Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen og deretter møterommet på bibioteket, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00 Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Levekårsutvalget og Råd for folkehelse er innkalt til samme tid og sted for felles informasjon om kommuneplanens handlingsdel økonomiplan , årsbudsjett Levekårsutvalget fortsetter sitt møtet i kommunestyresalen, mens Råd for folkehelse fortsetter sitt møte i møterommet på biblioteket. Lyngen kommune, den Harald Haugen leder Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: Vararepresentanter Rådmannen Ordfører Økonomisjefen Sendes på til: Kontrollutvalget Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: Kommunekassereren NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4).

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 15/13 Referatsaker RS 24/13 Protokoll fra møte i Råd for folkehelse /102 RS 25/13 Møteprotokoll fra møte /102 RS 26/13 Møtebok 03/ /102 RS 27/13 Godt inneklima i barnehager og skoler 2013/102 PS 16/13 Kommuneplanens handlingsdel - økonomiplan , årsbudsjett /1569

4 PS 15/13 Referatsaker

5 Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterommet i 1.etg på Rådhuset, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Liv Solberg Medlem Jan Hijman Nestleder Harald Haugen Leder Rolf Nilsen Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Øistein Hoe Medlem Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rakel Thorstensen fra kl 10:00 Øistein Hoe Merknader Innkalling og saksliste godkjent. Fra administrasjonen møtte: Navn Magnhild Grønvoll Anette Holst Kjellaug Grønvoll Marita Berglund Svein Arne Utsi Stilling Rådgiver Oppvekstsjef Helse- og omsorgssjef Ergoterapaut Sosial vaktmester Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

6 Lyngeseidet Harald Haugen leder Magnhild Grønvoll rådgiver Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 13/13 Referatsaker RS 20/13 Råd for folkehelse - protokoll /102 RS 21/13 Referat fra eldrerådskonferansen i Sørkjosen 08 og 09 oktober 2013 RS 22/13 Eldrerådskonferansen - Reisafjord Hotell 8. og 9. oktober 13 RS 23/13 Sjumilssteget - Fylkesrapport basert på kommuneanalysene i Troms fylke i 2012 PS 14/13 Trafikksikkerhetsplan for Lyngen kommune / / / /235 Det bli gitt flg orienteringer: - Eldresikkerhetsprosjektet v/marita Berglund Marita Berglund orienterte om eldresikkerhetsprosjektet Råd for folkehelse anbefaler kommunen å videreføre dette forebyggende arbeidet samt budsjettere med videreføring i Sosial vaktmestertjeneste v/svein Arne Utsi Svein Arne Utsi informerte om sosialvaktmestertjenesten. Råd for folkehelse oppfordrer kommunen å sette av ressurser for å fornye alarmtelefonene. - Regnskap/budsjett 2013 Det er brukt kr hittil i år. Forventet forbruk i 2013 kr kr Budsjettert kr Ferie og fritid med bistand v/jan Hijman Råd for folkehelse ber om en statusbeskrivelse over Ferie med bistand og Fritid med bistand og ber om at helse- og omsorgssjef informerer om dette. Vedlagte notat fra Jan Hijman, sendes til medlemmer av rådet og helse- og omsorgssjefen. - Fysioterapibehandling Hvor er vi mht rehabiliteringsplan og plan for psykisk helsearbeid? Hvordan står det til med fysioterapibehandlingen?

7 Helse- og omsorgssjef Kjellaug Grønvoll besvarte disse spørsmålene. - Bekymringsmelding ernæring Råd for folkehelse har fått bekymringsmelding vedrørende muligens mangelfull ernæring. Rådet ber om at eksisterende rutner på institusjoner gås gjennom for å forebygge dette. - Forbrukerrådets kommuneunderesøkelse Kjellaug Grønvoll orienterte om forbrukerrådets kommuneundersøkelse. - Diabetikere i skolen v/oppvekstsjef Anette Holst Anette Holst informerte om kommunens retningslinjer for barn med særskilte behov: o lege gir nødvendig opplæring av lærerne o skriftlig informasjon på lærerværelset - Velferdsteknologi i eldreuka (evaluering) Beklageligvis møtte bare 2 personer på foredraget 2.oktober. Rådet tar dette til etterretning. - Den gode dagen i Tromsø v/harald Haugen Harald Haugen orienterte om dette seminaret og vil sende ut foredragene. - Solbakken Hvor mye hjelp er beboere, som er funksjonshemmet, berettiget? Det ble en debatt om flytting av bemanningen på Solbakken. Helse- og omsorgssjef Kjellaug Grønvoll besvarte dette spørsmålet. - Postombæring Rådet er blitt informert om at Postverket rasjonaliserer driften bla ved at flere postkasser plasseres sammen. Dette kan gi utfordring for funksjonshemmede som av helsemessige grunner kan få problem med selv å hente inn posten. Råd for folkehelse vil oppfordre til at Posten Norge fortsetter å ta hensyn og legge til rette for at funksjonshemmede og eldre selv kan hente inn egen post. Leder og nestleder lager ett avisinnlegg om denne saken. Møtereglement for folkevalgte organ og Reglement for folkevalgte organers og folkevalgtes innsynsrett ble delt ut til Råd for folkehelse.

