Møteprotokoll. Lyngen Råd for folkehelse. Utvalg: Møtested: Møterommet i 1.etg på Rådhuset, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00 15:30

Transkript

1 Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterommet i 1.etg på Rådhuset, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Liv Solberg Medlem Jan Hijman Nestleder Harald Haugen Leder Rolf Nilsen Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Øistein Hoe Medlem Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rakel Thorstensen fra kl 10:00 Øistein Hoe Merknader Innkalling og saksliste godkjent. Fra administrasjonen møtte: Navn Magnhild Grønvoll Anette Holst Kjellaug Grønvoll Marita Berglund Svein Arne Utsi Stilling Rådgiver Oppvekstsjef Helse- og omsorgssjef Ergoterapaut Sosial vaktmester Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

2 Lyngeseidet Harald Haugen leder Magnhild Grønvoll rådgiver

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 13/13 Referatsaker RS 20/13 Råd for folkehelse - protokoll /102 RS 21/13 Referat fra eldrerådskonferansen i Sørkjosen 08 og 09 oktober 2013 RS 22/13 Eldrerådskonferansen - Reisafjord Hotell 8. og 9. oktober 13 RS 23/13 Sjumilssteget - Fylkesrapport basert på kommuneanalysene i Troms fylke i 2012 PS 14/13 Trafikksikkerhetsplan for Lyngen kommune / / / /235 Det ble gitt flg orienteringer: - Eldresikkerhetsprosjektet v/marita Berglund Marita Berglund orienterte om eldresikkerhetsprosjektet Råd for folkehelse anbefaler kommunen å videreføre dette forebyggende arbeidet samt budsjettere med videreføring i Sosial vaktmestertjeneste v/svein Arne Utsi Svein Arne Utsi informerte om sosial vaktmestertjeneste. Råd for folkehelse oppfordrer kommunen å sette av ressurser for å fornye alarmtelefonene. - Regnskap/budsjett 2013 Det er brukt kr hittil i år. Forventet forbruk i 2013 kr kr Budsjettert kr Ferie og fritid med bistand v/jan Hijman Råd for folkehelse ber om en statusbeskrivelse over Ferie med bistand og Fritid med bistand og ber om at helse- og omsorgssjef informerer om dette. Vedlagte notat fra Jan Hijman, sendes til medlemmer av rådet og helse- og omsorgssjefen. - Fysioterapibehandling Hvor er vi mht rehabiliteringsplan og plan for psykisk helsearbeid? Hvordan står det til med fysioterapibehandlingen? Helse- og omsorgssjef Kjellaug Grønvoll besvarte disse spørsmålene. - Bekymringsmelding ernæring Råd for folkehelse har fått bekymringsmelding vedrørende muligens mangelfull ernæring. Rådet ber om at eksisterende rutner på institusjoner gås gjennom for å forebygge dette. - Forbrukerrådets kommuneunderesøkelse Kjellaug Grønvoll orienterte om forbrukerrådets kommuneundersøkelse.

4 - Diabetikere i skolen v/oppvekstsjef Anette Holst Anette Holst informerte om kommunens retningslinjer for barn med særskilte behov: o lege gir nødvendig opplæring av lærerne o skriftlig informasjon på lærerværelset - Velferdsteknologi i eldreuka (evaluering) Beklageligvis møtte bare 2 personer på foredraget 2.oktober. Rådet tar dette til etterretning. - Den gode dagen i Tromsø v/harald Haugen Harald Haugen orienterte om dette seminaret og vil sende ut foredragene. - Solbakken Hvor mye hjelp er beboere, som er funksjonshemmet, berettiget? Det ble en debatt om flytting av bemanningen på Solbakken. Helse- og omsorgssjef Kjellaug Grønvoll besvarte dette spørsmålet. - Postombæring Rådet er blitt informert om at Postverket rasjonaliserer driften bla ved at flere postkasser plasseres sammen. Dette kan gi utfordring for funksjonshemmede som av helsemessige grunner kan få problem med selv å hente inn posten. Råd for folkehelse vil oppfordre til at Posten Norge fortsetter å ta hensyn og legge til rette for at funksjonshemmede og eldre selv kan hente inn egen post. Leder og nestleder lager ett avisinnlegg om denne saken. Møtereglement for folkevalgte organ og Reglement for folkevalgte organers og folkevalgtes innsynsrett ble delt ut til Råd for folkehelse.

