STUDIEPLAN FHH03D Helseadministrasjon

Transkript

1 STUDIEPLAN FHH03D Helseadministrasjon Fagskolen Oslo Akershus Studiested: Oslo Godkjent Nokut: Sist revidert:

2 HELSEADMINISTRASJON Revisjon , FOA Kapittel 1 Ma l Fagskolen i Oslo Akershus, Fagskoleutdanning i helseadministrasjon har som mål a utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med aktuelle medarbeidere innen merkantilt, tverrfaglig samarbeid med andre grupper samt med pasientene/brukerne og deres pårørende. Fagskoleutdanningen innen helseadministrasjon skal ha et klart brukerperspektiv og knytter teori sammen med praksis til beste for pasientene/brukerne. 1.1 Funksjonsområder for fagskolekandidat innen helseadministrasjon Arbeide administrativt med merkantilt arbeid innenfor den private og kommunale helseog sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Aktuelle arbeidsplasser: alle avdelinger pa sykehus/spesialisthelsetjenesten primærhelsetjenesten helsestasjoner NAV Kommunehelsetjenesten NPE 1.2 Læringsutbytte etter endt utdanning Etter fullført utdanning skal yrkesutøveren ha økt sin kunnskap om merkantilt arbeid i spesialist- og primærhelsetjenesten, og ha fokus pa den enkelte pasients/brukers behov. Yrkesutøveren med Fagskoleutdanning i helseadministrasjon skal med utgangspunkt i sine yrkesetiske retningslinjer delta aktivt i et forpliktende samarbeid medpasient/ bruker og ulike yrkesgrupper innen aktuelle fagfelt. Yrkesutøveren skal etter fullført studie inneha kvalifikasjoner til a arbeide administrativt innen merkantilt arbeid innenfor den private og kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Yrkesutøveren med Fagskoleutdanning i helseadministrasjon skal, med høy yrkesetisk standard og refleksjon inneha gode holdninger, praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap. 2

3 FAGSKOLEN I OSLO AKERSHUS, FAGSKOLEUTDANNING I HELSEADMINISTRASJON 1 Kapittel 2 Emnebeskrivelser Emneoversikt Emne Emnekode Fagskolepoeng Emne 1 Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene 00HH03A 14 Emne 2 Kommunikasjon, kundebehandling og saksbehandling 00HH03B 13 Emne 3 Helseforetak og primærhelsetjenesten Rammer, kvalitetssikring og finansiering 00HH03C 20 Emne 4 Fordypning 00HH03D 13 Praksis Sum studiepoeng 60 Gjennom progresjon i emnene vil studentene, pa bakgrunn av tidligere ervervede kunnskaper, tilegne seg nye kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Gjennom a være nysgjerrig, kreativ, samarbeids- og lærevillig vil studenten fa økt sin faglige kompetanse gjennom teori, obligatoriske oppgaver og praksis. Fagskoleutdanningen i helseadministrasjon er delt inn i 4 emner. Teori og refleksjoner i emne 1, 2, 3 og 4 danner grunnlaget for den videre progresjonen. A tilegne seg ny kunnskap danner grunnlaget for dypere faglig innsikt og evnen til a anvende denne i daglig arbeid. Studenten vil gjennom fordypningsprosjektet arbeide med hensiktsmessig tema, planlegging, systematisk tenkning og problemløsning. Videre vil studenten fa opparbeidet evnen til a ga inn i mellommenneskelige forhold ved a ha gode kommunikasjonsevner og selvinnsikt. 3

4 2.1 Fagskoleutdanningen i Helseadministrasjon Er inndelt i 4 emner. Det utstedes kompetansebevis etter hvert emne som er bestått. 1. Overordnet læringsutbytte 2. Oversikt over delemner og litteratur 3. Arbeidskrav 4. Konkretisert læringsutbyttebeskrivelse som ikke er utfyllende men ment som hjelp for lærer og student i arbeidet med planlegging og gjennomføring av læringsarbeidet. 2.2 Emne 1 Generell del er en felles innholds emne for alle fagskoletilbud innen helse- og sosialfag. 2.3 Emne 2 og 3 Emner med fagspesifikk fordypning: Gjennom den fagspesifikke delen av utdanningen skal studenten utvikle sin evne til a anvende kunnskap og forståelse fra de ulike emnene, fagspesifikke teorier og arbeidsmåter, personlige yrkes- og livserfaringer, og personlig kompetanse i samspill med medarbeidere, pasient/bruker, pårørende og system. Fagskoleutdanning i helseadministrasjon har som overordnet mål a utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard. Det er forventet at de tar initiativ til a bidra til fagutvikling innen sitt arbeidsfelt, og høyne standarden pa omsorgstjenestene og tar initiativ til a igangsette tiltak i samarbeid arbeidssted. 2.4 Emne 4 Faglig fundament og praksisstudier skal brukes i arbeidet med fordypningsarbeidet i emne 4, som er siste del av studiet. Studenten skal fordype seg i et selvvalgt tema med en problemstilling som tar utgangspunkt i praksis. 2.5 Praksis Praksis er obligatorisk i studiet. Den skal gjennomføres i 10 uker pa fulltid. Praksis skal være relevant og aktuell, og studenten ma være bevisst sin studentrolle. Veiledning i praksis er en forutsetning for at studenten skal fa måloppnåelse. Formalisert veiledning av ekstern og intern veileder, godkjent arbeidsplan samt mål, er en prosess for a bevisstgjøre studenten pa egen faglig og personlig utvikling i sitt arbeid. 2.5 Emne 1 innhold Kunnskap 4