8 Ferie med bistand mm FmB motarbeider diskriminering. Fritid med bistand er en mulighet å rekruttere støttekontakter, gjennom deres egne fritidsinteresser. F. eks. fotballspillere. Fritid med bistand (FmB) ble utviklet av Anders Midtsundstad i Gjennom flere prosjekter i Kristiansand kommune har metoden blitt prøvet ut og videreutviklet. Metoden tilbys i dag i mange av landets kommuner og bydeler. En metode som gir muligheter for alle. FmB synliggjør hvordan en kan sikre at mennesker skal kunne fungere og delta på sine premisser og etter egne ønsker i en fritidsorganisasjon. Inkluderingsprosessen er derfor avgjørende og ingen av dem er like. Det er derfor en krevende oppgave å presentere en metode som søker å finne individuelle løsninger for å gi den enkelte de beste forutsetningene. FmB tar utgangspunkt i deltakerens ønsker og behov. Tilbudet kan organiseres innenfor en kombinasjon knyttet til tre hovedløsninger: Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon Deltakelse i en aktivitetsgruppe Individuell sttøttekontakt Det viktigste suksesskriteriet handler om at kommunen må sikre tilstrekkelig støtte og oppfølgning til deltakeren. Fra nettsiden sakser vi følgende. Vi ønsker å være en ide- og kunnskapsbank for alle som arbeider med å tilrettelegge fritid for andre og andre som søker informasjon knyttet til fagfeltet "Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse". Aktiv Ung - Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser har ansvar for nettstedet i nært samarbeid med Helsedirektoratet. Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres har behov for tjenester som ofte gis av mange forskjellige instanser og etater. Rettigheter er hjemlet i lover og forskrifter, og informasjonen er i liten grad samlet Mange bruker mye tid og krefter på å orientere seg i lovverk og tjenestetilbud. Dette heftet er ment å gjøre det lettere å finne fram. Heftet tar utgangspunkt i Gina som er født med nedsatt funksjonsevne. Det viser hvilke rettigheter hun og familien har fra hun blir født til hun er om lag 20 år og hvor familien kan henvende seg for å få hjelp. Heftet handler ikke om det å ha et barn eller en ungdom med nedsatt funksjonsevne, men om tilbud og rettigheter. Hele heftet lastes ned her: En idé?

9 For 3. år på rad er det blitt arrangert fagdag i Sola kommune for oppdragstakere og ansatte innenfor støttekontrakt- tjenesten. Årets tema var "Aktiviteter sammen med bruker". Det ble lagt vekt på erfaringsutvekslinger og ideer. En mulighet? Barn og unge som har en varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne kan få innvilget hjelpemidler som kan bidra til å sikre bl.a. økt deltakelse og bedre funksjonsevne. Retningslinjene legger vekt på at hjelpemidler til lek og sport må være nødvendig og hensiktsmessig for en normal aktivitet og utvikling. Det skal legges stor vekt på den enkeltes individuelle behov. Også dette: Begrenset kommunal støtte til ferie Kommunene har et hovedansvaret for å yte støtte til ferie i henhold til sosialtjenesteloven. Spørreundersøkelsen blant bistandstrengende viser at kommunene yter noe støtte til ferie for personer med store bistandsbehov, men at dette kun skjer i liten grad. De fleste bistandstrengende kjenner ikke til denne støttemuligheten. De fleste casekommunene yter feriestøtte til bistandstrengende. Men vi kan trekke et skille mellom proaktive og passive kommuner. De proaktive kommunene, ofte små kommuner, holder seg aktivt informert om ferieplanene til bistandstrengende innbyggere og legger mye arbeid i å koordinere og finansiere ferier for disse. Både kommunen og ferieledsagere strekker seg langt for å finne fleksible løsninger. De passive kommunene yter også i noen grad støtte til bistandstrengende som søker om dette, men markedsfører ikke ordningene sine, ofte av hensyn til kommunens økonomi. Mange studier har vist at personer med store bistandsbehov har langt dårligerelevekår enn gjennomsnittet av befolkningen (se NOU 2001:22 Fra bruker til borger og St.meld. nr. 50 ( ) Utjamningsmeldinga). Undersøkelser viser også at forskjellene mellom personer med funksjonsnedsettelser og andre er større blant eldre enn blant yngre. Det er særlig fra rundt 40 års alderen at forskjellene mellom personer med funksjonsnedsettelser og andre i samme aldersgruppe blir store. Men blant personer med funksjonsnedsettelser er det en del unge som har vanskelige levekår. Det er også en del personer med forsørgeransvar som har vanskelige levekår.. Rapporten om undersøkelsen lastes ned fra: publikasjonen lastes ned her: Hva gjør vi i Lyngen kommune? Hva kan vi gjøre i Lyngen kommune? Hva er status i forhold til forbruk og tilbud til våre brukere i helse og sosialtjenesten? Hva kan RFF tilråde, spørre om eller medvirke til?

10 PS 13/13 Referatsaker Saksprotokoll i Lyngen Råd for folkehelse Behandling: PS 13/13 Referatsaker RS 20/13 Råd for folkehelse - protokoll VEDTAK: Råd for folkehelse tar protokollen til etterretning. Enst RS 21/13 Referat fra eldrerådskonferansen i Sørkjosen 08 og 09 oktober 2013 VEDTAK: Råd for folkehelse tar referatet til orientering. Enst RS 22/13 Eldrerådskonferansen - Reisafjord Hotell 8. og 9. oktober / / /102 RS 23/13 VEDTAK: Råd for folkehelse slutter opp om vedtak på eldrerådskonferanse vedrørende eldresikkerhetsprosjektet Rådet ber om at det budsjetteres med kr for å kunne videreføre dette arbeidet for hele aldersgruppen > 80 som er hjemmeboende. Rådet ber om at tiltaket blir ett fast tiltak for gruppen 80 år. Enst Sjumilssteget - Fylkesrapport basert på kommuneanalysene i Troms fylke i /1507 VEDTAK: Råd for folkehelse ber om oppfølging av de utfordringer som fremkommer punktvis i sjumilssteget for vår kommune. Råd for folkehelse mener Biblioteket ikke er tilfredstillende tilrettlagt universelt for besøka av funksjonshemmede. Rådet sender brev/epost til Servicebygget v/hans-petter Myrland, se vedlegg

