Studieplan Bachelor i IT Frontend- og mobilutvikling. Institutt for teknologi

Transkript

1 Studieplan Institutt for teknologi

2 Innhold 1 Innhold Introduksjon Mål med studiet Sentrale emner Jobbmuligheter Utveksling Videre utdanning Forkunnskaper Undervisningsmåte Emneplaner 1. studieår DB Databaser PGR102 Introduksjon til programmering TK Digital teknologi PRO100 Kreativt webprosjekt PGR103 Objektorientert programmering TK Informasjonssikkerhet PRO101 Webprosjekt Valgemne Emneplaner 2. studieår PGR200 Avansert Javaprogrammering IS3200 Mobile økosystemer DS3800 Grensesnittdesign PRO200 Smidig prosjekt DS4800 Innovasjon og prototyping PGR201 Android programmering PG6300 Webutvikling og API-design Emneplaner 3. studieår PG5600 ios-programmering TEK302 Sikkerhet i mobile applikasjoner TDS200 Kryssplattform PJ6100 Undersøkelsesmetoder BAO300 Bachelorprosjekt PG3300 Software design DS5300 Interaksjonsdesign PG4200 Algoritmer og datastrukturer Side i

3 1 Innhold 1.1 Introduksjon Studiet har en teknisk vinkling med forankring i framsideteknologier. Målet er at studenten etter endt studium skal kunne utvikle et mobilt konsept begrunnet, og forankret i et case / forretningsbehov. Studenten skal kunne velge egnet plattform (web / native) og designe grensesnittet for og implementere dette i en mobil løsning. Studenten skal aktivt kunne legge til rette for klient / tjener kommunikasjon ved å lage tjenester og grensesnitt som fungerer som innholdsleverandører for den mobile løsningen. For å kunne oppnå denne kompetansen trenger du kunnskap om verktøy og innføring i teknologiene. Frontend- og mobilutvikling gir deg verktøyene og kunnskapen du trenger for dette, herunder en grundig innføring i grensesnittdesign, scriptspråk og programmering på Android og Apple ios plattformen. Dette vil forberede deg på å ta fremtidens digitale hverdag et steg videre. Du vil også få en innføring i innovasjon og mobile økosystemer. For at du skal kunne tilrettelegge en informasjonsarkitektur for kommunikasjon med sluttbruker og åpne for samarbeid med mobile plattformer vil dette være en del av temaene som dekkes. Programstrukturen er som vist nedenfor. Se også emnelisten i avsnitt 1.9. «Spesialiseringsemne» forteller at emnet er spesifikt for dette studieprogrammet. «Fagområdeemne» forteller at emnet inngår i to eller flere studieprogrammer. «Basisemne» forteller at emnet er felles for alle studieprogram ved instituttet. «Valgemne» viser hvor i studieprogresjonen du kan velge mellom to eller flere emner. Frontend- og mobilutvikling bygger på Bachelor i Informasjonsteknologi. Studiet er 3-årig, og gir tittelen bachelor i IT ved Høyskolen Kristiania. Det første året er felles for alle linjer, og gir en solid grunnkompetanse i programmering, prosjektarbeid, systemutvikling, datateknikk og databaser. Side 2

4 På det andre året er kjernen spesialisering i mobile løsninger og mobil programmering. År to gir videre en innføring i mobile økosystemer, en inngående introduksjon til frontend- og mobilutvikling, mobil programmering, grensesnittdesign, avansert Java og innovasjon & prototyping. I tillegg gjennomføres emnet «Smidig prosjekt» som over begge semestrene samler kunnskapen man har tilegnet seg og lar dette bli anvendt i et større tverrfaglig gruppebasert prosjektarbeid. Studenten får også erfaring med kryssplattform-teknologi: Teknologi som gjør det mulig å utvikle en løsning som kan kan publiseres til ulike mobile plattformer. I tredje år er fokuset rettet mot totalforståelsen av frontend- og mobilutvikling, mobil programmering og arkitektur. Dette gjøres ved innføring i programmering for ios plattformen og ved at man gir bred kunnskap i webutvikling og API design for samspill med de mobile app ene. Ved siden av dette fremmes forståelse for totaliteten i mobile løsninger fra ide til produkt, realisert på web og på mobil. Det tredje året inneholder fellesfag som står sentralt i bachelor IT utdanningen med et innføringskurs i forskningsmetoder med vekt på kvantitative og kvalitative metoder, samt et bachelorprosjekt der studenten jobber i gruppe utplassert i en bedrift. 1.2 Mål med studiet Bachelorprogrammet i IT med fordypning i Frontend- og mobilutvikling har som formål å utdanne kandidater med kompetanse til å utvikle mobile konsept begrunnet og forankret i forretningsbehov der en velger egnet plattform (web/native) og designer et grensesnitt implementerer dette i en mobil løsning. Programmets vekt på bransjenært praktisk arbeid i tverrfaglige team gir studentene viktige erfaringer i arbeid med komplekse problemstillinger og en bred basis for å lykkes i deres videre karriere med å tilrettelegge for klient-/tjenerkommunikasjon ved å lage tjenester og grensesnitt som fungerer som innholdsleverandører for mobile løsninger. Etter fullført og bestått 3-årig studium skal en kandidat kjennetegnes av et læringsutbytte definert ved følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanser: Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om mobile løsninger, applikasjoner, arkitektur, sentrale teorier og problemstillinger, systemutviklingsmetoder og verktøy / programmerings IDE har kunnskap om egenart og paradigmer innenfor mobil utvikling har kunnskap om det mobile økosystemet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor programmering har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor mobil utvikling Ferdigheter kandidaten kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan beherske relevante faglige verktøy (F.eks. for IDE, versjonskontroll, prosjektstyring og testing) og teknikker Side 3

