Motivasjon for skolearbeid

Motivasjon for skolearbeid Einar Skaalvik NTNU og Samfunnsforskning AS 1

Undersøkelse i Oppland fylke våren 2010 Spørreskjema til elevene om motivasjon og opplevelse av skolen Deltakelse fra 22 av kommunene i Oppland 8933 elever fra 4. 10. trinn 3282 elever fra ungdomstrinnet 2

Formålet med undersøkelsen få et bilde av elevenes motivasjon for skolearbeid og aspekter ved elevenes opplevelse av skolen kartlegge utvikling av motivasjon etc. fra 4. til 10. trinn undersøke om skolestørrelse har noen betydning analysere sammenhenger mellom elevenes opplevelse av skolen og deres motivasjon for skolearbeid. undersøke om disse sammenhengene (hva som har betydning for motivasjon) endrer seg med alderen fremme noen forslag til hva skolene kan gjøre for å fremme motivasjon hos elevene. 3

Mål på motivasjon Indre motivasjon Innsats Hjelpesøkende atferd 4

Indre motivasjon Indre motivasjon er en følelse eller opplevelse Interesse, lyst, glede Motivasjonen ligger i aktiviteten Mest varige motivasjon Når betingelsene endrer seg Når aktiviteten blir frivillig Når forventning om belønning ikke lenger er til stede Måling av indre motivasjon: Selvrapportert Interesse for skolefag, lyst til å arbeide med skolefag, like skolearbeid 5

Innsats Innsats er en motivert atferd Kan være et resultat av indre motivasjon Men atferden i seg selv viser ikke hva som motiverer elevene, hva som er elevenes mål Eksempel på måling elevenes egen vurdering av innsats Når jeg gjør skolearbeid, gjør jeg alltid mitt beste Jeg slurver mye med skolearbeidet Jeg gjør alltid leksene mine 6

Hjelpesøkende atferd Å søke eller be om hjelp når en trenger det Viktig læringsstrategi Gitt at elevene får utfordringer, vil alle komme i situasjoner hvor de trenger hjelp Ikke alle søker hjelp. Ulike årsaker: Mangel på motivasjon Erfaring med at hjelp ikke gir resultater Mangel på forventning om å få hjelp Utrygghet og behov for forsvar Mangler positivt forhold til lærer 7

Hjelpesøkende atferd Eksempel på måling elevenes vurdering Jeg ber læreren om hjelp hvis det er noe jeg ikke får til Selv om det er noe jeg ikke forstår, ber jeg ikke om hjelp 8

Noen eksempler på svarfordeling for hele utvalget 9

Jeg liker å gjøre skolearbeid 50 % svarer at dette er usant 20 % helt usant 30 % litt usant 37 % litt sant 13 % helt sant 10

Jeg gjør alltid leksene mine 18 % svarer at dette er usant 5 % helt usant 13 % litt usant 31 % litt sant 51 % helt sant 11

Selv om det er noe jeg ikke forstår på skolen, ber jeg ikke om hjelp 22 % svarer at dette er sant 52 % helt usant 26 % litt usant 16 % litt sant 6 % helt sant 12

Utviklingstrekk 13

Figur 1. Indre motivasjon Klassetrinn 14

Eksemplifisering av utvikling Andel elever som svarer at det er usant at de liker å gjøre skolearbeid (Indre motivasjon): Barnetrinn 29 % Ungdomstrinn 68 % 15

Figur 2 Innsats Klassetrinn 16

Eksemplifisering av utvikling Andel elever som svarer at de alltid gjør så godt de kan når de gjør skolearbeid (innsats) Barnetrinn 64 % Ungdomstrinn 29 % 17

18

Eksemplifisering av utvikling Andel elever som svarer at det er helt sant at de ber om hjelp på skolen når de trenger det (hjelpesøkende atferd) Barnetrinn 72 % Ungdomstrinn 37 % 19

Hvordan kan vi forstå denne utviklingen? Mange forhold kan ha betydning Vi har sett på noen forhold ved elevenes opplevelse av skolen 20

Forhold som kan ha betydning for elevenes motivasjon Skolens målstruktur Faglig tilpassing Støttende lærere 21

Skolens målstruktur (goal structure) Skolens verdigrunnlag Målstruktur reflekterer hva som er viktig i en institusjon eller organisasjon Vises av de signalene som sendes om Hva som prioriteres Hva som belønnes 22

