Forskere avslørte kongens luksusliv

Transkript

1 1/ årgang Kloke kråker Hester svarer for seg Forskere avslørte kongens luksusliv Innsikt fra Mars Utforsk stjernehimmelen Tegn en forsker vinn fine premier!

2 Brann gir nytt liv FOTO: FRODE ØDEGAARD/ARNSTEIN STAVERLØKK/NINA En skogbrann kan virke skummel og ødeleggende, men den er en naturlig del av skogens liv. For mens noe brenner ned og blir borte, dukker nytt liv opp. Sotpraktbille TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Noen insekter er helt avhengige av brannområder for å overleve. Slik er det for sotpraktbillen. Den livnærer seg på brent ved og er et av de første insektene som oppsøker et brannområde. Den er så ivrig at den allerede er på plass mens det ennå er varmt og ryker i området. Billen reagerer visstnok på varmestrålene fra brannen og kommer flygende over lange avstander for å slå seg ned i heten. Arter forsvinner Branner er en naturlig forstyrring av skogen. Det er en måte for naturen å nullstille seg på. I perioder med lite skogbranner kan enkelte arter forsvinne. Det har skjedd med svedjeløperen, som også er en type bille. Ingen har sett den i Skandinavia siden 1800-tallet, forteller insektforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning. Han tror at svedjeløperens forsvinning skyldes for lite skogbranner. Frode forteller at branner er bra for det biologiske mangfoldet. Det viser seg at flere arter får en kraftig vekst i bestanden etter slike ødeleggelser. Hjelpe skogen Om ikke brannene skjer av seg selv, kan man istedenfor hjelpe skogen med det. Det er i så fall viktig å velge skogområder som man vet vil ha nytte av å bli svidd av, uten at det er til for stor skade for annet dyreliv i området. Så er det viktig at brannen kontrolleres av mennesker som har god kunnskap om brann, slik at den ikke kommer ut av kontroll. I Sverige har de hatt kontrollerte branner i flere år for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Dette har vist seg å hjelpe. Truede insekter har kommet tilbake til naturen igjen, forteller insektforskeren. Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Vitenskapsmagasinet Nysgjerrigper er en viktig del av tilbudet og utgis fire ganger årlig. Prosjektleder for Nysgjerrigper er Kate A. Furøy. Redaktør: Terje Stenstad Redaksjon: Trude Hauge Kate A. Furøy Marit Møllhausen Utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Jorunn Voll Design og illustrasjon: Trykk: 07-Gruppen Opplag: Språkkonsulent og nynorsk oversettelse: Aud Søyland Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Internett: E-post: nys@forskningsradet.no ISSN: Forsidebilde: Modell av Kong Richard III. FOTO: NTB SCANPIX Midtsideplakat: Ekornape. FOTO: SHUTTERSTOCK MILJØMERKET Trykksak Abonnement Du eller klassen din kan abonnere på bladet Nysgjerrigper. Bestill årsabonnement på nysgjerrigper.no/innmelding. Pris per år for privatpersoner: 100 kr. Du mottar Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig. I første sending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Pris per år for skolemedlemskap: 1 30 blader, 4 ganger årlig: 150 kr blader, 4 ganger årlig: 300 kr og så videre! Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 564, 1327 Lysaker 2 Brann gir nytt liv nysgjerrigper , 22. årgang

3 Innhold Kråkene ruler! ARTIKLER Brann gir nytt liv... 2 Innsikt fra Mars Levde som en konge... 6 Kråkene ruler!...10 Hvem blir Årets Nysgjerrigper 2015? Plantane som forandra verda...19 Spør hesten og du får svar Spenstig insekt Krøll på ledningen Kvifor står bestefar opp så tidleg? Pille og plaster passer på Kreps ser kreft Plantane som forandra verda 19 Innsikt fra Mars EKSPERIMENTER Eksperimentverkstaden: Stjernehimmel på boks Eksperimentplakat: Strikkstjernebilde ALLTID I NYSGJERRIGPER Plakat: Ekornape...16 Visste du at? Finn fem feil Mattegrublerier Quiz Kryssord Konkurranse Fasit Mattegrublerier 27 Finn 5 feil! 26 Lesekroken er et tverrfaglig undervisningsopplegg innen strategisk lesing av fagtekster. Last ned fra: nysgjerrigper.no/lesekroken. Til denne utgaven er det lagd undervisningsopplegg til tekstene «Innsikt fra Mars» og «Plantane som forandra verda». nysgjerrigper , 22. årgang innhold 3