5 Generell kompetanse kandidaten har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan designe og implementere en mobil løsning fra forretningskonsept til ferdig løsning kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av godt håndverk kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser 1.3 Sentrale emner Bachelorstudium i Frontend- og mobilutvikling har følgende sentrale tema og forskningsforankring: Programmeringsferdigheter står sentralt i studieprogrammet, både for klient/tjener og for mobile løsninger. Studieprogrammet skal utvikle forståelse for design av og implementering av mobile løsninger med tilhørende baksystemer. Forskningsforankringen er knyttet til mobile løsninger og moderne web-informasjonsarkitekturer. Studieprogrammet samarbeider aktivt med næringslivet og er tett knyttet til konsulentbransjen. Bransjen medvirker gjennom å holde gjesteforelesninger og workshops som en integrert del av undervisningen. 1.4 Jobbmuligheter Læringsutbyttet i programmet er definerte i kompetansemålene for hvert emne i studiet og beskrivelse av områder/arbeidsoppgaver hvor denne kompetansen kan benyttes. Generelt vil studiet gi kompetanse til å gå inn i følgende roller: Konsulent i norske eller internasjonale konsulentselskaper Mobilutvikler Mobil løsningsspesialist Systemutvikler i en IT avdeling i privat eller offentlig sektor 1.5 Utveksling Det et mulig å ta deler av studiet ved andre høgskoler og universiteter i tråd med ERASMUS utvekslings program. Etablert internasjonal kontakt og samarbeid gjøres med Brunel University, London, United Kingdom. 1.6 Videre utdanning Etter fullført bachelor studium i er det mulig å fortsette på en masterutdanning. Følgende retninger vil passe for studenter som har tatt bachelor studium i Frontend- og mobilutvikling: Fordypning i distribuerte (mobile) systemer Fordypning i design Fordypning i mobil utvikling Fordypning i prosjektledelse og forretningsforståelse Side 4

6 1.7 Forkunnskaper Studiet krever kun generell studiekompetanse. 1.8 Undervisningsmåte Studiet benytter en rekke undervisningsformer for å legge til rette for læring hos studentene. Forelesninger, presentasjoner, arbeidsmøte og øvinger brukes for å introdusere nye begreper og sammenhenger, samt innøve ferdigheter og forståelse. Arbeid med fagstoff foregår både individuelt og i gruppe, med vekt på samhandling for å oppnå et godt læringsutbytte. Studiet har prosjektarbeid alle semestre for å i praksis anvende ferdigheter og forståelse til å løse mer komplekse problemstillinger. I andre og tredje studieår er problemstillingene sterkt knyttet til det enkelte studieprogrammets egenart. Studiet avsluttes med et hovedprosjekt i bedrift, hvor studentene vil anvende alle sine kompetanser opparbeidet gjennom studiet for å løse et problem/oppgave som har verdi for oppdragsgiver. Side 5

7 2 Emneplaner 1. studieår 2.1 DB Databaser 1 Engelsk navn: Databases 1 Studiepoeng: 7,50 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - E-business; Bachelor i it - Intelligente systemer, Bachelor i it - Interaktivt design, Bachelor i it Frontend- og mobilutvikling, Bachelor i it Programmering, Bachelor i it - Spillprogrammering Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen. Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Per Lauvås Innhold Etter å fullført Databaser 1 skal man kunne forklare hva en relasjonsdatabase er, hva den kan brukes til og hvordan den skiller seg fra andre former for persistent lagring. Man skal kunne modellere og strukturere data for et domene. Man skal kunne opprette tabeller, legge inn ulike typer data i disse, kople dem sammen og hente ut rapporter ved hjelp av SQL spørringer. Man skal kunne forklare og anvende prinsippene for god design (normalisering, nøkkelbruk). Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal definere og forklare forskjellen på data, struktur og presentasjon forklare komponentene som inngår i et RDBMS definere hva ACID-egenskapene er og hvorfor disse bør oppfylles beskrive hva relasjonsalgebra er, og forklare mulighetene den gir ved å benytte begrepene kartesisk produkt, union, snitt og mengde definere begrepene primær-, fremmed-, kandidat- og super-nøkkel, og anvende disse i relasjonsdatabaser definere begrepene funksjonell avhengighet og normalisering forklare hvilke administrative mekanismer som finnes i et DBMS og hvordan disse brukes til å opprette databaser forklare roller og rettigheter i et DBMS forklare forskjellen mellom en relasjonsdatabase og en dokumentdatabase Ferdigheter kandidaten skal beskrive og utføre trinnene i utvikling av en EAR-modell fra kravspesifikasjonen til ferdig database, tegne en EAR-modell med korrekt notasjon og kardinalitet bruke SQL for å utføre CRUD-operasjoner på databasen bruke SELECT-spørringer med opsjoner til å hente rapport fra en enkelt tabell kombinere og hente rapporter fra flere tabeller ved bruk av JOIN-klausuler benytte de vanligste normaliseringsformene (UNF, 1NF, 2NF, 3NF, BCNF) bruke VIEW Side 6

