal» for utarbeidelse av handlingsplaner knyttet til Strategisk næringsplan for bruk i den enkelte kommune) - Gjennomføre Næringsrådsmøtene ute i kommunene for å få innspill fra næringsapparat og politisk nivå i de ulike kommunene NAT foreslår videre at administrasjonen i Trondheimsregionen gjennomfører felles eller individuelle møter med næringsapparatet i de ti kommunene to ganger per år. Tema for disse møtene (som bør avholdes på rundgang i de ulike kommunene) bør være å gjennomgå status og videre fremdrift i arbeidet med SNP i regi av Trondheimsregionen og de enkelte kommuner. I de kommuner der det ikke er ansatt egen næringssjef, må den som har ansvar for næring i kommunen (politisk og/eller administrativt) delta. Representanter fra de lokale næringsforeningene er ikke å betrakte som kommunenes representanter i denne sammenheng. Regionrådets rolle i næringssaker Det ser ut til å være bred enighet om at Regionrådet bør ha en sterkere kobling til næringssaker/snp enn det som har vært tilfellet frem til nå. Noe kan gjøres gjennom å sette faste saker på Regionrådsmøtene i et tydeligere årshjul: - Toårige handlingsplaner for SNP vedtas av Regionrådet i desember - Årsrapportering på gjennomførte/pågående tiltak og status ifht. mål i SNP behandles i Regionrådet i februar I tillegg bør det være tydeligere retningslinjer for hvilke næringssaker som skal besluttes i Regionrådet. Den enkleste måten å regulere dette på er gjennom å sette beløpsgrenser for hvilke saker som skal/kan besluttes henholdsvis administrativt, i Næringsrådet og i Regionrådet. NAT foreslår følgende beløpsgrenser: Administrativ behandling: Hastesaker inntil kr ,- kan avgjøres administrativt mellom Næringsrådsmøtene i samråd med Næringsrådets leder (i tråd med gjeldende retningslinjer). Næringsrådet: Saker inntil kr ,- kan avgjøres i Næringsrådet.

19 Regionrådet: Alle saker over kr ,- skal besluttes i Regionrådet. I tillegg må saker som innebærer strategiske valg/nye satsingsområder opp til beslutning i Regionrådet. Det foreslås samtidig følgende presisering: Når det gjelder saker som kan være kontroversielle eller innebærer nye satsingsområder, må det vurderes om saken skal fremlegges for beslutning på et høyere nivå uavhengig av beløp. Sammensetning av, og oppgaver for Næringsrådet Det har i rulleringsprosessen vært diskutert om Næringsrådet bør beholdes som styringsgruppe for gjennomføring av SNP, eller om Rådmannsforum og Regionrådet kan ivareta Næringsrådets rolle i denne sammenheng. Begge løsninger kan selvsagt fungere, men ved å legge ned Næringsrådet vil den sterke koblingen til næringsliv og FoU bli betraktelig dårligere. Næringsrådet fungerer godt som organ for gjensidig informasjon og avstemming av prioriteringer mellom partene, i tillegg til den besluttende rollen som Næringsrådet har ifht SNP. NAT anbefaler derfor at Næringsrådet videreføres som styringsgruppe for gjennomføringen av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. NAT er imidlertid av den oppfatning at sammensetningen av Næringsrådet bør justeres noe. Triple helix modellen kan fortsatt legges til grunn, men det er ikke nødvendig at det alltid skal være tre representanter fra hver av «sektorene». Fra FoU har sammenslåingen av NTNU og HiST allerede bidratt til at det er en mindre. NTNU er fortsatt en svært viktig aktør å ha med i Næringsrådet - de spiller en sentral rolle i næringsutviklingsarbeidet i regionen, og det å avstemme det med de andre aktørene er en viktig funksjon å beholde. NAT anbefaler videre at SINTEF, som er en viktig FoU-aktør i regionen, fortsetter som medlem i Næringsrådet, til tross for at de også har en rolle som kommersiell aktør. Fra det offentlige er i dag to rådmenn og fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag med i Næringsrådet. Fylkeskommunen har som kjent gått fra å være en deltaker i Trondheimsregionen til å være observatør, og det kunne sånn sett ha vært naturlig å diskutere deres rolle i Næringsrådet. NAT mener imidlertid at fylkeskommunen, uansett rolle i Regionrådet, er en viktig medspiller i næringsutviklingsarbeidet i regionen som det vil det være viktig å ta vare på gjennom fortsatt deltakelse i Næringsrådet. Gitt utfordringen med forankring av Strategisk næringsplan ute i kommunene, bør det diskuteres om kommunenes deltakelse i Næringsrådet skal være enda sterkere. På den annen side kan ikke alle 10 kommuner være med, så forankringen må løses på andre måter enn gjennom deltakelse i Næringsrådet (ref. bl.a. forslag til «mal» for kommunenes arbeid med SNP). NAT foreslår at den kommunale representasjonen i Næringsrådet bør økes fra to til tre rådmenn. Det foreslås videre at kommunenes deltagelse i Næringsrådet roteres, slik at de rådmenn som oppnevnes får en funksjonstid på to år. Fra næringslivets side bør Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) fortsatt delta. Som ansvarlig for både utarbeidelsen av SNP og rulleringsprosessen, som observatør i regionrådet og som representant for næringslivet i seks av ti kommuner i Trondheimsregionen, bør NiT fortsatt delta i Næringsrådet. Om NiT fortsatt skal lede Næringsrådet bør Regionrådet ta stilling til. Når det gjelder de øvrige representantene fra næringslivet (NHO Trøndelag og Stjørdal Næringsforum) bør det legges opp til en rullering med en funksjonstid på to år på samme måte som for de kommunale representantene. Av mulige nye deltakere i Næringsrådet foreslår NAT at Innovasjon Norge inviteres inn. Som den klart største og viktigste virkemiddelaktøren vil deres deltakelse være viktig for Næringsrådets arbeid.

20 Næringsrådet har fra starten av hatt en tydelig policy om at det skulle være den øverste administrative ansvarlige i hver av de respektive institusjonene som skulle delta i Næringsrådet og at det ikke skulle være mulig å stille med vara. Prinsippet om hvem som bør være deltaker i Næringsrådet foreslås uendret, og det bør fortsatt kun være mulig å sende vara rent unntaksvis. Et spørsmål som har vært diskutert er om Næringsrådet bør være en søknadsorganisasjon dvs. at det bør avsettes midler i regi av Trondheimsregionen som det er mulig å søke på i en åpen og transparent prosess, med tydelige kriterier, frister og saksbehandlingsrutiner. Følgende prinsippene ble lagt til grunn for næringsutviklingsarbeidet i Trondheimsregionen i 2011: - Budsjett næringsutvikling skal ikke forvaltes på en slik måte at en kommer i konflikt med, eller vil være til erstatning for øvrig virkemiddelapparat. - Tiltak under SNP skal søkes delfinansiert via virkemiddelapparat (regionalt utviklingsprogram via fylkene, Innovasjon Norge, VRI Trøndelag ), næringsaktører og FoU sektoren etc. der tiltakene er av en slik karakter at dette vil være naturlig. - Prosjektleder for SNP og budsjett næringsutvikling skal fokusere innsats på tiltak av regional betydning, ikke tiltak som kun har betydning i enkeltkommuner. - Lokale tiltak i enkeltkommuner håndteres av kommunen selv, også økonomisk. - Prosjektleder for SNP kan for lokale tiltak bistå med rådgivningshjelp ved behov, men ikke være driver i disse. - Ikke alle tiltak igangsatt via SNP vil favne flertallet av de deltagende kommuner, eller majoriteten av næringslivet, men alle igangsatte tiltak skal bidra til at regionen når de strategiske mål i SNP. - Summen av tiltak hvert år bør involvere alle parter i triple helix samarbeidet. - Det bør velges ut noen tiltak hvert år som hvor det er lett å kommunisere konkrete positive resultater. NAT forslår at disse prinsippene fortsatt skal ligge til grunn for næringsutviklingsarbeidet i Trondheimsregionen. Når det gjelder spørsmålet om søknadsorganisasjon så er det NATs oppfatning at Trondheimsregionen fortsatt ikke bør ha en slik rolle, både ut fra en ressursmessig betraktning og ut fra hvordan et slikt regionsamarbeid bør fungere. Etter NATs syn bør rollen fortsatt være å utvikle prosjekt/tiltak ifht. SNP med relevante aktører innen feltet. Men samtidig må det være rom for å støtte prosjekt/tiltak som åpenbart ligger innenfor det næringsplanen prioriterer, som eksterne parter har utviklet og som er avhengig av støtte fra Trondheimsregionen/andre offentlige parter for å bli gjennomført. Det å være partner/støttespiller i andres initiativ, gir Trondheimsregionen kjennskap og legitimitet innenfor et bredere spekter enn om all satsning/prosjekter skal komme fra eget bryst. For å skape større lokal forankring for Strategisk næringsplan, foreslår NAT at Næringsrådsmøtene avholdes rundt i de forskjellige kommunene (på rundgang) og at deler av møtene settes av til en gjennomgang med næringsapparatet (og/eller representanter fra politisk/administrativ ledelse) i kommunen, og evt. representanter fra lokalt næringsliv, der tema vil være status ifht. arbeidet med implementering av SNP i den angjeldende kommune.

21 Forslag til implementering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen i kommunenes planverk Rulleringsprosessen av SNP har tydeliggjort at det for mange av kommunene har vært utfordrende å komme fra en overordnet strategiplan for Trondheimsregionen og ned på konkrete tiltaksplaner i hver enkelt kommune som skal bidra til måloppnåelse av den regionale planen. SNP er en av mange temaplaner som skal hensyntas i kommunene før det fattes politiske vedtak i saker av viktighet for næringslivet. En del av kommunene har også andre gjeldende strategiske næringsplaner da de også deltar i andre regionale samarbeidskonstellasjoner enn Trondheimsregionen. De ulike kommunene i Trondheimsregionen har fulgt opp SNP på svært forskjellig måte, både administrativt og opp mot politisk behandling. Basert på erfaringene med implementering av SNP i kommunene, anbefaler NAT følgende mal/veileder for den videre oppfølging av SNP i kommunene: 1. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er også hver enkelt kommune sin næringsplan, og skal inngå som del av kommunens planverk. 2. Kommunene skal igangsette et arbeid med å avklare hvilke strategier i Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen som er relevante for hver enkelt kommune. 3. Kommunene skal utarbeide toårige handlings-/tiltaksplaner for de strategier som anses som aktuelle for hver enkelt kommune. Næringsliv og andre aktuelle parter skal gis anledning til å bidra inn i arbeidet. 4. Handlings-/tiltaksplanen skal vedtas av kommunestyret, og det skal orienteres årlig på oppfølging av vedtatte tiltak. 5. I saker av viktighet for næringslivet som skal opp til politisk behandling skal det innarbeides en rutine hvor det gjøres en vurdering av om vedtaksforslag er i tråd med målsettinger og strategier i SNP. NAT foreslår at Trondheimsregionen utarbeider et skjema eller en mal (elektronisk) som kan benyttes av kommunene i denne sammenheng.