11 Vedtak: Råd for folkehelse tar referatsakene til orientering med ovennevnte kommentarer. Enst

12 Daglig leder Bibliotekbygget Hans Petter Myrland Her. Universell tilrettelegging biblioteket. Råd for folkehelse hadde møte den 5. november d.å. I den forbindelse var oppvekstsjef Anette Holst til stede for å besvare spørsmål. Blant annet fra kommunens rapport til fylkesmannen om sjumilssteget. Her ble det bla. Rapportert med at universell utforming var ivaretatt i alle kommunale bygg. Det kom innspill fra medlemmer i rådet om at dette ikke stemte for bibliotekets del. Det som er tilrettelagt fungerer ikke slik det er ment. For at en funksjonshemmet med rullestol skal kunne komme seg inn på bibloteket må vedkommende ringe og bestille hjelp fra biblioteket`s personale i forkant. Døren på baksiden av bygget og mellomdøren må låses opp. Det er vanskelig nesten umulig uten omfattende hjelp å ta seg frem på rampen, samt forsere dørterskler og smal inngang. Det at en for eksempel en skoleelev gjøres avhengig av hjelp når vedkommende med tilrettelagte tiltak bør kunne mestre dette alene gjør noe med selvtilliten og evne til å mestre livet med funksjonshemning. Dette gjelder også voksne og eldre som benytter hjelpemidler. Rådet ber om at tiltak iverksettes for å rette opp i dette, samtidig som det blir foretatt renovering av bygget. Det bes om at inngangspartiet til biblioteket legges bedre til rette, fortrinnsvis slik at alle kan benytte hovedinngangen. Slik det er i dag kan det oppleves det diskriminerende og ekskluderende, og kan medføre at mennesker med funksjonshemninger lar være å benytte seg av bibliotekets tjenester. Da rådet er gjort kjent med at utbedring er under planlegging sendes Rådets tilrådning direkte. For Råd for folkehelse. Magnhild Grønvoll sekretær

13 RS 20/13 Råd for folkehelse - protokoll Råd for folkehelse - protokoll RS 21/13 Referat fra eldrerådskonferansen i Sørkjosen 08 og 09 oktober 2013 Referat fra eldrerådskonferansen i Sørkjosen 08 og 09 oktober 2013 RS 22/13 Eldrerådskonferansen - Reisafjord Hotell 8. og 9. oktober 13 Eldrerådskonferansen - Reisafjord Hotell 8. og 9. oktober 13 RS 23/13 Sjumilssteget - Fylkesrapport basert på kommuneanalysene i Troms fylke i 2012 Sjumilssteget - Fylkesrapport basert på kommuneanalysene i Troms fylke i 2012 PS 14/13 Trafikksikkerhetsplan for Lyngen kommune Saksprotokoll i Lyngen Råd for folkehelse Behandling: VEDTAK: Råd for folkehelse ber om at veivedlikehold også tas med i trafikksikkerhetsplanen. Rådet ber om at trafikksikkerhetsplanen samordnes med den del av sentrumsplanen som omhandler trafikksikkerhet, feks veilys, gang-og sykkelstier etc Enst Vedtak: Råd for folkehelse ber om at veivedlikehold også tas med i trafikksikkerhetsplanen. Rådet ber om at trafikksikkerhetsplanen samordnes med den del av sentrumsplanen som omhandler trafikksikkerhet, feks veilys, gang-og sykkelstier etc Saksprotokoll i Lyngen formannskap Rådmannen trakk saken fra sakskartet. Behandling: Vedtak:

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Hilde Grønaas Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 77/13 Lyngen formannskap /13 Lyngen arbeidsmiljøutvalg /13 Lyngen personal- og arbeidsgiverutvalg /13 Lyngen Råd for folkehelse /13 Lyngen levekårsutvalg Lyngen kommunestyre Kommuneplanens handlingsdel - økonomiplan , årsbudsjett 2014 Henvisning til lovverk: Kommuneloven Vedlegg 1 Formannskapets innstilling til årsbudsjett/økonomiplan Budsjett 2014 Kontroll og tilsyn 3 Budsjett 2014 Lyngen kirkelig fellesråd 4 Investeringsbudsjett Lyngen kirkelige fellesråd Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Forslag fra Lyngen AP og Lyngen SP v/johnny Hansen: 1. Helse og omsorg innsparing kr. 1,578 mill. 2. Eiendomsskatten økes ikke i inntektsreduksjon kr ,-. 3. Kr ,- nytt tiltak: Aktiviteter for eldre hjemmeboende og institusjoner. 4. Kr ,- sommerjobb ungdommer økes fra kr ,- til kr ,-. 5. Kirkelig fellesråd økning: Kr ,- øremerkes drift bårehus Nord-Lenangen. Administrasjonen legger fram følgende saker/prosjekter for K-styret i 2014:

