Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Agnar Aarskog Varaordførar AP Arne Prestbø Medlem H Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Dagfinn Brekke Medlem KRF Varamedlemar Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Varamedlem AP Terje Træet Varamedlem H Grete Marit Veka Maraas Varamedlem SP Harald Rydland Varamedlem KRF Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur. 1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 80/18 Godkjenning av protokoll PS 81/18 Debatthefte - Strategi for mellomoppgjer 2019 PS 82/18 Avtale vedrørande "Meierikaien" som offentleg kai i Fitjar PS 83/18 Prioritering av spelemidlar 2019 PS 84/18 Revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune - planprogram PS 85/18 Budsjett 2019 og økonomiplan PS 86/18 PS 87/18 Meldingar Ymse PS 88/18 Sal av parsell av gnr/brnr 65/69 i Årskog Industriområde - "Håkonar Næringspark" PS 89/18 Kulturprisen 2018 X PS 90/18 Næringsprisen 2018 X X 2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2018/3 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 80/18 Formannskapet Vedlegg: Protokoll frå møte i formannskapet Framlegg til vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll frå sist møte. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 3

4 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 09:00 14:00 Budsjettmøte i utvida formannskap 14:15 16:30 Ordinært formannskap Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Agnar Aarskog Varaordførar AP Arne Prestbø Medlem H Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Dagfinn Brekke Medlem KRF Forfall: Namn Funksjon Representerer Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Frå administrasjonen møtte: Namn Stilling Olaug Haugen Rådmann Svein Dale Soleng Ass. rådmann Trond Salmo Økonomisjef Bente Bjelland Kultur- og informasjonssjef (t.o.m. sak 75/18) Anne Økland Helse- og sosialsjef Stian Torland Avd leiar IKT (t.o.m. sak 76/18) På budsjettmøte i utvida formannskap møtte ovannemnde, i tillegg til utvalsleiar for plan og miljø Torstein Grimen (H), utvalsleiar for utval for oppvekst og omsorg Grete Marit Veka Maraas (SP). Frå administrasjonen møtte: Anne Lise Næs Avd. leiar plan og utvikling John Karsten Raunholm Skulesjef Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur 4 1

5 Saksnr Innhald Lukket PS 73/18 PS 74/18 PS 75/18 PS 76/18 PS 77/18 PS 78/18 Godkjenning av protokoll Sunnhordland som Bærekraftig reisemål Kommunal museumsstrategi - høyringsuttale Lovleghetskontroll - Formannskapssak PS 68/18 - Avgjersle om habilitet i skulebruksplan-saka Ymse Meldingar PS 79/18 Budsjett 2019 og økonomiplan Sak PS 79/18 Budsjett 2019 og økonomiplan vart gjennomgått på budsjettmøte i utvida formannskap, før ordinært formannskap vart sett. Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) hadde kommentar til innkallinga, ynskjer ei melding om kva som er endra når det vert sendt ut justert innkalling. Innkalling og sakliste godkjent med denne merknaden. PS 73/18 Godkjenning av protokoll Framlegg til vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll frå sist møte. Behandling i Formannskapet : Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 74/18 Sunnhordland som Bærekraftig reisemål Framlegg til vedtak: 1. Fitjar kommune er positiv til oppstart av arbeidet med at Sunnhordland får status som Bærekraftig reisemål. 2. Fitjar kommune vil vera ein aktiv bidragsytar i arbeidet, i første omgang gjennom eige arbeid, samspel med næringslivet og miljøsertifisering av sentraladministrasjonen innan Dette skjer innan eksisterande økonomiske rammer. 3. Prosjektet kan nytta planforumet som er under etablering i Sunnhordland, i det vidare arbeidet. Behandling i Formannskapet : Representanten Agnar Aarskog (AP) hadde spørsmål om kvifor alle kommunane må miljøsertifiserast? Rådmannen svara at miljøfyrtårnsertifisering er eit krav for at kommunane og næringslivet skal kunna delta i prosjektet. Å miljøfyrtårnsertifisere rådhuset er «Hovudkontormodell» som lettar arbeidet med seinare miljøsertifisering av einingane. 5 2

6 Kommunen vil også gå føre med eit godt eksempel for verksemdene som arbeider opp mot reiselivet. Vedtak: (Samrøystes) 1. Fitjar kommune er positiv til oppstart av arbeidet med at Sunnhordland får status som Bærekraftig reisemål. 2. Fitjar kommune vil vera ein aktiv bidragsytar i arbeidet, i første omgang gjennom eige arbeid, samspel med næringslivet og miljøsertifisering av sentraladministrasjonen innan Dette skjer innan eksisterande økonomiske rammer. 3. Prosjektet kan nytta planforumet som er under etablering i Sunnhordland, i det vidare arbeidet. PS 75/18 Kommunal museumsstrategi - høyringsuttale Framlegg til vedtak: Formannskapet tek høyringsutkastet til kommunal museumsstrategi til vitande og sender saksframlegget som Fitjar kommune sin høyringsuttale til saka. Behandling i Formannskapet : Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om bakgrunn for saka. Formannskapet drøfta saka. Ein må sjå museumsstrategien opp mot gjeldande avtale med Sunnhordland museum når det gjeld Årskog museum. For å kunna bruka saksframlegget som høyringsuttale, ynskjer formannskapet å ta vekk setninga: men ein finn ikkje forslaget til sum urimeleg under Fitjar kommune sine kommentarar. Vedtak: (Samrøystes) Formannskapet tek høyringsutkastet til kommunal museumsstrategi til vitande og sender saksframlegget som Fitjar kommune sin høyringsuttale til saka, med endring lagt føre i møtet. PS 76/18 Lovleghetskontroll - Formannskapssak PS 68/18 - Avgjersle om habilitet i skulebruksplan-saka Framlegg til vedtak: Formannskapet sine vedtak om habilitet av i sak PS 68/18 er lovleg. Vedtaka om habilitet vert å sende til Fylkesmannen for lovlegkontroll. Behandling i Formannskapet : Representanten Arne Prestbø (H) presiserte at spørsmål om hans habilitet i møtet ikkje dreia seg om det vil koma fleire elevar til ungdomsskulen, men kva tilbod elevane på ungdomsskulen vil få om det ikkje blir gjort strukturendringar? Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) ber om følgjande protokolltilførsel: I sak om lovlighetskontroll så bes der ta med at vurdering om at habilitet er gjort på grunnlag av at mor til Maraas er i fare for å bli sagt opp ved skulestruktur endringer. Dette er feil, då ho er 63 år, å særskilt verna mot oppsigelse i denne sak. Noko som og vert bekrefta av fagforbund og skuleledelse. Representanten Dagfinn Brekke (KRF) hadde spørsmål om kvifor ikkje Fvl. 6 første ledd er relevant, er ikkje tilsette i skuleverket part i saka? Ass. rådmann Svein Dale Soleng 6 3

7 svara at lærarane ikkje er direkte part i saka, og at det både etter administrasjon og KS advokat sitt syn då vart ei skjønsmessig vurdering etter Fvl. 6 andre ledd. Formannskapet drøfta saka. Vedtak: (Samrøystes) Formannskapet sine vedtak om habilitet av i sak PS 68/18 er lovleg. Vedtaka om habilitet vert å sende til Fylkesmannen for lovlegkontroll. Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) har følgjande protokolltilførsel: I sak om lovlighetskontroll så bes der ta med at vurdering om at habilitet er gjort på grunnlag av at mor til Maraas er i fare for å bli sagt opp ved skulestruktur endringer. Dette er feil, då ho er 63 år, å særskilt verna mot oppsigelse i denne sak. Noko som og vert bekrefta av fagforbund og skuleledelse. PS 77/18 Ymse Behandling i Formannskapet : Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) hadde spørsmål ang. asfaltering i Øvrebygda, kor langt er det planlagt asfaltering frå bedehuset mot Koløy? Ordføraren svara at gang- og sykkelveg skal skiljast frå veg med autovern, asfaltering gangveg mot Koløy er ikkje planlagt eller prioritert lenger enn det som er gjort til no. Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om: Fitjar kino skal byrja med seniortilbod ein gong i månaden, filmframsyning midt på dagen. Fitjar kraftlag har ekstraordinært årsmøte 22. november. Ordføraren er kommunen sin juridiske representant, og møter utan særskilt mandat frå formannskapet. Avtale med Engesund fiskeoppdrett vedk Meierikaien vert lagt føre som sak i neste møte i formannskapet. Eigedom i Årskog orientering og drøfting i lukka møte, jfr. kommunelova PS 78/18 Meldingar Framlegg til vedtak: Formannskapet tar meldingssakene til vitande Behandling i Formannskapet : Handsama i møtet: LNVK uttale til nasjonal ramme for vindkraft på land Hordfast - Sak om førehandsbompengar for Ådland-Svegatjørn Svar frå administrasjonen til representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP), vedk sosialhjelp og krav om aktivitetsplikt Ass. rådmann Svein Dale Soleng delte ut oversikt, og orienterte om resultatet, frå lokale lønsforhandlingar Lønsoppgjeret har vore moderat, og begge partar meiner at forhandlingane har vore harmoniske og prega av semje. Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. 7 4

8 PS 79/18 Budsjett 2019 og økonomiplan Framlegg til vedtak: Formannskapet sender rådmannen sitt forslag til «Budsjett 2019 og økonomiplan » til Utval for oppvekst og omsorg, Utval for plan og miljø, Råd for funksjonshemma, Eldreråd og Ungdomsråd for uttale. Formannskapet handsamar saka endeleg og legg den deretter til offentleg høyring. Kommunestyret handsamar saka Behandling i Formannskapet : Formannskapet drøfta saka. Representanten Arne Prestbø (H) la føre følgjande tillegg til framlegget, til slutt i første avsnitt: og evt. omprioriteringar. Formannskapet ynskjer at møtet skal byrja kl 12:00. Detaljbudsjettet vart delt ut på papir, og sendt til medlemane på ipad i møtet. Ved røysting fekk framlegg med tillegg frå representanten Prestbø (H) 5 røyster. Rådmannen sitt framlegg fekk 0 røyster, og fall. Det ligg etter dette føre slikt; Vedtak: (Samrøystes) Formannskapet sender rådmannen sitt forslag til «Budsjett 2019 og økonomiplan » til Utval for oppvekst og omsorg, Utval for plan og miljø, Råd for funksjonshemma, Eldreråd og Ungdomsråd for uttale, og evt omprioriteringar. Formannskapet handsamar saka endeleg og legg den deretter til offentleg høyring. Kommunestyret handsamar saka

9 Fitjar kommune Arkivkode: Saksmappe: 2018/786 Sakshandsamar: Svein Dale Soleng Dato: SAKSFRAMLEGG Debatthefte - Strategi for mellomoppgjer 2019 Utval sak Utval Møtedato 81/18 Formannskapet Vedlegg 1 KS Debatthefte 2018 Bakgrunn og vurdering: Kvart år sender kommunane sin interesseorganisasjon KS ut debatthefte, kor dei ber om tilbakemelding frå sine medlem på kva som skal prioriterast og arbeidast for i neste lønsoppgjer. Debatthefte føl vedlagt. KS har også oversendt eit utkast til saksframlegg, som vert gjengitt i sin heilheit (i kurisv). Dei ulike punkta vert kommentert undervegs. Debattheftet 2019 I Debattheftet blir spørsmålet om hvordan det kan skapes økt gjennomføringskraft i digitaliserings-arbeidet problematisert. I tillegg presenteres det økonomiske grunnlaget for mellomoppgjøret 2019, og KS ber om innspill på hva som bør prioriteres innenfor den disponible rammen. Videre stilles det spørsmål om Hovedavtalen, og om hva som vil være de gode virkemidlene for læring og kompetanseutvikling i tjenestene framover. Avslutningsvis spør KS om hvordan man kan sikre lokalt tilpassede tjenester, samtidig som man også reduserer uønsket variasjon i tjenestetilbudet. (Fylkes)Rådmannen legger med dette frem problemstillingene og spørsmålene i debattheftet til politisk behandling. 1. Hvordan skape økt gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet? Kommuner og fylkeskommuner har oppfordret KS til å ta en sentral rolle i å prioritere og koordinere tiltak på digitaliseringsområdet. Særlig gjelder det koordinering mot statlig nivå, men også i arbeidet med felles utvikling av nasjonale løsninger. KS driver et omfattende utviklingsarbeid blant annet med støtte fra ulike ressursmiljøer i kommuner og fylkeskommuner. Opprettelsen av Kommit-rådet bidrar også til koordinering og utvikling. KS har etablert finansieringsordningen DigiFin for felles digitale løsninger. Både kompetanse og kapasitet er utfordringer for å lykkes i digitaliseringsarbeidet. Det samme er bedre samordning regionalt. Samtidig ønsker staten å kunne forholde seg til kommunal sektor på mer samlet vis særlig når det gjelder digitale tjenester på tvers av forvaltningsnivå. På denne bakgrunn spør KS om hvordan organisasjonen kan være god utviklingspartner, og hvordan solid forankring kan sikres. Er det ønskelig at KS gis et mer formelt mandat fra sine medlemmer på digitaliseringsområdet? KOMMENTAR: Fitjar kommune vedtok i 2017 å delta i DigiFin, og vil få tilbod om nye løysingar får dette samarbeidet. 9

10 Sunnhordlandskommunane er invitert til å delta i Digitaliseringssamarbeidet i Hordaland som i dag består av 33 kommunar. Det er sendt ein felles søknad om finansiering av deltaking i dette arbeidet, samt kartlegging av status hjå dei ulike kommunane. Fylkesmannen gav ikkje midlar til dette i fyrste omgang. Administrasjonen ser på det som ein fordel om KS kan fronte kommunane sin sak. KS er ein stor og samlande aktør, som felles kan fronte kommunane sine interesser. Ved å gje KS eit mandat vil dei stå sterkare både som utviklings- og forhandlingspart. 2. Hva bør prioriteres ved mellomoppgjøret i 2019? Norsk økonomi er inne i en moderat konjunkturoppgang som ventes å fortsette de neste årene. 1,2 % av rammen for mellomoppgjøret 2019 er bundet opp gjennom overheng, glidning og kostnader knyttet til endringer i ubekvemstilleggene som gjøres gjeldende med virkning fra Det vil likevel kunne være rom både for sentrale lønnstillegg og for avsetning av lokal pott, dersom en slik profil prioriteres. Både KS og arbeidstakerorganisasjonene er opptatt av rekrutteringsutfordringene i kommunesektoren, og at lønn er ett av flere virkemidler. Rekrutteringsutfordringene varierer fra kommune til kommune og mellom fylkeskommunene. Lokale lønnsforhandlinger vil derfor kunne være et mer treffsikkert virkemiddel for å møte de lokale rekrutteringsutfordringene enn kun sentrale lønnstillegg. I tillegg er mange kommuner og fylkeskommuner i en sammenslåingsprosess fram mot 1. januar 2020, og det vil kunne være et særskilt behov hos disse med en lokal pott for å kunne harmonisere ulikheter i lønnsnivå. Hovedavtalen Hovedavtalen regulerer de grunnleggende spillereglene mellom partene, både på sentralt nivå og lokalt i kommunen/fylkeskommunen. Avtalen har en formålspreget form slik at den kan dekke en stor sektor med mangfold og stor variasjon. KS mener den nåværende Hovedavtalen fortsatt fungerer godt i henhold til formålet. Ny offentlig tjenestepensjon fra 2020 I mars 2018 ble partene i offentlig sektor enige om en ny pensjonsordning. Innfasing av de nye ordningene skal etter planen starte i Ny pensjonslovgivning er på høring høsten 2018, og vil mest sannsynlig behandles i vårsesjonen i Stortinget i Tilpasning av tjenestepensjonsreglene i Hovedtariffavtalen til ny lovgivning vil dermed kunne bli tema i Særaldersgrenser er ikke en del av dette arbeidet. Kommentar: Lønsoppgjeret er arbeids- og tidkrevjande, både for administrasjonen og dei tillitsvalde. Begge partar har opplevd at det vert lagt ned mykje arbeid for å fordele (tidvis) små summar. Dette vart seinast stadfesta i protokoll av båe partar i mellomoppgjeret i Administrasjonen ser på det som ein fordel at kapittel 4, som rommer dei fleste tilsette i kommune, vert fordelt sentralt i mellomoppgjera. Administrasjonen føreslår at dei med lågast løn vert priortert, at fokus vert å heve startløna til dei tilsette. Dette vil gjere det meir attraktivt å arbeide i det offentlege. Administrasjonen støttar KS sitt syn om at nåværende hovudavtale fungerer godt i henhold til formålet. 3. Hvordan sikre nødvendig kompetanse i årene framover for å levere gode tjenester til innbyggerne? Kommuner og fylkeskommuner uttrykker en sterk bekymring knyttet til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, skape sterke fagmiljøer, mer tverrfaglighet, samt ny organisering og oppgavefordeling for effektiv bruk av ressurser og kompetanse på tvers av profesjoner. Den teknologiske utviklingen fører til at arbeidstakere søker økt trygghet, samtidig som det forventes mer variasjon og kompleksitet i arbeidslivet. Det er økt behov for ledelsesog omstillingskompetanse, digital kompetanse, samt spesialisert fagkompetanse. 10