22 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Bakgrunnsdokument / Faktaanalyse «Hva er status for næringslivet i regionen?» Utarbeidet av Næringsalliansen for Trondheimsregionen Juni 2016 ) «Om hvordan vi skal forene hjernekraft og handlekraft», side 5

23 Forord Siden 2010 har de 10 kommunene i Trondheimsregionen, dvs. Trondheim, Stjørdal, Orkdal, Melhus, Malvik, Skaun, Klæbu, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik, hatt en felles Strategisk næringsplan. Planarbeidet ble gjennomført i 2009, og planen skal gjelde fra 2010 til Formålet med planen er at den skal danne grunnlag for satsinger og samarbeidsprosjekter i Trondheimsregionen i årene fremover. Den skal løse næringspolitiske utfordringer på tvers av kommunegrenser, etablere en regionalt forankret næringspolitisk plattform, og gi tydelige signaler om retningsvalg. I forbindelse med at Strategisk næringsplan ble besluttet gjennomført, ble Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT) etablert. NAT består av næringsforeningene i de 10 kommunene i Trondheimsregionen. NAT har ledet arbeidet både med utarbeidelsen og rulleringen av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Næringsforeningen i Trondheimsregionen har vært prosjektleder. Rulleringsarbeidet er delt opp i fire hovedaktiviteter: 1. Evaluering av status i forhold til mål 2. Evaluering av planens mål, strategier og gjennomførte tiltak 3. Fakta-innhenting vedr. kommersialisering av teknologi 4. Forslag til prioritering av planinnhold frem mot 2020 For å ha et faktabasert grunnlag for rulleringen av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, er det i hovedaktivitet 1 gjort en tilsvarende analyse som i Resultatet av analysene i hovedaktivitet 1 og 3 er gjengitt i denne rapporten. Bakgrunnsdokumentet for Delprosjekt 1 som ble gjennomført i 2009 var basert på en analyse utført av Knut Vareide i Telemarksforskning. Den primære kilden for rulleringsrapporten i 2016 er SSB, men den har blitt supplert med andre kilder der det har vært nødvendig. Det foreligger mange analyser og målinger som sier noe om status for økonomisk verdiskaping, enten om hele Trøndelag, om de to fylkene hver for seg, om de 10 kommunene hver for seg eller om Trondheim spesielt. Det er lagt vekt på ikke å finne opp hjulet på nytt, men å benytte relevante analyser og data fra det arbeid som er gjort i de siste årene. Med mindre annet er spesifisert i de etterfølgende tabeller, er SSB kilden for all statistikk. i

24 Sammendrag Trondheimsregionen har hatt mindre befolkningsvekst enn Stavanger- og Osloregionen de to siste årene. Det kommer av lavere innvandring og lavere fødselsoverskudd. Trondheimsregionen har imidlertid høyere innflytting sammenlignet med de andre storbyregionene. Storbyregionene har alle hatt sterkere vekst i antall arbeidsplasser enn resten av landet. I perioden har Trondheimsregionen hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser enn Oslo- og Stavangerregionen, men høyere vekst enn Bergensregionen. I perioden hadde Trondheimsregionen den høyeste etableringsfrekvens blant storbyregionene, men frekvensen har avtatt de senere årene. Dette har resultert i at både Bergens- og Osloregionen har passert Trondheimsregionen. Forskjellene er imidlertid marginale mellom storbyregionene, som alle ligger høyt over resten av landet. Trondheimsregionen har også lavere andel gaselle-bedrifter (som sier noe om veksten i foretakene) enn de andre storbyregionene. Sør-Trøndelag er det fylket som bruker mest FoU-midler per innbygger. I tillegg har næringslivet i Sør-Trøndelag i overkant av fem FoU-årsverk utført av forsker eller faglig personale per innbygger, kun slått av Oslo som har 5,3. Ser man Oslo og Akershus under ett synker tallet til 4,4 og dermed er Sør-Trøndelag i tet. NHOs NæringsNM måler den samlede næringsutviklingen gjennom fire delindikatorer; nyetableringer, lønnsomhet, vekst og størrelse. Her er regioninndelingen såkalte politiske regioner, og avviker derfor noe fra den normale inndelingen i Trondheimsregionen. De siste tre årene har Stavangerregionen hatt den beste næringsutviklingen, fulgt av Trondheim- og Bergensregionen. Trondheimsregionen har i perioden ligget over Oslo- og Bergensregionen, men ble passert av Bergensregionen i Trondheimsregionen kom på 4. plass i kategorien Nyetableringer, 8. plass i kategorien Størrelse og 39. plass i kategorien Vekst. Trondheimsregionen kom også på 19. plass i kategorien Lønnsomhet og er dermed nest beste blant storbyregionene i denne kategorien. Trondheimsregionen har 4 kommuner blant topp 70 av totalt 428 kommuner i NæringsNM. Trondheimsregionen har den sterkeste netto innflyttingen av storbyregionene, til tross for at næringsutviklingen er noe svakere innen enkelte områder. Det ser dermed ut til at regionen i større grad enn de andre storbyregionene tiltrekker seg innbyggere av andre årsaker enn arbeidsplassutviklingen. Trondheimsregionen har fortsatt en mindre andel av BNP enn befolkningen skulle tilsi, og et relativt høyt innslag av offentlige næringer og lav andel industri. Sør-Trøndelag er nummer fire blant fylkene for storbyregionene mht. økonomisk verdiskaping. Gapet mellom andel BNP og andel befolkning har imidlertid minket betraktelig siden I henhold til Omdømmebarometeret er Trondheimsregionen en vinner blant storbyregionene når det gjelder sted å bo, studere og arbeide. Tabell 1: Oversikt over de viktigste indikatorer for regional utvikling i storbyregionene Trondheim Oslo Bergen Stavanger Andel av Norges befolkning i ,38 % 25,3 % 7,8 % 6,3 % Andel av Norges BNP i ,27 % Befolkningsvekst ,3 % 11,5 % 10,0 % 12,5 % Nettoflytting ,2 % 1,2 % 0,9 % -0,1 % Arbeidsplassvekst ,2 % 8,4 % 7,7 % 11,9 % Etableringsfrekvens ,1 % 15,2 % 14,4 % 13,8 % Andel lønnsomme foretak 74 % Ant. gaseller/ innbygger ,5 5,5 5,3 5,8 Plassering i NæringsNM region Plassering i NæringsNM (storby) Trondheimsregionen er mulighetenes region ut fra de foreliggende indikatorer på verdiskapingsevne og tilstedeværelsen av sterke utdannings- og forskningsmiljøer som er vårt sterkeste komparative fortrinn. ii

25 Innhold FORORD... I SAMMENDRAG... II INNHOLD... III REGIONALE RESULTATMÅL... 1 BEFOLKNING... 3 ARBEIDSPLASSENE... 9 ATTRAKTIVITET OMDØMMEBAROMETERET NYETABLERINGER FORSKNING OG UTVIKLING GASELLEKÅRINGEN EKSPORT NÆRINGSLIVSINDEKSEN KOMMERSIALISERING AV TEKNOLOGI KONKLUSJON VEDLEGG A REGIONINNDELING iii

26 Regionale resultatmål I dag er det bred enighet om at Brutto Nasjonalprodukt, BNP, fordelt på regioner, såkalt BNPR, er en god målestokk for en regions verdiskaping. I tillegg er det tatt med brutto produksjonsverdi og lønnsnivå per husholdning som også uttrykker regionen økonomiske styrke. Ved etableringen av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen ble det satt mål om at Trondheimsregionens andel av BNP skulle tilsvare regionens andel av befolkningen. Da Strategisk næringsplan ble utarbeidet i 2009 hadde man kun data på BNPR på fylkesnivå. I løpet av planperioden har Trondheimsregionen, i samarbeid med Senter for økonomisk forskning ved NTNU, utarbeidet tilsvarende data for Trondheimsregionen. Siden dette gir et mer korrekt bilde av den faktiske situasjonen har vi valgt å benytte disse dataene. Fylkenes og Trondheimsregionens andel av BNP 6,2 % 6,0 % Sør-Trøndelag Befolkningsandel 5,8 % 5,6 % Sør-Trøndelag andel av BNP TR Befolkningsandel 5,4 % TR andel av BNP 5,2 % 5,0 % Figur 1: Sør-Trøndelag og Trondheimsregionens befolknings- og BNP-andel. Figur 1 viser at Trondheimsregionen har 5,38 % av antall innbyggere, men har bare 5,27 % av BNP. Det betyr at regionen ligger noe under landsgjennomsnittet med tanke på verdiskaping, men utviklingen har vært positiv. Forskjellen i andel av befolkningen og BNP har minket fra 0,20 % -poeng i 2009 til 0,12 % -poeng i Gapet utgjør nå omtrent 2,5 mrd. Tilsvarende gap i 2009 var på nesten 4,2 mrd. Dette kommer av at Trondheimsregionen hadde en økning på 31 % i BNP i perioden , noe som var over landsgjennomsnittet. Gapet mellom Sør-Trøndelags befolkningsandel og andel av BNP er noe større sammenlignet med tilsvaredne gap for Trondheimsregionen. For å ligge på samme nivå som landssnittet må Sør-Trøndelags verdiskapning øke med nesten 4,8 mrd. Verdiskapningen per innbygger i Trondheimsregionen er derfor noe større sammenlignet med verdiskapning per innbygger i Sør-Trøndelag. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 1 Rapport

27 Brutto produksjonsverdi per sysselsatt For å gi et mer nyansert bilde av dagens situasjon er det ønskelig å sammenligne Trondheimsregionen med de andre storbyregionene. Siden SSB ikke gir muligheten for å hente de relevante dataene i henhold til de gitte regioninndelingene blir derfor fylkesdata benyttet Sør-Trøndelag Oslo og Akershus Rogaland Hordaland Figur 2: Brutto produksjonsverdi per sysselsatt. Kilde: SSB. Figur 2 viser brutto produksjonsverdi per sysselsatt ovenfor de fylkene som er mest relevant å sammenlikne seg med kolonnen viser at Sør-Trøndelag har en verdiskaping per sysselsatt som er 3 % -poeng lavere enn landsgjennomsnittet mot Rogalands 9 % -poeng høyere enn landsgjennomsnitt. En forskjell på 12 % -poeng er meget høyt og viser hvilken utfordring vi står ovenfor. Sammenlignet med Oslo og Akershus er gapet på hele 18 % -poeng. Til tross for denne relativt store forskjellen var det Sør-Trøndelags verdiskapning per sysselsatt som økte mest (2,6 % - poeng) relativt landsgjennomsnittet sammenlignet med Rogaland, Hordaland, Oslo og Akershus i perioden Gjennomsnittlig samlet inntekt per husholdning Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Oslo Akershus Hordaland Rogaland Norge Figur 3: Samlet inntekt per husholdning. Kilde: SSB. Figur 3 viser at Sør-Trøndelag har et lønnsgap i forhold til Rogaland på ca. kr per husholdning. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er lønnsgapet på kr Dette medfører at for hver faktiske husholdning, det vil si de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi, har Sør-Trøndelag en manko på kr i inntekt. Disse skal skattlegges, dekke betaling for offentlige tjenester, dekke livsopphold, gi mulighet til å delta i kulturliv og ikke minst overskuddskapital til å investere i nye og eksisterende bedrifter. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2 Rapport

28 Befolkning I dette kapitlet presenteres befolkningsstatistikk. Alle tall er basert på data fra SSB. Tabell 2: Befolkningstall per 4. kvartal 2015 for de 10 kommunene i Trondheimsregionen (TR) Befolkningstall Andel ST Andel Trøndelag Andel TR Andel Norge Trondheim ,77 % 41,63 % 66,31 % 3,59 % Rissa ,12 % 1,48 % 2,36 % 0,13 % Orkdal ,76 % 2,62 % 4,17 % 0,23 % Midtre Gauldal ,02 % 1,41 % 2,24 % 0,12 % Melhus ,14 % 3,58 % 5,70 % 0,31 % Skaun ,47 % 1,72 % 2,74 % 0,15 % Klæbu ,94 % 1,35 % 2,15 % 0,12 % Malvik ,39 % 3,06 % 4,87 % 0,26 % TR - ST ,60 % 56,83 % 90,52 % 4,90 % Sør-Trøndelag ,64 % 6,01 % Andel NT Stjørdal ,02 % 5,17 % 8,23 % 0,45 % Leksvik ,59 % 0,79 % 1,25 % 0,07 % TR - NT ,60 % 5,95 % 9,48 % 0,51 % Nord-Trøndelag ,36 % 2,62 % Trøndelag Totalt TR ,78 % 5,41 % Norge Trondheimsregionen har til sammen innbyggere. De 8 kommunene som ligger i Sør-Trøndelag utgjør over 80 % av fylkets befolkning, mens de to nordtrønderske kommunene utgjør nesten 20 % av Nord-Trøndelag. Til sammen har de 10 kommunene over 60 % av den samlede befolkningen i Sør- og Nord-Trøndelag. Sammenlignet med tabellen i 2009-rapporten er forskjellene marginale. Trondheimsregionens andel av befolkningen i Trøndelag har økt fra 62,09 % til 62,78 %. Dette skyldes hovedsakelig Trondheim kommunes relativt høye befolkningsvekst. Stjørdals andel av befolkningen i Nord-Trøndelag har økt med over ett prosentpoeng. Dette har resultert i at de to kommunene som ligger i Nord-Trøndelag har økt sin andel av fylket med 0,95 prosentpoeng. Utover dette er det små forskjeller sammenlignet med Merk at her er befolkningstall hentet fra 4. kvartal 2015, mens resten av befolkningsdataene i rapporten bruker 1. januar som referansedato og derfor er seneste måling 1. januar Næringsforeningen i Trondheimsregionen 3 Rapport

