Innkalling og sakspapirer Ringsaker kirkelige fellesråd 25. oktober 2012

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Ringsaker kirkelige fellesråd Innkalling og sakspapirer Ringsaker kirkelige fellesråd 25. oktober 2012

2 DEN NORSKE KIRKE Ringsaker kirkelige fellesråd MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Ringsaker kirkelige fellesråd Kirkesenteret i Moelv Dato: 25. oktober 2012 Tidspunkt: Utvalgets medlemmer: Einar Ødegaard (Nes), Hanne Mette Lundberg (Ringsaker), Bernt Bjerkelien (Åsmarka), Dag Bjørnar Mork (Brøttum) meldt forfall, vara kalles inn, Jon Einar Kvarberg (Brumunddal/Veldre), Ida Mæhlum Arnkværn (Furnes), Oluf Maurud (kommunens repr) og Gerd Th. Christensen (biskopens repr) Saker til behandling Sak 50/12 Protokoll fra møtet 4. oktober 2012 Sak 51/12 Referatsaker a) Muntlig orientering om status utbygging av Brumunddal kirkegård b) Muntlig orientering om status kirkevedlikehold c) Muntlig orientering om personalsituasjonen d) Regulering for Tingnesvegen 24 e) Muntlig orientering om det lokale lønnsoppgjøret Sak 52/12 Budsjett 2013 Sak 53/12 Ny kirkeordning Sak 54/12 Eventuelt Eventuelle forfall meldes til kirkevergens kontor på telefon E-post: kah@kirken-ringsaker.no Einar Ødegaard leder Knut Are Hole kirkeverge

3 DEN NORSKE KIRKE Ringsaker kirkelige fellesråd Utvalg: Møtested: Ringsaker kirkelige fellesråd Kirkekontoret i Brumunddal Dato: 4. oktober 2012 Tidspunkt: MØTEPROTOKOLL Følgende medlemmer møtte: Einar Ødegaard (Nes), Hanne Mette Lundberg (Ringsaker), Dag Bjørnar Mork (Brøttum), Bernt Bjerkelien (Åsmarka), Ida Mæhlum Arnkværn (Furnes), Oluf Maurud (kommunens repr), Gerd Th Christensen (biskopens repr) Følgende medlemmer hadde forfall: Jon Einar Kvarberg (Brumunddal/Veldre) Følgende varamedlemmer møtte: Morten Elias Brateng (Brumunddal/Veldre) Fra administrasjonen møtte: Knut Are Hole (kirkeverge) Saker til behandling Sak 44/12 Protokoll fra møtet Sakspapir var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: Protokoll fra Ringsaker kirkelige fellesråd 30. august 2012 godkjennes. Enstemmig. Sak 45/12 Referatsaker a) Protokoll fra Administrasjonsutvalget 5. september 2012 Sakspapir var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: Tas til orientering. Enstemmig.

4 b) Protokoll fra Administrasjonsutvalget 26. september 2012 Sakspapir ble delt ut på møtet. Vedtak: Tas til orientering. Enstemmig. c) Muntlig orientering om status utbygging av Brumunddal kirkegård Muntlig orientering ved kirkevergen. Vedtak: Tas til orientering. Enstemmig. d) Muntlig orientering om status kirkevedlikehold Muntlig orientering ved kirkevergen. Vedtak: Tas til orientering. Enstemmig. e) KAS Kirkebyggforsikring Muntlig orientering ved kirkevergen om at det er varslet stor premieøkning på forsikring av kirkebygg i Vedtak: Tas til orientering. Enstemmig. f) Lån på kr Muntlig orientering ved kirkevergen om at lånepapirene har kommet. Vedtak: Kirkevergen bes ta kontakt med banken for en gjennomgang av betingelser knyttet til pant og underskrifter. Enstemmig. g) Referat fra Råd for trosopplæring 25. september 2012 Sakspapir delt ut på møtet. Vedtak: Tas til orientering. Enstemmig.