5 Ferie med bistand mm FmB motarbeider diskriminering. Fritid med bistand er en mulighet å rekruttere støttekontakter, gjennom deres egne fritidsinteresser. F. eks. fotballspillere. Fritid med bistand (FmB) ble utviklet av Anders Midtsundstad i Gjennom flere prosjekter i Kristiansand kommune har metoden blitt prøvet ut og videreutviklet. Metoden tilbys i dag i mange av landets kommuner og bydeler. En metode som gir muligheter for alle. FmB synliggjør hvordan en kan sikre at mennesker skal kunne fungere og delta på sine premisser og etter egne ønsker i en fritidsorganisasjon. Inkluderingsprosessen er derfor avgjørende og ingen av dem er like. Det er derfor en krevende oppgave å presentere en metode som søker å finne individuelle løsninger for å gi den enkelte de beste forutsetningene. FmB tar utgangspunkt i deltakerens ønsker og behov. Tilbudet kan organiseres innenfor en kombinasjon knyttet til tre hovedløsninger: Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon Deltakelse i en aktivitetsgruppe Individuell sttøttekontakt Det viktigste suksesskriteriet handler om at kommunen må sikre tilstrekkelig støtte og oppfølgning til deltakeren. Fra nettsiden sakser vi følgende. Vi ønsker å være en ide- og kunnskapsbank for alle som arbeider med å tilrettelegge fritid for andre og andre som søker informasjon knyttet til fagfeltet "Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse". Aktiv Ung - Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser har ansvar for nettstedet i nært samarbeid med Helsedirektoratet. Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres har behov for tjenester som ofte gis av mange forskjellige instanser og etater. Rettigheter er hjemlet i lover og forskrifter, og informasjonen er i liten grad samlet Mange bruker mye tid og krefter på å orientere seg i lovverk og tjenestetilbud. Dette heftet er ment å gjøre det lettere å finne fram. Heftet tar utgangspunkt i Gina som er født med nedsatt funksjonsevne. Det viser hvilke rettigheter hun og familien har fra hun blir født til hun er om lag 20 år og hvor familien kan henvende seg for å få hjelp. Heftet handler ikke om det å ha et barn eller en ungdom med nedsatt funksjonsevne, men om tilbud og rettigheter. Hele heftet lastes ned her: En idé?

6 For 3. år på rad er det blitt arrangert fagdag i Sola kommune for oppdragstakere og ansatte innenfor støttekontrakt- tjenesten. Årets tema var "Aktiviteter sammen med bruker". Det ble lagt vekt på erfaringsutvekslinger og ideer. En mulighet? Barn og unge som har en varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne kan få innvilget hjelpemidler som kan bidra til å sikre bl.a. økt deltakelse og bedre funksjonsevne. Retningslinjene legger vekt på at hjelpemidler til lek og sport må være nødvendig og hensiktsmessig for en normal aktivitet og utvikling. Det skal legges stor vekt på den enkeltes individuelle behov. Også dette: Begrenset kommunal støtte til ferie Kommunene har et hovedansvaret for å yte støtte til ferie i henhold til sosialtjenesteloven. Spørreundersøkelsen blant bistandstrengende viser at kommunene yter noe støtte til ferie for personer med store bistandsbehov, men at dette kun skjer i liten grad. De fleste bistandstrengende kjenner ikke til denne støttemuligheten. De fleste casekommunene yter feriestøtte til bistandstrengende. Men vi kan trekke et skille mellom proaktive og passive kommuner. De proaktive kommunene, ofte små kommuner, holder seg aktivt informert om ferieplanene til bistandstrengende innbyggere og legger mye arbeid i å koordinere og finansiere ferier for disse. Både kommunen og ferieledsagere strekker seg langt for å finne fleksible løsninger. De passive kommunene yter også i noen grad støtte til bistandstrengende som søker om dette, men markedsfører ikke ordningene sine, ofte av hensyn til kommunens økonomi. Mange studier har vist at personer med store bistandsbehov har langt dårligerelevekår enn gjennomsnittet av befolkningen (se NOU 2001:22 Fra bruker til borger og St.meld. nr. 50 ( ) Utjamningsmeldinga). Undersøkelser viser også at forskjellene mellom personer med funksjonsnedsettelser og andre er større blant eldre enn blant yngre. Det er særlig fra rundt 40 års alderen at forskjellene mellom personer med funksjonsnedsettelser og andre i samme aldersgruppe blir store. Men blant personer med funksjonsnedsettelser er det en del unge som har vanskelige levekår. Det er også en del personer med forsørgeransvar som har vanskelige levekår.. Rapporten om undersøkelsen lastes ned fra: publikasjonen lastes ned her: Hva gjør vi i Lyngen kommune? Hva kan vi gjøre i Lyngen kommune? Hva er status i forhold til forbruk og tilbud til våre brukere i helse og sosialtjenesten? Hva kan RFF tilråde, spørre om eller medvirke til?