29 Befolkningsutviklingen Befolkningen i Trondheimsregionen har hatt kontinuerlig vekst i mer enn 50 år. Befolkningen i regionen passerte personer i De siste årene har befolkningsveksten vært svært høy. I 2012 var veksten i befolkningen opp mot den høyeste den har blitt målt, med 1,79 %. Den høyeste veksten som har blitt målt var i 2007 med en vekst på 1,80 %. I perioden har Trondheimsregionen hatt en vekst på 9,3 %, noe som tilsvarer nye innbyggere. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på nye innbyggere per år. I perioden er Skaun den kommunen i Trondheimsregionen med klart størst prosentvise vekst i befolkningstall med over 19 %. Trondheim ligger som nummer to med 9,9 % vekst. Leksvik har opplevd en svak reduksjon på -0,3 %. 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % Årlig vekst Folketall Figur 4: Utvikling av folketallet i Trondheimsregionen (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse). Befolkningsutviklingen i storbyregionene etter 1990 I diagrammet til høyre vises befolkningsutviklingen i de fire storbyregionene etter Stavangerregionen har hatt langt sterkere vekst enn de andre storbyregionene. Befolkningen i Stavangerregionen har økt med nesten 47 % siden 1990, mot Trondheims 31 %. I perioden er Stavangerregionen i front med 12,5 % vekst, etterfulgt av Oslo- (11,5 %) og Bergensregionen (10,0 %). Trondheimsregionen er derfor storbyregionen med svakest vekst på 9,3 %. Alle storbyregionene har hatt en vesentlig høyere befolkningsvekst enn resten av landet, som har hatt en vekst på under 5 % Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregion Stavangerregionen 100 Figur 5: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1990=100. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 4 Rapport

30 Befolkningsutvikling siste ti år Befolkningsendringene kan brytes ned i tre hovedkomponenter; fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. I Trondheimsregionen har alle disse tre komponentene bidratt til befolkningsøkningen etter I perioden har innvandring vært den faktoren som har bidratt mest til den høye befolkningsveksten i Trondheimsregionen. Innvandringen har imidlertid gått kraftig ned siden toppen i 2012, og var i 2014 på samme nivå som i Fødselsoverskuddet har holdt seg relativt jevnt rundt siden toppen i 2009, hvor fødselsoverskuddet var på Den netto innflyttingen til regionen har over doblet seg siden bunnåret 2010, men har i den siste perioden hatt noe synkende tendenser. Figur 6: Utvikling av folketall i Trondheimsregionen, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Kilde: Trondheimsregionen. Fødselsbalansen i storbyregionene I figuren til høyre er fødselsoverskuddet i prosent av befolkningen vist for storbyregionene. Stavangerregionen har langt høyere fødselsoverskudd enn de andre storbyregionene. Dette gjelder for perioden både før og etter Oslo-, Trondheim- og Bergensregionen er relativt like når det gjelder fødselsbalansen, og ligger alle langt under nivået til Stavangerregionen. Dette kan skyldes at Stavangerregionen har både en yngre befolkning og høyere fruktbarhet enn de andre storbyregionene. Storbyregionene ligger alle langt over nivået ellers i landet. Dette kan skyldes at storbyregionene har en yngre befolkning på grunn av innflytting. 1,0 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Resten Figur 7: Fødselsbalansen i storbyregionene, prosent av befolkning. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 5 Rapport

31 Innvandring til storbyregionene Innvandringen betydde tidligere ikke så mye for befolkningsutviklingen i Norge. Netto innvandring lå frem til 2004 på et nivå tilsvarende to til fire promille av befolkningen. Siden 2004 har innvandringen økt kraftig. Mye av økningen skyldes arbeidsinnvandring fra nye EU-land i Øst-Europa. I perioden ligger innvandringen til Norge på et nivå mellom syv og ni promille, noe som tilsvarer over en dobling siden I Figur 8 ser vi hvordan innvandringen til storbyregionene har utviklet seg. Stavanger- og Osloregionen har høyest innvandring. Her tilsvarer netto innvandring nesten 0,9 % av folketallet i Trondheimsregionen har jevnt over hatt den laveste innvandring av storbyregionene, og faktisk også lavere innvandring enn resten av landet helt siden 2008, med unntak av Nettoflytting i storbyregionene Nettoflyttingen mellom regionene er den komponenten som kanskje er mest interessant. Flyttestrømmene mellom regionene gir en pekepinn på hvilke regioner som samlet sett lykkes best, både når det gjelder næringsutvikling og attraktivitet som bosted. Trondheimsregionen har historisk hatt høy netto innflytning, og har i perioden hatt den høyeste netto innflyttingen av de fire storbyregionene. Osloregionen og har også hatt stor netto innflytting. Stavangerregionen hadde netto utflytting i perioden og i Bergensregionen er den eneste av storbyregionene som hadde en økt innflytting i 2008, men har hatt noe nedgang siden den tid. Storbyregionene hadde samlet sett lavere netto innflytting i 2008 enn i årene før. Ofte har det vært slik at sentraliseringen øker i høykonjunktur og reduseres i dårlige tider. Dette syntes å være tilfelle i Det kan være naturlig å anta lignende resultater i som resultat av oljeprisnedgangen. Områdene utenfor de fire storbyregionene har helt siden 2000 hatt netto utflytting som et resultat av urbaniseringen. Denne utflyttingen har blitt noe redusert i perioden etter ,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % Trondheimsregionen 0,2 % Osloregionen Bergensregionen 0,0 % Stavangerregionen -0,2 % Resten -0,4 % Figur 8: Netto innvandring i prosent av folketallet. 0,7 % Trondheimsregionen Osloregionen 0,6 % Bergensregionen 0,5 % Stavangerregionen Resten 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % -0,1 % -0,2 % -0,3 % -0,4 % Figur 9: Netto innenlands flytting i prosent av folketallet. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 6 Rapport

32 Aldersfordeling i Trondheimsregionen I figuren til høyre vises andelen av befolkningen på hvert alderstrinn, sammenliknet med tilsvarende andel for hele landet. Der søylene er på 0,0 har Trondheimsregionen samme andel av befolkningen i den aktuelle årsklassen som landsgjennomsnittet. Trondheimsregionen har et stort overskudd på unge voksne, det vil si personer mellom 20 og 35 år. Trondheimsregionen har 23,1 prosent høyere andel av 25-åringer sammenlignet med landsgjennomsnittet. Den relative andelen av 25 åringer i Trondheimsregionen har økt med 1,6 prosentpoeng sammenlignet med Det er naturlig å anta at en stor andel av denne aldersgruppen er studenter som har blitt tilstrukket av regionens sterke tilstedeværelse av utdannings- og forskningsmiljøer. Det er også en høyere andel barn under fem år i Trondheimsregionen enn landsgjennomsnittet. Trondheimsregionen har derimot en mye lavere andel eldre enn landsgjennomsnittet % -10% 0% 10% 20% Figur 10: Avvik i andelen av befolkningen på ulike alderstrinn mellom Trondheimsregionen og Norge, Aldersfordelingen i storbyregionene Storbyregionenes aldersprofilerer vist i Figur 11. Storbyregionene har relativt like aldersprofiler, med en høy andel unge voksne og barn, og en lav andel eldre. Landet utenom storbyregionene har en motsatt profil. Trondheimsregionen har en topp på 24 år. Toppen for Bergensregionen er 25 år, for Osloregionen er toppen 29 år, mens for Stavangerregionen er toppen 31 år. Sammenlignet med de andre regionene er Trondheimsregionen den regionen med klart størst andel av åringer. Aldersfordelingen i 2015 er relativt lik som den var i Toppen for Stavangerregionen har riktignok endret seg fra 27- til 31 år, mens Bergensregionens topp har endret seg fra 28- til 25 år. 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% -15% -20% Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Resten Figur 11: Avvik i andelen av befolkningen på ulike alderstrinn i storbyregionene, Næringsforeningen i Trondheimsregionen 7 Rapport

33 Flyttinger etter alder i Trondheimsregionen Vi kan se på nettoflyttingen til Sør-Trøndelag innenfor hvert alderstrinn, som vist i Figur 12. Sør-Trøndelag har en stor innflytting av personer i alderen mellom 16 og 29 år. Innflyttingen var størst i aldersgruppen år. Her utgjorde nettoinnflytting 3,1 % av folkemengden i denne aldersgruppen. Dette tilsvarte personer i Utenfor aldersgruppen år er det forholdsvis lite flytting inn og i ut av regionen, når vi ser på nettotallene. Det er kun aldersgruppen som har en marginal nettoutflytting fra Sør-Trøndelag. 67 år eller eldre år år år år år år 6-15 år 0-5 år -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % Figur 12: Nettoflytting til Sør-Trøndelag innenfor hver aldersgruppe i Utdanningsnivå i befolkningen Figuren viser at Trondheimsregionen har nest høyest andel sysselsatte med høyere utdanning av storbyregionene, kun slått av Osloregionen. Totalt har 40,1 % av de sysselsatte i Trondheimsregionen høyere utdanning. Det er nesten fem prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Trondheimsregionen var i perioden den storbyregionen med svakest vekst i andelen sysselsatte med høyere utdanning med 3,8 % -poeng. Stavangerregionen hadde sterkest vekst med 4,8 % poeng. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 8% 11% 13% 10% 13% 16% 7% 9% 11% 6% 8% 11% 6% 8% 10% 15% 10% 22% 25% 27% 25% 27% 29% 22% 25% 27% 20% 22% 24% 21% 23% 26% 5% 0% Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Norge Universitets- og høyskolenivå 1-4 år Universitets- og høyskolenivå over 4 år Figur 13: Andel sysselsatte med høyere utdanning bosatt i ulike regioner. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 8 Rapport

34 Arbeidsplassene I dette kapitlet ser vi på utviklingen i arbeidsplassene i regionen. Data er hentet fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. Utviklingen i storbyregionene Stavangerregionen har hatt den sterkeste veksten i antall arbeidsplasser av storbyregionene i perioden Veksten var på 11,9 %. Trondheimsregionen har hatt en vekst på 8,2 % i samme periode. Dette er på samme nivå som Oslo og Bergensregionen som har hatt en vekst på henholdsvis 8,4 % og 7,7 % Alle storbyregionene har hatt positiv vekst hvert år i antall arbeidsplasser siden Under finanskrisen i 2008 hadde alle storbyregioner utenom Stavangerregionen nedgang i antall arbeidsplasser. Denne nedgangen ble først hentet inn igjen i løpet av Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Resten Figur 14: Utvikling i antall arbeidsplasser. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Ulike bransjer i Trondheimsregionen Det er tre bransjer som har hatt spesielt sterk vekst i Trondheimsregionen. Hotell og restaurant bransjen hadde en vekst på nesten 20 prosent fra 2009 til Dette tilsvarte en vekst på 987 nye sysselsatte i regionen. Forretningsmessig tjenesteyting hadde vekst på over 17 prosent i samme periode, mens teknisk tjenesteyting hadde en vekst på over 16 prosent. Dette er bransjer som også hadde sterk vekst i de andre storbyregionene. Industri er eneste bransjen i regionen med nedgang i perioden Antall sysselsatte i industribransjen sank med 2,3 %. Noe som tilsvarer et tap på 240 sysselsatte. Figur 15 viser at industri nådde bunnen i 2010 og har økt med 4,4 prosentpoeng siden den gang. Offentlig sektor hadde også god vekst i perioden. Helse og sosialtjenester hadde for eksempel en vekst i Trondheimsregionen på 8,3 % Industri Bygge og anlegg Handel Transport og lagring Hotell og restaurant Teknisk tjenesteyting Forr tjeneste Figur 15: Utvikling i ulike bransjer i Trondheimsregionen, indeksert slik at nivået i 2009=100. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 9 Rapport

35 Utvikling i de ulike bransjene i storbyregionene I Figur 16 har vi sammenliknet utviklingen i antall arbeidsplasser i de ti største bransjene i Trondheims-regionen med de andre storbyregionenes utvikling. Trondheimsregionen har hatt en relativt jevn vekst i innenfor undervisning, helse og sosialtjenester i perioden 2009 til Veksten innenfor offentlig sektor er på samme nivå som de andre storbyregionene. Sammenlignet med de andre storbyregionene er det Trondheimsregionen som vokser mest innenfor teknisk tjenesteyting, og nest mest innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Stavangerregionen hadde størst vekst i fire av de ti utvalgte bransjene. I tillegg hadde Stavangerregionen en vekst på over 50 % innen bergdrift og utvinning. Det er dermed veksten i bergverksdrift og utvinning, bygg og anlegg, samt de offentlige bransjene som gjør at Stavangerregionen har den sterkeste samlede veksten av storbyregionene. Det petroleumsrelaterte næringslivet har trolig vært en sterk driver i befolkningsveksten, som igjen har ført til en økning i sysselsatte i de offentlige bransjene. Helse- og sosial Undervisning Offentlig adm Forr tjeneste Teknisk tjenesteyting Hotell og restaurant Transport og lagring Handel Bygge og anlegg Industri Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Figur 16: Utviklingen av antall arbeidsplasser i storbyregionene i de ulike bransjene, indeksert slik at nivået i 2009=100. Annet Helse- og sosial Næringsstruktur i storbyregionene Næringsstrukturen kan illustreres gjennom å se på bransjenes andel av samlet antall arbeidsplasser, som vist i Figur 17. Trondheimsregionen er den regionen med størst andel av arbeidsplassene innenfor undervisning. Bransjen utgjør 10,9 %, noe som tilsvarer sysselsatte. Stavangerregionen er storbyregionen med størst andel innen industri sammenlignet med de andre storbyregionene. Denne andelen er nesten dobbelt så stor i Stavangerregionen sammenlignet med Trondheimsregionen. Undervisning Offentlig adm Forr tjeneste Teknisk tjenesteyting Hotell og restaurant Transport og lagring Handel Bygge og anlegg Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Oslo har en stor andel av arbeidsplassene innenfor tjenester og handel. Industri - 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 17: Bransjens andel av samlet antall arbeidsplasser i storbyregionene. *Annet inkluderer: Bergverksdirft og utvinning, Uoppgitt, Elektrisitet, vann og renovasjon, Informasjon og kommunikasjon, Finansiering og forsikring, Personlig tjenesteyting. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 10 Rapport