11 KS ønsker innspill på tiltak for å sikre og utvikle kompetansen i tråd med sektorens behov. Innspillene vil bli brukt i utvikling av arbeidsgiverrollen, hovedtariffavtalen og for det interessepolitiske arbeidet opp mot nasjonalt kompetansepolitisk arbeid. 4. Hvordan sikre lokalt tilpassede tjenester, men også redusere uønsket variasjon? Det kommunale selvstyret er grunnlovsfestet. Prinsippene om økonomisk og juridisk rammestyring er nedfelt i ny kommunelov. I tillegg understreker regjeringen både i perspektivmeldingen og i Kommuneproposisjonen for 2019 viktigheten av å unngå statlig detaljstyring, slik at kommunene og fylkeskommunene kan tilpasse tjenestene til lokale behov. Likevel blir det lokalpolitiske handlingsrommet utfordret som følge av økt statlig detaljstyring, herunder økt bruk av bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav, parallelt med innføring av stadig sterkere individuell rettighetsfesting. Bakgrunnen er at det fra nasjonale politikere, statlige instanser og brukerorganisasjoner påpekes at det er uønsket variasjon i tjenestetilbudet, og at slik detaljstyring er nødvendig for å sikre et godt og likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man bowr. 5. Spørsmål til debatt I debattheftet for 2019 stilles det sju spørsmål. 1. Hvordan kan KS best være en utviklingspartner for medlemmene på digitaliseringsområdet? 2. Bør KS gis et mer formelt mandat på vegne av sine medlemmer på digitaliseringsområdet? Hvilke områder er aktuelle og hvilke forutsetninger må en slik rolle hvile på? 3. Bør lønnsmidlene som er til disposisjon ved mellomoppgjøret 2019 fordeles i hovedsak sentralt eller lokalt? Dersom sentrale tillegg hvilke stillingsgrupper bør prioriteres? 4. Deler kommunen/fylkeskommunen KS vurdering av at det ikke er behov for vesentlige endringer i Hovedavtalen når den skal forhandles i 2019? 5. Hva vil være de gode virkemidlene for læring og kompetanseutvikling i tjenestene framover? 6. Er det tjenesteområder i dag hvor det er for stor ulikhet i og mellom kommuner/ fylkeskommuner? I tilfelle hvilke? 7. Hvordan kan kommunene/fylkeskommunene selv og KS redusere uønsket variasjon? Framlegg til vedtak: Formannskapet ber om at fylgjande svar på KS sine spørsmål vert gjeve: Fitjar kommune er positiv til at KS vert gjeve eit mandat fra medlemma på digitaliseringsområdet. 3. Lønsmidlane som er til disposisjon ved mellomoppgjeret 2019 bør fordeles sentralt. Grupper med lågast løn bør prioriterast, samt med ei auke av startløn. 4. Ja, kommunen deler KS sin vurdering av at det ikkje er behov for vesentlege endringar i Hovudavtalen

12 Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 12

13 Debatthefte 2019 KS spør Gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet, forhandlinger 2019, kompetansebehov, variasjon i tjenestene KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 13

14 Innhold 03 HVORDAN SKAPE ØKT GJENNOMFØRINGSKRAFT I DIGITALISERINGSARBEIDET? 06 HVA BØR PRIORITERES VED MELLOMOPPGJØRET I 2019? 14 HVORDAN SIKRE NØDVENDIG KOMPETANSE I ÅRENE FRAMOVER FOR Å LEVERE GODE TJENESTER TIL INNBYGGERNE? 18 HVORDAN SIKRE LOKALT TILPASSEDE TJENESTER, MEN OGSÅ REDUSERE UØNSKET VARIASJON? 22 FORHANDLINGER I KS-OMRÅDET OPPGJØRETS GANG 23 ORD OG UTTRYKK Kjære politikere i kommunestyrer og fylkesting Våren 2019 er vi midt i tariffperioden, og vi skal gjennom et mellomoppgjør. Vanligvis er det en mindre komplisert affære enn et hovedoppgjør, siden det bare er lønn det skal forhandles om. Denne gangen skal imidlertid et annet viktig element også med: Ny pensjonsordning. Hovedtariffoppgjøret i 2018 fikk gode tilbakemeldinger fra kommuner og fylkeskommuner. Resultatet var innenfor den økonomiske rammen, og forhandlingene kom i mål uten mekling eller konflikt for andre gang på rad. I fjor var det ikke rom for å sette av noe til lokale forhandlinger, og heller ikke i år er handlingsrommet stort. I en situasjon med ulike rekrutteringsutfordringer, og med flere kommuner og fylkeskommuner som har behov for harmonisering eller utjevning av lønn i forbindelse med sammenslåing, spør vi om mellomoppgjøret bør inneholde noe rom for lokale lønnstiltak. I tillegg til tariffoppgjøret, løfter Debattheftet 2019 tre viktige utfordringsbilder som har fremkommet i analyser gjennomført av KS i 2018: Hvordan kan vi sikre at kommuner og fylkeskommuner i årene framover har den nødvendige kompetansen for å levere gode tjenester til innbyggerne? Statlig bestemte bemanningsnormer og kompetansekrav begrunnes gjerne med hensynet til likhet og likeverd. Hvordan kan vi sikre lokalt tilpassede tjenester, og samtidig redusere uønsket variasjon? Det er behovet for felles innsats, sterkere prioritering og koordinering av tiltak på digitaliseringsområdet. Bør KS gis et mer formelt mandat fra sine medlemmer på digitaliseringsområdet? Oslo, november 2018 Lasse Hansen Administrerende direktør 14

15 DIGITALISERINGSARBEIDET Hvordan skape økt gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet? Over en periode har det vært en økende bevissthet i kommunal sektor om nytten av sterkere prioritering og koordinering av tiltak på digitaliseringsområdet. Kommunene og fylkeskommunene har i den forbindelse oppfordret KS til å ta en sentral rolle i dette arbeidet. Særlig gjelder det koordinering mot statlig nivå, men også i arbeidet med felles utvikling av nasjonale løsninger. Det er også forventninger om at kommunal sektor i større grad er med og bestemmer hvordan digitaliseringen av offentlig sektor skal skje. Enkelte kommuner har i den sammenheng gitt uttrykk for at KS bør få et mer formelt mandat på området. Som en konsekvens er det blitt tatt grep for å styrke kommune sektorens felles innsats på digitaliseringsområdet, bl.a. gjennom opprettelsen av KommIT-rådet, satsing på rådmannsnettverk for utvikling av strategisk IKT-kompetanse og etablering av finansieringsordningen DigiFin. Utviklingsarbeid skjer i stor grad i samspill med ulike ressursmiljøer i kommunesektoren, noe som er kompetansemessig uvurderlig, men også viktig for å sikre tilstrekkelig nærhet til tjenestene. DigiFin KS har etablert en finansieringsordning for digitaliseringsprosjekter i kommunesektoren. Den har fått betegnelsen «DigiFin», og skal bidra til utvikling av felles digitale komponenter og løsninger som alle kommuner og/eller fylkeskommuner kan ta i bruk. Strekk i laget Selv om mye positivt har skjedd, er kommunesektorens felles innsats på området fremdeles i en oppstartsfase. Kommunal sektor preges fortsatt av strekk i laget, som gjør at vi kan risikere å få et A- og B-lag av kommuner på digitaliseringsområdet. En rekke ulike undersøkelser de siste årene (bl.a. Riksrevisjonen, KS FoU og «IT i praksis») peker på manglende kompetanse og kapasitet som de største hindrene for å lykkes med digitalisering. Store kommuner har bedre mulighet til å skaffe seg kompetanse og kapasitet, og opplever derfor dette som et lavere hinder enn mindre kommuner. Samtidig finnes det også gode eksempler på mindre kommuner som har gjort mye innenfor både innovasjon og digitalisering. Mange kommuner oppgir manglende bredbåndsdekning og digital sårbarhet som de største utfordringene. Små og spredte kompetansemiljøer I kommunal sektor finnes mye god kompetanse på digitaliseringsområdet. Den er imidlertid i liten grad samlet og de fleste er ikke store nok til å kunne gi tilstrekkelig kapasitet og «motvekt» til statlige kompetansemiljøer. Unntakene er storbyer som Oslo, Bergen og noen få andre større kommuner som både har satset aktivt på et strategisk og samordnet løft på digitaliseringsområdet, og aktivt skolert sine ledere på feltet. At kompetansemiljøene er små gjør det også mer utfordrende å rekruttere og beholde kompetanse. Fortsatt for fragmentert Samordning og koordinering på digitaliseringsområdet er blitt klart bedre for kommunal sektor, men vi utfordres fortsatt av fragmentering. Det eksisterer f.eks. en rekke IKT-samarbeid rundt om i landet som i begrenset grad samhandler med hverandre. Fragmenteringen er også til stede internt i mange kommuner som et resultat av blant annet silotenkning. En fragmentert sektor på etterspørselssiden gjør at utviklingen er prisgitt noen få enkeltleverandører. Hver enkelt kommune har i liten grad mulighet til å påvirke leverandørene til å levere løsninger tilpasset kommunens behov. Den fragmenterte etterspørselssiden og mangel på enhetlige standarder er samtidig også et hinder for næringslivet, fordi det gjør det vanskelig å skape et økonomisk bærekraftig marked for gode innovasjoner og godt utviklingsarbeid. Oppsplitting av store statlige IKT-prosjekter, silotenkning og mangel på samordning på tvers av sektorer på statlig side bidrar også negativt for at kommunesiden skal kunne levere helhetlige og gode digitale innbyggertjenester. Usikker forankring regionalt KS har, i tillegg til KommIT-rådet med representanter fra rådmannsnivå, opprettet flere nye utvalg med digitaliseringseksperter fra kommuner og fylkeskommuner. Kompetansen de besitter er viktig for KS interessepolitiske arbeid overfor statlige myndigheter, og avgjørende for at KS skal kunne bistå medlemmene i utviklingsprosjekter. Et annet viktig formål 3 15

16 DIGITALISERINGSARBEIDET med utvalgene har vært å oppnå en god forankring av felles utviklingsprosjekter i sektoren. Regionale nettverk og samstyring i kommunesektoren Et regionalt nettverk eller «klyngesamarbeid», bygget på kompetansemiljøer som sitter tett på ledelsen i kommunene, kan være av stor betydning for det strategiske digitaliseringsarbeidet i kommunene. Dersom slike nettverk er koblet inn mot den nasjonale styringsstrukturen på digitalisering og innovasjon i kommunesektoren, kan det også bidra til bedret samstyring innad i kommunesektoren. Slike nettverk kan dermed bedre forankring i hele kommunal sektor av det nasjonale arbeidet. Også fylkeskommunene må inn i arbeidet, særlig på områder der det kreves samhandling mellom kommuner og fylkeskommuner for å sikre helhetlige digitale tjenester til beste for innbyggerne. Flere steder arbeides det med å etablere slike nettverk/ klyngesamarbeid for å styrke kommunenes evne til å arbeide samordnet og strukturert på den strategiske ledelsen av digitaliseringsområdet, og det understrekes at dette er noe helt annet enn IT-drift-samarbeid. Digitaliseringssamarbeidet i Hordaland har vært det mest toneangivende så langt. Her har 33 kommuner gått sammen om å etablere et felles sekretariat og fagkompetanse innen innovasjon, strategisk IKT og digitalisering, og samordne dette med Bergen kommunes fagmiljøer på området. Samstyring med staten kan bidra til likeverdighet På e-helseområdet har kommunal sektor oppnådd en likeverdighet med de statlige aktørene gjennom en samstyringsmodell. Det er etablert et Nasjonalt e- helsestyre (NEHS), som er rådgivende for Direktoratet for e-helse, der kommunal sektor har like mange representanter som staten. Sektoren har dermed fått betydelig økt innflytelse på det nasjonale utviklingsarbeidet. Representantene fra kommunesektoren er oppnevnt på bakgrunn av sine funksjoner og sin kompetanse, men de har ikke mandat til å fatte bindende vedtak på vegne av kommunene. Samtidig er det et ønske fra statens side å kunne forholde seg til kommunal sektor på mer samlet vis enn det som er situasjonen i dag, særlig hva gjelder utvikling og leveranse av digitale tjenester på tvers av forvaltningsnivå. kommunesektorens innflytelse på nasjonalt utviklingsarbeid for offentlig sektor. I første omgang ønsker vi tilbakemelding på om det er en god idé å se nærmere på dette, og innen hvilke områder det eventuelt kan være aktuelt. Hvis det er en god idé: Hvordan kan KS gis et mer formelt mandat, og hva bør vi passe på? Fordelen med et mer formelt mandat, er at KS vil representere sektoren med en større tyngde overfor statlige etater. Det kan være i forbindelse med nasjonalt arbeid knyttet til arkitektur, standarder og informasjonssikkerhet, utviklingsprosjekter som berører kommunal sektor, eller i forvaltningen og tjenesteleveransen av eksisterende statlige komponenter og løsninger som kommunal sektor benytter. Et annet område som kan være aktuelt for å kunne gi mer forpliktende føringer på vegne av sektoren er overfor leverandørmarkedet, eksempelvis relatert til standarder kommunesektoren i sum ønsker at leverandørene skal følge. Flere har også gitt uttrykk for ønske om å muliggjøre felles anskaffelser for kommunesektoren. En ulempe med et mer formelt mandat, er at det kan skape et inntrykk av at KS skal ta hele ansvaret for digitaliseringen av kommunal sektor. Selv om KS gis et mer formelt mandat, vil det fortsatt være kommunene og fylkeskommunene som må gjøre den største jobben - og det er ikke alt som løses best i fellesskap. Man kan se for seg et mandat som kun gjelder for en del av digitaliseringen, jamfør områdene nevnt over. Uavhengig av om et slikt mandat gis eller ikke, er det avgjørende at arbeidet KS gjør på vegne av sektoren er godt forankret i kommunesektoren gjennom gode samarbeidsmodeller med medlemmene. Innovasjon og digitalisering går hånd i hånd Målet med digitalisering er ikke i seg selv å ta i bruk ny teknologi. Målet er å oppnå bedre og mer helhetlige tjenester for brukerne, herunder også å ta i bruk helt nye eller endrede og mer effektive arbeidsprosesser for ansatte i kommunen/ fylkeskommunen. Uten å se disse to områdene i sammenheng risikerer man å gå glipp av potensielle gevinster. Avgjørende er det også at strategisk ledelse har et aktivt eierskap til endringsprosessene og den effekten man ønsker å få ut av det. Bør KS gis et mer formelt mandat? Som nevnt innledningsvis i dette kapitlet, har enkelte medlemmer uttrykt ønske om at KS bør gis et mer formelt mandat på området. Bakgrunnen er behov for økt gjennomføringskraft for sektoren samlet sett, og for å styrke 4 16