8 utføre enkel brukeradministrasjon modellere, opprette, legge inn data og hente ut rapporter fra en database med en viss kompleksitet (f.eks tabeller og 5-10 relasjoner) Generell kompetanse kandidaten skal forklare og eksemplifisere fordelene med å benytte en database og vurdere om disse er til stede i konkrete tilfeller skissere livsløpet til en typisk database: modellering, opprettelse, bruk, revisjon, og eventuell migrasjon. forklare hvilke lover og regler som gjelder for lagring og bruk av personoppplysninger i Norge. vurdere kvalitetskriterier for korte videoer som er produsert for opplæringsformål innen informasjonteknologi Undervisningsmetoder og arbeidsformer Forelesninger, øvinger og avsluttende eksamen. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 48 timer Selvstudium 80 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 12 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 48 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 12 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy MySQL database. Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav For å kunne velge vurderingsform 2, individuell presentasjonsmappe, må studenten levere og få godkjent minst to videoer i emnet for å få anledning til å levere mappen til sensur. De to videoene må leveres senest én uke før frist for valg av vurderingsform. Side 7

9 Eksamen Studenter kan velge mellom to ulike vurderingsformer: 1 Skriftlig individuell eksamen. 3 timers varighet. Ingen hjelpemidler. 2 En individuell presentasjonsmappe. Presentasjonsmappen utarbeides med utgangspunkt i en arbeidsmappe utviklet gjennom emnet, og leveres i henhold til spesifikasjon utlevert av emneansvarlig eller foreleser. Spesifikasjonen av presentasjonsmappen utleveres senest fire uker før mappeinnlevering. Innholdet i mappen vil i hovedvekt bestå av korte, publiserte videoer som forklarer sentrale delemner i emnet. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Ved behov kan det arrangeres en egen kontinuasjonseksamen i emnet. Kontinuasjonseksamen gjennomføres som en individuell skriftlig tretimers eksamen. Kontinuasjonseksamen vil avholdes i løpet av semesteret som påfølger ordinær gjennomføring av emnet. Vurderingskriterier Konferer læringsutbyttebeskrivelsen. Merknader Ingen. 2.2 PGR102 Introduksjon til programmering Engelsk navn: Introduction to programming Studiepoeng: 7,50 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - E-business; Bachelor i it - Intelligente systemer, Bachelor i it - Interaktivt design, Bachelor i it Frontend- og mobilutvikling, Bachelor i it Programmering, Bachelor i it - Spillprogrammering Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Rolando Gonzalez Innhold Emnet er ment å gi studenten en første innføring i grunnleggende programmering. Studenten lærer blant annet om variabler, datatyper, løkker, betingelsessetninger, funksjoner, og bruk av DOM-funksjoner for å endre på HTML og CSS. Det fokuseres på å lage små applikasjoner for nettsider, på klientside, som tar i bruk av funksjoner. Emnet anvender kun ren JavaScript, det vil si gjør ikke bruk av biblioteker eller rammeverk. Side 8

10 Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal vite hva et programmeringsspråk er ha kunnskap om programmeringshistorie og hvilke paradigmer som har vært, og er, gjeldende innen fagområdet. vite hva variabler og typer er og hvordan de kan benyttes i programmering vite hva DOM er ha kjennskap til hvordan programmerere har hjulpet- og stadig hjelper hverandre ved å dele kunnskap gjennom ulike nettsamfunn. Ferdigheter kandidaten skal beherske bruk av variabler, arrays, løkker, betingelsessetninger beherske opprettelse og bruk av function for å lage funksjoner kunne gjøre bruk av click-eventet kunne anvende DOM-funksjoner for manipulasjon av HTML og CSS bruke debugger (f.eks console error-panelet) for å sjekke koden for feil skrive enkle applikasjoner med enkle algoritmer skrive ryddig og strukturert kode lese, forstå og endre kode som andre har skrevet Generell kompetanse kandidaten skal kunne anvende JavaScript for å gjøre endringer på HTML og CSS Undervisningsmetoder og arbeidsformer Forelesninger, øvinger, innleveringer (arbeidskrav) og avsluttende skriftlig eksamen. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 48 timer Selvstudium 80 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 12 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 48 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 12 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy Ren JavaScript (uten bibliotek eller rammeverk) og HTML-editor. Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har levert og fått godkjent to obligatoriske oppgaver. Side 9