36 Andel sysselsatte i offentlig forvaltning Figur 18 viser andel sysselsatte i kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning i prosent av totalt antall sysselsatte (4. kvartal 2014). Nord- Trøndelag har den sjette største andelen, mens Sør-Trøndelag ligger på 10. plass. Dette betyr at Nord-Trøndelag har blitt forbigått av to fylker siden 2001, mens Sør-Trøndelag ligger på samme plassering. Oslo og Rogaland er fylkene med lavest andel sysselsatt i offentlig forvaltning, mens Hordaland ligger et sted imellom Rogaland og Sør- Trøndelag. Trøndelags fylkene har med andre ord en relativt stor andel sysselsatte i offentlig forvaltning sammenlignet med fylkene tilhørende de andre storbyregionene. Troms Finnmark Nordland Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Telemark Aust-Agder Sør-Trøndelag Østfold Vestfold Vest-Agder Møre og Romsdal Hordaland Buskerud Akershus Rogaland Oslo Stat Fylke Kommune Prosent Figur 18: Andel sysselsatte i offentlig forvaltning i prosent av sysselsatte i alt. 4. kvartal Kilde: Kommuneprofilen, SSB. Foretaksstruktur Figur 19 viser at foretaksstrukturen i prosent av totalt antall foretak er relativt lik blant storbyregionene. Trondheimsregionen er den storbyregionen med størst andel foretak med ansatte og regionen med minst andel foretak med 250 eller flere ansatte. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Oslo- regionen Bergensregionen Stavangerregionen Trondheimsregionen Resten 1-4 ansatte 5-9 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte 250 ansatte og over Figur 19: Foretaksstrukturen i de ulike storbyregionene og resten av landet. Kilde: SSB. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 11 Rapport

37 Arbeidsplasser og sysselsatte Det kan være interessant å se på antall arbeidsplasser i Trondheimsregionen i relasjon til antall sysselsatte som er bosatt i regionen. I 2000 var det et overskudd på 566 arbeidsplasser i Trondheimsregionen. Det var dermed en netto innpendling til regionen på samme antall. Dette overskuddet fortsatte å øke til Fra 2006 sank overskuddet hvert år fra helt ned til til Siden denne bunnen har overskuddet holdt seg jevnt rundt Dette er et resultat av at både antall sysselsatte og antall arbeidsplasser i regionen har vokst relativt likt siden I 2014 utgjorde overskuddet på arbeidsplasser nesten 2 % av totalt antall arbeidsplasser i Trondheimsregionen. Det vil si at pendlere utgjorde nesten 2 av hver 100. arbeidsplass i Trondheimsregionen Antall sysselsatte Antall arbeidsplasser Figur 20: Utvikling av antall arbeidsplasser og antall sysselsatte i Trondheimsregionen. Overskudd på arbeidsplasser i storbyregionene Alle de fire storbyregionene, med unntak av Bergensregionen, har overskudd på arbeidsplasser. Oslo-, Bergens- og Trondheimsregionen har alle hatt en nedgang i det prosentvise overskudd på arbeidsplasser siden Bergensregionen hadde i 2014 et underskudd på 0,6 % arbeidsplasser. Stavangerregionens overskudd på arbeidsplasser har økt fra 1,6 % i 2009 til 2,3 % i Dette til tross for en nedgang i overskuddet siden Trenden for alle storbyregionene de siste årene er at overskuddet på antall arbeidsplasser minker. Dette kan blant annet komme av den sterke nettoinnflyttingen og befolkningsveksten til storbyregionene sammenlignet med resten av landet. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Figur 21: Differanse mellom antall arbeidsplasser og antall sysselsatte i prosent av antall sysselsatte (overskudd på arbeidsplasser). Næringsforeningen i Trondheimsregionen 12 Rapport

38 Pendling I Figur 22 ser vi andelen av sysselsatte i Trondheimsregionens kommuner som pendlet til Trondheim i 2000 og i Fra Klæbu, Malvik, Skaun og Melhus pendlet over 48 % av de sysselsatte i kommunen til Trondheim i Til sammen var det pendlere totalt fra de fire kommunene. Dette utgjorde 73,4 % av de totalt som pendlet fra Trondheimsregionen til Trondheim. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 64% 59% Andel av sysselsatte 2000 Andel av sysselsatte % 48% 19% 17% 14% 13% 13% Malvik var kommunen med flest pendlere på stykker. Stjørdal sto også for en betydelig andel av pendlingen. Det var totalt personer som var bosatt i Stjørdal med Trondheim som arbeidsplass. 10% 0% Midtre Gauldal og Leksvik hadde lavest andel og bidro til færreste pendlere med henholdsvis 441 og 219 pendlere. Figur 22: Andel av sysselsatte i kommunene som pendler til Trondheim. Attraktivitet Arbeidsplassvekst og nettoflytting i storbyregionene I Figur 23 har vi illustrert forholdet mellom arbeidsplassvekst og netto innenlands flytting til storbyregionene i perioden Trondheimsregionen er storbyregionen med størst nettoinnflyttingen. Innflyttingen til Trondheimsregionen tilsvarte 1,2 % av folketallet. Veksten i antall arbeidsplasser var 2,1 % høyere enn landsgjennomsnittet i den samme perioden. Stavangerregionen hadde den suverent sterkeste veksten i antall arbeidsplasser. Veksten var 5,8 % høyere enn landsgjennomsnittet i perioden. Likevel var nettoinnflyttingen fra andre regioner til Stavangerregionen negativ i den samme perioden. Trondheimsregionen framstår som mer attraktiv enn Osloregionen siden Trondheimsregionen har mindre arbeidsplassvekst, men høyere netto innflytting. Arbeidsplasser Nettoflytting 8,2 % 8,4 % 1,2 % 1,2 % Trondheimsregionen Oslo-regionen 7,7 % 0,9 % 11,9 % -0,1 % Bergensregionen Stavangerregionen 3,7 % -0,8 % Resten 6,1 % Figur 23: Vekst i antall arbeidsplasser i forhold til gjennomsnittet, og netto innenlands flytting i perioden Norge Næringsforeningen i Trondheimsregionen 13 Rapport

39 Omdømmebarometeret I henhold til Omdømmebarometeret 2013 er Trondheimsregionen vinneren blant storbyregionene når det gjelder sted å bo, studere og arbeide. Trondheimsregionen Bergensregionen Osloregionen % av landets befolkning har positive eller svært positive assosiasjoner når de hører navnet Trondheimsregionen. Det er et ubetydelig antall som har negative assosiasjoner (2 %), mens 23 % ikke har definert en holdning. Blant de responderende utenfor regionen er det kvinner som har mest positive assosiasjoner til regionen. Aldersgruppen under 35 år er også signifikant mer positiv blant de eksterne respondentene. 78 % av regionens egne innbyggere har positive eller svært positive assosiasjoner til egen region. Til tross for Trondheimsregionen høye andel med positive respondenter er dette er en nedgang på 14 % -poeng sammenlignet med tilsvarende tall fra Omdømmebarometeret Trondheimsregionen er desidert best i landet på blant annet parametere for Boforhold og Mangfold, Utdanning og FoU, Kriminalitet og Offentlig tjenestetilbud. Trondheimsregionen har derimot utfordringer i forhold til å bli oppfattet som en region med et sterkt og variert næringsliv. Stavangerregionen Uenig Vet ikke Verken eller Enig Figur 24: Påstand - "Jeg kan tenke meg å bo i regionen". Trondheimsregionen Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Uenig Vet ikke Verken eller Enig Figur 25: Påstand -"Jeg tenke meg å studere i regionen". Sammenligning av storbyregioner Oslo-, Bergens-, Stavanger- og Trondheimsregionen ble i Omdømmebarometeret sammenlignet med utgangspunkt i blant annet de følgende påstandene: Jeg kan tenke meg å bo i regionen Jeg kan tenke meg å studere i regionen Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen Figur 24 - Figur 26 viser hvordan respondentene stiller seg til ulike påstandene. Trondheimsregionen kommer best ut på alle tre påstandene: bosted, arbeidssted og sted å studere. Trondheimsregionen Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Figur 26: Påstand - "Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen" Uenig Vet ikke Verken eller Enig Næringsforeningen i Trondheimsregionen 14 Rapport

40 Nyetableringer I denne rapporten måler vi etableringsaktiviteten gjennom å se på antall nyetableringer i SSBs statistikk i prosent av antall eksisterende foretak som driver med aktiv næringsvirksomhet. SSB har valgt å holde offentlig forvaltning og primæringen utenfor denne statikken, og derfor blir tilsvarende gjort i denne rapporten. Her fraviker vi 2009 rapporten som brukte Enhetsregisteret som kilde. Etableringsfrekvens i Trondheimsregionen I Figur 27 er etableringsfrekvensen i Trondheimsregionen målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Norge. Etter bunnivået i 2008 har etableringsfrekvensen på landsbasis økt med 1,8 prosentpoeng. I tilsvarende periode har Trondheimsregionen hatt en økning på 1,0 prosentpoeng. Gjennomsnittlig etableringsfrekvens for Trondheimsregionen i perioden var 15,1 %. Det vil si at for hver 100. aktive foretak i Trondheimsregionen på slutten av hvert år, var 15 av dem nyetablerte det året. Etableringsfrekvensen i Trondheimsregionen har alltid ligget langt over landsgjennomsnittet. Etableringer i storbyregionene Vi viser utviklingen i etableringsfrekvensen i storbyregionene i Figur 28. Her vises avviket mellom etableringsfrekvensen og landsgjennomsnittet. Trondheimsregionen har helt siden 2001 hatt en høy plassering blant storbyregionene med tanke på etableringsfrekvens. I perioden var Trondheimsregionen den regionen med høyest etableringsfrekvens. Fra 2010 og til 2013 har etableringsfrekvensen gått noe ned relativt landsgjennomsnittet. Dette har resultert i at Osloog Bergensregionen passerte Trondheimsregionen i Stavangerregionen har hatt svakere etableringsfrekvens enn de andre storbyregionene i en lengre periode. I 2012 var etableringsfrekvensen for første gang mindre enn landsgjennomsnittet. 20,0 % 19,0 % 18,0 % 17,0 % 16,0 % 15,0 % 14,0 % 13,0 % 12,0 % 11,0 % 10,0 % 14,6 % 13,6 % Figur 27: Etableringsfrekvens i Trondheims-regionen og Norge. 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % Norge Trondheimsregionen Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Figur 28: Etableringsfrekvensen i storbyregionene, avviket mellom etableringsfrekvensen for regionene og landsgjennomsnittet. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 15 Rapport

41 Vekst i antall foretak Etableringsfrekvensen måles som antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak. Etableringsfrekvensen tar dermed ikke hensyn til at nedleggelsesratene kan variere mellom regioner. Det er derfor også interessant å se på vekst i antall aktive foretak. Dersom det etableres flere nye foretak enn det legges ned vil antall aktive foretak øke. Vekst i antall aktive foretak i Trondheimsregionen var på 15 % i perioden Dette tilsvarer en økning på nye foretak. Stavangerregionen hadde sterkest vekst, i tilsvarende periode, med 17,1 % vekst. Trondheimsregionen var på samme nivå som Oslo- (15,5 %) og Bergensregionen (15,1 %) I Figur 29 ser vi at antall aktive foretak økte med over 50 prosent på landsbasis fra 2001 til I storbyregionene har veksten vært langt sterkere, med over 60 prosent i samme periode. Trondheimsregionen er den regionen med nest mest vekst i antall aktive foretak siden Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Norge Figur 29: Utviklingen i antall aktive foretak, indeksert slik at antallet i = % 9% Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen 7% Årlig vekst i antall foretak I Figur 30 er den årlige veksten i antall aktive foretak vist for storbyregionene. 5% Trondheimsregionen vokste nest mest i 2011 og 2012, men var den eneste regionen som hadde nedgang i antall aktive foretak i % Osloregionen hadde den sterkeste veksten i Stavangerregionen hadde den sterkeste veksten i 2010 og 2012, mens Bergensregionen hadde den sterkeste veksten i 2009 og % -1% Trondheimsregionen har hatt den nest sterkeste veksten tre av årene i perioden Figur 30: Årlig vekst i antall aktive foretak. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 16 Rapport