5 Studenten har: - innsikt i felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse- og sosialfagene. Ferdigheter: Studenten kan: - kommunisere profesjonelt med brukere, pårørende, foresatte, medarbeidere og andre aktuelle yrkesgrupper. -anvende faglig kunnskap i profesjonell kommunikasjon og samarbeid med pasient/brukere, pårørende, medarbeidere, andre aktuelle yrkesgrupper og myndigheter. Generell kompetanse: Studenten har: - forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer, reflektere over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk. Emner og litteratur Emne 1 Generell del Semester 1. Emne 1. Arbeidsformer og metoder 2. Helse-og oppvekst fagene i samfunnet 3. Etikk 4. Kommunikasjon og samhandling 5. Stats-og kommunalkunnskap, helse og oppvekstpolitikk 6. Sosiologi og psykologi Emner Delemne 1 Arbeidsformer og metoder i studiet Sentrale tema: Studieteknikk - struktur og planlegging av eget studiearbeid - oversiktslesing, innholdslesning - oppgaveskriving, tankekart, disposisjon Prosjekt- og utviklingsarbeid - problembaserte prosjekter Teori og erfarings basert kunnskapsbygging - problembasert læring (PBL) - mappevurdering Delemne 2 Refleksjon og refleksjonsmodeller - refleksjon og pre refleksjon, individuelt og i gruppe - åpne og lukkede spørsmål, motiverende samtale Aktiv læring - studenten som ressurs, studentinvolvering og - medvirkning 5

6 Delemne 3 Delemne 4 Informasjonsteknologi - bruk av læringsplattform (It s learning) - kritisk bruk av nettkilder - bruk av word, power point, lyd og bilde Helse- og oppvekstfagene i samfunnet Sentrale tema: Helse- og oppvekstfagets historie og utvikling Utviklingen og forståelse av helse- og oppvekstbegrepet Teorier og begreper innen Helse- og oppvekstfagene - ulike menneskesyn - utviklings- og tilknytningslære Velferdsteknologi og innovasjon Etikk Sentrale tema: Menneskesyn og menneskeforståelse Normer, verdier og verdioppfatninger - livssyn - analyse av visjoner og verdigrunnlag pa egen arbeidsplass Menneskerettighetene Etikk og moral - teori - etiske prinsipper - etiske dilemmaer - etisk refleksjon og refleksjonsmodeller - anvendelse i eget yrke Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og oppvekstsektoren sett i forhold til ulike verdier og normer Yrkes- og profesjonsetikk - avgrensing av eget profesjonsfelt - tverrfaglig samarbeid Lovverket (jf 5) Taushetsplikt Brukermedvirkning og brukerstyring Samtykkekompetanse forholdet mellom frivillighet, makt, avmakt, tvang og kontroll 6

7 Kommunikasjon og samhandling Sentrale tema: Kommunikasjonsteori Samhandling - samarbeid i grupper av ulik størrelse - samspill og samskaping Veiledningsteori og pedagogiske prinsipper - forskjell pa rådgiving og veiledning Personlig ansvar FAGSKOLEN I OSLO AKERSHUS, FAGSKOLEUTDANNING I HELSEADMINISTRASJON 4 Relasjonskompetanse Konflikthandtering Kultur - tverrkulturell - flerkulturell Kommunikasjon i et omsorgs- og hjelperperspektiv Delemne 5 Delemne 6 Stats- og kommunalkunnskap, helse- og oppvekstpolitikk Sentrale tema: Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og oppvekstpolitiske prioriteringer St.mld. 47 ( ) Samhandlingsreformen Levekår og folkehelse Lover og forskrifter som regulerer helse- og oppvekstsektorens virkefelt Helse- og oppvekstsektoren pa kommunalt, regionalt og statlig niva Offentlig og privat ansvar, omsorg, oppvekst og velferd Økonomi og finansiering beslutningsmyndighet finansieringsordninger 7

8 Profesjonalisering i helse- og oppvekstsektoren Sosiologi og psykologi Sentrale tema: Familien som sosial og kulturell institusjon nettverksteori og systemteori sosialiseringsprosessen Grunnleggende psykologi teori med praktisk anvendelse utviklingsteorier, livsløpet Gruppeprosesser - gruppepsykologi - roller, makt og avmakt Kulturelt mangfold - likheter og forskjeller Emosjoner - behov og motivasjon Forsvarsmekanismer Kriser Litteratur - kriseforløp - traumatiske kriser - utviklingskriser Aktuelle styringsdokumenter: Dalland, Olav (2012) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo: Gyldendal Akademisk Graas Kari K, Sjursen M og Stordalen J (2009), Etikk og kommunikasjon. (224 sider) Helgesen A. Leif (2010), Sosiologi og psykologi (ikke kap.5, totalt 208 sider) Befring, Anne Kjersti C. (2007) Jus i helse- og sosialtjenesten (240 sider). FAGSKOLEN I OSLO AKERSHUS, FAGSKOLEUTDANNING I HELSEADMINISTRASJON Eide, Hilde og Tom Eide (2007) Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning og etikk Skau, Greta Marie (2005) Gode fagfolk vokser. Oslo: Cappelen Akademiske 8