48 1. Sentrumsplan Lyngseidet 2. Befolkningsutvikling 3. Boligbygging (Hamarøymodellen) 4. Kompetanseheving for kommuneansatte. Vurdere HMS-stilling. Det ble votert over rådmannens tilrådning med tillegg av forslaget fra Lyngen AP og Lyngen SP v/ Johnny Hansen. VEDTAK: Rådmannens tilrådning med tillegg av forslaget fra Lyngen AP og Lyngen SP vedtatt. Enst. Økonomiplan Forslag fra Lyngen AP og Lyngen SP v/johnny Hansen: Post omstrukturering Lyngsdalen skole endres til: Omstrukturering skole endring fra kr. 3.2 mill. til kr. 2 mill. inndekning kr. 1.2 mill. mot disposisjonsfond. VEDTAK: Forslaget fra Lyngen AP og Lyngen SP v/johnny Hansen vedtatt. Enst. Investeringsbudsjett VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens tilrådning. Enst. Årsbudsjett og økonomiplan for Det ble votert over rådmannens tilrådning til årsbudsjett og økonomiplan for VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer rådmannens tilrådning til vedtak med de endringer som ble foreslått. Enst. Formannskapets innstilling: 1. Skattevedtak I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivingsalternativ benyttes for skatteåret 2014: Eiendomskattesatsen er 5 promille. 1.2 Eiendomsskatten skal betales i to terminer. 1.3 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter vedtatt i kommunestyresak 52/06. I tillegg brukes retningslinjer for alminnelig taksering, endelig retningslinjer vedtatt Budsjettvedtak Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Det vedtas følgende endringer i budsjettrammene for : (Tall i 1000 kr)

49 Politikk og kirke Øremerkede midler til drift av Nord-Lenangen bårehus Helse og omsorg Økt inntekt/ramme ressurskrevende tjenester Aktivitetstilbud for eldre - hjemmeboende og institusjoner Plan, teknikk og næring Økning - sommerjobb unge Reduksjon eiendomsskatt ihht økonomiplan SUM FORSLAG TIL NYE DRIFTSTILTAK

50 2.3 Årsbudsjett/økonomiplan vedtas med følgende netto budsjettrammer drift: Budsjettskjema 1A - drift Budsjett Økonomiplan Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Budsjettskjema 1B - drift Budsjett Økonomiplan Politikk og kirke Administrative tjenester Oppvekst og kultur Helse, sosial og omsorg Plan, teknikk og næring Finans Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsetning til lønnsreserve fra ramme 6 til ramme 1-5 i henhold til sentrale og lokale lønnsoppgjør. 2.5 Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsatte midler til pensjonspremie fra ramme 6 til ramme Viderefordeling av driftsbudsjettet innenfor rammeområdene delegeres rådmannen.

51 2.7 Rådmannen gis fullmakt til å overføre mellom de ulike rammeområdene innenfor delegasjonsreglementet. 2.8 Avgifter, leier og gebyrer og kontingenter m.v. vedtas slik det fremgår av budsjettdokumentet, jfr kapittel Investeringsbudsjettet forutsettes finansiert i samsvar med budsjettskjema 2 A. Budsjettskjema 2A - investering Budsjett Budsjett Økonomiplan Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Kommunestyret vedtar å ta opp lån i samsvar med formannskapets forslag til investerings- og finansieringsplan for Rådmannen gis fullmakt til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å inngå de nødvendige låneavtaler. Fullmakten gjelder også refinansiering av lån innenfor tidligere vedtatt nedbetalingstid Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å ta opp lån på inntil kr 17 mill. til finansiering av vedtatte investeringer fra 2013 videreført til Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å ta opp likviditetslån på inntil 35 millioner kroner i budsjetterminen 2014 dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle gjøre dette nødvendig Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å øke lånerammen vedrørende startlån med inntil 5,0 mill. kroner i Formannskapet ber administrasjonen legge fram følgende saker/prosjekter for K-styret i 2014: 1. Sentrumsplan Lyngseidet 2. Befolkningsutvikling 3. Boligbygging (Hamarøymodellen) 4. Kompetanseheving for kommuneansatte. Vurdere HMS-stilling.

52 Formannskapets innstilling 1. Skattevedtak I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivingsalternativ benyttes for skatteåret 2014: Eiendomsskattesatsen er 6 promille. 1.2 Eiendomsskatten skal betales i to terminer. 1.3 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter vedtatt i kommunestyresak 52/06. I tillegg brukes retningslinjer for alminnelig taksering, endelige retningslinjer vedtatt Budsjettvedtak Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Det vedtas følgende endringer i budsjettrammene for :

53 2.12 Årsbudsjett/økonomiplan vedtas med følgende netto budsjettrammer drift: Budsjettskjema 1A - drift Vedtatt Budsjett Økonomiplan budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Vedtatt Budsjettskjema 1B - drift budsjett Budsjett Økonomiplan Politikk og kirke Administrative tjenester Oppvekst og kultur Helse, sosial og omsorg Plan, teknikk og næring Finans Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsetning til lønnsreserve fra ramme 6 til ramme 1-5 i henhold til sentrale og lokale lønnsoppgjør Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsatte midler til pensjonspremie fra ramme 6 til ramme Viderefordeling av driftsbudsjettet innenfor rammeområdene delegeres rådmannen Rådmannen gis fullmakt til å overføre mellom de ulike rammeområdene innenfor

54 delegasjonsreglementet Avgifter, leier og gebyrer og kontingenter m.v. vedtas slik det fremgår av budsjettdokumentet, jfr kapittel Investeringsbudsjettet forutsettes finansiert i samsvar med budsjettskjema 2 A. VEDLEGG 2 - Budsjettskjema 2A - investering Budsjett Budsjett Økonomiplan Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Kommunestyret vedtar å ta opp lån i samsvar med formannskapets forslag til investerings- og finansieringsplan for Rådmannen gis fullmakt til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å inngå de nødvendige låneavtaler. Fullmakten gjelder også refinansiering av lån innenfor tidligere vedtatt nedbetalingstid Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å ta opp lån på inntil kr 17 mill. til finansiering av vedtatte investeringer fra 2013 videreført til Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å ta opp likviditetslån på inntil 35 millioner kroner i budsjetterminen 2014 dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle gjøre dette nødvendig Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å øke lånerammen vedrørende startlån med inntil 5,0 mill. kroner i Saksopplysninger Saksframlegget er vedlagt saken. Vurdering av alternativer og konsekvenser Det vises til saksfremlegget.