42 Oslo Sør-Trøndelag Akershus Vestfold Buskerud Norge Telemark Rogaland Vest-Agder Hordaland Møre og Romsdal Oppland Troms Aust-Agder Østfold Sogn og Fjordane Nordland Hedmark Nord-Trøndelag Finnmark Forskning og utvikling FoU per innbygger Sør-Trøndelag er det fylket som bruker meste midler per innbygger på FoU. Sør-Trøndelag bruker totalt 55 % mer i FoU utgifter per innbygger sammenlignet med Oslo og Akershus. Sør- Trøndelag har også landets høyeste antall FoU årsverk per innbygger Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Sør-Trøndelag Hordaland Oslo og Akershus Rogaland Totalt Figur 31: FoU-utgifter pr. innbygger i Kilde: NIFU. SkatteFUNN Skattefunnordningen er en ordning der bedriftene får skattefradrag for FoU-utgifter til konkrete utviklingsprosjekter. Figuren viser antall aktive SkatteFUNN-prosjekter per fylke. Både Sør- og Nord-Trøndelag har hatt en relativt stor økning i antall prosjekter fra 2009 til 2014 og ser ut til å benytte seg meget bra av ordningen. Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Vestfold Nordland Østfold Vest-Agder Troms Nord-Trøndelag Telemark Sogn og Fjordane Aust-Agder Oppland Hedmark Finnmark Figur 32: Aktive SkatteFUNN-prosjekter pr. fylke 2009 og Kilde: SkatteFUNN. 6 5 FoU-årsverk i næringslivet 4 Næringslivet i Sør-Trøndelag har i overkant av 5 FoU-årsverk per innbygger og er dermed kun slått av Oslo. Nord-Trøndelag er blant fylkene med færrest FoU-årsverk i næringslivet per innbygger (0,3) Figur 33: FoU-årsverk i næringslivet utført av forsker eller faglig personale/ 1000 innbygger 2013 Kilde: NIFU. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 17 Rapport

43 Gasellekåringen 7,0 Hvert år siden 2003 har Dagens Næringsliv publisert Gasellelistene i samarbeid med Bisnode Credit AS. Denne listen inneholder alle bedrifter fra hele Norge som oppfyller ulike krav innenfor blant annet vekst og lønnsomhet. På dette grunnlaget kan kåringen gi noen indikasjoner på hvilke regioner som har hatt stor økonomisk vekst. 6,0 5,0 4,0 4,5 5,5 5,3 5,8 4,3 4,8 De formelle kriteriene for å bli en gasellebedrift: 3,0 levert godkjente regnskaper minst doblet omsetningen over fire år omsetning på over en million kroner første år positivt samlet driftsresultat unngått negativ vekst vært aksjeselskap 2,0 1,0 - I Figur 34 ser vi en oversikt over antall gaseller per innbyggere i de ulike regionene. Her gjør Trondheimsregionen det svakest blant storbyregionene og ligger under landsgjennomsnittet. Figur 34: Gaseller/ innbyggere fra Gasellekåringen Kilde: DN. I Figur 35 ser vi gasellene fra Gasellelisten 2015 fordelt på de ulike storbyregionene. Totalt utgjør de fire storbyregionene over halvparten av Norges gaseller. Totalt utgjør Trondheimsregionen 5,1 % av landets totale antall gaseller i 2015 kåringen. 125 Trondheimsregionen Leksvik, med hele 8,5 gaseller per innbyggere, er den kommunen i Trondheimsregionen som kommer best ut av kåringen. Melhus har totalt 12 gaseller (7,5 gaseller/ innbyggere), mens Trondheim kommune har 90. Dette gjør at Trondheim kommune har 4,9 gaseller per innbyggere og er dermed tredje best i regionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Resten Klæbu har ingen gaseller blant sine bedrifter, mens både Skaun og Malvik har en gaselle hver. Figur 35: Antall gaseller fordelt på regioner fra Gasellekåringen 2015 (regnskap fra 2014). Kilde: DN. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 18 Rapport

44 Eksport av varer i milliarder kroner Eksport 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Figur 36: Fastlandseksport uten brenselstoffer. Kilde: SSB. Figuren viser fastlandseksport av varer eksklusiv brenselstoffer. Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelags eksportandel har økt betydelig siden Sør-Trøndelag eksport har økt med 101 % i perioden og mer enn tredoblet seg siden Hordaland har relativt stor eksport sammenlignet med Sør-Trøndelag, mens Rogaland og Sør-Trøndelag er nesten på samme nivå. Oslo, Akershus og Nord-Trøndelag ligger omtrent på samme nivå lenger ned på skalaen Totalt, Norge Oslo Rogaland Hordaland Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Hele Tr.lag samlet Figur 37: Utvikling i fastlandseksporttall uten brenselstoffer med 2003 = 100. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 19 Rapport

45 Plasering Næringslivsindeksen Næringslivsindeksen (som utarbeides årlig av NHO) er et samlet mål for hvor vellykket næringsutviklingen har vært i et område. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet) Indeksen er konstruert slik at den regionen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den regionen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt Trondheimsregionen Orkdalregionen Stjørdalsregionen Fosen Utvikling av næringslivsindeksen i Trondheimsregionen og naboer NHOs NæringsNM er gjennomført for politiske regioner. Her er Trondheim i region med Selbu, Klæbu, Malvik, Melhus, Skaun og Midtre Gauldal. I Figur 38 ser vi utviklingen av næringslivsindeksen for Trondheimsregionen sammen med naboregionene Orkdal-, Fosen- og Stjørdalsregionen. Trondheimsregionen er tradisjonelt en av landets beste næringslivsregioner. I 2008 kom Trondheimsregion på 13. plass. Det er den svakeste plasseringen som er registrert. Denne bunnen ble raskt hentet inn igjen, for i 2010 og 2011 kom Trondheimsregionen på andre plass. I 2014 fikk Trondheimsregionen 4. plass i NæringsNM. Siden 2009 har både Stjørdal- og Orkdalregionen forbedret sin plassering, mens Fosen har hatt en negativ trend. Storbyregionene i NæringsNM Stavangerregionen har hatt den beste næringsutviklingen helt siden Osloregionen er den regionen som har gjort det dårligst blant storbyregionene. Bergensregionen har forbedret sin plassering betydelig fra en 17. plass i 2011 til en 2. plass i Dermed passerte Bergen Trondheimsregionen for første gang siden Figur 38: Trondheimsregionens og naboregioners rangering på næringslivsindeksen blant de 83 regionene i landet i perioden Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Figur 39:Næringslivsindeksen 2014 for Storbyregionene Næringsforeningen i Trondheimsregionen 20 Rapport

46 NæringsNM for kommuner Figur 40 viser hvordan kommunene i Trondheimsregionen har gjort det i NæringsNM i 2014, før 2009 og gjennomsnittlig de siste fem årene. Trondheim er den fjortende beste kommunen i landet de siste fem årene, og nummer 21 i Orkdal har også gjort det godt i NæringsNM, og ble nummer 62 i Stjørdal og Melhus har hatt en stor forbedring de siste årene. Fra og 211. plass i perioden før 2009 til 58.- og 68. plass i De andre kommunene i regionen gjorde det under middels i NæringsNM i Det er Trondheim, Stjørdal, Orkdal og Melhus, som gjennom sin gode næringsutvikling og størrelse, er drivende i utviklingen av regionen. Næringslivsindeks for storbyene Figur 41 viser hvordan de fire storbykommunene gjør det i NæringsNM. Stavanger har, som vi har sett tidligere i denne rapporten, hatt en stabilt god plassering og ble i 2014 nummer 9 av 428 kommunene. Trondheim ble rangert best av storbykommunene i 2011 med en 15. plass, men har siden den tid blitt forbigått av både Stavanger og Bergen. Oslo har helt siden 2008 vært sist blant storbyregionene. I 2014 fikk Oslo en 31. plass, ti plasser under Trondheim på en 21. plass. Plassering i ulike næringskategorier Figur 42 viser hvordan storbyregionene ble rangert i de ulike næringskategoriene i NæringsNM. Sammenlignet med storbyregionene ligger Trondheimsregionen dårligst eller nest dårligst an i kategoriene Størrelse, Nyetableringer og Vekst. Når det kommer til kategorien Lønnsomhet er Trondheimsregionen nest best av storbyregionene. Osloregionen er best i kategorien Størrelse, men dårligst i kategoriene Vekst og Lønnsomhet. Stavangerregionen er best i kategoriene Vekst og Lønnsomhet, men gjør det dårligst i kategorien Nyetableringer. Trondheim Midtre Gauldal Figur 40: Rangering i Nærings-NM for kommuner Stjørdal Skaun Rissa Orkdal Melhus Malvik Leksvik Klæbu Figur 41: Kommunens rangering på næringslivsindeksen blant de 430 kommunene i landet. Størrelse Nyetablering Vekst Lønnsomhet Figur 42: Plassering i kategoriene Plassering Plassering Plassering Trondheim Oslo Bergen Stavanger Stavangerregionen Bergensregionen Osloregionen Trondheimsregionen Næringsforeningen i Trondheimsregionen 21 Rapport

47 Kommersialisering av teknologi I løpet av planperioden for Strategisk næringsplan, har kommersialisering av teknologi blitt etablert som et satsingsområde i regionen. Det er derfor interessant å se på hva som preger utviklingen av teknologiselskapene i regionen. Siden 2005 har Impello Management gitt ut den årlige Impello-analysen som viser status og utviklingstrekk i teknologiselskapene. Trondheimsregionen hadde i teknologiselskaper med ansatte i 2014, hvorav 468 aksjeselskaper, med en samlet omsetning på kr 15,6 mrd. og en omsetningsvekst på 9 % i Inntektsveksten siste år er vesentlig høyere enn for tidligere år. Figur 43 viser at utviklingen i antall teknologiselskaper for alvor satte fart rundt år 2000, og er de siste 10 år doblet. Bransjemessig er teknologiselskapene dominert av IKT selskaper som vist i Figur 44. Etableringsraten satte fart på slutten av 90-tallet, men gjorde et nytt hopp rundt 2011, med nye teknologiselskaper per år. Denne økningen i etableringer var sannsynligvis godt hjulpet av reduksjon i krav til aksjekapital, samt en god fremvekst av kapitalmiljøer og et etter hvert godt fungerende økosystem for entreprenørskap, nyskaping og kommersialisering. Figur 45 viser at teknologiselskapene nå begynner å få et betydelig omfang og viser en svært positiv utvikling ifht selskapenes årsresultat. Impello-analysen dokumenterer også at om lag 1/3 av teknologiselskapene har opphav fra FoU miljøene NTNU, SINTEF og HiST (nå en del av NTNU). Dette viser at kommersialiseringen av kunnskap fra våre FoU institusjoner fungerer godt, noe som også understøttes av at disse rangeres helt i toppen nasjonalt gjennom blant annet FORNY midler. Når det likevel er så mye som 2/3 av teknologiselskapene som har opphav fra andre miljøer, eksempelvis eksisterende næringsliv og selvstendige gründere, illustrerer det viktigheten av å stimulere til både nyetablering og vekst og utvikling i eksisterende virksomheter. Figur 43: Utviklingen i antall teknologiselskaper i Trondheimsregionen. Figur 44: Bransjefordeling for teknologiselskapene. Figur 45: Næringsforeningen i Trondheimsregionen 22 Rapport