4 Forskningsrobotene Spirit, Opportunity og Curiosity har lenge undersøkt overflaten på den røde planeten. Nå sender forskerne roboten InSight til naboplaneten vår. Oppdraget er å finne ut hva som befinner seg under overflaten. TEKST: MAGNUS HOLM Forskningsroboten Curiosity på Mars. FOTO: NASA/JPL-CALTECH/MSSS Mars slik forskere ser for seg planeten inni. ILL.: NASA Hva betyr navnene? Spirit: Indre glød Opportunity: Mulighet Curiosity: Nysgjerrighet InSight: Innsikt To forskere og tre generasjoner Mars-rovere. Bildet er tatt i laboratoriet i California i USA. I midten ser du en kopi av roveren Sojourner, den første som landet på Mars i Til venstre er «broren» til Spirit og Opportunity, og til høyre er en testrover på størrelse med Curiosity. Curiosity har arbeidet på Mars i tre år. Curiosity er tre meter lang. FOTO: NASA/JPL-CALTECH 4 Innsikt fra Mars nysgjerrigper , 22. årgang

5 Mer om Mars på nysgjerrigper.no Besøk nysgjerrigper.no og bruk søkeordet «Mars». Les artikkelen «520 dager på Mars» om astronautene som lot som om de dro til Mars i ett og et halvt år. Se video på YouTube av hvordan InSight skal utforske Mars. Søkeord: «InSight mission». Spirit landet på Mars i ILL.: NASA InSight skal ta prøver av planetens indre. ILL.: NASA I januar 2004 landet Spirit og Opportunity på Mars. Planen var at de to forskningsrobotene skulle utforske planeten i minst tre måneder. Men robotene var tøffere enn forskerne hadde trodd. Først etter omtrent seks år sluttet Spirit å fungere. Opportunity fungerer fortsatt fint, og den fortsetter å gjøre en viktig jobb. Stein og bilder På de elleve årene som har gått siden Spirit og Opportunity landet på Mars, har robotene undersøkt overflaten på planeten grundig. De har blant annet tatt prøver av Mars-stein, og sendt mange tusen bilder hjem til jorda. Leter etter liv Selv om Spirit sluttet å virke i 2010, er ikke Opportunity alene på Mars. To år senere landet Curiosity, en forskningsrobot som er dobbelt så lang som Opportunity. Akkurat som Spirit og Opportunity leter Curiosity etter spor av vann og andre tegn på at det kan ha vært liv på Mars en gang da Mars var mye likere jorda enn den er nå. Innsikt fra innsiden Nå vil NASA finne ut mer om det som skjer under overflaten. NASAs nyeste forskningsrobot har fått navnet InSight. Det betyr innsikt, og navnet passer godt. InSight skal nemlig prøve å finne ut hvordan Mars ser ut på innsiden. Planen er at InSight skal lande på Mars i Så skal den hamre løs på planeten. InSight skal blant annet ha med seg et digert «bor» full av måleinstrumenter. Boret skal banke seg fem meter ned i bakken. På veien nedover skal boret blant annet måle hvor varmt det er inne i planeten. InSight har også instrumenter som kan måle jordskjelv. Slik ønsker forskerne å finne ut mer om Marsskorpen, og om hvordan Mars er satt sammen under overflaten. Steinplaneter Selv om InSight skal til Mars, håper forskerne å finne ut mye som også gjelder for andre steinplaneter. Ved å bore i Mars kan de lære mer om hvordan både Merkur, Venus og til og med jorda ble til, og om hvordan planetene har utviklet seg. Bakgrunnsbildet er tatt av forskningsroboten Opportunity på «Pillinger Point» på Mars. FOTO: NASA nysgjerrigper , 22. årgang Innsikt fra Mars 5

6 Levde som en konge Den engelske kongen Richard III døde i et slag i For to år siden ble skjelettet hans funnet under en parkeringsplass. Nå har forskere undersøkt skjelettet og fått ny kunnskap om kongen. TEKST: MAGNUS HOLM FOTO: UNIVERSITY OF LEICESTER Kongens hodeskalle. Forskerne tok prøver av arvestoffet til levningene de fant, og fikk match med en av kongens etterkommere. Slik vet de at det er kongen de har funnet. 6 Levde som en konge nysgjerrigper , 22. årgang

