Forskere avslørte kongens luksusliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskere avslørte kongens luksusliv"

Transkript

1 1/ årgang Kloke kråker Hester svarer for seg Forskere avslørte kongens luksusliv Innsikt fra Mars Utforsk stjernehimmelen Tegn en forsker vinn fine premier!

2 Brann gir nytt liv FOTO: FRODE ØDEGAARD/ARNSTEIN STAVERLØKK/NINA En skogbrann kan virke skummel og ødeleggende, men den er en naturlig del av skogens liv. For mens noe brenner ned og blir borte, dukker nytt liv opp. Sotpraktbille TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Noen insekter er helt avhengige av brannområder for å overleve. Slik er det for sotpraktbillen. Den livnærer seg på brent ved og er et av de første insektene som oppsøker et brannområde. Den er så ivrig at den allerede er på plass mens det ennå er varmt og ryker i området. Billen reagerer visstnok på varmestrålene fra brannen og kommer flygende over lange avstander for å slå seg ned i heten. Arter forsvinner Branner er en naturlig forstyrring av skogen. Det er en måte for naturen å nullstille seg på. I perioder med lite skogbranner kan enkelte arter forsvinne. Det har skjedd med svedjeløperen, som også er en type bille. Ingen har sett den i Skandinavia siden 1800-tallet, forteller insektforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning. Han tror at svedjeløperens forsvinning skyldes for lite skogbranner. Frode forteller at branner er bra for det biologiske mangfoldet. Det viser seg at flere arter får en kraftig vekst i bestanden etter slike ødeleggelser. Hjelpe skogen Om ikke brannene skjer av seg selv, kan man istedenfor hjelpe skogen med det. Det er i så fall viktig å velge skogområder som man vet vil ha nytte av å bli svidd av, uten at det er til for stor skade for annet dyreliv i området. Så er det viktig at brannen kontrolleres av mennesker som har god kunnskap om brann, slik at den ikke kommer ut av kontroll. I Sverige har de hatt kontrollerte branner i flere år for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Dette har vist seg å hjelpe. Truede insekter har kommet tilbake til naturen igjen, forteller insektforskeren. Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Vitenskapsmagasinet Nysgjerrigper er en viktig del av tilbudet og utgis fire ganger årlig. Prosjektleder for Nysgjerrigper er Kate A. Furøy. Redaktør: Terje Stenstad Redaksjon: Trude Hauge Kate A. Furøy Marit Møllhausen Utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Jorunn Voll Design og illustrasjon: Trykk: 07-Gruppen Opplag: Språkkonsulent og nynorsk oversettelse: Aud Søyland Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Internett: E-post: ISSN: Forsidebilde: Modell av Kong Richard III. FOTO: NTB SCANPIX Midtsideplakat: Ekornape. FOTO: SHUTTERSTOCK MILJØMERKET Trykksak Abonnement Du eller klassen din kan abonnere på bladet Nysgjerrigper. Bestill årsabonnement på nysgjerrigper.no/innmelding. Pris per år for privatpersoner: 100 kr. Du mottar Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig. I første sending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Pris per år for skolemedlemskap: 1 30 blader, 4 ganger årlig: 150 kr blader, 4 ganger årlig: 300 kr og så videre! Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 564, 1327 Lysaker 2 Brann gir nytt liv nysgjerrigper , 22. årgang

3 Innhold Kråkene ruler! ARTIKLER Brann gir nytt liv... 2 Innsikt fra Mars Levde som en konge... 6 Kråkene ruler!...10 Hvem blir Årets Nysgjerrigper 2015? Plantane som forandra verda...19 Spør hesten og du får svar Spenstig insekt Krøll på ledningen Kvifor står bestefar opp så tidleg? Pille og plaster passer på Kreps ser kreft Plantane som forandra verda 19 Innsikt fra Mars EKSPERIMENTER Eksperimentverkstaden: Stjernehimmel på boks Eksperimentplakat: Strikkstjernebilde ALLTID I NYSGJERRIGPER Plakat: Ekornape...16 Visste du at? Finn fem feil Mattegrublerier Quiz Kryssord Konkurranse Fasit Mattegrublerier 27 Finn 5 feil! 26 Lesekroken er et tverrfaglig undervisningsopplegg innen strategisk lesing av fagtekster. Last ned fra: nysgjerrigper.no/lesekroken. Til denne utgaven er det lagd undervisningsopplegg til tekstene «Innsikt fra Mars» og «Plantane som forandra verda». nysgjerrigper , 22. årgang innhold 3