9 Tilleggslitteratur: Andersen, Erling S og Schwenche (4. utgave 2012) Prosjektarbeid en veiledning for studenter (214 sider) Arbeidskrav Emne 1 Generell del Emne 1 - Tema 1: Grunnlagstenkning, etikk, teorier, kommunikasjon, relasjon og samhandling. Definer aktuelle begrep fra ovenstående tema. Beskriv en aktuell problemstilling pa egen eller tenkt arbeidsplass. Bruk etiske prinsipper for a drøfte kommunikasjon som pa virker relasjon og samhandling mellom ansatte og bruker. Emne 1 Tema 2: Stats- og kommunalkunnskap, lovverk, sosiologi, psykologi og veiledning. a) Beskriv og gjennomfør en praktisk veiledningssituasjon. Begrunn hvorfor det er viktig a kjenne til lovverket som regulerer din yrkesutøvelse. Pa hvilken måte kan din kunnskap om sosiologi og psykologi, menneske og samfunn, påvirke din måte a veilede brukeren pa? Målgruppen for veiledningen kan være foresatte, kolleger eller medstudenter. b) Gi tilbakemelding med faglig begrunnelser pa dine medstudenters undervisning. Rammer: Skriftlig oppgave som besvares i gruppe. Studentene leverer individuelt refleksjonsnotat. Omfang: ca. 5-8 sider. Vurdering gis med karakter A-F, se kap 3. Vurdering Studentene fa r skriftlig og muntlig tilbakemelding pa arbeidskravet fra lærer. Rammer: Skriftlig oppgave som besvares i gruppe med tilhørende obligatorisk muntlig fremlegg. Studentene leverer individuelt refleksjonsnotat. Omfang: ca.5-8 sider. Vurdering gis med karakter A-F, se kap 3. Vurdering Skriftlig og muntlig tilbakemelding pa arbeidskravet fra lærer. Emne 1 - Refleksjonsnotat Etter endt modul skal studentene levere et individuelt refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt. Skriftlig individuelt notat Omfang: maks. 3 sider Vurdering: Bestått ved innlevering Lærer gir skriftlig tilbakemelding pa notatet 9

10 Læringsutbyttebeskrivelse Emne 1 Generell del Studenten skal etter fullført emne 1 ha innsikt i: yrkesetikk gjennom kritisk og etisk refleksjon kommunikasjonenes betydning i samhandling med brukere, foresatte, pårørende og samarbeidspartnere. veiledningsteori og kunne ta imot veiledning konflikter og konflikttyper helse- og oppvekstetaters oppbygging og funksjon og forsta betydningen av a ta medansvar for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid andre yrkesgrupper innen helse- og oppvekstsektoren sentrale lover og forskrifter som regulerer helse- og oppvekstetater Velferdsteknologi og innovasjon Studenten skal etter fullført emne kunne: kommunisere profesjonelt generell studieteknikk, prosjekt- og utviklingsarbeid og ha ferdigheter i IKT kommunisere og samhandle om organisering av tiltak med utgangspunkt i brukernes behov bruke kunnskaper i psykologi og sosiologi for a fa større bevissthet om egen fungering for bedre a mestre samhandling med brukere, foresatte, pårørende og kollegaer ta yrkesetiske beslutninger pa grunnlag av kritisk og etisk refleksjon reflektere over og begrunne sitt arbeid i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver, samt kunne se sin egen yrkesrolle i et kritisk lys 10

11 benytte aktuelt lov- og rammeverk for helse- og oppvekstsektoren i sin egen yrkesutøvelse samarbeide og håndtere konflikter Studenten skal etter fullført emne: forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer i egen yrkespraksis i dagens samfunn se betydningen av a reflektere over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk. Generell Kunnskap Ferdigheter kompetanse 2.3. Emne 2 Kommunikasjon, kundebehandling og saksbehandling Overordnet Læringsutbytte Emne 2 Kunnskap Studenten kan: styrke sin kompetanse innenfor samhandling Ferdigheter: Studenten skal: Utvikle nødvendig kunnskap i kommunikasjon og IKT i helse- og sosialsektoren samt saksbehandling innenfor offentlig forvaltning Generell kompetanse: Studenten kan: Vise etisk, analytisk og reflektert holdning til det merkantile arbeidet Emner og litteratur Emne 2 fagspesifikk del Semester 2. Emne 1. Arbeids former og metoder 2. Kundebehandling 3. Kommunikasjon og samhandling 4. IKT i helse og sosialsektoren Emner 5. Saksbehandling innenfor offentlig forvaltning Delemne 1 Arbeidsformer og metoder i studiet Sentrale tema: Forelesninger 11

12 - struktur og planlegging av eget studiearbeid - oversiktslesing, innholdslesning - oppgaveskriving, tankekart, disposisjon Prosjekt- og utviklingsarbeid - problembaserte prosjekter Teori og erfarings basert kunnskapsbygging - problembasert læring (PBL) - mappevurdering Refleksjon og refleksjonsmodeller - refleksjon og pre refleksjon, individuelt og i gruppe - åpne og lukkede spørsmål, motiverende samtale Aktiv læring - studenten som ressurs, studentinvolvering og - medvirkning Informasjonsteknologi - bruk av læringsplattform (It s learning) - kritisk bruk av nettkilder - bruk av word, power point, lyd og bilde Studenten skal styrke sin kompetanse innenfor det a være profesjonell sin yrkesrolle Delemne 2 Delemne 3 Delemne 4 tilegne seg og kunne reflektere over og være bevisst egen kommunikasjon for a skille mellom egne og andres følelser og behov ha kunnskap om og skal kunne ta imot og gi kollegabasert veiledning ferdigheter i veiledning som pedagogisk metode kunne samarbeide tverrfaglig for a gi pasientene et helhetlig tjenestetilbud kunne yte god service og kundebehandling kunne håndtere pasienter med utagerende / truende adferd kunne kommunisere med pasienter med ulik kulturell 12