7 Ved å studere hodeskallen har forskerne lagd en modell som viser omtrent hvordan Kong Richard III så ut. FOTO: NTB SCANPIX Når vi spiser og drikker, tar kroppen opp stoffer fra maten og vannet. Noen av disse stoffene havner i skjelettet og tennene. Forskerne undersøkte prøver fra et ribbein, det ene lårbeinet og to av tennene til kongen. Slik kunne de finne ut mye om hvordan han hadde levd. Luksusliv Forskerne kunne blant annet se at kong Richard III hadde drukket vann fra forskjellige steder i England. Antakelig flyttet han minst to ganger i løpet av sitt 32 år korte liv. Prøvene viste også at kongen hadde levd et ordentlig luksusliv. De siste to årene han levde, spiste han flott mat, blant annet mye ferskvannsfisk og fugler som påfugl og svane. Forskerne tror også at kongen drakk mye utenlandsk vin de siste årene han levde. Bekrefter historien Dette stemmer ganske bra med det historikerne vet fra før. Kong Richard III rakk nemlig ikke å være konge i mer enn to år før han ble drept i et slag. Da kan det kanskje være en fattig trøst at han virkelig levde som en konge disse to årene. Kong Richard III sine levninger ble gravd opp under en parkeringsplass i England. nysgjerrigper , 22. årgang Levde som en konge 7

8 m m i e l h p å e b o k n s r e j ts Stjernehimmelen er flott å utforske på mørke, klare vinterkveldar. Her får du oppskrifta på korleis du kan lage din eigen stjernebildekikkert for å utforske stjernebilda på himmelen. AV GRO WOLLEBÆK, LÆREBOKFORFATTAR OG RESSURSLÆRAR FOR NYSGJERRIGPER 5C 2 25x Stjernebildekikkert M Slik lagar du kikkerten: Du treng: oks ringles-b Ein P sen med lokk ynte bok p å il t ir 5 cm Pap lse 25 x 2 e r r ø t s i med ir svart pap Tjukt ikar Ein sp t som ller blyan Tusj e svart papir syner på Saks Lim ebilde Stjern Pynt l Ei nå Karlsvogna 8 1. Ta ein tom Pringles-boks og dekk røyret med papir. Bokbind er lett å klippe til. Lim papiret fast til røyret. 2. Ta ein spikar og lag eit hol i metallbotnen av boksen. Pynt utsida av boksen med teikningar, glitter eller det du har som passar på kikkerten din. Lille bjørn EKSPERIMENTVERKSTaDEn: Stjernehimmel på boks nysgjerrigper , 22. årgang

9 EKSPERIMENTVERKSTADEN 3. Klipp ut sirklar med diameter 8,3 cm av tjukt, svart papir. Sirklane skal passe inni loket på Pringles-boksen. Klipp dei 8,3 CM akkurat 8,3 CM like store som innsida av loket. Klipper du sirkelen for liten, dett han ut av loket og forsvinn inn i røyret. 4. Teikn av eit stjerneteikn på papirsirkelen. Du kan òg klippe ut malen her frå bladet og 8,3 lime CM han på pappsirkelen. 8,3 CM 5. Bruk først ei nål og stikk hol i kvar prikk. Ta deretter ein spikar og stikk på nytt, slik at hola blir større. 1 Slik bruker du kikkerten: 1. Legg ein ferdig pappsirkel med hol inni loket. 2. Set loket på røyret. 3. Kikk inn i holet du har laga i botnen av boksen. Det kan vere lurt å vere i nærleiken av ein lampe eller eit vindauge så du får godt med lys. Ser du stjernebildet? 4. Lag fleire sirklar med andre stjernebilde. Byt bildet inni loket. Lær deg dei forskjellige stjernebilda. 6. Merk sirkelen med kva som er opp og ned, slik at du seinare veit kva for veg sirkelen skal vere inni loket Gå så ut om kvelden og sjå om du finn dei ekte stjernebilda på himmelen. 7. Snu pappsirkelen og skriv på baksida kva stjernebildet heiter. 8. Legg sirkelen riktig veg inn i loket. Teiknesida skal vende inn i røyret og namnet utover. Lag stjernebilda med strikk og teiknestiftar: Sjå side 15. Orion Kassiopeia nysgjerrigper , 22. årgang EKSPERIMENTVERKSTaDEn: Stjernehimmel på boks 9