To ulike typer av signaler i skolen Signal om at det som er viktig er at elevene: Lærer, Utvikler seg Har framgang Gjør sitt beste Signal om at det er : Resultatene som teller Det viktigste er hvor godt en gjør det på prøver Det er viktig å gjøre det bedre enn andre. 23

Hvordan sendes signalene om hva som er viktig i skolen? Samfunnsdebatten Den formelle og uformelle vurderingen Hva som vurderes Hvordan vurderingen foregår (eks. nasjonale prøver) Hvordan prøveresultater omtales og brukes Lærernes daglige kommunikasjon med elevene Hvem som mottar ros Hva som blir rost Kriterier for vurdering Framgang, forbedring, nå personlige mål Relativ vurdering (i forhold til andre) 24

To typer av målstruktur Læringsorientert / oppgaveorientert Vekt på læring og forståelse, at elevene gjør sitt beste, utvikler seg, har framgang Suksess forstås som framgang, forbedring, og å nå egne mål Prestasjonsorientert / konkurranseorientert Vekt på resultatene, viktig å bli best Suksess forstås som å være best eller blant det beste Ikke et enten eller. Spørsmålet er hvor tyngdepunktet ligger 25

Lærings- eller oppgaveorientert Vekt på kunnskap, forståelse, mening Individuelle mål basert på elevenes forutsetninger Individuell forbedring og mestring Innsats viktigere enn resultat Samarbeid stimuleres Vurdering mot individuelle mål og tidligere resultater Vurdering av prosess og strategi Feil er en naturlig del av læringsprosessen 26

Prestasjons- eller konkurranseorientert Resultatene teller mer enn innsats Hovedvekt på det som kan måles Synliggjøring av resultater Resultatene sammenlignes (elevnivå, skolenivå osv) Konkurranse viktig å være best Ikke belønning til alle To be worthy is to be able (Martin Covington) 27

En sammenligning Læringsorientert Vekt på læring Vekt på prosessen Vurdering mot individuelle mål og forbedring Samarbeid Framgang som kriterium på å lykkes Prestasjonsorientert Vekt på resultatene Vekt på produktet Vurdering mot andre elever, andre skoler og felles mål Konkurranse Å bli bedre enn andre eller ikke bli svakest som kriterium på å lykkes 28

Elevenes målorientering en konsekvens av skolens målstruktur Oppgaveorientert / læringsorientert Ego-orientert / prestasjonsorientert 29

Oppgave-orientering Målet er å gjøre oppgaven, løse problemet, forstå, lære Opptatt av oppgaven, av problemet Lite opptatt av omgivelsene Kan helt glemme omgivelsene og tiden 30

En oppgave-orientert elev tenderer til å søke (optimale) utfordringer å ha større utholdenhet når en møter vansker å søke hjelp når en trenger det å vurdere prosessen så vel som resultatet se feil som en naturlig del av læringsprosessen å vurdere resultatene mot egne mål 31

Viktig om målstruktur Ikke et enten eller. Spørsmålet er hvor tyngdepunktet ligger Det avgjørende er elevenes opplevelse av skolen - hvilke signaler elevene mottar. 32

Eksempler på måling av målstruktur på elevenes opplevelse Læringsorientert målstruktur På denne skolen får elevene ros hvis de gjør så godt de kan Mine lærere roser elevene når de forbedrer seg Prestasjonsorientert målstruktur På denne skolen blir elevene sammenlignet med hverandre Lærerne roser de elevene som gjør det best 33

Faglig tilpassing og forventning om mestring Kravet om tilpassing begrunnes med behovet for forventning om mestring 34

Forventning om mestring har betydning for: Kognisjoner (tanker og forestillinger) Følelser Motivasjon Atferd Prestasjoner 35

Forventning om mestring og motivasjon Forventning om mestring har betydning for: indre motivasjon innsats utholdenhet når utfordringene blir store valg av aktiviteter 36

Mestringsforventning self-efficacy En persons forventning om å kunne utføre bestemte oppgaver i bestemte situasjoner Regne bestemte typer av matematikkoppgaver (eks. prosentregning) Føre en samtale på engelsk Lese en tekst på to sider på 10 min. Svømme 1000 meter når det er 18 grader Skåre på en straffe (i fotball) med en topp målvakt i buret 37