13 bakgrunn kunne anvende lovverket som regulerer pasientenes rettigheter / helsepersonellets plikter og kunne informere om vilkår for pasientskadeerstatning Studenten skal ha god kompetanse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsesektoren lære seg uttrykk og begreper innen IKT / IKT i helse- og sosialsektoren ha kunnskaper om elektronisk jus og regelverk og retningslinjer følge etiske retningslinjer i bruk av IKT ha kunnskaper om informasjonssystemer i helse- og sosialsektoren, Norsk helsenett og andre WEB baserte informasjonssystemer og læringssystemer kunne forsta og meste hvordan de vanligste pasientrelaterte systemer i de største helseforetakene i Oslo / Akershus og primærhelsetjenesten fungerer kunne forsta og meste bruk av dentale pasientsystemer innen tannhelse kunnskaper om digital billedbehandling og telemedisin ha forståelse for og anvende IKT-sikkerhet i daglig arbeid kunne beherske bruken av elektronisk pasientjournal Studenten skal ha kunnskap om saksbehandling, økonomistyring og ulike arkivsystemer og kunne anvende aktuelt og relevant lovverk knyttet til disse områdene ha kunnskaper om offentlig forvaltning og lover som regulerer virksomhetene kunne gjøre rede for forvaltningsloven med vektlegging av generell saksbehandling og klagesaksbehandling ha kunnskaper om personaladministrasjon; - arbeidstakeres rettigheter og plikter 13

14 - lover og avtaler - regler ved tilsetting ha kunnskaper om helse, miljø og sikkerhet ha kunnskaper om intern kontroll og kvalitetssikring ha kjennskap til økonomistyring; - bruk av budsjettmodeller - innkjøp- og anbudsregler - gjeldende lover og regler for regnskapsførsel - kontrollsystemer og artkontoplansystemer - ferdigheter i budsjettoppfølgingsrapporter ha kunnskap om arkiv; - lover, regler, standarder, avtaler og forskjellige typer arkiv, postrutiner og journalføring/ arkivnøkkel Delemne 5 - klassifikasjon og gjenfinning - tilgjengelighet og sikkerhet - bevaring, arkivbegrensning og kassasjon - elektroniske og tekniske hjelpemidler - kunne håndtere journalarkiv Studenten skal ha god kompetanse innen norsk rettskrivning, skriveregler og skriftlig og muntlig informasjon. De skal ogsa ha god kompetanse innen medisinsk/odontologisk terminologi og medisinsk/odontologisk engelsk ha kunnskaper om skriveregler ha god skriftlig og muntlig formuleringsevne ha god kompetanse i skriftlig utforming av pasientinformasjon ha god kompetanse i medisinsk/odontologisk terminologi ha god kompetanse i medisinsk/odontologisk engelsk kunne bruke ordbøker og oppslagsverk, ogsa elektronisk kunne bygge opp lokale ordbøker elektronisk Eide, Hilde og Eide, Tom Kommunikasjon i relasjoner Gyldendal 1996 ISBN Glandinning og Holmstrøm English medicine. Cambridge University Press Litteratur ISBN: Granum, Vigdis Praktisk pasientundervisning. Fagbokforlaget

15 Langholm, Kari og Befring, Kjersti Grunnlagstenkning og lovverk Damm Egmont. ISBN Lauva s, Lycke, Handal Kollegaveiledning. Cappelen akademiske ISBN Lindskog, Bengt Store medisinske ordbok. Gyldendals akademiske ISBN Lystad, Ann Kjersti Ha ndbok i konfliktha ndtering. Akribe ISBN: Ohnstad, Bente Rettigheter og plikter etter ny helselovgivning. Fagbokforlaget ISBN: Vinje, Finn Eik Skriveregler. Aschehoug ISBN: Aalberg, Thore K. ( Individuell veiledning ) Fagbokforlaget 2002 ISBN DIPS E- LÆRING (OUS) kompendiet Ahmadi, F. (2008). Tause skrik: minoritetskvinners behov for anerkjennelse. Oslo: Pax. Kap. 8. (25 s.) *Eide, T. og Aadland, E. (2008) Etikkha ndboka: for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Oslo: Kommuneforlaget. Kap. 2 s og kap. 4 s (20 s.) * Eriksen, T. H. (2001). Kultur, kommunikasjon og makt. I T. H. Eriksen (red.) Flerkulturell forsta else. Oslo: Universitetsforlaget.(16 s.) *Espedal, G. (2010). Ros: om anerkjennende ledelse og hvordan skape verdsettende arbeidsmiljø. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4 og 7. (37 s.) *Fagforbundet (2010). Yrkesetikk for Seksjon kontor og administrasjon. (lest ) *God kvalitet trygge tjenester: Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. (2012). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr. 10 ( ). Kap. 1, 6-6.2, (24 s. *Halvorsen, K. (2010). Grunnbok i helse- og sosialpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget, s (6 s.) 15