5 Sak 46/12 Regnskap 2. tertial 2012 Sakspapirer var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: Regnskapet for Ringsaker kirkelige fellesråd for 2. tertial 2012 tas til orientering. Enstemmig. Sak 47/12 Personalsituasjonen kirketjenere Sakspapirer var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: Fellesrådet godkjenner administrasjonsrådets vedtak i sak AR 27/12. Ordningen evalueres innen utgangen av oktober Enstemmig. Sak 48/12 Budsjett 2013 Sakspapirer ble delt ut på møtet. Vedtak: Det framlagte budsjettforslag vedtas som Ringsaker kirkelige fellesråd sitt budsjett for Enstemmig. Sak 49/12 Eventuelt Prost Gerd Th Christensen orienterte om personalsituasjonen blant prestene i Ringsaker. Kirkeverge Knut Are Hole orienterte om framdriften i kontorstrukturen. Vedtak: Sakene på eventuelt tas til orientering. Enstemmig. Moelv, 4. oktober 2012 Knut Are Hole kirkeverge

6 S 51/12 d)

7

8

9

10

11

12 DEN NORSKE KIRKE Ringsaker kirkelige fellesråd Utvalg: Ringsaker kirkelige fellesråd Sak nr: 52/12 Budsjett 2013 Møtedato: Saksdato: Saksbehandler: Vedlegg: Knut Are Hole Budsjettforslag 2013 m/forklaringer Budsjett 2013 Sak I fellesrådsmøtet 4. oktober behandlet vi budsjett for 2013 i sak 48/12. Denne saken ble levert ut på møtet og kirkevergen lovde at saken skulle komme tilbake på neste møte for en mer detaljert gjennomgang. Vi vil ikke før i desember vite hvilke rammer vi endelig får fra kommunen, slik at vi må uansett revidere budsjettet etter nyåret. Driftsbudsjett : Som i 2012, men inntekter fra festeavgiftene vil stige neste år da flere har forfall på festeavgiften : Noe økning i lønnsrefusjonene fra staten/bispedømmet. Dette har sin bakgrunn i økte lønnsutgifter. Sykelønn som er budsjettert er knyttet til svangerskapspermisjon og dermed forutsigbart : Midler til trosopplæringsprosjektet : Overføring fra kommunen. Budsjettert lavere enn i 2012, men det skyldes at overføringen til investering går direkte inn i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet. Vi har budsjettert med en økning i tilskuddet fra kommunen, men vet ikke før i desember det endelige tallet. Kr til nedbetaling av lån ligger fortsatt inne : Ikke budsjettert med økte årsverk neste år, men lagt inn en lønnsvekst på 2%. Økning over dette vil bli gitt som ekstra tilskudd fra kommunen. Det er lagt inn at godtgjørelsen for å sitte i fellesrådet og

13 administrasjonsutvalget følger kommunens godtgjørelsesreglement. Pensjon er som alltid et usikkert parameter i budsjettet, m en vi forholder oss til prognoser. Reguleringspremien er ikke med i budsjettet, da det kommer som en ekstrabevilgning fra kommunen : På grunn av økning i festeavgiftsinntektene, er vedlikehold på kirkegårdene økt. Utgifter til regnskap for menighetene er justert opp etter erfaringstall fra i år. Elles er utgiftene ikke så ulik budsjettet i : Tilskudd til menighetsråd er pr konfirmant kr 350. Investeringsbudsjett Det ligger kr i investeringsbudsjettet. Dette er fordelt på følgende poster: Takarbeider i Ringsaker kirke, kr Her er forutsetning at vi har kr fra lånet i 2012 og kr i ny overføring fra kommunen. Brumunddal kirkegård. Kr er bevilget fra kommunen ellerede. Ringsaker kirkegård. Kr til prosjektering av utvidelse i Ringsaker. Fordrer overføring fra kommunen. Moelve kirkesenter. Kr til utvidelse for nye kontorer. Forslag til vedtak Gjennomgangen av allerede vedtatt budsjett 2013 tas til orientering.

14 RINGSAKER KIRKELIGE FELLESRÅD BUDSJETT 2013 HOVEDOVERSIKT DRIFTSBUDSJETT Regnskapsskjema 1 - Budsjett Budsjett Regnskap Driftsregnskapet Inntekter Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter Salg av driftsmidler/ fast eiendom Refusjoner/ overføringer Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale Statlige tilskudd Rammeoverføring/ tilskudd fra egen kommune Tilskudd fra fellesråd/ - menighetsråd Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler 9 Sum driftsinntekter: Utgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Refusjoner/ overføringer Kalk. utgifter ved komm. tj.ytingsavtale Tilskudd og gaver Sum driftsutgifter: Brutto driftsresultat: Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter og låneomkostn Avdrag på lån Utlån, kjøp av aksje, andeler og lignende 22 Netto finansinntekter/- utgifter (31 000) Avskrivninger Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av udisponert fra tidl. år (overskudd) Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve - 30 Sum bruk av avsetninger Avsatt til dekning fra tidligere år (underskudd) Avsatt til disposisjonsfond