10 Kråkene ruler! Kråkefuglene er noen av verdens glupeste fugler. Nyere forskning gir stadig flere eksempler på akkurat hvor glupe de er. De overrasker oss stadig med hva de klarer, hva de kan pønske ut, og alt det rare de har for seg. Det er bare å innrømme: Kråkene ruler! TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Kråka og krukka Kortnebbkråka er et av veldig få dyr vi vet om utenom primatene (aper og mennesker) som lager redskaper. Den er kjent for å være uvanlig intelligent, lettlært og oppfinnsom. Sarah Jelbert og hennes kolleger ved Universitetet i Auckland på New Zealand har vist at kortnebbkråka forstår loven om årsak og virkning på samme nivå som et 5 7 år gammelt barn. Den forstår at når den gjør bestemte ting, får den visse andre ting til å skje. Kortnebbkråka slapp steiner ned i vannsøyler slik at vannet steg helt til kråka fikk tak i godbitene. 10 Kråkene ruler! nysgjerrigper , 22. årgang

11 Æsops fabel Forskerne gjorde forsøk der flytende godbiter ble lagt i glassrør delvis fylt med vann. Vannet stod så lavt at kråka ikke nådde ned til maten. Akkurat som kråka i Æsops fabel om kråka og krukka, slapp kråka steiner ned i vannet, slik at vannet steg helt til kråka fikk tak i godbitene. Den forstod at vann stiger når man slipper gjenstander oppi. Var det sand i røret, skjønte kråka at det ikke ville fungere, og den gadd ikke å prøve engang. FOTO: SHUTTERSTOCK/PICTUREPOINT.NO/SARAH JELBERT Løste 8-trinns oppgave Den som kanskje imponerte aller mest, var kortnebbkråka «007», som i løpet av få minutter løste en kompleks 8-trinns oppgave som måtte gjennomføres i riktig rekkefølge, for å få ut en kjøttbit fra en pleksiglassboks. nysgjerrigper , 22. årgang Kråkene ruler! 11

12 Hannen i et nøtteskrikepar vet å gjøre hunnen til lags når det er hekketid. «En godbit til deg, min kjære!» Nøtteskrika er heller ikke tapt bak en vogn. Det ble nylig oppdaget at nøtteskrika har evnen til å forstå at andre individer kan ha andre lyster og behov enn den selv har. Før trodde man at bare mennesker hadde denne innsikten. Dr. Ljerka Ostojik og hennes kolleger ved Cambridge-universitetet gjorde forsøk med nøtteskrikepar i hekketiden, da hannen mater hunnen som ligger på reiret. Nøtteskrika liker variert mat når den har spist seg mett på én ting, vil den ha noe annet etterpå. I forsøkene ble hunnen og hannen matet på forhånd hver for seg, og hannen kunne se hva hunnen åt. Da han så skulle finne mat til henne, valgte han de godbitene han visste at hun hadde lyst på, uansett hva han selv traktet etter i øyeblikket. Nøtteskrikehannen skjønner nok at hemmeligheten bak et vellykket samliv er å gjøre maken til lags! Forsker Ljerka gjorde forsøk med nøtteskrikere. FOTO: UNIVERSITY OF CAMBRIDGE 12 Kråkene ruler! nysgjerrigper , 22. årgang