16 *Hatland, A., Kuhnle, S. & Romøren, T. I. (red.). (2011). Den norske velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget, s og s (36 s. *Jacobsen D. I. & Thorsvik J. (2007) Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3 s. 82, 8. s (27 s.) *Jareg, K og Pettersen, Z. (2006). Tolk og tolkebruker - to sider av samme sak. Bergen: Fagbokforlaget. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse nr. 1/2006. Kap. 9. (13 s.) Jensen, S. (2012). Na r noe ga r av seg selv, er det nok en kontoransatt som gjør det: En studie av kontorfaglig ansattes rolle i profesjonelle organisasjoner. Lillehammer: Høgskolen pa Lillehammer. (Masteroppgave i velferdsforvaltning). Kap. 1, 2, 6, 7 og 8. (76 s.) *Jensen, S. (2008). Samhandlingen mellom kontoransatte og klinikere i psykisk helsevern for barn og unge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45 (2) s (8 s.) Kaltenborn, A. C. (red.) (2009). Pionerer for pasienten. Lovisenberg diakonale sykehus; et tverrsnitt av historien. Oslo: Snorre. (272 s.) Kvalbein, A. (1999). God kontakt: praktisk kommunikasjonslære. Kristiansand S: IJ-forlaget. Innledning, kap. 1-7, (116 s.) *Kvalnes, Ø. (2006). Se gorillaen! etikk for arbeidslivet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3. (54 s.) *Linga s, L. G. (2008). Etikk og verdivalg i helse- og sosialfag. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 11, 18. (23 s.) Molven, O. (2012). Helse og jus. (7. utg.). Oslo: Gyldendal juridisk. Kap. 1, 2, 6, 9 s , 10, 11, 12, 18 og 19. (134 s.) *Nordby, H. og Botten G. (2012). Multikulturell kommunikasjon i helsetjenester. I H. O. Mellberg og L. E. Kjekshus (red.). Fremtidens Helse-Norge. FAGSKOLEN I OSLO AKERSHUS, FAGSKOLEUTDANNING I HELSEADMINISTRASJON 12 Bergen: Fagbokforlaget. (21 s.) *Norsk Helsesekretærforbund. Etiske retningslinjer for medlemmer av Norsk Helse- Sekretærforbund. (lest ) (2 s.) *... Og bedre skal det bli: Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005). Oslo: Helsedirektoratet. Kap. 6. (6 s.) 16

17 *Skau, G. M. (2003). Mellom makt og hjelp: om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 s og kap. 3 s (23 s.) Til sammen 277 s. *Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidarar. Oslo: Det norske samlaget. Kap., 6. s , og kap (30 s.) *Aamodt, L. (1997). Den gode relasjonen; støtte, omsorg eller anerkjennelse. Oslo: Ad Notam, Gyldendal. Kap. 7, punkt 7.3. s (7 s.) *Aarre, T. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 4 s (31 s.) Litteraturen merka med * er i kompendiet. Studentene skal ogsa kjenne til følgende lover: Spesialisthelsetjenesteloven av 2. juli 1999 nr. 64. Pasient- og brukerrettighetsloven av 2. juli 1999 nr. 63. Helsepersonelloven av 2. juli 1999 nr. 61. Regnskapsloven Arkivloven Arbeidsmiljøloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Folketrygdloven Kommunehelsetjenesteloven I tillegg kommer annen støttelitteratur fra fagplan Læringsutbyttebeskrivelse Emne 2 Fagspesifikk del Studenten skal etter fullført emne 2 ha kunnskap om: ha kunnskap om og skal kunne ta imot og gi kollegabasert veiledning tilegne seg ferdigheter i veiledning som pedagogisk metode kunne anvende lovverket som regulerer pasientenes rettigheter / helsepersonellets plikter og kunne informere om vilka r for pasientskadeerstatning ha kunnskaper om elektronisk jus og regelverk og retningslinjer følge etiske retningslinjer i bruk av IKT ha kunnskaper om informasjonssystemer i helse- og sosialsektoren, Norsk helsenett og andre WEB baserte informasjonssystemer og læringssystemer systemer i de største helseforetakene i Oslo / Akershus og primærhelsetjenesten fungerer kunne forsta og mestre bruk av dentale pasientsystemer innen tannhelse 17

18 kunne forsta og mestre hvordan de vanligste pasientrelaterte systemer i de største helseforetakene i Oslo / Akershus og primærhelsetjenesten fungerer kunne beherske bruken av elektronisk pasientjournal Studenten skal etter fullført emne kunne: kunne reflektere over og være bevisst egen kommunikasjon for a skille mellom egne og andres følelser og behov kunne samarbeide tverrfaglig for a gi pasientene et helhetlig tjenestetilbud kunne yte god service og kundebehandling kunne håndtere pasienter med utagerende / truende adferd kunne kommunisere med pasienter med ulik kulturell bakgrunn ha forståelse for og anvende IKT-sikkerhet i daglig arbeid Kunnskap Ferdigheter Studenten skal etter fullført emne: lære seg uttrykk og begreper innen IKT / IKT i helse- og sosialsektoren ha kunnskaper om digital billedbehandling og telemedisin Arbeidskrav Emne 2 fagspesifikk del Studenten skal styrke sin kompetanse innenfor det a være profesjonell sin yrkesrolle Studenten skal ha god kompetanse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsesektoren Rammer: Definer aktuelle begrep fra ovenstående temaer. Beskriv aktuelle problemstilling pa egen eller tenkt arbeidsplass. Skriftlig oppgave som besvares i gruppe med tilhørende obligatorisk muntlig fremlegg. Studentene leverer individuelt refleksjonsnotat over gruppeprosess Omfang: ca sider. Vurdering gis med karakter A-F, se kap 3. Vurdering. Skriftlig og muntlig tilbakemelding pa arbeidskravet fra lærer. Rammer: Skriftlig oppgave som besvares individuelt med tilhørende obligatorisk muntlig fremlegg. Studentene leverer individuelt refleksjonsnotat over egen arbeidsprosess Omfang: ca sider. 18