4 Forskningsrobotene Spirit, Opportunity og Curiosity har lenge undersøkt overflaten på den røde planeten. Nå sender forskerne roboten InSight til naboplaneten vår. Oppdraget er å finne ut hva som befinner seg under overflaten. TEKST: MAGNUS HOLM Forskningsroboten Curiosity på Mars. FOTO: NASA/JPL-CALTECH/MSSS Mars slik forskere ser for seg planeten inni. ILL.: NASA Hva betyr navnene? Spirit: Indre glød Opportunity: Mulighet Curiosity: Nysgjerrighet InSight: Innsikt To forskere og tre generasjoner Mars-rovere. Bildet er tatt i laboratoriet i California i USA. I midten ser du en kopi av roveren Sojourner, den første som landet på Mars i Til venstre er «broren» til Spirit og Opportunity, og til høyre er en testrover på størrelse med Curiosity. Curiosity har arbeidet på Mars i tre år. Curiosity er tre meter lang. FOTO: NASA/JPL-CALTECH 4 Innsikt fra Mars nysgjerrigper , 22. årgang

5 Mer om Mars på nysgjerrigper.no Besøk nysgjerrigper.no og bruk søkeordet «Mars». Les artikkelen «520 dager på Mars» om astronautene som lot som om de dro til Mars i ett og et halvt år. Se video på YouTube av hvordan InSight skal utforske Mars. Søkeord: «InSight mission». Spirit landet på Mars i ILL.: NASA InSight skal ta prøver av planetens indre. ILL.: NASA I januar 2004 landet Spirit og Opportunity på Mars. Planen var at de to forskningsrobotene skulle utforske planeten i minst tre måneder. Men robotene var tøffere enn forskerne hadde trodd. Først etter omtrent seks år sluttet Spirit å fungere. Opportunity fungerer fortsatt fint, og den fortsetter å gjøre en viktig jobb. Stein og bilder På de elleve årene som har gått siden Spirit og Opportunity landet på Mars, har robotene undersøkt overflaten på planeten grundig. De har blant annet tatt prøver av Mars-stein, og sendt mange tusen bilder hjem til jorda. Leter etter liv Selv om Spirit sluttet å virke i 2010, er ikke Opportunity alene på Mars. To år senere landet Curiosity, en forskningsrobot som er dobbelt så lang som Opportunity. Akkurat som Spirit og Opportunity leter Curiosity etter spor av vann og andre tegn på at det kan ha vært liv på Mars en gang da Mars var mye likere jorda enn den er nå. Innsikt fra innsiden Nå vil NASA finne ut mer om det som skjer under overflaten. NASAs nyeste forskningsrobot har fått navnet InSight. Det betyr innsikt, og navnet passer godt. InSight skal nemlig prøve å finne ut hvordan Mars ser ut på innsiden. Planen er at InSight skal lande på Mars i Så skal den hamre løs på planeten. InSight skal blant annet ha med seg et digert «bor» full av måleinstrumenter. Boret skal banke seg fem meter ned i bakken. På veien nedover skal boret blant annet måle hvor varmt det er inne i planeten. InSight har også instrumenter som kan måle jordskjelv. Slik ønsker forskerne å finne ut mer om Marsskorpen, og om hvordan Mars er satt sammen under overflaten. Steinplaneter Selv om InSight skal til Mars, håper forskerne å finne ut mye som også gjelder for andre steinplaneter. Ved å bore i Mars kan de lære mer om hvordan både Merkur, Venus og til og med jorda ble til, og om hvordan planetene har utviklet seg. Bakgrunnsbildet er tatt av forskningsroboten Opportunity på «Pillinger Point» på Mars. FOTO: NASA nysgjerrigper , 22. årgang Innsikt fra Mars 5

6 Levde som en konge Den engelske kongen Richard III døde i et slag i For to år siden ble skjelettet hans funnet under en parkeringsplass. Nå har forskere undersøkt skjelettet og fått ny kunnskap om kongen. TEKST: MAGNUS HOLM FOTO: UNIVERSITY OF LEICESTER Kongens hodeskalle. Forskerne tok prøver av arvestoffet til levningene de fant, og fikk match med en av kongens etterkommere. Slik vet de at det er kongen de har funnet. 6 Levde som en konge nysgjerrigper , 22. årgang