13 Ravner sjefer over hverandre. Ravnepolitikk En annen evne man tidligere trodde bare primater hadde, var evnen til å forstå og holde rede på hvilke forhold andre individer har til hverandre: Hvem er snill, hvem er venner med hvem, hvem er sjef over hvem osv. En slik forståelse er forutsetningen for å drive politikk å få med seg andre og vite hvem som vil støtte hvem, for eksempel. Trodde du at det bare var mennesker som drev med politikk? Å nei da. Forskere ved Universitetet i Wien har vist at ravner holder nøye rede på hvem som er hvem. «Vi vet hvem du er...» Men kråkefuglene følger ikke bare med på sine egne, nei. De holder også øye med oss. De ser forskjell på folk, vet hvem som er venn og hvem som er fiende, og er virkelig langsinte! En forskergruppe i Seattle i USA tok på seg masker og gikk ut for å fange og merke kråker på universitetsområdet. De merket sju kråker, som ble sluppet løs igjen. Men dette var en fornærmelse kråkene ikke ville finne seg i. Hver eneste gang noen viste seg på universitetsområdet iført en av disse maskene etterpå, ble de mobbet av kjeftende og styrtdykkende kråker. Forskerne spilte av lydopptak av flokkmedlemmer som sjefet over hverandre. Alt var greit når det var fugler med høy rang som sjefet, men når ravnene hørte at en underordnet fugl prøvde å sjefe over en med høyere rang, ble de stresset og urolige og kikket rundt seg for å finne ut hva som foregikk. For her var det noe som ikke var slik det skulle være! Men mest overraskende var det at ravnene hadde samme reaksjon da de hørte opptak av individer fra naboflokken. Det viste at ravnene også fulgte med på hva som foregikk hos naboene. Det er første gang man har sett at dyr har fulgt med på hva som skjer mellom individer som ikke tilhører deres egen sosiale gruppe. Men det var ikke bare de fornærmede kråkene som reagerte. Etter to uker var hele 26 prosent av kråkene i området med på mobbingen, og etter to og et halvt år var det hele 66 prosent av kråkene som skjelte og smelte på maskebærerne. Og området der de ble mobbet, ble bare større og større. Også kråker som ikke var født da udåden fant sted, var med på mobbingen. På ett eller annet vis har de fornærmede kråkene «fortalt» andre kråker i flere generasjoner om at disse menneskene står på svartelisten. Nei, det er nok best å holde seg inne med kråkefuglene. Så kan man til gjengjeld glede seg over disse fantastiske dyrene som har så mye til felles med oss. Forskerne fant ut av kråker er langsinte! nysgjerrigper , 22. årgang Kråkene ruler! 13

14 Hvem blir Bli med i Nysgjerrigpers forskningskonkurranse! Her kan dere forske på hva dere vil og vinne fine premier For å være med i konkurransen, må dere være en gruppe på to eller flere elever og gå i klasse. Dere skal velge et spørsmål dere er nysgjerrige på, forske på det sammen og til slutt sende inn en rapport fra forskningen deres. Dere trenger ikke å melde dere på, men fristen for å sende inn rapporten til Nysgjerrigper er 1. mai. Alle som deltar får premier, diplomer og brev fra juryen før sommerferien! 7. trinn ved Hallagerbakken skole vant Årets Nysgjerrigper-konkurransen i fjor. FOTO: TINE SIMI BRUN Bruk gjerne Nysgjerrigpermetoden når dere forsker. 25 år! Nysgjerrigpermetoden 1. Dette lurer jeg på 2. Hvorfor er det slik? 3. Legg en plan 4. Hent opplysninger 5. Dette har jeg funnet ut 6. Fortell til andre Fem fagpriser: Fem prosjekter vinner kroner hver Alt om konkurransen på åretsnysgjerrigper.no 2. premie: kr Vi deler ut to andrepremier, en for trinn og en for trinn 1. premie: Vinnerne får en drømmetur med prisutdeling og aktiviteter for hele klassen! 3. premie: kr Vi deler ut to tredjepremier, en for trinn og en for trinn 14 hvem blir årets nysgjerrigper 2015? nysgjerrigper , 22. årgang

15 Du treng: Ein treplanke Svart måling Pensel Teiknestiftar med plasthovud Små strikkar (tilsvarande Rainbow Loom) 1. Finn ein plankebit du kan bruke. 2. Mål han svart. 3. Når målinga er tørr, festar du stiftane i stjernebilde-mønster.

16

17

18 4. Trekk strikk mellom stiftane. 4. Trekk strikk mellom stiftane. Kor mange stjernebilde kjenner du, og Kor kor mange mange stjernebilde kan du lage kjenner på plankebiten? du, Bruk og kor strikk mange i mange kan du fargar lage på og plankebiten? lag eit fint bilde Bruk du strikk kan i mange ha på rommet fargar og ditt. lag eit fint bilde du kan ha på rommet ditt. TEKST: GRO WOLLEBÆK TEKST: GRO WOLLEBÆK