19 Vurdering gis med karakter A-F, se kap 3. Vurdering. Skriftlig og muntlig tilbakemelding pa arbeidskravet fra lærer Emne 3a Helseforetak og primærhelsetjenesten Rammer, kvalitetssikring og finansiering Overordnet Læringsutbytte Emne 3 Kunnskap Studenten kan: Generell kompetanse ha kunnskaper om kvalitetssikring og finansiering av helse- og sosialtjenesten Ferdigheter: Studenten skal: Utvikle kunnskap om organisering av helse- og sosialtjenesten sett i et helhetlig perspektiv Generell kompetanse: Studenten kan: Vise etisk, analytisk og reflektert holdning til det merkantile arbeidet Emner og litteratur Emne 3 fagspesifikk del Semester 2. Emne 1. Arbeidsformer og metoder 2. Organisering 3. Kvalitetssikring 4. Finansiering Arbeidsformer og metoder i studiet Sentrale tema: Emner Delemne 1 Delemne 2 Forelesninger - struktur og planlegging av eget studiearbeid - oversiktslesing, innholdslesning - oppgaveskriving, tankekart, disposisjon Prosjekt- og utviklingsarbeid - problembaserte prosjekter Teori og erfarings basert kunnskapsbygging 19

20 - problembasert læring (PBL) - mappevurdering Refleksjon og refleksjonsmodeller - refleksjon og pre refleksjon, individuelt og i gruppe - åpne og lukkede spørsmål, motiverende samtale Aktiv læring - studenten som ressurs, studentinvolvering og - medvirkning Informasjonsteknologi - bruk av læringsplattform (It s learning) - kritisk bruk av nettkilder - bruk av word, power point, lyd og bilde Studenten skal ha kunnskap om organisering innenfor egen virksomhet kunnskap om spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten kunnskap om lovverk og rammer som styrer de ulike virksomhetene innen helseregionen kunnskaper om IKT-systemer kunnskap i håndtering av ventelister kjennskap til reglene om fritt sykehusvalg Studenten skal ha god kompetanse om kvalitetssikring innenfor egen virksomhet Delemne 3 Delemne 4 ha god kompetanse i bruk av elektronisk pasientjournal ha god kompetanse i kvalitetssikring av pasientdokumentasjon ha kunnskaper om bedriftens intern kontroll system ferdigheter i prosedyrearbeid; utarbeidelse og bruk av prosedyrer kjennskap til ISO-sertifisering forståelse for rapporter og statistikk og gjøre enkel analyse av dataene - krav fra Helsetilsynet 20

21 - rapport uttak kunnskap om hvilket erstatningsansvar som gjelder ved feilbehandling kunnskap om rutinene ved pasientklager Studenten skal ha kunnskap om finansiering av helse- og sosialtjenesten kunnskaper om og ferdigheter i bruk av finansieringssystemer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, herunder takstsystemer, RTV og ISF. Med spesiell vektlegging av DRG kunnskaper om regnskap og økonomi Litteratur Eide, Hilde og Eide, Tom Kommunikasjon i relasjoner Gyldendal 199 Digitalt program for koding. DRG, ISF, ICD-10, NCSMP og RTV 6 ISBN Oppslagsbok KIT DRG ISO-sertifisering kompendiet OUS (spør M) Langholm, Kari og Befring, Kjersti Grunnlagstenkning og lovverk Damm Egmont. ISBN Lindskog, Bengt Store medisinske ordbok. Gyldendals akademiske ISBN Ohnstad, Bente Rettigheter og plikter etter ny helselovgivning. Fagbokforlaget ISBN: *Halvorsen, K. (2010). Grunnbok i helse- og sosialpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget, s (6 s.) *Hatland, A., Kuhnle, S. & Romøren, T. I. (red.). (2011). Den norske velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget, s og s (36 s. *Jacobsen D. I. & Thorsvik J. (2007) Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3 s. 82, 8. s (27 s.) Jensen, S. (2012). Na r noe ga r av seg selv, er det nok en kontoransatt som gjør det: En studie av kontorfaglig ansattes rolle i profesjonelle organisasjoner. Lillehammer: Høgskolen pa Lillehammer. (Masteroppgave i velferdsforvaltning). Kap. 1, 2, 6, 7 og 8. (76 s.) 21