55 LYNGEN KOMMUNE Kommuneplanens handlingsdel Økonomiplan Årsbudsjett 2014 Formannskapets innstilling 21. november 2013

56 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 ØKONOMIPLAN Innledning Kommuneplanens samfunnsdel Handlingsmål og tiltak Rammebetingelser Befolkningsutvikling Forslag til statsbudsjett Eiendomsskatt Andre frie midler Brukerbetalinger, gebyrer og avgifter Lønnsbudsjett Pensjonskostnader Finansutgifter/- og inntekter Økonomiske forutsetninger og oversikter Konsekvensjustert økonomiplan Forslag til nye tiltak Netto budsjettrammer Investeringer Investeringsbudsjett budsjettskjema 2 A og 2 B BUDSJETT Ramme 1 - Politikk og kirke Ramme 2 - Administrative fellestjenester Ramme 3 - Oppvekst og kultur Ramme 4 - Helse, sosial og omsorg Ramme 5 Plan, teknikk og næring Ramme 6 og 7 finans og inntekter VEDLEGG Budsjettskjema 2 B

57 1 ØKONOMIPLAN Innledning I henhold til kommuneloven 44 og 45, innstiller formannskapet økonomiplan og årsbudsjett for kommunestyret. «Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden» ( 44 nr. 3). I tillegg skal andre planer som beskriver kommunens virksomhet integreres i økonomiplanen. I motsetning til økonomiplanen, er årsbudsjettet en bindende plan for kommunen jf 46 nr. 1. Krav om realisme gjelder også årsbudsjettet. Kommuneplanens samfunnsdel er under utarbeidelse. Signalene som er gitt i forarbeidet er gjenspeilet i budsjett og økonomiplan. I Lyngen kommune er det en arbeidsdeling og integrering av kommuneplan og årsbudsjett/økonomiplan. Kommuneplanen er utarbeidet som det overordnede styringsdokumentet med visjoner, mål og strategier for kommunens utvikling, mens oppfølgingen (handlingsdelen) er konkretisert i økonomiplan og årsbudsjett. I dokumentet synliggjøres hvilke tiltak og utgiftsbehov det er funnet plass til innenfor rammen. Kommunene opplever en økning i ressursbruk til rettighetsfestede tjenester for enkeltbrukere. Dette kommer tydelig til syne innen spesialundervisning i skolene, og ressurskrevende tjenester innen helse og omsorg. Kommunens økonomi i planperioden preges i tillegg sterkt av økende netto kapitalkostnader som må betales av kommunes inntekter. Lyngen kommune vil ha økonomiske utfordringer i hele økonomiplanperioden og driftsnivået må ytterligere ned. For å bedre kommunens økonomiske situasjon er det bl.a. foreslått å øke eiendomsskatten til 6 promille fra Rasjonell bygningsdrift, bedre utnyttelse av selvkostgrunnlaget og økte brukerbetalinger må også være fokusområder for å bedre kommunens økonomiske situasjon. Innenfor hver sektor jobber man i tillegg med omorganisering av driften for å tilpasse den budsjettrammen. Vår tjenesteyting krever et stort antall ansatte, og ledernes og medarbeidernes kompetanse er helt avgjørende for å kunne gi god kvalitet på tjenestene. Systematisk og relevant kompetanseutvikling står sentralt. Mye arbeid gjenstår på forenkling av arbeidsprosesser og bruk av IKT. Dette krever ytterligere investeringer, men vil på sikt bidra til økt kvalitetskontroll og reduserte kostnader. Kommunens realverdier må forvaltes på best mulig måte ut fra de rammer vi har. Som et ledd i dette omgjøres en delstilling til boveileder, slik at man får en tettere oppfølging av kommunale utleieboliger. Endringer i organisasjonen vil også kunne bidra til bedre ressursutnyttelse og høyere servicenivå. Budsjett og økonomiplan må etableres på et nivå hvor drifts-/ og investeringsutgiftene er konsistent med fremtidige inntektsforutsetninger. Lyngen kommune må være omstillingsdyktig for å kunne møte utfordringene som kommer fremover. For å lykkes må det legges til grunn klare prioriteringer, langsiktig planlegging og stram budsjettdisiplin, både administrativt og politisk. 3