19 Slik ser ein bomullsplante ut. Les om bomull på side 21. Plantane som forandra verda Plantar har tatt liv og gitt liv. Dei har forandra kulturar og endra klesdrakta vår. Felles for dei alle er at vi i dag ikkje kan tenkja oss eit liv utan dei. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL FOTO: SHUTTERSTOCK Det var ein gong ein potetknoll. Han levde i Sør-Amerika, der inkaene dyrka han høgt oppe i Andesfjella. Her var rotfrukta godt gøymd for resten av verda i fleire tusen år. Heilt til spanjolane kom til Peru for å erobra landet på midten av 1500-talet. Dei jakta på gull og rikdom. Gull fann dei, men det viste seg at poteta skulle bli den aller største skatten dei hadde med seg tilbake til Europa. Poteta vart livsviktig for nordmenn på 1700-talet. Poteta reddar liv Poteta kom først til Europa på 1600-talet. Hundre år seinare kom ho til Noreg. Poteta vart livsviktig for oss. Ho metta mange magar og redda liv den gongen då det var mangel på mat i Noreg. Men til å begynna med var nordmenn skeptiske til poteta. Nokre meinte at det var noko djevelsk over poteta sidan ho voks under jorda, fortel botanikaren Eva Mæhre Lauritzen. Ho har skrive boka om seks plantar som har forandra verda vår. Ho fortel at poteta er ein av dei plantane som har hatt mest å seia for korleis vi lever liva våre i vår del av verda. nysgjerrigper , 22. årgang Plantane som forandra verda 19

20 Eva Mæhre Lauritzen har studert plantar i mange tiår. FOTO: NHM/UIO Ny kultur med kaffi Eva fortel at også kaffien vart møtt med skepsis da han kom til Noreg på slutten av 1600-talet. Kyrkja i Noreg meinte at drikken hadde noko djevelsk over seg sidan han var så mørk på fargen. Men kaffibønnene, som stammar frå Etiopia i Afrika, vart veldig populære over heile verda. Det dukka opp kaffihus over heile Europa, der folk samla seg og diskuterte viktige saker. På mange måtar var den mørke drikken med på å endra det sosiale livet vårt, fortel Eva. Franske historikarar meiner at kaffien endra kulturen, og at diskusjonane som føregjekk på kaffihusa, til og med leidde fram til den franske revolusjonen i Kaffibønner på stilk og som brente bønner som skal bli til kaffi. Sukker og tobakk I dag bruker vi så mykje sukker at vi blir sjuke av det. Men det er ikkje så lenge sidan sukkeret var så verdifullt at husmødrene låste det kvite pulveret ned i kistene sine. Opphavleg vart sukkerrøyr dyrka i Austen. Etter kvart dyrka også amerikanarar planten. Det vart så stor etterspørsel etter sukker i Europa at sukkerdyrking skaut i veret. Alle sukkerplantasjane måtte ha arbeidsfolk, noko som førte til at afrikanarar vart tatt til fange og selde som slavar til plantasjeeigarar. Sukkeret gav enorme rikdommar, men mange menneske måtte li. Tobakken har også ei mørk side. I dag veit vi at nikotin, som kjem frå tobakksplanten, er veldig farleg. Men til å begynna med vart tobakk brukt både som medisin og som eit nytingsmiddel. Historia vil ha det til at den kjende oppdagaren Kristoffer Columbus var den første europearen som fekk kjennskap til tobakk. Det skjedde då han gjekk i land i Mellom-Amerika i 1492 og møtte indianarar som røykte tobakk. Sukker kjem frå sukkerrøyrplanten. 20 Plantane som forandra verda nysgjerrigper , 22. årgang

21 Nye klede Om vi i dag skulle kle av oss alle kleda som er laga av bomull, er det fare for at vi blir heilt nakne. For med bomullsplanten kom nye moglegheiter og lettare klesplagg enn ull og skinn, som vi først og fremst kledde oss med tidlegare. Det er ingen som veit nøyaktig kor gammal bomullsplanten er, men vi trur han har lengst historie i Mexico. Der har dei dyrka han i 8000 år. Ein gong på 1600-talet vart nordmenn kjende med bomullsstoffa. Historia om bomull handlar om slavearbeid, barnearbeid og stor nød, fortel Eva. Pepar på maten Av alle dei seks plantane Eva har studert, har peparplanten lengst historie i Europa. Pepar har opphavet sitt frå sørvestkysten av India. Peparhandelen var så viktig at oppdagingsreiser og store forretningsimperium vart bygde opp rundt krydderet. Pepar var i si tid rekna som både krydder og medisin for rike menneske. Det tok nesten 3000 år frå peparhandelen starta til pepar vart eit vanleg krydder i norske heimar. I dag er det vanskeleg å sjå for oss mat utan pepar. Tenk så kjedeleg maten ville smakt? Under ser du ein tobakksplante med blomst. Til høgre tobakksblader som er hengt til tørk. Slik veks peparkorn. Korna blir tørka og gjerne malt til pepar. nysgjerrigper , 22. årgang Plantane som forandra verda 21

