For undersøkelse ved lokalitet Vika nord,

Transkript

1 Fishguard Miljø erapport nr: 3-16 For undersøkelse ved lokalitet Vika nord, Forsand kommune, juni 2016

2 Side 1 av 73

3 Side 2 av 73

4 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Undersøkelsesområdet Strømmålinger Strø mdata Beskrivelse av strømhastighet og vanntransport B - undersøkelsen - parametere C - undersøkelse - Parametere Hydrografi Bløtbunnundersøkelse Sediment (geologi) Kjemi (metaller, organiske stoffer, ph/ Eh) Bunndyr (biologi) Produksjonsdata fra anlegget Avvik Resultater og diskusjon Strømmålinge r B - undersøkelsen C - undersøkelsen Hydrografiske målinger Sediment (geologi) Kjemiske analyser Sediment Måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensialet ( Eh) Bunndyr Sammend rag og konklusjon Takk Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 - Generell vedleggsdel: Analyse av bunndyrsdata Vedlegg 2 - B - parametere Vedlegg 3 - Artsliste Vedlegg 4 - Geometriske klasser Vedlegg 5 - Analysebevis Vedlegg 6 - CTD - data Vedlegg 7 Stasjonsfoto B - undersøkelsen Vedlegg 8 Strømmåling er Side 3 av 73

5 1. INNLEDNING Fishguard Miljø avd. Bergen foretok etter forespørsel fra RyF ish AS en kartlegging av miljøforholdene på den tiltenkte oppdretts lokaliteten Vika nord i Forsand kommune (Figur 1). Undersøkelsen er en foru ndersøkelse utført før plassering av et anlegg. V ed lokaliteten Vika nord planlegges det å plassere ut lu kka anlegg av typen FishGLOBE V5. FishGLOBE V5 er en lukket enhet med størrelse 3500 kbm, og diameter/høyde på 19 m. FishGLOBE V5 har en kapasitet på 250 tonn fisk, og bruksområdet er storsmolt, behandling, ferskvannsbehandling og slaktemær. Det planlegges å sette ut enheter som samlet er inntil en FoU tillatelse på 780 tonn ved lokaliteten. Undersøkelsen ble gjennomført av Stian E. Kvalø og Linda B. Ped ersen fra Fishguard Miljø Avd. Bergen. Bjarte Espevik førte båten «Scallop» fra Kvitsøy sjøtjenester. Prøvetaking av bunnsediment for biologisk, kjemisk, fysisk og geologiske analyser, samt faglige vurderinger og fortolkninger er utført akkreditert under a kkrediteringsnummer Test 157. Rapporten presenterer resultatene fra en marinbiologisk mil jøundersøkelse ved den tiltenkte oppdrettslokaliteten Vika nord i Lysefjorden, Forsand kommune. Innsamlingene ble gjennomført 8. juni Formålet med en forundersøk else er å undersøke topografi, strøm og bunnforhold i anleggs - og overgangssone før plassering av et akvakulturanlegg. Forundersøkelsen inkluderer en resipient undersøkelse for å studere miljøforholdene i sjøområdet under og i nærområdet til den tiltenkte o ppdrettslokaliteten Vika nord. Med resipient menes her et sjøområde som er vil motta utslipp fra det tiltenkte oppdrettsanlegget. Resipientundersøkelsen skal gi tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene før oppstart av anlegget, og vil fungere som referansem ateriale for senere undersøkelser. De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av strømforhold, vann - (hydrografi) og bunnprøver (sediment, bunnfauna og kjemi). Resultatene vurderes opp mot Miljødirektoratet s tilstandsklassifisering av miljøkvalitet (TA, 1467/1997, TA, 2229/2007), Direktoratsgruppa Vanndirektivets indekser (Veileder, 02: revidert 2015 ) og mot B - og C - delen av MOM - standarden (NS 9410:2016 ). Undersøkelsen er utført av Fishguard Mi ljø avd. Bergen på oppdrag fra RyF ish AS. Fishguard Miljø avd. Bergen er en ny avdeling under Fishguard AS etter at deler av seksjonen SAM - Marin (Seksjon for Anvendt Miljøforskning, marin del) ved Uni Research ble overført til Fishguard gjennom en virksomh etsoverdragelse 18.mars SAM - Marin har foretatt marine miljøundersøkelser og utført miljøovervåkning siden 1970 på oppdrag fra blant annet kommuner, oljeselskap, bedrifter og havbruksnæringen. Fishguard Miljø Avd. Bergen er akkreditert av Norsk Akkred itering for prøvetaking, taksonomisk analyse, faglige vurderinger og fortolkninger under akkrediteringsnummer Test 157. Strømmålingen er levert av Kvitsøy Sjøtjenester AS. Målingene ble utført over fire uker i mai Side 4 av 73

6 2. MATERIAL E OG METODE Undersøkelses området Den planlag te lokaliteten ligger mellom Skjeravik og Seiavik i den ytre delen av Lysefjorden i Forsand kommune (Figur 2-1 ). Bunnen under det planlagte anlegget varierer fra 100 m dybde til 250 m dybde. Sør og vest for anlegget er bunnen relativt fl at med dybder mellom meters dyp, mens bunnen i østlig - nordøstlig retning skråner jevnt ned mot 350 meter dybde i bunnen av fjorden (Figur 2-2 til 2-5 ). Strømmålingene ble gjennomført i henhold t il NS :1999 (Oseanografi - Del 1: Strømmåling i fa ste punkter) og NS :2003 (Oseanografi - Del 2: Strømmåling i ved hjelp av ADCP). Strømdataene er levert av Kvitsøy Sjøtjenester AS. Prøveinnsamlingen til både B - og C - parametere ble utført 8. juni 2016 i det tiltenkte området for anlegget. Parametern e som inngår i B - og C - undersøkelsener beskrevet på s B - undersøkelsen : Det ble tatt prøver fra 10 stasjoner i anleggssonen (st. 1-10) i henhold til NS9410:2016 (vist i Fig. 2-2, 2-3 og i Tab. 2-1). C - undersøkelsen : Det ble tatt prøver fra tota lt 5 stasjoner; en stasjon (Vik C1) ca m fra tiltenkt anlegg ved overgangen fra anlegg s sonen til overgangssonen, en stasjon (Vik C2) i ytterkant av overgangssonen, og øvrige stasjoner (Vik C3 og Vik C4) inne i overgangssonen der det forventes størst påvirkning. Det er også tatt prøver fra en referansestasjon (Vik ref) som ikke skal inngå i regulær overvåking. Denne stasjonen ble plassert ca meter sørvest fra anlegget. Referansestasjonen kan brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget k an påvirke utenfor overgangssonen. Plassering av prøvestasjonen er vist i Fig. 2-4 og 2-5. Prøvepunktene ble plassert ut i fra tilgjengelige opp lysninger om strøm og topografi, samt en bunntopografisk vurdering og etter samråd med Fiskeridirektoratet (v/h enrik Rye - Jacobsen ). Undersøkelsen ble gjennomført av Stian E. Kvalø og Linda B. Pedersen fra Fishguard Miljø med bruk av båten «Scallop» fra Kvitsøy sjøtjenester ført av Bjarte Espevik. Nøyaktig posisjon til de ulike stasjonene er viktig for referanse og for at undersøkelsene skal være reproduserbare i fremtiden. Plassering til de ulike prøvestasjonene blir registrert med bruk av toktfartøy ets GPS. I tillegg har Fishguard Miljø også en egen håndholdt GPS (Garmin etrex 20) til bruk i feltarbeid. Plassering en til stasjonene er oppgitt med kartkoordinater (WGS84, Tabell 2-1 og 2-2 ). Prøver er tatt fra de undersøkte stasjonene med minimum 20 meters presisjon, i henhold til kravspesifikasjonen (NS- EN - ISO, 16665:2013). Det ble utført hydrografiske målinger av vannsøylen på den dypeste stasjonen og bløtbunnsprøver for geologiske, kjemiske og biologiske analyser ble samlet på alle stasjoner. Detaljerte opplysninger om stasjonene i er gitt i Tabell 2-1 og 2-2. Side 5 av 73

7 Figur 2-1. Oversiktskart over deler av Høgsfjorden og Lysefjorden, samt Frafjor d, Rogaland. Firkant viser undersøkelsesområdet ved Vika nord i Lysefjorden. Annen akvakulturvirksomhet i området er vist med symboler og inkluderer lokaliteter godkjent for å drive akvakultur med bløtdyr (3 lok.), laksefisk (matfiskproduksjon; 5 lok.) og forskning (5 lok.). K artkilde: Fiskeridirektoratet. Figur 2-2 Utsnitt av lokalitet Vika nord med prøve stasjoner for B - undersøkelsen markert med sirkler. Flagg markerer strømmålingspunkt. Eksakt plassering av stasjonene er gitt i Tabell 2-1. Kartkilde: Olex Side 6 av 73

8 Figur 2-3 Bunntopografisk skisse av området ved lokalitet Vika nord med prøvestasjoner for B - undersøkelsen markert med sirkler og nummerert fra F lagg markerer strømmålingspunkt. Kartkilde: Olex Figur 2-4. Utsnitt av lokalitet Vika nord med prøve stasjoner for C - u ndersøkelsen markert med kryss. Eksakt plassering av stasjonene er gitt i Tabell 2-2. Kartkilde: Olex. Side 7 av 73

9 Figur 2-5 Bunnto pografisk skisse av området ved lokalitet Vika nord med prøvestas joner for C - un d ersøkelsen markert med kryss. Kartkilde: Olex Tabell 2-1. Posisjon og vanndyp på hvert enkelt prøvested for B - undersøkelsen ved Vika nord ( WGS - 84 ). Stasjon nr. Posisjon Dyp (m ) N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø 59 Side 8 av 73

10 Tabell 2-2 Stasjonsopplysninger for grabbprøver innsamlet i Lysefjorden ved planlagt lokalitet Vika nord under C - undersøkelsen. Posisjonering ved hjelp av GPS (WGS- 84). Dybder innhentet vha. toktfartøyets ekkolodd. Det er benyttet 0,1 m 2 van Veen grabb (KC Denmark, grabb nr. X III. Volum 16,5 liter, maks 18 cm bitedybde). B - parametere registrert på hver stasjon. Stasjon Sted og pos. Dyp Hugg nummer Prøve volum ( l) Andre opplysninger Dato WGS - 84 (m) Vik C1 Lysefjorden Hugg 1-2 til biologi. Hugg N til kjemi og geologi. Finkornet sand og silt Ø 3 Vik C2 Lysefjorden Hugg 1-2 til biologi. Hugg N til kjemi og geologi. Finkornet sand og silt Ø 3 Vik C3 Lysefjorden ,5 Hugg 1-2 til biologi. Hugg N 2 4,5 3 til kjemi og geologi. Grov sand og grus Ø 3 Vik C4 Lysefjorden ,5 Hugg 1 og 2 til biologi N 2 8,5 Hugg 3 til kjemi og geologi. Grov og fin sand Ø 3 og silt. Vik ref Lysefjorden ,5 Hugg 1 og 2 til biologi N 2 8,5 Hugg 3 til kjemi og geologi. Grov o g fin sand Ø 3 og silt/leire. Strømmålinger Strømmålingene ble gjennomført i henhold til NS :1999 (Oseanograf - Del 1: Strømmåling i faste punkter) og NS :2003 (Oseanografi - Del 2: Strømmål ing i ved hjelp av ADCP). Til strømmålingene ble det benyttet en strømmåler av typen AQD13004 (NR18) for punkt måling av bunnstrøm. Det ble benytte t en strømmåler av typen AQD9562 (KS02) til profilmåling av strøm i øvre del av vannsøylen, og en strømmåler a v typen AQD8548 (NR17) til punktmåling av spredningsstrøm. Alle instrumentene lagrer strømhastighet, strømretning, temperatur, dato og klokkeslett automatisk hvert 10. minutt. Programvaren Surge (Nortek, v ), Sea Report (Nortek, v.1.1.1) og SD6000 ( Morten Hammersland Programvare, v ) brukes til bearbeiding og kvalitetsjekking av dataene. Målepunktet er plassert midt i det tiltenkte anlegget (Figur 2.2 og 2.3). Den profilerende strømmåleren målte strømforholdene på 5, 9 og 15 meter s dyp, og t o punktmålere målte spredningsstrøm på 49 m dyp og bunnstrøm på 64 m dyp. Strømmålingene er utført av Kvitsøy Sjøtjenester AS. Riggene ble satt ut 4. mai 2016 og tatt opp 2. juni Feltarbeidet er utført av Bjarte Espevik med M/S Scallop. Behandling a v data er gjort av Bjarte Espevik og Trond E. Isaksen, Uni Research Miljø. Side 9 av 73