58 1.2. Kommuneplanens samfunnsdel Lyngen kommunes visjon er å være et åpent og inkluderende samfunn for alle. Lyngen kommunes overordnede kommuneplan er under revidering. Oppstart for rullering av arealdelen og samfunnsdelen ble gjort samtidig. I prosessen med dette arbeidet har kommunestyret signalisert følgende satsningsområder: Næringsutvikling Barn og unge Boliger Sentrumsutvikling Forebyggende helse Regionalt samarbeid Sikkerhet og beredskap I prosessen med det overordnede planarbeidet har kommunestyret signalisert mål og strategier som kommunen skal arbeide mot. Kommuneplanens samfunnsdel er ikke ferdig utarbeidet, derfor er ikke satsningsområdene endelig vedtatt Handlingsmål og tiltak Lyngensamfunnets største utfordring er en minkende befolkning. I arbeidet med satsingsområdene er det foreslått målsetninger som underbygger hovedutfordringen befolkningsnedgang. Lyngen kommune og lokalsamfunnet skal sammen tilrettelegge for positive opplevelser og verdier, slik at ungdom skal ønske å bosette seg her som voksne. Sammen med eksisterende næringsliv skal man stimulere unge gründere, slik at de får utvikle seg og kan skape sin egen arbeidsplass. Lyngen kommune skal også stimulere til bolyst gjennom boligfelt og spredt boligbygging, og klargjøre attraktive boligtomter i alle deler av kommunen. Disse overordnede målsetningene er utfordrende å følge opp med det økonomiske handlingsrommet kommunen har. Hoveddelen av de økonomiske ressursene er bundet opp til ordinær drift, derfor er mye av satsningsområdene innarbeidet i dette. Med en større andel av eldre mennesker i kommunen, er mesteparten av driften rettet mot områder som ligger utenfor politiske satsingsområder. I den grad det er mulig fremmer rådmannen satsningsområdene i investeringsbudsjett og økonomiplan. Kommunen utfører en rekke handlinger knyttet til satsningsområdene som er innbakt i driftsbudsjettet. Flere av disse tiltakene retter seg til mer enn et av satsningsområdene på samme tid. Eksempel på dette er gratis halltid for lag og foreninger. Dette har betydning for barn og unge, og for folkehelsa. I arealplanen er det avsatt områder for næringsutvikling noe som er viktig for fremtidige etableringer. Parkeringsplasser er avsatt i forbindelse med populære turmål, noe som kan ha betydning for folkehelsa og for turisme. For realisering av disse arealene må de reguleres, dette kan gjøres av tiltakshaver, kommunen eller i samarbeid. FYSAK er et populært og viktig tiltak som får store deler av befolkningen til å bevege seg uten at det påfører kommunen store utgifter. Lyngen kommune har en rekke regionale og interkommunale samarbeid, eksempelvis IKT, barnevern, oppvekst, innkjøp etc. 4

59 1.4. Rammebetingelser Sentrale forutsetninger i økonomiplanperioden: priser i hele økonomiplanperioden. 2. Årslønnsvekst på 3 % fra 2013 til Det er satt av 3,07 mill. kroner til dekning av lønnsvekst i Økning i kommunens skatteinntekter er satt til 2,5 prosent. 4. Regnskapet for 2013 er forventet avlagt i balanse. 5. Det er budsjettert med differensiert rente, hhv. 2,5 prosent i 2014, 3 prosent i 2015, 3,5 prosent i 2016 og 4 prosent i Leieinntekter økes med konsumprisindeks på 2,4 %. 7. Konsekvensjusterte kostnader på faste avtaler og overføringer. 8. For å oppnå balanse er disposisjonsfond redusert med kr for Befolkningsutvikling Utviklingen i folketallet er en viktig indikator på kommunens økonomiske handlefrihet fordi dette har størst betydning for statens rammeoverføringer, i tillegg til utviklingen på kommunens utgifter. Den negative befolkningsutviklingen er derfor bekymringsfull, spesielt hvis denne trenden fortsetter i årene framover. Diagrammet nedenfor viser befolkningsutviklingen fra 2005 og fram til Fram til 2010 er tallene angitt pr Deretter pr som er grunnlaget for utgiftsutjevningen i IS. Tallene fra 2013 er pr Befolkningsutvikling

60 Nedenfor er utviklingen vist pr. aldersgruppe for de siste 13 årene Endr. %-vis år , år , år , år , år ,71 Over 90 år ,00 I alt ,82 Utviklingen viser en klar tilbakegang av barn og unge som har behov for tilbud i barnehage, mens det har vært en liten oppgang i barn i skolealder. Flere eldre medfører økt etterspørsel etter omsorgstjenester. Rammeoverføringene fra staten gjenspeiler utgiftsbehovet for kommunene i forhold til hvordan befolkningen i kommunen er sammensatt. Den eldre delen av befolkninga vektes mer enn barn og unge. For Lyngen kommune innebærer dette en nedgang i skatteinntekter, mens rammetilskuddet vil øke noe. Fødselstallene er den viktigste indikatoren på behovet for barnehageplasser og grunnskoletilbud. De siste 4 årene har antall fødte barn vært relativt lavt, jf tabellen nedenfor: Pr Forslag til statsbudsjett 2014 Forslaget til statsbudsjett for 2014 ble lagt fram 14. oktober Skatt og rammetilskudd De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. I regjeringens forslag til statsbudsjett synes Lyngen kommune å ha kommet relativt bra ut sammenlignet med andre kommuner i Troms. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til befolkningsutviklingen både i kommunen og ikke minst i hele landet når en ser de reelle virkningene av forslaget. Det er fortsatt stor vekst i landets befolkning og dette går ut over kommuner som har lavere vekst eller tilbakegang. For Lyngen kommune har befolkningen gått tilbake over flere år og dette er meget alvorlig for den økonomiske handlefriheten. Det er i økonomiplanen satt som en forutsetning at veksten i landet er ihht. SSB siste prognose fra juni 2012 (middels nasjonal vekst). Samtidig er folketallet i Lyngen satt til for hele økonomiplanperioden, som er identisk med folketallet pr Utviklingen framgår av den oransje linja i tabellen. Endringer i folketallet vil påvirke de frie inntektene. Tabellen nedenfor angir ulike virkninger av endringer i folketall: 6