15 Regnskapsskjema 1 - Budsjett Budsjett Regnskap Driftsregnskapet Avsatt til bundne fond Avsatt til styrking av likviditetsreserven Overført til investerings regnskapet 36 Sum avsetninger REGNSKAPSMESSIG MINDRE FORBRUK (OVERSKUDD) 980 REGNSKAPSMESSIG MER- FORBRUK (UNDERSKUDD)

16 RINGSAKER KIRKELIGE FELLESRÅD Budjsett 2013 HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSBUDSJETT Regnskapsskjema 1 - Budsjett Budsjett Investeringsregnskapet Investeringer i anleggs midler Renteutgifter, låneomkostninger Avdrag på lån (ekstraord.) Utlån, kjøp av aksjer, andeler og lignende Dekning av tidligere års udekket Avsetninger 7 Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av driftsmidler/ fast eiendom Refusjoner Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån (ekstraord.) 13 Sum ekstern finansiering: Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års udisponert 17 Sum finansiering /980 Udekket/ Udisponert 0 0 0

17 BUDSJETTFORSLAG 2013 DRIFT Inntekter Budsjett Revidert budsjett inkl trosoppl Brukerbetaling, salg, avgifter, leieinntekter Betaling fra deltakere Begravelsesgebyrer utenbygdsboende Gebyr fjerning gravminne Gravstellsavtaler/Gravlegat Festeavgifter Leieinntekter Salg av driftsmidler/fast eiendom Salg av driftsmidler Refusjoner/Overføringer Refusjon fra staten/bispedømmet Refusjon sykelønn Refusjon MVA - Investeringsregnskap Refusjon MVA - Driftsregnskap Refusjon fra kommunen Refusjon fra men.råd i egen kom Refusjon fra andre Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale Statlige tilskudd Statlige overf.til kirkelig virksomhet Overført trosopplæringsmidler fra 2011 (5%) Overføring fra kommune Rammeoverføring Ringsaker kommune ekstra bevilgning til investeringsformål Øk.plan Kirkegårdsutvidelser Takarbeider kirker Utskifting av varmekilder i kirker Tineapparat Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler Tilskudd/gaver fra andre Gaver (vedlikehold kirker) Sum driftsinntekter Utgifter Lønn- og sosiale utgifter Fastlønn Lørdags- og søndagstillegg Kvelds- og nattillegg Helligdagstillegg Vikarlønn Ekstrahjelp Feriepenger beregnet Arbeidsgiveravgift feriepenger Godtgjørsle folkevalgte Pensjonsinnskudd Trekkpliktige forsikringsordninger Arbeidsgiveravgift Kjøp av varer og tjenester Kontormateriell Aktiv.relatert forbruksmateriell Kjøp av gravetjeneste Plast, tørkepapir, renholdsartikler Matvarer, bevertning Velferdstiltak Andre utg., materiell og tjenester Post, banktjenester Telefon, internettbruk Annonse, reklame, informasjon

18 Budsjett Revidert budsjett inkl trosoppl Opplæring, kurs Reiseutgifter ifbm. kurs, oppl. (ikke oppg.pliktig) Reiseutgifter (oppg.pliktig) Klesgodtgjørelse (oppg.pliktig, ikke trekkpl.) Telefongodtgjørelse (oppg.pliktig, ikke trekkpl.) Drivstoff, olje Maskiner: Vedlikehold, forsikring, service Energi Forsikringer (bygg, anlegg, personell) Husleie, leie av grunn Komm.avgifter, gebyrer, lisenser (kopiavt., IT) Inventar og utstyr Leie av maskiner Kjøp av maskiner Vedlikehold byggetjenester Vedlikehold orgler og 1 biinstr Vedlikehold byggetj.kirkegård Kjøp av tj. fra private (snøbrøyting, grusing) Kjøp av renovasjonstjenester Kjøp av organisttjenester Service, vedlikehold (kopi, IT) Materialer til vedlikehold bygg Materialer til vedlikehold kirkegård Materialer til gravfond Renhold, vaskeri, vaktmestertjenester Vakthold, alarmsystemer Konsulenttjenester/revisjon Konsulent/vedlikeholdsrapporter Ekstrakostnad i forb. med orgelbygging Br.dal Tilskudd og gaver Betalt MVA - Generell kompensasjonsordning Tilskudd til menighetsråd Tilskudd til andre Gaver # Sum driftsutgifter # Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Renteinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Avdragsutgifter Utlån, kjøp av aksje, andeler og lignende # Netto finnansieringsinntekter/-utgifter Avskrivninger Motpost avskrivninger # Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av udisp. fra tidligere år (overskudd) Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve # Sum bruk av avsetninger Avsatt til dekning fra tidl. år (underskudd) Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til/styrking av likviditetsreserven Overført til investeringsbudsjett # Sum avsetninger MERFORBRUK/MINDREFORBRUK 0 0