7 Ved å studere hodeskallen har forskerne lagd en modell som viser omtrent hvordan Kong Richard III så ut. FOTO: NTB SCANPIX Når vi spiser og drikker, tar kroppen opp stoffer fra maten og vannet. Noen av disse stoffene havner i skjelettet og tennene. Forskerne undersøkte prøver fra et ribbein, det ene lårbeinet og to av tennene til kongen. Slik kunne de finne ut mye om hvordan han hadde levd. Luksusliv Forskerne kunne blant annet se at kong Richard III hadde drukket vann fra forskjellige steder i England. Antakelig flyttet han minst to ganger i løpet av sitt 32 år korte liv. Prøvene viste også at kongen hadde levd et ordentlig luksusliv. De siste to årene han levde, spiste han flott mat, blant annet mye ferskvannsfisk og fugler som påfugl og svane. Forskerne tror også at kongen drakk mye utenlandsk vin de siste årene han levde. Bekrefter historien Dette stemmer ganske bra med det historikerne vet fra før. Kong Richard III rakk nemlig ikke å være konge i mer enn to år før han ble drept i et slag. Da kan det kanskje være en fattig trøst at han virkelig levde som en konge disse to årene. Kong Richard III sine levninger ble gravd opp under en parkeringsplass i England. nysgjerrigper , 22. årgang Levde som en konge 7

8 m m i e l h p å e b o k n s r e j ts Stjernehimmelen er flott å utforske på mørke, klare vinterkveldar. Her får du oppskrifta på korleis du kan lage din eigen stjernebildekikkert for å utforske stjernebilda på himmelen. AV GRO WOLLEBÆK, LÆREBOKFORFATTAR OG RESSURSLÆRAR FOR NYSGJERRIGPER 5C 2 25x Stjernebildekikkert M Slik lagar du kikkerten: Du treng: oks ringles-b Ein P sen med lokk ynte bok p å il t ir 5 cm Pap lse 25 x 2 e r r ø t s i med ir svart pap Tjukt ikar Ein sp t som ller blyan Tusj e svart papir syner på Saks Lim ebilde Stjern Pynt l Ei nå Karlsvogna 8 1. Ta ein tom Pringles-boks og dekk røyret med papir. Bokbind er lett å klippe til. Lim papiret fast til røyret. 2. Ta ein spikar og lag eit hol i metallbotnen av boksen. Pynt utsida av boksen med teikningar, glitter eller det du har som passar på kikkerten din. Lille bjørn EKSPERIMENTVERKSTaDEn: Stjernehimmel på boks nysgjerrigper , 22. årgang

9 EKSPERIMENTVERKSTADEN 3. Klipp ut sirklar med diameter 8,3 cm av tjukt, svart papir. Sirklane skal passe inni loket på Pringles-boksen. Klipp dei 8,3 CM akkurat 8,3 CM like store som innsida av loket. Klipper du sirkelen for liten, dett han ut av loket og forsvinn inn i røyret. 4. Teikn av eit stjerneteikn på papirsirkelen. Du kan òg klippe ut malen her frå bladet og 8,3 lime CM han på pappsirkelen. 8,3 CM 5. Bruk først ei nål og stikk hol i kvar prikk. Ta deretter ein spikar og stikk på nytt, slik at hola blir større. 1 Slik bruker du kikkerten: 1. Legg ein ferdig pappsirkel med hol inni loket. 2. Set loket på røyret. 3. Kikk inn i holet du har laga i botnen av boksen. Det kan vere lurt å vere i nærleiken av ein lampe eller eit vindauge så du får godt med lys. Ser du stjernebildet? 4. Lag fleire sirklar med andre stjernebilde. Byt bildet inni loket. Lær deg dei forskjellige stjernebilda. 6. Merk sirkelen med kva som er opp og ned, slik at du seinare veit kva for veg sirkelen skal vere inni loket Gå så ut om kvelden og sjå om du finn dei ekte stjernebilda på himmelen. 7. Snu pappsirkelen og skriv på baksida kva stjernebildet heiter. 8. Legg sirkelen riktig veg inn i loket. Teiknesida skal vende inn i røyret og namnet utover. Lag stjernebilda med strikk og teiknestiftar: Sjå side 15. Orion Kassiopeia nysgjerrigper , 22. årgang EKSPERIMENTVERKSTaDEn: Stjernehimmel på boks 9

10 Kråkene ruler! Kråkefuglene er noen av verdens glupeste fugler. Nyere forskning gir stadig flere eksempler på akkurat hvor glupe de er. De overrasker oss stadig med hva de klarer, hva de kan pønske ut, og alt det rare de har for seg. Det er bare å innrømme: Kråkene ruler! TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Kråka og krukka Kortnebbkråka er et av veldig få dyr vi vet om utenom primatene (aper og mennesker) som lager redskaper. Den er kjent for å være uvanlig intelligent, lettlært og oppfinnsom. Sarah Jelbert og hennes kolleger ved Universitetet i Auckland på New Zealand har vist at kortnebbkråka forstår loven om årsak og virkning på samme nivå som et 5 7 år gammelt barn. Den forstår at når den gjør bestemte ting, får den visse andre ting til å skje. Kortnebbkråka slapp steiner ned i vannsøyler slik at vannet steg helt til kråka fikk tak i godbitene. 10 Kråkene ruler! nysgjerrigper , 22. årgang

