PRAKTISK INFORMASJON NORDBYGDA BARNEHAGE

Transkript

1 PRAKTISK INFORMASJON NORDBYGDA BARNEHAGE VEDLEGG Vedtekter for kommunale barnehagar i Masfjorden Handlingsplan kommunedelplan for oppvekst og kultur vedteken februar 2015 Handlingsplan ved sorg og krise for barnehagane i Masfjorden kommune Handlingsplan mot mobbing Skriv om sjuke barn og barnehage og Retningslinjer for medikamenthandtering i skule, barnehage og SFO Barnehage-og skuleruta

2 Informasjon om Nordbygda barnehage Velkommen Vi håpar dette heftet med praktisk informasjon vil vere nyttig for dykk. Styrar sender ut eit informasjonsskriv til heimane eit par gonger i året i tillegg til dette heftet. Om heftet Dette heftet deler vi ut til foreldre i Nordbygda barnehage. Informasjonen som de finn her er felles for alle avdelingane. Informasjon som er spesiell for den avdelinga barnet ditt går på, vert send ut av pedagogisk leiar. I dette heftet har vi prøvd å samla informasjon som er nyttig for deg som forelder i barnehagen vår. Dersom det er informasjon som du/de saknar i heftet, er det fint om de/de tilbakemelder dette til oss, slik at vi kan ta dette med når vi reviderer heftet våren OM BARNEHAGEN Kva er ein barnehage? Ein barnehage er ei godkjend tilrettelagt pedagogisk verksemd på dagtid for barn i førskulealder. Barnehagen skal gje barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barna sin heim (barnehagelova 1). Utgangspunktet for arbeidet vårt er Rammeplan for barnehagen, Kommunedelplan for oppvekst og kultur og Årsplan for Nordbygda barnehage. Om Nordbygda barnehage Nordbygda barnehage er ein kommunal barnehage, eigd og drive av Masfjorden kommune. Barnehagen har fire avdelingar,og vi gjev 5 dagars tilbod til barn i alderen 0-6 år. Etter særskilt søknad til rådmannen kan ein få redusert tilbod.

3 Blåklokka Mobil: barn / 18 plassar for barn i alderen 0-2 år Dei som arbeider på Blåklokka: Merete Haveland pedagogisk leiar Ingfrid Hansen Sleire assistent Tove Mette Fagerheim fagarbeidar Øyvind Bjørge Haugen - assistent Fiolen Mobil: barn/19 plassar for barn i alderen 2-3 år Dei som arbeider på Fiolen: Linn Elisabeth Birkeland pedagogisk leiar Rita Reknes - fagarbeidar Anita Westervik Kvamsdal fagarbeidar Øyvind Bjørge Haugen-assistent Prestekragen Mobil: barn i alderen 4-5 år Dei som arbeider på Prestekragen: Ragne Steinde pedagogisk leiar Margrethe Langhelle fagarbeidar Merete Myhr Hope - assistent Hestehoven Mobil: barn i alderen 5-6 år Dei som arbeider på Hestehoven: Anne Synnøve Nesheim - pedagogisk leiar Bjørg Molland - fagarbeidar Inger Marie Duesund er styrar og har 100% administrativ stilling Mobil: Opningstid : Barnehagen opnar og stengjer Tlf.nr.:

4 Kvar avdeling har eigen dagsrytme: o Blåklokka Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl o Fiolen Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl o Prestekragen Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl o Hestehoven Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Barnehagen opnar Frukost Stell og bleieskift Aktivitet inne/ute Stell og bleieskift Songstund og lunch Kvilestund Ettermiddagsmat / frukt Stell og bleieskift Leik inn/ute Barnehagen stenger Barnehagen opnar Frukost ilag med Prestekragen på fellesrommet Samling Grupper/leik ute/inne Lunch Stell, bleieskift og kvilestund Ettermiddagsmat / frukt Stell og bleieskift. Leik inne/ute Barnehagen stenger Barnehagen opnar Frukost ilag med Fiolen på fellesrommet Rydding / samling Grupper/utedag Songstund Lunch Leik ute/inne Ettermiddagsmat / frukt Leik ute/inne Barnehagen stenger Barnehagen opnar Frukost Rydding / samling Grupper/utedag Songstund Lunch Leik ute/inne Ettermiddagsmat / frukt Leik ute/inne Barnehagen stenger

5 Barn som kjem seinare Vi startar med tilrettelagde aktivitetar frå om lag klokka Det er fint om barna som skal i barnehagen, er komme i barnehagen til dette tidspunktet. Kjem de seinare, så levèr barnet utan å forstyrre dei andre som sit i samlingsstund, eller er i anna tilrettelagd aktivitet. Vi ynskjer ei melding før klokka dersom barnet ikkje kjem i barnehagen. Måltid På Blåklokka et vi frukost klokka På Fiolen og Prestekragen et vi frukost på fellesrommet mellom kl og På Hestehoven et vi frukost mellom kl og Dei barna som et frukost i barnehagen har med matpakke. Lunsj- og ettermiddags/fruktmåltidet kjøper barnehagen inn til. Etter anbefalingar frå Helsedirektoratet (Bra mat i barnehagen råd tips og oppskrifter, 2008) er dette den maten vi serverer i barnehagen: Drikke: Lettmjølk/Ekstra lett Havremjølk Vatn Pålegg: Det vil variera frå dag til dag kva påleggsortar barna kan velja mellom. Anbefalingane frå Helsedirektoratet er at barna dagleg bør ha 3 5 påleggsortar å velja mellom. Vi tilbyr 5 val for barna. Dette er dei påleggsortane vi kjøper inn til barnehagen: Leverpostei Fårepølse Salami Skinke Kaviar Majones Makrell i tomat Fiskepudding Ulike sortar smøreost (reke og skinke) Brunost/Kvitost Sylteagurk/ Rødbeter Agurk / Tomat / Paprika Vi har varm mat ein dag i veka. De vil sjå på planen til dei ulike avdelingane kva dag det er kjøkkengruppe. Fisk på menyen annakvar gong. Barnehagen kjøper inn frukt til barna. Barna får skive eller knekkebrød i lag med frukt til ettermiddagsmåltidet.

6 Porten Det er viktig for tryggleiken til barna at dei som kjem inn i barnehagen passar på å lata att porten etter seg. Dette gjeld både når ein går inn og ut av barnehagen. Barn som reiser med buss Det må avtalast spesielt med barnehagen dersom barn skal reisa heim med bussen. Vi føl barnet til bussen og ser at dei kjem seg på. Klede i barnehagen Det er viktig at barnet ditt har klede og sko som er tilpassa årstid og vær. I garderoben er det ei korg der de legg byteklede. Det er viktig at de foreldre kontrollerer innhaldet i denne korga jamleg, slik at klede og sko som er vorte for små vert bytta ut, og at barnet ditt har tilstrekkeleg med byteklede i barnehagen. Når det gjeld klede til bruk ute, har vi føljande råd: 3 lag prinsippet: Førstelag o Dette laget skal holde kroppen tørr og varm. Her bør du velja ull-undertøy på kalde dagar og superundertøy på varmare dagar. Unngå bomull som fører til at barnet vert vått og kaldt. Mellomlag o Fleece eller ull er det beste alternativet som mellomlag. Desse materiala har god evne til å regulere temperaturen med sin kombinasjon av varmande og fuktabsorberande eigenskapar. Ytterlag o Det ytre laget skal beskytte mot vær og vind. Her bør du velja ein vanntett eller vindtett jakke og bukse, parkdress. Regntøy til våte dagar. Vi ber også om at de merkar klede og skoa til barnet med namn. Merk også med namn dersom barnet har med seg leikar eller anna i barnehagen. Ein tek leikar med til barnehagen på eige ansvar.

7 Barn som søv Barn som søv i barnehagen, søv enten i vogn eller i seng/ på madrass. Barnehagen har senger, madrasser og nokre vogner. Barnehagen har sengekle/posar. Det er også mogelegheit for at barna kan sove i si eiga vogn. Barn som brukar bleier Barn som brukar bleie har med bleier sjølv. Barnehagen har zink- salve. Dersom barnet ditt brukar annan stellesalve enn dette, kan du ta den med. Bursdagsfeiring Denne dagen står jubilanten i sentrum. Vi har bursdags-samling der barnet får krone, får velje seg ein ting frå skattekista, og vi pyntar med duk. Bursdagsbarnet vel ein middagsrett og er med å laga maten på kjøkkenet.vi heiser flagg. NB! Vi vil at invitasjonar til bursdagar vert formidla privat, og ikkje i barnehagen, då dette kan opplevast vondt for dei barna som ikkje vert invitert. Henting av barn Det er viktig for oss å seia ha det og takk for i dag til alle barna før dei går heim. Når vi er ute til stengetid er det også viktig at den som hentar barnet tek kontakt med oss før ein går. Då får vi registrert at barnet er gått, og kor mange barn vi har igjen i barnehagen. Det er viktig at de som foreldre gjer avtalar med personalet dersom det er andre enn foreldra som skal hente barnet. Vi kjem ikkje til å sende barnet med nokon vi ikkje kjenner utan at dette er avklara med foreldra. Kalde dagar Som hovudregel er vi ikkje ute med barna ved temperaturar lågare enn effektive 10. Når det gjeld barn som har kroniske helsetilstandar som gjer at dei ikkje bør / skal vera ute, avtalar foreldra spesielt med barnehagen korleis dette skal løysast. Varme dagar Foreldre tek med solkrem til sitt barn.

8 Overgang mellom avdelingane Vi er ein barnehage med fire avdelingar dette barnehageåret. I løpet av barnehagetida bytar difor barna avdelingar. Når ditt barn skal over på ny avdeling vil du få melding om dette hjå pedagogisk leiar på den avdelinga barnet går. Du får også eit skriv med dato for overgang og informasjon om den nye avdelinga frå pedagogisk leiar på den nye avdelinga. For å gjera overgangen så god som mogeleg besøker barnet den nye avdelinga i ein liten periode før det skal starte der. Dette vil de få informasjon om på foreldresamtale og i velkomstskriv. Mi bok Det å ha noko som er kjent, er viktig for alle barn. Vi har difor noko som vi kallar Mi bok. Dette er ei bok med bilete av ting som er kjent og viktig for barnet. Det kan vera personar, dyr, hus eller noko barnet er spesielt opptatt av. Det er foreldra som lagar boka ved å lima inn bileta og skriva på tekst. Vi i barnehagen sett saman boka og laminerer ho, slik at barnet har den på avdelinga og kan sjå/lesa i den der. Nye barn på alle avdelingane skal ha ei slik bok. Min perm Gjennom barnehagetida vert det samla bilete og teikningar i barnet sin perm. Dette er ein del av dokumentasjonsarbeidet barnehagen gjer. Barna får permane med seg heim når dei sluttar i barnehagen. Kartleggingsmateriale For best mogeleg å følja opp barna og deira utvikling, nyttar barnehagen kartleggingsmateriell. Dette kartleggingsmateriellet vil de som foreldre få presentert på foreldresamtalen etter at barnet har starta i barnehagen. Vi nyttar eit materiell som heiter Alle med på alle barna i barnehagen. Dette omfattar utviklingsområda: Leik, trivsel, kvardagsaktivitetar, Språk og sosial/emosjonell utvikling. Dersom personalet på avdeling er i tvil i forhold til enkelte utviklingsområder, nyttar vi eit kartleggingsmateriell som heiter TRAS (Tidleg Registrering Av Språk) på språk, og eit materiell som heiter MIO (Matematikken, Individet og Omgjevnadane) på matematikk og omgrep. Når det gjeld Skrivedansen som vi gjennomfører med dei eldste barna, har vi eit eige kartleggingsmateriell som vi brukar haust og vår. Dette vert presentert for foreldra i foreldresamtale/overgangssamtale.

9 FORELDRESAMARBEID Foreldresamtalar Vi legg opp til 2 planlagde foreldresamtalar i året, ein på hausten og ein om våren. Er det behov for foreldresamtalar utover dette, har vi sjølvsagt det. Det er berre å ta kontakt med pedagogisk leiar på avdelinga der barnet ditt går. Det vert gjeve tilbod om overgangssamtalar til dei barna som skal byrja på skulen. I desse samtalane deltek foreldre, pedagogisk leiar og styrar frå barnehagen. Frå skulen deltek kontaktlærar og rektor. Målet med desse samtalane er å gjera overgangen frå barnehage til skule så god som mogeleg for barnet ditt. Dette gjer vi ved at vi vaksne utvekslar informasjon som er viktig for skulen å få før skulestart, for på beste måte å kunne legge til rette for å ta imot barnet ditt. Foreldremøter Det er to foreldremøter i året. Desse møta er ein møtestad mellom foreldra og barnehagen, der ein kan utveksle felles informasjon og foreldra ha medverknad på mål og innhald. Om hausten er det avdelingsvis informasjon om året og om våren evaluering. Datoar for foreldremøter hausten 2015 : Blåklokka måndag 21.september kl , Fiolen onsdag 16.september kl og Prestekragen torsdag 24.september kl Torsdag 20.august er det foreldremøte for Hestehoven kl Dato for felles foreldremøte våren 2016: Torsdag 12.mai kl Foreldrerådsmøter Alle som er foreldre til barn i barnehagen er medlem av foreldrerådet. Foreldrerådet skal velja leiar og nestleiar. Leiaren sit som medlem i samarbeidsutvalet for barnehagen. Her kan ein ta opp saker som gjeld alle foreldre (for eksempel høyringsuttalar, fotografering, arrangement m.m.) Barnehagegudsteneste Vi har ei gudsteneste i barnehagen i desember. Innhaldet er song av julesongar, tenning av adventslys og juleevangeliet. Denne samlinga er frivillig for barnehagebarna å delta på. Dei foreldra som ikkje ynskjer at deira barn skal delta gir beskjed til personalet på barnet si avdeling. Barnet får då tilbod om ein alternativ aktivitet.

10 Feriekartlegging For å få eit oversyn over kor mange barn som kjem i barnehagen i skulen sine feriar, heng vi kartleggingar på avdelingane. Dette gjeld haustferie, juleferie, vinterferie, påskeferie og fredag etter Kristi Himmelfartsdag. Kartleggingane er skjema på døra på avdelinga, der foreldra skriv på kva dagar barnet kjem og kva dagar det har fri. Sommarferien vert kartlagt med frist 15. april. Denne kartlegginga er skriftleg og bindande. Barna skal ha 3 veker samanhengande ferie i løpet av barnehageåret. Sjå vedtektene 9. Dei 5 planleggingsdagane vi har pr år vert rekna som 1 ferieveke (betalingsfri juli månad). Sjå eige vedlegg Sjuke barn TA KONTAKT MED OSS OM DET ER NOKO DU SAKNAR INFORMASJON OM!

11 TIL FORELDRE OG FØRESETTE TIL BARN I BARNEHAGEN. Rettleiing om sjuke barn i barnehagane og når barna skal haldast heime frå barnehagen. Målet med ei slik rettleiing er blant anna: 1. Å begrense smittespreiing i barnehagane 2. Hensynet til barna si fysiske og psykiske helse FØREBYGGJANDE TILTAK: Spreiing av smittsame sjukdommar kan best førebyggjast ved gode rutine for handvask for både barn og vaksne i barnehagane. (Sjå vedlegg for god hygiene) BARNET SIN ALLMENNTILSTAND. Vurdering av barnet sin allmenntilstand vil basere seg på personalet og foreldra sitt skjønn. Som hovudregel bør barn som har hatt infeksjonar som til dømes oppkast, diarè, vere heime 2 døgn etter at dei er symptomfrie. Desse tiltaka er for at barna skal gjenopprette normal allmenntilstand og for å hindre smittespreiing. MEDISINERING AV BARN I BARNEHAGAR. Det er no utarbeida retningslinjer for medisinering av barn i barnehagane i Masfjorden kommune. Barn skal sjølvsagt gå i barnehagen når dei står på behandling dersom allmenntilstanden tillet det. Ved eventuelle behov for medisinering i barnehagetida, skal det skrivast ut ein avtale om dette mellom foreldra og personalet. Desse skjema finns i alle barnehagane i kommunen og det er personalet sitt ansvar å få aktuell medisin påført og underskreve.

12 KORTID SKAL BARNA VERE HEIME FRÅ BARNEHAGEN : Forkjøling / Influensa : Allmenntilstand avgjer, god handhygiene dersom barnet er i barnehagen Bronkitt/Lungebetennelse : Allmenntilstand avgjer, obs smittespreiing via hosting Halsbetennelse: Allmennstilstand avgjer. Ved Streptokokkinfeksjon : kan gå i barnehagen 1 døgn (24 timar) etter oppstart med medisin. Obs smittespreiing via hoste, obs matinntak Urinveisinfeksjon: Allmenntilstanden avgjer. Gje nødvendig medisin etter skjema og obs : rikeleg drikke og unngå å verte for våt dersom barnet er i barnehagen. Augeinfeksjon: Ved mild og moderat augekatarr er det ikkje smittevernmessig grunnlag for at barna skal vere heime. Ved kraftig augekatarr med rikeleg pussdanning anbefalast det at barnet vert heime frå barnehagen inntil pussdanninga har avteke, eller behandling er igangsett. (Her vert anbefalt vask av augo i inntil 2 døgn for å følgje utviklinga). Det vert fortsatt i stor grad skjønn som vil måtte leggjast til grunn, men vi håpar desse endringane betre kan hindre unødige eksklusjonar frå barnehagen og legebesøk. Ved bakteriell augeinfeksjon kan barnet komme i barnehagen 24 timar etter at behandling er starta. Obs.: God handhygiene ved augeinfeksjon UTSLETTSJUKDOMMAR: I vår kommune er opp mot 100% av barna vaksinert mot dei fleste barnesjukdommar. Dette medfører at vi heldigvis ikkje ser barnesjukdommar så ofte, men samtidig veit vi at mange reiser meir enn før til plassar i verda med færre vaksinerte barn. Smittefaren er difor tilstades. Det er viktig ved utbrudd at ein sikrar at ikkje evt barn med nedsett immunforsvar vert smitta, og difor må smittevernlege/helsestasjon informerast dersom nokon har fått konstatert slike sjukdommar på legevakta i Nordhordland, til dømes i ei helg. Meslingar: Ved mistanke om at ein barn har symptom på Meslingar vert foreldra kontakta og dei tek kontakt med lege. Det er legen som stiller diagnosen, set i verk behandling og evt andre tiltak. Ved sikker diagnose bør barnet haldast heime i minst 4 dagar etter utbrudd av utslettet dersom allmenntilstanden elles er god. Andre vaksinerte barn, ned til 9 månaders alder i barnehagen bør vaksinerast snarleg. Dersom alle barn i barnehagen er MMR-vaksinert, avgjer allmenntilstanden om barnet kan gå i barnehagen etter 4 dagar etter utbrudd. Raude hundar: Barn med sikker diagnose bør vere heime i minst 5 dagar etter utbrudd av utslett. Dersom barnet er MMr-vaksinert er det lite sannsynleg at utslettet er Raude hundar. Dersom alle barn i barnehagen er vaksinert avgjer allmenntilstand om barnet kan gå i barnehagen etter dei 5 dagane etter utbruddet. Vannkoppar: Svært smittsomt. Barna skal vere heime til det siste utbruddet er byrja å tørke inn.

13 Skarlagensfeber: Ved enkelt-utbrudd i barnehagen : Dei som har utslett i tillegg til infeksjon i halsen skal haldast heime til huda er hela. Dei med halsinfeksjon skal vera heime i 24 timar etter oppstart av medisin. Ved langvarig og fleire tilfeller av denne type infeksjonat kan følgjande tiltak vera aktuelle: - Barna skal vera mest muleg ute - Inngå blanding av barn frå ulike avdelingar - Vasking av leikar dagleg - Bruk av eingongs-handklær, vaskeklutar - Spriting av felles kontaktpunkt for å begrense smitten Hand-fot og munnsjuke: Barna kan gå i barnehagen dersom almenntilstanden tillet det, uavhengig av mengde utslett. Obs: ved utbrudd av hand-fot og munnsjuke i barnehagar er det anbefalt å setje i gang hygieniske tiltak dvs god handhygiene, vask av stellebord og andre kontaktpunkt med sprit. TARMPARASITTAR/SOPPINFEKSJONAR/LUS: Marksjukdommar: Lege stiller diagnosen og barna kan gå i barnehagen 24 timar etter behandling har starta. Det er ikkje grunnlag for å behandle alle barna i barnehagen ved enkelt-utbrudd. Obs. God handhygiene. Ringorm: Kan gå i barnehagen 24 timar etter behandling har starta. Obs. God handhygiene ved utbrudd. Lus (hodelus): Kontakt foreldra og be dei ta kontakt med helsestasjon, lege for å få barna undersøkt evt. starta behandling. Barn med lus skal behandlast med lusemiddel og kammast dagleg i ei veke (helsesøster, apotek har prosedyren). Andre barn i barnehagen og personalet bør undersøkast og ved fleire tilfeller i barnehagen er det naturleg med informasjon til alle foreldra, slik at alle barnehagebarna vert undersøkt samtidig. Barna kan komme tilbake til barnehagen dagen etter behandling. AKUTTE MAGE-TARM- INFEKSJONAR: Akutt diarè/oppkast: Når barna har oppkast, eller diarè dagleg er det klart at dette påverkar almennstilstanden og barna skal ikkje vere i barnehagen. Barna skal vere heime i 2 døgn etter at dei er symptomfrie. Dette gjeld òg for bleiebarn. Barn som heile tida har tendens til laus avføring, treng ikkje haldast heime. Det er foreldra som avgjer om barna har diarè. Ved mistanke om næringsmiddeloverført mikrobe (ved utbrudd etter utanlandsreise), bør barna undersøkast av lege. Ved utbrudd av fleire tilfeller i barnehagen bør dei hygieniske tilhøva skjerpast for å unngå smittespreiing (sjå vedlegg) ANDRE SMITTSOMME SJUKDOMMAR: Brennkoppar: Barn med brennkoppar kan gå i barnehage når såra er under kontroll og tildekka i barnehagetida for å unngå smitte. Her må ein vise skjønn, men så lenge såra væskar er det smittefare. Obs. God handhygiene i periodar med brennkopputbrudd. Kan vere aktuelt med sprit som eit tiltak.

14 Kikhoste: Barna kan gå i barnehagen 5 dagar etter at behandling er starta. Viktig at foreldra informerer kommunehelsetenesta straks etter diagnostisering. Kommunehelsetenesta avgjer om mangelfullt vaksinerte og uvaksinerte barn i barnehagen skal vaksinerast, evt. antibiotikabehandlast. Kusma: Barn med sikker diagnose kan gå i barnehagen 9 dagar etter første tegn til hevelse. Dersom alle barn er MMR-vaksinerte avgjer almenntilstanden. Til foreldre med born i barnehage, skule og SFO RETNINGSLINER FOR MEDIKAMENTHANDTERING I BARNEHAGE, SKULE OG SFO Masfjorden kommune har vedteke retningsliner for medisinering i barnehage, skule og sfo. Retningslinene er utarbeidde etter at Fylkesmannen har oppmoda alle kommunar om å gjera dette. Føremålet med slike retningsliner er m.a. at ein vil sikra at barn får nødvendig medisin den tida dei oppheld seg i barnehage, skule og sfo. I retningslinene er det slått fast at det er foreldra som har ansvaret for at medisinane blir brukt slik legen har sagt. Det er også dei som har ansvaret for å læra opp personalet til å gje medisinen. Foreldra må skriva under på ein avtale om at dei gjev personalet i barnehage, skule og sfo løyve til å gje borna medisin og at foreldra har gitt personalet nok opplæring til å gjera dette. Alle born som skal få medisin i barnehage, skule eller sfo, skal ha eit medisinkort. Slikt medisinkort får foreldra ved å venda seg til barnehagen, skulen eller sfo. Det er foreldra sitt ansvar at opplysningane på medisinkortet er korrekte og å fylla ut nytt medisinkort ved endringar i medisineringa. Barnehagane, skulen og sfo har kvitteringsskjema for medisinering. Ta kontakt med skule/barnehage dersom det er noko de lurer på. Med helsing Alf Strand Rådgjevar for oppvekst og kultur

15 HANDLINGSPLAN VED SORG OG KRISE FOR BARNEHAGANE I MASFJORDEN KOMMUNE Målsettinga er: - å syna omsorg for barnet - å stimulera til å vera open - arbeida mot å skapa ei naturleg haldning til desse sidene ved livet - fremja nye haldningar ved å vera gode modellar, opna opp for at det er lov å syne kjensler PLANEN GJELD: Barn som har plass i barnehage, tilsette og nære pårørande som foreldre/føresette og syskjen til barnet. ANSVARSFORDELING: Den som fyrst får opplysningar om hendinga kontaktar styrar. Dersom styrar ikkje er tilgjengeleg, tek ein kontakt med pedagogisk leiar for den avdelinga det gjeld. STYRAR/PEDAGOGISK LEIAR SINE OPPGÅVER VED ULYKKE OG DØDSFALL I BARNEHAGEN: 1. Styrar/pedagogisk leiar kontaktar lege ved ulykke og død 2. Styrar/pedagogisk leiar tek kontakt med foreldre/føresette eller nære pårørande ved ulykker i barnehagen. 3. Styrar/pedagogisk leiar informerer dei tilsette og barna 4. Ved dødsfall i barnehagen tek lege kontakt med foreldre/føresette eller nære pårørande. Det er lege som vurderar om andre, lensmann og/eller prest skal trekkjast inn her. STYRAR/PEDAGOGISK LEIAR SINE OPPGÅVER VED KRISE, ULYKKE OG DØD UTANFOR BARNEHAGEN. 1. Styrar/pedagogisk leiar hentar inn reell informasjon frå heimen eller andre som står hendinga nær. 2. Informasjon til dei tilsette vert gjeven snarast råd av styrar/pedagogisk leiar 3. Pedagogisk leiar gjev borna den informajonen som trengs 4. Dersom det er behov for informasjon til alle foreldra, sender styrar / pedagogisk leiar denne ut skriftleg BEARBEIDING AV SORG OG KRISE I BARNEHAGEN: Styrar/pedagogisk leiar legg til rette for at tilsette, foreldre og nære pårørande kan få bearbeida sorga i barnehagen. Dersom barn og tilsette dør: 1. Ha ei minnestund for heile barnehagen 2. Samtale med borna på den aktuelle avdelinga kring den døde. 3. Leggja til rette for teikning og lignende aktivitetar, som ein del av sorgbearbeidinga. Eventuelt senda teikningar heim til familien 4. Pedagogisk leiar/styrar har ansvar for at den som er død vert minna over tid, t.d. markering av merkedagar. Dersom barn, syskjen, foreldre/føresette, besteforeldre, andre som står ein nær og tilsette dør utanfor barnehagen: Pedagogisk leiar/styrar har ansvar for at alle i barnehagen er opne for å lytta til dei som ynskjer å snakka om det dei til ei kvar tid synes er trist og vanskeleg. Dette gjeld òg ved andre kriser i heimen, som separasjon og skilsmål. Den største fortvilelsen finnes der hvor spenningen er tvunget ned i taushet. Der hvor det finnes fortrolighet, finnes det veier gjennom mørket. En smerte som deles taper sin kraft. - Dei tre sitata er henta frå Karsten Isacsen si bok; Sint,sant,sunt Handlinsplanen vedteken i foreldrerådsmøte og styrarmøte hausten Matredal, Inger Marie Duesund -styrar

16 Handlingsplan mot mobbing for Masfjorden kommune sine barnehagar: Barnehagane sitt hovudmål (henta frå Barnehageplan for Masfjordbarnehagane ): Barnehagane i Masfjorden er pedagogiske verksemder der borna gjennom leik, opplevingar og samspel med andre skal få utfordringar som passar for den einskilde fysisk, motorisk og mentalt, få oppleva meistring i samsvar med alder og utvikling og få hjelp til å bli trygge på seg sjølve og omgivnadene. Gjennom tverrfagleg, tverretatleg samarbeid, gjennom observasjon og god dialog med føresette, skal barnehagen sikra at alle born også er best mogleg rusta til å begynna på skulen ved oppnådd skulealder. Eit viktig moment for å nå dette målet er at vi skal ha nulltoleranse for mobbing. Kva er mobbing? Gjenteken negativ eller vondsinna åtferd frå ein eller fleire, retta mot ein person som har vanskar for å stoppe denne åtferda sjølv. Mobbing kan arte seg som fysisk plaging, truslar eller som erting, håning, negativ omtale/tiltale, utestenging og ignorering når dette skjer gjentekne gonger over tid. Dette er i tråd med internasjonal forsking. Vi snakkar ikkje om mobbing ved vilkårlig erting, konfliktar, einskild-tilfelle av slåssing og utestenging som når for eksempel barn blir sinte på kvarandre eller tek leikar frå kvarandre. Mobbing i barnehagen kan stoppast ved aktivt deltakande vaksne, som er merksame på borna sin trivsel og samhandling. Mål: Personalet skal bli medvitne sitt ansvar om å førebyggje og slå ned på mobbing Skape eit miljø der born og vaksne skal bli møtt med varme, anerkjenning og oppmuntring, få oppleve seg sjølv som verdifulle, og få styrkja sjølvtilliten og sjølvbilete sitt. Vi ynskjer å ha et barnehagemiljø med nulltoleranse for mobbing blant born og vaksne. Auka samarbeid med foreldre angåande mobbing. Slik vil vi jobbe: Rammeplanen s. 23 siste avsnitt kap 2 + s 8 Progresjonsplanen Religion, etikk og filosofi - Auke kunnskapen om førebygging og handtering av mobbing i barnehagen blant personalet. Vere aktive og få borna til å reflektere over eigne og andre sine kjensler. Materiale som kan nyttast: Steg for Steg Truls og Trine (Kari Lamer) Du og jeg og vi to Tydelege vaksne og Gode beskjedar (Kjell Stien) - Vi ynskjer at borna skal oppleve meistring, slik at dei betre kan klare å takle ulike livskriser/belastninger i livet. Dette gjer vi ved å styrkje borna sine sterke sider. Dette er noko vi legg vekt på i kvardagsaktivitetane våre, i foreldresamarbeid og gjennom tverretatleg samarbeid.

17 Alle borna skal ha venner og nokon å leike med. Alle skal oppleve glede ved å være i barnehagen. Respekt for kvarandre, for den vi er. - Anerkjenning og støttande relasjonar er grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse handlar om å meistre samspel og kunne omgås andre. Å utvikle sosial kompetanse vil i praksis seie å lære sosiale ferdigheiter. Hovudemne vi skal jobbe med i barnehagen er; Empati og rolletaking Prososial adferd Sjølvkontroll Sjølvhevding Leik, glede og humor Evaluering: Observasjon. Diskusjoner på personalmøter og planleggingsdager. TENK OVER DETTE: Vaksenrolla: Er vi vaksne anerkjennande og støttande ovanfor borna sine eigne initiativ, eller meir opptekne av å gje beskjedar, formidle eigne tankar, og å kontrollere at borna følgjer reglene som er bestemt? Ser vi alle borna? Er det nokon som alltid blir sett og hørt, medan andre gjerne lett blir oversett? Er det slik at nokre born oftare får positiv merksemd enn andre? Er det lettare å tru på einskilde born si forklaring i høve til konflikter og hendings-forløp enn andre? Er dei vaksne saman med alle borna, eller er det einskilde born som skil seg ut og dei vaksne snakkar meir med enn andre? Har du (vi) større tolmod med einskilde born i høve til andre? Er dei vaksne medvitne på forskjellen på humor og ironi? Borna i mellom: Er miljøet prega av gjensidig omsorg, anerkjenning og varme, eller er det prega av erting og kritiske kommentarer til, og om kvarandre? Er miljøet inkluderande eller ekskluderande? Er samspelet mellom borna prega av sosiale hierarki, eller av likeverd og veksling av kven som bestemmer. og kven som til ei kvar tid får vere med? Er det ei trygg og avslappa tone prega av humor, spontanitet, oppmuntring og glede over kvarandre si meistring, eller er miljøet prega av prestasjonskrav og konkurrerande haldning til kvarandre?

18 Oversikt over litteratur som kan være aktuell: - Barne- og familiedepartementet (2002): Mobbing i barnehagen (et hefte for deg som jobber med i barnehagen). - Jesper Juul: Det kompetente barnet og Fra lydighet til ansvarlighet (vi har også div. videoer) - Kari Lamer: Sosial kompetanse. Teoribok, håndbok. - Kari Pape: fleire bøker - Reidar Pettersen: Mobbing i barnehagen Forslag til aktueller barnebøker: - Tor Åge Bringsværd og Anne Holth: Petra begynner i barnehagen og Karsten og Petra er bestevenner. - Tor Åge Bringsverd: Ruffen-bøkene - Albert Åberg-bøkene - Vadel & Firth: Sover du ikke veslebjørn? - Løven og musa (Frå Æsops fabler) - Laurent Child: Charlie og Lola Handlingsplan: NÅR MOBBING SKJER: Kva har skjedd: Kven har ansvaret: Utført, namn og dato: Når mobbing vert oppdaga, Alle. skal dei andre i personalet informerast: skildre så konkret som mogeleg: kven, kva, korleis. NB! Kva er gjort (vaksenrolla), og tiltak vidare. Snakk med borna om det som har skjedd. La borna komme med forslag til tiltak. Avdelingspersonalet (den eller de som står barnet(barna) nærmest. Foreldra til dei det gjeld må informerast, og bli tatt med på råd. Eventuelle tiltak vidare. Evaluering etter 2 mnd. og evt. tiltak vidare. Pedagogisk leiar, evt. førskolelærer og/eller styrer. Foreldre/personale.

19 Møte mellom dei vaksne i høve til mobbing i barnehagen: Dato: Tilstades på møtet: Kva gjeld saka: Tiltak: Dato for oppfølgingsmøte: Underskrift foreldre: Underskrift personale:

20 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I MASFJORDEN Vedtekne av kommunestyret i møte , sak 0045/04 Sist endra av kommunestyret 8/5 2013, sak 21/13 1 EIGARTILHØVE FOR BARNEHAGEN Masfjorden kommune eig og driv Indre Masfjorden, Nordbygda og Sandnes barnehagar. Barnehagane blir administrert av rådmannen. Kommunestyret har det politiske ansvaret for barnehagedrifta. 2 FØREMÅL Barnehagen skal i nær forståing og samarbeid med heimen ivareta borna sin trong for omsorg og leik, og fremja læring og danning. Barnehagane skal byggja på grunnleggande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Barnehagen skal stimulera barna til å bruka og utvikla eigne evner og anlegg. Ein skal gje dei eit godt grunnlag til å verta sjølvstendige, tolerante og skapande menneske. 3 SAMARBEIDSUTVAL Barnehagen skal ha eit samarbeidsutval, jfr. Lov om barnehagar kap II 4. Foreldre og tilsette vel sine representantar til samarbeidsutvalet. Kommunestyret nemner opp representantar frå kommunen. I samarbeidsutvalet sit fylgjande: 1 representant oppnemnd av og frå foreldra 1 representant oppnemnd av og frå kommunestyret 1 representant frå dei tilsette Styrar er sekretær for samarbeidsutvalet og har uttale og forslagsrett. 4 FORELDRERÅDET Barnehagen skal ha eit foreldreråd, jfr. Lov om barnehagar kap II 4. Forskriftene 1-3 seier korleis foreldrerådet er samansett og kva oppgåver det har. Foreldrerepresentantane og deira vara til samarbeidsutvalet skal til ei kvar tid utgjera eit arbeidsutval i foreldrerådet. 5 TILSETJING AV PERSONALE Personale vert tilsett etter dei til ei kvar tid gjeldande retningsliner/vilkår i Masfjorden kommune. Styrar og pedagogisk leiar skal ha førskulelærarutdanning. Rådmannen kan gje dispensasjon frå utdanningskravet dersom det ikkje er søkjarar med godkjend utdanning. Ved tilsetjing av personale med manglande kompetanse nyttar ein tidsavgrensa arbeidstilhøve med dei til ei kvar tid gjeldande rettar for tilsette i Masfjorden kommune. Dei som vert tilsette i barnehagane, skal leggja fram politiattest etter dei gjeldande bestemmelsar i lov og regelverk. 6. OPPTAK AV BARN Kommunestyret i Masfjorden vedtek kriterium for opptak av barn til barnehagen. Opptak skjer i samsvar med desse. Barnet har barnehageplass til dei seier opp denne, jfr. 7, eller til barnet tek til i grunnskulen. Det er samordna opptak i barnehagane.

21 Prosedyre for opptak: a) Ein søkjer på fastsett skjema b) Søknaden vert sendt barnehagen. c) Styrar set opp oversikt over søkjarane og lagar innstilling. d) Hovudopptaket vert gjort i mars månad og skjer etter retningslinjer for samordna opptak. Dersom ein har ledige plassar, tek ein opp nye søkjarar fortløpande i barnehageåret. e) Klageinstans er Masfjorden formannskap f) Klagefrist er 3 veker etter at ein har mottatt meldinga. g) Ein skal gi skriftleg melding om at ein tek imot plassen innan 2 veker etter at ein fekk melding om tildelt plass. Dersom barnehagen ikkje får slik melding innan fristen, kan ein missa plassen. Inntakskriterii for barnehagane. Kriteria står i prioritert rekkefylgje. 1 Funksjonshemma born som kan ha nytte av barnehagetilbodet. Dette må vera skriftleg dokumentert av lege, helsesyster eller PPT. 2 Born med tilråding frå lege, helsesyster, PPT eller barnevern Tilrådinga må vera skriftleg dokumentert. 3 5-åringane 4 Sysken til born som har plass, busette i Masfjorden 5 Alle andre søkjarar busette i Masfjorden kommune. Søkjarar under dette punktet vert prioritert slik at den som er eldst, går føre. 6 Born av åleineforeldre 7 Born av foreldre som begge er i inntektsgjevande arbeid, har lovfesta permisjon eller tar utdanning. 8 Søkjarar som har levert søknad etter fristen Søkjarar frå andre kommunar kan få plass for eit år om gongen dersom det er ledige plassar og ingen ventelister etter hovudopptak. 7 OPPSEIING OG ENDRING AV TILBODET Dersom ein ønskjer ei endring av tilbodet barnet har, i løpet av barnehageåret, må ein søkja om dette til barnehagen ved styrar. Søknaden vert vurdert etter dei vedtekne kriteria for opptak. Barnehagebarn skal ikkje missa noverande plass før ny barnehageplass er sikra. Frist for å seia opp plass er innan den 1. i kvar månad. Oppseiingstida er 3 månader. Det er ikkje høve til å seia opp plassen etter 15. april. Barn som skal seia opp plassen gjeldande frå neste barnehageår, må gjera det innan 15. april. Dersom det står barn på ventelista som ved opptak vil sikra at barnehagen ikkje har ledige plassar, kan oppseiingsfristen reduserast til 1 månad. Fristen kan fråvikast ved særskilde grunnar. Særskilde grunnar er dersom barnet er heilt avskore frå å nytta plassen, t.d. flytting, sjukdom over 1 månad osb.

22 8 BARNEHAGEALDER Barn som fyller 3 år før 1. juli, vert rekna som 3-åringar frå 1. januar. Born som fyller 3 år etter 30. juni, vert rekna som 3-åringar frå 15. august. 9 OPNINGSTIDER Dei kommunale barnehagane i Masfjorden har ope frå kl til Dersom det er kapasitet i barnehagen (areal/bemanning), vert det gjeve tilbod om ekstradagar. Ekstradagar er dagplassopphald utanom tildelt barnehageplass. Barnehagen er open mellom jul og nyttår, men er stengd jule- og nyttårsaftan. Barnehagen er open i påskeveka fram til kl onsdag før Skjærtorsdag. Alle barn skal ha minimum 3 veker samanhengande ferie og til saman 4 veker ferie i barnehageåret. Barnehagen er stengd inntil 3 veker samanhengande om sommaren. Styrar syter for bindande kartlegging før 1. mai på kva tid barna skal ha ferie. Barnehagen og SFO samarbeider om kva veker barnehagen og SFO skal halda stengt. Styrar syter for bindande kartlegging av behov for barnehageplassar i jule- og påsketida. Rådmannen kan etter ei samla vurdering av behov for barnehageplass på desse tidspunkta, avvika frå å halda ope etter dialog med foreldra. 10 PLANLEGGINGSDAGAR Barnehagen har 5 planleggingsdagar i barnehageåret. Desse dagane er barnehagen stengd og dei vert rekna som ei ferieveke for borna. Planleggingsdagane bør så langt mogleg leggjast til dagar skulen har fri. Foreldra/dei føresette skal ha kjennskap til desse datoane så tidleg som råd er. Rådmannen utarbeider ei skule- og barnehagerute etter føresegnene om skulerute. 11 AREALUTNYTTINGA Arealutnyttinga følgjer dei normene og retningslinjene som kommunestyret har vedteke: 3,5 4 m2 leike/opphaldsareal for born over 3 år, 8 m2 leike/opphaldsareal for born under 3 år. 12 UTLEIGE AV BARNEHAGEN Barnehagen kan leigast av private til barnedåp eller konfirmasjon. Ved utleige kand et nyttast personalinngang, fellesrom og kjøken. Kommunestyret fastset eventuell leigesum. Samarbeidsutvalet avgjer eventuell utleige til andre føremål, og utleige av andre rom i barnehagen. Samarbeidsutvalet skal sjå til at utleige av lokala ikkje er til hinder for drifta av barnehagen. Føresetnaden for leige av barnehagen er at ein rettar seg etter gjeldande ordensreglar. 13 FORELDREBETALING Kommunen fastset foreldrebetalinga Krav om foreldrebetaling vert sendt med 14 dagars betalingsfrist, tidlegast 20. i kvar månad. Eigaren, Masfjorden kommune ved rådmannen, kan seia opp barnehageplassen dersom ikkje innbetaling finn stad til rett tid. Varsel om oppseiing av kontrakten vert send ut saman med inkassovarsel, og oppseiinga vert send når saka går til inkasso. Oppseiingstida vil vera 1 månad. Ekstradagar det er gjort avtale med barnehagen om, skal betalast for av forelder/foreldre sjølv om dei ikkje nyttar plassen.

23 14 IVERKSETJING OG ENDRING AV VEDTEKTER Endring i vedtektene vert gjort gjeldande frå Endringar i desse vedtektene kan berre gjerast av eigar, etter uttale frå Samarbeidsutvalet. 15 TEIEPLIKT Dei som handsamar saker i samband med barnehagen, har teieplikt i samsvar med barnehagelova INTERNKONTROLL Barnehagen følgjer kommunen sitt internkontrollsystem 17 GEBYR Eigaren, Masfjorden kommune ved rådmannen, kan ileggja foreldra eit gebyr når borna ikkje vert henta innan stengetid. Gebyret vert ilagt pr. påbegynt halvtime og vert fakturert saman med den ordinære betalinga. Gebyret vert ilagt pr. forelder/foreldre og blir justert saman med den ordinære betalingssatsen. Dersom barnehagen ikkje opnar til rett tid om morgonen, kan foreldra krevja reduksjon i betalinga etter dei same reglane som i punktet ovanfor.

24

25 Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for oppvekst er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen tar for seg saker som gjennom arbeidet med planen har peika seg ut som område ein må arbeida vidare med. Handlingsplanen skal vera eit arbeidsverktøy for prioritering og utføring. Planen skal rullerast årleg, reviderast kvar 4.år og forankrast i kommunen sin gjeldande økonomiplan. I høve til oppfølging av aktuelle saker er det fastsett ein tidsperiode, der det vidare er skissert bakgrunn for saka, tiltak, ansvar, resultatmål og økonomi. Handlingsplanen er tydeleg og konkret, slik at den gjev ei god oversikt i det vidare arbeidet med oppfølginga av dei saker som føreligg. Pkt.1 HEILSKAP OG IDENTITET FOR BARN OG UNGE GJENNOM SAMARBEID OG SAMHANDLING BAKGRUNN Barnehage og skule skal gje eit likeverdig tilbod i alle tre oppvekstområda. TILTAK Gjensidig forpliktande samarbeid mellom barnehage og skule i kvart oppvekstområde. Felles styrar- og rektormøte ein gong i halvåret. Kulturskulerektor er med ved behov. Sammøte mellom rektorar, kulturskulerektor og idrettsskulen om samkøyring av tilbodet når planlegging av skuleåret tek til. Barnehage og skule har forpliktande årshjul for det formelle samarbeidet med foreldra. Eit aktivt oppvekstteam i kvart oppvekstområde Forpliktande samarbeid mellom skule og barnehage om tidleg tiltak SFO, kultur- og idrettsskule har faste møtepunkt med foreldre. TIDSPERIODE ANSVAR Rektorar, styrarar, kulturskulerektor, rådgjevar RESULTATMÅL Tidleg tiltak er på plass i alle oppvekstområda frå skule- og barnehageåret Årshjul for alle førskuletiltak. Barn i barnehage og skule har eit likeverdig tilbod. ØKONOMI Midlar til frikjøp av pedagogiske leiarar og kontaktlærar i 1. klasse til samarbeid ligg inne i budsjettet. Pkt. 2 MASFJORDEN KOMMUNE HAR GODE, TRYGGE LÆRINGSMILJØ MED HØG TRIVSEL BAKGRUNN Barna har krav på eit mobbefritt oppvekstmiljø. I barnehage og skule, kultur- og idrettsskule og frivillig arbeid treng ein trygge og tydelege vaksne og engasjerte foreldre. Barn og unge har krav på gode bygningar og tilpassa uteområde. TILTAK Oppfølging av «Heilskapleg plan for eit godt læringsmiljø». Tilbod om foreldrekurs, t.d. «De utrolige åra» frå 0 år. Vidareføring av «Zippys venner» på småskulesteget og nytta det på mellomsteget når det er ferdig utvikla for dette steget. Vidareføring av MOT for ungdomssteget Få til meir samarbeid mellom elevane på skulane våre Vidareføring av sertifikatordninga for våre ungdomar

26 Få på plass ungdomsråd i Masfjorden Arbeida for å halda på to vidaregåande skular i Nordhordland Tidsperiode ANSVAR RESULTATMÅL ØKONOMI Rådmann, rektorar, styrarar, kontaktlærarar, helsesøster og leiarar. Barnehagar og skular er mobbefrie. Konfliktar blir gripne tak i og løyste snarast råd. Bygningar og uteområde stettar krava i «Forskrift om miljøretta helsevern». Vaktmeisterteneste i kvart oppvekstområde Investeringar i bygningar og anlegg må inn i økonomiplanen. Må setjast av midlar i årsbudsjettet Pkt. 3 MASFJORDEN HAR HØG KVALITET I OPPLÆRINGA BAKGRUNN Me treng ein kompetanseplan og ein strategi for rekruttering. TILTAK Utarbeida kompetanseutviklingsplan for tilsette innan oppvekst og kultur. Satsa på kombinerte stillingar mellom skule og barnehage og kultur- og idrettsskule Satsa meir på fådeltpedagogikk Utarbeida strategi for rekruttering til skule og barnehage TIDSPERIODE ANSVAR Rådmann, rådgjevar og leiarar RESULTATMÅL Personalet i oppvekst har høg fagleg kompetanse i fag og leiing av arbeidet i klassar og grupper. Når elevane forlet grunnskulen er dei godt rusta for å gjennomføra vidaregåande utdanning og til å bli aktive samfunnsborgarar Kommunen gjev høve til vidare- og etterutdanning slik at barnehage og skule har tilstrekkeleg kompetanse i høve gjeldande krav. ØKONOMI Må setjast av midlar i årsbudsjettet kvart år Pkt. 4 BARN OG UNGE I MASFJORDEN OPPLEVER MEISTRING OG UTVIKLING GJENNOM EI TILPASSA OPPLÆRING BAKGRUNN Alle barn har rett på tilpassa opplæring. Me treng spesialpedagogisk kompetanse i alle oppvekstområda. Barn med særlege behov vert fanga opp og får hjelp tidleg TILTAK Sikra at PPT vert brukt slik at me har rett kompetanse på rett plass til rett tid Sikra at ped.leiar og kontaktlærar får tid til leiing og å samordna arbeidet for det einskilde barnet TIDSPERIODE ANSVAR Rådmann, rektorar, styrarar RESULTATMÅL Spesialpedagogisk kompetanse i kvart oppvekstområde Auka kompetanse i skule og barnehage Alle barn har fått eit tilpassa tilbod gjennom barnehage og grunnskule Styrking av PPT ØKONOMI Det må setjast av planleggingstid for kontaktlærar og pedagogisk leiar

27 Pkt. 5 MASFJORDEN KOMMUNE LEGG TIL RETTE FOR FYSISK AKTIVITET OG STIMULERER TIL KULTURELL KREATIVITET OG MANGFALD BLANT BARN OG UNGE BAKGRUNN Barn og unge treng eit fysisk og sosialt miljø som stimulerer til aktivitet og læring, kulturell kreativitet og mangfald. TILTAK Samarbeid mellom skule, barnehage, kulturskule, frivillige lag, bibliotek og andre for å stimulera kulturell kreativitet og mangfald Sørgja for at barn og unge har eit fysisk miljø som stimulerer til aktivitet og læring Felles bading for førskulegruppa i barnehagane Elevane skal kunna symja etter 4. klasse Utedag i skule og barnehage Leirskule Halda fram med satsinga på «Ungt entreprenørskap». Vurdera form og organisering av idrettsskulen Bruka metoden : Læring gjennom fysisk aktivitet TIDSPERIODE ANSVAR Rådgjevar, styrarar, rektorar, leiarar i frivillige lag RESULTATMÅL Barn som har ein aldersadekvat motorisk dugleik og som sjølve vel å vera fysisk aktive Sikra stabile vaksne ressursar ØKONOMI Investera i vedlikehald av anlegg Pkt. 6 MASFJORDEN KOMMUNE LEGG VEKT PÅ TVERRFAGLEG SAMARBEID OG SAMORDNING AV PLANAR FOR Å OPPNÅ KVALITET OG EFFEKTIV RESSURSBRUK BAKGRUNN Treng gode samhandlingsrutinar og møteplassar. TILTAK Sikra at oppvekstteam, leiarsamlingar og felles styrar- og rektormøte vert brukte effektivt Felles planleggingsdagar for skulane og barnehagane Plangruppene møtest to gonger årleg på tvers av skulane Sikra kvalitet i IOP og IP gjennom bruk av SAMPRO TIDSPERIODE ANSVAR Rektorar/styrarar/rådgjevar RESULTATMÅL Felles styrar- og rektormøte to gonger i året. Tiltaka viser i skulane og barnehagane sine planar. Felles strategiar og målsetjingar i utviklingsarbeidet SAMPRO vert brukt ØKONOMI Fører ikkje med seg økonomiske krav Pkt. 7 SKULESTRUKTUR OG LEIARRESSURSAR Oppretthalda 3 oppvekstområde i planperioden, Matre, Sandnes og Nordbygda, alle med heildagsbarnehage og 1-10-skule. Dersom foreldre og elevar ved ungdomsskulane ynskjer å slå seg saman, kan det opnast for dette i planperioden.

28 SKULE-OG BARNEHAGERUTE Vedteken skule- og barnehagerute for skule- og barnehageåret Månad August Onsdag 12. Torsdag 13. Fredag 14. Måndag 17. Planleggingsdag for skulane Planleggingsdag for skular og barnehagar Planleggingsdag for skular og barnehagar Fyrste skuledag Barnehageåret startar Skuledagar 11 September 22 Oktober Veke 41 Haustferie i grunnskulen, måndag til fredag 9. November Fredag 6. Planleggingsdag skular og 20 barnehagar Desember Måndag 21. Siste skuledag før jul 15 Sum skuledagar haust Januar Måndag 4. Fyrste skule- og barnehagedag etter nyttår Februar Fredag 5. Planleggingsdag skule og barnehage 20 Mars Fredag 18. Siste skuledag før påske 14 Veke 12/13 Påskeferie mars April Fredag 1. Måndag 4. Mai Torsdag 5. Fredag 6. Måndag 16. Tysdag 17. Vinterferie 29. mars til 1. april Vinterferie Fyrste skule- og barnehagedag etter påske Kristi Himmelfartsdag Elevfri dag Andre pinsedag Grunnlovsdag Juni Fredag 17. Siste skuledag før sommarferien 13 Sum skuledagar vår Sum elevdagar i skuleåret Planleggingsdagar skulane: 12., 13. og 14. august, 6. november, 5. februar, 1 dag som skulane disponerer. Planleggingsdagar barnehagane: 13. og 14. august, 6. november, 5. februar, 20. juni. SFO er stengd dei dagane skulen har planleggingsdag.