19 Kommentarer/forklaringer til budsjett Betaling fra deltakere Babysang med mer , Refusjon fra staten/bispedømmet Kateket i Brumunddal/Veldre - lønn, pensjon og arbg.avg ,00 Kateket i Ringsaker/Åsmarka ,00 Saksbehandler for prosten ,00 SUM , Refusjon sykelønn Ansatt - fødselsperm til 1. september og tidskonto Ca 50% permisjon ,00 Div feriepenger fra ,00 SUM , Refusjon fra men.råd i egen kom. Korarbeider Brumunddal/Veldre ,00 Korarbeider Ringsaker/Åsmarka ,00 Vasking og annet for menighetene ,00 SUM , Ekstrahjelp Jobbing for menighetene ,00 Ferievikarer ,00 Diverse ,00 SUM , Godtgjørsle folkevalgte Fellesrådet 8 møter pr pers og 866 for leder pr møte ,00 Adm.rådet 5 møter pr pers og 866 for leder pr møte ,00 SUM , Husleie, leie av grunn Brøttum kirkekontor ,00 Furnes kirkekontor ,00 Brumunddal/Veldre kirkekontor ,00 Nes kirkekontor ,00 Redskapshus ved Ringsaker kirke ,00 Ekstra Brumunddal nytt kontor fra 1. september Diverse leier til arrangementer ,00 Leie parkeringsplass Ringsaker kirke 3 000,00 Leie kirkegård Ringsaker kirke ,00 Leie av lokaler for trosopplæring ,00 SUM ,00

20 11950 Komm.avgifter, gebyrer, lisenser (kopiavt., IT) Innit backup Brumunddal og Moelv 3 500,00 Kirkedata ,00 Medarbeideren 4 lisenser ,00 Labora menighet 5 lisenser ,00 Labora gudstjeneste 5 lisenser 8 500,00 Nettside fra Agrando 3 500,00 Agrando påmelding 3 500,00 Kirkegårdsforeningen 5 500,00 Labora saksbehandler (innkjøp og lisens 6 mnd) 8 000,00 Noha - brannslukningsapparatsjekk årlig ,00 Cadnett brukerstøtte årspris ,00 Kontingent KA ,00 Ecclesia ,00 Kommunale avgifter ,00 Kopinor ,00 Abonnement på Ringsaker Blad 2 000,00 Diverse ,00 SUM , Leie av maskiner Kopimaskin Moelv ,00 Kopimaskin Furnes ,00 Diverse 2 000,00 SUM , Vakthold, alarmsystemer Securinet - alarm kirker ,00 Annet ,00 SUM , Konsulenttjenester/revisjon Regnskapsutgifter , Konsulent/vedlikeholdsrapporter Mentor trosopplæring ,00 Kirkebygg rapporter ,00 SUM , Tilskudd til menighetsråd Tilskudd til konfirmantarbeidet 350 pr konfirmant , Tilskudd til andre Tilskudd dirigent Kantoriet ,00 Investeringer Investering Ringsaker kirke, takarbeider ,00 Kirkegårdsutviding Brumunddal ,00 Utvidelse av Molev kirkesenter ,00 Kirkegårdsutviding Ringsaker ,00 SUM ,00

21 DEN NORSKE KIRKE Ringsaker kirkelige fellesråd Utvalg: Ringsaker kirkelige fellesråd Sak nr: 53/12 Kirkeordning etter 2013 Møtedato: Saksdato: Saksbehandler: Knut Are Hole Vedlegg: Notat om kirkeordning etter 2013 Forslag til besvarelse av spørsmål i refleksjonsnotat Kirkeordning etter refleksjonsnotat Kirkeordning etter 2013 Sak Stortinget gjorde 21. mai i år viktige endringer i Grunnloven som innebærer at Norge ikke lenger har en statsreligion. Kirkeloven ble samtidig endret og Den norske kirke står overfor spennende organisasjonsmessige utfordringer og muligheter. Kirkerådet har sendt ut et refleksjonsdokument hvor de ber om tilbakemeldinger på en rekke spørsmål og problemstillinger. Dette er ikke en høring, men en mulighet for fellesrådene og menighetsrådene å reflektere over kommende problemstillinger. Kirkeordning etter 2013 et refleksjonsdokument fra Kirkerådet foreligger nå. Alle kirkelige råd, organer og organisasjoner inviteres til å svare. Svarfrist er satt til 1. desember. Dokumentet er bygget opp med en innledning, litt om bakgrunn, drøfting av noen problemstillinger og til sist en rekke spørsmål som bakgrunn for samtale. Til sist følger 21 spørsmål som rådene bes svare på ved hjelp av Questback-skjema. Heftet oppgir flere kilder for fordypning. Kirkerådets (KR) eget, Presteforeningens (pf)og Kirkens arbeidsgiver- og interesseorganisasjons (KA) utredninger blir nevnt. Det er et stort spekter av problemstillinger som blir berørt i refleksjonsnotatet. Noen av områdene hører hjemme i fellesrådet, mens de aller fleste hører naturlig hjemme for menighetsrådet å svare på.

22 Ringsaker kirkelige fellesråd var innom saken i sitt møte 30. august og gjorde følgende vedtak: «Ringsaker kirkelige fellesråd tar til orientering de momentene som kom fram i møtet, og ber kirkevergen komme tilbake med en sak til møtet 25. oktober». Vedlagt er et notat som omhandler noen av problemstillingene i refleksjonsnotatet. Notatet har utgangspunkt i notat laget av kirkeverge Dag Landmark på Gjøvik. I tillegg ligger det ved et forslag til hvordan fellesrådet kan besvare flere av spørsmålene. Rådet kan ha dette som utgangspunkt når endelig svar skal vedtas. Her finner du mer om temaet: Refleksjonsnotat: Presteforeningen: KA: Forslag til vedtak Ringsaker kirkelige fellesråd sender inn svar på spørsmålene i refleksjonsnotatet som foreslått, med de endringer som kom fram i møtet..

23 Notat Kirkeordning etter Kirkeverge Knut Are Hole, oktober 2013 Å drøfte kirkeordning vil enkelt sagt si at man skal drøfte hvordan kirken skal organisere seg i fremtiden. Hvem skal bestemme hva, hvor skal beslutninger fattes, hvor mange forvaltningsorganer skal det være, hvordan blir den demokratiske oppbygging, hvem er arbeidsgiver for hvem, hvem skal ha juridisk kompetanse (rettssubjekter) osv. Å drøfte disse relativt praktiske spørsmål uten å se det i en sammenheng med ulike modeller for struktur, vil nok for mange være en stor utfordring. Hva har Kirkemøtet sagt? Refleksjonsdokumentet gir til kjenne at kirkemøtets vedtak i kirkeordningssaker ligger til grunn. Noen har valgt å problematisere det ved å si at KM ikke har myndighet (juridisk kompetanse) til å fatte et slikt vedtak og dermed binde kirkens øvrige organer. Det er formelt sett rett at KM ikke kan binde kirken, men hva var det møtet vedtok? De to sentrale vedtak det er tale om ser slik ut (KM 8/05): 4. Kirkemøtet mener at en fremtidig kirkeordning bør ha tre forvaltningsnivåer med demokratisk valgte organer. Kirkemøtet ber Kirkerådet arbeide videre med å utforme et organ på mellomnivået som balanserer den lokale tilhørighet med mulighet for strategisk samordning og forvaltningsmessig kompetanse. 5. Kirkemøtet mener at det skal være et felles arbeidsgiveransvar i en framtidig kirkeordning. Kirkemøtet ber Kirkerådet ta initiativ til flere forsøk med ny mellomenhet på et justert prostinivå, spesielt med vekt på samordnet arbeidsgiveransvar. Det bør også legges til rette for slike forsøk på sokne- og bispedømmenivå. KM er kirkens øverste myndighet og peker på en retning kirken bør går i. Fellesråd versus bispedømmeråd. Refleksjonsnotatet stiller flere grunnleggende spørsmål om fellesrådenes plass. Det er ikke urimelig. Spesielt settes det fokus på forholdet mellom menighetsrådet og fellesrådet. Fungerer ordningen godt nok? Har menighetsrådene mistet for mye makt? Det er soknet som er den juridiske enhet, som også fellesrådene har sin (juridiske) kompetanse fra, som et organ i soknet. Det sies ikke et eneste ord om at det var menighetsrådene som ønsket et organ som på deres vegne kunne ta seg av en del administrative oppgaver (arbeidsgiveransvar, forvaltning av bygg og anlegg m.m.). Alle har gitt uttrykk for at man ønsker å styrke soknet. Rådet bør drøfte hvorvidt man ønsker / ser det formålstjenelig å gi det enkelte menighetsråd f.eks ansvaret for kirkebygget. Eller arbeidsgiveransvaret. Et moment som rådet bør ha i tankene når en drøfter dette, er forholdet til bispdømmerådet. Bispedømmerådets myndighet, delvis som overordnet menighetsrådet, drøftes ikke i dokumentet. Flere og flere oppgaver / ansvar er tillagt bispedømmerådet /bispedømmets administrasjon, ofte på delegasjon fra departementet. De er imidlertid ikke en juridisk enhet i seg selv, men har opptrådt på vegne av Kongen. Noen av de problemstillinger som dokumentet fører i marken i

24 forholdet mellom menighetsråd og fellesråd, burde kanskje drøftes også i forholdet mellom menighetsråd og bispedømmeråd. Forvaltningsnivå og demokrati. Et forvaltningsnivå er et nivå som med juridisk rett kan drifte en organisasjon, dvs. kan ha juridisk kompetanse til for eksempel å forvalte arbeidsgiveransvar, føre regnskap, forvalte eiendom, bli saksøkt m.m. Enheten kan enten selv være rettssubjekt slik soknet er i dag med to likestilte organer: menighetsråd og fellesråd, eller som bispedømmerådet til nå har vært arbeidsgiver for prester på delegasjon fra Kongen. Man kan altså ikke opptre som forvaltingsorgan / nivå uten å ha et rettslig grunnlag. Dette åpner noen konsekvenser som refleksjonsdokumentet ikke dveler ved, og som i noen grad skjules ved at modellene er fjernet fra dokumentet. Hvis for eksempel arbeidsgiveransvaret for ansatte skal flyttes fra der det er i dag for alle ansatte, hvor skal det da ligge? Prestene må i alle fall få ny arbeidsgiver i løpet av kort tid. Skal de da ha bispedømmet (fortsatt) som arbeidsgiver? Fellesrådet? Eller et annet organ, for eksempel et tilnærmet prostiorgan? Men den reiser også et annet spørsmål som rådene bør gjennomtenke. Hvordan blir den demokratiske struktur? Hvor henter forvaltningsnivået, som skal ha det felles arbeidsgiveransvar, sin juridiske kompetanse fra? Fellesrådet, som har arbeidsgiveransvaret for alle andre enn prestene i dag, har denne kompetanse som grunnplan i kirken, soknet. Bispedømmet har hentet fra Kongen, og vil i en ny kirkeordning, der bispedømmet og Biskopen eventuelt skulle ha arbeidsgiveransvar for alle ansatte, hente det fra Kirkemøtet / Kirkerådet. Bispedømmet kan jo ikke hente det fra soknet. Da vil jo biskopen bli underlagt menighetene, og det går jo ikke an. Av dette kan man avlede spørsmålet om hva slags kirke ønsker man seg fremover: En kirke som er styrt ovenfra, fra KM via bispedømme og til sokn, eller en kirke som henter sitt mandat fra menigheten? KM har tenkt at man skal ha en demokratisk grunnstruktur at demokrati er den beste styringsform selv om den av og til er noe mer kostbar. Man har tenkt at grunnplanet, soknet, blir styrket når styringsorganet er sammensatt med valgte representanter for det enkelte sokn. Bør rådene mene noe om det? Prestetjenesten en spesiell tjeneste. Refleksjonsdokumentet gjør god greie for prestenes særlige tjeneste som forvaltere av ord og sakrament. Uten deres tjeneste er ikke kirken noen kirke eller et trossamfunn. Det er ikke viktig bare for prestene at dette blir ivaretatt i en ny ordning, men viktig for hele kirken. Ordningen har vært videreført i hele kirkens historie og er utformet bl.a. i et av kirkens bekjennelsesskrifter, Confessio Augustana art. 5 og 7, som sier at kirken er forsamlingen av de hellige, hvor evangeliet læres rent og sakramentene forvaltes rett, og at det til forvaltning av dette er innstiftet en særlig tjeneste: prestetjenesten. Helt og holdent å underlegge prestetjenesten et demokratisk organ, eller å la læren bli forvaltet av en sekulær stat, er nærmest en umulighet. Når man kommer til forvaltningen av disse områder ord og sakrament må prestetjenesten, herunder også biskopens tilsyn være overordnet. Dette har så langt ført til at prestetjenesten alltid er representert i våre kirkelige råd.

25 Bispedømmerådet er ikke gyldig satt før biskopen er til stede. I lærespørsmål, i spørsmål om forvaltningen av ord og sakrament, har prestetjenesten hatt en form for vetorett. Dette må videreføres også i en ny ordning. Biskopens tilsyn. Den eneste som med bindende virkning kan gripe inn overfor en prest i forvaltningen av ord og sakrament er vedkommendes biskop. Dette er det redegjort grundig for i dokumentet. Det slås fast at biskopen leder prestetjenesten. Slik må det være. Biskopen har også et spesielt tilsynsansvar for alle vigslede tjenester som diakoner og eventuelle vigslede kateketer og kantorer. De to siste stillingskategoriers forhold til vigsling er heller spesielle i vår kirke. I den katolske kirke vigsles kun prester og diakoner. Til sist har biskopen også tilsyn med alle kirkelige råd. Hele tjenesteordningen for biskopens tilsyn er gjengitt i dokumentet. I praksis er det ikke alltid like klart hva biskopens ulike tilsynsfunksjoner innebærer. Det er imidlertid det liten tvil om at en kirkeordning må ta høyde for at så vel presten lokalt som biskopen regionalt har og utfører en lederoppgave i vår kirke. Tilsyn og arbeidsgiveransvar. Når man kan fastslå at prestene har en særskilt tjeneste, og biskopen er leder for en prestetjeneste vi skal ha, er det da ikke en følge av dette at det er biskopen som må være arbeidsgiver for prestene? Og hvis det skal være en arbeidsgiverlinje i vår kirke, at da biskopen også blir arbeidsgiver for alle ansatte? La det først være sagt at det at biskopene i Den norske kirke har fått arbeidsgiveransvar for prestene, på delegasjon fra Kongen, er av nyere dato (innført på 1980-tallet). Tilsynet har altså i årevis fungert uten at de har vært arbeidsgivere. Til tross for at det biskoplige tilsyn er av en spesiell karakter, finnes det en rekke eksempler på at tilsyn og arbeidsgiveransvar er delt. Det finnes trolig argumenter for både å ha det samlet og for å ha det adskilt. Rådet bør drøfte de ulike argumenter. Det er i alle fall ingen selvfølge at en ledelse av prestetjeneste er knyttet til det å være arbeidsgiver. Det finnes ingen teologisk begrunnelse for at arbeidsgiveransvar og tilsyn skal høre sammen, sier pf. Bispedømmerådet i fremtiden. Refleksjonsdokumentet har flere betraktninger om menighetsrådets og fellesrådets oppgaver og fordeling av disse. I et omfattende avkryssingsskjema kan rådet gi til kjenne hvilket organ som i fremtiden skal ha ulike oppgaver tildelt. Det er imidlertid ikke stilt noen konkrete spørsmål om hvilke alternative oppgaver man kan ønske at bispedømmerådene skal ha i en fremtidig ordning. Slik kan en lett få inntrykk av at deres oppgaver og ansvar er definert, eller besluttet skal være som nå. I en drøfting av ny kirkeorganisering virker det uheldig. Man kan selvsagt stille spørsmål om bispedømmets plass og oppgaver hvis man velger et annet mellomnivå enn bispedømmet. Blir det da helt borte? Mange vil nok se for seg at det vil være ønskelig for en biskop, med hovedoppgave å synliggjøre kirken i samfunnet og ha stort fokus på tilsyn, også vil se det tjenelig å ha et råd med seg, og en stab til å hjelpe seg, men da altså uten å bli et forvaltningsnivå.