11 Tabell 2-3 Stasjonsopplysninger for strømmålingspunktet ved den planlagte oppdre ttslokaliteten Vika nord. Det ble benyttet en profilmåler av typen AQD9562 (KS02) o g punktmålere (d oppler) av typen AQD8548 (NR17) og A Q D (NR18). Koordinater målested, N: Koordinater målested, Ø: Bunndyp (m): 65 Måleintervall hvert 10. min Måleperiode start: (kl. 17:00) Måleperiode slutt: (kl. 08:00) Måler nr. KS02 (AQD 9562) Mål edyp #1 (m): 5 Instrumentdyp (m) 20 Antall målinger 4123/4123 Rådata (filnavn) KS0201.prf Måler nr. KS02 (AQD 9562) Instrumentdyp (m) 20 9 Måledyp #2(m) Antall målinger 4122/4123 Rådata (filnavn) KS0201.prf Måler nr. KS02 (AQD 9562) Måledyp #3, vannutskifting (m): 15 Instrumentdyp (m) 20 Antall målinger 4123/4123 Rådata (filnavn) KS0201.prf Måler nr. NR17 (AQD 8548) Måledyp #4, spredningstrøm (m): 49 Instrumentdy p (m) 49 Antall målinger 4123/4123 Rådata (filnavn) aqua17.aqd Måler nr. NR18 (AQD 13004) Måledyp #5, bunnstrøm (m): 64 Instrumentdyp (m) 64 Antall målinger 4123/4123 Rådata (filnavn) aqua18.aqd Strømdata Beskrivel se av strømhastighet og vanntransport Strømstyrke for måleperioden er presentert som gjennomsnittlig hastighet (cm/s) med varians og standardavvik. Stabiliteten til strømhastigheten i måleperioden (spredning i datasettet) beskriv es med bruk av standardavvi k (= xy, for x=varians og y=0,5). Strømhastigheter vil i de aller fleste tilfeller være gjennomsnittlig strømhastighet ± standardavviket i gjennom hele måleperioden, kun med unntak av enkelte registreringer av maksimal (maks) og minimal (min) strøm. Maksim al (maks) og minimal (min) strøm er henholdsvis høyeste og laveste registrerte hastighet. Signifikant maks - strøm og min - strøm er definert som gjennomsnittet av 1/3 av de høyest eller lavest målte hastighetene. Strømretninger blir oppgitt i grader og er nø dvendig informasjon i beskrivelse av vanntransporten omkring målepunktet. Effektiv vanntransport og vannutskifting er bestemt av både strømretning og strømhastighet. Side 10 av 73

12 Vanntransport (relativ vannfluks) omkring målepunktet kan illustreres i sektordiagram som viser hvilken retning vanntransporten er størst. Forholdet mellom strømretning og strømhastighet blir også beskrevet med bruk av progressiv vektorer. Progressiv vektor illustrerer hvordan en tenkt partikkel vil drive med strømmen over tid. En slik «partik kel» vil kunne drive i ulike retninger gjennom måleperioden avhengig av stabiliteten til strømretningen. Neumann - parameter (verdi mellom 0 og 1) er brukt som mål for stabilitet til strømretningen. Neumann - parameter er forholdet mellom avstanden i rett linj e fra partikkelens posisjon ved start og slutt og den faktiske vandringsruten til partikkelen. Høy Neumann - parameter vil indikere en klar hovedstrømretning, mens tilsvarende lav verdi indikerer strømforhold med hyppige skift i strømretninger. Rest - strøm (c m/s) beskriver den effektive strømhastigheten, beregnet som partikkelens vandringsavstand i rett linje fra startpunktet (posisjon til strømmåleren) til endepunktet dividert med tiden partikkelen brukte. B - undersøkelsen - parametere Posisjonene ble registre rt med båtens ekkolodd. Bunnkartene er fremstilt ved hjelp av kartprogrammet Olex. Bunnprøver ble samlet med en van Veen grabb med åpning på 250 cm ². Undersøkelsen omfattet tre grupper av sediment - parameter; gruppe I (dyr kun infauna ), gruppe II (kjemisk) og gruppe III (sensorisk), der parameter gruppe II og III bestemmer lokalitetstilstand. Parameterne gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff, der høy poengsum indikerer sterk påvirkning og lav poengsum indikerer lit en påvirkning. Se Vedlegg 2. Gruppe I: Forekomst eller fravær av dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snegler, skjell) større en 1 mm i sedimentet. Kun dyr som lever nede i sedimentet (gravende dyr, infauna) er gjeldende. Gruppe II: Kjemisk undersøkelse omfatter mål ing av surhetsgrad (ph) og redokspotensiale ( Eh) i sedimentet. Surhetsgrad og redokspotensialet i marint sediment kan si noe grad av anoksiske forhold i bunnvann og sediment. Anoksiske forhold har negativ effekt på makrofauna og viktige nedbryterorgansimer som børstemark. I sterkt anoksiske sedimenter vil det derfor kunne dannes surt miljø og hydrogensulfid (H2S) under bakteriell nedbryting av organisk materiale. Surhetsgrad og redokspotensialet i sedimentprøvene ble målt med portable SevenGo TM ph/eh meter e (Mettler Toledo). Redokspotensialet ble målt med Ag/AgCl - redokselektrode (InLab Redox) fylt med 3M KCl løsning. Gruppe III: Sensorisk undersøkelse av sedimentprøvene omfatter registrering av gassbobler, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkel se. Farger som brukes for å beskrive tilstand på stasjonene ved B - undersøkelsen: 1 - Meget god 2 - God 3 - Dårlig 4 - Meget dårlig Side 11 av 73

13 C - undersøkelse - Parametere Hydrografi Oksygeninnholdet i vannmassener helt avgjørende for de fleste former for liv i s jøen. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene oftest tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygen forbrukes ved nedbrytning av organi sk materiale. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Hydrogensulfid (H2S), som er giftig, kan dannes og føre til at dyrelivet dør ut. Er vannet mettet med oksygen vil metningen væ re 100 %. Vann kan også være overmettet med oksygen, det vil si over 100 %. Oksygeninnholdet i oksygenmettet vann varierer med temperatur og saltholdighet. Måling av temper atur, saltholdighet og oksygenmetning i vannsøylen ble utført med en STD/CTD - sonde a v typen SD 208 med påmontert optisk oksygensensor. For å hente ut og analysere data ble den tilhørende programvaren Minisoft SD200w ( versjon ) benyttet. Hydrografiske målinger ble utført på den dypeste stasjonen i undersøkels en (Vik C4) i henhold til NS 9410:2016. Målingene ble gjennomført samtidig med innsamling av bløtbunnsprøver. Bløtbunnundersøkelse Bløtbunnundersøkelsene omfatter sedimentpr øver for analyse av geologi, kjemi og bunndyr (biologi). Prøvetakingen er utført akkreditert i samsvar med standard NS - EN - ISO 16665:2013 «Vannundersøkelse- Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna» og NS - EN - ISO :2004 «Vannundersøkelse Prøvetaking Del 19: Veileder i sedimentprøvetaking i marine områder». Bunnprøver for geologiske, kjemiske og biologiske sedimentanalyser samles inn ved bruk av van Veen - grabb med justerbare vekter. Det ble brukt grabb med åpning p å 0,1 m² og maks volum 16,5 liter KC Denmark AS mod modifisert med 0,5 mm perforert e silplater i inspeksjonslukene. Grabben er et kvantitativt redskap (redskap som samler mengde eller antall organismer per areal - eller volumenhet) som tar prøver a v et fast areal av bløtbunn, i dette tilfellet 0,1 m². Miljøtilstand basert på makrofauna vurderes på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen i et prøveareal på 0,2 m 2 (NS, 9410:2016 ). For å oppnå et prøveareal på 0,2 m 2 ble det tatt to grabbprøver på samme posisjon fra hver stasjon. Hvor dypt grabben graver ned i sedimentet avhenger av konsistensen til sedimentet og av vekt til grabben. For å få et mål på hvor langt ned i sedimentet grabben tar prøve blir sedimentnivået av hver grabbprøve målt. Hoveddelen av gravende dyr oppholder seg i de øverste 5-10 cm av sedimentet. Bitedybden til en grabbprøve må derfor være minst 5 cm (evt. prøvevolum på 5 liter) i sediment med fast konsistens eller minst 7 cm (evt. prøvevolum på 10 liter) i sediment med løs konsistens for at prøven kan godkjennes for biologiske analyser (NS- EN - ISO, 16665:2013). Prøver med mindre bitedybde kan imidlertid være tilstrekkelig for å gi en god beskri velse av miljøforholdene. Alle huggprøver er kontrollert med hensyn til sedimentmengde, sedimenttype (fast eller løs konsistens, innhold av skjellsand, stein, grus o.a.) og farge. Grabb - hugg som inneholder tilfredsstillende sedimentmengde med uforstyrret s edimentoverflate regnes som godkjente prøver for geologi, kjemi og biologi analyser i henhold til akkrediteringskravene. Det er særlig viktig at øvre sedimentlag i grabbprøver som skal brukes til geologi - og kjemi Side 12 av 73

14 analyser er uforstyrret (NS- EN - ISO, :2004). I områder med særlig myk bunn (f.eks. mudder) kan det være vanskelig å få prøver med uforstyrret overflate siden grabben ofte blir fylt helt opp med sediment. I slike tilfeller kan det brukes en Ekman grabb (KC Denmark AS, mod ) for innsamling av prøver til geologi - og kjemi analyser. Tilfeller der det ikke kan tas prøver som er godkjente i he nhold til gjeldende standarder markeres i T abell 2-2 og oppgis i kapittel 2.5 Avvik. For hver stasjon i det undersøkte området ble det tatt 2 grabb - hugg til biologiprøver og 1 hugg til geologi - og kjemiprøver. Totalt blei det samlet inn 15 huggprøver fra 5 stasjoner (se Figur 2-4 samt Tabell 2-2 ). Bearbeiding av prøver og analysering av bløtbunnsparameterne (geologi, kjemi og biologi) er beskrevet under. Sediment (geologi) Partikkelstørrelsen i sedimentet forteller noe om strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bort og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i kornfordelingskurven, som da vil vise at hoveddelen av partiklene i sedimentet tilhører den grove delen av størrelsesspekteret. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedimentet. Klassifisering av ulike sedimentfraksjoner basert på partikkelstørrelse som oppgitt i NS - EN - ISO 16665:2013 er vist i Tabell 2-4. Tabell 2-4 Klassifisering av kornstørrelse i sediment (NS- EN - ISO, 16665:2013). Silt / leire Svært fin sand Fin sand Medium sand Grov sand Svært grov sand Grus < 63 µm µm µm µm 500 µm - 1 mm 1-2 mm > 2 mm Organisk innhold i sediment blir målt som prosent glødetap i samsvar med NS I beregningen er dette differansen til vekt av tørket prøve (vannfri pr øve) og vekt av prøven etter brenning ved 550 C (aske). Organisk innhold i sediment samsvarer ofte med kornstørrelse, der finpartikulært sediment ofte har høyere innhold av organisk materiale sammenlignet med grovt sediment. I områder med svake strømforh old og akkumulering av finere partikler kan slikt sediment ofte være oksygenfattig like under sediment - overflaten. Under slike forhold kan sedimentet ha en råtten lukt av hydrogensulfid (H2S). Dette vil være særlig fremtredende i områder med stor organisk tilførsel og/eller dersom bunnvannet i området inneholder lite oksygen. Det er samlet sedimentprøver fra hver stasjon i det undersøkte området. Prøvetakingen og analyse er utført etter gjeldende standarder NS - EN - ISO :2004 og NS 4764:1980. Kornfordeling og organisk innhold (% glødetap, total organisk materiale) er an alysert akkreditert av SINTEF Molab AS. SINTEF Molab AS har et kvalitetssikringssystem som tilfredsstiller NS - EN - ISO/IEC 17025:2005 og er akkreditert for anal yse av total organisk materiale og kornfordeling med akkrediterings nr. TEST 032. Resultat av kornfordelingen til sedimentprøvene er presentert i kurveform, der partikkelstørrelse fremstilles langs x - aksen og den prosentvise vektandelen (kumulativt) langs y - aksen. Kumulativ vektprosent betyr at vekten av partikler med ulike kornstørrelse blir summert inntil alle partiklene i prøven er tatt med, det vil si 100 %. Side 13 av 73