48 Kapital Tilgang på kapital og profesjonelle investorer, såkalt kompetent kapital, er avgjørende for å utvikle kommersielt levedyktige virksomheter med utgangspunkt i teknologi. Trondheimsregionen har etter hvert fått en betydelig representasjon av investeringsselskaper som gjennom sine nettverk bistår med utvikling av selskapene de investerer i. Impello-analysen viser at 99 teknologiselskaper selskaper (21%) har, eller har hatt, profesjonelle investorer på eiersiden. Disse 21 % av selskapene sto for 44% av den samlede verdiskapingen i Det er en rekke relevante og profesjonelle investeringsselskaper i regionen, som igjen har tilgang til co-investorer gjennom sin portefølje og nettverk. Samlet er det rapportert at 61 investeringsmiljøer innen kompetent kapital har vært involvert i investeringer i teknologiselskapene i regionen, som vist i Figur 46: Oversikt over miljøer inkludert under kompetent kapital. Miljøene i regionen består hovedsakelig av såkornfond, venture- og investeringsselskaper med industrifokus. Det er registrert 78 oppkjøp av teknologiselskaper i Trondheimsregionen siden 1996, med en estimert samlet transaksjonsverdi på kr 11.2 mrd. Dette har satt Trondheimsregionen på kartet i forhold til kommersialisering av teknologi. I tillegg er det i Impello-analysen kartlagt at det finnes rundt 100 (95) aktive forrentningsengler (Business Angels) som har investert kr 1 mrd i oppstartsbedrifter i regionen. 70% av disse forretningsenglene er bosatt i regionen. Forretningsengler gir et betydelig bidrag til selskapenes tilgang på både kapital og relevant kompetanse, nettverk og erfaring. Figur 46: Oversikt over miljøer inkludert under kompetent kapital. Det er interessant å se på i hvilken grad forretningsenglene vurderer Trondheimsregionens attraktivitet som investeringsregion. Figur 47 viser at forretningsenglene scorer Trondheimsregionen høyest på dyktige gründere og gode investeringscase, og lavest på erfarne ledere/management. Figur 47: Trondeheimsregionens attraktivitet for forretningsengler. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 23 Rapport

49 Entreprenørskapskultur og økosystemet for kommersialisering Trondheimsregionen har over tid utviklet et helhetlig økosystem for entreprenørskap og kommersialisering av teknologi. Dette økosystemet består av en rekke ulike aktører: Kommersialiseringsselskaper Næringshager Inkubatorer Investeringsaktører Offentlige virkemiddelaktører Veilednings- og rådgivningsaktører Studentorganisasjoner Andre aktører Dette økosystemet opplever økende oppmerksomhet både blant offentlige beslutningstakere, hos næringslivsledere, i media og i befolkningen generelt. Dette bidrar sannsynligvis til den positive utviklingen i antall teknologiselskaper, nyetableringer og den økende verdiskapingen fra disse selskapene. Næringsforeningen i Trondheimsregionen opprettet i 2015 et eget fagråd for kommersialisering av teknologi som samler alle aktørene i økosystemet. Fagrådet fikk Ny Analyse til å gjennomføre en ringvirkningsanalyse som belyser den regionale effekten av å doble antall ansatte i teknologiselskapene innen 2025 som er vedtatt som regional målsetting for Trondheimsregionen. Analysen viser stor effekt for regionen i form av betydelig økt skatteinngang, økt forbruk og ytterligere økte arbeidsplasser i andre næringer/sektorer som vist i Figur 49: Virkninger av nye arbeidsplasser i teknologiselskapene. I følge rapport fra NIFU er NTNU og Trondheimsregionen blant de ledende innen satsing på studentrettede tiltak innen kommersialisering. Entreprenørskolen ved NTNU er ett av disse tiltakene som forsyner regionen og Norge med høyt kvalifiserte Mastergradsstudenter innen entreprenørskap og kommersialisering. 70 studenter uteksamineres innen dette feltet hvert år. Kommersialiseringsselskaper Inkubatorer Investeringsselskaper Offentlige virkemiddelaktører Andre aktører(utvalg) Leiv Eiriksson Nyskaping DIGS CoFounder Enova Embedded.TRD NTNU Technology Transfer Innovasjonssenter Gløshaugen Greenway Innovasjon Norge Hackheim NTNU Accel Leiv Eiriksson Inkubator Investinor Norges Forskningsråd IxDA Regionale forskningsfond Midt- Midtnorsk Innovasjonsnettverk Proneo Proneo Inkubator Kverva Norge SINTEF TTO Startup You Leiv Eiriksson Invest VRI Trøndelag TEDx Trondheim Stift Bedrift Midvest Fondene SIVA UT Prosjektet Work-Work Proventure Seed NiT, fagråd kommersialisering av teknologi Salvesen og Thams SINTEF Venture IV SpareBank1 SMN Invest Statoil Technology Invest Staur Holding Viking Venture Veiledning Studentorganisasjoner Næringshager Øvrige regionale finansieringsordninger Connect Trøndelag Start NTNU Fosen Innovasjon AS Adolf Øiens kapitalfond Start BI Næringshagen i Innovasjon Norge Trondheim Orkdalsregionen NTNU Discovery Leiv Eiriksson Etablerersenteret Tidligfasefondet Spark* NTNU Accel Preseed Enterprise Europe Network Trøndelags Europakontor Figur 48: Oversikt over kommersialiseringsaktørene. Virkninger på skatt og forbruk av nye arbeidsplasser Antall nye arbeidsplasser innen teknologi Samlet skattebidrag (mrd. NOK) 3,2 Samlet skattebidrag til Stat(mrd. NOK) 1,2 Samlet skattebidrag til kommuner (mrd. 1,9 NOK) Samlet forbruk alle ansatte per år (mrd. NOK) 3,4 Antall arbeidsplasser i andre sektorer 3096 Figur 49: Virkninger av nye arbeidsplasser i teknologiselskapene. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24 Rapport

50 Konklusjon Trondheimsregionen har en mindre del av BNP enn befolkningen skulle tilsi, og et relativt høyt innslag av offentlige næringer og lav andel industri. Regionen er nummer fire blant storbyregionene mht. økonomisk verdiskaping. Forskjellen i andel av befolkningen og BNP har imidlertid minket betydelig som et resultat av blant annet Trondheimsregionens sterke vekst i BNP i perioden Trondheimsregionen har god folketilvekst, spesielt på grunn av sterk netto innflytting fra andre regioner, mange unge, en høyt utdannet befolkning og stor satsning på FoU. Trondheimsregionen er et attraktivt bosted spesielt for unge mennesker. I henhold til Omdømmebarometeret er Trondheimsregionen en vinner blant storbyregionene når det gjelder sted å bo, studere og arbeide. I perioden har Trondheimsregionens vekst i antall arbeidsplasser vært på samme nivå som de andre storbyregionene, eksporten fra regionen har over doblet seg og regionen har en av de aller høyeste etableringsfrekvensene. Trondheimsregionen er mulighetenes region ut fra de foreliggende indikatorer på verdiskapingsevne og tilstedeværelsen av sterke utdannings- og forskningsmiljøer som er vårt sterkeste komparative fortrinn. Næringsforeningen i Trondheimsregionen 25 Rapport

51 Vedlegg A Regioninndeling I rapporten er SSBs inndeling på Oslo-, Bergen- og Stavangerregionen benyttet. For Trondheimsregionen fraviker vi SSBs inndeling ved å utelate Selbu og inkludere Orkdal. Inndelingen for storbyregionene fraviker noe fra inndelingen som ble brukt i 2009-rapporten. Da inkluderte man tre ekstra kommuner for Bergenog Osloregionen. I tillegg inkluderte 2009-rapporten Selbu i Trondheimsregionens beregninger. Trondheimsregionen Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Trondheim Marker Bergen Sandnes Rissa Rømskog Fusa Stavanger Orkdal Trøgstad Samnanger Hå Midtre Gauldal Spydeberg Os (Hord.) Klepp Melhus Askim Sund Time Skaun Eidsberg Fjell Gjesdal Klæbu Skiptvet Askøy Sola Malvik Hobøl Vaksdal Randaberg Stjørdal Vestby Osterøy Forsand Leksvik Ski Meland Strand Ås Øygarden Finnøy Frogn Radøy Rennesøy Nesodden Lindås Kvitsøy Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo kommune Lunner Røyken Hurum Austrheim

52 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen :33 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen 1. Hvilken av disse kategoriene tilhører du? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 42.1% 49.1% 30% 20% 10% 0% 8.8% Politisk ledelse i kommune Administrativ ledelse i kommune Næringsliv 2. Hvilken kommune representerer du? Antall Stjørdal Leksvik Rissa Orkdal Skaun Midtre Gauldal Melhus Malvik Klæbu Trondheim Hvilken kommune representerer du? (N = 57) Powered by

53 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen :33 3. I hvor stor grad mener du at næringsarbeidet i din kommune er forankret i SNP? I den første delen av undersøkelsen handler spørsmålene om forankringen og eierskapet til Strategisk næringsplan. 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 49.1% 30% 20% 19.3% 21.1% 10% 0% 5.3% 3.5% 1.8% I veldig stor grad I stor grad Middels I liten grad I veldig liten grad Vet ikke 4. Hvor godt kjent mener du at arbeidet med SNP er i de politiske organer i din kommune? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 28.1% 31.6% 33.3% 20% 10% 0% 5.3% 1.8% 0.0% Svært godt kjent Godt kjent Middels Lite kjent Svært lite kjent Vet ikke Powered by

54 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen :33 5. Hvor godt kjent mener du at arbeidet med SNP er i næringslivet i din kommune? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 52.6% 24.6% 8.8% 5.3% 7.0% 1.8% Svært godt kjent Godt kjent Middels Lite kjent Svært lite kjent Vet ikke 6. I hvor stor grad har din kommune etablert systemer/rutiner for gjennomføring av SNP? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 42.1% 33.3% 20% 10% 0% 14.0% 7.0% 1.8% 1.8% I svært stor grad I stor grad Middels I liten grad I svært liten grad Vet ikke Powered by

55 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen :33 7. Har din kommune egen handlingsplan for konkret/operativ oppfølging av SNP? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 35.1% 42.1% 30% 20% 22.8% 10% 0% Ja Nei Vet ikke 8. Har din kommune andre næringsplaner enn SNP? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 47.4% 28.1% 24.6% 20% 10% 0% Ja Nei Vet ikke Powered by

56 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen :33 9. Hvilke andre næringsplaner enn SNP har kommunen? Kommenter gjerne Strategisk næringsplan for Orkdalsregionen. Orkdalsregionen SNP for Orkdalsregionen, utarbeidet og vedtatt i 2015 Overordnet er Kommuneplanens samfunnsdel - som også kobler næring til areal og samferdsel. Helhetlig tilnærming. I tillegg strategisk næringsplan for Trondheimsregionen og Værnesregionen. I tillegg en rekke andre planer begge fylkeskommunene årlige regionale næringsplaner - i vårt tilfelle er begge relevant som en - begge fylker i både Værnesregioen og Trondheimsregionen Regional utviklingsplan for Nord-Trøndelag Regionalt handlingsprogram for innovasjon og verdiskapning (Sør-Trøndelag) Også andre kommunale planer og delplaner - som landbruksplan og eksempelvis nå kommer det egen næringsdel som del av den nye sentrumsplanen. I tillegg en rekke andre planer på fylkesnivå som olje og gass, kulturnæringer, reiseliv, marin næring og landbruk(regionalt næringsprogram for landbruket i Nord-Trøndelag) Landbruksplan Beitebruksplan Byregionprogram i Næringsalliansen på Fosen Næringsplan for Orkdalsregionen SNP for Orkdalsregionen Landbruksplan Næringsplan for Orkdalsregionen Egen plan utarbeidet av Næringsrådgiver i SNP for Orkdalsregionen Orkdalsregionen Tilsvarende for Fosen. Mye er overført fra Trondheimsregionen sin til Fosen sin. Egen for Orkdalsregionen Lokal/kommunal nærongsplan Powered by

57 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Hvor dyktig mener du at din kommune er til å sette SNP på dagsorden i kommunestyremøter? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 42.9% 25.0% 10.7% 10.7% 7.1% 3.6% Svært dyktig Dyktig Middels Lite dyktig Svært lite dyktig Vet ikke 11. Hvor fornøyd er du med næringsarbeidet i din kommune? I de neste 3 spørsmålene ønsker vi at du svarer i forhold til resultater oppnådd og effekter av Strategisk næringsplan siden oppstarten i % 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 26.3% 47.4% 20% 10% 0% 10.5% 8.8% 5.3% 1.8% Svært fornøyd Fornøyd Middels Lite fornøyd Svært lite fornøyd Vet ikke Powered by

58 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Hvor stor effekt mener du at SNP har hatt for næringsarbeidet i din kommune? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 43.9% 36.8% 30% 20% 10% 0% 12.3% 1.8% 1.8% 3.5% Svært stor effekt Stor effekt Middels Liten effekt Svært liten effekt Vet ikke 13. Ser du behovet for at din kommune er tilknyttet en felles strategisk næringsplan for hele Trondheimsregionen? 100% 90% 91.2% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1.8% 7.0% Ja Nei Vet ikke Powered by