17 Foto: Andrey Popov KS SPØR 1. Hvordan kan KS best være en utviklingspartner for medlemmene på digitaliseringsområdet? 2. Bør KS gis et mer formelt mandat på vegne av sine medlemmer på digitaliseringsområdet? Hvilke områder er aktuelle og hvilke forutsetninger må en slik rolle hvile på? 5 17

18 MELLOMOPPGJØRET 2019 Hva bør prioriteres ved mellomoppgjøret i 2019? Norsk økonomi er inne i en moderat konjunkturoppgang som ventes å fortsette de neste årene. Arbeidsledigheten har kommet klart ned fra toppen i 2015, men nedgangen ser ut til å ha stoppet opp. Til tross for at høyere skatteinngang enn forventet har gitt sektoren økte inntekter, har den samlede gjelden økt. Antall kommuner i ROBEK har imidlertid ikke vært lavere siden registeret ble opprettet i Tøffere prioriteringer som følge av redusert vekst i oljepengebruken vil sammen med økte renter begrense kommunesektorens økonomiske handlingsrom framover. 3,3 3,2 3,3 1,7 1,5 1,3 Prognose årslønnsvekst 2019 Prognose KPI 2019 SSB Norges Bank Nasjonalbudsjettet 6 18

19 19 Foto: Lisa Neumann Grue

20 Tariffoppgjøret 2018 Tariffoppgjøret 2018 ble gjennomført innenfor et beskjedent økonomisk handlingsrom, der 1,8 prosent av årslønnsveksten var bundet opp allerede før forhandlingene startet, blant annet på grunn av høyt overheng fra På tross av dette fant KS en forhandlingsløsning med alle parter innenfor frontfagets ramme på 2,8 prosent uten mekling. Resultatet var i tråd med kommunenes og fylkeskommunenes behov for en prioritering av universitets- og høgskoleutdannede arbeidstakere, og sterkere insitamenter for økt helgejobbing. Det ble imidlertid ikke rom for en pott til lokale lønnsforhandlinger. Ny offentlig tjenestepensjon fra 2020 I mars 2018 ble alle partene i offentlig sektor enige om en ny pensjonsordning. Den nye modellen er bærekraftig, stimulerer til økt arbeidsdeltakelse og gir fortsatt god pensjon for de ansatte. Yngre arbeidstakere er nå sikret god pensjon og større fleksibilitet. Innfasing av de nye ordningene skal etter planen starte i Nye pensjonsregler er på høring høsten 2018 og vil etter planen behandles i vårsesjonen i Stortinget i Tilpasning av pensjonsreglene i Hovedtariffavtalen vil dermed være tema i Avtalen omfatter også «avtale om prosess» for tilpasning av pensjonsreglene for arbeidstakere med særaldersgrense. Det er et økende behov for arbeidskraft i yrkesgrupper hvor kommunesektoren allerede i dag opplever rekrutteringsutfordringer. Dette gjelder særlig innenfor helse- og omsorgstjenester, hvor mange arbeidstakere er omfattet av 65-års aldersgrense. Om arbeidstakere med særaldersgrense får insentiver til å stå lenger i jobb, kan det være et verdifullt bidrag til å møte det økende behovet for arbeidskraft. KS vil derfor arbeide for at tilpasning av pensjonsreglene i Hovedtariffavtalen som bidrar til at også arbeidstakere med særaldersgrense står lengst mulig i jobb. Arbeids- og sosialdepartementet har varslet at hvem som skal omfattes av særaldersgrensene og hvilke særaldersgrenser som skal gjelde, vil bli tema på et senere tidspunkt. FAKTA Med den nye pensjonsmodellen kan arbeidstaker velge å starte uttak av pensjon fra 62 år og kan kombinere pensjon med arbeidsinntekt uten avkorting. I KS tariffområde er alminnelig aldersgrense 70 år. Om lag en tredel av arbeidstakerne er omfattet av særaldersgrense. Det gjelder særlig sykepleiere, helsefagarbeidere og andre arbeidstakere innenfor helsesektoren. I kommunal sektor har arbeidstakere med særaldersgrense i hovedsak 65 års grense, begrunnet med uvanlig fysiske eller psykiske belastninger. Arbeidstakere i statlig sektor har ofte 60 års grense, begrunnet med spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper. 8 20

21 MELLOMOPPGJØRET 2019 Dagens og ny modell for offentlige pensjonsordninger Dagens modell Lønn Folketrygdberegnet AFP Tjenestepensjonsberegnet AFP Tjenestepensjon (bruttopensjon) Alderspensjon fra folketrygden Ny modell Lønn Ny tjenestepensjon påslagsmodell Ny (livsvarig) AFP etter mønster av privat AFP Alderspensjon fra folketrygden Hva vil gjelde for hvem? Ny alderspensjon fra Folketrygden fases inn Ny alderspensjon fra Folketrygden fullt innfaset Ny offentlig tjenestepensjon med påslagsmodell og AFP etter mønster av privat AFP Dagens tjenestepensjon (bruttopensjon) Dagens AFP (tidligpensjon) Alderspensjon fra folketrygden (gammel modell) Påslagsmodell Ny (livsvarig) AFP etter mønster av privat AFP Ny alderspensjon fra Folketrygden 9 21

22 Foto: Scanstock Mellomoppgjøret 2019 I 2019 er vi midt i tariffperioden, og vårens forhandlinger skal i utgangspunktet bare handle om lønn. Det vil være et visst økonomisk handlingsrom, selv forløpige beregninger viser at 1,2 prosent allerede er bundet opp: Overheng til 2019 (anslag): 0,6 % Glidning i 2019 (anslag): 0,2 % Endringer i ubekvemstillegg per ,4 % Både KS og arbeidstakerorganisasjonene er opptatt av rekrutteringsutfordringene i kommunesektoren. Lønn er ett av flere virkemidler for å beholde og rekruttere kompe tanse. Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor 2017 viser at i nesten alle kommuner er det sykepleiere og leger som er mest utfordrende å rekruttere, mens det for fylkeskommunene er mest utfordrende å rekruttere tannleger. For øvrige arbeidstakergrupper er det store lokale variasjoner. Mange kommuner og fylkeskommuner strever for eksempel med å rekruttere ingeniører/sivilingeniører, psykologer og vernepleiere, men her viser Arbeidsgivermonitoren at det også er mange som ikke har utfordringer med å rekruttere disse arbeidstakergruppene. Gjennomsnittlig årslønn for enkelte arbeidstakergrupper utenom ubekvemstillegg 1 Leger Tannleger Lektorer (lærere med mastergrad) Adjunkter (lærere uten mastergrad) Spesialsykepleiere Barnehagelærere/pedagogiske ledere Barnevernspedagog Sykepleiere uten spesialisering Vernepleier Helsefagarbeidere/hjelpepleiere Siden rekrutteringsutfordringene i stor grad varierer fra kommune til kommune og fra fylkeskommune til fylkeskommune, er lokale forhandlinger et treffsikkert virkemiddel. 10 Kilde: KS lønns- og personalstatistikk pr

23 MELLOMOPPGJØRET 2019 Rekrutteringsutfordringer i kommuner. N = 216 Sykepleiere Leger Andre ingeniører Sivilingeniører Psykologer Vernepleiere Lærere i grunnskolen trinn Barnehagelærere Lærere i grunnskolen trinn Lærere i grunnskolen trinn Helsefagarbeidere IKT-utdannede Barnevernspedagoger Økonomer Fysioterapeuter Teknisk fagskoleutdannede Ergoterapeuter Jurister Sosionomer Renholdere Samfunnsvitere Barne- og ungdomsarbeidere Meget utfordrende Ganske utfordrende Litt utfordrende Ikke utfordrende Vet ikke Kilde: Ipsos, % 20% 40% 60% 80% 100% Rekrutteringsutfordringer i fylkeskommuner. N = 14 Tannleger Sivilingeniører Yrkesfaglærere VGS Andre ingeniører Psykologer Renholdere Teknisk fagskole-utdannede Meget utfordrende Ganske utfordrende Litt utfordrende Ikke utfordrende Vet ikke IKT-utdannede Økonomer Samfunnsvitere Jurister Fellesfaglærere VGS Kilde: Ipsos, % 20% 40% 60% 80% 100% 11 23

24 KS SPØR 3. Bør lønnsmidlene som er til disposisjon ved mellomoppgjøret 2019 fordeles i hovedsak sentralt eller lokalt? Dersom sentrale tillegg hvilke stillingsgrupper bør prioriteres? 4. Deler kommunen/fylkeskommunen KS vurdering av at det ikke er behov for vesentlige endringer i Hovedavtalen når den skal forhandles i 2019? Kommunesammenslåing 43 nye kommuner og seks nye fylkeskommuner etableres 1. januar Ulike yrkesgrupper i kommunene/fylkes - kom munene som skal slås sammen har ulikt lønnsnivå. Harmonisering eller utjevning av lønn vil måtte tas over tid, men det er en viss forventning om at forhandlingene i 2019 får en profil som ivaretar særlige behov hos de 111 kommunene og 13 fylkeskommunene som er i en sammenslåingsprosess. Med et slikt bakteppe er det KS vurdering at det ved mellom oppgjøret i 2019 bør prioriteres å avsette en lokal pott, som kan brukes både for å møte utfordringene med å beholde og rekruttere personale i den enkelte kommuner/ fylkeskom mune, og også for å kunne iverksette eventuelle utjevningstiltak i kommuner og fylkeskommuner som skal slås sammen fra Fakta om stillingsstørrelse 2 Stillingsstørrelsene i kommunal sektor har økt de siste to årene. Selv om tall fra KS lønns- og personalstatistikk viser at deltidsarbeid er utbredt og at stillingsstørrelsene fortsatt er forholdsvis lave i deler av kommunal sektor, går utviklingen forsiktig i retning av større stillinger Kilde: KS lønns- og personalstatistikk pr

25 MELLOMOPPGJØRET 2019 Gjennomsnittlig stillingsstørrelse (Inkludert merarbeid) Alle ansatte 81,9% 81,6% 83,0% Undervisningspersonell 89,5% 90,0% 90,8% Sykepleiere 80,7% 80,3% 83,3% Fagarbeidere innen helse og omsorg 76,0% 76,2% 78,1% Stillinger uten krav om utdanning 57,7% 56,4% 57,6% helse og omsorg Turnover i kommunal sektor Gjennomsnittlig turnover i perioden : Undervisningspersonale: 7,1 prosent Ingeniører: 7,6 prosent Barnehagelærere/pedagogiske ledere: 8,4 prosent Hjelpepleiere/spesialhjelpepleiere: 9,8 prosent Sykepleiere/spesialsykepleiere: 11,0 prosent Hovedavtalen Hovedavtalen fikk i 2002 et innhold og form som partene siden har videreutviklet. Avtalen har som formål å skape best mulig samarbeid på alle nivå. Utvikling av gode tjenester som er tilpasset brukernes behov, forutsetter medvirkning fra ansatte og tillitsvalgte. Hovedavtalen utløper Hovedavtalen regulerer de grunnleggende spillereglene mellom partene, både på sentralt nivå og lokalt i kommunen/ fylkeskommunen/bedriften. Avtalen inneholder bestem melser om blant annet forhandlingsordningen og samarbeid og medvirkning. Avtalen har en formålspreget form slik at den kan dekke en stor sektor med mangfold og stor variasjon. I forbindelse med de to foregående revisjonene av Hovedavtalen, var tilbakemeldingene fra KS medlemmer at Hovedavtalen fungerte etter intensjonen og at det ikke var behov for endringer. KS mener den nåværende Hovedavtalen fortsatt fungerer godt i henhold til formålet. Særavtaleforhandlingene 2019 Tre sentrale særavtaler løper ut og skal re forhandles i løpet av høsten 2019: Kommunelegeavtalen (SFS 2305) Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet (SFS 2213) Særavtalen for barnehager, SFO og skole (SFS 2201) FELLES HOVEDAVTALE FOR KS OG KS BEDRIFT I 2014 ble KS Bedrift etablert som egen arbeidsgiverorganisasjon. KS er overordnet tariffpart i tariffavtaler inngått av KS Bedrift, og Hovedavtalen er felles KS Bedrift er part i energiavtalene og hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter. Om lag 200 medlemmer av KS Bedrift følger Hovedtariffavtalen i KS-området. Det samme gjør de kommunale foretakene. Alle særavtalene i KS-området gjelder for bedriftene. Avtalene forhandles under fredsplikt. I henhold til arbeidsgivervedtektene er det Hovedstyret i KS som gir mandat for disse forhandlingene og som har fullmakt til å vedta resultatet

26 KOMPETANSE Hvordan sikre nødvendig kompetanse i årene framover for å levere gode tjenester til innbyggerne? Kommuner og fylkeskommuner uttrykker en sterk bekymring knyttet til å rekruttere og beholde kompetanse som sektoren trenger. Utfordringene handler om å rekruttere kompetent arbeidskraft, skape sterke fagmiljøer, mer tverrfaglighet, samt ny organisering og oppgavefordeling for effektiv bruk av ressurser og kompetanse på tvers av profesjoner. Arbeidslivet fram mot 2023 vil preges både av knapphet på kompetent arbeidskraft og kamp om jobber. Den teknologiske utviklingen fører til at arbeidstakere søker økt trygghet. Samtidig forventes mer variasjon og kompleksitet i arbeidslivet. Etterspørsel etter ledelseskompetanse og kreativ kompetanse øker, det samme gjør behovet for omstillingskompetanse, digital kompetanse og spesialisert fagkompetanse. Både kommuner og fylkeskommuner er opptatt av kompetansepolitikken. Fylkeskommunene har en rolle som kompetansepolitisk aktør, og arbeider med å utvikle regionale kompetansestrategier med utgangspunkt i regionale behov. Det er satt i gang en rekke prosesser og offentlige utvalg innenfor tematikken kompetanse, sysselsetting og arbeidsliv; noen som en del av trepartssamarbeidet, andre i regi av regjeringen. Hva er kompetanse? Ifølge Kompetansebehovsutvalget (2018) kan kompetanse forstås som kunnskap, ferdigheter og holdninger, samt en forståelse som gjør at kompetanse omsettes til handlinger. Kompetanse utvikles hele livet, gjennom barnehage- og grunnopplæring, videre utdanning og inn i arbeidslivet. NASJONALE PROSESSER OG AKTIVITETER SOM ER RELEVANTE FOR KOMPETANSE- POLITIKKEN Kompetansebehovsutvalget Etter- og videreutdanningsutvalget Sysselsettingsutvalget Livsoppholdsutvalget Nasjonal kompetansepolitisk strategi (NKPS) Regjeringens kompetansereform, inkluderingsdugnad og integreringsløft IA avtalen 14 26