Mestringsforventning er En situasjonsbestemt vurdering av å være i stand til å utføre bestemte oppgaver for å nå bestemte mål. 38

Mestringsforventning varierer med: hvilke oppgaver en blir bedt om å løse hvor lang tid en har på seg hvilke hjelpemidler en har til rådighet hvilke arbeidsforhold en har Teoretisk kan alle elevene ha forventning om mestring Et spørsmål om tilrettelegging og tilpassing 39

Kilder til mestringsforventning Erfaringer med mestring av tilsvarende oppgaver Krever tilpassing Faglig tilpassing Tilpassing av arbeidsformer, mål, lærestoff og arbeidsoppgaver til elevenes ståsted Arbeidsoppgaver Arbeid i mestringssonen når en ikke har tilgang på lærer (eks. lekser) Arbeid i nærmeste utviklingssone når en har tilgang på lærer 40

Andre kilder til mestringsforventning Andres eksempler Oppmuntring Attribusjon 41

Internal Eksternal Kontrollerbar Ukontrollerbar 42

Internal Eksternal Kontrollerbar Ukontrollerbar Innsats Strategi Evner? Flaks/uflaks Sykdom 43

Vårt mål på mestring/tilpassing To eksempler Tenk på når du arbeider med matematikk på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Tenk på hjemmeleksene dine i matematikk. Hvor ofte greier du å gjøre oppgavene som står på arbeidsplanen på egen hånd? 44

Støttende lærere Emosjonell støtte Positivt emosjonelt forhold til lærerne Følelse av Tilhørighet Anerkjennelse / bli sett og bekreftet Respekt Trygghet 45

Vårt mål på støttende lærere Jeg føler at lærerne bryr seg om meg Lærerne behandler meg på en vennlig måte Jeg føler meg trygg sammen med lærerne 46

Noen eksempler på svarfordeling for hele utvalget 47

Elevenes mestringserfaringer i matematikk Tenk på når du arbeider med matematikk på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Aldri 5 % Sjelden 21 % Ofte 54 % Alltid 20 % 48

Elevenes mestringserfaringer i matematikk Tenk på hjemmeleksene dine i matematikk. Hvor ofte greier du å gjøre det som står på arbeidsplanen på egen hånd? Aldri 6 % Sjelden 21 % Ofte 54 % Alltid 19 % 49

Læringsorientert målstruktur På denne skolen får elevene ros hvis de gjør så godt de kan 84 % svarer at dette er sant 45 % helt sant 39 % litt sant 13 % litt usant 3 % helt usant 50

Prestasjonsorientert målstruktur På denne skolen blir elevene sammenlignet med hverandre 46 % svarer at dette er sant 12 % helt sant 34 % litt sant 29 % litt usant 25 % helt usant 51

Støttende lærere Jeg føler at lærerne bryr seg om meg 84 % svarer at dette er sant 46 % helt sant 38 % litt sant 12 % litt usant 4 % helt usant 52

Noen utviklingstrekk 53

Støttende lærere (elevenes Opplevelse) 54

Elevenes opplevelse av skolen som læringsorientert (vekt på framgang og forbedring) 55

Elevenes opplevelse av skolen som prestasjonsorientert eller konkurranseorientert (Vekt på å bli best) 56

57

58

Skolestørrelse antall elever Under 80 80 200 Over 200 59

Skolestørrelse Barnetrinnet d Under 80 elever (n = 629) 80 til 200 elever (n = 2776) Over 200 elever (n = 2246) Indre motivasjon 2,87 2,91 2,93 0,08 Innsats 3,42 3,43 3,39 0,06 Hjelpesøkende atferd 3,66 3,64 3,57 0,18 Læringsorientert målstruktur 3,52 3,58 3,50 0,17 Prestasjonsorientert målstruktur 2,25 2,32 2,29 0,12 Faglig selvoppfatning 2,99 3,00 2,97 0,04 Støttende lærere 3,52 3,55 3,52 0,06 Tilpassing 1 3,20 3,18 3,14 0,06 60