15 Kjemi (metaller, organiske stoffer, ph/ Eh) Det er tatt ut prøve fra et hugg fra hver stasjon t il analyse av kjemiske parametere. Prøvetaking utføres i henhold til NS - EN - ISO :2004. Miljøgifter i sediment er hovedsakelig knyttet til fins toff (leire, silt) og organisk materiale. Det ble tatt prøver til kjemisk analyse fra alle bløtbunnstasjonene med bruk av metoder i samsvar med Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA, 2229/2007). Prøvene ble sendt til Eurofins Norsk Miljøanalyse AS (akkrediteringsnummer TEST 003) for kjemiske analyser. Analysene av fosfor (P), sink (Zn) og kobber (Cu) er utført etter NS - EN - ISO :2004. Analysene av total nitrogen (N) er utført etter EN Analysene av totalt organisk karbon (TOC) er utført etter NS - EN 13137:2001 og beregning av normalisert TOC i henhold til gjeldende veileder TA 1467/1997. For klassifisering av totalt o rganisk karbon i sedime ntprøver, må konsentrasjoner av TOC i sediment standardiseres for andel finstoff (F) med bruk av formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1 - F) Det er de normaliserte verdiene som brukes i tilstandsklassifiseringen av TOC med bruk av grenseverdier som oppgitt i Tabell 2 -. Innholdet av tørrstoff er analysert etter NS - EN 14346:2006. Tilstandsklasser gis for de m ålte parameterne som inngår i Miljødirektoratets veiledere (TA, 1467/1997, TA, 2229/2007) ( Tabell 2-6 ). Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) i marint sediment kan si noe om grad av anoksiske forhold i bunnvann og sediment. Anoksiske forhold h ar negativ effekt på makrofauna og viktige nedbryterorgansimer som børstemark. I sterkt anoksiske sedimenter vil det derfor kunne dannes surt miljø og hydrogensulfid (H2S) under bakteriell nedbr yting av organisk materiale. Surhetsgrad og redokspotensial i sedimentprøvene ble målt med to portable SevenGoTM ph/eh metere (Mettler Toledo). Redokspotensialet ble målt med Ag/AgCl - redokselektrode (InLab Redox) fylt med 3M KCl løsning. Miljøtilstand basert på disse målingene er b eregnet på samme måte som i B - unders økelser i henhold til skjema B1 (NS, 9410:2016 ). Bunndyr (biologi) Bunndyr eller bløtbunnsfauna i denne undersøkingen skal forstås som virvelløse dyr større enn 1 mm som le ver på - eller i overflatesediment (gravende dyr). Vanlige dyregrupper i denne sammenheng er børstemark, muslinger, snegler, krepsdyr og pigghuder. Artssammensetningen i bunnprøver gir viktige opplysninger om hvordan miljøforholdene er i et område. Miljøfor holdene i bunnen og i vannmassene over bunnen gjenspeiler seg i bunnfaunaen. De fleste bløtbunns - artene er flerårige og relativt lite mobile, og kan dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrssamfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativt jevn fordeling av individer blant artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. I bunndyrsprøver fra uforurensede områder vil det ofte være minst arter i en grabbprøve, men det er ikke uvanlig å finne over 50 arter. Naturlig variasjon mellom ulike områder gjør det vanskelig å anslå et "forventet " artsantall. Dersom det er dårlige miljøforhold vil det være få eller ingen arter tilstede i sedimentet. Side 14 av 73

16 Metoder som omfatter innsamling av bløtbunnsprøver, opparbeidelse av prøvene, artsbestemmelse og databehandling er utført i samsvar med standard NS - E N - ISO 16665:2013. For innsamling av bunnprøver er det brukt van Veen - grabb (som beskrevet innledningsvis i dette kapit telet). Grabbinnholdet vaskes gjennom to sikter, der den første sikten har hulldiameter 5 mm og den andre 1 mm (Hovgaard, 1973). Prøvene ansees som kvantitative for dyr som er større enn 1 mm. Prøvene fikseres med 20 % boraks - bufret formalin (8 % formaldehyd - løsning) tilsatt bengalrosa i felt. I laboratoriet skylles prøvene på nytt i en 1 mm sikt, før dyrene sorteres ut fra sediment - restene og overføres til egnet konserveringsmiddel for oppbevaring. Så langt det lar seg gjøre bestemmes dyr til art. Bunndyrsm aterialet oppbevares i Fishguard Miljø sine lokaler ved Høyteknologisent eret i Bergen i 3 år. Opparbeiding av det biologiske materialet e r utført i samsvar med Fishguard Miljø avd. Bergen sin akkreditering for denne type arbeid (akkrediteringsnummer TEST 157). Artslisten omfatter det fullstendige materialet ( Vedlegg 3 ). Kun dy r som lever nedgravd i sedimentet eller er sterkt tilknyttet bunnen er tatt med i bunndyrsanalysene. Planktoniske organismer som ble fanget av den åpne grabben på vei ned og krepsdyr som lever fritt på bunnen er inkludert i artslisten, men utelatt fra anal ysene. I Vedlegg 1 presenteres en kort omtale av metodene benyttet for analyse av det innsamlede bunndyrsmaterialet. På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Antall arter i hver geometrisk klasse kan plottes i figurer der kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i et område. Det er ikke nødvendig for leseren å ha full forståelse av metodene som er brukt i rapporten for å kunne vurdere resultatet av undersøkels en. Direktoratsgruppa Vanndirektivet har gitt retningslinjer for klassifisering av miljøkvalitet og tilstand i marine områder (Veileder, 02: revidert 2015 ). Denne veilederen erstatter Veileder 01:2009 og på sikt de gjeldende SFT veilederne (TA, 1467/1997, TA, 2229/2007). Ved bruk av bunndyr for klassifisering i henhold til Veileder 02: 2013 (revidert 2015) benyttes Shannon - Wiener diversitetsindeks (H ), Hurlber ts diversitetsindeks (ES100), sammensatt diversitet/ømfintlighetsindeks NQI1, ømfintlighets indeksene NSI, ISI2012 samt AMBI (komponent i NQI1). Indeksverdiene blir omregnet til neqr - verdier (normalised ecological quality ratio) med en tallverdi mellom 0 o g 1. Denne omregningen gjør at tallverdiene fra de forskjellige indeksene kan sammenliknes (se Vedlegg 1: Generell vedleggsdel Analyse av bunndyr). Tetthetsindeksen DI er også beregnet, men er utelatt i samlet økologisk tilstand for stasjonene (neqr grab b og stasjon) på bakgrunn av anbefaling fra Miljødirektoratet og Fiskerid i rektoratet. Det har vist seg at denne indeksen er mindre egnet som et kvalitetselement for å vurdere bløtbunnsfauna. Tilstandsklassen til stasjonen blir bestemt av snittet av de enke lte indeksenes neqr - verdier, tilstandsverdien sier noe om både hvilken tilstandsklasse stasjonen hører til og hvor høyt eller lavt stasjonen er plassert i denne klassen. Klassegrenser for neqr er vist i Tabell 2-5. Grenseverdier for klassifisering av biolo giske indekser og andre parametere er vist i Tabell 2-5. Helt opp til anleggene og i overgangssonen er det utarbeidet en egen standard (MOM) for beregning av miljøtilstanden (NS, 9410:2016 ) ( Tabell 2-7 ). Side 15 av 73

17 Tabell 2-5 Klassegrenser for neqr i henhold til Veileder 02:2013 revidert Tilstandsklasse Basisverdi (nedre grenseverdi) Klasse I (Svært god) 0,8 Klasse II (God) 0,6 Klasse III (Moderat) 0,4 Klasse IV (Dårlig) 0,2 Klasse V (Svært dårlig) 0,0 Tabell 2-6 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i TA 1467/1997, TA 2229/2007 og Veileder 02:2013 revidert Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Dypvann Sediment Parameter Veileder Måleenhet I II III IV V Bakgrunn/ Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Oksygen * TA 1467 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn. ** TA 1467 % > <20 NQI1 Shannon - Wiener (H ) ES100 ISI2012 NSI DI 02: rev :2013- rev : rev : rev : rev : rev ,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 <0,31 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 <0, <5 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 <4, <10 <0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 Organisk karbon TA 1467 mg TOC/g < >41 Sink TA 2229 mg Zn/ kg < >4500 Kobber TA 2229 mg Cu/ kg < >220 *Omregningsfaktoren til mg O 2/l er1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C Tabell 2-7 Vurderi ng av miljøtilstanden på stasjonen nærmest anlegget (C1) ved oppdrettsanlegg. Hentet fra NS 9410:2016. Miljøtilstand Miljøtilstand 1 (meget god) Kriterier Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (god) Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) 5-19 arter av mak rof auna (> 1 mm) utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 1 til 4 arter av makrof auna (> 1 mm ) utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Side 16 av 73

18 Produksjonsdata fra a nlegget Det finnes foreløpig ingen produksjon s data fra anlegget. Denne undersøkelse n er en forundersøkelse og er da utført før en eventuell oppstart. Ved lokaliteten Vika nord planlegges det å plassere ut lukka anlegg av typen FishGLOBE V5. FishGLOBE V5 er en lukket oppdrettsenhet med størrelse 3500 kbm, og diameter/høyde på 19 m. Vann b lir pumpet inn og sluppet ut fra bunnen av enheten. FishGLOBE V5 har en kapasitet på inntil 250 t onn fisk og kan brukes til storsmolt, behandling, ferskv annsbehandling samt som slakteme r d. Figur 2-6 : FishGLOBE V5 lukket oppdrettsenhet. Kilde: Figur 2-7 : Plassering av det tiltenkte anlegget ved Vika nord i Lysefjorden. Kartkilde: Aqua Knowledge søknadskart for lokaliteten. Avvik Ingen avvik som påvirker prøveresultatet. Side 17 av 73