27 27 15

28 Foto: Lisa Neumann Grue KS SPØR 5. Hva vil være de gode virkemidl ene for læring og kompetanseutvikling i tjenestene framover? I arbeidslivet må kompetansebehovene møtes gjennom: Mobilisering, fornyelse og videreutvikling av kompetansen som ansatte har, for å gjøre dem bedre i stand til å utføre nåværende og fremtidige arbeidsoppgaver. Rekruttering av nye kompetente arbeidstakere til å utføre arbeidsoppgaver som virksomhetene har og får i fremtiden. Utvikling av kompetanse til arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken for å gjøre dem i stand til å delta i arbeidslivet. KS ønsker innspill på tiltak for å sikre og utvikle kompetansen i tråd med sektorens behov. Innspill og synspunkter fra kommuner og fylkeskommuner er viktig både for utvikling av arbeidsgiverrollen, hovedtariffavtalen og for det interessepolitiske arbeidet. EGENSKAPER HOLDNINGER VERDIER KOMPETANSE FERDIGHETER KUNNSKAP FORSTÅELSE 16 28

29 FAKTA Mer enn 65 prosent av kommunene og fylkeskommunene har en strategi for å dekke kompetansebehov. Utvikling av egne ansatte oppgis å være den viktigste strategien for å dekke kompetansebehov (Arbeidsgivermonitoren 2017). De viktigste kompetansene å utvikle framover er IKT-ferdigheter/digital kompetanse, innovasjonskompetanse, evne til læring/ omstilling og samhandlings-/relasjonskompetanse (Arbeidsgivermonitoren 2017) Fire av fem kommunalsjefer for helse- og omsorg oppgir at medarbeidere mangler relevant og nødvendig teknologisk/digital kompetanse. Samtidig oppgir seks av ti at medarbeidere at de i liten grad eller ikke i det hele tatt etterspør opplæring i disse temaene (Ipsos 2018)

30 VARIASJON I TJENESTENE Hvordan sikre lokalt tilpassede tjenester, men også redusere uønsket variasjon? Innskrenking av det lokalpolitiske handlingsrommet som følge av statlig detaljstyring er en utfordring for kommuner og fylkeskommuner. Dette forsterkes av stadig flere individuelle rettigheter, og økt bruk av bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav. Summen av dette legger press på rollen som tjenesteleverandør, som igjen vil påvirke folks tillit til kommuner og fylkeskommuner. Innbyggerne skal ha et godt tjenestetilbud, uavhengig av hvor i landet de bor. Samtidig vet vi at det er variasjoner i tjeneste tilbudet, både mellom kommuner og innenfor den enkelte kommune. Mange av disse variasjonene avspeiler et mangfold som alltid vil være til sted i et langstrakt land som Norge, fordi utfordringene er ulike og innbyggerne har svært ulike behov. Fra nasjonale politikere, statlige instanser og brukerorganisasjoner påpekes det ofte at variasjonen er uønsket offentlige velferdstjenester skal ikke være dårligere i én kommune enn i en annen. Svaret er i mange tilfeller detaljstyring og normering av ressursinnsatsen i kommunene, begrunnet i ønsket om likhet og likeverd. Ønsket mangfold og uønsket variasjon Innbyggerundersøkelsene viser en stor grad av tilfredshet med kommunens tjenestetilbud. Den statlige rammestyringen skal gjøre det mulig for kommunene å tilpasse tjenestene til lokale behov. Ulikheter i tjenestetilbudet behøver ikke være negativt, hvis ulikhetene skyldes ulike politiske prioriteringer og ulike lokale forhold. Da kan innbyggerne påvirke beslutningstakere lokalt og avsette sine politikere ved valg om de er uenig i lokale prioriteringer eller misfornøyd med styringen. KOMMUNAL OG MODERNISERINGS- DEPARTEMENTETS VEILEDER FOR STATLIG STYRING: «Blant de nasjonale målene [som kan begrunne statlig styring] har målet om utjevning og likeverdige tjenester mellom innbyggere og geografiske områder stått sentralt gjennom hele oppbyggingen av velferdssamfunnet. Begrepet likeverd innebærer ikke at det trenger å dreie seg om like tjenester med samme form, innhold og omfang i alle kommuner, men om muligheter til å kunne gi helse tjenester, undervisningstjenester og annet som best mulig kan tilpasses den enkeltes behov. I begrepet likeverd ligger det også at alle skal få det innholdet i tjenestene de som et minimum har krav på, uavhengig av hvor de bor i landet. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall har i Innst. 270 S ( ) uttalt at ulik heter mellom kommuner er positivt dersom de avspeiler forskjellige politiske prioriteringer og ulike lokale forhold»

31 Foto: Siv Dolmen 19 31

32 VARIASJON I TJENESTENE Fleksibilitet gir bedre tjenester Stortinget har grunnlovsfestet selvstyret og nylig lovfestet innholdet i prinsippene om økonomisk og juridisk rammestyring i ny kommunelov. Regjeringen har revidert utredningsinstruksen og retningslinjene for utforming av regelverk rettet mot stat og kommune, med tydeligere veiledning til staten om rammestyring i lovarbeidet. Både i Perspektivmeldingen fra 2017 og i Kommuneproposisjonen for 2019 understreker regjeringen hvor viktig det er å unngå detalj styring. I prinsippet og i partiprogrammene er de aller fleste for rammestyring og lokalt handlingsrom. Likevel foreslår nasjonale politikere fra de samme partiene nye normer og lovfestede rettigheter som begrenser det samme handlingsrommet. Innføring av bindende og til dels underfinansierte kompetansekrav og bemanningsnormer på kjerneområder som helse og oppvekst, er en ny og særlig utfordrende tendens. Fremover vil kommunens evne til omstilling være stadig viktigere. Et alternativ til statlig detaljstyring og normering av ressursinnsatsen i kommunene kan være at kommunesektoren selv reduserer uønsket variasjon. FRA REGJERINGENS PERSPEKTIVMELDING 2017: «Gjennom de siste tiårene er kommunene i økende grad blitt tillagt oppgaver gjennom ulike særlover, særlig på utdannings-, helse og sosialområdet. Innenfor hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring, hjemmehjelp og avlastningstiltak er det blitt en sterkere rettighets festing. Målet er å styrke innbyggernes rettssikkerhet og å gi sterkere føringer for et godt tilbud på det enkelte områder. Samtidig medfører slike ordninger betydelig merarbeid og beslaglegger større ressurser i kommunene. Implisitt innebærer de dermed også en nedprioritering av andre områder, uten at dette er uttalt. Også bemanningsnormer sikter mot å sikre et godt og likeverdig tilbud på utvalgte områder, på tvers av kommuner. Samtidig låser de k ommuner eller virksomheter til fastsatte løsninger. Kostnadene kan bli svært høye, og begrense interessen for å investere i nye og innovative løsninger som kan gi bedre tilbud med lavere bemanning.» 20 32

33 Foto: Anders Martinsen KS SPØR 6. Er det tjenesteområder i dag hvor det er for stor ulikhet i og mellom kommuner/ fylkeskommuner? I tilfelle hvilke? 7. Hvordan kan kommunene/fylkeskommunene selv og KS redusere uønsket variasjon? 21 33

34 Foto: Lisa Neumann Grue Forhandlinger i KS-området oppgjørets gang KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. KS forhandler som overordnet tariffpart på vegne av medlemmene med fire forhandlingssammenslutninger. Oslo er eget tariffområde, og omfattes ikke av forhandlingene i KS-området. Hovedstyret gir administrasjonen forhandlingsmandat for forhandlinger med LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikerne Kommune. Disse fire forhandlingssammenslutning ene representerer 39 arbeidstakerorganisasjoner. Alle kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo) har gitt KS fullmakt til å inngå og si opp sentrale tariffavtaler på vegne av medlemmene. I henhold til vedtektene skal endringer i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen vedtas gjennom uravstemning. For KS som arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene faktisk tar stilling til forhandlingseller meklingsløsningen som sendes til uravstemning. Hvem som avgir stemme på vegne av kommunen eller fylkeskommunen vil normalt fremgå av delegeringsreglementet. Alle medlemmer blir bundet av et uravstemningsresultat når det foreligger. Det er normalt ikke uravstemning om anbefalt forhandlingsforslag i mellomoppgjør. I henhold til vedtektene vedtas avtaleutkast om regulering av Hovedtariffavtalen i mellomoppgjørene av Hovedstyret. Hovedstyret kan imidlertid fatte vedtak om at delregulering av Hovedtariffavtalen etter 1. avtaleår skal være gjenstand for uravstemning. Dette kan eksempelvis være aktuelt når endringer om pensjon blir ferdig forhandlet i

35 ORD OG UTTRYKK ORD OG UTTRYKK Hovedavtalen HTA Hovedtariffoppgjør Lønnsglidning Grunnleggende spilleregler, blant annet om forhandlingsordning, partsforhold, medbestemmelse og samarbeid. Også omtalt som arbeidslivets grunnlov. HTA er forkortelsen for Hovedtariffavtalen i KS-området. Hovedtariffavtalen er toårig, og er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april Avtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. HTA inngås for to år. I hovedtariffoppgjør kan det forhandles om hele HTA og det gjennomføres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke følger av tarifftillegg. For eksempel ansiennitetsopprykk, endringer i lønn ved skifte av stilling eller at en ny medarbeider får høyere eller lavere lønn enn personen han/hun erstatter. Overheng Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller gjennomføres strukturendringer i det andre året. Økonomisk ramme: Disponibel ramme Frontfagmodellen/ forhandlingsmodellen Særavtaler Viser hvor mye gjennomsnittlig lønn øker fra ett år til et annet. Dette er et felles språk for alle tariffområdene som gjør det mulig å sammenligne resultatet av oppgjøret. Er det faktiske handlingsrommet etter at overheng og lønnsglidning er fratrukket den økonomiske rammen for året. Frontfagmodellen/forhandlingsmodellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Konkurranseutsatt industri (frontfaget) forhandler først, og lønnsveksten her legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. Dette er tariffavtaler som inngås i fredsplikt. Det er tre typer særavtaler. Sentrale generelle særavtaler (SGS), sentrale forbundsvise særavtaler (SFS) og lokale særavtaler. Særavtalene regulerer spesifikke lønns- og arbeids vilkår som gjelder alle (f.eks. reiseregulativet) eller særskilte vilkår for spesifikke yrkesgrupper, som for eksempel leger og undervisnings personalet. Forhandlingene om SGS skjer mellom KS og forhandlingssammenslutningene, mens SFS forhandles mellom KS og de forbund som har interesser i saken

36 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: KS Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo Design: Bly.as ISBN

37 Fitjar kommune Arkivkode: 63/31 Saksmappe: 2010/148 Sakshandsamar: Svein Dale Soleng Dato: SAKSFRAMLEGG Avtale om Meierikaien som offentleg kai Utval sak Utval Møtedato 82/18 Formannskapet Vedlegg 1 Utkast til avtale Bakgrunn: Ved regulering av Fitjar sentrum i 2007 vart kaien ved Fitjar Meieri til offentleg hamneområde, då det var behov for offentleg kai i sentrum. Eigedommen elles vart gjeve utvida utnyttingsmoglegheiter, under føresetnad om at det vart inngått ein avtale om bruk som offentleg kai. Reguleringa vart av Fitjar Meieri AS påklaga til Fylkesmannen, utan at det vart gjeve medhald. Formannskapet vedtok i sak 32/11 at kommunen skulle gå i forhandlingar med Fitjar Meieri AS om å nytte område til offentleg kai. Forhandlingane førte ikkje fram, og i sak FS 33/13 vart fylgjande vedteke: Formannskapet ser at kommunen ikkje greier å forhandle fram ein tenleg avtale som kan regulera bruken av Meierikaien som offentleg kai. Saka vert difor lagt bort. Skulle det koma nye innspel med endra føresetnader kan forhandlingane tas opp att. I 2018 selde Fitjar Meieri AS eigedommen med kai til Engesund Fiskeoppdrett AS. Forhandlingane om bruk av kaien vart då teke opp att. Forhandlingane har resultert i eit utkast til avtale som det er semje om, om å nytte Meierikaien til offentleg kai. Endeleg avgjerd vert teke av formannskapet. Kommunen har også offentleg kai på Aarskog industriområde, som p.t. er leigd ut. Vurdering: Utkastet til avtale formaliserer eit samarbeid som lenge har vore ynskt frå Fitjar kommune, og som tildels har vore etablert praksis for båtanløp i sentrum. Avtalen sikrar ein open og tilgjengeleg offentleg kai i Fitjar sentrum, som kan nyttast både til rutegåande trafikk og anna alminneleg båtanløp. Samstundes opnar avtalen opp for at eigar av eigedommen, Engesund Fiskeoppdrett, kan utnytta denne i tråd med reguleringa av Engesund Fiskeoppdrett AS har ansvaret for at kaien er i forsvarleg stand, og at den er open og tilgjengeleg. Samstundes har verksemda også rett på dei inntektene kaien måtte generere. Det føl av avtalen at leigenivået ikkje skal vera så høg at den hindrar bruk. Ved behov for større oppgraderingar eller investeringar skal det forhandlast mellom partane om bidrag og fordeling. Avtalen gjeld for 10 år, med høve for reforhandling i perioden dersom det oppstår uføresette situasjonar eller ny regulering. Framlegg til vedtak: 37

38 Formannskapet godkjenner utkast til avtale om bruk av Meierikaien som offentleg kai. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 38