11 Æsops fabel Forskerne gjorde forsøk der flytende godbiter ble lagt i glassrør delvis fylt med vann. Vannet stod så lavt at kråka ikke nådde ned til maten. Akkurat som kråka i Æsops fabel om kråka og krukka, slapp kråka steiner ned i vannet, slik at vannet steg helt til kråka fikk tak i godbitene. Den forstod at vann stiger når man slipper gjenstander oppi. Var det sand i røret, skjønte kråka at det ikke ville fungere, og den gadd ikke å prøve engang. FOTO: SHUTTERSTOCK/PICTUREPOINT.NO/SARAH JELBERT Løste 8-trinns oppgave Den som kanskje imponerte aller mest, var kortnebbkråka «007», som i løpet av få minutter løste en kompleks 8-trinns oppgave som måtte gjennomføres i riktig rekkefølge, for å få ut en kjøttbit fra en pleksiglassboks. nysgjerrigper , 22. årgang Kråkene ruler! 11

12 Hannen i et nøtteskrikepar vet å gjøre hunnen til lags når det er hekketid. «En godbit til deg, min kjære!» Nøtteskrika er heller ikke tapt bak en vogn. Det ble nylig oppdaget at nøtteskrika har evnen til å forstå at andre individer kan ha andre lyster og behov enn den selv har. Før trodde man at bare mennesker hadde denne innsikten. Dr. Ljerka Ostojik og hennes kolleger ved Cambridge-universitetet gjorde forsøk med nøtteskrikepar i hekketiden, da hannen mater hunnen som ligger på reiret. Nøtteskrika liker variert mat når den har spist seg mett på én ting, vil den ha noe annet etterpå. I forsøkene ble hunnen og hannen matet på forhånd hver for seg, og hannen kunne se hva hunnen åt. Da han så skulle finne mat til henne, valgte han de godbitene han visste at hun hadde lyst på, uansett hva han selv traktet etter i øyeblikket. Nøtteskrikehannen skjønner nok at hemmeligheten bak et vellykket samliv er å gjøre maken til lags! Forsker Ljerka gjorde forsøk med nøtteskrikere. FOTO: UNIVERSITY OF CAMBRIDGE 12 Kråkene ruler! nysgjerrigper , 22. årgang

13 Ravner sjefer over hverandre. Ravnepolitikk En annen evne man tidligere trodde bare primater hadde, var evnen til å forstå og holde rede på hvilke forhold andre individer har til hverandre: Hvem er snill, hvem er venner med hvem, hvem er sjef over hvem osv. En slik forståelse er forutsetningen for å drive politikk å få med seg andre og vite hvem som vil støtte hvem, for eksempel. Trodde du at det bare var mennesker som drev med politikk? Å nei da. Forskere ved Universitetet i Wien har vist at ravner holder nøye rede på hvem som er hvem. «Vi vet hvem du er...» Men kråkefuglene følger ikke bare med på sine egne, nei. De holder også øye med oss. De ser forskjell på folk, vet hvem som er venn og hvem som er fiende, og er virkelig langsinte! En forskergruppe i Seattle i USA tok på seg masker og gikk ut for å fange og merke kråker på universitetsområdet. De merket sju kråker, som ble sluppet løs igjen. Men dette var en fornærmelse kråkene ikke ville finne seg i. Hver eneste gang noen viste seg på universitetsområdet iført en av disse maskene etterpå, ble de mobbet av kjeftende og styrtdykkende kråker. Forskerne spilte av lydopptak av flokkmedlemmer som sjefet over hverandre. Alt var greit når det var fugler med høy rang som sjefet, men når ravnene hørte at en underordnet fugl prøvde å sjefe over en med høyere rang, ble de stresset og urolige og kikket rundt seg for å finne ut hva som foregikk. For her var det noe som ikke var slik det skulle være! Men mest overraskende var det at ravnene hadde samme reaksjon da de hørte opptak av individer fra naboflokken. Det viste at ravnene også fulgte med på hva som foregikk hos naboene. Det er første gang man har sett at dyr har fulgt med på hva som skjer mellom individer som ikke tilhører deres egen sosiale gruppe. Men det var ikke bare de fornærmede kråkene som reagerte. Etter to uker var hele 26 prosent av kråkene i området med på mobbingen, og etter to og et halvt år var det hele 66 prosent av kråkene som skjelte og smelte på maskebærerne. Og området der de ble mobbet, ble bare større og større. Også kråker som ikke var født da udåden fant sted, var med på mobbingen. På ett eller annet vis har de fornærmede kråkene «fortalt» andre kråker i flere generasjoner om at disse menneskene står på svartelisten. Nei, det er nok best å holde seg inne med kråkefuglene. Så kan man til gjengjeld glede seg over disse fantastiske dyrene som har så mye til felles med oss. Forskerne fant ut av kråker er langsinte! nysgjerrigper , 22. årgang Kråkene ruler! 13