59 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Gi en kort begrunnelse for svaret Vi har tilgang på råstoff fra husdyrhold og skogbruk. Spesielt når det gjelder arealforvaltning bør regionen ses under ett Næringsutviklingen i regionen er uavhengig av kommunegrensene. Skaun kommune ligger strategisk godt til for vekst i folketallet og har lyktes med sin vekststrategi på dette området - noe større vekst burde det også vært i næringslivet, større enn det en har i dag. Kommunen har ikke egen næringskonsulent men støtter seg til næringslivets konsulenttjeneste i Trondheimsregionens næringsforening. Viktig med en sterk region i Trøndelag For å kunne få en samkjøring og en bedre utnyttelse av: Næringsareal og kunne tilby areal iht hvilken type aktivitet som passer hvor. Iinfrastruktur. Reguleringsbestemmelser, tomteområder og boligutbygging Stort potensiale i bedre samarbeid og samordning regionalt. Næringsaktører bryr seg i svært liten grad om kommunegrenser - og vi er en del av felles bo og arbeidsmarkedsregion. Skjebnefelleskap. Meget viktig å ha en felles plan der vi står sterkt sammen om felles tiltak, Trondheimsregionen kan samlet stå bak å trykke på i ulike saker der det trengs. Viktig også i forhold til gjennomføring av større satsinger Fordi mye av næringsutviklingen griper inn i hverandre på tvers av kommunegrenser. Blir en del av beslutningsprosessen for vår nærmeste region. Trondheimsregionen er en naturlig samarbeidspartner. Trondheim som motor - omlandet må "profitere" på dette! Samarbeid gir styrke. Hvis vi får en plan som på en bedre måte omfatter hele regionen. De aller fleste vil klare seg utmerket uten Trondheim, som uansett agenda og store lovnader, aldri vil jobbe for andre enn seg selv uansett, jfr. f.eks IKAP Trondheim er viktig for Orkdal og omvendt. Vi er spesielt opptatt av kompetansemiljøet rundt NTNU og SINTEF. Vi har et næringsliv som har stor nytte av denne kontakten. Orkanger har en viktig havnefunksjon som er under planlegging for å bygges ut.i tillegg er det stor gjensidig pendling mellom Trondheim og Orkdal. Kommunen har klare linjer inn i Trondheimsregionen, og politikerne ser i dag også viktigheten av at dette arbeidet fortsetter spesielt i forbindels med utbygging av E6 Sør, og den veksten som da ventes innenfor folketall og næringsetableringer også utenfor Trondheim kommune Viktig å se regionen under ett lettere når man har noe og forholde seg til. Dette er en felles arbeidsmarkedsregion, hvor de ulike kommunene har fortrinn som utfyller hverandre. Viktig å styrke regionen som helhet, og at Trondheim er motor for omlandskommunene. Næringslivet må arbeide regionalt over kommunegrensene. Det blir for snevert dersom næringslivet kun skal forholde seg til næringsapparatet i egen kommune. Viktig å samordne mål, og jobbe mot disse i alle kommunene Vi merker lite til inget engasjement rundt næringsplan i min kommune, - dette er et viktig argument for at Melhus kommune bør innlemmes i Trondheimsregionens plan. Felles bo og arbeidsmarked. Felles interesser der Trondheim med NTNU/Sintef er viktige miljøer for vårt næringsliv Det snakkes og møtes mye, men vanskelig å sette det ut i livet. Trondheim for lite rause. Powered by

60 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen :33 Behov for felles strategier for å serve næringsliv og få hit store etableringer. 15. I hvor stor grad synes du at målene i SNP er hensiktsmessige for næringsarbeidet i din kommune? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 35.7% 48.2% 30% 20% 10% 0% 7.1% 7.1% 1.8% 0.0% I svært stor grad I stor grad Middels I liten grad I svært liten grad Vet ikke 16. I hvor stor grad synes du strategiene i SNP relevante for næringsarbeidet i din kommune? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 46.4% 30% 26.8% 20% 10% 0% 10.7% 7.1% 8.9% 0.0% I svært stor grad I stor grad Middels I liten grad I svært liten grad Vet ikke Powered by

61 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Er målene og strategiene i SNP tilpasset kommunens mulighet for å iverksette tiltak? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 48.2% 17.9% 16.1% 12.5% 5.4% 0.0% I svært stor grad I stor grad Middels I liten grad I svært liten grad Vet ikke 18. Er målene, strategiene og tiltakene i SNP tilstrekkelig konkrete? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 30.4% 41.1% 20% 10% 0% 16.1% 8.9% 3.6% 0.0% Veldig konkrete Konkrete Middels Lite konkrete Svært lite konkrete Vet ikke Powered by

62 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Innenfor hvor mange av de 6 delmålene har kommunen hatt tiltak i planperioden for SNP? 100% 90% Prosent 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 66.7% 14.8% 3.7% 7.4% 3.7% 3.7% Alle Ingen Vet ikke 20. Ifølge strategi 3.4 i SNP skal alle kommunenes politikere besøke minimum en bedrift hvert år. Er dette innarbeidet praksis i din kommune? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 38.2% 38.2% 23.6% 0% Ja Nei Vet ikke Powered by

63 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Ifølge strategi 3.2. skal det i hvert kommunestyremøte være minst én næringsutviklingssak på agendaen knyttet til sin næringsplan. Er dette innarbeidet praksis i din kommune? 100% 90% 80% Prosent 70% 60% 50% 40% 30% 60.7% 30.4% 20% 10% 0% 8.9% Ja Nei Vet ikke 22. Strategi 3.5. sier at det i saksfremstillinger som fremmes til beslutning i politiske organer, og som har relevans til næringslivet, skal redegjøres særskilt for om dette er i tråd med SNP. Er dette innarbeidet praksis i din kommune? 100% 90% 80% Prosent 70% 60% 50% 40% 30% 60.7% 32.1% 20% 10% 0% 7.1% Ja Nei Vet ikke Powered by

64 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : I hvor stor grad har kommunen i planperioden gjennomført konkrete tiltak for å ha de korteste behandlingstider på bygge- og reguleringssaker (strategi 4.4)? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 32.1% 21.4% 17.9% 16.1% 5.4% 7.1% I svært stor grad I stor grad Middels I liten grad I svært liten grad Vet ikke 24. Hvor godt kjenner du til hvordan arbeidet med gjennomføring av tiltak i SNP er organisert? I denne siste delen av undersøkelsen ber vi om svar på spørsmål angående organiseringen av SNP og hva som er viktig i en strategisk næringsplan fremover. 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 39.3% 25.0% 17.9% 12.5% 3.6% 1.8% Svært godt Godt Middels Ikke så godt Svært dårlig Vet ikke Powered by

65 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : I hvor stor grad mener du at arbeidet med gjennomføringen av tiltak i SNP er hensiktsmessig organisert? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 46.4% 16.1% 14.3% 19.6% 3.6% 0.0% I svært stor grad I stor grad Middels I liten grad I svært liten grad Vet ikke 26. I hvor stor grad bidrar SNP til å styrke samarbeidet mellom kommunene i Trondheimsregionen? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 27.8% 35.2% 20% 10% 0% 14.8% 11.1% 5.6% 5.6% I svært stor grad I stor grad Middels I liten grad I svært liten grad Vet ikke Powered by

66 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Det viktigste for næringsarbeidet i kommunen er næringsareal og effektiv og forutsigbar saksbehandlingstid Helt til slutt, ta stilling til følgende påstander: 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 41.8% 38.2% 30% 20% 10% 0% 14.5% 3.6% 0.0% 1.8% Veldig enig Enig Nøytral Uenig Svært uenig Vet ikke 28. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er for omfattende og bør forenkles 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 32.1% 39.3% 20% 10% 0% 12.5% 8.9% 5.4% 1.8% Veldig enig Enig Nøytral Uenig Svært uenig Vet ikke Powered by

67 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : SNP bør i større grad inneholde mål, strategier og tiltak som kommunene kan påvirke direkte 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 48.2% 30% 26.8% 20% 17.9% 10% 0% 3.6% 0.0% 3.6% Veldig enig Enig Nøytral Uenig Svært uenig Vet ikke 30. Min samlede vurdering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 28.6% 42.9% 28.6% 20% 10% 0% Strategisk næringsplan har fungert godt Strategisk næringsplan har ikke blitt som vi hadde forventet Vet ikke Min samlede vurdering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen (N = 56) Powered by

68 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Gi en kort begrunnelse for svaret Skaun kommune legger vekt på å tilrettelegge for næringsutvikling gjennom arealplanarbeidet og rask saksbehandling relatert regulerings- og byggesaker. Dette bør fortsatt ha førsteprioritet. Vi vet ikke hvor stor effekt en egen næringskonsulent i kommunen kunne ha. Nåværende ordning overlater til næringslivet selv å ta ansvar for egen utvikling. Utvikling / etablering av nye aktører vil for bli mangelfull med en slik ordning. Planprosessen har vært viktig, og hittil kanskje like viktig som selve planen. Orkdal er sentral også i Orkdalsregionen, og nylig fremlagte SNP for Orkdalsregionen har også meget stor betydning for næringslivet i Orkdal (og nabokomuner). Det er mange likehetstrekk mellom SNP for Trh.region og Orkdalsregion, men det geografiske tyngdepunktet er svært forskjellig og for Orkdalsregionen langt mer preget av bl.a.laksenæringa på Hitra-Frøya, samferdselsutfordringene og prosessindustrien Det har tatt for lang til med implementeringen av målene i planen. Det er for lite snakk om og arbeid med SNP i Kommunen vår på alle plan. svak oppfølging/evaluering - og uklar rolle for kommunenes næringsapparat. "FOU kontakt" er en konstruksjon som ikke virker. Hver enkelt burde og har et ansvar til selv å ta mere tak i planen, den kan brukes til mye mere enn det vi har gjort til nå. Det å gjøre den enda mere konkret styrker mulighetene til større bruk framover Selve planen er pedagogisk og god, og har ette min oppfatning et riktig innhold. Det er til tider veldig langt fra tanke til handling. Og det er for mye posisjonering mellom de ulike kommunene. Vegutbyggingen er som "en sleip ål" som det er nesten umulig å få tak i - virker å nesten leve sitt eget liv. Vår kommune har ikke hatt en nær nok tilknytning til planen. Engasjement i tilknytning til planen har vært for dårlig. En strategisk næringsplan laget av mer eller mindre selvutnevnte eksperter bestående av høytsvevende teoretikere med klokketro på at det går an å leve av penger alene vil aldri fungere i det praktiske liv, og slettes ikke med hensyn til en bærekraftig utvikling og muligheter for å leve her også i framtida. Stikkord er jordvern og planlegging i et eveighetsperspektiv, hvilket gjerne er totalt fremmed for de tidligere nevnte teoretikere med klokketro på at det går an å leve av penger alene. Det er nesten slik at en ønsker enkelte å få dø av sult... God prosess før planen ble vedtatt, men har blitt litt for mye et dokument for skrivebordsskuffen - selv om det var hovedambisjonen å unngå det. For omfattende og "altovergripende". Rullering bør konsentrere seg om areal, infrastruktur og saksbehandlingstid - for er disse tre momentene "på plass" er mye gjort. Den er dessverre for dårlig innarbeidet i min kommune, og brukes ikke aktivt i det daglige arbeidet med næringsutvikling Planen er god, dog noe detaljert. Hele kommunestyret har hatt fagseminar for 2 år siden for å jobbe med snp. Nå er det nytt kst, og det må forankres på nytt. Vi har beh selvangivelse i FSK denne uke- og ble enige om en ny workshop med fokus på gründerskap. Vår bedrift ligger i Meldal. Brukte Orkdal som et utgangspunkt i svarene. Kjenner for lite til det som har vært, men kjenner godt til arbeidet som nå er utført i Orkdalsreg. Regner med flere konkrete tiltak i denne regionen med grunnlag konkl i denne Næringspl Tror det er alt for få i næringslivet som har all info om hvordan kommunene jobber med strategisk nærsingplan. Det er en stor plan som fra utsiden kan se litt uoversiktlig ut. Hvordan planen følges opp av hver kommune er det litt vankelig å se fra utsiden. Kommunen har lite næringsareal og blir overprøvd av Fylkesmannen om man prøver å legge til rette for områder Planen er for lite forankret i kommunens gjennomgående saksbehandling. Dispensasjoner i forhold til arealbruk er alt for utbredt slik at forutsigbarheten i planene ikke er til stede. Det blir i de fleste næringssaker jeg er kjent med referert til SNP i kommunal behandling noe som tyder på at den har stor betydning. Mange konkrete mål og tiltak i planen som kan overføres til arbeidet i den enkelte kommune. Jeg kjenner planen for dårlig til å gi gode svar :-( Synes ikke man er rause nok med hverandre. Målet om at vi unner andre i regionen etableringer og utvikling, er ikke sterkt nok etterlevd i praksis. Powered by