39 39

40 Fitjar kommune Arkivkode: C09 Saksmappe: 2017/493 Sakshandsamar: Bente Bjelland Dato: SAKSFRAMLEGG Prioritering av spelemidlar 2019 Utval sak Utval Møtedato 83/18 Formannskapet Bakgrunn: Bakgrunn: Ein føresetnad for at ein organisasjon skal kunna søkja spelemidlar frå kulturdepartementet er at vedkomande kommune har ein plan for idrett og friluftsliv der alle prioriterte anlegg inngår. I Fitjar er dette ivareteke i anleggsdelen i Fitjar sin kommunedelplan for idrett og friluftsliv , som vert rullert ein gong i året. Rullingar skjer ved politisk handsaming av søknadane og prioritering av desse. Frist for vidaresending av innkomne søknader til fylkeskommunen er 15. januar. Tilsagn eller avslag vert gjeve i juni/juli. Søknadar som får avslag grunna manglande midlar vert som hovudregel fornya. Saksopplysningar: Nedanfor fylgjer søknader om spelemidlar for I tillegg til søknadssum tilkjem det meirverdiavgift og 5 % administrasjonskostnader. Ordinære idrettsanlegg: Fornya søknader Toppdekke på friidrettsbane kostand eks/mva kr ,- Nytt kunstgras på kunstgrasbanen kostnad eks/mva kr ,- Bygging av 15 m innandørs skytebane i Årskog eks/mva kr ,- Lyssetting av idrettbane kr ,- Toppdekke på friidrettsbane: Arbeid med banen er utført. Søknaden vert fornya. Nytt kunstgras på kunstgrasbanen: Eiga sak om dette er under arbeid. Tiltaket følgjer ikkje med søknad om spelemidlar då saka ikkje er ferdig utgreia og m.a. manglar finansiering. Kunstgrasbana er i svært dårleg stand. Kunstgrasbana vart etablert i år 2005, og den er estimert til å ha ei levetid på 10 år. Det er høg aktivitet knytt til kunstgrasbana. Bygging av 15 m innandørs skytebane i Årskog: Arbeidet med miniatyrskytebane er i gong. Fitjar skyttarlag har fått utbetalt tilskot på kr ,- frå Fitjar kommune. Søknaden vert fornya. Lyssetting av idrettsbane: I investeringsbudsjettet for 2019 er det lagt inn kr ,-.til lyssetting av idrettsbanen. 40

41 Nye søknader: Garderobeanlegg ved kunstgrasbanen ,- eks mva. Garderobeanlegg ved kunstgrasbanen. Fitjar idrettslag skal finansiere eigendel 1/3 del av kostnaden, dugnad 1/3 av kostnaden og for 1/3 av kostnaden skal ein søke spelemidlar. Nærmiljøanlegg Fornya søknader Aktivitetsområde Fitjarstølane Kr Aktivitetsområdet Fitjar rådhus kr ,- Fitjarstølane barnehage treng nytt aktivitetsområde. Dette område skal vere ope for ålmenta etter at barnehagen er stengt.,- eks mva. Søknaden er fornya. Del II av aktivitetsflate ved Rådhuset som inneheld klatretårn, trampoline, krypetunnel, og hoppesoppar. Kr ,- eks/mva. Søknaden er fornya. Nye søknader Lyssetting av turløype i Midtfjellet kr ,- Lyssettning av turløypa mellom Olstjødno og Svartavatnet. Prosjektet er ferdigstilt og det er mogeleg å søke spelemidlar for ferdige prosjekt. Framlegg til vedtak/tilråding: Fitjar kommune prioriterer søknadar om ordinære idrettsanlegg i denne rekkefølgja: 1. Fitjar kommune- toppdekke på friidrettsbane 2. Fitjar skyttarlag 15 m innandørs miniatyrskytebane 3. Fitjar kommune- lyssetting av kunstgrasbane 4. Fitjar kommune- garderobeanlegg ved kunstgrasbane Fitjar kommune prioriterer søknadar om nærmiljøanlegg i denne rekkefølgja: 1. Fitjar kommune - aktivitetsområde ved rådhuset 2. Fitjar kommune - aktivitetsområde Fitjarstølane barnehage 3. Stord/Fitjar turlag - Lyssetting av turløype i Midtfjellet Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 41

42 Fitjar kommune Arkivkode: Saksmappe: 2018/792 Sakshandsamar: Olaug Haugen Dato: SAKSFRAMLEGG Revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune. Oppstart av Planprogram. Utval sak Utval Møtedato 84/18 Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Bakgrunn: I tråd med Plan- og bygningsloven og Fitjar kommune sin Planstrategi vedteken , legg vi med dette fram sak om revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel gjennom oppstart av planprogram for denne. Planprogram er første fase i arbeidet, og skal visa formål med kommuneplanen, sentrale problemstillingar og visa særskilte utgreiingsbehov. Planprogram er heimla i Plan- og bygningsloven Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig 42

43 ettersyn normalt samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Fitjar kommune har samfunnsdel til kommuneplanen frå Kommuneplanen sin arealdel er rullert i Vi ser ikkje at det er behov for å rullere arealdelen jfr planstrategien, men det er eit klart behov for å rullere samfunnsdelen. I saksframlegget til planstrategi for Fitjar kommune er mangelen på kommuneplanen sin samfunnsdel omtala slik: «Me ser at mangelen av ein samfunnsdel i kommuneplanen gjer det vanskeleg å peika ut ein retning for kommunesamfunnet som heilheit, og vanskeleggjer administrasjonen sine prioriteringar. Å utarbeide ein samfunnsdel til kommuneplanen er viktig for å peike ut ein retning og ein strategi, for å kunne arbeide meir målretta med sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.v.» Kravet om kommuneplanen sin samfunnsdel er heimla i Plan- og bygningsloven kap. 11, med slik formulering: 11-1.Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. (..) 11-2.Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. (..) Kommunal- og moderniseringsdepartementet omtalar m.a. kommuneplanen sin samfunnsdel slik: «Skal samfunnsdelen i kommuneplanen ha noen funksjon, må den gi grunnlag for konkrete prioriteringer, og bidra til bedre helhetsløsninger og mer forutsigbare rammevilkår både for sektorenes virksomhet og for befolkningen. Samfunnsdelen skal også gi grunnlaget for prioriteringer i arealdelen, f.eks. knyttet til arealbehov for ulike funksjoner, valg av infrastruktur, boligpolitikk og næringspolitikk, kommunal service mv. Kommunedelplaner skal også ha en egen handlingsdel med anvisning på tiltak for gjennomføringen av planens målsettinger innenfor kommuneplanperioden på fire år. Videre forutsetter bestemmelsen en årlig rullering og eventuell revisjon i sammenheng med den årlige rulleringen av handlingsprogrammet og arbeidet med 43

44 økonomiplanen. Det bør utvikles indikatorer også for måling av den miljømessige og samfunnsmessige utvikling i kommunen.» Vurdering: Kommuneplanen er ein grunnleggjande del av eit samanhengane plansystem i kommunane som kan illustrerast slik: Kommuneplanen er kommunen sitt overordna og viktigaste styringsdokument, saman med økonomiplanen. Kommuneplanen er fundamentet for all anna planlegging og peikar ut kursen for både kommunen som organisasjon og lokalsamfunnet framover. Kommuneplanen har lange perspektiv gjerne mellom år, og der set ein måla for den langsiktige samfunnsutviklinga. I planstrategien som vert rullert etter kvart val vert det vurdert om det er behov for rullering av kommuneplanen, både arealdel og samfunnsdel. I sak om organisasjonsendringar «Endringar i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen», og i saksframlegget til Økonomiplanen har administrasjonen tatt opp behovet for eit meir heilskapleg plan- og rapporteringssystem i Fitjar kommune, og det ønskjer vi å utvikla meir i løpet av 2019 parallelt med arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel. Planperspektiv: Som ein del av vårt planarbeid er vi forplikta til å ivareta internasjonale, nasjonale og regionale føringar. Internasjonalt : Eksempelvis FN sine berekraftsmål. Nasjonalt: Lov og forskrifter. Nasjonale mål i ulike sektorar. Regionalt: Fylkesplanen for Hordaland og regionale sektorplanar. Lokalt: Fitjar og Sunnhordland. 44

45 Kommuneplanen skal utviklast i eit nært samarbeid med faglege sektorar, innbyggjarar, frivillige organisasjonar og næringsliv. Gjennom desse prosessane får ein innspel til «kva som er viktig», som igjen vil prega mål og innsatsområda framover. Som ein del av utarbeidinga av den nye kommuneplanen kan vi vurdera å utvikla ein visjon for Fitjarsamfunnet, eller kanskje ein har det og vil framheva denne? Eller ein kan utvikla felles omgrep som gje retning, motivasjon og noko å strekkja seg etter. For at planen skal ha styringskraft må den vera eit levande dokument og nyttast jamt i dagleg arbeid av tilsette i kommunen, av politikarar, andre offentleg styresmakter og partnerskapa næringsliv, sivilsamfunn, nabokommunar. Kommuneplanen er eit politisk styringsdokument som skal vedtakast av kommunestyret, og sjølv om dokumentet skal utviklast med brei medverknad er det viktig at dette dokumentet er djupt forankra hjå den folkevalde leiinga. Kommuneplanen vil gje retning for bruk av kommunen sine ressursar. Parallelt med Fitjar kommune sitt arbeid med kommuneplanen, jobbar våre nabokommunar med det same. Vi har anmoda Bømlo og Stord kommune om samarbeid i utviklinga av kommuneplanane, slik at tre nabokommunar kan utvikla ein del felles strategiar for framtida. Det er dei positive til. Desse tre kommunane er den mest integrerte bu- og arbeidsmarknaden i Sunnhordland, og det betyr at det vi er gjensidig avhengige av kvarandre og delar til dels ein felles næringsstruktur- og kystkultur, arbeidsmarknad og handel. Gjennom samarbeid om kommuneplanane kan vi læra av kvarandre, løfte fram felles satsingar og bidra til kvarandre sin suksess. Problemstillingar og planhorisont : eller lenger? Det har gått 20 år sidan førre samfunnsdel til kommuneplanen i Fitjar kommune. Klarar vi å sjå 20 år fram? Bør vi å sjå lenger? Kva større endringar står vi overfor i samfunnet dei neste åra? Aktuelle tema kan vera: Folketalsutvikling- og befolkningssamansetning Næringsutvikling og busettingsmønster Tettstadsutvikling og attraktivitet Folkehelse - gode oppvekstmiljø og aktiv alderdom. Regional integrasjon Sentrale utviklingstrekk i kommunale tenester Meir eksplisitte problemstillingar kan eksempelvis vera: Er det vesentlege endringar innan klima- og miljø som kan endra kvardagen vesentleg? Kan integrasjon mot byregionen Bergen gjennom Hordfast påverka busettingsmønster og sysselsetting? Ny kommunestrukturdiskusjon, drive fram av kommuneøkonomi eller konkurranse mellom regionar? Eldrebølgja som for alvor vil prega lokalsamfunn og kommunen sine prioriteringar Digitalisering i samfunn og kommunale tenester Vi ser at Bømlo sin nye kommuneplan strekkjer seg over perioden Det er viktig å finna ein balanse mellom å sjå langt framover og å ivareta styringskraft i det kortsiktige slik at det oppstår forplikting i planarbeidet, og vi ser resultat som trekkjer i den planlagde retninga. Rådmannen foreslår at planhorisonten for den nye kommuneplanen vert

46 Styringstruktur: Kommuneplanen må ha ei djup folkevald forankring det skal peika på visjonen og dei overordna måla/ innsatsområda for Fitjarsamfunnet i perioden Rådmannen vil foreslå at formannskapet er styringsgruppe for kommuneplanen sin samfunnsdel. Det betyr at formannskapsmøte ein gang i kvartalet vil verta etterfølgt av styringsgruppemøte for kommuneplanen, for å drøfta visjon, mål- og innsatsområde. Rådmannen vil oppretta ei tverrfagleg arbeidsgruppe som utgreier mål- og innsatsområde, gjennomfører medverknadsprosessane i lokalsamfunnet saman med politisk leiing, og lagar utkast til tekst til kommuneplanen. Arbeidsgruppa fremjar dette til handsaming i styringsgruppa. Ettersom Fitjar kommune ikkje har kommuneplanleggjar, vil rådmannen leia arbeidsgruppa. Arbeidet med kommuneplanen vil i tillegg til realisering av økonomiplanen, vera det høgast prioriterte arbeid i Rådmannen bed om forståing for at administrasjonen då vil ha avgrensa kapasitet til andre plan- og utgreiingsoppgåver. Framdriftsplan: Det er ein fordel for kommuneplanen sin samfunnsdel å ha ein komprimert planperiode. Vi vil prøva å få planen ferdig utarbeida i løpet av 2019, påfølgjande høyring og deretter endeleg vedtak i første kommunestyre Det betyr at vi må køyra parallelle prosessar i planen, mellom planprogram og sjølve kommuneplanen. Før vi startar utforminga av sjølve kommuneplanen må utarbeida planprogrammet til planen. Planprogrammet skal omhandla formålet med planen, dei viktigaste problemstillingane og utgreiingsbehov. Planprogrammet skal også skildra medverknadsprosessen og framdrifta for kommuneplanen og skal til høyring. Rådmannen foreslår at ein med dette vedtaket godkjenner revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel og startar opp planprogrammet for kommuneplanen. Kommuneplanen sin samfunnsdel vert starta opp i april når planprogrammet vert vedtatt, men arbeidet med begge pågår parallelt i tid ettersom problemstillingar er overlappande Vedtak rullering av kommuneplanen sin samfunnsdel, og oppstart av Planprogram. Februar Planprogram på høyring April Formannskapet sitt vedtak av planprogram Kommunestyret sitt vedtak om oppstart av kommuneplanen sin samfunnsdel April august Medverknadsprosessar i lokalsamfunnet og i tenestene i kommunen November Kommunestyret si handsaming av kommuneplanen - høyring Februar 2020 Kommunestyret sitt vedtak av kommuneplanen sin samfunnsdel. Vi må ta atterhald om endringar i framdriftsplanen. Formannskapet rår kommunestyret til å fatta slikt vedtak: Kommunestyret i Fitjar kommune vedtek revidering av «Kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune.» heimla i Plan- og bygningsloven Kommunestyret vedtek oppstart av «Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune» Jfr Plan- og bygningsloven 4-1. Olaug Haugen Rådmann 46

47 Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 47

48 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2018/671 Sakshandsamar: Trond Salmo Dato: SAKSFRAMLEGG Budsjett 2019 og økonomiplan Utval sak Utval Møtedato 85/18 Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: 1) Uttale frå Fitjar Eldreråd 2) KS: Avtale om statsbudsjettet 2019 mellom H, FRP, V og KRF 3) Rådmannen: Ny informasjon 4) Friluftsrådet Vest: Medlemskontigenten 2019 godkjenning Bakgrunn: Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2019 og økonomiplan vart presentert i utvida formannskap 7. november. Formannskapet handsama budsjettet og gjorde slikt vedtak: Formannskapet sender rådmannen sitt forslag til «Budsjett 2019 og økonomiplan » til Utval for oppvekst og omsorg, Utval for plan og miljø, Råd for funksjonshemma, Eldreråd og Ungdomsråd for uttale, og evt omprioriteringar. Formannskapet handsamar saka endeleg og legg den deretter til offentleg høyring. Kommunestyret handsamar saka Eldrerådet handsama budsjettet i møte 19. november, og har utarbeida uttale som er vedlagt. Utval for plan og miljø handsama budsjettet i møte 20. november med følgjande vedtak: Uttale til formannskapet: (Samrøystes): 1. Utvalet er positivt til omstillinga som pågår, men ser at kommunen treng å utvikle seg og gjera seg attraktiv for framtida. Utvalet oppmodar derfor formannskapet om å finna rom for å løyva nødvendige midlar til oppstart av reguleringsplanarbeid sentrum nord jf. vedtatt planprogram. 2. Utvalet ber om at administrasjonen utgreier konsekvensen av å gi nye bustader 50% reduksjon i eigedomsskatt dei første 10 åra. I dag gjelder følgjande regler: 1. Periode 1-5 år 50% reduksjon 2. Periode 5-10 år full skatt 3. Etter 10 år starter nedtrapping/fradrag Begrunnelse for endring; Nybygg har ofte ei finansiering der ein har avdragsfritt første 5 år. Etter 5 år får ein, med dagens renteutvikling, dramatisk auke i utgiftene for ein nyetablert familie. Der både avdrag og maks eigedomsskatt slår negativt inn. 48

49 Råd for funksjonshemma handsama budsjettet i møte 26. november med følgjande vedtak: Utale frå råd for funksjonshemma: (Samrøystes) 1. Det bør setjast av kr på investeringsbudsjettet til tilrettelegging av eksisterande bygg med tanke på universell utforming. Det er framleis ikkje alle kommunale bygg som har god nok universell utforming. 2. Slik me les infoen i budsjettforslaget vil ikkje spesialundervisninga for einskildelevar bli råka sjølv om ein sparar ein lærarstilling. Dersom ein tenkjer å redusera spesialundervisninga i 2019 for elevar som har vedtak, burde dette kome fram i sakspapira. Me legg derfor til grunn, slik det står omtalt, at desse timane er knytt opp mot noverande 10.klasse og at timane dermed naturleg fell bort frå august Utval for oppvekst og omsorg handsama budsjettet i møte 27. november med følgjande vedtak: Uttale til formannskapet: (Samrøystes) Utvalet tek budsjett 2019 og økonomiplanen til vitande utan endringsforslag. Utvalet vil jobba vidare med budsjett 2019 og økonomiplan fram mot formannskapet og kommunestyret. Ungdomsrådet fekk presentert budsjettframlegget i møte 13. november og uttale er under arbeid. Rådmannen har utarbeidd dokumentet «Ny informasjon» som summerer opp både ny informasjon, og svar på spørsmål til budsjettet. Utgangspunktet for dokumentet er informasjon som ikkje var kjent då rådmannen la fram sitt budsjettframlegg i førre møte. Vurdering: Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2019 og økonomiplan er uendra frå møtet 7. november. Dersom kommunestyret skal ta omsyn til ny informasjon, må dette leggast inn som endringsforslag. Framlegg til vedtak: Formannskapet legg Budsjett 2019 og økonomiplan ut på høyring i perioden 5. til 19. desember. Formannskapet rår kommunestyret til å vedta Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2019 og økonomiplan , med følgjande endringar: Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 49

50 Fitjar Eldreråd kjem med desse innspel til budsjettet: Eldreomsorga: Når fokuset skal vera på førebygging i alle fasar, samtidig som det er ombygging av FBB, er det for få sjukeheimsplassar i kommunen. Det vil sei at pasientar må bu lenger heime. Men dette fører med seg større press på heimesjukepleiarane, anna helsepersonelll og pårørande. Stadig sjukare pasientar kjem heim til eigen bustad og har behov for stor hjelp frå heimesjukepleien. Fleire og fleire ønskjer også å få være heime til livets slutt. Dette krev at det er nok kompetent helsepersonell i tenesta til å kunne ta seg av dette til ei kvar tid. Eldrerådet er opptatt av at det bør vera fokus på at det må vera ein kombinasjon av nok kompetent helsepersonell til å ta seg av desse utfordringane framover, slik at innbyggarane i Fitjar Kommune får eit godt og verdig liv frå start til slutt. Det må vera nok helsepersonell til å kunna utføre jobben på ein forsvarleg måte, og at bruken av ny velferdsteknologi blir inkludert i kvardagen til pasientar og helsepersonell. Heimehjelp tenesta i Fitjar kommune. Eldrerådet er gjort kjend med at brukarar seier opp tenesta, eller nytta private for dei synes tenesta er for dyr. Dette undergrev tenesta. Det tek bort observering av stoda i heimen. Det kan være så enkelt som formidle trong for enkle hjelpemiddel, kostråd og kva tilbod ein kan være med på. Dette føreset ei sterk heimehjelp teneste som kan vera bindeledd mellom brukar og andre hjelpeinstansar i kommunen. Heimehjelpa kan fange opp forandringar og utfordringar no som fleire eldre bur heime lenger. Eldrerådet ber om at ein ser på prisane på nytt og slik styrker heimehjelpstenesta. Vedtak: Eldrerådet sender uttale til politisk handsaming. 50

51 Fra: Sigmund Engdal Sendt: :51:56 Til: Kommuneøkonomene Kopi: Emne: Avtale om statsbudsjett 2019 mellom H, FrP, V og KrF Vedlegg: Avtale på Stortinget om Statsbudsjettet 2019.pdf;Forslag til verbalvedtak som vedrører kommunesektoren.pdf;oversikt budsjettavtale rammetilskudd.pdf Det er inngått avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom H, FrP, V og KrF. Avtalen ser ut til å bety at rammetilskudd og øremerkede tilskudd til kommunesektoren (60 poster) innenfor kommuneopplegget øker med om lag 915 mill. kroner Øremerkede tilskudd øker med 1114,7 mill. kroner, mens rammetilskuddet reduseres med 200 mill. kroner.. I tillegg innebærer avtalen også endringer i skatteopplegget som kan ha betydning for kommunesektorens skatteinntekter. Informasjonen i avtalen er ikke utfyllende nok til å lage en ny prognosemodell. KS har derfor denne gang valgt å lage et kort notat som beskriver endringene som ligger i avtalen sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett. Vi har i tillegg laget en oppstilling som viser hvordan rammetilskuddet til den enkelte kommune vil kunne påvirkes som følge av budsjettavtalen, med gitte forutsetninger som er omtalt i selve notatet. Eventuelle utslag av endringer i skatteopplegget har det ikke vært mulig å gi noe anslag for. I budsjettavtalen er det også ligger det også anmodningsvedtak/merknader som har/kan få betydning for kommunenes økonomi og tjenesteproduksjon. Det er derfor også laget en oversikt over disse. Med vennlig hilsen Sigmund Engdal Spesialrådgiver Special Adviser Epost Sigmund.Engdal@ks.no Mobil Cellular: (+47) KOMMUNESEKTORENS INTERESSE- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 51

52 NOTAT Fra: Helga Birgitte Aasdalen Dato: Til: Dokument nr.: 18/ Kopi til: Avtale på Stortinget om Statsbudsjettet 2019 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har inngått avtale om neste års statsbudsjett. Avtalen ser ut til å bety at rammetilskudd og øremerkede tilskudd til kommunesektoren (60 poster) innenfor kommuneopplegget øker med om lag 914 mill. kroner. Øremerkede tilskudd øker med 1114,7 mill. kroner, mens rammetilskuddet reduseres med 200 mill. kroner. Reduksjonene i rammetilskuddet må ses i sammenheng med at føringen om å bruke 200 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til tidlig innsats på skole er falt bort. Samtidig er øremerkede tilskudd til lærernormen økt med 285 mill. kroner. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner Rammetilskuddet til kommunene reduseres 200 mill. kroner i budsjettavtalen. Disse midlene er flyttet over som øremerkede midler til lærernormen. KS har i vedlagte tabelloppstilling forsøkt å gi en oversikt over hva endringene kan bety for den enkelte kommune. Det må likevel presiseres at dette kun er et anslag, og at endelig fordeling kan bli annerledes. Øremerkede tilskudd Budsjettavtalen innebærer endringer på følgende bevilgninger som er en del av kommuneopplegget og kommunesektorens samlede inntekter: Bokført verdi mill. kroner BLD Tilskuddsordning barn i storbyer 5,0 BLD Økt støtte til Ferie for alle, FRI (Kirkens bymisjon) og Barnas 20,0 stasjon KMD Redusert innslagspunkt ressurskrevende tjenester 325,0 HOD Økt bemanning i helsestasjon og skolehelsetjenesten 100,0 LMD Tilskudd til veterinærdekning 30,0 KD Bemanningsnorm barnehage 160,0 HOD Rekruttering av fastleger 25,0 KD Øremerking av midler til lærernormen, midler ,0 KUD Investeringsrammen for kirkebygg utvides til 1 milliard 0,3 KD Landslinje sjømat ved Vardø VGS, oppstart høst august. 0,5 KD Setesdalen folkehøgskole, Sjunkhatten 0,75, Ørskog 0,75 1,9 SD Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov 45,0 KD Tilskuddsordning Mentorordning for nye lærere 60,0 KLD Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, Klimasats 50,0 ASD Tilskuddsordning forebygge og redusere fattigdom blant barn og 10,0 unge KD Midler som klasser kan søke på for å dekke inntil 1/3 av utgiftene 15,0 til skoleturer i regi av "Hvite busser" el. fra august 2019 KUD Rentekompensasjon, kirkebygg -18 Sum 1114,7 52

53 Det kan også være endringer i andre øremerkede tilskudd som ikke er en del av kommuneopplegget, men som likevel vil kunne berøre kommunene. For nærmere informasjon om alle endringsforslagene vises det til publiserte dokumenter på avtalepartiene (H, FrP, V, KrF) sine nettsider. Nærmere om enkelte endringer i øremerkede tilskudd - Kuttet i ressurskrevende tjenester blir reversert slik at innslagspunktet ikke øker mer enn lønnsveksten. Det gir økte inntekter til kommunesektoren på 325 mill. kroner sammenliknet med budsjettforslaget. - Tilskuddet til bemanningsnorm i barnehager øker med 160 mill. kroner. Det gir en samlet finansiering av barnehagenormen på 262 mill. kroner. KS har beregnet at kostnaden for å innføre bemanningsnorm fra vil koste omtrent 280 millioner kroner slik at det nå legges opp til en tilnærmet fullfinansiering. Samtidig vil en videreføring av innretningen av midlene til bemanningsnormen ikke treffe alle barnehager eller kommuner med behov for økt finansiering. Det kan derfor være behov for å se på innretningen av finansieringen, se vedlagte anmodningsvedtaksoversikt. - Netto øker bevilgningene til lærernorm med 85 mill. kroner i I budsjetthøringene i Stortinget viste KS at det manglet om lag 100 millioner kroner for at normene var fullfinansiert. Budsjettforliket tyder derfor på at normen er tilnærmet fullfinansiert i Det gis midler til økt bemanning i skolehelse og helsestasjonstjenestene i form av en økning i det øremerkede tilskuddet på 100 mill. kroner. Saken omtales ikke nærmere så her må vi vente på nærmere informasjon. Informasjonen i budsjettavtalen om de øvrige 60-postene (øremerkede tilskudd) er lite utfyllende, og det er derfor vanskelig å gi noen kommentarer knyttet til disse endringene. Bredbånd: Landsstyre i KS har pekt på at det er behov for vesentlig styrking av tilskuddet til utbygging av bredbånd i områder der det ikke er kommersielt grunnlag. I budsjettavtalen er bevilgningen doblet med ytterligere 100 mill. kroner. Verbalforslag og anmodningsvedtak: Eiendomsskatt: Det er enighet om at de foreslåtte endringene i eiendomsskatten fra 2020 ligger fast, men det er i budsjettavtalen enighet om at det skal være valgfritt for kommunene å velge SSBs boligverdier eller lokale takster. Dette betyr at makspromille sats blir justert ned til 5, og at det blir innført obligatorisk reduksjonsfaktor fra Avtalepartene har også blitt enige om et anmodningsvedtak om kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Dette er i samsvar med innspill fra LVK og KS til Stortinget. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.» 53

54 Ferjeavløsningsordningen: Avtalepartene har blitt enige om et anmodningsvedtak om fergeavløsningsordningen: «Stortinget ber regjeringen foreslå mulige endringer av fergeavløsningsordningen slik at kapitalkostnader i mer fleksibel grad enn i dag kan dekkes av staten for fylkesveisamband.» Brukerstyrt personlig assistent: Avtalepartene er enige om at det skal gjennomføres en utredning av ordningen med brukerstyrt personlig assistent: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen» For øvrige forslag til verbalvedtak vises det til vedlagte oversikt. Vedlegg: - Oversikt over hvordan endringene i kap 571 post 60 Innbyggertilskuddet kan slå ut for den enkelte kommune. - Oversikt over merknader/anmodningsforslag som vedrører kommunesektoren 54

55 Forslag til verbalvedtak som vedrører kommunesektoren: «Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 2019 redegjøre for erfaringer med innfasing av bemanningsnormen i barnehagen.» «Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens statlige ordninger for forebygging og reparasjon av skader på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur i lys av økt forekomst av flom og ras.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.» «Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelles organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.» «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.» «Stortinget ber regjeringen foreslå mulige endringer av fergeavløsningsordningen slik at kapitalkostnader i mer fleksibel grad enn i dag kan dekkes av staten for fylkesveisamband.» Merknader i tilknytning til verbalvedtakene: Ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader Flertallet viser til at det er enighet om å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen for ideelles organisasjoners historiske pensjonskostnader som er foreslått etablert i statsbudsjettet for 2019 til påløpte pensjonskostnader til og med Flertallet mener kommunene bør vurdere å dekke de historiske pensjonskostnadene til ideelle aktører som har levert tjenester til kommunal sektor. Flertallet fremmer derfor også forslag om: «Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelles organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.» Flertallet viser til at det er enighet om at de foreslåtte endringene i eiendomsskatten ligger fast, men det skal være valgfritt for kommunene å velge SSBs boligverdier eller lokale takster. 55

56 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 101 HALDEN MOSS SARPSBORG FREDRIKSTAD HVALER AREMARK MARKER RØMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVEDT RAKKESTAD RÅDE RYGGE VÅLER HOBØL VESTBY SKI ÅS FROGN NESODDEN OPPEGÅRD BÆRUM ASKER AURSKOG-HØLAND SØRUM FET RÆLINGEN ENEBAKK LØRENSKOG SKEDSMO NITTEDAL GJERDRUM ULLENSAKER NES EIDSVOLL NANNESTAD HURDAL OSLO

57 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 402 KONGSVINGER HAMAR RINGSAKER LØTEN STANGE NORD-ODAL SØR-ODAL EIDSKOG GRUE ÅSNES VÅLER ELVERUM TRYSIL ÅMOT STOR-ELVDAL RENDALEN ENGERDAL TOLGA TYNSET ALVDAL FOLLDAL OS LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND

58 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 538 NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG DRAMMEN KONGSBERG RINGERIKE HOLE FLÅ NES GOL HEMSEDAL ÅL HOL SIGDAL KRØDSHERAD MODUM ØVRE EIKER NEDRE EIKER LIER RØYKEN HURUM FLESBERG ROLLAG NORE OG UVDAL HORTEN TØNSBERG SANDEFJORD (fra SVELVIK LARVIK (fra SANDE HOLMESTRAND (fra RE FÆRDER (fra PORSGRUNN SKIEN NOTODDEN SILJAN

59 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 814 BAMBLE KRAGERØ DRANGEDAL NOME BØ SAUHERAD TINN HJARTDAL SELJORD KVITESEID NISSEDAL FYRESDAL TOKKE VINJE RISØR GRIMSTAD ARENDAL GJERSTAD VEGÅRSHEI TVEDESTRAND FROLAND LILLESAND BIRKENES ÅMLI IVELAND EVJE OG HORNNES BYGLAND VALLE BYKLE KRISTIANSAND MANDAL FARSUND FLEKKEFJORD VENNESLA SONGDALEN SØGNE MARNARDAL ÅSERAL AUDNEDAL LINDESNES LYNGDAL

60 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 1034 HÆGEBOSTAD KVINESDAL SIRDAL EIGERSUND SANDNES STAVANGER HAUGESUND SOKNDAL LUND BJERKREIM HÅ KLEPP TIME GJESDAL SOLA RANDABERG FORSAND STRAND HJELMELAND SULDAL SAUDA FINNØY RENNESØY KVITSØY BOKN TYSVÆR KARMØY UTSIRA VINDAFJORD (ny) BERGEN ETNE SVEIO BØMLO STORD FITJAR TYSNES KVINNHERAD JONDAL ODDA ULLENSVANG EIDFJORD

61 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 1233 ULVIK GRANVIN VOSS KVAM FUSA SAMNANGER OS AUSTEVOLL SUND FJELL ASKØY VAKSDAL MODALEN OSTERØY MELAND ØYGARDEN RADØY LINDÅS AUSTRHEIM FEDJE MASFJORDEN FLORA GULEN SOLUND HYLLESTAD HØYANGER VIK BALESTRAND LEIKANGER SOGNDAL AURLAND LÆRDAL ÅRDAL LUSTER ASKVOLL FJALER GAULAR JØLSTER FØRDE NAUSTDAL BREMANGER

62 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 1439 VÅGSØY SELJE EID HORNINDAL GLOPPEN STRYN MOLDE ÅLESUND KRISTIANSUND (ny) VANYLVEN SANDE HERØY ULSTEIN HAREID VOLDA ØRSTA ØRSKOG NORDDAL STRANDA STORDAL SYKKYLVEN SKODJE SULA GISKE HARAM VESTNES RAUMA NESSET MIDSUND SANDØY AUKRA FRÆNA EIDE AVERØY GJEMNES TINGVOLL SUNNDAL SURNADAL HALSA SMØLA AURE (nye)

63 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 5001 TRONDHEIM STEINKJER NAMSOS HEMNE SNILLFJORD HITRA FRØYA ØRLAND AGDENES BJUGN ÅFJORD ROAN OSEN OPPDAL RENNEBU MELDAL ORKDAL RØROS HOLTÅLEN MIDTRE GAULDAL MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU TYDAL MERÅKER STJØRDAL FROSTA LEVANGER VERDAL VERRAN NAMDALSEID SNÅSA LIERNE RØYRVIK NAMSSKOGAN GRONG HØYLANDET OVERHALLA FOSNES

64 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 5049 FLATANGER VIKNA NÆRØY LEKA INDERØY INDRE FOSEN RINDAL BODØ NARVIK BINDAL SØMNA BRØNNØY VEGA VEVELSTAD HERØY ALSTAHAUG LEIRFJORD VEFSN GRANE HATTFJELLDAL DØNNA NESNA HEMNES RANA LURØY TRÆNA RØDØY MELØY GILDESKÅL BEIARN SALTDAL FAUSKE SØRFOLD STEIGEN HAMARØY TYSFJORD LØDINGEN TJELDSUND EVENES BALLANGEN RØST

65 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 1857 VÆRØY FLAKSTAD VESTVÅGØY VÅGAN HADSEL BØ ØKSNES SORTLAND ANDØY MOSKENES TROMSØ HARSTAD KVÆFJORD SKÅNLAND IBESTAD GRATANGEN LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD KÅFJORD SKJERVØY NORDREISA KVÆNANGEN VARDØ VADSØ HAMMERFEST KAUTOKEINO ALTA LOPPA HASVIK

66 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 2017 KVALSUND MÅSØY NORDKAPP PORSANGER KARASJOK LEBESBY GAMVIK BERLEVÅG DEATNU-TANA NESSEBY BÅTSFJORD SØR-VARANGER

67 Fitjar kommune Notat Dykkar dato: Dykkar ref: Vår dato: Vår ref: Arkiv: Sakshandsamar: / / Trond Salmo Til: Formannskapet Ny informasjon 1) Budsjettavtale på Stortinget - KS har tolka avtalen mellom regjeringa og Krf om statsbudsjettet og anslår verknadane (eige vedlegg) til å bli ein reduksjon i rammetilskot til Fitjar på ,- (reduksjon av tilskot til lærarnorma). - Framlegg om auke i innslagspunkt for ressurskrevjande tenester, vert reversert. Dette gjev Fitjar ,- meir i tilskot. Det er lagt inn fleire øyremerkte tilskot i budsjettavtalen, men det er lite informasjon om korleis desse skal fordelast. 2) Nasjonale satsar i barnehagetilskotet Utdanningsdirektoratet publiserte satsar for kapital og bemanning 30. oktober. Satsar for kapital aukar noko meir enn kommunal deflator, medan satsar for bemanning vart noko lågare enn forventa. Netto får me ein innsparing på tilskot til private barnehagar på ,- i I planperioden sparer kommunen ,- i 2020, og får meirkostnadar på ,- i 2021 og ) Medlemskontigent Friluftsrådet Vest (eige vedlegg) Friluftsrådet Vest har vedteke kontigent for 2019 som utgjer ca ,- for Fitjar. Budsjettposten har ikkje vore oppdatert på nokre år, slik at ein manglar ,- for å dekke prisjustert medlemskontigent. I tillegg manglar ein ,- for å dekke foreslått tilleggsbeløp (5,- per innbyggjar). Svar på ulike spørsmål Utval for plan og miljø bad om konsekvensar ved å utvida 50 % reduksjon av eigedomsskatt på nybygg bustad, frå 5 til 10 år. - Skattegrunnlaget for nye bustadar varierer mykje frå år til år. Dei siste åra har eigedomsskatt på nye bustadar før frådrag, ligge på mellom ,- og ,-, med eit snitt på ,-. Ei utviding av reduksjonen for nybygg med eit år gjev i snitt ,- i mindreinntekter. For 5 års utviding vert mindreinntektene om lag ,- årleg. Spørsmål frå gruppeleiar SP Grete Marit Veka Maraas 1) Under Administrasjon, 1200, er det kontigent ca ( avh av år). Kva gjeld denne kontigenten og kva får Fitjar Kommune igjen for desse kostnadane? Svar: Kontingent på 1100 Administrasjon 1200 Administrasjon består hovudsakleg av kontingentar knytt til medlemskapet i kommunesektoren sin organisasjon KS. KS er også arbeidsgivarorganisasjonen for kommunane, med forhandlingsrett. KS forhandlar sentralt for kommunen. Vidare er kommunen ein utviklingspartnar og interesseorganisasjon for kommunane. 67

68 Administrasjonen finn det ikkje realistisk å melde seg ut av KS. Kontingenten til KS for 2019 er på kr Av dette utgjer kr kontingent, og kr kontingent til forskings- og utviklingsarbeid. I tillegg til dette kjem kontingent for opplærings- og utviklingsmidlar (OU-midlar). Både arbeidsgjevar- og arbeidstakar-sida bidreg med midlar til desse midlane, som partane kan søkje på for å få dekkja kostnader knytt til opplæring og utvikling. Det føl av sentral særavtale SGS 1020 at OU-kontingenten skal utgjere 0,24 % av lønsmassen pr det forutgåande år. OU-kontingenten utgjorde i 2018 kr Kommunane kan søkje på for å få dekka kostnader knytt til arbeidsgjevar-relatert leiingsutvikling. Det kan forøvrig nemnast at på same post vert det også ført kontingent for medlemskap i to mindre organisasjonar; Landssamanslutning av nynorskkommunar (om lag kr ,-), og Kommunal Informasjonssikkerhet (om lag kr 3 000,-). Frå 2017 til 2018 vart denne posten redusert med om lag ,-, då ein sa opp medlemsskap for stillingsutlysingar på Finn.no. 2) Helsesøster er redusert med ca 20% stilling som aktivt tiltak. Ser ein for seg kva denne reduksjonen vil ramme, eller er det opp til dei som arbeider som helsesøster å sjølv prioritere kva reduksjonen vil føre til? Svar: Fitjar helsestasjons- (inklusiv Helsestasjon for ungdom) og skulehelseteneste skal drive førebyggjande og helsefremjande tenester for befolkninga i kommunen. Tenesta skal vera eit lågterskeltilbod for gravide, barn, ungdom og familiar. Vidare skal tenesta vera lett tilgjengeleg og gje eit likeverdig tilbod til alle som tek kontakt, jf. Forskrift og Nasjonal faglege retningslinjer. I Fitjar ser me ei auke i førespurnader frå brukarane, og ei auke i høve utfordringar hjå gravide, fødslar og konsultasjonar. Det er og fleire som nyttar oss i skulehelsetenesta og Helsestasjon for ungdom. Samhandling, brukarmedverknad, vald, overgrep og omsorgssvikt er berre noko av det som kjem fram ( ) Det å redusere 20 % stilling på helsestasjon vil føre til mindre tilgjenge, som i praksis vil sei ei svekka helsesøsterdekning i både helsestasjons- og skulehelsetenesta. Dette vil føre til ein gjennomgang og prioritering og tydeleggjering av må, kan og bør oppgåver. 3) Investering nybygg Rimbareid er til saman på 11,5 million kr. Er oppgradering av gymsalen del av denne investeringa? Det er sett av 0,5 mil kr til plan av gymsal, men er det fleire stader det er ført opp noko med tanke på renovering av salen? Er rentekostnadene som er kalkulerte tilsvarande tala i forslag til skulebruksplanen? Svar: Det er budsjettert med midlar til plan for oppgradering av gymsal, men ikkje til oppgradering. Det ligg driftsmidlar til leige av lokale på FKIB. Når ein har plan for oppgradering vil ein vurdera kostnadar med oppgradering opp mot desse leigekostnadane, i tillegg til andre fordeler/ulemper. Rentekostnadane i skulebruksplanen (s 29) vart sett til 3 %, medan budsjettet er basert på renteprognosen som er beskrive på s 29 i budsjettet. (Viser og til s 38 i budsjettet). 4) Kaien i Årskog: Ser kaien er oppført med lavere inntekt enn i fjor, og er dette inntekt før eller etter den som har oppdrag med å kreve inn avgift har fått betaling? Kan ein sjå for seg at her kan det vera meir inntekt å henta i og med at Fitjar Meieri og kaien der er seldt? Kan ein ikkje då forventa fleire anløp i løpet av året? Kva inntekt har Fitjar Kommune på dei båtane som ligg fast der, og kva inntekt er separate anløp? Kor mykje må Fitjar Kommune betala til den som har oppdraget med å kreve inn avgifta ang kaien? Svar: 68

69 I 2018 var det lagt inn: ,- for 2 båtar heile året, ,- for uttak stein, og ,- lagt inn av kommunestyret. I 2019 er det lagt inn: ,- for 2 båtar i 6 mnd. og ,- i andre inntekter. Fitjar kommune har ikkje noko aktiv påverknad på tal båtar som ligg i opplag på Årskog. Vi har fått ein henvendelse og tatt stilling til denne. I delar av 2018 låg det tre båtar der, no ligg det to båtar der og det er vårt budsjettutgangspunkt. Det er til ei kvar tid ein diskusjon om det er ein fordel å ikkje ha båtar i opplag ved den offentlege kaien der, fordi det kan vera anna næringsverksemd som treng kaien. Per no er dei økonomiske fordelane størst ved å tilby kaien til opplag. Vi har ein kortidsavtale om utleige, og difor bør vi heller ikkje å ha for høgt budsjetterte inntekter. "Meierikaien" er ein offentleg kai i hht. reguleringsplan for Fitjar sentrum. Ein ny avtale om dette er forhandla fram med dei nye eigarane Engesund Fiskeoppdrett AS og den skal handsamast i førstkomande formannskapsmøte Engesund Fiskeoppdrett har inntektene frå kaiutleige der. Oversikt over fondsmidlar per 31. desember 2017: Bruk og avsetningar til fond vert i all hovudsak gjennomført i årsavslutninga. Ein vil mellom anna foreslå å setja av unytta midlar frå Havbruksfondet på disposisjonsfondet. Gjennomgang og naudsynte korrigeringar vil bli lagt fram for formannskapet i første møte etter nyttår. Ved inngangen til 2018 hadde kommunen følgjande fondsmidlar: Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond Sum Av dette er driftsfond og investeringsfond (av dette er 7,5 mill. forskottert utbygginga av Gartnartunet). Med helsing Trond Salmo Økonomisjef 69

70 Friluftsrådet LhAVEST Medlemskommunane NIEDLEMSKONTINGENTEN 2019 GODKJENNING Aksdal, På årsmøtet i Friluftsrådet Vest i Sauda 22. mars, vart det gjort det i sak 5 MEDLEMSKONTINGENT 2019, fatta eit samrøystes vedtak som lyder som følgjer: Vedtak: Årsmøtet gjer framlegg om kr 5 i auka medlemskontinget pr. innbygger utover den årlige auken i basert på den kommunale deflatorindeksen på 2.7% for kostnadsutviklingen innan offentlig sektor. Samla kontingentauke for 2019 blir kr 5,47 og kontingenten blir på kr pr.innbyggjar. I samsvar med vedtektene til Friluftsrådet pkt. 6, blir saka sendt til medlemskommunane for endelig godkjenning med 6 vekers frist for uttale. Utdrag av pkt. 5.1 vedtekter for Friluftsrådet Vest Kommunane er ikkje ansvarleg for friluftsrådet sine plikter ut medlemskontingenten. 1 Kontingenten for medlemskommunane skal fastsetjast for neste års budsjett av årsmøtet og i samsvar med folketalet ved sist årsskifte. Årsmøtevedtak om auke av medlemskontingenten, - utover indeksregulering, må godkjennast av samtlege medlemskommunar På denne bakgrunn me med dette om ei godkjenning av vedtaket frå eigarane våre, medlemskommunane i Nord-Rogaland og Sunnhordiand. Dersom me ikkje mottek svar innan 6 veker er vedtektsendringa godkjent. Det er svært viktig at medlemskomunane er med å støttar opp om arbeidet vårt for friluftsliv, trivsel og folkehelse i regionen. Friluftsrådet Vest imøteser eit framleis godt samarbeid for å utvikla friluftstilbodet i regionen. Notat vedlagt: Med helsing Friluftsrådet Vest Astrid Larsen(s) leiar t/1 n rverne dagleg leiar Postb Aksdal Besoksadresse: Ved Tvsvær Radhus i Aksdal - Tlfnr: E-post: post cf,frivest.no - Nettsiders \\, \\..frivest.no - Org.nr: Friluftsradet VEST er g interkomimmalt organ for 12 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordland. Vi arbeider tbr å rremme thlutislivet?jennom intbnnasionsarbeid, kuis. p1anliibid ikring_ lilretteleggiw, og drirt av I lb thltalsområder. 70

71 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2018/3 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 86/18 Formannskapet Vedlegg: Brev frå Sivilombudsmannen: Oversendelse av uttale møtebegrepet i kommuneloven Brev til Fitjar meieri AS: Om forvaltning av eigarinteressene i Fitjar meieri AS Melding om skatteinngangen oktober 2018 Framlegg til vedtak: Formannskapet tek meldingssakene til vitande. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 71

72 SIVILOMBUDSMANNEN.)-(;`S- Fitjar kommune v/rådmann Postboks Fitjar Vår referanse 2018/3410 Deres referansevår saksbehandler 2018/ /2018Åse Bækkevold Kloster Dato Oversendelseav uttalelse møtebegrepet i kommuneloven Vi viser til tidligere korrespondanse, sist brev 26. oktober 2018 herfra. Vedlagt følger ombudsmannens uttalelse i saken. Saken er nå avsluttet her. For ombudsmannen Åse Bækkevold Kloster seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet underskrift. Vedlegg Kopi til: Bladet Sunnhordland v/redaktør Magne Kydland, postboks 100, 5401 Stord Besøksadresse: Akersgata 8 I Postadresse: Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo I Organisasjonsnummer: Telefon: I Grønt nummer: I Faks: I postmottak@sivilombudsmannen.no sivilombudsmannen.no 72

73 SIVILOMBUDSMANNEN Sak: 2018/3410 Møtebegrepet i kommuneloven Saken gjelder spørsmålet om Fitjar kommunes seminar i den innledende fasen av arbeidet med økonomiplanen for var et møte i et folkevalgt organ i henhold til kommunelovens bestemmelser. Kommunen mente at seminaret ikke var omfattet av møtebegrepet, blant annet fordi de folkevalgte utgjorde et mindretall av deltakerne, seminaret ble avholdt tidlig i prosessen med økonomiplanarbeidet og at det ikke forelå noe budsjettforslag på seminartidspunktet. Ombudsmannen er kommet til at seminarets innhold, de folkevalgtes deltakelse og påvirkningsmulighet i det videre arbeidet med økonomiplanen og den store offentlige interessen knyttet til hvordan kommunen disponerer side midler, tilsier at seminaret var et møte i et folkevalgt organ. Arbeidsseminaret skulle derfor i utgangspunktet vært åpent for allmennheten. Sakensbakgrunn Fitjar kommune avholdt 5. september 2018 et heldagsmøte om økonomiplanen for Den første delen av møtet var organisert som et ordinært formannskapsmøte, der rådmann, etatssjefer og enkelte enhetsledere holdt innledningsforedrag fra de ulike sektorene. Møtet var åpent for allmennheten, og det ble ført møtebok. Den andre delen av møtet var organisert som et arbeidsseminar. På seminaret deltok åtte folkevalgte, elleve personer fra administrativ ledelse og tre hovedtillitsvalgte. Politikerne, administrasjonen og hovedtillitsvalgte deltok i gruppearbeid og hadde lik talerett. Gruppene var sammensatt av fem-seks deltakere med jevn fordeling av politikere, administrasjonsansatte og tillitsvalgte. Møtet var lukket for allmennheten. Det ble ført et referat fra arbeidsseminaret, som ble lagt frem som saksfremlegg til behandling i formannskapsmøtet 26. september

74 Avisen Sunnhordland ønsket å dekke møtet 5. september I en e-post til Fitjar kommune skrev journalist Ingvild Siglen Berger at også den andre delen av møtet måtte være åpent for allmennheten, fordi arbeidsseminaret var omfattet av møtebegrepet i kommuneloven 31 nr. 1. Kommunen svarte at de ikke anså den andre delen av møtet som et møte i et folkevalgt organ, jf. kommuneloven 31 nr. 1. Kommunen begrunnet sitt standpunkt med at denne delen av møtet ville ha en uformell struktur. Folkevalgte og representanter fra administrasjonen skulle møtes på likefot, og de administrativt ansatte og tillitsvalgte ville utgjøre flertallet av deltakerne. Det skulle ikke foreligge et saksdokument for behandling, og det skulle ikke fattes vedtak. Kommunen skrev også at de folkevalgte ikke var samlet som en gruppe under seminaret, men at de var fordelt på fire grupper som arbeidet individuelt i ulike rom. Redaktør Magne Kydland klaget hit 13. september Han viste blant annet til at behandling av en kommunes budsjett er av stor offentlig interesse, og at kommunens fremgangsmåte bryter med viktige demokratiske prinsipper. Våre undersøkelser Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere. I brev 19. september 2018 ba vi kommunen om å redegjøre for det rettslige grunnlaget for at arbeidsseminaret ikke var omfattet av møtebegrepet i kommuneloven 31 nr. 1, om arbeidsseminaret var ledd i behandling av en forvaltningssak, og om det under seminaret ble gjennomført drøftinger av betydning for senere budsjettforslag eller innstillinger. Vi ba opplyst om hvem som deltok på seminaret og hva som ble diskutert. Vi spurte også om lukking av denne typen møter er vanlig praksis i kommunen. I svarbrev 4. oktober 2018 opplyste kommunen at de tidligere ikke har gjennomført tilsvarende budsjettseminar med de folkevalgte, men at administrasjonen har gjort det forberedende budsjettarbeidet. De folkevalgte har deretter mottatt et ferdig forslag til budsjett. Kommunen skrev at de har betydelige økonomiske utfordringer, og at et arbeidsseminar der folkevalgte og administrasjonens ledere deltok ville være hensiktsmessig i den innledende fasen av økonomiplanarbeidet. På møtetidspunktet forelå det derfor ikke noe forslag til budsjett. Kommunen skrev at i den første delen av møtet som var åpent for allmennheten var formannskapet samlet som én gruppe. Enhetslederne i administrasjonen fikk bare ordet for å orientere om budsjettarbeidet og utfordringene i sine enheter. Kommunen opplyste at formålet med møtets andre del som var lukket for allmennheten var å etablere en felles forståelse for de utfordringene kommunen står overfor og å få innspill til videre vurdering og utredning av arbeidet med økonomiplanen. Effektive tiltak som ble foreslått, skulle behandles på nytt senere som forslag til tiltak i rådmannens budsjettforslag. Kommunen viste til at temaet for det lukkede arbeidsseminaret var å identifisere omstillingsområder og muligheter for driftsreduksjoner og inntektsøkninger i kommunen, og at dette faller inn under formannskapets ansvar. De folkevalgte på arbeidsseminaret var ikke sivilombudsmannen.no 2 74

75 samlet som én gruppe, men fordelt på fire små grupper sammen med lederne i administrasjonen og hovedtillitsvalgte. De folkevalgte var i mindretall, både totalt sett og i hver gruppe. Gruppene arbeidet i hvert sitt rom, og drøftet ulike tiltak og virkemidler som skulle vurderes i det videre budsjettarbeidet. Alle deltakerne var samlet i plenum i to korte perioder, der gruppenes forslag ble presentert. Arbeidsseminaret hadde en uformell organisering og arbeidsform, det forelå ikke noe forslag til vedtak, og det ble ikke fattet vedtak. På den bakgrunn mente kommunen at arbeidsseminaret ikke var omfattet av møtebegrepet i kommuneloven 31 nr. 1, selv om de erkjente at det var et grensetilfelle. Ombudsmannens syn på saken Kommuneloven kapittel 6 inneholder saksbehandlingsregler for folkevalgte organer. Det følger av kommuneloven 30 nr. 1 at «Wolkevalgte organer behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter», og 31 nr. 1 bestemmer at «[e]nhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organer». Spørsmålet i saken er om arbeidsseminaret som Fitjar kommune arrangerte etter det åpne formannskapsmøtet 5. september 2018, var et møte i et folkevalgt organ som skulle vært åpent for allmennheten, jf. kommuneloven 31 nr. 1. Møteoffentlighetsreglene skal sikre allmennheten adgang og mulighet til å øve innflytelse over de kommunale beslutninger som treffes, og tjene informasjons- og kontrollhensyn. Spørsmålet om hva som må karakteriseres som et møte i lovens forstand, må bestemmes ut fra hensikten med møtet og i lys av formålet med lovens bestemmelse om åpne dører. Det vises eksempelvis til ombudsmannens uttalelser 7. mai 2015 (SOM ), 30. januar 2015 (SOM ), 25. april 2014 (SOM ) og 8. april 2011 (SOM ), og uttalelse inntatt i årsmeldingen for 2007 side 64 (SOMB ). En sammenkomst i et folkevalgt organ vil være et møte i kommunelovens forstand når det er fastsatt på forhånd at medlemmene av organet skal tre sammen som folkevalgt organ for å forhandle, drøfte, treffe vedtak eller på annen måte behandle saker og spørsmål som organet etter lov eller forskrift har som oppgave å behandle. Det er uten betydning om saksbehandlingen skjer i ordinære møter, eller i diskusjoner i for eksempel formøter, gruppemøter der aller partiene deltar, seminarer, orienteringsmøter eller lignende. Det er ikke avgjørende om det formelle vedtaket deretter fattes i et ordinært, åpent møte, eller om saksbehandlingen skjer på et tidlig stadium i en lang arbeidsprosess. Videre er det relevant for vurderingen om møtet kan være av interesse for allmennheten og borgerne som de folkevalgte representerer. Det skal legges vekt på om det er invitert et representativt utvalg av de folkevalgte, og om de tilstedeværende har en reell mulighet til å påvirke den videre saksbehandlingen. Kommunal- og regionaldepartementet har sluttet seg til denne forståelsen av møtebegrepet i Prop. 152 L ( ) på side 44, hvor følgende fremgår: sivuombudsmannen.no 3 75

76 «Det vil også vere eit 'møte', sjølv om det ikkje ligg føre ei formell innkalling, saksliste eller at representantar for administrasjonen og politikarar som ikkje er medlemmer av organet, er til stades og deltek, dersom det som går føre seg, er eit ledd i ei sakshandsaming som organet etter lov, forskrift eller delegert avgjerdsmakt har som oppgåve å handsame.» Slik saken er opplyst for ombudsmannen, var formålet med arbeidsseminaret i Fitjar kommune å identifisere omstillingsområder i kommunen. Deltakerne skulle identifisere konkrete driftsreduksjoner og inntektsøkninger for økonomiplanen i lys av kommunens krevende økonomiske situasjon. Arbeid med økonomiplanen og vurderinger av hvordan kommunen skal disponere sine ressurser er utvilsomt en viktig oppgave for kommunen, og også av stor allmenn interesse. Det følger av både kommuneloven 8 nr. 3 og av reglementet for formannskapet i Fitjar kommune 2 at formannskapet skal lede og samordne arbeidet med økonomiplanen. Temaet for arbeidsseminaret var således i kjernen av det kommunens folkevalgte skal arbeide med, selv om seminaret fant sted på et tidlig stadium i prosessen og før administrasjonen hadde fremlagt et forslag til økonomiplan. Videre fremgår det av kommunens svar hit at det var en forutsetning for seminaret at deltakernes innspill og foreslåtte tiltak kunne bli styrende for administrasjonens videre arbeid med økonomiplanen. Ombudsmannen legger derfor til grunn at de folkevalgte hadde en reell mulighet for å påvirke administrasjonens videre arbeid med økonomiplanen. Dessuten kan de folkevalgtes synspunkter og innspill i slike saker ha stor interesse for allmennheten, selv om påvirkningsmulighetene skulle være begrenset. Dette gjør at hensynene bak kommuneloven 31 nr. 1 gjør seg sterkt gjeldende. I svarbrevet hit viste kommunen til at de folkevalgte var i mindretall på arbeidsseminaret, og at dette indikerte at seminaret falt utenfor møtebegrepet. Det fremgår av reglementet for formannskapet i Fitjar kommune 1 at formannskapet normalt består av fem medlemmer, jf. også kommuneloven 8 nr. 1. Av referatet fra gruppearbeidet fremgår det at åtte deltakere fra politisk ledelse var tilstede. Ombudsmannen legger til grunn at alle formannskapets medlemmer deltok på seminaret i tillegg til tre andre folkevalgte. Disse forholdene taler for at det lukkede arbeidsseminaret var et møte i et folkevalgt organ i kommunelovens forstand. I lys av at hele formannskapet deltok hele dagen, har det mindre betydning i vurderingen av møtebegrepet at de folkevalgte utgjorde mindretallet av deltakerne. Kommunen har vist til at arbeidsseminaret hadde en uformell arbeidsform, og at de folkevalgte ikke var samlet som én gruppe, men deltok i gruppearbeid sammen med administrasjonen. Som det fremgår over, er det seminarets formål og innhold som er avgjørende for om det skal følge møtereglene i kommuneloven kapittel 6. Arbeidsformen fratar ikke seminaret karakteren av å være et møte i et folkevalgt organ, se til sammenligning ombudsmannens uttalelse 25. april 2014 (SOM ). Konklusjon Ombudsmannen er kommet til at seminarets innhold, de folkevalgtes deltakelse og påvirkningsmulighet i det videre arbeidet med økonomiplanen og den store offentlige sivilombudsmannerlno 4 76

77 interessen knyttet til hvordan kommunen disponerer side midler, tilsier at seminaret var et møte i et folkevalgt organ. Arbeidsseminaret skulle derfor i utgangspunktet vært åpent for allmennheten. Ombudsmannen ber Fitjar kommune merke seg dette for fremtiden. Oslo, 7. november 2018 Aage Thor Falkanger Sivilombudsmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevet underskrift. sivilombudsmannenno 77

78 FITJAR MEIERI AS Postboks FITJAR Dykkar ref: Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2018/ /2018 Olaug Haugen 63/ Om forvaltning av eigarinteressene i Fitjar meieri AS Fitjar kommune, på lik line med dei andre eigarane i selskapet, har fått henvending frå Fitjar Meieri AS (FM) om vidare forvaltning av eigarinteressene i selskapet, brev datert med frist for tilbakemelding Styret i FM er inne i ein prosess der ein vil sjå på framtidig organisering av selskapet og legg fram tre alternativ eigarane kan ha for forvaltning av sine interesser. Eigarane skal i denne omgangen gje styret sitt råd. Eigedomen til Fitjar Meieri AS er seld til Engesund Fiskeoppdrett AS, inkludert den offentlege kaien. Saka om eigarskapet i Fitjar Meieri AS har ikkje vore opp til politisk handsaming. Kommunestyret har handsama selskapsoversikta I Selskapsoversikta 2017 er eigarinteressene til kommunen i Fitjar Meieri AS omtalt slik: «Fitjar Meieri AS Fitjar Meieri eig den einaste offentlige kaien i Fitjar sentrum. Kommunen har 8 av totalt aksjar a kr 25,-. Fitjar kommune har ingen styrerepresentantar. Rapportert overskot i 2017 er kr etter skatt, mot kr i Eigenkapitalen i selskapet er kr , mot kr i 2016, og total balanse utgjer kr mot kr i Det er ikkje foreslått utbytte. Fitjar kommune har strategisk interesse av å vera eigar i selskapet, då det eig den einaste kaien i Fitjar sentrum som kan tene som offentleg kai.» Den offentlege kaien i Fitjar sentrum er ikkje lenger eigd av Fitjar Meieri AS, men av Engesund Fiskeoppdrett AS. Fitjar kommune og Engesund Fiskeoppdrett AS har inngått framlegg ein ny avtale om den offentlege kaien. Denne avtalen skal til godkjenning i formannskapet i Fitjar kommune den Med dette utgangspunktet kan ikkje rådmannen sjå at Fitjar kommune har eigarinteresser i Fitjar Meieri AS, men det er viktig å få ei gjennomarbeida verdifastsetting av selskapet. Rådmannen rår å støtte alternativ 1 som er fremja frå styret i Fitjar Meieri AS. Alternativ 1 lyder slik: «Eg ( her: Fitjar kommune) vil ha alle partane mine innløyst, og ikkje lenger vera medeigar i Fitjar meieri AS». Postboks 83, 5418 FITJAR E-post: fitjar@fitjar.kommune.no Ordførar Telefon: Fitjar kommune Org.nr Direktetlf