14 Hvem blir Bli med i Nysgjerrigpers forskningskonkurranse! Her kan dere forske på hva dere vil og vinne fine premier For å være med i konkurransen, må dere være en gruppe på to eller flere elever og gå i klasse. Dere skal velge et spørsmål dere er nysgjerrige på, forske på det sammen og til slutt sende inn en rapport fra forskningen deres. Dere trenger ikke å melde dere på, men fristen for å sende inn rapporten til Nysgjerrigper er 1. mai. Alle som deltar får premier, diplomer og brev fra juryen før sommerferien! 7. trinn ved Hallagerbakken skole vant Årets Nysgjerrigper-konkurransen i fjor. FOTO: TINE SIMI BRUN Bruk gjerne Nysgjerrigpermetoden når dere forsker. 25 år! Nysgjerrigpermetoden 1. Dette lurer jeg på 2. Hvorfor er det slik? 3. Legg en plan 4. Hent opplysninger 5. Dette har jeg funnet ut 6. Fortell til andre Fem fagpriser: Fem prosjekter vinner kroner hver Alt om konkurransen på åretsnysgjerrigper.no 2. premie: kr Vi deler ut to andrepremier, en for trinn og en for trinn 1. premie: Vinnerne får en drømmetur med prisutdeling og aktiviteter for hele klassen! 3. premie: kr Vi deler ut to tredjepremier, en for trinn og en for trinn 14 hvem blir årets nysgjerrigper 2015? nysgjerrigper , 22. årgang

15 Du treng: Ein treplanke Svart måling Pensel Teiknestiftar med plasthovud Små strikkar (tilsvarande Rainbow Loom) 1. Finn ein plankebit du kan bruke. 2. Mål han svart. 3. Når målinga er tørr, festar du stiftane i stjernebilde-mønster.

16

17

18 4. Trekk strikk mellom stiftane. 4. Trekk strikk mellom stiftane. Kor mange stjernebilde kjenner du, og Kor kor mange mange stjernebilde kan du lage kjenner på plankebiten? du, Bruk og kor strikk mange i mange kan du fargar lage på og plankebiten? lag eit fint bilde Bruk du strikk kan i mange ha på rommet fargar og ditt. lag eit fint bilde du kan ha på rommet ditt. TEKST: GRO WOLLEBÆK TEKST: GRO WOLLEBÆK

19 Slik ser ein bomullsplante ut. Les om bomull på side 21. Plantane som forandra verda Plantar har tatt liv og gitt liv. Dei har forandra kulturar og endra klesdrakta vår. Felles for dei alle er at vi i dag ikkje kan tenkja oss eit liv utan dei. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL FOTO: SHUTTERSTOCK Det var ein gong ein potetknoll. Han levde i Sør-Amerika, der inkaene dyrka han høgt oppe i Andesfjella. Her var rotfrukta godt gøymd for resten av verda i fleire tusen år. Heilt til spanjolane kom til Peru for å erobra landet på midten av 1500-talet. Dei jakta på gull og rikdom. Gull fann dei, men det viste seg at poteta skulle bli den aller største skatten dei hadde med seg tilbake til Europa. Poteta vart livsviktig for nordmenn på 1700-talet. Poteta reddar liv Poteta kom først til Europa på 1600-talet. Hundre år seinare kom ho til Noreg. Poteta vart livsviktig for oss. Ho metta mange magar og redda liv den gongen då det var mangel på mat i Noreg. Men til å begynna med var nordmenn skeptiske til poteta. Nokre meinte at det var noko djevelsk over poteta sidan ho voks under jorda, fortel botanikaren Eva Mæhre Lauritzen. Ho har skrive boka om seks plantar som har forandra verda vår. Ho fortel at poteta er ein av dei plantane som har hatt mest å seia for korleis vi lever liva våre i vår del av verda. nysgjerrigper , 22. årgang Plantane som forandra verda 19