22 Molven, O. (2012). Helse og jus. (7. utg.). Oslo: Gyldendal juridisk. Kap. 1, 2, 6, 9 s , 10, 11, 12, 18 og 19. (134 s.) H. O. Mellberg og L. E. Kjekshus (red.). Fremtidens Helse-Norge. Bergen: Fagbokforlaget. (21 s.) *Norsk Helsesekretærforbund. Etiske retningslinjer for medlemmer av Norsk Helse-Sekretærforbund. =true (lest ) (2 s.) Studentene skal ogsa kjenne til følgende lover: Spesialisthelsetjenesteloven av 2. juli 1999 nr. 64. Pasient- og brukerrettighetsloven av 2. juli 1999 nr. 63. Helsepersonelloven av 2. juli 1999 nr. 61. Regnskapsloven Arkivloven Arbeidsmiljøloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Folketrygdloven Kommunehelsetjenesteloven I tillegg kommer annen støttelitteratur fra fagplan Læringsutbyttebeskrivelse Emne 3 Fagspesifikk del Studenten skal etter fullført emne 3 ha kunnskap om: kunnskap om lovverk og rammer som styrer de ulike virksomhetene innen helseregionen kunnskaper om IKT-systemer kunnskap om rutinene ved pasientklager kunnskaper om og ferdigheter i bruk av finansieringssystemer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, herunder takstsystemer, RTV og ISF. Med spesiell vektlegging av DRG ferdigheter i prosedyrearbeid; utarbeidelse av prosedyrer Studenten skal etter fullført emne kunne: kunnskap om spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten kunnskap i ha ndtering av ventelister kjennskap til reglene om fritt sykehusvalg ha god kompetanse i bruk av elektronisk pasientjournal ha god kompetanse i kvalitetssikring av pasientdokumentasjon 22

23 ha kunnskaper om bedriftens intern kontroll system ferdigheter i prosedyrearbeid; bruk av prosedyrer Studenten skal etter fullført emne: forståelse for rapporter og statistikk og gjøre enkel analyse av dataene - krav fra Helsetilsynet - rapport uttak kunnskap om hvilket erstatningsansvar som gjelder ved feil behandling kjennskap til ISO-sertifisering kunnskaper om regnskap og økonomi Generell Kunnskap Ferdigheter kompetanse Arbeidskrav Emne 3 fagspesifikk del Studenten skal ha kunnskap om organisering innenfor egen virksomhet Studenten skal ha god kompetanse om kvalitetssikring innenfor egen virksomhet Studenten skal ha kunnskap om finansiering av helse- og sosialtjenesten Definer aktuelle begrep fra ovenstående temaer. Beskriv aktuelle problemstilling pa egen eller tenkt arbeidsplass. Rammer: Skriftlig oppgave som besvares i gruppe med tilhørende obligatorisk muntlig fremlegg. Studentene leverer individuelt refleksjonsnotat over gruppeprosess Omfang: ca sider. Vurdering gis med karakter A-F, se kap 3. Vurdering. Skriftlig og muntlig tilbakemelding pa arbeidskravet fra lærer. Rammer: Skriftlig oppgave som besvares individuelt med tilhørende obligatorisk muntlig fremlegg. Studentene leverer individuelt refleksjonsnotat over egen arbeidsprosess Omfang: ca sider. Vurdering gis med karakter A-F, se kap 3. Vurdering. Skriftlig og muntlig tilbakemelding pa arbeidskravet fra lærer. 2.4 Emne 4 Fordypning Overordnet Læringsutbytte Emne 4 Kunnskap 23

24 Studenten kan: øke sin helhetlige kompetanse ved a anvende sin kunnskap og forsta else fra de ulike modulene Ferdigheter: Studenten skal: bruke sin yrkes og livserfaring, samt sin erfaring fra praksisfelt i arbeidet med fordypningsoppgaven. Generell kompetanse: Studenten kan: Vise etisk, analytisk og reflektert holdning til det merkantile arbeidet Emner og litteratur Emne 4 fordypning Semester 2. Emne 1. Arbeidsformer og metoder 2. Øke sin helhetlige kompetanse ved a anvende sin kunnskap og forståelse fra de ulike modulene 3. Bruke sin yrkes og livserfaring 4. Bruke sin erfaring fra praksisfelt i arbeidet med fordypningsoppgaven Arbeidsformer og metoder i studiet Sentrale tema: Forelesninger - struktur og planlegging av eget studiearbeid Emner Delemne 1 - oversiktslesing, innholdslesning - oppgaveskriving, tankekart, disposisjon Prosjekt- og utviklingsarbeid - problembaserte prosjekter Teori og erfarings basert kunnskapsbygging - problembasert læring (PBL) - mappevurdering Refleksjon og refleksjonsmodeller - refleksjon og pre refleksjon, individuelt og i gruppe 24

25 - åpne og lukkede spørsmål, motiverende samtale Aktiv læring - studenten som ressurs, studentinvolvering og - medvirkning Informasjonsteknologi - bruk av læringsplattform (It s learning) - kritisk bruk av nettkilder - bruk av word, power point, lyd og bilde Delemne 2 Delemnne 3 Øke sin helhetlige kompetanse ved a anvende sin kunnskap og forståelse fra de ulike modulene Skrive en selvvalgt fordypningsoppgave som skal være praksisrettet og skal dekke et eller flere temaer i utdanningens moduler Bruke sin yrkes og livserfaring Vise evne til a systematisere og formidle erfarings basert kunnskap Delemne 4 Bruke sin erfaring fra praksisfelt i arbeidet med fordypningsoppgaven Anvende sin erfaring fra praksisfelt i arbeidet med fordypningsoppgaven Litteratur Selvvalgt litteratur Læringsutbyttebeskrivelse Emne 4 Fordypning Studenten skal etter fullført emne 4 ha kunnskap om: hvordan teoretiske kunnskaper kan anvendes i praksis Studenten skal etter fullført emne kunne: vise forståelse for hvordan teoretiske kunnskaper kan anvendes i praksis med tilknytting til ma l og delma l i videreutdanningen Studenten skal etter fullført emne: Ha fullført fordypningsoppgaven Generell Kunnskap Ferdigheter kompetanse Arbeidskrav Emne 4 fordypning Øke sin helhetlige kompetanse ved a anvende sin kunnskap og forståelse fra de ulike emnene 25