11 Eksamen Skriftlig individuell eksamen. 3 timers varighet. Ingen hjelpemidler. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Ved behov kan det arrangeres en egen kontinuasjonseksamen i emnet. Kontinuasjonseksamen gjennomføres som en tilsvarende ordinær eksamen. Kontinuasjonseksamen vil avholdes i løpet av semesteret som påfølger ordinær gjennomføring av emnet. Vurderingskriterier Konferer læringsutbyttebeskrivelsen. Merknader Ingen. 2.3 TK Digital teknologi Engelsk navn: Digital Technology Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - E-business; Bachelor i it - Intelligente systemer, Bachelor i it - Interaktivt design, Bachelor i it Frontend- og mobilutvikling, Bachelor i it Programmering, Bachelor i it - Spillprogrammering Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Rolando Gonzales Innhold For å kunne benytte en datamaskin på en effektiv måte må man vite hvordan informasjon kodes digitalt, samt hvordan den lagres, prosesseres og overføres av og mellom maskinvare og programvare. Ved å arbeide med emnet skal studenten lære seg å analysere datasystemer i ulike abstraksjonslag fra bit-nivå, via digitale kretser og maskinvarekomponenter (CPU, minne, busser og ulikt I/O-utstyr), data vs instruksjoner, operativsystem, applikasjoner og nettverkskommunikasjon. De skal kunne forklare hvordan man med binærtall kan representere ulike former for informasjon. De skal erverve seg begrepsapparatet som trengs for å vurdere ulik maskin- og programvare opp mot hverandre. De skal kunne benytte modeller for funksjonell lagdeling i systemer, samt prosedyrer og verktøy til å forklare virkemåte og derigjennom kunne utføre effektiv feilsøking av enkeltmaskiner og nettverkskommunikasjon. Side 10

12 Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal kunne beskrive den historiske utviklingen som ledet frem til dagens datamaskiner og nettverk definere og benytte de vanligste begrepene som benyttes i beskrivelse og analyse av datasystemer og nettverk prinsippene og metodene for digital koding av ulike former informasjon og hvilke muligheter og begrensninger som er forbundet med disse beskrive arkitekturen og organiseringen av datasystemer og nettverk forklare rollen til et operativsystem og dekomponere funksjonaliteten i hovedelementene prosess/tråd-administrasjon (scheduling + samtidshåndtering), minne-administrasjon (virtuelt minne mm), fil-administrasjon, I/O-administrasjon benytte TCP/IP-modellen til å forklare og analysere datakommunikasjon gjennom Internett Ferdigheter kandidaten skal kunne identifisere ulike kodingsformater for tekst, tall, lyd og bilder; kjenne virkemåten til disse og benytte dette i feilsøking med utgangspunkt i kjennskap til virkemåten til hovedkort, CPU, minne, I/O-kontrollere, busser og persistente lagringsmedia; identifisere de viktigste metrikker og benchmarks for ulike typer utstyr og identifisere mulige feilkilder og hvoirdan disse vil ytre seg benytte skall-kommandoer, overvåkings- og konfigurasjons- verktøy i Windows og/eller OSX/Linux benytte TCP/IP-modellen og kjennskap til tilhørende portokoller, til å analysere den fullstendige gangen i tilkopling til et LAN og nedlastingen av f.eks. en webisde Generell kompetanse kandidaten skal kunne gi en anbefaling ved innkjøp av datamaskin ut fra brukers behov og ønsker med bakgrunn i en korrekt og systematisk forståelse av tekniske spesifikasjoner for utstyret gjennomføre systematisk feilsøking og reparasjon av typiske problemer i hardware og software gi en begrunnet anbefaling ved valg av ISP og nettprodukt/abonnementstype, samt lokalt nettverksutstyr ut fra overslag på behov for bitrate og tjenestekvalitet benytte standard verktøy for å finne feil på og rette opp nettverksforbindelser Undervisningsmetoder og arbeidsformer Forelesninger, elektroniske tester og individuelle øvingsoppgaver med veiledning. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 24 timer Selvstudium 147 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 0 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 24 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 5 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy Hexeditor tilpasset eget OS SSH klient Pakke-analysator ("sniffer"), f.eks. Wireshark Side 11

13 Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen Eksamen Eksamen gis som to selvstendige deleksamener som beskrevet nedenfor. En skriftlig individuell eksamen (75 %). Varighet 3 timer. En skriftlig individuell eksamen (25 %). Varighet 2 timer. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Ved behov kan det arrangeres en egen kontinuasjonseksamen i emnet. Kontinuasjonseksamen gjennomføres som en individuell skriftlig tretimers eksamen. Kontinuasjonseksamen vil avholdes i løpet av semesteret som påfølger ordinær gjennomføring av emnet. Vurderingskriterier Konferer læringsutbyttebeskrivelsen. Merknader Ingen. 2.4 PRO100 Kreativt webprosjekt Engelsk navn: Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: Program: Creative Web Project NO / EN Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Undervisning: Emneansvarlig: Obligatorisk ved Bachelor i IT (alle studieprogrammer), Bachelor i digital markedsføring Ingen Høst Eivind Brevik Side 12

14 Innhold Studenten skal gjennom et prosjekt kunne benytte HTML- og CSS-teknikker for å kunne lage en interaktiv og kreativ løsning med animasjoner (CSS3-animasjon). Etter å ha fullført emnet skal studenten gjennom teamarbeid kunne utføre en kreativ prosess. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal kunne forklare hva HTML og CSS er og hva forholdet mellom disse er ha kjennskap til ressurser på nett som tilbyr løsninger på problemstillinger i sammenheng med HTML og CSS kunne forklare hva kreativitet er kjenne til hvordan man arbeider effektivt i grupper Ferdigheter kandidaten skal kunne benytte HTML og CSS for strukturere og stilsette innhold etter etablerte retningslinjer kunne benytte HTML og CSS for å lage interaktive løsninger med animasjoner kunne gjøre en vurdering av gyldigheten til ressurser på nett som tilbyr løsninger på problemstillinger vedrørende HTML og CSS kunne anvende strukturert kreativ metode for problemløsning kunne analysere gruppeprosessen i et team Generell kompetanse kandidaten skal kunne anvende kreative teknikker og metode i et lite utviklingsprosjekt kunne redegjøre og reflektere over sine valg av løsninger kunne kritisk analysere og reflektere over gruppeprosesser i et team Undervisningsmetoder og arbeidsformer Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning Selvstudium Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper Anbefalt tidsbruk totalt 36 timer 59 timer 10 timer 75 timer 20 timer 200 timer Teknologi og verktøy HTML-editor Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Side 13