61 0,05 4,05 4,01 Karakterer 0,06 3,03 3,06 Tilpassing 0,04 3,23 3,26 Støttende lærere 0,01 2,83 2,83 Faglig selvoppfatning 0,17 2,68 2,58 Prestasjonsorient ert målstruktur 0,11 3,21 3,27 Læringsorientert målstruktur 0,05 3,26 3,29 Hjelpesøkende atferd 0,08 3,95 4,01 Innsats 0,06 2,51 2,48 Indre motivasjon 200 elever eller flere (2115) Under 200 elever (1167) d Skolestørrelse ungdomstrinnet

Analyse av noen sammenhenger 62

Støttende lærere Læringsor målstruktur Indre motivasjon Innsats Prestasjonsor målstruktur Hele utvalget Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd 63

Støttende lærere Læringsor målstruktur Indre motivasjon Innsats Prestasjonsor målstruktur Hele utvalget Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd 64

Støttende lærere Læringsor målstruktur Indre motivasjon Innsats Prestasjonsor målstruktur Hele utvalget Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd 65

Støttende lærere Læringsor målstruktur Indre motivasjon Innsats Prestasjonsor målstruktur Hele utvalget Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd 66

Støttende lærere Læringsor målstruktur Indre motivasjon Innsats Prestasjonsor målstruktur Hele utvalget Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd 67

.83 -.08 Støttende lærere.38.10 Indre motivasjon Læringsor målstruktur.36.43 -.22.26 Innsats Prestasjonsor målstruktur.15.25 Faglig selvoppfatning.16.13.42.13.12 Hjelpesøkende atferd Hele utvalget 68

.83 -.08 Støttende lærere.38.10 Indre motivasjon Læringsor målstruktur.36.43 -.22.26 Innsats Prestasjonsor målstruktur.15.25 Faglig selvoppfatning.16.13.42.13.12 Hjelpesøkende atferd Hele utvalget 69

.83 -.08 Støttende lærere.38.10 Indre motivasjon Læringsor målstruktur.36.43 -.22.26 Innsats Prestasjonsor målstruktur.15.25 Faglig selvoppfatning.16.13.42.13.12 Hjelpesøkende atferd Hele utvalget 70

.83 -.08 Støttende lærere.38.10 Indre motivasjon Læringsor målstruktur.36.43 -.22.26 Innsats Prestasjonsor målstruktur.15.25 Faglig selvoppfatning.16.13.42.13.12 Hjelpesøkende atferd Hele utvalget 71

Læringsor målstruktur -.22.79/.86 -.13/.-08 Støttende lærere.39/.41.12.30/.45 Indre motivasjon.24/.18.13/.24.38/.55 Innsats.20/.34.06/18 Prestasjonsor målstruktur.12/.08 Faglig selvoppfatning 21/.06.12/.13.41/.25 Hjelpesøkende atferd Barnetrinn og ungdomstrinn 72

Læringsor. målstruktur.86 Støttende lærere.38 -.12.48 Indre motivasjon.12.10.26.18.51 Karakterer.47 Tilpassing.26 Innsats.05 Prestasjonsor. målstruktur.39.20.46.09.39.17.16.10.18 Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd Figur 12. SEM-analyse av sammenhenger mellom elevenes karakterer, opplevelse av skolens målstruktur, tilpassing, opplevelse av å ha støttende lærere, faglig selvoppfatning og ulike mål på motivasjon. Analyse av latente variabler for elever på ungdomstrinnet (8. til 10. trinn, N = 3320). 73 CFI =.921, TIL =.908, RMSEA =.047.

Noen foreløpige konklusjoner Ca. 1 av 4 elever opplever ofte eller alltid at de ikke forstå det de arbeider med i matematikk Med konsekvenser for elevenes selvoppfatning, forventninger om mestring og behov for forsvar (beskyttelse av selvoppfatning) 74

Beskyttelse av selvoppfatning Vi beskytter selvoppfatningen når den er truet Selvoppfatning kan bli truet når vi ikke makter (eller tror vi vil makte) å leve opp til viktige normer i miljøet I skolen gjelder dette primært forventninger til prestasjoner 75

Former for selvbeskyttelse Usynliggjøring Ikke be om hjelp, ikke svare på spørsmål Alternative forklaringer (til evner) Lav innsats (et tveegget sverd) Devaluere verdien av skolen Lav innsats, sommel, utsettelse av arbeid, dropout Utagerende atferd (avledning) Langsiktig effekt av selvbeskyttelse? Svake resultater, lav selvoppfatning, lært hjelpeløshet 76