20 Eva Mæhre Lauritzen har studert plantar i mange tiår. FOTO: NHM/UIO Ny kultur med kaffi Eva fortel at også kaffien vart møtt med skepsis da han kom til Noreg på slutten av 1600-talet. Kyrkja i Noreg meinte at drikken hadde noko djevelsk over seg sidan han var så mørk på fargen. Men kaffibønnene, som stammar frå Etiopia i Afrika, vart veldig populære over heile verda. Det dukka opp kaffihus over heile Europa, der folk samla seg og diskuterte viktige saker. På mange måtar var den mørke drikken med på å endra det sosiale livet vårt, fortel Eva. Franske historikarar meiner at kaffien endra kulturen, og at diskusjonane som føregjekk på kaffihusa, til og med leidde fram til den franske revolusjonen i Kaffibønner på stilk og som brente bønner som skal bli til kaffi. Sukker og tobakk I dag bruker vi så mykje sukker at vi blir sjuke av det. Men det er ikkje så lenge sidan sukkeret var så verdifullt at husmødrene låste det kvite pulveret ned i kistene sine. Opphavleg vart sukkerrøyr dyrka i Austen. Etter kvart dyrka også amerikanarar planten. Det vart så stor etterspørsel etter sukker i Europa at sukkerdyrking skaut i veret. Alle sukkerplantasjane måtte ha arbeidsfolk, noko som førte til at afrikanarar vart tatt til fange og selde som slavar til plantasjeeigarar. Sukkeret gav enorme rikdommar, men mange menneske måtte li. Tobakken har også ei mørk side. I dag veit vi at nikotin, som kjem frå tobakksplanten, er veldig farleg. Men til å begynna med vart tobakk brukt både som medisin og som eit nytingsmiddel. Historia vil ha det til at den kjende oppdagaren Kristoffer Columbus var den første europearen som fekk kjennskap til tobakk. Det skjedde då han gjekk i land i Mellom-Amerika i 1492 og møtte indianarar som røykte tobakk. Sukker kjem frå sukkerrøyrplanten. 20 Plantane som forandra verda nysgjerrigper , 22. årgang

21 Nye klede Om vi i dag skulle kle av oss alle kleda som er laga av bomull, er det fare for at vi blir heilt nakne. For med bomullsplanten kom nye moglegheiter og lettare klesplagg enn ull og skinn, som vi først og fremst kledde oss med tidlegare. Det er ingen som veit nøyaktig kor gammal bomullsplanten er, men vi trur han har lengst historie i Mexico. Der har dei dyrka han i 8000 år. Ein gong på 1600-talet vart nordmenn kjende med bomullsstoffa. Historia om bomull handlar om slavearbeid, barnearbeid og stor nød, fortel Eva. Pepar på maten Av alle dei seks plantane Eva har studert, har peparplanten lengst historie i Europa. Pepar har opphavet sitt frå sørvestkysten av India. Peparhandelen var så viktig at oppdagingsreiser og store forretningsimperium vart bygde opp rundt krydderet. Pepar var i si tid rekna som både krydder og medisin for rike menneske. Det tok nesten 3000 år frå peparhandelen starta til pepar vart eit vanleg krydder i norske heimar. I dag er det vanskeleg å sjå for oss mat utan pepar. Tenk så kjedeleg maten ville smakt? Under ser du ein tobakksplante med blomst. Til høgre tobakksblader som er hengt til tørk. Slik veks peparkorn. Korna blir tørka og gjerne malt til pepar. nysgjerrigper , 22. årgang Plantane som forandra verda 21

22 Spør hesten og du får svar Mange hesteeiere lurer på om dyrene deres er kalde om vinteren. Derfor har forskere «spurt» hestene om de fryser, og om de ønsker varme klær. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL FOTO: BIOFORSK NORD TJØTTA Hesten Bonus titter ut av leskuret. Visste du at? Hovdyr, som geit og ku, har rektangulære pupiller. ble sendt i Verdens første e-post 22 Spør hesten og du får svar/visste du at? nysgjerrigper , 22. årgang

23 Mer om hester på nysgjerrigper.no Besøk nysgjerrigper.no og bruk søkeordet «hest». Se video til denne artikkelen på Nysgjerrigpers nettside. Les artikkelen «Dyr som medisin» om hvordan syke mennesker har det sammen med husdyr. Les Nysgjerrigper-prosjektet: «Hvorfor myser kua når vi slår på lyset om morgenen, når hesten ikke gjør det?». FOTO: SHUTTERSTOCK Hester som brukes til ridning eller trav blir klippet eller barbert. For hestene svetter når de trener, og da er det ikke lurt med altfor mye pels. Ved et hestesenter på Helgeland bygget forskere et skur for 16 hester. Hestene kunne velge om de ville stå ute, gå inn i et varmt skur eller et kaldt skur. På kalde dager uten snø ville de fleste hestene være ute. Men når det snødde eller regnet, gikk de inn i det varme rommet. Det forteller forsker Grete Jørgensen ved Bioforsk. Ga klar beskjed Grete og andre forskere har også studert 13 hester i en stall utenfor Trondheim. Disse hestene lærte seg å gi beskjed om de ønsket hesteklær eller ikke. Det gjorde de ved å velge mellom et skilt som betyr «klær av» og et annet som betyr «klær på». Etter at hesten var ute og kjente på været, valgte den ett av skiltene ved å dytte til det med mulen sin. Ingen av hestene ville ha av seg klærne når det regnet eller blåste. I sol og varmt vær ville dyrene derimot ha klærne av. Men hvis det var sol, men ekstra kaldt, ville bare én av fem hester ta av klærne, forteller Grete Jørgensen. «Ingen av hestene ville ta av klærne når det regnet eller blåste. «Et av de første undervannsfartøyene ble bygd allerede i Det het Turtle og hadde plass til en person. Sild bruker promp for å kommunisere med hverandre, for eksempel for å varsle fare. nysgjerrigper , 22. årgang Spør hesten og du får svar/visste du at? 23