15 Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har levert og fått godkjent en obligatorisk oppgave Eksamen Eksamen gis som en sammensatt eksamen som består av følgende elementer: En produksjonseksamen gjennomført i grupper (70 %) der gruppen skal utføre og levere et web-relatert prosjekt. Varighet 10 dager. En muntlig eksamen i grupper (20 %) der gruppen legger frem prosjektresultatet. Varighet 15 minutter. En skriftlig eksamen i grupper (10 %) der gruppen skal levere en refleksjon over gruppeprosessen. Omfang 600 ord. Oppgaven leveres ut sammen med prosjektoppgaven, 12 dager før innlevering. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Ved behov kan det arrangeres en egen kontinuasjonseksamen i emnet. Kontinuasjonseksamen gjennomføres som en 72 timers hjemmeksamen. Kontinuasjonseksamen vil avholdes i løpet av semesteret som påfølger ordinær gjennomføring av emnet. Vurderingskriterier Se emnesiden Merknader Ingen. 2.5 PGR103 Objektorientert programmering Engelsk navn: Object Oriented Programming Studiepoeng: 7,50 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - E-business; Bachelor i it - Intelligente systemer, Bachelor i it - Interaktiv design, Bachelor i it Frontend- og mobilutvikling, Bachelor i it Programmering, Bachelor i it - Spillprogrammering Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen. Anbefalte forkunnskaper: PGR102 Intro til programmering Undervisning: Vår Emneansvarlig: Per Lauvås Side 14

16 Innhold Emnet gir en innføring i objektorientert programmering. Studenten kan definere og anvende spesialiseringer av klasser gjennom arv/interface/polymorfi. Studenten blir også introdusert til noen sentrale begreper innen analyse og design ifm utvikling av objektorientert kode. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal forstå betydningen av sentrale begreper innenfor objektorientert programmering som for eksempel klasse, objekt og metode forstå livsløpet til et objekt vite hva arv og polymorfi er vite om likheter/forskjeller mellom abstrakte klasser og interfaces vite hva unntakshåndtering innebærer ha kjennskap til sentrale begreper knyttet til design av kode som kopling, samhørighet og innkapsling Ferdigheter kandidaten skal beherske et enkelt integrert utviklingsverktøy (IDE) til å skrive og redigere kildekode samt kompilere og kjøre enkle objektorienterte programmer definere spesialiseringer av klasser gjennom arv beherske bruk av abstrakte klasser og interface ( kontrakter ) anvende arv og interfaces gjennom kode med polymorfisk oppbygning teste at kode fungerer som tiltenkt Generell kompetanse kandidaten skal redegjøre for hva objektorientert programmering innebærer Undervisningsmetoder og arbeidsformer Forelesninger, øvinger, innleveringer (arbeidskrav) og avsluttende skriftlig eksamen. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 48 timer Selvstudium 80 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 12 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 48 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 12 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy Java 8 og BlueJ. Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Side 15

17 Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har levert og fått godkjent to obligatoriske oppgaver. Eksamen En skriftlig individuell eksamen. Varighet 3 timer. Ingen hjelpemidler. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Se læringsutbyttebeskrivelsen. Merknader Dette emnet bygger på emnet PGR102 og man bør ha fått en grunnleggende forståelse for programmering. 2.6 TK Informasjonssikkerhet Engelsk navn: Information Security Studiepoeng: 7,50 Undervisningsspråk: NO / EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - E-business; Bachelor i it - Intelligente systemer, Bachelor i it - Interaktiv design, Bachelor i it Frontend- og mobilutvikling, Bachelor i it Programmering, Bachelor i it - Spillprogrammering Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: TK1100 Digital teknologi, DB1100 Databaser 1, PGR102 Introduksjon til programmering og PRO100 Kreativt webprosjekt Undervisning: Vår Emneansvarlig: Rolando Gonzales Innhold Trusselbildet for en datamaskinbruker er i dag preget av angrep fra datakriminelle som er ute etter direkte økonomisk gevinst, eller å overta enkeltmaskiner for å benytte disse videre til kriminelll virksomhet. Bevissthet om de ulike trusslene som finnes i Internett er forutsetningen for å treffe riktige tiltak. Etter å ha fullført emnet skal en student være i stand til å analysere trusselbildet og foreta egnede sikringstiltak på egen maskin, i eget hjemmenettverk og gi begrunnede råd i forhold til oppsett og teknologivalg for websteder. Man skal også ha oversikt over hvilke lover og forskrifter som gjelder for bruk av datamaskiner til lagring, prosessering og formidling av data, her under personvern og opphavsrett Side 16