26 Bruke sin yrkes og livserfaring Rammer: Definer aktuelle begrep fra ovensta ende temaer. Beskriv aktuelle problemstilling pa egen eller tenkt arbeidsplass. Skriftlig oppgave som besvares individuelt med tilhørende obligatorisk muntlig eksamen. Omfang: ca sider. Fordypningsarbeidet skal vise refleksjon og skal inneholde ba de teori og erfaring fra praksis. Studenten skal utarbeide en egen litteraturliste som viser selvvalgt pensum. Studenten skal delta pa to obligatoriske seminarer i forbindelse med fordypningsoppgaven - diskutere ulike tema og problemstillinger Eksamen: gjennomføres som en individuell muntlig høring m/ekstern sensor med utgangspunkt i fordypningsoppgaven, og med mulighet for a trekke inn tema fra emne 2 og emne 3 Vurdering gis med karakter A-F, se kap 3. Vurdering. Skriftlig og muntlig tilbakemelding pa arbeidskravet fra lærer. Kapittel 3 Vurdering Evalueringsordningene er i samsvar med Fagskolen i Oslo Akershus sine kvalitetssikringssystem. Studenter, faglærere, sensorer, praksissteder og praksisveiledere deltar i evalueringsarbeidet. Ved valg av vurderingsformer underveis i studiet er det valgt vurderings- og evalueringsformer som vil gi både studenten og faglærer et grunnlag til a vurdere i hvilken grad studenten viser selvstendighet og ansvarlighet i læringsprosessen. Vurdering av studentens faglige prestasjoner har både til hensikt a gi en beskrivelse av studentens oppnådde kompetanse og gi veiledning underveis i opplæringen som utgangspunkt for videre læring og yrkesfaglig vekst. 3.1 Vurdering i emnene 1, 2, 3 og 4 Studenten skal gjennomføre gruppearbeid og eller individuelle arbeider i hvert emne. Arbeidene vil bli avsluttet med fremlegg og egenrefleksjoner innlevert pa Fronter. Oppgavene vil bli vurdert til bestått/ikke bestått eller gradert med karakterene A F. 3.2 Vurdering av praksis i praksisperioden blir det foretatt halvevaluering, og sluttevaluering av studentene når de er i ute i praksis. Studenten skal ogsa levere en praksisrapport pa bakgrunn av logg og egne refleksjoner som er gjort gjennom praksisperioden. Den skal ogsa inneholde 26

27 organisasjonsstrukturen i praksisbedriften. Både halvevaluering, sluttevalueringen og praksisrapporten skal knyttes til egne mål for praksis og studentens måloppnåelse. Dette vurderes til bestått/ikke bestått. Resultatet av praksisevalueringen og praksisrapporten vil komme frem pa vitnemålet. 3.3 Karakterskala Fagskolen i Oslo Akershus benytter følgende karakterskalaer i samsvar med internasjonale karakterstandarder (ECTS-skala European Credit Transfer System). Karakterbeskrivelse A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B: Meget god. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C: God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D: Brukbar. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet Denne skalaen blir benyttet ved eksamen i emnene 1 og 4, samt ved vurdering av individuell og gruppeoppgaver i emnene. Praksis (emne 2 og 3) Mål for praksis Læringsmåter Studenten skal oppnå en helhetlig forståelse av sammenheng mellom yrkesteori og yrkespraksis, gjennom samhandling med kolleger og brukere, gjennom systematisk refleksjon i arbeidsprosessen og ved hjelp av yrkesfaglig veiledning. Praksis med veiledning, selvstudium Delmål Studenten skal etablere profesjonelle relasjoner til brukerne og samarbeide aktivt med kolleger i det daglige arbeid sette seg inn i de faglige og organisatoriske rammebetingelsene som gjelder for praksisstedet delta i relevante og varierte oppgaver på arbeidsplassen utvikle kompetanse i kommunikasjonsteknologi og saksbehandling 27

28 Arbeidskrav og vurdering av praksis tilegne seg ferdigheter om finansieringssystemer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten / tannhelsetjenesten tilegne seg ferdigheter i kvalitetssikring innen egen tjeneste levere arbeidskrav og refleksjonsnotater som dokumenterer at studenten har arbeidet med og reflektert over sammenhengen mellom teori og praksis, innenfor utvalgte områder formulere egne læringsmål, og utarbeide en veiledningskontrakt som tar utgangspunkt i disse i samarbeid med veileder praksisrapport med fokus på arbeidsstedet 10 ukers praksis, totalt med gjennomsnittlig 30 timer pr. uke arbeidsplan og egenrefleksjon praksisoppgave med fokus på brukergruppen Studenten skal: - levere et kort refleksjonsnotat på ca. 1 side. - delta i praksissamling på skolen - delta i et obligatorisk praksisseminar med prosessevaluering i plenum Vurdering: Praksisrapport vurderes med godkjent / ikke godkjent Praksisoppgave vurderes med gradert karakter Gjennomført 10 ukers praksis vurderes med godkjent / ikke godkjent 28