61 Grønt hefte Folketall Folketall og utvikling Norge Folketall , utv. Norge, egen prognose Folketall , utv. Norge, egen prognose Tilleggsinnstilling folketall og utvikling Norge Tilleggsinnstillingen fra regjeringen som kom 11. november 2013, fører til et noe lavere nivå enn i grønt hefte/statsbudsjettet. Rammetilskuddet for 2014 er øket som følge av lønns- og prisvekst beregnet til 3,1 % fra 2013 til Andre saker i statsbudsjettet Vekst i frie inntekter: Begrunnet særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år. Knyttet til etterutdanning av deltids brannpersonell. Endring i oppgaver: Pålegg om nye, utvidede eller avvikling av oppgaver samt regelendringer som har økonomiske konsekvenser holdes utenom veksten i frie inntekter. I hovedsak knyttet til helse, barnehage, skole og barnevern. Kompensasjon for helårsvirkning av innføring av valgfag i 9. klasse og innføring av valgfag på 10. klasse fra høsten 2014 Flere elever i statlige og private skoler fører til reduksjon i rammetilskuddet Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner, kr fra Tilsyn med barn i fosterhjem jf. endinger i barnevernloven (ikrafttredelse ) Kommunalt ansvar for samvær under tilsyn Utgiftsreduksjon som følge av oppbygging av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene. Dette finansieres gjennom overføringer fra Helse- og omsorgsdepartementet, og direkte bidrag fra helseforetakene Kompensasjonsgraden for ressurskrevende tjenester reduseres fra 80 % til 77,5 %. Innslagspunktet økes med kr til kr Endring i vergemålsloven ansvaret overført fra kommunene til fylkesmannen 7

62 Fordeling av skjønnsmidler 2014 Kriteriene for fordeling av basisskjønnsmidler er ikke endret fra Selv om Lyngen kommune har en reell nedgang på -9 %, har vi en liten økning pga. kompensasjon for endringer i inntektssystemet. Dette er relatert til økning i ressurskrevende tjenester og befolkningsnedgang. Eller fordeles basisskjønnsmidler stort sett etter retningslinjer fra KRD Eiendomsskatt Eiendomsskatten reduseres ihht. vedtatt økonomiplan , dvs. at økning med 1 promille ikke gjennomføres. Eiendomsskatt for perioden settes til 5 promille Andre frie midler Rente- og avdragskompensasjon for investeringer i skole- og omsorgsbygg er justert ihht. rentenivået og utgjør ca. 2,3 mill. i Dette kan sees opp mot rente- og avdragsutgiftene totalt sett. Regelendringer på momskompensasjon for investeringer innebærer at dette i sin helhet brukes til å finansiere investeringer for de ulike prosjektene f.o.m Brukerbetalinger, gebyrer og avgifter Renovasjonsgebyr 2014 Styret i Avfallsservice AS har i styremøte vedtatt satser for kommunal renovasjon for Renovasjonsgebyrene er øket med 5-7 % og slamgebyrene med 4 %. Økning av gebyrene noe utover forventet prisstigning skyldes bl.a. vedtak om bygging av nye miljøstasjoner og oppgradering av anlegg, samt at kostnader til avfallsposer er innarbeidet i prisene. Prisliste 2013 og 2014: Endring Type abonnement Eks. mva. Inkl. mva. Eks. mva. Inkl. mva Standardabonnement ,0 % Miniabonnement ,0 % Miniabonnement kompost ,0 % Storabonnement ,0 % Fritidsabonnement ,0 % Fritidsabonnement m/dunk - NY Slam inntil 4 m3 - tømming hvert år ,0 % - tømming hvert 2. år ,9 % Slam fritidsboliger - tømming hvert 3. år ,0 % - tømming hvert 4. år ,9 % Slam pr. m3 (> 4 m3) ,1 % Ekstra tømming septik ,0 % Ekstra tømming i per ,0 % Hentegebyr dunk inntil 6 m - NY Byttegebyr dunk ,0 % Kjøp av dunk ,0 % Lyngen kommunestyre tilrådes å vedta satsene. 8