22 Spør hesten og du får svar Mange hesteeiere lurer på om dyrene deres er kalde om vinteren. Derfor har forskere «spurt» hestene om de fryser, og om de ønsker varme klær. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL FOTO: BIOFORSK NORD TJØTTA Hesten Bonus titter ut av leskuret. Visste du at? Hovdyr, som geit og ku, har rektangulære pupiller. ble sendt i Verdens første e-post 22 Spør hesten og du får svar/visste du at? nysgjerrigper , 22. årgang

23 Mer om hester på nysgjerrigper.no Besøk nysgjerrigper.no og bruk søkeordet «hest». Se video til denne artikkelen på Nysgjerrigpers nettside. Les artikkelen «Dyr som medisin» om hvordan syke mennesker har det sammen med husdyr. Les Nysgjerrigper-prosjektet: «Hvorfor myser kua når vi slår på lyset om morgenen, når hesten ikke gjør det?». FOTO: SHUTTERSTOCK Hester som brukes til ridning eller trav blir klippet eller barbert. For hestene svetter når de trener, og da er det ikke lurt med altfor mye pels. Ved et hestesenter på Helgeland bygget forskere et skur for 16 hester. Hestene kunne velge om de ville stå ute, gå inn i et varmt skur eller et kaldt skur. På kalde dager uten snø ville de fleste hestene være ute. Men når det snødde eller regnet, gikk de inn i det varme rommet. Det forteller forsker Grete Jørgensen ved Bioforsk. Ga klar beskjed Grete og andre forskere har også studert 13 hester i en stall utenfor Trondheim. Disse hestene lærte seg å gi beskjed om de ønsket hesteklær eller ikke. Det gjorde de ved å velge mellom et skilt som betyr «klær av» og et annet som betyr «klær på». Etter at hesten var ute og kjente på været, valgte den ett av skiltene ved å dytte til det med mulen sin. Ingen av hestene ville ha av seg klærne når det regnet eller blåste. I sol og varmt vær ville dyrene derimot ha klærne av. Men hvis det var sol, men ekstra kaldt, ville bare én av fem hester ta av klærne, forteller Grete Jørgensen. «Ingen av hestene ville ta av klærne når det regnet eller blåste. «Et av de første undervannsfartøyene ble bygd allerede i Det het Turtle og hadde plass til en person. Sild bruker promp for å kommunisere med hverandre, for eksempel for å varsle fare. nysgjerrigper , 22. årgang Spør hesten og du får svar/visste du at? 23

24 Spenstig insekt «Det lille insektet kan gjøre kjempehopp. «Pengesedlene våre inneholder bomull. Den kasjmirske moskushjorten har hoggtenner som en vampyr. 24 Spenstig insekt/visste du at? nysgjerrigper , 22. årgang

25 Her ser du et sterkt forstørret bilde av tannhjulene på beina til sikaden. FOTO: PICTUREPOINT.NO/MALCOLM BURROWS Dette lille insektet er en ekte høydehopper. Hvorfor? Det har tannhjul som kobler sammen bakbeina! Bakbeina er låst «i hverandre. «TEKST: INGRID SPILDE Insektet er en sikade som lever av å suge saft ut av planter. Insektet er knøtt lite, og spretter av sted før du rekker å legge merke til det. Men da forskerne så ekstra nøye på det vesle insektet, oppdaget de noe helt uvanlig: Det har tannhjul på bakbeina! Innerst mot kroppen har begge beina ekte tannhjul-tenner på skallet. Disse tennene griper i hverandre slik at bakbeina er koblet sammen. Overrasket forskerne Funnet var litt av en overraskelse. Helt til nå har vi trodd at det bare var mennesker som kunne lage tannhjul. Vi bruker dem i alle mulige ting som har deler som snurrer, som biler, sykler, miksmastere og klokker. Men hva skal sikaden med tannhjul? Sparker fra Forskerne tror tannhjulene hjelper insektet med å gjøre kjempehopp. For å bykse skikkelig langt må insektet sparke fra både superhardt og superfort. Og supernøyaktig! Dersom sikaden tar i litt mer med det ene beinet enn det andre, spinner den av sted uten kontroll. Men når beina er låst i hverandre med tannhjul, sparker den fra akkurat likt med begge to. avenus snurrer motsatt vei v de andre planetene. En tredjedel av verdens landoverflate er dekket av ørken. nysgjerrigper , 22. årgang Spenstig insekt/visste du at? 25