18 Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal forklare hva som menes med informasjonsikkerhet. beskrive de ulike nivåene i informasjonsikkerhet med tilhørende trusselbilde og (mulige) tiltak. beskrive og forklare hvilke sikringstiltak som er tilgjenglig i ulike teknologier vurdere sikkerhetstiltak i forhold til gitte situasjoner Ferdigheter kandidaten skal utføre en risikoanalyse i forhold til en bestemt teknologisk løsning og foreslå tilpassede tiltak planleggge og gjennomføre (enkle) sikkerhetstester av bestemte teknologiske løsninger ved hjelp av standardverktøy Generell kompetanse kandidaten skal beskrive og følge lover og etiske normer som gjelder mhp opphavsrett og informasjonsikkerhet i Norge reflektere over sikkerhetsaspekter ved egen nett-adferd. Undervisningsmetoder og arbeidsformer Forelesninger og øvinger Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 24 timer Selvstudium 128 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 0 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 24 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 24 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy nmap (siste versjon) Wireshark (siste versjon) Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har levert og fått godkjent 1 obligatorisk oppgave. Side 17

19 Eksamen En skriftlig individuell eksamen. Varighet 3 timer. Ingen hjelpemidler. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Se læringsutbyttebeskrivelsen Merknader Ingen. 2.7 PRO101 Webprosjekt Engelsk navn: Web Project Studiepoeng: 7,50 Undervisningsspråk: NO / EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - E-business; Bachelor i it - Intelligente systemer, Bachelor i it - Interaktiv design, Bachelor i it Frontend- og mobilutvikling, Bachelor i it Programmering, Bachelor i it - Spillprogrammering Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen. Anbefalte forkunnskaper: DB1100 Databaser 1, PGR102 Introduksjon til programmering Undervisning: Vår Emneansvarlig: Sturla Bakke Innhold Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne kjenne til ulike metoder for utvikling av programvare, og kunne gjennomføre et prosjekt etter en gitt prosjektmetodikk. Studenten skal kunne utforme en nettløsning i henhold til grunnleggende brukbarhetskrav med enkel databasefunksjonalitet. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal kjenne til agile prosjektutviklingsmetoder kjenne til grunnleggende webdesign, grafisk grensesnitt og struktur ha kunnskap om retningslinjer og standarder for testing av webløsninger Ferdigheter kandidaten skal kunne gjennomføre grunnleggende webdesign, med vekt på prinsipper for brukervennlighet og universell utforming kunne utvikle et konsept ved hjelp av enkel prototyping Side 18

20 kunne bruke et versjonshåndteringssystem for administrasjon av prosjektdokumentasjon (inkludert kildekode) kunne evaluere kvaliteten på et nettsted etter gjeldende retningslinjer og standarder kunne planlegge og gjennomføre et mindre webutviklingsprosjekt i team kunne dokumentere en løsning på en teknisk utfordring på en slik måte at dokumentasjonen kan være til nytte for andre. Generell kompetanse kandidaten skal kunne dokumentere og vurdere prosjektresultatet etter gitte kriterier kunne dokumentere gjennomført prosjektprosess Undervisningsmetoder og arbeidsformer Emnet gjennomføres med forelesninger, øvinger og innledende prosjektarbeid og avsluttes med to uker intensivt prosjektarbeid. Studentene løser en gitt caseoppgave i grupper med avsluttende presentasjon. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 20 timer Selvstudium 75 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 10 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 20 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 75 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy Versjonshåndteringsprogram (for eksempel Git). Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen Eksamen En prosjekteksamen i grupper der følgende skal leveres: En designet og utviklet webside som skal oppfylle gitte kriterier (50%). En skriftlig prosjektrapport (inkl prototype) som dokumenterer utviklingsprosessen og beskriver produktet (40%). Omfang ca A4-sider. En muntlig presentasjon (10%). Varighet 15 minutter. Oppgaven leveres ut i begynnelsen av semesteret. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Side 19

21 Vurderingskriterier Se læringsutbyttebeskrivelsen Merknader Arbeidet med emnet forutsetter grunnleggende database- og programmeringskunnskaper. 2.8 Valgemne Studentenes 2. semester innledes med at valgemne der studentene velger fra en egen sammensatt portefølje. Emnene som en kan velge blant, er levert av Institutt for teknologi, Westerdals institutt for kommunikasjon og design, Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio og Westerdals institutt for film og medier. Valgemnene er åpne for studenter fra de fleste studieprogrammene ved disse fire instituttene. Valgemnene gir på denne måten en fin anledning til å møte studenter fra andre studieprogram, og til å knytte nye faglige kontakter. Hvilke emner som kan velges, vil kunne variere noe fra år til år. De konkrete emnene presenteres og publiseres derfor tidlig om høsten, i studentenes 3. semester, sammen med frist for å melde seg på enkeltemner. Ved påmelding setter studentene opp flere emner i prioritert rekkefølge. Fordi flere av valgemnene har et begrenset antall plasser, kan høyskolen ikke garantere at enhver student kommer inn ved sitt førstevalg, men vi har som mål at alle skal få plass ved et av de tre emnene en har prioritert høyst ved påmelding. Side 20