24 Spenstig insekt «Det lille insektet kan gjøre kjempehopp. «Pengesedlene våre inneholder bomull. Den kasjmirske moskushjorten har hoggtenner som en vampyr. 24 Spenstig insekt/visste du at? nysgjerrigper , 22. årgang

25 Her ser du et sterkt forstørret bilde av tannhjulene på beina til sikaden. FOTO: PICTUREPOINT.NO/MALCOLM BURROWS Dette lille insektet er en ekte høydehopper. Hvorfor? Det har tannhjul som kobler sammen bakbeina! Bakbeina er låst «i hverandre. «TEKST: INGRID SPILDE Insektet er en sikade som lever av å suge saft ut av planter. Insektet er knøtt lite, og spretter av sted før du rekker å legge merke til det. Men da forskerne så ekstra nøye på det vesle insektet, oppdaget de noe helt uvanlig: Det har tannhjul på bakbeina! Innerst mot kroppen har begge beina ekte tannhjul-tenner på skallet. Disse tennene griper i hverandre slik at bakbeina er koblet sammen. Overrasket forskerne Funnet var litt av en overraskelse. Helt til nå har vi trodd at det bare var mennesker som kunne lage tannhjul. Vi bruker dem i alle mulige ting som har deler som snurrer, som biler, sykler, miksmastere og klokker. Men hva skal sikaden med tannhjul? Sparker fra Forskerne tror tannhjulene hjelper insektet med å gjøre kjempehopp. For å bykse skikkelig langt må insektet sparke fra både superhardt og superfort. Og supernøyaktig! Dersom sikaden tar i litt mer med det ene beinet enn det andre, spinner den av sted uten kontroll. Men når beina er låst i hverandre med tannhjul, sparker den fra akkurat likt med begge to. avenus snurrer motsatt vei v de andre planetene. En tredjedel av verdens landoverflate er dekket av ørken. nysgjerrigper , 22. årgang Spenstig insekt/visste du at? 25

26 Finn 5 feil Løsning på side finn 5 feil nysgjerrigper , 22. årgang

27 Mattegrublerier = 2+567= FRA KENGURUKONKURRANSEN 99x66 4. Daniel har fire brikker og skal lage en figur med alle brikkene. 1. Hvilke hus er satt sammen av nøyaktig de samme bitene? Brikke 1 Brikke 2 Brikke 3 Brikke 4 Hvor må han plassere brikke 1 slik at de andre brikkene skal få plass inni figuren? a) 1, 4 b) 3, 4 c) 1, 4, 5 d) 3, 4, 5 e) 1, 2, 4, 5 a) 2. To ringer, en hvit og en grå, er lenket sammen. Petter ser ringene forfra slik bildet viser. Lisa ser på de samme ringene, men hun ser dem fra baksiden. b) c) d) d) e) 5. Kathrine har 38 like fyrstikker. Hun lager først en likesidet trekant der hver side har seks fyrstikker. Resten av fyrstikkene bruker hun til å lage et kvadrat. Hva ser hun? a) b) c) Hvor mange fyrstikker har hver side i kvadratet? a) 4 b) 5 c) 6 d) 7 e) 8 6. Pia leker med kongler. Hun legger dem i grupper på tre og oppdager at hun har to til overs. Deretter legger hun dem i grupper på fem og får også da to til overs. Simen kommer med flere kongler. Nå kan Pia legge alle konglene både i grupper på tre og i grupper på fem uten at det blir noen til overs. e) Hvor mange kongler har Simen med? a) 1 3. Adam lagde flere snømenn enn Susanne, men færre enn Martin. Lise lagde flere enn Adam og flere enn Martin. Dario lagde flere snømenn enn Martin, men færre enn Lise. b) Adam c) Susanne nysgjerrigper , 22. årgang d) Dario mattegrublerier c) 4 d) 10 e) 13 Løsninger: nysgjerrigper.no/fasit Hvem av dem lagde flest snømenn? a) Martin b) 3 e) Lise Flere oppgaver på: matematikksenteret.no/kengurusiden 27