7 Saksprotokoll i Lyngen Råd for folkehelse Behandling: PS 13/13 Referatsaker RS 20/13 Råd for folkehelse - protokoll VEDTAK: Råd for folkehelse tar protokollen til etterretning. Enst RS 21/13 Referat fra eldrerådskonferansen i Sørkjosen 08 og 09 oktober 2013 VEDTAK: Råd for folkehelse tar referatet til orientering. Enst RS 22/13 Eldrerådskonferansen - Reisafjord Hotell 8. og 9. oktober / / /102 RS 23/13 VEDTAK: Råd for folkehelse slutter opp om vedtak på eldrerådskonferanse vedrørende eldresikkerhetsprosjektet Rådet ber om at det budsjetteres med kr for å kunne videreføre dette arbeidet for hele aldersgruppen > 80 som er hjemmeboende. Rådet ber om at tiltaket blir ett fast tiltak for gruppen 80 år. Enst Sjumilssteget - Fylkesrapport basert på kommuneanalysene i Troms fylke i /1507 VEDTAK: Råd for folkehelse ber om oppfølging av de utfordringer som fremkommer punktvis i sjumilssteget for vår kommune. Råd for folkehelse mener Biblioteket ikke er tilfredsstillende tilrettelagt universelt for besøk av funksjonshemmede. Rådet sender brev/epost til Servicebygget v/hans-petter Myrland, se vedlegg.

8 Vedtak: Råd for folkehelse tar referatsakene til orientering med ovennevnte kommentarer. Enst

9 Daglig leder Bibliotekbygget Hans Petter Myrland Her. Universell tilrettelegging biblioteket. Råd for folkehelse hadde møte den 5. november d.å. I den forbindelse var oppvekstsjef Anette Holst til stede for å besvare spørsmål. Blant annet fra kommunens rapport til fylkesmannen om sjumilssteget. Her ble det bla. Rapportert med at universell utforming var ivaretatt i alle kommunale bygg. Det kom innspill fra medlemmer i rådet om at dette ikke stemte for bibliotekets del. Det som er tilrettelagt fungerer ikke slik det er ment. For at en funksjonshemmet med rullestol skal kunne komme seg inn på bibloteket må vedkommende ringe og bestille hjelp fra biblioteket`s personale i forkant. Døren på baksiden av bygget og mellomdøren må låses opp. Det er vanskelig nesten umulig uten omfattende hjelp å ta seg frem på rampen, samt forsere dørterskler og smal inngang. Det at en for eksempel en skoleelev gjøres avhengig av hjelp når vedkommende med tilrettelagte tiltak bør kunne mestre dette alene gjør noe med selvtilliten og evne til å mestre livet med funksjonshemning. Dette gjelder også voksne og eldre som benytter hjelpemidler. Rådet ber om at tiltak iverksettes for å rette opp i dette, samtidig som det blir foretatt renovering av bygget. Det bes om at inngangspartiet til biblioteket legges bedre til rette, fortrinnsvis slik at alle kan benytte hovedinngangen. Slik det er i dag kan det oppleves det diskriminerende og ekskluderende, og kan medføre at mennesker med funksjonshemninger lar være å benytte seg av bibliotekets tjenester. Da rådet er gjort kjent med at utbedring er under planlegging sendes Rådets tilrådning direkte. For Råd for folkehelse. Magnhild Grønvoll sekretær

10 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: Q80 Saksbehandler: Ståle Johansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 57/13 Lyngen formannskap /13 Lyngen Råd for folkehelse /13 Lyngen levekårsutvalg Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Trafikksikkerhetsplan for Lyngen kommune Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Trafikksikkerhetsplan for Lyngen kommune Generell tiltaksplan 2 Trafikksikkerhetsplan for Lyngen kommune Prioritert tiltaksplan Saksprotokoll i Lyngen Råd for folkehelse Behandling: VEDTAK: Råd for folkehelse ber om at veivedlikehold også tas med i trafikksikkerhetsplanen. Rådet ber om at trafikksikkerhetsplanen samordnes med den del av sentrumsplanen som omhandler trafikksikkerhet, feks veilys, gang-og sykkelstier etc Enst Vedtak: Råd for folkehelse ber om at veivedlikehold også tas med i trafikksikkerhetsplanen. Rådet ber om at trafikksikkerhetsplanen samordnes med den del av sentrumsplanen som omhandler trafikksikkerhet, feks veilys, gang-og sykkelstier etc