22 3 Emneplaner 2. studieår 3.1 PGR200 Avansert Javaprogrammering Engelsk navn: Advanced Java Programming Studiepoeng: 7,50 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - Programmering og Bachelor i it - Frontend- og mobilutvikling. Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Per Lauvås Innhold Emnet gir en innføring i hvordan man kan benytte et byggverktøy for å forenkle utviklingsprosessen. Videre vil Sockets tas i bruk for å kunne lage programmer som kan kommunisere med hverandre over nettverket. Emnet gir også en smakebit på funksjonell programmering som et alternativt programmerings-paradigme til objekt-orientert programmering. I den anledning vil det være naturlig å se hvordan også Java SE, fra versjon 8, inneholder funksjonelle elementer. Emnet skal også gjøre studenten i stand til å kommunisere, via kode, med en database for å hente ut og manipulere data. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal kjenne til begrepene "mock" og "stub" innenfor automatisert tesing kjenne til sentrale nettsamfunn og konferanser for kunnskapsdeling innen programmering, og hvordan man kan bli en deltaker i disse vite hva JDBC (Java Database Connectivity) og ORM (Object-Relational Mapping) er og hvordan vi kan benytte disse for å kommunisere med en database forklare begrepet "SQL injection" og hvordan man kan unngå dette kjenne til forskjeller i objekt-orientert og funksjonell programmering kjenne til hvordan applikasjoner kan utveksle data med hverandre gjennom sockets vite når det kan være fornuftig å benytte Lambda Expressions i Java kjenne til streams-apiet, og når det er hensiktsmessig å benytte dette Ferdigheter kandidaten skal bruke byggverktøy til å spesifisere avhengigheter, kjøre automatiserte tester og bygge et Javaprosjekt anvende open-source biblioteker: o sjekke de ut fra versjonskontroll o bygge et open-source prosjekt som kan bygges med et byggverktøy o gjøre en endring i biblioteket o kjøre testene til biblioteket lese og skrive Java-kode som benytter Lambda expressions med relevante interface fra java.util.function-pakken som Predicate, Supplier, Consumer og Function Side 21

23 benytte funksjonelle operasjoner på en strøm av elementer, deriblant map-reduce. anvende et industrinært Java-IDE teste Java-applikasjoner ved hjelp av enhetstester og integrasjonstester utvikle programmer som kommuniserer med en database og utfører CRUD (create, read, update, delete) operasjoner utvikle klient/tjener applikasjoner ved hjelp av Sockets Generell kompetanse kandidaten skal begrunne og presentere sine egne løsninger for en mottaker som har bakgrunn innenfor fagområdet programmering vurdere og gi tilbakemelding på en teknisk løsning som en annen person har utviklet reflektere rundt: o verdien av automatiserte tester i en utviklingsprosess o valg av kommunikasjonsmetode mot en relasjonsdatabase o Undervisningsmetoder og arbeidsformer Forelesninger, øvinger og mappevurdering. Studentene får relevante oppgaver de leverer inn og får kvalitativ tilbakemelding på. Tilbakemeldingene vil omhandle eventuelle funksjonelle svakheter (hva fungerer ikke som tiltenkt), men også eventuelle forbedringer i koden som vil medføre bedre kodekvalitet. Således vil studenten få anledning til å videreutvikle kode som allerede fungerer, men som kan skrives bedre. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 48 timer Selvstudium 40 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 12 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 30 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 70 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy Java 8, IntelliJ, OrmLite og Maven. Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen arbeidskrav. Eksamen En individuell presentasjonsmappe. Presentasjonsmappen utarbeides med utgangspunkt i en arbeidsmappe utviklet gjennom emnet, og leveres i henhold til spesifikasjon utlevert av Side 22

24 emneansvarlig eller foreleser. Spesifikasjonen av presentasjonsmappen utleveres i god tid før mappeinnlevering. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Konferer læringsutbyttebeskrivelsen. Merknader Emnet bygger på grunnleggende ferdigheter i objektorientert programmering (Java) og relasjonsdatabaser. Emnet forutsetter også kjennskap til automatisert testing. 3.2 IS3200 Mobile økosystemer Engelsk navn: Mobile Ecosystems Studiepoeng: 7,50 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - Frontend- og mobilutvikling, valgemne ved Bachelor i it Interaktivt design Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen. Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Tor-Morten Grønli Innhold Hensikten med dette emnet er å gi kunnskap om forretningsmodeller, økosystemer og teknologier i den mobile verden. Studentene får kunnskap om native applikasjoner, hybride applikasjoner og web baserte applikasjoner. Emnet skal gi studentene ferdigheter i å gjøre vurdering/sammenligning av hvilken teknologi/plattform som bør velges til et gitt senario og velge riktig betalings- og distribusjonsmodell. Studenten skal kjenne til lover og regler som regulerer disse økosystemene, og være opptatt av etiske problemstillinger knytet til mobile plattformer. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal Ha kunnskap om de ulike forretningsmodellene for mobile applikasjoner Ha kunnskap om mobile økosystemer Ha kunnskap om mobil teknologi og kunne forstå forskjeller/likheter mellom native, hybrid og web baserte applikasjoner Kjenne til viktige lover, regler, patenter og lisenser som regulerer det mobile markedet/økosystemet. Side 23