19 3. RESULTATER OG DISKUSJON Strømmålinger Strømmålingene ble gjennomført i perioden 4. mai til 2. juni Ingen målinger ble fjernet fra datasettet. Stasjonsopplysninger og måleperiode er beskrevet i Tabell 2-3. Måling av strøm på 5, 9 og 15 meters dyp viser hovedstrøm r etningene sørvest (5 m), nordøst med reststrøm sørvest (9m), og sørvest med reststrøm nordøst (15m). Det ble registrert strømsvake perio der (< 3 cm/s) i henholdsvis 12,1 %, 16,8 % og 17,6 % av målingene. Gjennomsnittlig strømhastighet på 5, 9 og 15 meters dyp ble målt til 9,3 cm/s, 7,1 cm/s og 7,1 cm/s. Mål ing av strøm på 49 meters dyp (spredningsstrøm) viser en hovedstrøm i sørvestlig retning, med reststrøm i nordøstlig retning. Det ble regis trert strømsvake perioder i 19 % (< 3 cm/s) av målingene. Gjennom snittlig strømhastighet ble målt til 6,7 cm/s. Måling av strøm på 64 meters dyp (bunnstrøm) viser en hovedstrøm i sør vestlig retning. Det ble regis trert strømsvake perioder i 37,2 % (<3 cm/s) av målingene. Gjennomsnittlige strømhastighet ble målt til 4,8 cm/s. Resultater er oppsummert i Tabell 3-1 og Figur 3-1 og 3-2. Ytterligere data fra målingene er presentert i Vedlegg 1. Dette inkluderer statistisk oppsummering, presentasjon av strømretninger og strømhastigheter for målingene ved 5, 9, 15, 49 og 64 me ters dyp. Tabell 3-1 Oppsummering av strømmålinger ved den planlag te lokaliteten Vika nord i perioden 4. mai til 2. juni m 9 m 15 m Spredning s strøm Bunnstrøm Instrument KS02 KS02 KS02 NR17 NR18 Gje nnomsnittsstrøm (cm/s) 9,3 7,1 7,1 6,7 4,8 Minimum strømhastighet (cm/s) 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 Signifikant minimums strøm* (cm/s) 3,4 2,8 2,8 2,7 1,7 Maksimum strømhastighet (cm/s) 43,8 34,9 35,6 29,9 25,1 Signifikant maksimum strøm* (cm/s) 16,8 12,3 12,3 11,5 8,7 Varians ((cm/s) 2 ) 43,0 21,6 21,6 17,9 12,2 De 3 hyppigst forekommende strømretningene De 3 hyppigst forekommende strømhastighetene (cm/s) 225, 210, , 6-8, , 30, , 10-15, , 210, , 10-15, , 240, , 1-3, , 240, , 3-4, 4-5 Strømregistreringer, 0-3 cm/s (%) 12,1 16,8 17,6 19,0 37,2 Strømregistreringer > 15 cm/s (%) 35,0 21,2 21,7 19,0 8,9 Relativ vannfluks mot retning Sørvest Nordøst og sørvest Sørvest og nordøst S ørvestlig og nordøst Sørvest Neumanns - parameter 0,53 0,10 0,07 0,21 0,55 *Gjennomsnittet av 1/3 målingene som viser lavest /høyest verdi. Side 18 av 73

20 5m 9m 15m 49m 64m Figur 3-1 Strømretning på målepunktet. Vanntransport (relativ vannfluks, %) på ulike dyp fra overflaten (ved 5 meter) til 1 meter ov er bunn (64 m). Side 19 av 73

21 5m 9m 15m 49m 64m Figur 3-2 Progressiv vektor. Dette illustrerer hvordan en tenkt partikkel vil drive med strømmen over tid. En slik «partikkel» vil kunne drive i ulike r etninger gjennom måleperioden avhengig av stabiliteten til strømretningen. Side 20 av 73

22 B - undersøkelsen Det ble samlet prøver fra 10 stasjoner på lokaliteten (Figur 2-2, 2-3 og 3-3 samt Tabell 3-2 ). På stasjon 5 ble d et registrert fjellbunn ( 10 % av prøvene ), mens b unnen på de resterende ni stasjonene besto av bløtbunn med finere sedimenter. Dette sedimentet bestod hovedsakelig av skjellsand, mineral sand og silt. Resultat fra undersøkelsen er vist i B1 - og B2 - skjema i Vedlegg 2. Gruppe I: Det ble registrert moderate mengder med ulike arter børstemark i prøver fra 8 av 9 bløtbunn s stasjoner. Gruppe II: Kjemiske målinger (ph og Eh) viste meget gode ph - og Eh- verdier for alle d e 9 bløtbunns stasjonene. Samlet indeks for bløtbunnstasjonene ble 0,1. Dette tilsvarer tilstand sklasse 1 for gruppe II. Gruppe III: Sensoriske parametere viste at sedimentet var lys/grå, luktfritt og med fast konsistens ved alle de ni bløtbunnsstasjonene. Samlet indeks ble 0,2. Dette tilsvarer tilstandsklasse 1 for gruppe III. middelverdie r for gruppe II og III (hardbunnstasjoner inkludert) ble 0,1. Dette gir samlet tilstandsklasse 1. Samlede Resultatene fra undersøkelsen i juni 2016 gir Lokalitetstilstand 1 Meget g od, ut fra vurderings kriteriene i NS 9410:2016. Tabell 3-2. Informasjon fra B - und ersøkelsen (delresultater). En av ti stasjoner var hardbunn uten sediment (tomme g rabbprøver, kun vann), og får beste tilstand ihht. NS9410:2016. Resultater fra B - undersøkelse n etter NS (delresultater): Ant. grabbstasjoner: 10 Ant. grabbhugg 16 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Minst dominerende: (skjema B2) Skjellsand mineral sand og Silt Grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B1) : Tilstand 1 10 Tilstand 3 0 Tilstand 2 0 Tilstand 4 0 Indeks og B - tilstand (1-4) Indekstall illustrert Side 21 av 73

23 1 - Meget god 2 - God 3 - Dårlig 4 - Meget dårlig Figur 3-3. Illustras jon av stasjoner plasseringer rundt et tiltenkt anlegg, samt strømmålingspunkt (stjerne). Tilstanden er beregnet ut fra middelverdi for gruppe II og III parametere, og er vist me d fargekoder. Bløtbunn s stasjoner: sirkel; Hardbunnstasjoner: trekant. Side 22 av 73

24 C - undersøkelsen Hydrografiske målinger Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon Vik C4 (Figur 2-4 ), 8. juni Stasjonen er plasser t i overgangssonen mellom Vik C1 og Vik C3, og er den dypeste stasjonen i undersøkelsen (80 m). Resultatene fra denne undersø kelsen er presentert i Figur 3-4. Detaljert oversikt over CTD - data finnes i Vedlegg 6. Figur 3-4 Profilmålinger av temperatur, saltholdighet, tetth et og oksygen (% metning ) på stasjonen Vik C4 ved lokalitet Vika nord. Målinger utført 8. juni 2016 med bruk av STD/CTD - sonde påmontert optisk oksygensensor. Side 23 av 73

25 Det er et tydelig sprangsji kt (p yknoklin) på ca meter s dyp som skiller overflatevannet fra de underliggende vannmassene på undersøkelsestidspunktet. Et sprangsjikt antyder en innde ling av vannmassene ved at tem peratur og saltholdighet påvirker vannets tetthet og dermed blandi ng av vannmasene. Sprangsjiktet ved stasjonen hindrer effektivt vannmassene i de øvre vannlag fra å blandes med vann nedenfor. Dybden på sprangsjiktet vil variere med dybdefordelingen av temperatur og saltholdighet som følge av årstider og værforhold. Ok sygenmetningen er høyest i det øvre vannlaget ved den dypeste stasjonen (Vik C4) og avtar gradvis ned til pyknoklinen ved ca. 15 m. og holder seg rundt % ned til bunnen. Målinger av bunnvannet (80 m dyp) viste oksygenmetningsverdier (%) som tilsva rer tilstandsklasse I (svært god) i henhold til grenseverdier gitt i gjeldende veileder (TA 1467/1997), se Tabell 2-4. O ksygeninnhold i vannmasser er ikke l ike stabilt som temperatur og saltholdighet, og vil i større grad bli påvirket av små - skala endringer, som for eksempel tidevannsstrømmer og høye konsentrasjoner av planktoniske organismer ved enkelte dyp. Sediment (geologi) Resultatene fra sedimentundersø kelsene er presentert i Tabell 3-3 og Figur 3-5. Stasjonen p lassert nedstrøms mellom antatt anleggssone og overgangssone, Vik C1, d omineres av middels grove partikler i form av sand (80,5 % av sedimentet). Den resterende andelen består av finere partikler som silt og leire (19,5%). Stasjonen plassert nedstrøms i ytterkant av overgangssonen ( Vik C2 ) har en ganske lik sediment - sammensetning, og 76,7 % av alt sediment ved denne stasjonen besto av sand. De resterende p rosentene besto av finere partikler som s i lt og leire (23,3%). Ved stasjon Vik C3 besto sedimentet i hovedsak av sand (78,7%), og d et resterende sedimentet besto av finere partikler som silt og leire (13,9%) med e t innslag av grus (7,5 %). Sedimentet v ed stasjon Vik C4 besto også her av sand (7 7,1 %) og fin ere partikler som silt og leire (16,1 %), sa mt et innslag av grus (6,8 %). Sedimentet v ed stasjon Vik ref besto av sand (83,2 %) og dette var også stasjonen med det største innslaget av grus (10,3 %). Det resterende sedimentet besto av finere partikler som silt og leire (6,4 %). Referansestasjonen l igner mest på stasjon Vik C3 mht sedimenttype og sammensetning (se Fig. 3-3 og Tab. 3-2). Ut fra kornstørrelsesfordelingen ved undersøkelsestidspunktet k an det se ut som om det er noe be dre bunnstrø mforhold ved de tre stasjonen e Vik C3, Vik C4 og Vik ref sammenlignet med Vik C1 og Vik C2, der andelen finpartikulært sediment er høyere. Andel finpartikulært sediment er likevel relativt lavt på alle 5 stasjoner. Bunnstrømforhold påvirker sedimenteringsr ater av ulike partikkelstørrelser ved at svake bunnstrømmer tillater finere partikler å sedim entere. L avstrømsområder kan påvirke områders miljøkvalitet ved at finpartikulært sediment enklere binder opp organiske og kjemiske avfallsstoffer, samtidig som di sse avfallsstoffene har lettere for å sedimentere grunnet den lave strømhastigheten. Normale verdier for glødetap i norske fjorder ligger på under 10 % glødetap (TOM). Glødetapsverdiene ved samtlige stasjonen er å anse som svært bra, og det er ingen antydn inger til organisk belastning ved stasjonene. Side 24 av 73

26 Tabell 3-3 Sediment. Oversikt over dyp, totalt organisk materiale (% glødetap, TOM) og kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene ved Vika nord, juni Stasjon Dyp Organisk innhold Lei re + Silt Sand Grus (m) (% TOM) (%) (%) (%) Vik C1 79 3,26 19,5 80,5 0 Vik C2 60 3,48 23,3 76,7 0 Vik C3 61 2,72 13,9 78,7 7,5 Vik C4 80 1,41 16,1 77,1 6,8 Vik Ref 60 1,93 6,4 83,2 10,3 Figur 3-4 Sedimentfraksjoner. Relativ k umulativ fordeling av kornstørrelse i sedimentprøver fra ulike stasjoner ved den planlagte lokalit eten Vika nord, juni 2016: Vik C1, Vik C2, Vik C3, Vik C4 og Vik ref. Kornstørrelser er kategorisert som sedimentfraksjoner fra finest til grovest (NS- EN - ISO, 16665:2013) : leire / silt (< 63 µm), meget fin sand ( µm), fin sand ( µm), medium sand ( µm), grov sand ( µm), grus (> 2000 µm). Side 25 av 73

27 Kjemiske analyser Sediment Konsentrasjoner av fosfor i marine sedimenter ligger vanligvis under 1000 mg/kg TS i Vestlandsfjordene. Nivåer mellom 1000 og 5000 m/kg TS anses som moderate, mens verdier over 5000 mg/kg TS anses som svært mye. Alle de undersøkte stasjonene (Tabell 3-4 ) har fosforverdier innenfor det som betraktes som normalt. Samtlig e stasjoner er i tilstandsklasse I - II (Svært god - God) for normalisert T OC. TOC - verdiene for stasjonene samlet antyder ingen organisk belastning i resipiente n ved undersøkelsestidspunktet. Klassifiseringssystemet krever beregning av normalisert totalt organisk karbon (TOC). Dette betyr at både finstoff (leire og silt) og TOC må analyseres og brukes i beregningene. I følge gjeldende veileder (TA, 1467/1997) har dette medført at grenseverdiene mello m tilstandsklassene har blitt strengere. Formelen som benyttes til dette er imidlertid ikke tilpasset lokaliteter som ligger inne i fjorder som i denne rapporten. Slike kystnære områder kan ha til dels store variasjoner med tanke på organisk materiale i se diment. Kilden til slike variasjoner kan være både terrestrisk og marin (TA, 1883/2002). Det påpekes også i Veileder 02:2013 (revidert 2015) at forholdet mellom no rmalisert TOC og glødetap er vist å variere og at de ikke er direkte sammenlignbare. Det finnes for tiden ikke gyldig klassifisering for nitrogen i sediment. Resultatene kan likevel gis en vurdering etter en tidligere veileder (Rygg, 1993) hvor det finnes klassegrenser for nitrogen. I henhold til denne ville samtlige målinger ha blitt klassifisert som tilstandsklasse 1 God (under 2700 mg/kg). Forholdet mellom karbon og nitrogen i sediment (C/N- forholdet) kan gi indikasjon på materialets opprinnelse, fordi ulike typer materiale har forskjellig innhold av nitrogen. Materiale som hovedsakelig stammer fra planteplanktonproduksjon i sjøen er relativt rikt på nit rogen og har forholdstall på Plantemateriale fra land er derimot relativt nitrogenfattig og sed iment som tilføres betydelige mengder materiale fra land vil ha C/N - verdier over 10. Lavt innhold av organisk nitrogen i sedimentet gjør det vanskelig å bedømme C/N - forholdet i prøvene på stasjon Vik C1, Vik C4 og Vik ref. Forholdet mellom karbon og nitrog en i sediment ( C/N - forholdet ) er innenfor det som kan karakterisere s som naturlig på stasjonene Vik C3 og Vik C2. Nedbryting/omsetning av organisk materiale går raskest når C/N - forholdet er lavt (NIVA ). Verdiene av metallene kobber og sink er målt for samtlige undersøkte stasjoner. Samtlige stasjoner viser svært gode til go de verdier (tilstandsklasse I, Bakgrunnsnivå - God) for begge måleparameterne. Tabell 3-4 Innholdet av undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS) fra stasjonene ved Vika nord, juni Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Miljødirektoratets klassifisering for sink, kobber (TA, 2229/2007) og normalisert TOC (TA, 1467/1997). Stasjon Totalt Totalt Totalt Sink Kobber Normalisert C/N - organisk TK Nitrogen Fosfor mg/kg TK mg/kg TK Tørrstoff TOC mg/g forhold (TS)% karbon mg/g mg/kg TS mg/kg TS TS TS Vik C II <500 > I 6 I 65,6 Vik C II 960 9, I 7 I 66,8 Vik C II I 8 I 72,6 Vik C I <500 > I 3 I 73,9 Vik ref 4 21 II <500 > I 3 I 81,2 I - Bakgrunn II - God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Side 26 av 73

28 Måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensi alet ( E h ) Resultatene fra måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensialet ( Eh) i sedimentet, sammen med de andre vurderingene av sedimentet som er felles for en B - og C - undersøkelse (NS, 9410:2016), er vist i Vedlegg 2. Resultat av de kjemiske målingene er oppsummert i Tabell 3-5. Kjemiske målinger (ph og Eh) viste meget gode ph - og Eh- verdier (tilstandsklasse 1) i bunnprøvene fra samtlige stasjoner. De sensoriske parametren e viste at sedimentet fra disse stasjonene var lys i fargen med fast konsistens og uten lukt. Samlet vurdering gir tilstand s klasse 1 (meget god). Tabell 3-5 Målte surhetsgrad (ph) og redoks ( E h) verdier i sedimentet fra de undersøkte st asjonene ved Vik nord, juni Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er best (N S, 9410:2016 ). Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand Vik C1 7, Vik C2 7, Vik C3 7, Vik C4 7, Vik ref 7, Bunndyr Resultatene fra bunndyrsundersøkelsener gitt i Tabell 3-6 til 3-8, Figur 3-6 og i Vedlegg 3 og 4. Resultatene fra bunndyrsanalysene gir et bilde av miljøforholdene ved den planlagte lokaliteten i juni De fleste bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile, og kan dermed reflektere effekter fra miljøpåvirkning integrert over tid. Miljøforhold basert på bunndyrsanalyser (makrofauna) vurderes i henhold til grenseverdier gitt i gjeldende standarder og veiledere. Makrofauna i overgangssonen skal vurderes utfra grenseverdier basert på beregnede indekser ih h t. Veileder 02:2013 revidert 2015 (se Tabell 2-5 og 2-6). I følge s tandarden (NS, 9410:2016) er diversitetsindekser lite egnet til å angi miljøtilstanden nær oppdrettsanlegg. For sammenligning med fremtidige undersøkelser, vurderes b unndyrsamfunnet på stasjonen nærmest det planlagte anlegget ( Vik C1 ) derfor i henhold til NS 9410:2016 på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen (se Tabell 2-7 ). Da undersøkelsen er utført før anleggsdrift på lokaliteten er det i tillegg gitt en tilstandsklassifisering etter Veileder 02:2013 (revidert 2015). St asjon Vik C1 (79 m dyp) ligger tett opp til det tenkte anlegget (25-30 m fra) og representerer overgang fra anleggssonen til overgangsonen. Totalt ble det samlet 97 arter med til sammen 1825 individer på denne stasjonen. Blant de ti mest tallrike artene f inner man børstemarken Galathowenia oculata (35,6%), børstemark av slekten Polydora (16,9%), samt børstemarken Amythasides macroglossus (7,2 %) som de tre mest tallrike. Antall arter og mengden av arten Galathowenia oculata (35,6%) kan indikere en organ isk stimulans på stasjonen. Basert på artsantall og sammensetning får stasjon Vik C1 miljøtilstand I - God i henhold til NS 9410:2016. Beregnet neqr på stasjonsnivå gir en tilstand sverdi på 0,72 som til svarer tilstandsklasse I I G od (Veileder, 02: revidert 2015). Side 27 av 73

29 I ytterkant av overgangssonen, på stasjon Vik C2 (60 m dyp), ble det samlet totalt 90 arter med til sammen 6014 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemark fra slekten Polydora (83 %), børstemarken Galatho wenia oculata (2,8%) og børstemarken Paramphinome jeffreysii (1,5%) som de tre mest tallrike. Antall arter og dominansen av børstemarkslekten Polydora (35,6 %) kan indikere en organisk stimulans på stasjonen. Beregnet neqr på stasjonsni vå gir en tilstand sverdi på 0,51 som tilsvarer tilstandsklasse III Moderat (Veileder, 02: revidert 2015). Ved stasjonen Vik C4 i overgangssonen (80 m dyp) ble det samlet totalt 106 arter med til sammen 2163 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemark av slekten Polydora (25,8%) og børstemarkene Spiophanes wigley (28,1 %) og Galathowenia oculata (27,4 %) som de tre mest tallrike. Det høye artsantallet og artssammensetningen på stasjonen kan indikere organisk stimulans. Beregnet neqr på stasjonsni vå gir en tilstandsverdi på 0,77 som t ilsvarer tilstandsklasse II God (Veiled er, 02: revidert 2015). Ved referansestasjonen Vik ref (60 m dyp) ble det samlet totalt 84 arter med til sammen 735 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemarkene Galathowenia oculata (18,8%) og Spiophanes wigley (17,3%) sam t krepsdyret Verruca stroemia (7,3%) som de tre mest tallrike. Det høye artsantallet kan indikere organisk stimulans på stasjonen. Beregnet neqr på stasjonsni vå gir en tilstandsverdi på 0,8 som tilsvarer tilstandsklasse I Svært God (Veileder, 02: revidert 2015). Figur 3-5 viser grafisk en oversikt over fordelingen av arter på geometriske klasser. De mul tivariate analysene viser at stasjonene Vik C1, Vik C2 og Vik C4 har en fa unalikhet på 60 %, og Vik ref har 50 % faunalik het med de tre st a sjonene. Tabell 3-6 Makrofauna. Undersøkelse a v bunndyr ved stasjonen plassert i overgang fra anleg gssonen til overgangssonen (Vik C1 ) ved Vika nord, juni Hvert grabb - hugg representerer prøveareal på 0,1 m 2. Total prøveareal i undersøkelsener 0,2 m 2. Antall individer og arter er vist for hver enkelt prøve (grabbhuggnummer) og totalt for stasjonen. M iljøtilstand (MT) ved stasjonen (Vik C1) er vurdert på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen, i henhold til NS 9410:2016. Miljøtilstand e r markert med fargekoder. Stasjon År Hugg Arter Individer MT Vik C Sum Snitt I - Meget god II - God IV - Dårlig V - Meget dårlig Side 28 av 73

30 Tabell 3-7 Makrofauna. Undersøkelse av bunndyr ved lokalitet Vika nord, juni 2016, Hvert grabb - hugg representerer prøveareal på 0,1 m 2. Total prøveareal i undersøkelsener 0,2 m 2. Antall individer, arter, diversitet (H'), sensitivitet (ES 100og NSI), individtetthet (DI) og sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintli ghet (NQI1) er beregnet for hver enkelt prøve (grabbhuggnummer) og totalt for stasjonen. Klassifisering av miljøtilstand i fjernsone er gitt i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015) ved bruk av neqr - verdier. Grabbverdien av neqr er basert på grabbgjennomsnittet for hver enkel indeks mens stasjonsverdien av neqr er basert på sum (kumulert grabbdata). Tetthetsindeksen er beregnet, men utelatt fra stasjonsverdien av neqr. Se ka pittel 2 for begrunnelse. Samlet tilstandsklasse (TK) er basert på snittet av neqr på stasjonsnivå. Stasjon År Hugg Individer Arter H' NQI1 NSI ISI2012 ES 100 DI TK Vik C ,92 0,73 22,25 9,79 27,0 0, ,68 0,73 22,00 9,80 23,8 0,93 Sum ,87 0,74 22,15 9,99 25,8 0,91 Snitt ,80 0,73 22,12 9,80 25,4 0,91 Stasjon neqr 0,70 0,71 0,69 0,82 0,70 0,19 0,72 Grabb neqr 0,69 0,71 0,68 0,81 0,70 0,19 0,72 Vik C ,93 0,61 16,14 9,53 16,2 1, ,16 0,57 14,88 9,66 10,3 1,51 Sum ,51 0,59 15,40 9,65 13,0 1,44 Snitt ,55 0,59 15,51 9,60 13,2 1,44 Stasjo n neqr 0,32 0,55 0,42 0,80 0,49 0,10 0,51 Grabb neqr 0,33 0,54 0,42 0,80 0,49 0,10 0,52 Vik C ,37 0,87 21,38 10,12 21,2 1, ,59 0,88 23,92 10,15 24,1 0,91 Sum ,55 0,89 22,44 10,38 22,6 0,98 Snitt ,48 0,88 22,65 10,14 22,6 0,98 Stasjon neqr 0,66 0,96 0,70 0,85 0,67 0,18 0,77 Grabb neqr 0,65 0,94 0,71 0,83 0,67 0,18 0,76 Vik Ref ,15 0,73 25,44 11,08 29,5 0, ,70 0,78 24,67 10,45 35,0 0,58 Sum ,64 0,77 25,02 11,02 33,1 0,52 Snitt ,43 0,76 25,05 10,76 32,2 0,52 Stasjon neqr 0,78 0,75 0,80 0,88 0,79 0,50 0,80 Grabb neqr 0,76 0,74 0,80 0,87 0,78 0,50 0,79 I - Svært god II - God III - Moderat IV - Dårlig V - Meget dårl ig Side 29 av 73

31 r 25 l a rte 20 ta n A Vika nord VIK C1 VIK C2 VIK C4 VIK ref 0 I II III IV V VI VII VIII IX X XI XII XIII XIV XV Geometriske klasser Figur 3-6 Antall arter (langs y - akse) er plottet mot geometriske klasser (x - akse) i prøvene fra Vika nord, juni Tabell 3-8 De ti mest tallrike artene f ra prøvene ved Vika nord, juni Tabellen oppgir antall individer a v hver art, og prosent av antall individer for bunnstasjonene. Prøveareal er lik 0,2 m 2. Antall Kum. Antall Kum. Vik C1 individer % % Vik C2 individer % % Galathowenia oculata ,6 35,6 Polydora sp ,0 83,0 Polydora sp ,9 52,5 Galathowenia oculata 170 2,8 85,8 Amythasides macroglossus 131 7,2 59,7 Paramphinome jeffreysii 93 1,5 87,3 Sabellidae 110 6,0 65,8 Sabellidae 90 1,5 88,8 Spiophanes wigley 62 3,4 69,2 Paradoneis sp. 58 0,9 89,7 Paramphinome jeffreysii 53 2,9 72,1 Amythasides macroglossus 52 0,9 90,6 Paradonei sp. 48 2,6 74,7 Exogone sp. 43 0,7 91,3 Diastyloides biplicata 41 2,2 76,9 Diastyloides biplicata 33 0,5 91,8 Aphelochaeta sp. 26 1,4 78,4 Glycera lapidum 32 0,5 92,4 Exogone sp. 24 1,3 79,7 Amph arete octocirrata 27 0,4 92, Antall Kum. Antall Kum. Vik C4 individer % % Vik Ref individer % % Polydora sp ,8 25,8 Galathowenia oculata ,8 18,8 Spiophanes wigley ,1 53,9 Spiophanes wigley ,3 36,1 Galathowenia oculata ,4 81,3 Verruca stroemia 54 7,3 43,4 Sabellidae 53 2,9 84,2 Paradoneis sp. 53 7,2 50,6 Amythasides macroglossus 44 2,4 86,6 Sabellidae 34 4,6 55,2 Exogone sp. 32 1,8 88,3 Aphelochaeta sp. 29 3,9 59,2 Labidopla x buskii 31 1,7 90,0 Spiophanes kroeyeri 26 3,5 62,7 Owenia borealis 31 1,7 91,7 Polydora sp. 23 3,1 65,9 Paramphinome jeffreysii 25 1,4 93,1 Thelepus cincinnatus 15 2,0 67,9 Parvicardium minimum 24 1,3 94,4 Prionospio cirrifera 13 1,8 69,7 Annel ida Mollusca Echinodermata Crustacea Andre Side 30 av 73

32 50 Vika nord Clusteranalyse Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray-Curtis similarity 60 t e 70 h ik L % f-1 re IK V f-2 re IK V -1 2 C IK V -2 2 C IK V Stasjon - hugg Figur 3-7 Cluster plot på hugg - nivå av stasjonene undersøkt ved Vika nord, juni Betegnelser som f.eks. «Vik C 1-1» angir henholdsvis stasjonsnavn huggnummer. Beregningen e r foretatt på fjerderots - transfo rmerte artsdata. Basert på Bray - Curtis indeks. Plotet viser faunalikhet mellom de ulike grabbhugg og stasjoner. VI K C2-2 VI K C C IK V -2 1 C IK V -1 4 C IK V Vika nord MDS Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray-Curtis similarity 2D Stress: 0,01 VI K ref C IK V VI K C4-2 VI K C4-1 VIK ref-1 VI K C1-1 VI K C1-2 Figur 3-8 MDS plot på hugg - nivå for sta sjonene undersøkt ved Vika nord, juni Betegnelsene «Vik C1-1» angir stasjonsnavn og huggnummer. Beregningene er foretatt på standardiserte og fjerderots - transformerte artsdata. Basert på Bray - Curtis indeks Side 31 av 73

33 4. SAMMENDRAG OG KONKLU SJON Denne rapporten omhandler en for undersøkelse av miljø forholdene i sjøen ved den planlagte lokaliteten Vika nord i Lyse f jord en, Forsand kommune. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann -, sediment -, kjemi - og bunndyrsundersøkelser utført 8. juni Strømmålingene viste relativt rolige strømforhold med snitthastighet 9,3 cm/s ell er lavere i sø rvestlig og nordøstlig retning i de øverste 15 meterne av vannsøylen. Det ble registrert bunnstrøm i sørvestlig retning på 4,8 cm/s på 64 m dyp, og 6,7 cm/s spredningsstrøm i sør vest lig og nord østlig retning på 49 m dyp. Prøveinnsamlingen t il B - parametere ble utført i det tiltenkte området for anlegget. Denne undersøkelsen viste gode forhold uten tegn til påvirkning f ra andre enn naturlige faktorer, Lokalitetstilstand 1. Prøveinnsamling til C - undersøkelsen ble samlet fra fem stasjoner: en ne dstrøms fra anlegget i overgang an leggssone til overgangssone (Vik C1), en nedstrøms fra anlegget ved ytterkant av overgangssonen (Vik C2), en sørvest for Vik C1 i overgangssonen (Vik C3), en i dypområdet i overg angssonen (Vik C4) sør for Vik C1, samt en r eferansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåking, men som kan brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (Vik ref). Prøvematerialetil Vik C3 (bunnfauna) er innhentet med tanke på en eventuell utvidelse, og kan opparbeides dersom dette blir aktuelt. Resultatene fra undersøkelsen er oppsum mert i Tabell 4-1. Bunnvannet ved den dypeste stasjonen, Vik C4, er svært oksygenrikt og fikk tilstandsklasse I (Svært god) i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 201 5). Stasjonene Vik C1 - C4 samt Vik ref er dominert av sand med innslag av finpartikulært materiale (silt + leire). Stasjonen med mest innslag av finpartikulært materiale var Vik C2. Glødetapet, som er et mål på innhold av organisk materiale i sedimentet, e r lavt og godt innenfor det som er forventet å finne i norske fjorder (>10 %) på samtlige stasjoner. Et annet mål på organisk innhold i sediment er TOC, som måler sedimentets totale innhold av karbon. Her var det lave verdier, tilst andsklasse II - God på a lle stas jonene, med unntak av stasjon Vik C4 hvor TOC verdien var i tilstandsklasse I Bakgrunn. Det må understrekes at verdier og forhold angitt av glødetap og TOC ikke nødvendigvis er sammenlignbare og TOC er ikke tilpasset forholdene i kystnære områder. Verdier for fosfor og nitrogen i sedimentet er normale og innenfor det som er forventet å finne i norske fjorder på samtlige stasjoner. Nedbryting/omsetning av organisk materiale går raskest når C/N - forholdet er lavt (Rygg, 1993). C/N - forholdet er relati vt lavt og innenfor det som kan karakterisere s som naturlig på stasjonene Vik C3 og Vik C2, mens lavt innhold av organisk nitrogen i sedimentet gjør det va nskelig å bedømme C/N - forholdet på de resterende stasjonene. Innholdet av kobber og sink i sedimente t er lavt og i tilstandsklasse I - Bakgrunn på alle de undersøkte stasjonene. Måling av ph og Eh viser gode forhold og tilstand 1 (God) på alle de undersøkte stasjonene. Bunnfaunaen vitner om gode til moderate miljøforhold med mange arter der individene var jevnt fordelt på arter ved alle stasjoner med unntak av Vik C2 som hadde et høyt individ - og artsantall. Fordelingen der var svært skjev Side 32 av 73

34 og børstemark av slekten Polydora dominerer (83%). Stasjon Vik ref fikk tilstandsklasse I Svært god, stasjonene Vik C1 og Vik C4 tilstandsklasse II God og stasjon Vik C2 tilstandsklasse III - Moderat i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015). Det s om vil bli nærsonestasjonen, Vik C1, vil i trendovervåkningen klassifiseres etter NS , og fikk i hen hold til denne Miljøtilstand 1. Lysefjorden er en terskelfjord med begrensede muligheter for vannutskifting og har fra naturens side derfor forholdsvis dårlige oksygenforhold i de dypeste områdene. Ut i fra beregninger utført av Havforskningsinstituttet er en fiskeproduksjon på inntil 5000 tonn/år i Lysefjorden beregnet å ha liten effekt på oksygenforholdene mellom 30 og 200 m dyp (Aure et al., 2001). For å unngå en forverring av oksygennivået i bunnvannet, bør evt. fiskeoppdrettsanlegg lokaliseres til områ der der det er mindre enn 200 m dypt, samt at man samtidig kan sikre at organisk avfall ikke sedimenterer dypere enn 200 m. Resultatene fra B - og C - unde rsøkelsene ved Vika nord viser gode forhold i juni 2016 ved den planlagte lokaliteten, uten høy grad av påvirkning i forhold til naturlige forhold. Dersom drift, så rådes det for øvrig alltid å følge bunnforholdene under et anlegg nøye for å unngå negativ innvirkning både på driften og miljøet. Spesielt kan det være nyttig å få til bunnundersøkelser både i f orbindelse med maks produksjon og fullført brakkleggingsfase, da dette gir utfyllende informasjon på driftens belastende effekt og områdets evne til innhenting. Resipientens evne til å ta seg inn igjen til sin naturlige tilstand i løpet av brakkleggingsper iodene er avgjørende for hvorvidt drift er forsvarlig med tanke på områdets fremtidige miljøkvalitet. Tabell 4-1 Oppsummering av resultatene fra bunnprøver innsamlet ved Lysefjordsenteret, juni Miljøtilstand etter NS 9410 :2016, tilstandsverdi etter Veileder 02:2013 (revidert 2015), glødetap (TOM), normalisert TOC, total fosfor, total nitrogen, sink, kobber, oksygenmetning i bunnvann (% O 2) og ph/ E h- tilstand. For de parameterne som har tilstandsklasser er disse fargekodet. Stasjon Dyp (m) Miljøtilstand Tilstandsverdi (NS 9410:2016) (Veileder 02:2013) TOM (%) Norm. TOC TK Fosfor (mg/kg TS) Nitrogen (mg/kg TS) Sink TK Kobber TK Vik C ,72 3,26 II 520 <500 I I - 1 Vik C2 60 0,51 3,48 II I I - 1 Vik C3 61-2,72 II I I - 1 Vik C4 80 0,77 1,41 I 410 <500 I I >65 1 Vik ref 60 0,80 1,93 II 410 <500 I I 1 O2 (%) ph/ Eh Tilstand Svært god God Moderat Dårlig Meget dårlig Side 33 av 73

35 5. TAKK Vi takker for god hjelp og hyggelig tokt. På toktet deltok Stian E. Kvalø og Linda B. Pedersen fra Fishguard Miljø, samt Bjarte Espevik fra K vitsøy Sjøtjenester. Bunnprøvene ble sortert av Ragna Tveiten og Linda Jensen. Bunndyrene ble identifisert av Frøydis Lygre og Øydis Alme. Takk til Trond Einar Isaksen ved U ni Research Miljø for bearbeiding av strømdata. Side 34 av 73

36 6. LITTERATUR Aure, J. Strand., Ø Skaar, A Framtidige muligheter for havbruk I Lysefjorden. Havforskningsinstituttet - Fisken og havet nr s. Hovgaard, P. (1973)." A new system of sieves for benthic samples." Sarsia s. Johnsen, TM. Oug, E Resipientundersøkelse i Ulvikfjorden NIVA Rapport s. NS - EN - ISO :2004. Vannundersøkelse, Prøvetaking, Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. Standard Norge. 23 s. NS - EN - ISO 16665:2013. Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014) Standard Norge. 40 s. NS - EN - ISO :2004. Vannundersøkelse - Bruk av induktivt koplet plasmamassespektrometri (ICP- MS) - Del 2: Bestemmelse av 62 grunnstoffer (ISO :2003). Standard Norge. 32 s. NS - EN - ISO/IEC 17025:2005. Generelle krav til prøvings - og kalibreringslaboratoriers kompetanse. Standard Norge. 48 s. NS - EN 13137:2001. Karakterisering av avfall - Bestemmlse av totalt organisk karbon (TOC) i avfall, slam og sedimenter. Standard Norge. 24 s. NS - EN 14346:2006. Karakterisering av avfall - Beregning av tørrstoff ved bestemmelse av tørket rest eller vanninnh old. Standard Norge. 24 s. NS 4764:1980. Vannundersøkelse - Tørrstoff og gløderest i vann, slam og sedimenter. Standard Norge. 8 s. NS 9410:2016. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. Standard Norge. 27 s. NS :1999. Oseanografi Del I - Strømmå ling i faste punkter. 12 s. NS :2003. O seanografi Del II - Strømmålinger ved hjelp av ADCP. 12 s. Rygg, Brage, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Organisk materiale i bunnsediment og oksygen i dypvann. Grunlagsrapport. Niv a rapport s. TA 1467/1997. Veiledning nr. 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensingstilsyn, SFT s. TA 1883/2002. Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Tiårsrapport ( ). Rapport 848/02. Statlig program for forurensningsovervåking, s. TA 2229/2007. Veileder for miljøkvalitet i fjorden og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensing stilsyn, SFT s. Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet (2009). 181 s. Veileder 02: revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjenn omføring av vanndirektivet (2016). 229 s. Side 35 av 73

37 Generelt 7. VEDLEGG Vedlegg 1 - Generell vedleggsdel: Analyse av bunndyrsdata De fleste bløtbunnsarter er flerårig og lite mobile, og undersøkelser av bunnfaunaen kan derfor avspeile miljøforholdene både i øyeblikket og tilbake i tiden. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrs - samfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativ jevn fordeling av individene blant artene. Flertallet av artene vil ofte st forekomme med et moderat antall individer. I våre bunndyrsprøver fra uforurensede områder vil det vanligvis være minst arter i én grabbprøve (0,1 m2), men det er heller ikke uvanlig å finne 50 arter. Naturlig variasjon mellom ulike områder gjør det vanskelig å anslå et forventet artsantall. Geometriske klasser På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Artene fordeles i grupper etter hvor mange individer hver art er representert med. Det settes opp e n tabell der det angis hvor mange arter som finnes i ett eksemplar, hvor mange som finnes i to til tre eksemplarer, fire til syv osv. En slik gruppering kalles en geometrisk rekke, og gruppene som kalles geometriske klasser nummereres fortløpende I, II, II I, IV, osv. Et eksempel er vist i Tabell v1. For ytterligere opplysninger henvises til Gray og Mirza (1979) og Pearson et al. (1983). Antall arter i hver geometriske klasse kan plottes i figurer hvor kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan b rukes til å vurdere miljøtilstanden i området. I et upåvirket område vil kurven falle sterkt med økende geometrisk klasse og ha form som en avkuttet normalfordeling. Dette skyldes at det er relativt mange individfattige arter og at få arter er representert med høyt individantall. I følge Pearson og Rosenberg (1978) er et slikt samfunn log - normalfordelt. Dette er antydet i Figur v1. I et moderat forurenset område vil kurven ha et flatere forløp. Det er her færre sjeldne arter og de dominerende artene øker i antall og utvider kurven mot høyere geometriske klasser. I et sterkt forurenset område vil kurveforløpet være varierende, typisk er små topper og nullverdier (Figur v1). Tabell v1. Eksempel på inndeling i geometriske klasser. Geometrisk klasse Antall ind./art Antall arter I II III IV V VI VII VIII IX Side 36 av 73

38 Figur v1. Geometrisk klasse plottet mot antall arter for et uforurenset, moderat forurenset og for et sterkt foru renset område. Univariate metoder De univariate metodene reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom. Utfra indeksene kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli riktig. Miljødirektoratet legger imidlertid vekt på indeksene når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bunnfauna (TA- 1467/1997 og Veileder 02:2013 re vidert 2015 ). Diversitet Shannon - Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer per art) (Shannon og Weaver, 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen : der: = /N, = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. H urlbert diversitetsindeks ES100 viser forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte ind ivider i en prøve, og er beskrevet vha. følgende formel: hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, s arter, og Ni individer av i - ende art. Side 37 av 73

39 Ømfintlighet Ømfintlighet bestemmes ved indeksene ISI, AMBI og NSI. I SI er beskrevet av Rygg (2002) og senere revidert, den reviderte ISI betegnes ISI2012 (Rygg og Norling, 2013). Beregning av ISI utføres med følgende formel: hvor ISIi er verdi for arten i og SISIer antall arter tilordnet sensitivitetsverdi er AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - I: sensitive arter, EG - II: indifferente arter, EG - III: tolerante, EG - IV: opportunistiske, EG - V: forurensningsindikerende arter (Borja et al., 2000). Mer enn 4000 arter er tilordnet en av de fem økologiske gruppene av faunaeksperter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av forurensningspåvirkning. NSI er en ny sensitivitetsindeks og ligner A MBI, men er utviklet med basis i norske faunadata. Hver art av i alt 591 arter er tilordnet en sensitivitetsverdi. En prøves NSI - verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Hvordan NSI beregnes er beskrevet av Rygg og Norling (2013). hvor Ni er antall individer og NSIi verdi for arten i, NNSIer antall individer tilordnet sensitivitetsverdier Individtetthet DI (density index) er en ny indeks for individtetthet (Rygg og Norling, 2013). DI er spesielt utviklet me d tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. DI er beskrevet av formelen: hvor abs står for absoluttverdi og N0,1m 2 antall individer pr. 0,1 m 2 Sammensatte indekser Sammensatte indekser som NQI1 (Norwegian quality Index) bestemmes ut fra båd e artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordost - atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1. NQI1 er beskrevet ved hjelp av formelen: hvor N er antall individer og S antall art er Side 38 av 73

40 Klassegrenser Klassegrensene for hver indeks er gitt av Veileder 02:2013 revidert 2015 (Tabell v2). Samme grenseverdier brukes for grabbklassifisering (gjennomsnitt av grabbverdier) og stasjonsklassifisering (kumulerte grabbdata). Tabell v2: Tabellen under gir en oversikt over klassegrenser for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013*: Indeks Type Økologisk tilstand s klasser basert på observert verdi av indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' Artsmangfold 5,7-4,8 4, ,9 1,9-0,9 0,9-0 ES100 Artsmangfold mai 5-0 ISI2012 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI Ømfintlighet DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 * Klassegrensener foreløpig de samme for alle påvirkningstyper, regioner og vanntyper. Etter hvert som ny kunnskap blir tilgjengelig, vil det bli vurdert om det er grunnlag for å innføre differensierte klas segrenser for regioner og vanntyper. Normalisert EQR (neqr) og tilstandsklasse neqr (normalized ecological quality ratio) benyttes for å muliggjøre en harmonisert sammenligning av forskjellige indekser. neqr beregnes for grabbgjennomsnittverdier (snitt) o g kumulert grabbdata (sum) per stasjon for hver enkelt indeks. Gjennomsnittet av enkeltindeksenes neqr - verdier fra både grabbgjennomsnitt og kumulert grabbdata brukes til å beregne tilstandsverdier (neqr) på stasjonen. neqr beregnes med følgende formel: = ø 0, 2 + Klassens neqr basisverdi (nedre grenseverdi) er den samme for alle indekser og er satt til: Tilstandsklasse Basisverdi (nedre grenseverdi) Klasse 1 (Svært god) 0,8 Klasse 2 (God) 0,6 Klasse 3 (Moderat) 0,4 Klasse 4 (Dårlig) 0,2 Klasse 5 (Svært dårlig) 0,0 neqr gir en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Ettersom neqr følger en kontinuerlig skala viser verdien ikke bare tilstandsklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger. Side 39 av 73

41 Multivariate analyser For å få et inntrykk av likh eten mellom prøver der det blir tatt hensyn både til hvilke arter som finnes i prøvene og individantallet, benyttes multivariate metoder. Prøver med mange felles arter vil etter disse metodene bli karakterisert som relativt like. Motsatt blir prøver med få felles arter karakterisert som forskjellige. Målet med de multivariate metodene er å omgjøre den flerdimensjonale informasjonen som ligger i en artsliste til noen få dimensjoner slik at de viktigste likhetene og forskjellene kan fr emtre som et tolkbart re sultat. Klassifikasjon og ordinasjon I denne undersøkelsen er det benyttet en klassifikasjonsmetode (clusteranalyse) og en ordinasjonsmetode (multidimensjonal scaling (MDS) som utfra prøvelikhet grupperer sammen stasjoner med relativt lik faunasammensetnin g. Forskjellen mellom de to metodene er at clusteranalysen bare grupperer prøvene, mens ordinasjonen viser i hvilken rekkefølge prøvene skal grupperes og dermed om det finnes gradienter i datamaterialet. I resultatet av analysen vises dette ved at prøvene grupperer seg i et ordnet system og ikke bare i en sky med punkter. Ofte er faunagradienter en respons på ulike typer av miljøgradienter. Miljøgradienten trenger ikke å være en gradient fra godt til dårlig miljø. Gradienten kan f.eks. være mellom brakk vann og saltvann, mellom grunt og dypt vann, eller mellom grovt og fint sediment. For at tallmessig dominerende arter ikke skal få avgjørende betydning for resultatet av de multivariate analysene, og for at arter som forekommer med få individer skal bli ti llagt vekt, blir artsdata 4. rot transformert før de multivariate beregningene blir utført. Data er også standardisert for å redusere effekten av ulik prøveareal. Både klassifikasjons - og ordinasjonsmetoden bygger i utgangspunktet på Bray - Curtis similarite tsindeks (Bray og Curtis, 1957) gitt i % som: Hvor: Sjk = likheten mellom to prøver, j og k yij = antallet i i te rekke og j te kolonne i datamatrisen yik = antallet i i te rekke og k te kolonne i datamatrisen per totalt antall arter p = totalt anta ll arter Clusteranalysen fortsetter med at prøvene grupperes sammen avhengig av likheten mellom dem. Når to eller flere prøver inngår i en gruppe blir det beregnet en ny likhet mellom denne gruppen og de andre gruppene/prøvene som så danner grunnlaget for hvilken gruppe/prøve gruppen skal knyttes til. Prosessen kalles group average sorting og den pågår inntil alle prøvene er samlet til en gruppe. Resultatene fremstilles som et dendrogram der prøvenes prosentvise likhet vises. Figur v2 viser et dendrogram hvor prøvene har stor faunalikhet og et dendrogram hvor prøvene viser liten faunalikhet. Side 40 av 73

42 I MDS - analysen gjøres similaritetsindeksene mellom prøvene om til rangtall. Punkter som skal vise likheten mellom prøvene projiseres i et 2 - eller 3 - dimensjonalt ro m (plott) der avstanden mellom punktene er et mål på likhet. Figur v3 viser et MDS - plott uten tydelig gradient. Det andre plottet viser en tydeligere en gradient da prøvene er mer inndelt i grupper. Prosessen med å gruppere punktene i et plott blir gjentat t inntil det oppnås en maksimal projeksjon av punktene. Hvor godt plottet presenterer dataene vises av en stressfaktor gitt som: Hvor: gitt som: = predikert avstand til den tilpassede regresjon slinjen som korresponderer til dissimilariteten djk Der som plottet presenterer data godt blir stressfaktoren lav, mens høy stressfaktor tyder på at data er dårlig eller tilfeldig presentert. Følgene skala angir kvaliteten til plottet basert på stressfaktoren: < 0,05 = svært god presentasjon, < 0,1 = god presen tasjon, < 0,2 = brukbar presentasjon, > 0,3 plottet er lit t bedre enn tilfeldige punkter. Dataprogrammer Samtlige data - analyser og beregninger er utført på PC ved hjelp av dataprogrammer eller makroer. Rådata er lagt i regnearket Microsoft Excel. Interne m akroer er benyttet til utregning av samtlige indekser, unntatt makroen «Diversi» som beregner diversitet (H ) og inndelingen i geometriske klasse. «Diversi» er laget av Knut Årestad ved Insitutt for fiskeri - og marinbiologi, UiB. De multivariate analysene er utført med dataprogrammer fra programpakken Primer fra Plymouth Marine Laboratory i England. Clusteranalysen er utført med programmet Cluster, til MDS - analysen er programmet Mds benyttet. Azti Marine Biotic Index beregnes ved hjelp av dataprogrammet AMB I. Side 41 av 73

43 0 FAUNALIKHET FAUNAFORSKJELL Figur v2. Dendrogram som viser henholdsvi stor og liten faunalikhet (Bray- Curtis similaritet) mellom prøver. Side 42 av 73

44 INGEN GRADIENT GRADIENT Figur v3. MDS - plott som viser faunalikheten mellom prøver. Øverste plott viser ingen klar gradient, mens nederste plott viser en tydel igere gradient. Side 43 av 73

45 Litteratur til Generelt Vedlegg Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft - bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Ma rine Pollution Bulletin 40 (12) s. Bray, J. R. og Curtis, J. T An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. Ecological Monographs s. Gray, J. S. og Mirza, F. B A possible method for the detection of pollution - induced disturbanc e o n marine benthic communities. Marine Pollution Bulletin s. Pearson, T. H. og Rosenberg, R Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. Oceanography and Marine Biology an Annual Review s. Pearson, T. H., Gray, J. S. og Johannessen, P. J Objective selection of sensitive species indicative of pollution - induced change in bentic communities. 2. Data analyses. Marine Ecology Progress Series s. Rygg, B Indic ator species index for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. Niva - rapport s. Rygg, B. og Norling, K N orwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index ( ISI). NIVA - rapport s. Shannon, C. E. og Weaver, W The mathematical theory of communication. University of Illinois Press, Urbana. 117 s. TA 1467/1997. Veiledning nr. 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Stat ens forurensingstilsyn, SFT s. Veileder 02:2013 revidert Klassifisering av miljøtilsta nd i vann. Økologisk og kjemisk klassifiserings - system for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av va nndirektivet (2013). 229 s. Side 44 av 73

46 Vedlegg 2 - B - parametere Side 45 av 73

47 Side 46 av 73

48 Side 47 av 73

49 C - undersøkelsens B - parametre: Side 48 av 73

50 Side 49 av 73

51 Vedlegg 3 - Artsliste Side 50 av 73

52 s.1/ 4 Stasjonsnavn VIK C1 VIK C1 VIK C2 VIK C2 VIK C4 VIK C4 VIK ref VIK ref Dato * PORIFERA Dyp Hugg * Porifera indet * Hydrozoa indet Cerianthus lloydii /5 0/2 2/2 * Platyhelmintes indet. 1 * Nemertea * Nematoda ANNELIDA Laetmonice filicornis 1 2 1/1 Acanthicolepis asperrima 1 Gattyana cirrhosa 1 Polynoidae 0/1 0/10 0/9 0/1 0/1 0/1 0/2 Pholoe baltica Pholoe pallida 2 Sthenelais limicola Nereiphylla lutea 1 Paranaitis wahlbergi 1 Phyllodoce groenlandica 0/2 0/1 0/4 1/7 0/1 0/3 1 Phyllodoce rosea 1 Phyllodoce maculata 1 0/1 Eumida bahusensis Sige fusigera Mystides caeca 1 1 Eteone sp. 2 * Tomopteris helgol andica 1 Glycera alba Glycera lapidum 0/5 1/ /15 2/1 1 3/3 4 Goniada maculata 0/1 0/ /1 Sphaerodorum gracilis Nereimyra punctata Nereimyra woodsholea 2 0/ 1 Oxydromus flexuosus 1 1 Syllidae Exogone sp Eunereis elitoralis 2 Nephtys sp. 0/1 Nephtys hystricis 0/2 Paramphinome jeffreysii Nothria conchylega Eunice pennata 5 Lumbrineridae Protodorvillea kefersteini 1 Kefersteinia cirrata 1 Orbinia sp Phylo kupfferi 2 1 Aricidea sp. 4 5 Aricidea catherinae Paradonei sp Apistobranchus tullbergi Aonides paucibranchiata 0/ Side 51 av 73

53 s.2/4 Stasjonsnavn VIK C1 VIK C1 VIK C2 VIK C2 VIK C4 VIK C4 VIK ref VIK ref Dato Dyp Hugg Laonice bahusiensis 0/2 1 Laonice cirrata 1 Laonice sarsi 2 2 Polydora sp Pseudopolydora pulchra 1 Prionospio cirrifera Spiophanes kroeyeri 6/3 9/3 3/1 2/ Spiophanes wigley 16/2 37/7 11/2 10/ Scolelepis korsuni 3 Aphelochaeta sp Caulleriella sp Chaetozone sp Cirratulus cirratus 1 2 Diplocirrus glaucus 3 4 Ph erusa falcata 1 Ophelina cylindricaudata 1 0/2 Lipobranchus jeffreysii 1 1 Scalibregma inflatum 1 Heteromastus filiformis 1 Mediomastus fragilis 2 1 Notomastus latericeus Maldanidae Myriochele danielsseni Galathowenia fragilis 3 Galathowenia oculata ca. 300 ca. 350 ca. 80 ca. 90 ca 300 ca ca 90 Owenia borealis 5/ /1 12/11 8 6/1 3/1 Pectinaria auricoma /1 1 Lagis koreni 1 1 Ampharete falcata Ampharete lindstroemi 1 0/1 2 2/1 Ampharete octocirrata 7/2 7/2 13/4 7/3 4/1 2/4 Mugga wahrbergi 1 1 Amythasides macroglossus Eclysippe vanelli Sosanopsis wireni /1 2/1 Samytha sexcirrata Melinna albicincta 7/ Melinna elisabethae 1/1 0/1 1 Para mphitrite birulai 1 Eupolymnia nesidensis 2 Eupolymnia nebulosa 1/1 Pista cristata 2/4 1 1/ /1 Thelepus cincinnatus 8/2 5 0/ Streblosoma intestinale Polycirru s norvegicus Polycirrus plumosus Hauchiella tribullata Trichobranchus roseus 1 Sabellidae Side 52 av 73

54 s.3/4 Stasjonsnavn VIK C1 VIK C1 VIK C2 VIK C2 VIK C4 VIK C4 VIK ref VIK ref Dato Dyp Hugg Euchone sp /2 1 Hydroides norvegica 1 Spirorbis sp. 4 * Siboglinum fiordicum Oligochaeta Sipuncula Phascolion strombus 1 CRUSTACEA Philomedes globosus * COPEPODA 1 * Cala nus finmarchicus 8 Verruca stroemia /32 Lernaeoida indet 1 DECAPODA 0/4 0/2 Decapoda larve 0/2 * Munida sarsi 1 Paguridae 0/1 * Pagurus bernh ardus 0/1 1/4 * Amphipoda indet Caprellidae 6 Eriopisa elongata 5 2 Diastylis cornuta Diastyloides biplicata Leptostylis longimana 1 Hemilamprops roseus Eudorella emarginata Campylaspis costata 1 Campylaspis rubicunda 1 2 * Tanaidacea 1/1 1/1 1 9/2 7/2 * Natatolana borealis * Gnathia sp. 0/ /1 4 * PYCNOGONIDA * Pycnogonida indet. 1 MOLLUSCA Solenogastres indet. 2/1 Caudofoveata 9 6 3/ Leptochiton asellus 3/3 4/1 Puncturella noachin a 1 Haliella stenostoma 1 Euspira pulchella 1 Roxania utriculus 1 Ennucula tenuis 3 Yoldiella philippiana 2/ /1 1 Mytilidae indet. 0/1 0/1 B athyarca pectunculoides 2/2 0/2 1/1 Heteranomia squamula 0/1 Palliolum incomparabile 1 Pseudamussium peslutrae 2 2 Similipecten similis 1 1 0/2 3 Thyasira equalis 2 1/1 3 6 Side 53 av 73

55 s.4/4 Stasjonsnavn VIK C1 VIK C1 VIK C2 VIK C2 VIK C4 VIK C4 VIK ref VIK ref Dato Dyp Hugg Thyasira flexuosa 2/1 2 0/2 1/ Thyasira obsoleta 2/ Thyasira sarsii Axinulus croulinensis Mendicula ferruginosa 4 1 Adontorhina similis Te llimya ferruginosa 2 Kurtiella bidentata /3 0/1 Astarte sulcata 0/1 Parvicardium minimum 2/1 1 0/2 11/3 7/3 1/1 Abra nitida 0/1 1/1 0/1 Abra prismatica 1 Hiatella sp. 0/3 0/2 0/1 0/1 Thracia villosiuscula 0/1 Antalis entalis /2 3 Cadulus subfusiformis 1 BRACHIOPODA Novocrania anomala 1/1 PHORONIDA Phoronida * BRYOZOA * Bryozoa skorpeformet + * Bryozoa grenet + ECHINODERMATA Luidia sarsi 0/1 Ophiuroidea 0/1 0/1 0/2 0/3 0/1 Ophiopholis aculeata 1/4 Amphipholis squamata Amphiura chiajei Amphiura filiformis 2 4 Ophiocten affinis 1/1 1/1 2 1 Ophiura albida 1 Ophiura carnea 1 0/2 Ophiura sarsii 1 Echinidea 0/1 0/1 0/3 0/2 0/1 Echinocyamus pusillus 1 Spatangoidea 0/1 0/2 0/2 0/2 0/3 Brisaster fragilis Brissopsis lyrifera 1 Echinocardium flavescens 1 3 Psolus sp. 0/1 Psolus squamatus 1 Thyone fusus 1 Pseudothyone raphanus 1 0/1 1 Labidoplax buskii Enteropneusta ASCIDIACEA Asc idiacea 1 * PISCES * Fiske - egg * VARIA Side 54 av 73

56 Vedlegg 4 - Geometriske klasser Tabellen angir antall arter i de ulike geometriske klassene ved stasjonene Vik C1, Vik C2, Vik C3 og Vik ref. Geometrisk klasse VIK C1 VIK C2 VIK C4 VIK ref I II III IV V VI VII VIII IX X XI XII XIII XIV XV Side 55 av 73

57 Vedl egg 5 - Analysebevis Side 56 av 73

58 Side 57 av 73

59 Side 58 av 73

60 Side 59 av 73

61 Side 60 av 73

62 Side 61 av 73

63 Side 62 av 73

64 Side 63 av 73

65 Side 64 av 73

66 Side 65 av 73

67 Side 66 av 7 3

68 Vedlegg 6 - CTD - data Tabelene under viser hydrografisk e profilmalinger fra Vik C4 (dypeste stasjon i undersøkelsesområdet) med parameterne salinitet (Sal.), s temperatur (Temp.), fluorescens (F) tetthet (Density) og oksygen (% O ) pr standard dyp. Depth Sal. T ( C) F (µg/l) O 2 % De nsity 1 24,69 15,93 1,18 111,30 17, ,78 15,70 1,32 112,41 17, ,90 15,36 1,38 113,61 18, ,79 14,35 1,59 114,14 19, ,61 11,55 2,01 116,41 21, ,39 9,97 1,56 109,07 23, ,28 8,38 0,96 89,15 25, ,76 8,20 0,68 79,33 25, ,85 8,12 0,55 76,37 25, ,02 7,96 0,43 69,89 25, ,09 7,94 0,46 70,27 25, ,12 7,86 0,23 73,93 26, ,14 7,85 0,22 74,13 26, ,15 7,85 0,25 73,82 26, ,23 7,85 0,14 64,93 26,27 Side 67 av 73

69 Vedlegg 7 Sta sjonsfoto B - undersøkelsen Foto av prøver fra bløtbunnsstasjonene ved Vika nord 8.juni Bildene viser prøvene før (til venstre) og etter sikting (til høgre). Side 68 av 73

70 Foto av prøver fra bløtbunnsstasjonene ved Vika nord 8.juni Bildene viser prøvene før (til venstre) og etter sikting (til høgre). Side 69 av 73

71 Foto av prøver fra bløtbunnsstasjonene ved Vika nord 8.juni Bildene viser prøvene før (til venstre) og etter sikting (til høgre). Side 70 av 73

72 Vedlegg 8 Strømmålinger 5m 9m 15m 49m 64m Maks strømhastighet (cm/s) per 15 graders sektor Side 71 av 73

73 5m 9m 15m 49m 64m Gjennomsnittlig strømhastighet (cm/s) per 15 graders sektor Side 72 av 73

74 5m 9m 15m 49m 64m Strømhastighet. Antall målinger fordelt på hastighetsintervaller (0-1, 1-3, 3-4, 4-5, 5-6, 6-8, 8-10, 10-15, 15-25, 25-50, og cm/s). Side 73 av 73

75 MARINBIOLOGISKE UNDERSØKELSER Fishguard har to miljøavdelinger, lokalisert i henholdsvis Måløy (akkrediteringsnummer Test043) og Bergen (akkrediteringsnummer Test157). Fishguard Miljø Avd. Bergen var tidligere en del av forskningsselskaptet Uni Research AS sin seksjon SAM Marin som siden 1970 har utført marine miljøundersøkelser og miljøovervåkning på oppdrag fra fylker, kommuner, oljeselskap, industri og havbruksnæring. Fishguard Miljø avd. Bergen er akkreditert for prøv etaking av sediment til analyse av biologi, kjemi og sedimentkarakteristikk, fjæreundesøkelser, taksonomisk analyse og faglig vurdering og fortolking under akkrediteringsnummer Test 157. Vi utfører også naturtypekartlegging, vannsøyleundersøkelser, risiko vurdering av fourenset sediment, strømmålinger og modellering av strømforhold, samt andre miljøundersøkelser.