11 Saksprotokoll i Lyngen formannskap Rådmannen trakk saken fra sakskartet. Behandling: Vedtak: Rådmannens innstilling Den prioriterte tiltaksplan er Lyngen kommune sin Trafikksikkerhetsplan og søkes innarbeidet i årsbudsjett/økonomiplan for år 2014 og Tiltaket med etablering av gang- og sykkelvei i Furuflaten 2016 består slik den er i dag og vil ikke bli omprioritert ved rullering av Troms fylkeskommune sitt handlingsprogram for gang- og sykkelveier. Budsjettdekning: Prioriterte tiltak søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan Saksopplysninger Trafikksikkerhetsutvalget i Lyngen kommune har utarbeidet en trafikksikkerhetsplan for perioden Det er utarbeidet en generell tiltaksplan som beskriver trafikksikkerhetstiltak basert på innspill og forslag ved utforming av Trafikksikkerhetsplan Trafikksikkerhetsutvalget har med bakgrunn i den generelle tiltaksplanen utarbeidet en prioritert tiltaksplan som legges frem for politisk behandling. Målet med kommunal trafikksikkerhetsplan er å øke Lyngen kommune sin innsats i trafikksikkerhetsarbeidet og å få statlig støtte til planlegging og gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier og fylkesveier. Lokalt trafikksikkerhetsarbeid er avgjørende for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken og alle innbyggere har blitt invitert via kunngjøring i Framtid i Nord den 7. februar 2013 og Lyngen kommune sin hjemmeside til å komme med til innspill og forslag til kommunal trafikksikkerhetsplan Respons med innsendt innspill og forslag ble mottatt fra Ungdomsrådet, Rødtoppen barnehage, LyngenBuss, Tverrfaglig gruppe for barn og unge, Bygdeutvalget i Oksvik, Rådgiver/folkehelsekoordinator i Lyngen kommune, Knøttelia barnehage, Eidebakken skole og Sør-Lenangen grendelag. Vedlagt er generell tiltaksplan og prioritert tiltaksplan

12 Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Trafikksikkerhetsplanen inngår ikke i kommunal planstrategi men er iverksatt av trafikksikkerhetsutvalget for å øke Lyngen kommune sin innsats for trafikksikkerhetstiltak og å kunne motta tilskuddsmidler for gjennomføring av tiltak. Kommuneplan Samfunnsdel er under utarbeidelse og de politiske signaler inkluderer barn og unge som et viktig samfunnsområde. Kommuneplan Arealdel er på høring og følgende gang- og sykkelveier inngår: Solhov Pollen, Svensby Fergekai, Straumen NordLenangen, Ved skole og barnehage i NordLenangen, Furuflaten er ferdig regulert, Solhov Geitnes er påpekt som viktig for barn og unge. Lyngen formannskap har i utvalgssak 101/11 (Jægervatnet bru FV 312 prosjektering av ny gangbru) den følgende vedtak: Lyngen kommune fremmer ny søknad om trafikksikkerhetsmidler til Troms fylkeskommune Jægervatnet bru. Utvidelse Jægervatnet bru inngår i den generelle tiltaksplan men er ikke prioritert av Trafikksikkerhetsutvalget til å inngå i den prioriterte tiltaksplanen som vil være Lyngen kommune sin Trafikksikkerhetsplan Økonomiske konsekvenser - Prioritert tiltaksplan for fylkesveier: fysiske tiltak forventes fullfinansiert av Troms fylkeskommune. - Prioritert tiltaksplan for fylkesveier: veibelysning* vil bli finansiert med søknad om midler og det kan medføre kommunal delfinansiering. - Prioritert tiltaksplan for kommunale veier: fysiske tiltak forventes fullfinansiert av Lyngen kommune. - Prioritert tiltaksplan: holdningskapende tiltak forventes fullfinansiert av Lyngen kommune. * Troms fylkeskommune gjennomfører et handlingsprogram for gang- og sykkelveier i perioden Troms fylkeskommune prioriterer og binder kapital til dette handlingsprogrammet som kan medføre at økonomisk tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak blir svært små og kan bli til ubetydelige tilskudd for montering av nye veilys på strekningen Solhov-Geitnes og Rottenvik. Andre opplysninger om saken - Statens vegvesen må godkjenne prosjektering av nye veilysanlegg før endelig tillatelse gis. - Det er åpent for at Statens vegvesen tillater montering av nye veilysanlegg i privat regi. - I Troms fylkeskommunes sitt 10-årige handlingsprogram for gang- og sykkelveier er tiltak med etablering av gang- og sykkelvei på strekningen Grønnvollveien gamle fergekai i Furuflaten satt til år 2016.

13 - Når det gjelder den prioriterte tiltaksplan for fylkesveier: fysiske tiltak hvor det er prioritet 1 med sikringstiltak for snøskred på sørsiden av Pollfjelltunnellen (takoverbygg?) så vil dette tiltaket bli prioritert ved innspill til Regional Transportplan som ventes bli behandlet i fylkestinget like over nyåret Rullering av Troms fylkeskommunes 10-årige handlingsprogram for gang- og sykkelveier ventes neste år I Furuflaten er det utført reguleringsplan for g/s-vei og det gjenstår grunnavståelse som vanligvis er en del av Lyngen kommune sitt arbeidsområde. Det ventes at tiltaket med gang- og sykkelvei i Furuflaten 2016 ikke blir omprioritert ved rullering i 2014.