69 Rullering av Strategisk Næringsplan i Trondheimsregionen : Har du andre kommentarer eller innspill til arbeidet med rullering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen? Strategisk næringsplan bør fokusere på saksbehandleres rolle i forhold til næringsdrivende. I ulike lovverk er saksbehandlingen delegert både til kommunenivå og administrativt nivå. Det fører til stor ulikhet i hvordan ellers like søknader blir vurdert, både kommuner i mellom og saksbehandlere imellom. Dette oppleves svært uforutsigbart og urettferdig. Så ønsker vi næringsvennlige saksbehandlere i alle ledd! (Det hjelper ikke med næringssjefer hvis all lovforvaltning skjer av regelryttere og petimeter) Gjør det enklere - med klare strategier. Mål og tiltak må kommunen avklare. For Orkdal (og Orkdalsregionen) er det viktig at ikke tyngdepunktet i Trondheimsregionen flyttes nordover. Orkdal og Skaun har et opplagt felles bo-og arbeidsmarked med Trondheim, og også kommuner som Meldal, Hemne og hele øyregionen kan dra veklser på FoU-miljøet i Tr.heim. Det er derfor meget avgjørende for næringslivet sør og vest for TRONDHEIM, at spesielt samferdselsløsninger og kompetanse(høyskoletilbud) får sterkere fokus. Utbyggingen av ny kampflybase på Ørland forsterker behovet for denne dreiningen ytterligere. Vi må ha større fokus på oppfølging av SNP i Fagrådene i alle Kommunene den gjelder for. Må bli bedre til å følge opp planen og lage en løpende rapportering (4 ganger pr år) Nei Bør gjøres enda enklere. Samarbeidet med strategisk næringsplan og andre viktige næringssaker bør fortsette, det gir en sterkere region! Vi må bli flinkere til å se regionen under ett og være rause Bør være kort og konsis og enkelt å følge opp samt måle effekten av. Som i IKAP er hver kommune seg selv nærmest Veldig god, men kan forenkles og spisses og ha flere konkrete, målbare punkt Powered by

70 Prosjektforslag Trondheimsregionens satsing på innovative offentlige anskaffelser (IOA) Omfang, organisering og tilknytning/samarbeid - 2 års prosjektperiode. - Prosjektstilling i 100 %. - Prosjektleder tilknyttes Regionalt program for leverandørutvikling for tilgang til kompetanse på IOA. - Prosjektet i Trondheimsregionen og Regionalt program for leverandørutvikling har samme styringsgruppe og rapporterer sammen. Mål Innovative offentlige anskaffelser skal strategiforankres i Trondheimsregionen som et verktøy for og; - nå mål i strategisk næringsplan - nå mål i egne kommuner Å legge til rette for innovative løsninger i anskaffelsesprosesser skal bidra til å oppnå strategien kommersialisering av teknologi og til bedre og mer effektiv tjenesteyting i egen kommune. Etter endt prosjektperiode skal alle kommuner ha kompetanse til å gjennomføre innovative offentlige anskaffelser innenfor helse/omsorg, kommunalteknikk og bygg, og IKT-anskaffelser. Aktiviteter 1. Kompetansebygging. Gjennomføring av innovative offentlige anskaffelser og erfaringsutveksling mellom kommunene for å bygge kompetanse og erfaring rundt metodikken. 2. Møteplasser. Etablere møteplasser mellom kommunene og næringslivet. 1. Kompetansebygging: - 3 kurs/workshoper i hvordan å gjennomføre innovative anskaffelser i praksis - Temabaserte workshoper; o Velferdsteknologi o bygg/anlegg o miljøteknologi o IKT-løsninger - Alle kommuner bør delta samlet, med de personer som arbeider innenfor feltene 1. - Mål: bli kjent med metodikk og muligheter, få erfaring og erfaringsutveksling. 1 Trondheim kommune (TK) har gjennomført IOA innenfor områdene velferdsteknologi og IKT og kan dele sine erfaringer i workshopene. 1/3

71 I løpet av prosjektperioden skal det startes opp minimum 3 anskaffelser hvor arbeidet organiseres slik at alle kommuner kan delta, enten bare i prosessen, eller i en felles anskaffelse. De/den kommune som skal gjennomføre anskaffelsen blir leder-kommune, mens øvrige blir følgekommuner. Dette er i tråd med konseptet Nasjonale innovasjonsløft som er utviklet av Nasjonalt program for leverandørutvikling. Ved at alle kommuner i Trondheimsregionen følger en innovativ anskaffelse sikres en mer effektiv læring og erfaringsutveksling. Kommunene bygger kompetanse sammen og samtidig. Prosjektleder bistår anskaffelsesprosessene med kompetanse, veiledning og bistand i gjennomføringen, og også med selve den praktiske gjennomføringen. Dette vil bestå av behovskartlegging, dialog og tidlig samhandling med markedet samt læringsarenaer mellom kommunene. Det må gjerne bli en anskaffelse innenfor hvert område (helse, miljøteknologi, IKT/digitalisering). 2. Møteplasser hvor behov møter marked: A. Behovsløsning. I forbindelse med anskaffelsesprosessene vil det bli arrangert møteplasser mellom kommunene som eier behovet/utfordringer som skal løses, bedrifter (etablerte som nystartede) og fagmiljø for øvrig. Møteplassene skal; - Stimulere til nye eller bedre løsninger blant leverandørene. - Ved behov for et lengre utviklingsløp skal prosjektleder bistå i å etablere et FoU-prosjekt der både kommuner og leverandører deltar. B. Matchmaking. Det skal også arrangeres særskilte møteplasser mellom oppstartsbedrifter i Trondheimsregionen og kommunene for å se om det er match mellom behov og løsninger matchmaking. I forkant av slike møter må man; - Definere og identifisere behov blant kommunene. - Kartlegge oppstartsbedrifter / forretningsideer, gründere og fagkompetanse som kan utvikle løsninger basert på behovene. Målsetningen er å etablere FoU-prosjekter for nyutvikling eller videreutvikling (løsningsdesign, prototyping og/eller testing). Innenfor mulighetene i IOA kan dette være før-kommersielle anskaffelser eller innovasjonspartnerskap, eventuelt benytte OFU-virkemiddelet til Innovasjon Norge. I løpet av prosjektperioden skal 1-2 møteplasser, med spesielt fokus på oppstartsbedrifter arrangeres, og målet er oppstart av 3 FoU-prosjekter. 2/3

72 Samferdselspolitisk PRIORITERT: InterCity-Trønderbanen: Eldrift og dobbeltspor til Stjørdal E6 Sør: Nasjonalt viktig stamveg. E6 Øst: Krav om doble tunnelløp utløser firefelts vei. IKAP: Redusert reisebehov og økt kollektivbruk. Videre kollektivsatsing i Miljøpakken og bymiljøavtaler, staten må også ta ansvar for økning i driftsutgifter. Knutepunkt for godstransport på Torgård inn i NTP fundament Oktober 2015 VI VEKTLEGGER OGSÅ: Gode og raske nasjonale og internasjonale togforbindelser. Bedre og mer miljøvennlig sjøtransport mellom Fosen-Trondheim. Værnes: Flyplass og flytilbud må videreutvikles Bedre veg til Klæbu, sammenhengende standard på E39 helt fram til Orkdal.

73 Jernbane: InterCity-Trønderbanen med el- drift og dobbeltspor til Stjørdal er førsteprioritet. Gir miljøvennlig regionvekst for Trondheimsregionen og Trøndelag. Politisk enighet i Trøndelag om jernbanesatsing Trondheim-Steinkjer: Gir høyeste prioritet El-utbygging Trondheim-Steinkjer og Meråkerbanen må realiseres før kjøp av nye tog. Steinkjer-Trondheim må sikres rask, forutsigbar og kontinuerlig finansiering som Særskilt prioritert prosjekt i NTP Planarbeid for gradvis dobbeltspor forseres. Etablere InterCity Steinkjer-Støren, på lengre sikt Oppdal/Røros Oktober 2015

74 Vei: Helhetlig utbygging av E6 Sør Trondheim Oppland grense med standard som god stamveg mellom Nord/Midt-Norge og Sør-Norge/Europa er førsteprioritet. E6 Øst: Utbygging av doble tunnelløp og firefelts vei mellom Trondheim og Stjørdal må skje med statlig fullfinansiering av tunnelene og med så lav bompengeandel som mulig, og ikke på bekostning av baneutbygging Trondheim-Steinkjer. E6 Sør Jaktøyen-Oppland grense og RV3 utbygges raskt og kontinuerlig. Statens andel av Tonstad-Jaktøyen må på plass tidlig inneværende NTPperiode. Den totale bompengeandelen må ikke overskride 3,5 mrd. Staten må legge til rette for gjensidige rabattordninger slik at den totale belastningen ikke blir uakseptabel. Utbygging av ny havn på Orkanger må skje parallelt med en oppgradering av vegsystemet for å sikre en trygg og effektiv godstransport. Oktober 2015

75 IKAP 2 og ny bymiljøavtale: Klimavennlig areal- og transportutvikling Gjennom arealpolitikken skal kommunene i Trondheimsregionen tilrettelegge for redusert transportbehov og økt kollektivbruk. Ny bymiljøavtale: Utvikling av superbuss. Mål om framtidig etablering av bybane. Staten må også ta ansvar for økte driftsutgifter innen kollektivtrafikken. Det skal bygges nært kollektivårer/knutepunkt. Kommunene skal forsterke dagens sentra, ikke utvikle nye. Gang-/sykkelnett prioriteres. 6 jernbanestasjoner prioriteres for utvikling av arbeidsplasser, handel og bolig. God innfartsparkering prioriteres for økt bruk av kollektivtransport. Oktober 2015

76 Nytt knutepunkt for godstransport på Torgård inn i NTP En ny godsterminal på Torgård må bygges ut helhetlig for å sikre konkurransekraft og utbyggingsmuligheter både for gods- og persontransport Mål: Gi næringslivet effektiv transport og mer gods fra bil til båt og bane, som gir reduserte utslipp av klimagasser. Godstransport med bane, båt og bil må sees i sammenheng. Logistikknutepunkt på Torgård må inn i NTP Utbygging av E6 Sør må tilpasses dette gjennom økt kapasitet i kryss og tilførselsveier, men uten at det går utover framdriften. Oktober 2015

77 Vi vektlegger også: Gode og raske nasjonale og internasjonale togforbindelser Trondheim-Oslo skal være i front for å oppnå raskere togforbindelser i Norge. Elektrifisert Meråkerbane åpner nye muligheter Utvikle InterCity-Østlandet og InterCity-Trønderbanen og strekningen mellom for reisetid Oslo-Trondheim under 5 timer Dersom høyhastighet blir aktuelt, skal Trondheim-Oslo være første strekning i Norge, uansett konsept Meråkerbanen må elektrifiseres, vi oppnår stor effekt for miljøvennlig person- og godstrafikk Elektrifisering av Rørosbanen skal gjennomføres for stabil godstransport på tog. Oktober 2015

78 Vi vektlegger også: Bedre og mer miljøvennlig sjøtransport Raskt og godt hurtigbåtsamband Fosen-Trondheim er en del av det regionale kollektivtrafikktilbudet i Trondheimsregionen og skal prioriteres. Kampflybase på Ørland vil øke behovet til/fra Brekstad. Det må sikres hyppige avganger og rask reisetid både for Vanvikan-Trondheim og Brekstad-Trondheim. Arbeide for elektrifisering av hurtigbåter og ferjer. Støtte overgang til transport med båt for eksport av fisk. Oktober 2015

79 Vi vektlegger også: Trondheim lufthavn: Flyplass og flytilbud må videreutvikles Gode internasjonale flyforbindelser og direkteruter styrker Trondheimsregionens konkurransekraft og attraktivitet Avinor må videreutvikle Værnes i samsvar med veksten Det må etableres flere utenlandsruter fra/til Værnes for viktige destinasjoner Direkteruter utenlands og innenlands skal prioriteres Trønderbanen som tilbringertjeneste til Værnes skal prioriteres Oktober 2015

80 Vei: Ny veg til Klæbu utløser et av regionens viktige næringsområder. Oppgradering av kryss og rundkjøring må sikres. Trondheimsregionen forutsetter at alle instanser følger opp planmessig og investeringsmessig for å realisere Fv704 raskest mulig. Vi vektlegger også: Strekningen E39 Harangen Orkanger må realiseres. Bru over Trondheimsfjorden til Fosen skal utredes som del av fergefri kyststamveg Oktober 2015