26 Finn 5 feil Løsning på side finn 5 feil nysgjerrigper , 22. årgang

27 Mattegrublerier = 2+567= FRA KENGURUKONKURRANSEN 99x66 4. Daniel har fire brikker og skal lage en figur med alle brikkene. 1. Hvilke hus er satt sammen av nøyaktig de samme bitene? Brikke 1 Brikke 2 Brikke 3 Brikke 4 Hvor må han plassere brikke 1 slik at de andre brikkene skal få plass inni figuren? a) 1, 4 b) 3, 4 c) 1, 4, 5 d) 3, 4, 5 e) 1, 2, 4, 5 a) 2. To ringer, en hvit og en grå, er lenket sammen. Petter ser ringene forfra slik bildet viser. Lisa ser på de samme ringene, men hun ser dem fra baksiden. b) c) d) d) e) 5. Kathrine har 38 like fyrstikker. Hun lager først en likesidet trekant der hver side har seks fyrstikker. Resten av fyrstikkene bruker hun til å lage et kvadrat. Hva ser hun? a) b) c) Hvor mange fyrstikker har hver side i kvadratet? a) 4 b) 5 c) 6 d) 7 e) 8 6. Pia leker med kongler. Hun legger dem i grupper på tre og oppdager at hun har to til overs. Deretter legger hun dem i grupper på fem og får også da to til overs. Simen kommer med flere kongler. Nå kan Pia legge alle konglene både i grupper på tre og i grupper på fem uten at det blir noen til overs. e) Hvor mange kongler har Simen med? a) 1 3. Adam lagde flere snømenn enn Susanne, men færre enn Martin. Lise lagde flere enn Adam og flere enn Martin. Dario lagde flere snømenn enn Martin, men færre enn Lise. b) Adam c) Susanne nysgjerrigper , 22. årgang d) Dario mattegrublerier c) 4 d) 10 e) 13 Løsninger: nysgjerrigper.no/fasit Hvem av dem lagde flest snømenn? a) Martin b) 3 e) Lise Flere oppgaver på: matematikksenteret.no/kengurusiden 27

28 Quiz AV TRUDE HAUGE Vet du svaret? AV TERJE STENSTAD Hva er en sensor? Hvilken planet har kallenavnet «Den røde planeten»? 3. Hva ønsker forskerne at InSight skal gjøre på Mars? 4. Hvorfor oppsøker sotpraktbillen brannområder? Når kom poteten til Norge? Hva kalles mennesker som liker å legge seg sent og stå opp sent? Hvor gammel ble den engelske kongen Richard III? 8. Hvilket type dyr er en sjøkneler? 9. Sikaden Issus coleoptratus har noe spesielt på bakbeina. Hva? 10. Hvor kommer pepperplanten opprinnelig fra? 11. Hva kalles fenomenet som gjør at ledninger vikler seg sammen? 12. Hvilken intelligent fugl har Sarah Jelbert forsket på? Løsninger: nysgjerrigper.no/fasit Bortover 1 Den store bekken 4 Søtt stoff 9 Slå, slår,, har slått 10 En som bor ved siden av 11 Tallord 12 Vertshus 14 Disse ror man med 16 Hanndyr av storfe 18 Plass aller først 19 Redde 21 Tre like 23 Ku eller okse 24 Krible 26 Ubestemt artikkel 28 Smågnager 31 Ikke dype 35 Norsk Telegrambyrå 37 Da klokka, så fort vi sprang 38 Vannplanter som gir oss alginat 40 Tallord 41 Sted der det bor mange mennesker 42 Rekka 44 Ikke taus 46 Ikke behandlet med stekepanne 47 Til å ha på hodet Nedover 1 Tilsetningsstoff 2 Lise Larsen 3 Bli større 4 Si, sier,, har sagt 5 Skip som går dypt 6 Sangerne 7 Ellen Nora Nilsen 8 Veer 10 Språk som mange nordmenn snakker 13 Forkortelse for religion 15 Tallord 17 Pisket fløte 20 Skogens konge 22 Sett fyr på 25 Tørt landskap 27 Symbolet 29 Ikke gammel 30 Bruke stekepanne 32 Ule, uler, ulte, har 33 Ikke dagen 34 Forbudt å snakke om 36 ¼ er en 39 Ikke mørke 43 Ubestemt artikkel 45 Informasjonsteknologi 28 quiz / kryssord nysgjerrigper , 22. årgang