25 Ha kjennskap til prosessen for å fremstille applikasjoner, herunder: identifisering av brukergrupper, avdekking av krav, prototyping, utvikling, testing, produksjonssetting og vedlikehold/videreutvikling Ha kunnskap om 'Bring Your Own Device' Ha kunnskap om Enterprise Application Stores Ferdigheter kandidaten skal Kunne gjennomføre en systematisk og dokumentert sammenligning av teknologier og plattformer. Kunne gjennomføre en systematisk og dokumentert sammenligning av betalings- og distribusjonsmodeller. Kunne analysere og identifisere kritiske suksessfaktorer for en mobil applikasjon Kunne forstå hvordan mobile løsninger kan knyttes opp mot en bedrifts forretningsvirksomhet Generell kompetanse kandidaten skal Reflektere over etiske problemstillinger knyttet til mobile plattformer, betalingsmodeller og distribusjonskanaler. Undervisningsmetoder og arbeidsformer Forelesninger, øvinger og avsluttende skriftlig eksamen. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 48 timer Selvstudium 128 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 0 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 0 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 24 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy NA Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen arbeidskrav. Eksamen En individuell skriftlig eksamen. Varighet 3 timer. Ingen hjelpemidler er tillatt. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Side 24

26 Vurderingskriterier Konferer læringsutbyttebeskrivelsen. Merknader Ingen. 3.3 DS3800 Grensesnittdesign Engelsk navn: Interface design Studiepoeng: 7,50 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Frontend- og mobilutvikling. Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen. Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Tor-Morten Grønli Innhold Hensikten med dette emnet er å gi studenten kunnskap om interaksjonsdesign og utviklingsprosesser på en mobil plattform, herunder kunnskaper om teknologier for å bygge applikasjoner, teknikker for evaluering og innsikt i fordeler og ulemper ved valgt løsning. Studenten får ferdigheter i å bygge mobile web baserte applikasjoner gjennom bruk av HTML5, JavaScript og CSS. Studenten skal etter endt emne kunne evaluere et mobilt design ved brukerundersøkelser og være i stand til å reflektere over kritiske suksessfaktorer. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om interaksjonsdesign og utviklingsprosesser for mobil webutvikling ha kunnskap om testing av mobile løsninger, herunder brukertesting ha kunnskap om HTML5, JavaScript og CSS 3 ha kunnskap om fordeler og ulemper ved HTML5 web-applikasjoner ha kjennskap til User Centred Design ha kunnskap om responsivt design ha kunnskap om universell utforming Ferdigheter kandidaten skal kunne bruke HTML5, JavaScript og CSS til å bygge en web applikasjon/side kunne implementere responsivt design kunne evaluere en web basert mobil løsning med brukere Side 25

27 Generell kompetanse kandidaten skal Kunne evaluere et mobilt design ved brukerundersøkelser/observasjon og reflektere over dets kritiske suksessfaktorer Ha forståelse for ulike interaksjonsdesignprinsipper for mobile plattformer Undervisningsmetoder og arbeidsformer Forelesninger, øvinger, innleveringer og avsluttende mappeinnlevering Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 48 timer Selvstudium 78 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 24 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 0 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 50 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy Relevante industriære verktøy som introduseres av foreleser. Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen arbeidskrav. Eksamen En individuell presentasjonsmappe. Presentasjonsmappen skal utarbeides med utgangspunkt i oppgaver kandidaten har arbeidet med i emnet, og leveres i henhold til spesifikasjoner utlevert av emneansvarlig. Spesifikasjonen av presentasjonsmappen utleveres senest tre uker før mappeinnlevering. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Konferer læringsutbyttebeskrivelsen. Merknader Ingen Side 26

28 3.4 PRO200 Smidig prosjekt Engelsk navn: Agile Project Studiepoeng: 15,00 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - E-business; Bachelor i it - Intelligente systemer; Bachelor i it - Interaktivt design; Bachelor i it Mobilprogrammering; Bachelor i it Programmering; Bachelor i it Spillprogrammering; Bachelor I 3D-grafikk; Bachelor i digital markedsføring, Bachelor i spilldesign Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst og vår Emneansvarlig: Per Lauvås Innhold Hensikten med emnet er å gi studenten en dypere erfaring i å mestre helheten i et større prosjekt, med vekt på anvendelse av en smidig metode: Scrum. Studenten skal planlegge og gjennomføre et omfattende prosjekt i en tverrfaglig gruppe, og vil få trening å bruke moderne teknikker og verktøy. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om smidig metodikk i et historisk perspektiv kjenne til hvordan smidige tilnærminger benyttes i ulike bransjer i arbeidslivet kjenne til ulike smidige metoder og rammeverk som eksisterer kunne redegjøre for hva begrepet «Design Thinking» innebærer kunne beskrive hensikten med og strukturen i Scrum kunne forklare hva en brukerhistorie er, og hva den brukes til kunne redegjøre for ulike måter å teste en løsning i et prosjekt kjenne til utfordringer og mulige løsninger for versjonering av ressurser i et prosjekt med flere deltakere Ferdigheter kandidaten skal kunne planlegge et prosjekt og utvikle en prosjektplan i tråd med Scrum kunne tilnærme seg og sitt team en problemstilling med bruk av «Design thinking»- prinsipper. kunne anvende et prosjektstyringsverktøy til planlegging og oppfølging av prosjektet kunne anbefale og håndtere versjonsering og arbeidsflyt knyttet til delte ressurser i et tverrfaglig prosjekt der flere deltakere er aktive samtidig Generell kompetanse kandidaten skal kunne samarbeide i en prosjektgruppe om planlegging og gjennomføring av en oppgave av betydelig størrelse som gjennomføres gjennom en lengre tidsperiode kunne identifisere mulige forbedringer i arbeidsprosesser gjennom en iterativ prosjektmetode kunne forklare smidig-begrepet til noen som ikke har kjennskap til hva begrepet innebærer Side 27