63 Husleieinntekter Husleie i kommunale utleie- og omsorgsboliger foreslås økt ihht. endringen i konsumprisindeksen fra Dette er ikke lagt inn som økning pga. leiligheter som står tomme i påvente av renovering. Byggesaksgebyrer, gebyrer etter matrikkelloven og jordloven, mv Kommunale gebyrer bør i størst mulig grad beregnes ihht. selvkostprinsippet. De nevnte gebyrer kan reguleres etter særlover og i noen grad til selvkost. Det anbefales derfor å starte en grundig gjennomgang av ulike egenbetalinger med sikte på å finne ut potensialet rent økonomisk. Så må dette veies opp mot eventuelle negative virkninger overfor kommunens innbyggere og andre. Det tilrådes derfor til at dette arbeidet startes opp i 2014 med sikte på å komme med forslag til endringer til årsbudsjett/økonomiplan Lønnsbudsjett Fast lønn, tillegg, overtid, mv. Det lokale lønnsoppgjøret for kommunal sektor for 2013 er lagt inn i lønnsbudsjettet for Det må tas høyde for sentral forhandlinger 2014 ifht lønnsvekst for lønnsreserven. Avsetning for lønnsreserven er derfor f.o.m satt til i overkant av 3 mill. kroner. Netto sykepengerefusjoner, dvs. refusjon fra NAV fratrukket utgifter til sykevikarer, er justert ihht. regnskapsutviklingen Pensjonskostnader Fra og med 2014 er pensjonskostnadene budsjettert der kostnaden løper, dvs. på de ulike rammene. Pensjonskostnadene i kommunene er en betydelig kostnad. Pensjonspremien har økt kraftig pga. sterk lønnsvekst og lav rente, i tillegg til økt levealder. I tillegg vil det komme en økning i amortiseringskostnadene som følge av premieavviket i 2013, i tillegg til forslag om reduksjon av amortiseringstiden. Økte pensjonskostnader er beregnet til 2,9 mill. kroner fra vedtatt økonomiplan. Utgangspunktet er prognosene for 2013 fra livselskapene. Totale pensjonskostnader i budsjettet er 24,23 mill. kroner for Finansutgifter/- og inntekter Videre utlån Det forutsettes at renteinntekter fra utlån av videreformidlingslån fra Husbanken er tilstrekkelig til å dekke renteutgiftene på innlån fra Husbanken. Det forutsettes nytt låneopptak på 5 mill. i 2014 og årene deretter for startlåneordningen. Renteinntekter Ordinære renteinntekter er redusert fra 0,3 til 0,2 mill. som følge av lavt rentenivå og lite likvide midler. Renteutgifter Rentenivået er for tiden historisk lavt. Det er ikke forventet vesentlig endring i rentenivået for 2014, men nye låneopptak er beregnet til en rente på 2,5 % i Det er ikke tatt høyde for eventuell renteøkning i økonomiplanen på allerede opptatte lån. Kommunens lånegjeld til kommunale formål er ved utgangen av 2013 på ca. 371 mill. kroner. Dette betyr at én prosent 9

64 renteøkning betyr bortimot 3,7 mill. kroner i økte renteutgifter, noe som viser konsekvensene av et normalt rentenivå på ca. 5 %. For kommende økonomiplanperiode er det vedtatt et minsteavdrag på 13 mill. kroner. Som følge av dette har man reduserte renteutgifter til ca. 0,5 mill. for planperioden Økonomiske forutsetninger og oversikter Konsekvensjustert økonomiplan Utgangspunktet for saksframlegg er kommunestyrets vedtatte økonomiplan for Siste året er i forrige økonomiplan danner utgangspunktet for siste år i ny økonomiplan. Som tidligere år har man konsekvensjustert faste utgifter og nye inntektsforutsetninger. Virkningene av konsekvensjusteringene er satt opp i egne tabeller for hver enkelt budsjettområde. Faste utgifter som konsekvensjusteres er f.eks. fast lønn og tillegg, vikarutgifter, lovpålagte engasjementer, overtid, strømutgifter, brøyteutgifter, serviceavtaler og leieavtaler prisjusteres, mv. Videre justeres inntektene i forhold til oppdatert informasjon bl.a. regnskap. Dette gjelder både refusjoner og andre inntekter. Dette danner utgangspunktet for ny budsjettbalanse som er det økonomiske utgangspunktet for behandling og prioritering av nye tiltak. Årsbudsjett med vedtatte budsjettrammer, konsekvensjusterte rammer og nye tiltak er beskrevet i eget kapittel for hvert rammeområde. Følgende innsparinger er lagt inn i økonomiplan for å oppnå balanse: I 1000 kr Oppvekst og kultur Helse, sosial og omsorg Plan,teknikk og næring Fra 2015 er det lagt inn reduserte kostander til HSO (herunder legetjenesten) med 5 mill. kroner. Fra 2016 er det lagt inn besparelser med bakgrunn i omstrukturering av skoler med 2 mill. kroner for 2016 og 3,2 mill. kroner for I tillegg gjennomfører sektorene omorganiseringer og nedtrekk av driften tilsvarende 8,5 årsverk. Deler av innsparingene er lagt inn som finansiering av økt minsteavdrag samt nye låneopptak jf. budsjettskjema 2A. 10

65 Forslag til nye tiltak Med utgangspunkt i konsekvensjustert økonomiplan presenteres følgende tiltak for i økonomiplan med bakgrunn i formannskapets prioriteringer: (Tall i 1000 kr) Politikk og kirke Øremerkede midler til drift av Nord-Lenangen bårehus Helse og omsorg Økt inntekt/ramme ressurskrevende tjenester Aktivitetstilbud for eldre - hjemmeboende og institusjoner Plan, teknikk og næring Økning - sommerjobb unge Reduksjon eiendomskatt ihht økonomiplan SUM FORSLAG TIL NYE DRIFTSTILTAK Statsbudsjettet for 2014 la føringer for reduksjon i overføring til ressurskrevende tjenester, og man tok høyde for en nedgang i inntekter på 2,1 mill. kroner. I tilleggsproposisjonen ble dette reversert, og man har tatt høyde for en moderat inntektsøkning. Til tross for at det er lagt inn besparelser jf. pkt , finner en ikke rom for ytterligere nye tiltak innenfor rammene. 11

66 Netto budsjettrammer Budsjettskjema 1A - drift Vedtatt Budsjett Økonomiplan budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Vedtatt Budsjettskjema 1B - drift budsjett Budsjett Økonomiplan Politikk og kirke Administrative tjenester Oppvekst og kultur Helse, sosial og omsorg Plan, teknikk og næring Finans Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk