Offentlighetens fremvekst og dansk-norske særtrekk

Transkript

1 Offentlighetens fremvekst og dansk-norske særtrekk Av Eivind Amundsen Offentlighetens fremvekst. Den offentlige sfæren som vokser frem i Europa i løpet av det 18. århundret var på mange måter et nytt historisk fenomen. Denne sfæren skilte seg fra tidligere føydale samfunnsstrukturer, og en fikk for første gang et skille mellom en privat og en offentlig sfære i moderne betydning. 1 Hva var de karakteristiske trekkene ved denne offentligheten? Og hvilke særtrekk finner en i utviklingen i Danmark-Norge? Begrepsavklaringer Den offentlige sfære er i seg selv et noe diffust begrep. Som nevnt over kan den offentlige sfære ses på som et relativt nytt historisk fenomen som vokste frem på slutten av 1600-tallet og utover tallet. Under føydale samfunnsstrukturer er det ingen offentlighet som er separert fra staten, for aristokratiet representerer monarkiet (eller sin herre) fremfor sin egen stand. Begrepet privat var også nytt, og betegnet noe som stod utenfor statsapparatets sfære. 2 En kan si at den offentlige sfære er en sammensetning av medier og arenaer der individer kunne utveksle meninger, debattere, og til slutt kritisere det bestående. Denne sfæren vokser frem i kilen mellom staten og det private, og det skapes et offentlig område der (ideelt sett) statens styre selv kan bli kritisert og utfordret, uten at de selv ligger direkte under statens kontroll. Forutsetninger for utviklingen av den offentlige sfære. Et karakteristisk trekk ved den offentlige sfæren som vokste frem på 1700-tallet var hvordan den var grunnet i opplysningstidens ideer. En urokkelig, om enn idealistisk tro på at diskusjoner mellom dannede individer vil skape rasjonelle utfall ser en blant annet hos Immanuel Kant. 3 Det var nærmest enhver borgers plikt å gjøre kjent kunnskaper han satt inne med. Samtidig vokste det frem ideer om at kongen skulle rette seg etter folkeviljen, eller det vi i dag ville kalt den offentlige opinion. 4 Den offentlige sfære hadde i så måte både funksjonelle og rasjonelle begrunnelser. For at en offentlig sfære skal kunne frembringe en slik opplyst samtale kreves derimot en del forutsetninger. For det første må enhver som ytrer seg bli vurdert i forhold til hvor fornuftig hans ytring er, og ikke stemples av fordommer basert på hans autoritet (eller mangel av det) eller identitet. Økonomi, stand eller sosial status var i så måte irrelevant. Opplysningstidens ideer skinner klart gjennom her. Videre skulle ingen ting være skjermet mot kritikk. Den offentlige sfære var på mange 1 Habermas, Jürgen, Borgerlig Offentlighet, Gyldendal 2003: 10 2 ibid 3 Kant, Immanuel, Besvarelse av spørsmålet: Hva er opplysning?, i Haman (Red), Opplysning og kors, Aschehoug, Opprinnelig skrevet i Ibid:215,217 1

2 måter opposisjonell av natur, og dermed måtte tidligere skjermede institusjoner også tåle kritikk. Videre var det en motstand mot hemmelighold. Dersom en rasjonell diskusjon skal kunne finne sted, er det nødvendig å ha faktaene på bordet. 5 Åpenhet fra myndighetenes side blir derfor en forutsetning for at en ideell offentlig sfære skal kunne eksistere. Nå må det sies at dette er en idealmodell, og ingen offentlighet, selv i dag, kan sies å oppfylle alle disse kravene. Ifølge Habermas 6 var fremveksten av offentligheten sterkt knyttet til kapitalismen. Merkantilismen og imperialismen, sammen med at private borgere i stor grad tok del i denne økonomien gjennom investeringer gjennom børsene, førte til en stor etterspørsel etter informasjon. 7 Kapitalismen førte i tillegg til nye familiestrukturer, der mannens rolle som eiendomsbesitter på varemarkedet reflekterte hans rolle i den patriarkalske borgerlige familien. 8 Det at individer handlet etter egeninteresse var også noe nytt, og henger sammen med fremveksten av territorialstatene. Den moderne staten (i webersk forstand) [...] would become the sphere of public power, while society came to be understood as a realm of private interest and activity. 9 Teknologisk fremskritt og offentlighetens vekst hang nøye sammen. Boktrykkerkunsten fra 1450-tallet ble videreutviklet utover 1700-tallet og gjorde trykte tekster billigere, og bedre distribusjon gjennom postvesen gjorde tilgangen lettere. Dette var med på å skape det som gjerne omtales som the reading revolution, som innebærer en total endring av folks lesevaner. 10 Hvordan type litteratur en leste forandret seg, der en gikk fra å lese religiøse skrifter over til romaner og noveller, eller en overgang fra formålslitteratur til formålsløs litteratur, og religiøse tekster mistet sin markedsandel utover 1700-tallet. 11 Det var også en overgang fra tekster trykket på latin til tekster trykket på morsmålet, slik at tilgjengeligheten for allmuen økte betraktelig. Endelig var det en overgang fra intensiv til ekstensiv lesing. Fra å lese én bok (spesielt Bibelen) gjentatte ganger, gikk en nå over til å lese flere bøker med et brede spenn både av sjangre og tematikk. 12 Selv om underholdningshistorier ofte var det sentrale lesestoffet for folk på 1700-tallet, hadde dette mange positive effekter med tanke på utbredelsen av et reflekterende publikum. For det var [...] gjennom kritisk tilegnelse av filosofi, litteratur og kunst at publikum lykkes i å opplyse seg selv. 13 Historiene i seg selv førte ikke nødvendigvis til noen opplysthet, men det stimulerte til kritisk tenkning. Samtidig kunne også underholdningshistorier reflektere politisk kritikk og misnøye med styresmaktene, som for eksempel de nedsettende fortellingene om Ludvig XV og Marie Antoinette 5 Melton, James Van Horn, The Rise of the Public in Enlightenment Europe. Cambridge University Press 2001, s.8 6 Habermas, op cit. s Melton, op cit. s 30 8 Habermas op cit s Melton, op cit. s Ibid, kap Ibid Ibid Habermas, op cit. s 40 2

3 mot slutten av 1700-tallet i Frankrike. These libels protrayed political corruption and despotism as systemic, the product not of a single individual but of the entire structure of royal government. 14 Offentlighetens uttrykksformer Den offentligheten som vokste frem på 1700-tallet hadde mange former. Ofte har det blitt satt et skille mellom en litterær og en politisk-økonomisk offentlighet. 15 Her fremmes litterære resonnementer gjennom subjektive erfaringer, og politiske resonnementer fremmes av erfaringer gjennom rollen som eiendomsbesittere. Et slikt skille kan være fruktbart, men samtidig er begge sentrale i fremveksten av den nye offentligheten i form av å utvikle et kritisk og resonerende publikum. Utviklingen av en offentlig sfære skjedde på mange arenaer og gjennom en flora av medier. Offentlige møteplasser reflekterer førstnevnte, og disse ble det mange av i perioden. Kaffehusene i England, Salons i Frankrike og Tischgesellschaften i Tyskland er eksempler på disse nye arenaene, der privatfolk fra forskjellige sosiale lag kunne møtes og diskutere. I prinsippet var disse plassene åpne for alle og ikke eksklusive - publikum var i så måte uavsluttet. Det var også her en først stilte spørsmål rundt temaer som tidligere var unndratt kritikk, herav politikk. 16 Kaffehusene i England fra 1650-tallet ble en slags prototype for den offentlige sfære, for her ble det tidlig tillatt med religiøs og politisk kritikk, i en periode preget av uroligheter, revolusjon og partikonflikter. 17 Salongene i Paris var spesielle i den grad de brøt med det mannsdominerte kulturen som var spesielt fremtredende i den skriftlige offentligheten, for vertene var alltid kvinner. 18 Den skriftlige offentligheten hadde et særdeles bredt spekter, og var kanskje det viktigste forumet for offentlig debatt i det 18. århundret. I tillegg til bøker ble det trykket aviser, pamfletter, almanakker og periodiske tidsskrifter. Sjangrene var også svært varierende, der alt fra fabler, moralske historier, dialoger og folkeopplysning var representert. 19 Karakteristisk for perioden var the Spectator, som ble startet av Addison og Steele i Her er det iscenesatt et fiktivt selskap der meninger er ytret av karakterer som igjen representerer visse sosiale lag. Forfatteren, som er ukjent, har ikke som mål å dømme eller nedverdige visse synspunkter, men heller å observere nøytralt hvilke argumenter som blir fremmet. 20 Denne sjangeren spredte seg over hele Europa, også til Danmark-Norge, ved for eksempel ved Den Danske Spectator Melton, op cit. s Habermas, op cit. s. 52, jf. Tjønneland (Red.) Opplysningens Tidsskrifter: Norske og Danske Periodiske Publikasjoner på 1700-Tallet. Fagbokforlaget, 2008, s xii 16 Habermas op cit. s Melton op cit. s Ibid: Moralske tidsskrifter kan sies å ha medvirket til at kirken mistet mye innflytelse i perioden. Spørsmål som tidligere hadde vært kirkens domene ble nå overtatt av mer eller mindre sekulære redaktører, se Habermas op cit. s Melton op cit Se Vinje, Eiliv, Den Danske Spectator, i Tjønneland (red.) Opplysningens Tidsskrifter, Fagbokforlaget

4 Pressen var svært viktig i utviklingen mot en politisert offentlig sfære. Pressen var i utgangspunktet et redskap for det kongelige byråkratiet. Men den henvendte seg til publikum, altså gruppen av mennesker som stud utenfor statsapparatet. 22 Dette var med på å legitimere publikum, og i ytterste instans bidro kongemakten med dette til å undergrave seg selv. For forvaltningsinstitusjonene brukte pressen som et virkemiddel til å påvirke den offentlige opinion, publikumet. Men samtidig var denne gruppen både lese- og skrivekyndige, og på en måte utfordrer denne interaksjonen mellom stat og offentlighet til kritikk fra et resonnerende publikum. Deretter gjelder det kun for publikumet å ta i bruk de samme instrumentene som forvaltningen hadde brukt mot dem nemlig pressen. Når publikum har blitt anerkjent av styresmaktene, blir sistnevnte som følge av dette nødt til å ta hensyn til den offentlige opinion for å legitimere sin egen makt. 23 Utviklingen av en offentlig sfære var på så måte flere samtidige prosesser som forsterket hverandre. Trykte medier og offentlige møteplasser var arenaer der et kritisk og resonnerende publikum vokste frem, og fikk en kulturell så vel som politisk funksjon. Samtidig var denne offentligheten langt fra idealmodellen som fremmes av Kant og Habermas. Årsakene til dette ligger hovedsakelig i offentlighetens rammer, altså hvilke begrensninger myndighetene satte på den offentlige diskusjonen. Dette er også med på å forklare forskjellig utvikling mellom land, for eksempel ved at en politisk opposisjon kom tidligere i England enn i det absolutistiske Frankrike. Offentlighetens rammer Offentlighetens rammer er viktig av flere grunner. Fremveksten av en offentlig sfære, i den forstand at den står utenfor statsapparatet og består av et resonnerende og kritisk publikum, er avhengig av at restriksjonene på det en kan ytre seg om er få. Dersom det ikke er rom for å ytre sine meninger, har det heller ingen betydning at publikum er resonnerende. Lovgivningen blir derfor svært sentral. Myndighetene kunne kontrollere offentligheten på flere måter. For det første kunne de gi forbud mot å uttrykke visse meninger eller synspunkter. Videre kunne de sensurere det som ble trykt, enten gjennom forhånds- eller ettersensur. Videre var det myndighetene som kunne gi privilegier og monopoler, som berørte alt fra selve innholdet til produksjon og distribusjon. Dette var med på å skape et avhengighetsforhold mellom bokbransjen og statsmakten. Sist ble den trykte offentligheten begrenset gjennom selvsensur. 24 Her har lovverket en preventiv effekt, strenge straffer fører til at forfatteren unnlater å uttrykke sine meninger i frykt for konsekvensene som kan følge. Den politiske konteksten hadde stor innvirkning på myndighetenes muligheter til kontroll. I England stod kongemakten svakt fra midten av 1600-tallet, da Charles I var blitt dømt til døden og henrettet gjennom et Parliamentsvedtak, og Parliamentet styrket sin makt ytterlige på kongehusets 22 Habermas, op cit Ibid s Appel, Charlotte, Cencur og andre former for indgreb, i Læsning og bogmarked i 1600-tallets Danmark. Museum Tusculanums Forlag 2001, s

5 vegne gjennom revolusjonen i Sensur hadde vært tilstede i England under the Licensing Act av 1662, men denne ble ikke fornyet etter revolusjonen. Hverken Toriene eller Whigene var interessert i å få fornyet en sensurlovgivningen som ville satt sterke begrensninger på deres makt skulle de befinne seg i opposisjon. 25 Det politiske klimaet og debattene som fulgte av knivingen mellom de to partiene førte i så måte til en begrenset mulighet til å stramme inn rammene for den offentlige sfæren. I Frankrike stod derimot kongen sterkt. Den absolutistiske ideologien gjorde den politiske sfæren til kongens domene. 26 Men også her ble den offentlige opinion etter hvert anerkjent som bindende, også for kongemakten. Derimot var det fortsatt sterk sensur, noe som førte til en svært begrenset trykt presse. 27 Overvåkning var også en del av myndighetens måte å finne ut av hva som rørte seg blant befolkningen. At overvåkning fant sted er det liten tvil om, noe eksempelet Joseph D Hémery illustrerer. Han var en fransk politimann, som gjennom systematiske undersøkelser overvåket det franske litterære miljøet. 28 Overvåkningen hadde derimot ikke bare en kontrollfunksjon. For selv byråkrater under et eneveldig styre som Bourbon-dynastiet brukte overvåkning med mål om å lære så mye som mulig om sitt kongerike, for deretter å kunne styre det mest rasjonelt. 29 Særtrekk ved den Dansk-norske utviklingen Fantes det særtrekk ved utviklingen av en offentlig sfære i Danmark-Norge? Spesielt i Danmark- Norge var embetsmennenes sentrale rolle. Offentligheten var like mye et instrument for kongemakten som det var en sfære for å kritisere den. En innbydelsen fra 1755 belyser dette; for å skaffe seg bedre oversikt og kunnskap over forholdende rundt om i landet, ba kongen folk om å sende inn artikler der de delte sin kunnskap. Dette var en form for ressursutnyttelse som skulle fungere begge veier. Det var også embetsmennene som drev de første tidsskriftene. Mona Ringvej beskriver dette forholdet ved at [ ]Offentligheten som innledes her funderes på en direkte kommunikasjon mellom konge og folk, folk og konge, uten det borgerlige mellomleddet som man oftest setter inn som medierende instans mellom de to sfærene. 30 Den offentlige sfæren var altså ikke utpreget borgerlig, slik en så på kontinentet. Samtidig svarer dette til Kants offentlighetsideal. I følge han var det ikke i utgangspunktet noe problem at de som jobbet i byråkratiet kunne uttrykke seg om det gjennom for eksempel debatter i tidsskrifter. 31 De hadde jo nettopp en innsikt i forhold som utenforstående ikke kjente til, og deres kunnskap var dermed 25 Melton, op cit, s Ibid:47 27 Ibid, 57,65 28 Darnton, Robert, A Police Inspector sorts his files: The Anatomy of the Republic of Letters, i The Great Cat Massacre and other Episodes in French Cultural History. Basic Books, 1984, s Ibid Ringvej, Mona, Trykkefrihetens grenser. På sporet av en flerstemmig offentlighet i Danmark-Norge før 1815, i ARR Idéhistorisk tidsskrift (4), s Kant op.cit. s

6 nyttig. Til tross for sin rolle som embetsmann skulle de ikke være begrenset i å bruke sin fornuft til landets vel. Et særtrekk ved den norske utviklingen av en offentlighet var nettopp dualiteten mellom et elitepreg og et folkelig uttrykk. 32 Dette henger kanskje sammen med at andelen av befolkningen som var lesekyndige økte kraftig i perioden mellom 1740 og Denne økningen innebefattet også bondebefolkningen, og Lis Byberg forklarer økningen ved at bøndenes uavhengige rolle i Norge førte til et praktisk behov for både lese- og skriveferdigheter når man skulle fungere som aktør i samfunnet. 34 Dette gjør at deltakelsen i den offentlige diskusjon kunne foregå på et svært bredt sosialt grunnlag, noe som også gjenspeiler seg i mye av tematikken i de norske tidsskriftene og avisene fra 1700-tallet. Aviser som Norske Intelligenssedeler og Trondhiems Adresse-Conoirs Efterretninger er fylt med mye av det som kan betegnes som folkeopplysningstekster, og som skal komme husholdningen til gode. Den Snaksomme Bergenser er et illustrerende eksempel på den trykte offentlighetens folkelige preg. Dette tidsskriftet ble utgitt av Bernt Børresen, som ikke tilhørte de privilegerte klassene. 35 Derimot representerer ikke Børresen noen radikal linje, men er snarere konservativ i sin oppfatning om sosial mobilitet, og hevder enhver bør finne seg til rette i sin egen stand. 36 I motsetning til i Europa ser det ikke ut til at den sekulære litteraturen tok over for den religiøse i like stor grad i Norge. Det danske kongehusets pietisme på midten av 1700-tallet kan være en av årsakene til dette. Jostein Fet hevder således at den norske befolkningen til langt ut på tallet nærmest utelukkende leste religiøse bøker. 37 Økningen i bokproduksjonen var da også av religiøs karakter. Dette tyder på at overgangen til formålsløs litteratur ikke var like sterk i Norge som i andre europeiske land. Danmark-Norge hadde strenge sensurlovgivninger i store deler av 1700-tallet. Dette kan sies å ha hatt en noe spesiell effekt gjennom sjangereksprementering. Siden en ikke kunne uttrykke regimekritikk eksplisitt, måtte forfatteren fordekke sine meninger så det ikke kunne slå tilbake på han. En måte dette kunne gjøres på, var å fremstille en diskusjon som en fiktiv dialog mellom to personer, som både tidsmessig og geografisk befant seg langt unna samtiden. Et slående eksempel for dette er Samtale efter Døden mellom De tvende Romere Cato og Cæsar, angaaende Enevolds- og Folke- 32 Jf. Tjønneland op cit. s. vi 33 Byberg, Lis, På sporet av 1700-tallets lesere, i Rem (red.) Bokhistorie. Gyldendal Norsk Forlag 2003, s Ibid, s Ringvej, Mona, Den Snaksomme Bergenser, , i Tjønneland (red.) Opplysningens Tidsskrifter, Fagbokforlaget 2008, s Ibid, s Fet, Jostein, Bokproduksjon og bokhandel, i Læsande bøker. Litterær kultur i norske almugesamfunn før 1840, Universitetsforlaget 1995, s

7 Regieringer, som ble trykket i Den Snaksomme Bergenser. 38 De politiske undertonene og koblingen med samtiden virker åpenbare, men måten meningene er fremstilt på skaper et litterært alibi for forfatteren. Konklusjon Offentligheten som vokste frem på 1700-tallet var resultatet av flere gjensidig forsterkende prosesser. Bøker ble billigere, flere lærte seg å lese, det oppstod et offentlig rom der privatpersoner kunne utveksle meninger og erfaringer. Både kulturelt-litterært og økonomisk-politisk diskusjon ble resultatet av flere sosiale møteplasser gjennom kaffehusene, salons og teatrene, og de trykte skriftene ble brukt både for og mot myndighetene. Det viktigste med utviklingen av en offentlig sfære er at denne igjen blir uavhengig og kan kritisere styresmaktene. Den Dansk-Norske utviklingen hadde noen særtrekk i utviklingen av den offentlige sfære. Den virker å ha hatt et mer folkelig preg enn på kontinentet, et trekk som kanskje kan forklares gjennom den sterkt økende lese- og skrivekyndigheten blant allmuen. De strenge sensurbestemmelsene gjorde også at kritikk mot kongen måtte være fordekt, noe som førte til nye eksperimentelle sjangre og uttrykksformer. 38 Ringvej, Den Snaksomme Bergenser, , s 168 7

8 Litteraturliste Appel, Charlotte. Censur og andre former for indgreb, i Læsning og bogmarked i 1600-tallets Danmark. Museum Tusculanums Forlag, 2001 Byberg, Lis. På sporet av 1700-tallets lesere, i Rem, T (red.),bokhistorie. Gyldendal Norsk Forlag, 2003 Darnton, Robert. A Police Inspector sorts his files: The Anatomy of the Republic of Letters, i The Great Cat Massacre and other Episodes in French Cultural History. Basic Books, 1984 Fet, Jostein. Kap 3. Bokproduksjon og bokhandel, i Læsande bøker. Litterær kultur i norske almugesamfunn før Universitetsforlaget, 1995 Habermas, Jürgen. Borgerlig Offentlighet: Dens Fremvekst og Forfall. Gyldendal Norks Forlag, 3. utgave, 2003 Kant, Immanuel, Besvarelse av spørsmålet: Hva er opplysning?, i Haman (Red), Opplysning og kors, Aschehoug, 2003 Melton, James Van Horn. The Rise of the Public in Enlightenment Europe. Cambridge University Press, 2001 Ringvej, Mona. Den Snaksomme Bergenser, , i Tjønneland (red) Opplysningens Tidsskrifter: Norske og Danske Periodiske Publikasjoner på 1700-Tallet. Fagbokforlaget, 2008 Ringvej, Mona. Trykkefrihetens grenser. På sporet av en flerstemmig offentlighet i Danmark-Norge før 1815, i ARR Idéhistorisk tidsskrift (4), 2008 Tjønneland, Eivind (red). Opplysningens Tidsskrifter: Norske og Danske Periodiske Publikasjoner på 1700-Tallet. Fagbokforlaget, 2008 Vinje, Eiliv, Den Danske Specator, i Tjønneland (red). Opplysningens Tidsskrifter: Norske og Danske Periodiske Publikasjoner på 1700-Tallet. Fagbokforlaget,