28 Quiz AV TRUDE HAUGE Vet du svaret? AV TERJE STENSTAD Hva er en sensor? Hvilken planet har kallenavnet «Den røde planeten»? 3. Hva ønsker forskerne at InSight skal gjøre på Mars? 4. Hvorfor oppsøker sotpraktbillen brannområder? Når kom poteten til Norge? Hva kalles mennesker som liker å legge seg sent og stå opp sent? Hvor gammel ble den engelske kongen Richard III? 8. Hvilket type dyr er en sjøkneler? 9. Sikaden Issus coleoptratus har noe spesielt på bakbeina. Hva? 10. Hvor kommer pepperplanten opprinnelig fra? 11. Hva kalles fenomenet som gjør at ledninger vikler seg sammen? 12. Hvilken intelligent fugl har Sarah Jelbert forsket på? Løsninger: nysgjerrigper.no/fasit Bortover 1 Den store bekken 4 Søtt stoff 9 Slå, slår,, har slått 10 En som bor ved siden av 11 Tallord 12 Vertshus 14 Disse ror man med 16 Hanndyr av storfe 18 Plass aller først 19 Redde 21 Tre like 23 Ku eller okse 24 Krible 26 Ubestemt artikkel 28 Smågnager 31 Ikke dype 35 Norsk Telegrambyrå 37 Da klokka, så fort vi sprang 38 Vannplanter som gir oss alginat 40 Tallord 41 Sted der det bor mange mennesker 42 Rekka 44 Ikke taus 46 Ikke behandlet med stekepanne 47 Til å ha på hodet Nedover 1 Tilsetningsstoff 2 Lise Larsen 3 Bli større 4 Si, sier,, har sagt 5 Skip som går dypt 6 Sangerne 7 Ellen Nora Nilsen 8 Veer 10 Språk som mange nordmenn snakker 13 Forkortelse for religion 15 Tallord 17 Pisket fløte 20 Skogens konge 22 Sett fyr på 25 Tørt landskap 27 Symbolet 29 Ikke gammel 30 Bruke stekepanne 32 Ule, uler, ulte, har 33 Ikke dagen 34 Forbudt å snakke om 36 ¼ er en 39 Ikke mørke 43 Ubestemt artikkel 45 Informasjonsteknologi 28 quiz / kryssord nysgjerrigper , 22. årgang

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen!

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Eit lite julekorthefte! Eg gleder meg til jul. Kanskje er eg ikkje aleine om det. Famile, julefilmar, julebrus, kakemenn og ikkje minst julehefte. Eg har i ei årrekkje

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

VELKOMMEN TIL RETTIGHETSSLOTTET!

VELKOMMEN TIL RETTIGHETSSLOTTET! VELKOMMEN TIL RETTIGHETSSLOTTET! Redd Barna har laget fem sanger om barns rettigheter. Teksten til sangene finner du i dette heftet, og musikk og musikkvideoer til sangene finner du i Rettighetsslottet

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Forsker på hestens termoreguleringsevne

Forsker på hestens termoreguleringsevne Forsker på hestens termoreguleringsevne Av Grete H.M. Jørgensen (Bioforsk Nord Tjøtta), Knut E. Bøe (NMBU) og Cecilie M. Mejdell (Veterinærinstituttet) Foto: Bioforsk Foto: Bioforsk Fryser hesten om vinteren?

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Natur- og samfunnsfag

Natur- og samfunnsfag Inger Kristine Jensen Marit Johnsrud Guri Langholm Elisabeth Buer Natur- og samfunnsfag ELEVBOK Nynorsk Innhald Til foreldre og lærarar...side 4 Samfunnsfag Familien...side 6 Oppgåver...side 26 Naturfag

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Gro Wollebæk LÆRERVEILEDNING. Spire GRØNN GUL. GAN Aschehoug

Gro Wollebæk LÆRERVEILEDNING. Spire GRØNN GUL. GAN Aschehoug Gro Wollebæk LÆRERVEILEDNING Spire GRØNN GUL GAN Aschehoug Innhold Gro Wollebæk Mona Vilberg grønn Naturfag for småskoletrinnet Gro Wollebæk Gul SpireNaturfag for småskoletrinnet Her finner du ekstra kopieringsark

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kom i gang med Nysgjerrigper Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Hausten 2006 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE 1 Maks.

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer