Forundersøkelse ved omsøkt lokalitet Silda, Vågsøy kommune, april 2017

Transkript

1 FG Miljø Bergen Rapport nr: Forundersøkelse ved omsøkt lokalitet Silda, Vågsøy kommune, april 2017

2 Side 1 av 72

3 Side 2 av 72

4 Innhold 1 Innledning Materiale og metode... 5 Undersøkelsesområdet... 5 Stasjonsplassering... 5 Avvik... 9 Måleusikkerhet... 9 Hydrografi Bløtbunnundersøkelse Prøvetaking og analyser Sedimentets kornfordeling og organiske innhold Sedimentkjemi (metaller, organiske stoffer, ph/eh) Bunndyr (biologi) Resultater og diskusjon Hydrografiske målinger Sedimentets kornfordeling og organisk innhold Kjemiske analyser av sedimentet Tungmetall og næringssalter Måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) Bunndyr Sammendrag og konklusjon Undersøkelsesfrekvens Litteratur Vedlegg ) Generell vedleggsdel Analyse av bunndyrsdata ) B-parametere ) Artsliste ) Geometriske klasser ) Analysebevis ) CTD-data ) Stasjonsfoto Side 3 av 72

5 1 Innledning Rapporten presenterer resultatene fra en marinbiologisk miljøundersøkelse fra den omsøkte oppdrettslokaliteten Silda i Vågsøy Kommune. Undersøkelsen ble gjennomført april Formålet med en forundersøkelse er å undersøke topografi, strøm og bunnforhold i anleggs- og overgangssone før opprettelse eller utvidelse av akvakulturlokalitet. Forundersøkelsen inkluderer en resipientundersøkelse for å studere miljøforholdene i sjøområdet under og i nærområdet til lokaliteten. Med resipient menes her et sjøområde som vil motta utslipp fra det omsøkte oppdrettsanlegget. I forbindelse med forundersøkelsen er resipientundersøkelsen dermed er en såkalt «baselineundersøkelse» som skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene før oppstart/endring, og vil fungere som referansemateriale for senere undersøkelser. Resipientundersøkelsen i denne rapporten inneholder parametere fra C-delen av forundersøkelsen. B- undersøkelsen, strømmålinger og vurdering av bunnsubstrat er gitt i separate rapporter (Torvanger, 2017; Holm, 2017 og O. E. Hagen, 2017). De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av undersøkelse av vannsøylen (hydrografi) og bunnprøver (bunnfauna, sedimentets organiske innhold og kornfordeling, samt kjemiske forbindelser i sedimentet). Resultatene vurderes opp mot Miljødirektoratets tilstandsklassifisering av miljøkvalitet (TA 1467/1997, TA M- 608/2016), Direktoratsgruppa Vanndirektivets indekser (Veileder 02: revidert 2015) og standarden Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg (NS 9410:2016). Undersøkelsen er utført av Fishguard Miljø avd. Bergen på oppdrag fra Blom Fiskeoppdrett AS. Fishguard Miljø avd. Bergen er en avdeling under Fishguard AS som ble til etter at miljøkonsulentgruppen i seksjonen SAM-Marin ved Uni Research ble overdradd til Fishguard mars Vi har foretatt marine miljøundersøkelser og utført miljøovervåking siden 1970 på oppdrag fra blant annet kommuner, oljeselskap, bedrifter og havbruksnæringen. Fishguard Miljø avd. Bergen er akkreditert av Norsk Akkreditering for blant annet prøvetaking, taksonomisk analyse, samt faglige vurderinger og fortolkninger under akkrediteringsnummer Test 157. Side 4 av 72

6 2 Materiale og metode Undersøkelsesområdet Den omsøkte lokaliteten er planlagt på nordøstsiden av Silda i Vågsøy kommune (Figur 2-1). Anleggets planlagte posisjon skrår over den dypeste renna mellom Silda og Barmen mot øst. I renna er det en forhøyning på ca. 90 m som vil bli liggende mer eller mindre rett under anlegget. Det dypeste punktet under det planlagte anlegget er på ca. 130 m. Det grunneste punktet under anlegget er på ca. 50 m dyp i retning sørvest, mot Silda (Figur 2-2, Figur 2-3). Prøveinnsamlingene ble utført april Undersøkelsen ble gjennomført av Stian E. Kvalø og Linda B. Pedersen fra Fishguard Miljø avd. Bergen. Båten «Argo Jr.» ble benyttet i undersøkelsen med båtfører Asle Jørgensen. Figur 2-1. Sjøkart over Sildegapet og Røysetfjorden, Sogn og Fjordane. Firkant viser kartutsnittet for undersøkelsesområdet ved den omsøkte lokaliteten Silda (sort firkant i kart). Kart kilde: Fiskeridirektoratet. Stasjonsplassering C-undersøkelsen er en overvåking av bunnforholdene i overgangssonen, definert som området som strekker seg fra anleggssonen og til individuelt fastsatt yttergrense definert av lokalitetens MTB og vurderinger av strømforhold. C-undersøkelser skal fange opp miljøpåvirkning over tid i det videre området rundt anlegget. Ved den omsøkte lokaliteten Silda var det på undersøkelsestidspunktet planlagt å plassere ut 7 ringer i ei rekke, der det skal søkes om en MTB på 6240 tonn. I henhold til NS 9410:2016 er veiledende grense for ytterkant av overgangssone 500 m, og antall prøvestasjoner 6, for anlegg med MTB over tonn. C-undersøkelsen inkluderer stasjon C1 på grensen mellom anleggssone og overgangssone, m fra merdkant; stasjon C2, ytterst i estimert overgangssone (veiledende avstand 500 m fra anlegg for MTB >6.000); og fire øvrige stasjoner, Side 5 av 72

7 C3, C4, C5 og C6 inne i overgangssonen der det forventes størst påvirkning. For forundersøkelser skal det også inkluderes en referansestasjon minst 1 km fra anlegget i et område med tilsvarende bunntype (Figur 2-2). Tabell 2-1 Plassering av prøvestasjoner ihht NS9410:2016, samt begrensinger til plasseringen. Stasjon Plassering Begrensinger C1 C2 C3, C4, C5 osv. ref Markerer overgang fra anleggssone til overgangssone, ca m fra merdkant, fortrinnsvis der B- undersøkelsen viser størst påvirkning - ofte mot dypeste del av anleggsområdet, eller nedstrøms i hovedretning for spredningsstrømmen. Ytterkant av overgangssonen - ikke dypområde, med mindre dette er representativt for et større område. Avstand til anlegget avhengig av lokalitetens MTB og en vurdering av strømforhold ( m). I overgangssonen der det forventes størst påvirkning, nedstrøms fra anlegget i hovedretning for spredningsstrømmen og i de dypeste områdene der slike finnes. Dersom bunn i overgangssonen er sterkt skrånende, legges det en stasjon i fot av skråning. Minst 1 km fra anlegget i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen Plassering avhengig av topografi og strømforhold Plassering avhengig av topografi og strømforhold Plassering avhengig av topografi og strømforhold Plassering avhengig av topografi og strømforhold Prøvepunktene ble plassert ut i fra tilgjengelige opplysninger om strøm og topografi for å best mulig dekke et representativt område av overgangssonen ihht NS9410:2016 (Tabell 2.1), samt ut fra sannsynlig påvirkning av organisk belastning fra drift ved planlagt anlegg ved lokaliteten. Strømmålingene fra februar/mars 2017 viser en hovedstrømretning mot sørvest (spredningsstrøm), med god strømstyrke (i snitt 9 cm/s) (Holm, strømrapport Sildekruna 2017). Resultatene fra B-undersøkelsen utført på samme tokt (Torvanger, 2017) viste en bunntype dominert av fjellbunn i anleggssonen. Lokaliteten fikk i 2017 Lokalitetstilstand 1 (15 av 16 stasjoner var fjellbunn). Sil C1 er plassert mot den dypeste delen av det omsøkte anlegget, ca. 30 m fra anlegget i sørøstlig retning. Denne stasjonen angir overgang mellom anleggssonen og overgangssonen. Sil C2 markerer ytterkant av overgangssonen, og er plassert ca. 600 m sør for anlegget, i hovedretning for spredningsstrømmen. Sil C3, Sil C4 og Sil C6 er i overgangssonen og er plassert sør for anlegget mellom anlegget og Sil C2, henholdsvis 400, 270 og 100 m fra rammen. Sil C5 er i overgangssonen og er plassert ca. 190 m nord for anlegget for å fange opp eventuell påvirkning i nordlig retning med reststrøm. Overgangssonestasjonene er plassert der det forventes størst påvirkning ut fra strømforholdene. Referansestasjonen Sil ref er plassert ca m sør-sørvest for anlegget. I henhold til NS 9410:2016 ble det tatt prøver fra sediment til biologisk, geologisk og kjemisk analyse. Detaljerte opplysninger om stasjonene er gitt i Tabell 2-2. For den dypeste stasjonen, Sil C2, og referansestasjon Sil Ref ble det også utført hydrografiske målinger av vannsøylen. Nøyaktig posisjon til de ulike stasjonene er viktig for referanse og for at undersøkelsene skal være reproduserbare i fremtiden. Plasseringen til de ulike prøvestasjonene blir registrert ved bruk av toktfartøyets GPS. Plasseringen til stasjonene er oppgitt med kartkoordinater (WGS84, Tabell 2-2). Prøver er tatt fra de undersøkte stasjonene med minimum 20 meters presisjon, i henhold til kravspesifikasjonen (NS-EN-ISO, 16665:2014). Side 6 av 72

8 Figur 2-2. Sjøkart som dekker minst 1,5 km rundt det omsøkt anlegget Silda, Sogn og Fjordane. Prøvestasjoner er markert med grønne kryss, og posisjon for strømmålinger er markert med rødt flagg. Relativ vannflux av spredningsstrøm (67 m) vist i strømrosett (Holm, strømrapport Sildekruna, 2017). Kartkilde: Fiskeridirektoratet. Figur 2-3 Skisse av omsøkt lokalitet Silda med fortøyninger og stasjonsplasseringer. Prøvestasjoner er markert med grønne kryss, og posisjon for strømmålinger er markert med rødt flagg. Kartkilde: Olex Side 7 av 72

9 Figur 2-4 Bunntopografisk skisse av området ved omsøkt lokalitet Silda. Prøvestasjoner er markert med grønne kryss, og posisjon for strømmålinger med rødt flagg. Lilla pil viser nordlig retning. Kartkilde: Olex Side 8 av 72

10 Tabell 2-2 Stasjonsopplysninger for grabbprøver innsamlet i Røysetfjorden ved omsøkt lokalitet Silda. Posisjonering ved hjelp av GPS (WGS-84). Dybder innhentet vha. båtens ekkolodd. Det er benyttet 0,1 m 2 van Veen grabb (KC Denmark, grabb nr. XI. Volum 16,5 liter, maks 18 cm bitedybde) For kjemi- og geologiprøvetaking brukes Ekman grabb (KC Denmark mod , Ekman grab) der annet utstyr ikke klarer å hente opp uforstyrret sedimentoverflater. B-parametere registrert på hver stasjon. CTD kontrollert 25/4-17. ph/eh-meter kalibrert og kontrollert 25/4-17. Stasjon WGS84 Prøvevolum Dyp (m) Hugg Dato N Ø (liter) Forsøk Sil C , , Fjellbunn Andre opplysninger Posisjon forkastet Sil C , , ,5 Grabb KC # XI, hugg 1-2 bio, hugg 3 geo/kjemi. Skjellsand, sand og grus ,5 3 - Sil C , , , ,5 3 - Sil C , , , ,5 3 - Sil C , , , Sil C , , , ,5 3 - Sil C , , , ,5 3 - Sil ref 62 00, , , ,5 3 - Grabb KC # XI, hugg 1-2 bio, hugg 3 geo/kjemi. Lys grå skjellsand/sand. CTD-målinger Grabb KC # XI, hugg 1-2 bio, hugg 3 geo/kjemi. Grov sand/skjellsand. Grabb KC # XI, hugg 1-2 bio, hugg 3 geo/kjemi. Lys grå skjellsand/sand litt silt. Grabb KC # XI, hugg 1-2 bio, hugg 3 geo/kjemi. Sand med en del grus. Grabb KC # XI, hugg 1-2 bio, hugg 3 geo/kjemi. Grov sand og skjellsand. Grabb KC # XI, hugg 1-2 bio, hugg 3(Ekman) geo/kjemi. Grå leire/silt/sand. CTD-målinger Avvik - Ingen avvik Måleusikkerhet Måleusikkerhet for CTD presenteres i Tabell 2-3. For ph og Eh ligger måleusikkerheten på henholdsvis ± 0,05 ph og ± 5 mv Eh. For måleusikkerhet innen de kjemiske analysene og analyser av glødetap og kornfordeling, se analysebevis i vedlegg. Side 9 av 72

11 Tabell 2-3 Måleområde, oppløsning og nøyaktighet for hydrografiske målinger gjort med CTD (CTD/STD 204). Parameter Måleområde Oppløsning Måleusikkerhet Konduktivitet 0-70 ms/cm 0,01 ms/cm ± 0,02 ms/cm Salinitet 0-40 ppt 0,01 ppt 0,02 ppt Temperatur C 0,001 ± 0,01 Trykk 1000 m 0,01 mbar ± 0,02 % av område Løst oksygen 0-20 mg/l 0,01 mg/l ± 0,2 mg/l Løst oksygen % 0,01-0,04 % ± 2 % (ikke lineært) Fluorescens 0-75 µg/l 0,03 µg/l < 2 % Turbiditet FTU varierer med måleområde < 2 % Hydrografi Oksygeninnholdet i vannmassene er helt avgjørende for de fleste former for liv i sjøen. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene oftest tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygen forbrukes ved nedbrytning av organisk materiale. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Hydrogensulfid (H2S), som er giftig, kan dannes og føre til at dyrelivet dør ut. Er vannet mettet med oksygen vil metningen være 100 %. Vann kan også være overmettet med oksygen, det vil si over 100 %. Oksygeninnholdet i oksygenmettet vann varierer med temperatur og saltholdighet. Måling av temperatur, saltholdighet, oksygen og oksygenmetning i vannsøylen ble utført med en STD/CTD-sonde av typen SD204 med påmontert oksygensensor. For å hente ut og analysere data ble den tilhørende programvaren Minisoft SD200w (versjon ) benyttet. Temperatur, saltholdighet og oksygeninnhold ble målt samtidig med innsamling av bløtbunnsprøver i henhold til NS 9410:2016. Bløtbunnundersøkelse Prøvetaking og analyser Bløtbunnundersøkelsene omfatter sedimentprøver for analyse av kornfordeling, glødetap, kjemiske forbindelser og bunndyr. Prøvetakingen er utført akkreditert i samsvar med standard NS-EN-ISO 16665:2014 «Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna» og NS-EN-ISO :2004 «Vannundersøkelse Prøvetaking Del 19: Veileder i sedimentprøvetaking i marine områder». Bunnprøver for kornfordeling, organisk innhold, kjemiske og biologiske sedimentanalyser samles inn ved bruk av van Veen-grabb med justerbare vekter. Det ble brukt grabb med åpning på 0,1 m² og maks volum 16,5 liter KC Denmark AS mod modifisert med 0,5 mm perforerte silplater i inspeksjonslukene). Ekman grab (KC Denmark mod , 0,04 m2) brukt for geologi/kjemi på stasjon Sil ref. Side 10 av 72

12 Grabben er et kvantitativt redskap (redskap som samler mengde eller antall organismer per areal- eller volumenhet) som tar prøver av et fast areal av bløtbunn, i dette tilfellet 0,1 m². Miljøtilstand basert på makrofauna vurderes på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen i et prøveareal på 0,2 m 2 (NS, 9410:2016). For å oppnå et prøveareal på 0,2 m 2 ble det tatt to grabbprøver på samme posisjon fra hver stasjon. Hvor dypt grabben graver ned i sedimentet avhenger av konsistensen til sedimentet og av vekt til grabben. For å få et mål på hvor langt ned i sedimentet grabben tar prøve blir sedimentnivået av hver grabbprøve målt. Hoveddelen av gravende dyr oppholder seg i de øverste 0-10 cm av sedimentet. Bitedybden til en grabbprøve må derfor være minst 5 cm (evt. prøvevolum på 5 liter) i sediment med fast konsistens eller minst 7 cm (evt. prøvevolum på 10 liter) i sediment med løs konsistens for at prøven kan godkjennes for biologiske analyser (NS- EN-ISO, 16665:2014). Prøver med mindre bitedybde kan imidlertid være tilstrekkelig for å gi en god beskrivelse av miljøforholdene. Alle huggprøver er kontrollert med hensyn til sedimentmengde, sedimenttype (fast eller løs konsistens, innhold av skjellsand, stein, grus o.a.) og farge. Grabb-hugg som inneholder tilfredsstillende sedimentmengde med uforstyrret sedimentoverflate regnes som godkjente prøver for analyser av biologi (bunnfauna), kornfordeling, organisk innhold og kjemiske forbindelser i henhold til akkrediteringskravene. Det er særlig viktig at øvre sedimentlag i grabbprøver som skal brukes til analyse av kornfordeling, organisk innhold og kjemianalyser er uforstyrret (NS-EN-ISO, :2004). I områder med særlig myk bunn (f.eks. mudder) kan det være vanskelig å få prøver med uforstyrret overflate siden grabben ofte blir fylt helt opp med sediment. I slike tilfeller kan det brukes en Ekman grabb (KC Denmark AS, mod ) for innsamling av prøver til kornfordeling, organisk innhold og kjemi analyser. Denne ble brukt på stasjon Sil ref. Tilfeller der det ikke kan tas prøver som er godkjente i henhold til gjeldende standarder markeres i Tabell 2-2 og oppgis i kapittel om Avvik. For hver stasjon i det undersøkte området ble det tatt 2 grabb-hugg til biologiprøver og 1 hugg til analyse av kornfordeling, glødetap og kjemiske forbindelser. Totalt blei det samlet inn 21 huggprøver fra 7 stasjoner (se Tabell 2-2). Bearbeiding av prøver og analysering av bløtbunnsparameterne (geologi, kjemi og biologi) er beskrevet under. Sedimentets kornfordeling og organiske innhold Partikkelstørrelsen i sedimentet forteller noe om strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bort og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i kornfordelingskurven, som da vil vise at hoveddelen av partiklene i sedimentet tilhører den grove delen av størrelsesspekteret. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedimentet. Klassifisering av ulike sedimentfraksjoner basert på partikkelstørrelse som oppgitt i NS-EN-ISO 16665:2014 er vist i Tabell 2-2. Side 11 av 72

13 Tabell 2-4 Klassifisering av kornstørrelse i sediment (NS-EN-ISO, 16665:2014). Silt / leire Svært fin sand Fin sand Medium sand Grov sand Svært grov sand Grus < 63 µm µm µm µm 500 µm - 1 mm 1-2 mm > 2 mm Organisk innhold i sediment blir målt som prosent glødetap i samsvar med NS I beregningen er dette differansen til vekt av tørket prøve (vannfri prøve) og vekt av prøven etter brenning ved 550 C (aske). Organisk innhold i sediment samsvarer ofte med kornstørrelse, der finpartikulært sediment ofte har høyere innhold av organisk materiale sammenlignet med grovt sediment. I områder med svake strømforhold og akkumulering av finere partikler kan slikt sediment ofte være oksygenfattig like under sediment-overflaten. Under slike forhold kan sedimentet ha en råtten lukt av hydrogensulfid (H2S). Dette vil være særlig fremtredende i områder med stor organisk tilførsel og/eller dersom bunnvannet i området inneholder lite oksygen. Det er samlet sedimentprøver fra hver stasjon i det undersøkte området. Prøvetaking og analyse er utført etter gjeldende standarder NS-EN-ISO :2004 og NS 4764:1980. Kornfordeling og organisk innhold (% glødetap, total organisk materiale) er analysert akkreditert av Eurofins Environment Testing France AS. Eurofins Environment Testing AS har et kvalitetssikringssystem som tilfredsstiller NS-EN-ISO/IEC 17025:2005 og er akkreditert ihht Colfrat for analyse av total organisk materiale og kornfordeling. Resultat av kornfordelingen til sedimentprøvene er presentert i kurveform, der partikkelstørrelse fremstilles langs x-aksen og den prosentvise vektandelen (kumulativt) langs y-aksen. Kumulativ vektprosent betyr at vekten av partikler med ulike kornstørrelse blir summert inntil alle partiklene i prøven er tatt med, det vil si 100 %. Sedimentkjemi (metaller, organiske stoffer, ph/eh) Det er tatt ut sediment fra det ene grabbhugget fra hver stasjon til analyse av kjemiske parametere. Prøvetaking utføres i henhold til NS-EN-ISO :2004. Miljøgifter i sediment er hovedsakelig knyttet til finstoff (leire, silt) og organisk materiale. Det ble tatt prøver til kjemisk analyse fra alle bløtbunnsstasjonene med bruk av metoder i samsvar med NS EN ISO Prøvene ble sendt til Eurofins Norsk Miljøanalyse AS (akkrediteringsnummer TEST 003) for kjemiske analyser. Analysene av fosfor (P), sink (Zn) og kobber (Cu) er utført etter NS-EN-ISO :2004. Analysene av totalt organisk karbon (TOC) er utført etter NS-EN 13137:2001 og beregning av normalisert TOC i henhold til gjeldende veileder V. For klassifisering av totalt organisk karbon i sedimentprøver, må konsentrasjoner av TOC i sediment standardiseres for andel finstoff (F) med bruk av formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F) Det er de normaliserte verdiene som brukes i tilstandsklassifiseringen av TOC med bruk av grenseverdier som oppgitt i Tabell 2.4. Innholdet av tørrstoff er analysert etter NS-EN 14346:2006. Tilstandsklasser gis for de målte parameterne som inngår i Miljødirektoratets veiledere (TA 1467/1997 (normalisert TOC),M-608/2016) (Tabell 2-6). Side 12 av 72

14 Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) i marint sediment kan si noe om grad av anoksiske forhold i bunnvann og sediment. Anoksiske forhold har negativ effekt på makrofauna og viktige nedbryterorgansimer som børstemark. I sterkt anoksiske sedimenter vil det derfor kunne dannes surt miljø og hydrogensulfid (H2S) under bakteriell nedbryting av organisk materiale. Surhetsgrad og redokspotensial i sedimentprøvene ble målt med to portable SevenGoTM ph/eh metere (Mettler Toledo). Redokspotensialet ble målt med Ag/AgCl-redokselektrode (InLab Redox) fylt med 3M KCl løsning. Miljøtilstand basert på disse målingene er beregnet på samme måte som i B-undersøkelser i henhold til skjema B1 (NS 9410:2016). Bunndyr (biologi) Bunndyr (bløtbunnsfauna) i denne undersøkelsen skal forstås som virvelløse dyr større enn 1 mm som lever påeller i overflatesediment (gravende dyr). Vanlige dyregrupper i denne sammenheng er børstemark, muslinger, snegler, krepsdyr og pigghuder. Artssammensetningen i bunnprøver gir viktige opplysninger om hvordan miljøforholdene er i et område. Miljøforholdene i bunnen og i vannmassene over bunnen gjenspeiler seg i bunnfaunaen. De fleste bløtbunnsartene er flerårige og relativt lite mobile, og kan dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrssamfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativt jevn fordeling av individer blant artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. I bunndyrsprøver fra uforurensede områder vil det ofte være minst arter i en grabbprøve, men det er ikke uvanlig å finne over 50 arter. Naturlig variasjon mellom ulike områder gjør det vanskelig å anslå et "forventet" artsantall. Dersom det er dårlige miljøforhold vil det være få eller ingen arter tilstede i sedimentet. Metoder som omfatter innsamling av bløtbunnsprøver, opparbeidelse av prøvene, artsbestemmelse og databehandling er utført i samsvar med standard NS-EN-ISO 16665:2014. For innsamling av bunnprøver er det brukt van Veen-grabb (som beskrevet innledningsvis i dette kapittelet). Grabbinnholdet vaskes gjennom to sikter, der den første sikten har hulldiameter 5 mm og den andre 1 mm (Hovgaard, 1973). Prøvene ansees som kvantitative for dyr som er større enn 1 mm. Prøvene fikseres med 20 % boraks-bufret formalin (8 % formaldehyd-løsning) tilsatt bengalrosa i felt. I laboratoriet skylles prøvene på nytt i en 1 mm sikt, før dyrene sorteres ut fra sediment-restene og overføres til egnet konserveringsmiddel for oppbevaring. Så langt det lar seg gjøre bestemmes dyr til art. Bunndyrsmaterialet oppbevares i Fishguard Miljø sine lokaler ved Høyteknologisenteret i Bergen i 3 år. Opparbeiding av det biologiske materialet er utført i samsvar med Fishguard Miljø avd. Bergen sin akkreditering for denne type arbeid (akkrediteringsnummer Test 157). Artslisten omfatter det fullstendige materialet (Vedlegg 3). Kun dyr som lever nedgravd i sedimentet eller er sterkt tilknyttet bunnen er tatt med i bunndyrsanalysene. Planktoniske organismer som ble fanget av den åpne grabben på vei ned og krepsdyr som lever fritt på bunnen er inkludert i artslisten, men utelatt fra analysene. Side 13 av 72

15 I vedleggsdelen presenteres en kort omtale av metodene benyttet for analyse av det innsamlede bunndyrsmaterialet. På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Antall arter i hver geometrisk klasse kan plottes i figurer der kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i et område. Det er ikke nødvendig for leseren å ha full forståelse av metodene som er brukt i rapporten for å kunne vurdere resultatet av undersøkelsen. Direktoratsgruppa Vanndirektivet har gitt retningslinjer for klassifisering av miljøkvalitet og tilstand i marine områder (Veileder, 02: revidert 2015). Denne veilederen erstatter Veileder 01:2009 og på sikt de gjeldende SFT veilederne (TA, 1467/1997, TA, 2229/2007). Ved bruk av bunndyr for klassifisering i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015) benyttes Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ), Hurlberts diversitetsindeks (ES100), sammensatt diversitet/ømfintlighetsindeks NQI1, ømfintlighets indeksene NSI, ISI2012 samt AMBI (komponent i NQI1). Indeksverdiene blir omregnet til neqr-verdier (normalised ecological quality ratio) med en tallverdi mellom 0 og 1. Denne omregningen gjør at tallverdiene fra de forskjellige indeksene kan sammenliknes (se Vedlegg 1: Generell vedleggsdel Analyse av bunndyr). Tetthetsindeksen DI er også beregnet, men er utelatt i samlet økologisk tilstand for stasjonene (neqr grabb og stasjon) på bakgrunn av anbefaling fra Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Det har vist seg at denne indeksen er mindre egnet som et kvalitetselement for å vurdere bløtbunnsfauna. Tilstandsklassen til stasjonen blir bestemt av snittet av de enkelte indeksenes neqr-verdier, tilstandsverdien sier noe om både hvilken tilstandsklasse stasjonen hører til og hvor høyt eller lavt stasjonen er plassert i denne klassen. Klassegrenser for neqr er vist i Tabell 2-5. Grenseverdier for klassifisering av biologiske indekser og andre parametere er vist i Tabell 2-6. Helt opp til anleggene og i overgangssonen er det utarbeidet en egen standard (MOM) for beregning av miljøtilstanden (NS, 9410:2016) (Tabell 2-7). Tabell 2-5 Klassegrenser for neqr i henhold til Veileder 02:2013 revidert Tilstandsklasse Basisverdi (nedre grenseverdi) Klasse I (Svært god) 0,8 Klasse II (God) 0,6 Klasse III (Moderat) 0,4 Klasse IV (Dårlig) 0,2 Klasse V (Svært dårlig) 0,0 Side 14 av 72

16 Tabell 2-6 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i TA 1467/1997, M-608/2016 og Veileder 02:2013 revidert Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Parameter Veileder Måleenhet I II III IV V Bakgrunn/ Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Dypvann Oksygen * TA 1467 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn. ** TA 1467 % > <20 Sediment NQI1 Shannon- Wiener (H ) ES100 ISI2012 NSI DI Organisk karbon 02:2013- rev :2013- rev :2013- rev :2013- rev :2013- rev :2013- rev ,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 <0,31 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 <0, <5 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 <4, <10 <0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 TA 1467 mg TOC/g < >41 Sink M-608 mg Zn/ kg < >6690 Kobber M-608 mg Cu/ kg < >147 *Omregningsfaktoren til mg O 2/l er 1,42 (TA 1467/1997). ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. Tabell 0-7 Vurdering av miljøtilstanden på stasjonen nærmest anlegget (C1) ved oppdrettsanlegg. Hentet fra NS 9410:2016. Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (meget god) Miljøtilstand 2 (god) Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Side 15 av 72

17 Undersøkelsesfrekvens Miljøtilstand på stasjonen i anleggssonen (C1) inngår ikke i fastsettingen av undersøkelsesfrekvensen. Det er satt separate frekvenser for stasjonen i ytterkant av overgangssonen (C2) og samlet verdi for stasjonene i overgangssonen i NS9410:2016 (Tabell 2-8). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens. Resultatene fra alle prøvestasjonene i overgangssonen (C3, C4, osv.) slåes sammen («pooles») og gis en samlet vurdering/tilstandsklasse av overgangssonen. Tilstandsklassen til overgangssonen blir bestemt av snittet av de enkelte indeksenes neqr-verdier på samme måte som i beregninger av stasjonene enkeltvis. Dersom tilstanden ved stasjon C2 er «moderat», skal det utføres en alternativ undersøkelse ved neste produksjonssyklus for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand og for å avdekke om resultatet skyldes naturtilstand eller påvirkning fra anlegget. Dersom tilstanden for bløtbunnsfaunaen er dårligere enn «moderat» på de sammenslåtte stasjonene for overgangssonen, skal det ved neste undersøkelse utføres tilleggsundersøkelser for å avdekke utbredelsen av redusert tilstand og om resultatet skyldes naturtilstand eller påvirkning fra anlegget. Tabell 2-8 Undersøkelsesfrekvens basert på resultater fra C-undersøkelsen: Neste Stasjon Tilstandsklasse produksjonssyklus Hver 2. produksjonssyklus Hver 3. produksjonssyklus C2 Svært god eller god X Moderat X C3, C4, osv. Moderat X (Samlet) Svært god eller god X Side 16 av 72

18 3. Resultater og diskusjon Hydrografiske målinger Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på den dypeste stasjonen undersøkt (Sil C2) og referansestasjonen (Sil ref), 26.april Resultatene er presentert i Figur 3-1 (Sil C2) og 3-2 (Sil ref). Detaljert oversikt over CTD-data finnes i Vedlegg 6. Temperatur- oksygen- og saltholdighetsstratifiseringen er svært lik på de to målte stasjonene og varierer i liten grad. Det er ingen tydelige sprangsjikt (pyknoklin) som skiller overflatevannet fra de underliggende vannmassene på undersøkelsestidspunktet. Dette tyder på at det er god omrøring av vannmassene i vannsøylen. Et eventuelt sprangsjikt antyder en vertikal inndeling av vannmassene ved at både temperatur og saltholdighet direkte påvirker vannets tetthet og dermed blanding av vannmassene. Dybder på eventuelle sprangsjikt vil variere med dybdefordelingen av temperatur og saltholdighet som følge av årstider og værforhold. Oksygeninnhold i vannmasser er ikke like stabilt som temperatur og saltholdighet, og vil i større grad bli påvirket av små-skala endringer, som for eksempel tidevannsstrømmer og høye konsentrasjoner av planktoniske organismer ved enkelte dyp. Oksygeninnholdet i vannsøylen varierer i liten grad mellom de to stasjonene undersøkt. Felles for begge er høyest verdier i det øvre vannlaget. De høyeste registrerte oksygenverdiene viser en metning over 105 % og oksygeninnhold på over 7 ml/l O2 på begge stasjonene i de øvre 3 meterne. Oksygeninnholdet er høyt i hele vannsøylen på begge stasjonene, og måling av bunnvann viste et oksygeninnhold på over 6,2 ml/l og en oksygenmetning på over 91 % på begge stasjonene, noe som tilsvarer tilstandsklasse I (svært god) for begge parameterne i henhold til grenseverdier gitt i gjeldende veileder (TA 1467/1997), se Tabell 2-6. Dette tyder på god vannomrøring i hele vannsøylen. Side 17 av 72

19 Figur 3-1 Profilmålinger av temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen (% metning og ml/l) på stasjonen Sil C2 ved Silda. Målinger utført 26. april 2017 med bruk av STD/CTD-sonde påmontert oksygensensor. Side 18 av 72

20 Figur 3-2 Profilmålinger av temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen (% metning og ml/l) på stasjonen Sil ref ved Silda. Målinger utført 26. april 2017 med bruk av STD/CTD-sonde påmontert oksygensensor. Side 19 av 72

21 Sedimentets kornfordeling og organisk innhold Resultatene fra sediment undersøkelsene er presentert i Tabell 3-1 og Figur 3-3. Samtlige stasjoner har sediment som består av mer enn 43 % sand, med varierende innslag av grus, der stasjon Sil C5 er stasjonen med grovest sediment. Stasjon Sil ref er stasjonen med mest finpartikulært materiale (silt + leire). Bunnstrømforhold påvirker sedimenteringsrater av ulike partikkelstørrelser ved at svake bunnstrømmer tillater finere partikler å sedimentere. I områder med lav strøm kan dette påvirke områdets miljøkvalitet ved at finpartikulært sediment enklere binder opp organiske og kjemiske avfallsstoffer, samtidig som disse avfallsstoffene har lettere for å sedimentere grunnet den lave strømhastigheten. Kornstørrelsesfordelingen tyder på gode bunnstrømforhold ved samtlige stasjoner undersøkt. Glødetap (TOM) er et mål på organisk innhold i sedimentet. Normale verdier for glødetap i norske fjorder ligger på under 10 %. Samtlige stasjoner i undersøkelsen hadde glødetapsverdier som var innenfor dette. Tabell 3-1 Sediment. Oversikt over dyp, totalt organisk materiale (% glødetap, TOM) og kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene ved omsøkt lokalitet Silda, april Stasjon Dyp Organisk innhold Leire + Silt Sand Grus (m) (% TOM) (%) (%) (%) Sil C ,71 13,8 77,7 8,5 Sil C ,03 40,3 49,9 9,8 Sil C ,16 42,4 50,5 7,1 Sil C ,80 38,3 57,6 4,1 Sil C ,74 21,4 53,1 25,5 Sil C ,20 20,1 73,9 6,1 Sil ref 140 7,35 50,9 43,5 5,6 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sil C1 Sil C2 Sil C3 Sil C4 Sil C5 Sil C6 Sil ref Leire + Silt (%) Sand (%) Grus (%) Figur 3-3 Presentasjon av kornstørrelse i sedimentprøver fra ulike stasjoner ved den omsøkte lokaliteten Silda, april Kornstørrelser er kategorisert som sedimentfraksjoner fra finest til grovest (NS-EN-ISO, 16665:2013): leire / silt (< 63 µm), sand (meget fin sand ( µm), fin sand ( µm), medium sand ( µm), grov sand ( µm)) og grus (> 2000 µm). Mengder av de ulike fraksjonene av sand er tilgjengelig i analysebeviset i Vedlegg 5. Side 20 av 72

22 Kjemiske analyser av sedimentet Tungmetall og næringssalter Kjemiske parametere som kobber, sink, nitrogen og fosfor kan brukes til å spore driftens påvirkning på omgivelsene. Konsentrasjoner av fosfor i marine sedimenter ligger vanligvis under 1000 mg/kg TS i Vestlandsfjordene. Nivåer mellom 1000 og 5000 mg/kg TS anses som moderate, mens verdier over 5000 mg/kg TS anses som svært mye. Stasjonene Sil C1 til Sil C6 hadde fosforverdier innenfor det som betraktes som normalt (Tabell 3-2). Verdiene for fosfor ved Sil ref er bare svakt forhøyet (1 020 mg/kg TS). Samtlige stasjoner har lave verdier for normalisert TOC, og får Miljødirektoratets tilstandsklasse I-II (Bakgrunn - God) (Tabell 3-2). Det finnes for tiden ikke gyldig klassifisering for nitrogen i sediment. Resultatene kommenteres i henhold til den tidligere veileder (Rygg, 1993) som inneholdt klassegrenser for nitrogen. I henhold til denne ville samtlige målinger ha blitt klassifisert som tilstandsklasse 1 God (under 2700 mg/kg). Forholdet mellom karbon og nitrogen i sediment (C/N-forholdet) kan gi en indikasjon på materialets opprinnelse, fordi ulike typer materiale har forskjellig innhold av nitrogen. Materiale som hovedsakelig stammer fra planteplanktonproduksjon i sjøen er relativt rikt på nitrogen og har forholdstall på Plantemateriale fra land er derimot relativt nitrogenfattig og sediment som tilføres betydelige mengder materiale fra land vil ha C/Nverdier over 10. Lavt innhold av organisk nitrogen i sedimentet gjør det vanskelig å bedømme C/N-forholdet i prøvene på stasjon Sil C1 og Sil C6; for Sil C1 vil det være 10 eller høyere, og på Sil C6 vil det være 8 eller høyere. Forholdet mellom karbon og nitrogen i sediment (C/N-forholdet) er innenfor det som kan karakteriseres som naturlig på de resterende stasjonene. Nedbryting/omsetning av organisk materiale går raskest når C/N-forholdet er lavt (NIVA ). Innhold av kobber og sink er målt ved samtlige stasjoner og analysene viser lave og gode verdier (tilstandsklasse I - Bakgrunnsnivå) for begge måleparameterne (Tabell 3-2). Tabell 3-2 Innholdet av undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS) fra stasjonene ved den omsøkte lokaliteten Silda april Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Miljødirektoratets klassifisering for sink, kobber (M-608/2016) og normalisert TOC (TA 1467/1997). Stasjon Dyp m Totalt organisk karbon mg/g Normalisert TOC mg/g ntoc TK Tot. N mg/kg C/Nforhold Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS Sink TK Kobber mg/kg TS Kobber TK Tørrstoff (TS) % Sil C ,3 II <500 > I 3 I 71,4 Sil C ,0 II , I 14 I 49,1 Sil C ,8 II , I 14 I 52,8 Sil C ,8 II , I 11 I 55,7 Sil C ,8 I , I 6 I 49 Sil C ,2 I <500 > I <1 I 60,4 Sil ref ,3 II , I <1 I 51,4 I -Bakgrunn II - God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Side 21 av 72

23 Måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) Resultatene fra måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) sammen med de andre vurderingene av sedimentet som er felles for en B-undersøkelse (NS, 9410:2016) er vist i Vedlegg 2. Resultat av de kjemiske målingene er oppsummert i Tabell 3-3. Kjemiske målinger (ph og Eh) viste meget gode ph- og Eh-verdier (tilstandsklasse 1) i bunnprøvene fra samtlige stasjoner. De sensoriske parameterne viste at sedimentet fra disse stasjonene var lys/grå i fargen med fast konsistens og uten lukt. Tabell 3-3 Målte surhetsgrad (ph) og redoks (E h) verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene ved omsøkt lokalitet Silda, april Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er best (NS9410:2016). Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand Sil C1 8, Sil C2 7, Sil C3 7, Sil C4 7, Sil C5 7, Sil C6 8, Sil ref 7, Bunndyr Resultatene fra bunndyrsundersøkelsene er gitt i Tabell , Figur og i Vedlegg 3 og 4. Resultatene fra bunndyrsanalysene gir et bilde av miljøforholdene ved den omsøkte lokaliteten Silda i april De fleste bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile, og kan dermed reflektere effekter fra miljøpåvirkning integrert over tid. Miljøforhold basert på bunndyrsanalyser (makrofauna) vurderes i henhold til grenseverdier gitt i gjeldende standarder og veiledere. Makrofauna i overgangssonen skal vurderes utfra grenseverdier basert på beregnede indekser iht. Veileder 02:2013 (se Tabell 2-4). I følge MOM-standarden (NS, 9410:2016) er diversitetsindekser lite egnet til å angi miljøtilstanden nær oppdrettsanlegg. Vurdering av bunndyrsamfunnet på stasjonen nærmest anlegget, Sil C1, baseres iht. NS 9410:2016 på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen (se Tabell 2-7). Side 22 av 72

24 Ytterkant anleggssone: Stasjon Sil C1 (dybde 130 m) ligger tett opp til anlegget (25-30 m fra anlegget) og representerer overgang fra anleggssonen til overgangssonen. Totalt ble det samlet 80 arter med til sammen hele 567 individer på denne stasjonen. Ingen av artene var spesielt dominerende, og stasjonen fremstår som uforstyrret. Basert på artsantall og sammensetning får stasjon Sil C1 miljøtilstand 1 (Meget god) i henhold til NS 9410:2016. Tabell 3-4 Makrofauna. Undersøkelse av bunndyr ved stasjonen plassert i overgang fra anleggssonen til overgangssonen (Sil C1) ved den omsøkte lokaliteten Silda, april Hvert grabbhugg representerer prøveareal på 0,1 m 2. Total prøveareal i undersøkelsene er 0,2 m 2. Antall individer og arter er vist for hver enkelt prøve (grabbhuggnummer) og totalt for stasjonen. Miljøtilstand ved stasjonen (Sil C1) er vurdert på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen, i henhold til NS9410:2016. Miljøtilstand er markert med fargekoder. Stasjon Hugg Arter Individer Miljøtilstand Sil C sum Meget god 2 - God 3 - Dårlig 4 - Meget dårlig Tabell 3-5 De ti mest tallrike artene fra prøvene ved stasjon Sil C1 ved den omsøkte lokaliteten Silda, april Tabellen oppgir antall individer av hver art, og prosent av antall individer for stasjonen, samt økologisk gruppe (Ecological group EG) for NSI. I=sensitive arter, II=nøytrale arter, III=tolerante arter, IV=opportunistiske arter, V= forurensingsindikatorarter (Rygg og Norling, 2013). n.a.=not available/ikke kjent. Prøveareal er lik 0,2 m 2. Sil C Antall individer % Kum. % NSI EG Amythasides macroglossus 72 12,7 12,7 I Spiophanes wigley 44 7,8 20,5 n.a. Polydora sp. 38 6,7 27,2 IV Melinna albicincta 32 5,6 32,8 n.a. Paradoneis sp. 30 5,3 38,1 n.a. Chaetozone sp. 23 4,1 42,2 III Pholoe baltica 22 3,9 46,0 III Caulleriella sp. 22 3,9 49,9 III Ampharete octocirrata 18 3,2 53,1 n.a. Synaptidae 17 3,0 56,1 n.a. Annelida/Polychaeta Mollusca Echinodermata Crustacea Andre Side 23 av 72

25 Ytterkant overgangssone Stasjonen Sil C2 (dybde 170 m) er plassert i ytterkant av overgangssonen ca. 600 m sør for anlegget. På denne stasjonen ble det samlet totalt 89 arter med til sammen 864 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemarkene Paramphinome jeffreysii (25,4 %), Caulleriella sp. (7,1 %) og Chaetozone sp. (5,7 %). Beregnet neqr på stasjonsnivå gir en tilstandsverdi på 0,78 som tilsvarer tilstandsklasse II god (Veileder 02:2013). Tabell 3-6 Makrofauna. Undersøkelse av bunndyr ved stasjonen i ytterkant av overgangssonen ved omsøkt lokalitet Silda, april Hvert grabb-hugg representerer prøveareal på 0,1 m 2. Total prøveareal i undersøkelsene er 0,2 m 2. Antall individer, arter, diversitet (H'), sensitivitet (ES 100 og NSI), individtetthet (DI) og sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) er beregnet for hver enkelt prøve (grabbhuggnummer) og totalt for stasjonen. Tilstandsklasser er gitt i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015) ved bruk av neqr-verdier. Grabbverdien av neqr er basert på grabbgjennomsnittet for hver enkel indeks mens stasjonsverdien av neqr er basert på sum (kumulert grabbdata). Tetthetsindeksen (DI) er beregnet, men utelatt fra stasjonsverdien av neqr. Se kapittel 2 for begrunnelse. Tilstandsklasser er markert med fargekoder. Stasjon Hugg Arter Individer NQI1 H' Es100 ISI2012 NSI DI TK Sil C ,75 4,6 36 9,3 23 0, ,78 4,9 38 9,7 24 0,57 sum ,77 4,9 37 9,4 23 0,58 snitt ,77 4,8 37 9,5 23 0,58 Stasjon neqr 0,74 0,83 0,84 0,78 0,73 0,42 0,78 Grabb neqr 0,74 0,80 0,83 0,79 0,73 0,42 0,78 I - Svært god II - God III - Moderat IV - Dårlig V - Meget dårlig Tabell 3-7 De ti mest tallrike artene fra prøvene ved stasjon Sil C1 ved den omsøkte lokaliteten Silda, april Tabellen oppgir antall individer av hver art, og prosent av antall individer for stasjonen, samt økologisk gruppe (Ecological group EG) for NSI. I=sensitive arter, II=nøytrale arter, III=tolerante arter, IV=opportunistiske arter, V= forurensingsindikatorarter (Rygg og Norling, 2013). n.a.=not available/ikke kjent. Prøveareal er lik 0,2 m 2. Sil C Antall individer % Kum. % NSI EG Paramphinome jeffreysii ,4 25,4 III Caulleriella sp. 61 7,1 32,5 III Chaetozone sp. 49 5,7 38,2 III Polydora sp. 35 4,1 42,2 IV Lumbrineridae 30 3,5 45,7 II Parathyasira equalis 28 3,2 49,0 n.a. Maldanidae 26 3,0 52,0 II Notomastus latericeus 24 2,8 54,8 I Pholoe baltica 23 2,7 57,4 III Amythasides macroglossus 20 2,3 59,7 I Annelida/Polychaeta Mollusca Echinodermata Crustacea Andre Side 24 av 72

26 Overgangssonen På stasjon Sil C3 (dybde 165 m), plassert ca. 400 m sør for anlegget, ble det samlet totalt 81 arter med til sammen 892 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemarkene Paramphinome jeffreysii (23,4 %) Caulleriela sp. (12,3 %) og Chaetozone sp. (10,3 %). Beregnet neqr på stasjonsnivå gir en tilstandsverdi på 0,75 som tilsvarer tilstandsklasse II god (Veileder 02:2013). På stasjon Sil C4 (dybde 150 m), plassert 270 m sør for anlegget, ble det samlet totalt 89 arter med til sammen 950 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemarkene Paramphinome jeffreysii (22,8 %), Polydora sp. (8,3) og Caulleriela sp. (6,3 %). Beregnet neqr på stasjonsnivå gir en tilstandsverdi på 0,78 som tilsvarer tilstandsklasse II god (Veileder 02:2013). På stasjon Sil C5 (dybde 140 m), plassert 190 m nordøst for anlegget, ble det samlet totalt 90 arter med til sammen 657 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemarkene Melinna albicincta (13,2 %), Paramphinome jeffreysii (6,8 %) og Pholoe baltica (5,9 %). Ingen av artene var spesielt dominerende, og stasjonen fremstår som uforstyrret. Beregnet neqr på stasjonsnivå gir en tilstandsverdi på 0,83 som tilsvarer tilstandsklasse I Svært god (Veileder 02:2013). På stasjon Sil C6 (dybde 143 m), plassert 100 m sør for anlegget, ble det samlet totalt 82 arter med til sammen 727 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemarkene Caulleriela sp. (8,7 %), Paradoneis sp. (7,6 %), Polydora sp. (7,6 %) og Chaetozone sp. (6,5 %). Ingen av artene var spesielt dominerende, og stasjonen fremstår som uforstyrret. Beregnet neqr på stasjonsnivå gir en tilstandsverdi på 0,82 som tilsvarer tilstandsklasse I Svært god (Veileder 02:2013). Sil C3-C6 poolet er en sammenslåing av stasjonene i overgangssonen til en felles tilstandsklasse. Beregnet neqr på stasjonsnivå for Sil C3-C6 gir en tilstandsverdi på 0,83 som tilsvarer tilstandsklasse I Svært god (Veileder 02:2013). Side 25 av 72

27 Tabell 3-8 Makrofauna. Undersøkelse av bunndyr ved stasjoner i overgangssonen ved omsøkt lokalitet Silda, april Hvert grabb-hugg representerer prøveareal på 0,1 m 2. Total prøveareal i undersøkelsene er 0,2 m 2. Antall individer, arter, diversitet (H'), sensitivitet (ES 100 og NSI), individtetthet (DI) og sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) er beregnet for hver enkelt prøve (grabbhuggnummer) og totalt for stasjonen. Tilstandsklasser er gitt i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015) ved bruk av neqr-verdier. Grabbverdien av neqr er basert på grabbgjennomsnittet for hver enkel indeks mens stasjonsverdien av neqr er basert på sum (kumulert grabbdata). Tetthetsindeksen (DI) er beregnet, men utelatt fra stasjonsverdien av neqr. Se kapittel 2 for begrunnelse. Tilstandsklasser er markert med fargekoder. Stasjon Hugg Arter Individer NQI1 H' Es100 ISI2012 NSI DI TK Sil C ,74 4,6 35 9,2 23 0, ,73 4,5 34 8,8 22 0,63 sum ,74 4,7 35 9,2 22 0,60 snitt ,73 4,6 34 9,0 22 0,60 Stasjon neqr 0,71 0,79 0,81 0,76 0,70 0,40 0,75 Grabb neqr 0,71 0,78 0,80 0,75 0,70 0,40 0,75 Sil C ,76 5,1 38 9,8 23 0, ,73 4,5 34 9,4 22 0,66 sum ,74 4,9 36 9,7 23 0,63 snitt ,74 4,8 36 9,6 23 0,63 Stasjon neqr 0,72 0,83 0,83 0,81 0,71 0,38 0,78 Grabb neqr 0,72 0,80 0,82 0,80 0,71 0,38 0,77 Sil C ,77 5, ,4 25 0, ,78 4,9 35 9,7 24 0,55 sum ,79 5, ,2 24 0,47 snitt ,77 5, ,0 24 0,46 Stasjon neqr 0,77 0,91 0,87 0,83 0,76 0,57 0,83 Grabb neqr 0,75 0,86 0,86 0,83 0,77 0,57 0,81 Sil C ,76 5, ,4 24 0, ,76 5,2 38 9,7 23 0,51 sum ,76 5, ,0 23 0,51 snitt ,76 5, ,0 23 0,51 Stasjon neqr 0,73 0,92 0,87 0,83 0,74 0,51 0,82 Grabb neqr 0,74 0,89 0,87 0,83 0,74 0,51 0,81 Sil C3-C6 sum ,79 5,4 41 9,9 23 1,46 poolet snitt ,75 4,9 37 9,7 23 0,55 neqr(sum) 0,77 0,94 0,88 0,82 0,72 0,10 0,83 neqr(snitt) 0,73 0,86 0,85 0,81 0,73 0,10 0,79 I - Svært god II - God III - Moderat IV - Dårlig V - Meget dårlig Side 26 av 72

28 Tabell 3-9 De ti mest tallrike artene fra prøvene ved omsøkt lokalitet Silda, april Tabellen oppgir antall individer av hver art, og prosent av antall individer for bunnstasjonene, samt økologisk gruppe (Ecological group EG) for NSI. I=sensitive arter, II=nøytrale arter, III=tolerante arter, IV=opportunistiske arter, V= forurensingsindikatorarter (Rygg og Norling, 2013). n.a.=not available/ikke kjent. Prøveareal er lik 0,2 m 2. Sil C Antall individer % Kum. % NSI EG Sil C Antall individer % Kum. % NSI EG Paramphinome jeffreysii ,4 23,4 III Paramphinome jeffreysii ,8 22,8 III Caulleriella sp ,3 35,8 III Polydora sp. 79 8,3 31,2 IV Chaetozone sp ,3 46,1 III Caulleriella sp. 60 6,3 37,5 III Polydora sp. 31 3,5 49,6 IV Chaetozone sp. 56 5,9 43,4 III Lumbrineridae 28 3,1 52,7 II Notomastus latericeus 33 3,5 46,8 I Pholoe baltica 27 3,0 55,7 III Maldanidae 32 3,4 50,2 II Notomastus latericeus 25 2,8 58,5 I Mendicula ferruginosa 29 3,1 53,3 I Paradoneis sp. 21 2,4 60,9 n.a. Pholoe baltica 26 2,7 56,0 III Aphelochaeta sp. 21 2,4 63,2 II Prionospio fallax 26 2,7 58,7 II Melinna albicincta 19 2,1 65,4 n.a. Onchnesoma steenstrupi 25 2,6 61,4 I Sil C Antall individer % Kum. % NSI EG Sil C Antall individer % Kum. % NSI EG Melinna albicincta 87 13,2 13,2 n.a. Caulleriella sp. 63 8,7 8,7 III Paramphinome jeffreysii 45 6,8 20,1 III Paradoneis sp. 55 7,6 16,2 n.a. Pholoe baltica 39 5,9 26,0 III Polydora sp. 55 7,6 23,8 IV Amythasides macroglossus 34 5,2 31,2 I Chaetozone sp. 47 6,5 30,3 III Polydora sp. 32 4,9 36,1 IV Pholoe baltica 31 4,3 34,5 III Paradoneis sp. 30 4,6 40,6 n.a. Amythasides macroglossus 31 4,3 38,8 I Chaetozone sp. 29 4,4 45,1 III Aphelochaeta sp. 27 3,7 42,5 II Aphelochaeta sp. 22 3,3 48,4 II Paramphinome jeffreysii 25 3,4 45,9 III Leptochiton asellus 21 3,2 51,6 I Spiophanes wigley 25 3,4 49,4 n.a. Cerianthus lloydii 17 2,6 54,2 III Melinna albicincta 24 3,3 52,7 n.a. Synaptidae 17 2,6 56,8 n.a. Annelida/Polychaeta Mollusca Echinodermata Crustacea Andre Side 27 av 72

29 Referansestasjon På stasjon Sil ref (dybde 140 m), plassert 1240 m sør-sørvest for anlegget, ble det samlet totalt 75 arter med til sammen 804 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemarken Paramphinome jeffreysii (26,5 %), pigghuden Amphuiura chiajei (7,6 %) og bløtdyret Parathyasira equalis (6,7 %). Beregnet neqr på stasjonsnivå gir en tilstandsverdi på 0,77 som tilsvarer tilstandsklasse II god (Veileder 02:2013). Tabell 3-10 Makrofauna. Undersøkelse av bunndyr ved referansestasjonen ved den omsøkte lokaliteten Silda, april Hvert grabb-hugg representerer prøveareal på 0,1 m 2. Total prøveareal i undersøkelsene er 0,2 m 2. Antall individer, arter, diversitet (H'), sensitivitet (ES 100 og NSI), individtetthet (DI) og sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) er beregnet for hver enkelt prøve (grabbhuggnummer) og totalt for stasjonen. Tilstandsklasser er gitt i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015) ved bruk av neqr-verdier. Grabbverdien av neqr er basert på grabbgjennomsnittet for hver enkel indeks mens stasjonsverdien av neqr er basert på sum (kumulert grabbdata). Tetthetsindeksen (DI) er beregnet, men utelatt fra stasjonsverdien av neqr. Se kapittel 2 for begrunnelse. Tilstandsklasser er markert med fargekoder. Stasjon Hugg Arter Individer NQI1 H' Es100 ISI2012 NSI DI TK Sil ref ,77 4,8 33 9,9 25 0, ,73 4,1 28 9,7 24 0,62 sum ,76 4,5 30 9,9 24 0,55 snitt ,75 4,4 30 9,8 24 0,55 Stasjon neqr 0,74 0,77 0,76 0,82 0,77 0,46 0,77 Grabb neqr 0,73 0,76 0,76 0,81 0,78 0,46 0,77 Tabell 3-11 De ti mest tallrike artene fra prøvene ved referansestasjonen ved den omsøkte lokaliteten Silda, april Tabellen oppgir antall individer av hver art, og prosent av antall individer for bunnstasjonene, samt økologisk gruppe (Ecological group EG) for NSI. I=sensitive arter, II=nøytrale arter, III=tolerante arter, IV=opportunistiske arter, V= forurensingsindikatorarter (Rygg og Norling, 2013). n.a.=not available/ikke kjent. Prøveareal er lik 0,2 m 2. Sil ref Antall individer % Kum. % NSI EG Paramphinome jeffreysii ,5 26,5 III Amphiura chiajei 61 7,6 34,1 II Parathyasira equalis 54 6,7 40,8 n.a. Notomastus latericeus 50 6,2 47,0 I Maldanidae 39 4,9 51,9 II Galathowenia oculata 32 4,0 55,8 III Diplocirrus glaucus 31 3,9 59,7 II Lumbrineridae 26 3,2 62,9 II Chaetozone sp. 24 3,0 65,9 III Aphelochaeta sp. 23 2,9 68,8 II Sabellidae 23 2,9 71,6 II Annelida/Polychaeta Mollusca Echinodermata Crustacea Andre Side 28 av 72

30 Antall arter FG Rapport nr Geometriske klasser Figur 3-4 viser grafisk en oversikt over fordelingen av arter på geometriske klasser. Høyt krysningspunkt på Y- akse samt fraværet av sene topper på x-akse i figuren indikerer at bunnfaunaen i området er upåvirket Sil C1 Sil C2 Sil C3 Sil C4 Sil C5 Sil C6 Sil ref I II III IV V VI VII VIII IX X Geometrisk klasse Figur 3-4 Antall arter (langs y-akse) er plottet mot geometriske klasser (x-akse) i prøvene fra Silda, april 2017 Cluster De mulitivariate analysene (Figur 3-5) viser at stasjonene har god faunalikhet (> 50 %), der stasjonene Sil C2 og Sil C4 har størst faunalikhet (ca. 77 %). 50 Clusteranalyse Silda Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray-Curtis similarity 60 Likhet (%) Sil ref Sil C3 Sil C2 Sil C4 Stasjon Sil C5 Sil C1 Sil C6 Figur 3-5 Cluster plot på hugg-nivå av stasjonene undersøkt ved Silda, april Beregningene er foretatt på fjerderotstransformerte artsdata. Basert på Bray-Curtis indeks. Plotet viser faunalikhet mellom de ulike grabbhugg og stasjoner. Stiplet røde linjer markerer ikke-signifikante forskjeller, og svarte linjer markerer signifikante forskjeller. Side 29 av 72

31 4. Sammendrag og konklusjon Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene i sjøen ved den omsøkte lokaliteten Silda på nordøstsida av øya Silda i Vågsøy Kommune. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på bunndyrsundersøkelser, sedimentkjemi og sedimentkarakteristikk, samt undersøkelse av vannsøylen utført april Det ble samlet prøver fra seks ordinære C-stasjoner, samt en referansestasjon. Resultatene fra undersøkelsen er oppsummert i Tabell 4-1. Bunnvannet ved ytterkant av anleggssone (Sil C2) var svært oksygenrikt og hadde en oksygenmetning (%) og et oksygeninnhold (ml/l) tilsvarende tilstandsklasse I (Svært god) i henhold til TA 1467/1997. Analysene av kornstørrelsesfordelingen viser høy andel av sand og grus som tyder på gode bunnstrømforhold ved samtlige stasjoner. Glødetap er et mål på totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet, hvorpå høyere prosent glødetap indikerer høyere andel organisk innhold. Normale verdier for glødetap i norske fjorder ligger på under 10 % glødetap (TOM), og samtlige stasjoner i undersøkelsen hadde glødetapsverdier som var under dette. Et annet mål på organisk innhold i sediment er TOC, som måler sedimentets totale innhold av karbon. Samtlige stasjoner har lave verdier for normalisert TOC, og får Miljødirektoratets tilstandsklasse I-II (Bakgrunn - God). Det må understrekes at verdier og forhold angitt av glødetap og TOC ikke nødvendigvis er sammenlignbare og TOC er ikke tilpasset forholdene i kystnære områder. Nedbryting/omsetning av organisk materiale går raskest når C/N-forholdet er lavt (Rygg, 1993). Forholdet mellom karbon og nitrogen i sedimentet (C/N-forholdet) var innenfor det som kan karakteriseres som naturlig ved samtlige stasjoner ved undersøkelsestidspunktet. Verdier for fosfor er innenfor det som betraktes som normalt i marine sedimenter (under 1000 mg/kg) for samtlige stasjoner med unntak av referansestasjonen som var like over (1020 mg/kg). Måling av ph og Eh viser gode forhold ved samtlige stasjoner med gode verdier for begge parameterne og tilstand 1 (Meget god). Kobber og sink viser gode verdier tilsvarende Miljødirektoratets beste tilstandsklasse I (Bakgrunnsnivå) for sedimentet fra samtlige stasjoner. Bunnfaunaen ved stasjonen nærmest anlegget (Sil C1) vitner om gode miljøforhold ved undersøkelsestidspunktet (Miljøtilstand 1). Bunndyrsprøvene fra samtlige stasjoner i overgangssonen vitner også om gode forhold, der to av stasjonene (Sil C5 og Sil C6) klassifiseres til tilstandsklasse I Svært god for bunndyr, og de resterende to stasjonene i overgangssonen (Sil C3 og C4) klassifiseres til tilstandsklasse II God. Samlet pooling av stasjonene i overgangssonen gir tilstandsklasse I Svært god. Stasjonen i ytterkant av overgangssonen (Sil C2) og referansestasjonen (Sil ref) klassifiseres til tilstandsklasse II god. Resultatene fra forundersøkelsen ved Silda i april 2017 viser alt i alt gode forhold ved den omsøkte lokaliteten uten påvirkning med tanke på naturlige forhold ved undersøkelsestidspunktet. Det rådes alltid å følge bunnforholdene under anlegg nøye for å unngå negativ innvirkning både på driften og miljøet. Spesielt kan det være nyttig å få til bunnundersøkelser både i forbindelse med maks produksjon og Side 30 av 72

32 fullført brakkleggingsfase, da dette gir utfyllende informasjon på driftens belastende effekt og områdets evne til innhenting. Resipientens evne til å ta seg inn igjen til sin naturlige tilstand i løpet av brakkleggingsperiodene er avgjørende for hvorvidt pågående drift er forsvarlig med tanke på områdets fremtidige miljøkvalitet. Tabell 4-1 Oppsummering av resultatene fra bunnprøver innsamlet ved omsøkt lokalitet Silda, april Miljøtilstand (MT) etter NS 9410:2016, tilstandsverdi (TV) og tilstandsklasse (TK) etter Veileder 02:2013 (revidert 2015), glødetap (TOM), normalisert TOC (ntoc), total nitrogen (tot N), total fosfor (P), sink (ZN), kobber (Cu), oksygeninnhold i bunnvann (o 2, ml/l) og ph/e h-tilstand. For de parameterne som har tilstandsklasser er disse fargekodet. Stasjon Dyp (m) MT TK TOM (%) ntoc Tot N mg/kg C/Nforhold P mg/kg TS Zn (mg/kg) Cu (mg/kg) O2 (ml/l) Sil C ,7 20,5 <500 n.a Sil C2 170 II 6,0 24, , ,2 1 Sil C3 165 II 7,2 23, , Sil C4 150 II 5,8 23, , Sil C5 140 I 4,7 20, , Sil C6 143 I 3,2 18,4 <500 n.a <1 1 Sil ref 140 II 7,4 24, , <1 6,2 1 C3-C6 pooled I ph/eh Svært god God Moderat Dårlig Meget dårlig Undersøkelsesfrekvens Undersøkelsesfrekvensen for C-undersøkelser bestemmes av resultatene fra stasjon C2 og resultatet fra stasjoner C3-C6 samlet. Miljøtilstand på stasjon C1 inngår ikke i fastsettingen av frekvens. Det er satt separate frekvenser for stasjon C2 og for «middelverdien» av stasjonene C3-C6. Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS9410:2016). Ved oppstart av ny lokalitet som her, skal første C-undersøkelse utføres i første produksjonssyklus, fortrinnsvis i løpet av de siste to mnd av maks produksjon og inntil 2 mnd etter utslakting. Side 31 av 72

33 Litteratur Holm, J-A Rapport for strømmåling lokalitet Sildekruna, Fishguard Florø rapport versjon s Hovgaard, P. (1973). "A new system of sieves for benthic samples." Sarsia s. Johnsen, TM. Oug, E Resipientundersøkelse i Ulvikfjorden NIVA Rapport s NS-EN-ISO :2004. Vannundersøkelse, Prøvetaking, Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. Standard Norge. 23 s. M-608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet, s. NS-EN-ISO 16665:2014 (2.utg 15/1-2015). Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014) Standard Norge. 40 s. NS-EN-ISO :2004. Vannundersøkelse - Bruk av induktivt koplet plasmamassespektrometri (ICP-MS) - Del 2: Bestemmelse av 62 grunnstoffer (ISO :2003). Standard Norge. 32 s. NS-EN-ISO/IEC 17025:2005. Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. Standard Norge. 48 s. NS-EN 13137:2001. Karakterisering av avfall - Bestemmlse av totalt organisk karbon (TOC) i avfall, slam og sedimenter. Standard Norge. 24 s. NS-EN 14346:2006. Karakterisering av avfall - Beregning av tørrstoff ved bestemmelse av tørket rest eller vanninnhold. Standard Norge. 24 s. NS 4764:1980. Vannundersøkelse - Tørrstoff og gløderest i vann, slam og sedimenter. Standard Norge. 8 s. NS 9410:2016. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. Standard Norge. 27 s. Pers.med. O.E.Hagen dykkefirma, kartutsnitt til vurderng av bunnsubstrat Rygg, Brage, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Organisk materiale i bunnsediment og oksygen i dypvann. Grunlagsrapport. Niva rapport s. TA 1467/1997. Veiledning nr. 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensingstilsyn, SFT s. TA 1883/2002. Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Tiårsrapport ( ). Rapport 848/02. Statlig program for forurensningsovervåking, s. TA 2229/2007. Veileder for miljøkvalitet i fjorden og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensingstilsyn, SFT s. Torvanger, R B-undersøkelse ved lokalitet SIlda, Vågsøy Kommune FG notat nr s. Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet (2009). 181 s. Veileder 02: revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet (2016). 229s. Side 32 av 72

34 Vedlegg 1) Generell vedleggsdel Analyse av bunndyrsdata Generelt De fleste bløtbunnsarter er flerårig og lite mobile, og undersøkelser av bunnfaunaen kan derfor avspeile miljøforholdene både i øyeblikket og tilbake i tiden. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrs-samfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativ jevn fordeling av individene blant artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. I våre bunndyrsprøver fra uforurensede områder vil det vanligvis være minst arter i én grabbprøve (0,1 m2), men det er heller ikke uvanlig å finne 50 arter. Naturlig variasjon mellom ulike områder gjør det vanskelig å anslå et forventet artsantall. Geometriske klasser På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Artene fordeles i grupper etter hvor mange individer hver art er representert med. Det settes opp en tabell der det angis hvor mange arter som finnes i ett eksemplar, hvor mange som finnes i to til tre eksemplarer, fire til syv osv. En slik gruppering kalles en geometrisk rekke, og gruppene som kalles geometriske klasser nummereres fortløpende I, II, III, IV, osv. Et eksempel er vist i Tabell v1. For ytterligere opplysninger henvises til Gray og Mirza (1979) og Pearson et al. (1983). Antall arter i hver geometriske klasse kan plottes i figurer hvor kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i området. I et upåvirket område vil kurven falle sterkt med økende geometrisk klasse og ha form som en avkuttet normalfordeling. Dette skyldes at det er relativt mange individfattige arter og at få arter er representert med høyt individantall. I følge Pearson og Rosenberg (1978) er et slikt samfunn log-normalfordelt. Dette er antydet i Figur v1. I et moderat forurenset område vil kurven ha et flatere forløp. Det er her færre sjeldne arter og de dominerende artene øker i antall og utvider kurven mot høyere geometriske klasser. I et sterkt forurenset område vil kurveforløpet være varierende, typisk er små topper og nullverdier (Figur v1). Tabell v1. Eksempel på inndeling i geometriske klasser. Geometrisk klasse Antall ind./art Antall arter I II III IV V VI VII VIII IX Side 33 av 72

35 Figur v1. Geometrisk klasse plottet mot antall arter for et uforurenset, moderat forurenset og for et sterkt forurenset område. Univariate metoder De univariate metodene reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom. Utfra indeksene kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli riktig. Miljødirektoratet legger imidlertid vekt på indeksene når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bunnfauna (TA- 1467/1997 og Veileder 02:2013 revidert 2015). Diversitet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer per art) (Shannon og Weaver, 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen: der: = /N, = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Hurlbert diversitetsindeks ES100 viser forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve, og er beskrevet vha. følgende formel: hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, s arter, og Ni individer av i-ende art. Side 34 av 72

36 Ømfintlighet Ømfintlighet bestemmes ved indeksene ISI, AMBI og NSI. ISI er beskrevet av Rygg (2002) og senere revidert, den reviderte ISI betegnes ISI2012 (Rygg og Norling, 2013). Beregning av ISI utføres med følgende formel: hvor ISIi er verdi for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensningsindikerende arter (Borja et al., 2000). Mer enn 4000 arter er tilordnet en av de fem økologiske gruppene av faunaeksperter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av forurensningspåvirkning. NSI er en ny sensitivitetsindeks og ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata. Hver art av i alt 591 arter er tilordnet en sensitivitetsverdi. En prøves NSI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Hvordan NSI beregnes er beskrevet av Rygg og Norling (2013). hvor Ni er antall individer og NSIi verdi for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier Individtetthet DI (density index) er en ny indeks for individtetthet (Rygg og Norling, 2013). DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. DI er beskrevet av formelen: hvor abs står for absoluttverdi og N0,1m 2 antall individer pr. 0,1 m 2 Sammensatte indekser Sammensatte indekser som NQI1 (Norwegian quality Index) bestemmes ut fra både artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordost-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1. NQI1 er beskrevet ved hjelp av formelen: hvor N er antall individer og S antall arter Side 35 av 72

37 Klassegrenser Klassegrensene for hver indeks er gitt av Veileder 02:2013 revidert 2015 (Tabell v2). Samme grenseverdier brukes for grabbklassifisering (gjennomsnitt av grabbverdier) og stasjonsklassifisering (kumulerte grabbdata). Tabell v2: Tabellen under gir en oversikt over klassegrenser for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013*: * Klassegrensene er foreløpig de samme for alle påvirkningstyper, regioner og vanntyper. Etter hvert som ny kunnskap blir tilgjengelig, vil det bli vurdert om det er grunnlag for å innføre differensierte klassegrenser for regioner og vanntyper. Indeks Type Økologisk tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' Artsmangfold 5,7-4,8 4, ,9 1,9-0,9 0,9-0 ES100 Artsmangfold ISI2012 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI Ømfintlighet DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 Normalisert EQR (neqr) og tilstandsklasse neqr (normalized ecological quality ratio) benyttes for å muliggjøre en harmonisert sammenligning av forskjellige indekser. neqr beregnes for grabbgjennomsnittverdier (snitt) og kumulert grabbdata (sum) per stasjon for hver enkelt indeks. Gjennomsnittet av enkeltindeksenes neqr-verdier fra både grabbgjennomsnitt og kumulert grabbdata brukes til å beregne tilstandsverdier (neqr) på stasjonen. neqr beregnes med følgende formel: Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi neqr = 0,2 + Klassens neqr basisverdi Klassens øvre indeksveri Klassens nedre indeksverdi Klassens neqr basisverdi (nedre grenseverdi) er den samme for alle indekser og er satt til: Tilstandsklasse Basisverdi (nedre grenseverdi) Klasse 1 (Svært god) 0,8 Klasse 2 (God) 0,6 Klasse 3 (Moderat) 0,4 Klasse 4 (Dårlig) 0,2 Klasse 5 (Svært dårlig) 0,0 neqr gir en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Ettersom neqr følger en kontinuerlig skala viser verdien ikke bare tilstandsklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger. Side 36 av 72

38 Multivariate analyser For å få et inntrykk av likheten mellom prøver der det blir tatt hensyn både til hvilke arter som finnes i prøvene og individantallet, benyttes multivariate metoder. Prøver med mange felles arter vil etter disse metodene bli karakterisert som relativt like. Motsatt blir prøver med få felles arter karakterisert som forskjellige. Målet med de multivariate metodene er å omgjøre den flerdimensjonale informasjonen som ligger i en artsliste til noen få dimensjoner slik at de viktigste likhetene og forskjellene kan fremtre som et tolkbart resultat. Klassifikasjon og ordinasjon I denne undersøkelsen er det benyttet en klassifikasjonsmetode (clusteranalyse) og en ordinasjonsmetode (multidimensjonal scaling (MDS) som utfra prøvelikhet grupperer sammen stasjoner med relativt lik faunasammensetning. Forskjellen mellom de to metodene er at clusteranalysen bare grupperer prøvene, mens ordinasjonen viser i hvilken rekkefølge prøvene skal grupperes og dermed om det finnes gradienter i datamaterialet. I resultatet av analysen vises dette ved at prøvene grupperer seg i et ordnet system og ikke bare i en sky med punkter. Ofte er faunagradienter en respons på ulike typer av miljøgradienter. Miljøgradienten trenger ikke å være en gradient fra godt til dårlig miljø. Gradienten kan f.eks. være mellom brakkvann og saltvann, mellom grunt og dypt vann, eller mellom grovt og fint sediment. For at tallmessig dominerende arter ikke skal få avgjørende betydning for resultatet av de multivariate analysene, og for at arter som forekommer med få individer skal bli tillagt vekt, blir artsdata 4. rot transformert før de multivariate beregningene blir utført. Data er også standardisert for å redusere effekten av ulik prøveareal. Både klassifikasjons- og ordinasjonsmetoden bygger i utgangspunktet på Bray-Curtis similaritetsindeks (Bray og Curtis, 1957) gitt i % som: Hvor: Sjk = likheten mellom to prøver, j og k yij = antallet i i te rekke og j te kolonne i datamatrisen yik = antallet i i te rekke og k te kolonne i datamatrisen per totalt antall arter p = totalt antall arter Clusteranalysen fortsetter med at prøvene grupperes sammen avhengig av likheten mellom dem. Når to eller flere prøver inngår i en gruppe blir det beregnet en ny likhet mellom denne gruppen og de andre gruppene/prøvene som så danner grunnlaget for hvilken gruppe/prøve gruppen skal knyttes til. Prosessen kalles group average sorting og den pågår inntil alle prøvene er samlet til en gruppe. Resultatene fremstilles som et Side 37 av 72

39 dendrogram der prøvenes prosentvise likhet vises. Figur v2 viser et dendrogram hvor prøvene har stor faunalikhet og et dendrogram hvor prøvene viser liten faunalikhet. I MDS-analysen gjøres similaritetsindeksene mellom prøvene om til rangtall. Punkter som skal vise likheten mellom prøvene projiseres i et 2- eller 3- dimensjonalt rom (plott) der avstanden mellom punktene er et mål på likhet. Figur v3 viser et MDS-plott uten tydelig gradient. Det andre plottet viser en tydeligere en gradient da prøvene er mer inndelt i grupper. Prosessen med å gruppere punktene i et plott blir gjentatt inntil det oppnås en maksimal projeksjon av punktene. Hvor godt plottet presenterer dataene vises av en stressfaktor gitt som: Hvor: gitt som: = predikert avstand til den tilpassede regresjonslinjen som korresponderer til dissimilariteten djk Dersom plottet presenterer data godt blir stressfaktoren lav, mens høy stressfaktor tyder på at data er dårlig eller tilfeldig presentert. Følgene skala angir kvaliteten til plottet basert på stressfaktoren: < 0,05 = svært god presentasjon, < 0,1 = god presentasjon, < 0,2 = brukbar presentasjon, > 0,3 plottet er litt bedre enn tilfeldige punkter. Dataprogrammer Samtlige data-analyser og beregninger er utført på PC ved hjelp av dataprogrammer eller makroer. Rådata er lagt i regnearket Microsoft Excel. Interne makroer er benyttet til utregning av samtlige indekser, unntatt makroen «Diversi» som beregner diversitet (H ) og inndelingen i geometriske klasse. «Diversi» er laget av Knut Årestad ved Insitutt for fiskeri- og marinbiologi, UiB. De multivariate analysene er utført med dataprogrammer fra programpakken Primer fra Plymouth Marine Laboratory i England. Clusteranalysen er utført med programmet Cluster, til MDS-analysen er programmet Mds benyttet. Azti Marine Biotic Index beregnes ved hjelp av dataprogrammet AMBI. Side 38 av 72

40 0 FAUNALIKHET FAUNAFORSKJELL Figur v2. Dendrogram som viser henholdsvis stor og liten faunalikhet (Bray-Curtis similaritet) mellom prøver. Side 39 av 72

41 INGEN GRADIENT GRADIENT Figur v3. MDS-plott som viser faunalikheten mellom prøver. Øverste plott viser ingen klar gradient, mens nederste plott viser en tydeligere gradient. Side 40 av 72

42 Litteratur til Generelt Vedlegg Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12) s. Bray, J.R. og Curtis, J.T An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. Ecological Monographs s. Gray, J.S. og Mirza, F.B A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. Marine Pollution Bulletin s. Pearson, T.H. og Rosenberg, R Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. Oceanography and Marine Biology an Annual Review s. Pearson, T.H., Gray, J.S. og Johannessen, P.J Objective selection of sensitive species indicative of pollutioninduced change in bentic communities. 2. Data analyses. Marine Ecology Progress Series s. Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. Nivarapport s. Rygg, B. og Norling, K Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport s. Shannon, C.E. og Weaver, W The mathematical theory of communication. University of Illinois Press, Urbana. 117 s. TA 1467/1997. Veiledning nr. 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensingstilsyn, SFT s. Veileder 02:2013 revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet (2013). 229 s. Side 41 av 72

43 2) B-parametere Side 42 av 72

44 Side 43 av 72

45 3) Artsliste Side 44 av 72

46 Side 45 av 72

47 Side 46 av 72

48 Side 47 av 72

49 Side 48 av 72

50 Side 49 av 72

51 4) Geometriske klasser Tabellen angir antall arter i de ulike geometriske klassene ved stasjonene i undersøkelsen Geometrisk klasse Sil C1 Sil C2 Sil C3 Sil C4 Sil C5 Sil C6 Sil ref I II III IV V VI VII VIII IX X Side 50 av 72

52 5) Analysebevis Side 51 av 72

53 Side 52 av 72

54 Side 53 av 72

55 Side 54 av 72

56 Side 55 av 72

57 Side 56 av 72

58 Side 57 av 72

59 Side 58 av 72

60 Side 59 av 72

61 Side 60 av 72

62 Side 61 av 72

63 Side 62 av 72

64 Side 63 av 72

65 Side 64 av 72

66 Side 65 av 72

67 Side 66 av 72

68 Side 67 av 72

69 Side 68 av 72

70 Side 69 av 72

71 6) CTD-data Tabellene under viser hydrografiske profilmalinger fra henholdsvis Sil C2 (dypeste stasjon i undersøkelsesområdet) og Sil ref (referansestasjon) med parameterne salinitet (Sal.), temperatur (Temp.), tetthet (Density) og oksygen (O% og ml/l). Stasjon Depth(u) Sal. Temp Ox % ml/l F (µg/l) Density Sil C2 1 31,8 6,6 108,9 7,7 0,5 24,9 2 31,9 6,5 106,5 7,6 0,6 25,0 3 32,0 6,5 105,7 7,5 0,9 25,1 5 32,1 6,5 106,0 7,5 1,2 25,2 7 32,2 6,5 105,8 7,5 1,3 25, ,5 6,5 104,9 7,4 1,1 25, ,2 6,4 99,2 7,0 0,4 26, ,4 6,4 97,0 6,8 0,3 26, ,6 6,6 95,6 6,7 0,2 26, ,7 6,7 94,6 6,6 0,1 26, ,1 7,2 91,8 6,3 0,1 26, ,4 7,5 92,0 6,3 0,1 27, ,6 7,7 90,1 6,1 0,1 27, ,7 7,7 90,2 6,1 0,1 27, ,6 7,7 91,1 6,2 0,0 27, ,6 7,7 91,3 6,2 0,0 27, ,6 7,7 91,3 6,2 0,0 27, ,7 7,7 91,4 6,2 0,0 27, ,7 7,7 91,5 6,2 0,0 27, ,8 7,8 91,8 6,2 0,0 27, ,8 7,8 91,9 6,2 0,0 28,0 Stasjon Depth(u) Sal. Temp Ox % ml/l F (µg/l) Density Sil ref 1 32,0 6,5 104,6 7,41 0,61 25,1 2 32,0 6,5 104,5 7,4 0,74 25,1 3 32,0 6,5 104,6 7,41 0,96 25,2 5 32,1 6,5 104,7 7,42 1,27 25,2 7 32,1 6,5 104,8 7,43 1,4 25, ,2 6,5 104,5 7,39 0,9 25, ,2 6,4 98,3 6,93 0,39 26, ,4 6,4 96,2 6,76 0,27 26, ,7 6,6 94,3 6,59 0,14 26, ,0 6,9 92,7 6,43 0,09 26, ,3 7,2 91,0 6,25 0,07 27, ,5 7,4 90,7 6,18 0,06 27, ,6 7,6 90,2 6,12 0,05 27, ,7 7,7 90,0 6,1 0,04 27, ,7 7,7 90,4 6,12 0,04 27, ,7 7,7 90,7 6,14 0,05 27, ,8 7,7 90,9 6,16 0,04 27, ,8 7,7 91,3 6,18 0,04 27, ,8 7,7 91,6 6,19 0,04 27,8 Side 70 av 72

72 7) Stasjonsfoto C1 C2 C3 C4 Side 71 av 72

73 C5 C6 ref Side 72 av 72