Noen konklusjoner Resultatene fra Oppland stemmer med tilsvarende resultater i Trondheim i 2008 (ca. 800 elever) og med resultater fra Elevundersøkelsen 2010. 77

Noen konklusjoner Med økende alder fra 4. til 10. trinn synker elevenes motivasjon for skolearbeid Indre motivasjon, innsats, hjelpesøkende atferd Bekymringsfullt fordi Optimal læring krever utfordringer, innsats, anstrengelse Utfordrende oppgaver behov for hjelp og veiledning Å ikke søke hjelp er å velge bort en viktig læringsstrategi Motivasjon har betydning for valg Langsiktige konsekvenser 78

Noen konklusjoner Den negative utviklingen gjelder også elevenes opplevelse av læringsmiljøet: Med økende alder fra 4. til 10. trinn opplever elevene lærerne som mindre støttende undervisningen som mindre tilpasset skolens målstruktur som mindre læringsorientert og mer prestasjonsorientert 79

Noen konklusjoner Det som sterkest predikerer elevenes innsats, motivasjon og hjelpesøkende atferd i denne undersøkelsen, er: At undervisningen er tilpasset og elevene opplever mestring At lærerne oppleves som støttende At elevene opplever miljøet på skolen som læringsorientert Det gjelder på alle trinn 80

Hva kan gjøres? Ikke enkeltstående tiltak Ikke oppskrifter og kokebøker Men forstå, anvende og tilpasse sentrale prinsipper 81

Økt satsing på faglig tilpassing Forutsetning for mestringserfaring Mangel på mestringsforventning kan føre til angst, lav motivasjon og behov for forsvar Ingen motsetning til inkludering og felleskap, men en forutsetning for følelse av fellesskap Tilpassing gjelder også lekser Lekser innenfor elevenes mestringssone 82

Økt satsing på faglig tilpassing Krevende Et spørsmål om Lærertetthet Arbeidsvilkår Kjennskap til elevene Faglig kompetanse 83

Arbeid med å utvikle et godt lærer-elevforhold og støttende lærere Vekt på innsats, framgang og forbedring Hjelp elevene til å sette seg personlige mål Vurder elevene mot personlige mål og framgang Organiser undervisningen slik at lærerne får mulighet til å kjenne elevene Reduser stress og utmattelse hos lærerne 84

Lærer-elev-forhold og støttende lærere Balansegang mellom Kjennskap til elevene Faglig kompetanse Balansegang mellom Klasselærersystem Faglærersystem 85

Arbeid for å utvikle et læringsorientert klima (målstruktur) Hjelp elevene til å sette seg egne mål Vurder resultatene mot elevenes mål og tidligere resultater (framgang) Gi elevene utfordringer (realistiske) Samme tiltak som for å skape et godt lærer-elev-forhold 86

Problem? Utvikling i retning av Målstyring og accountability Nasjonale og internasjonale prøver Sammenligning og synliggjøring av resultater Innsnevring av hvilke mål som legges til grunn Hva kan lærerne gjøre? Personlige mål Vurdering i forhold til Måloppnåelse Framgang og forbedring 87

Andre tiltak som kan øke motivasjon Medbestemmelse og valgmuligheter Vise verdien og relevansen av fagene/aktivitetene Trygghet, unngå forsvarsreaksjoner Attribusjon til innsats og strategi 88

Problem? Tidspress og stress i skolen Utslitte lærere 89

Utfordringer i læreryrket Lav status og negativ offentlig omtale. Endringer som krever nye ferdigheter, men uten nødvendig skolering. Stadige endringer og nye utviklingsprosjekter Disiplinproblemer. Kritiske og krevende foreldre. Sosialpedagogiske utfordringer og bekymring for elevene. Verdikonflikter og «mismatch». Mangel på (individuell) autonomi i undervisningen. Mangel på medbestemmelse for lærerkollegiet. Tidspress, arbeidsmengde, økende krav til dokumentasjon. Teamsamarbeid som ikke fungerer. Sykefravær. 90

Lærere som opplevde hvert forhold som en stor eller svært stor belastning Tidspress og arbeidsmengde 70,4 % Krav til dokumentasjon og rapportering 70,4 % Stadige endringer og omstillinger 45,6 % Atferdsproblemer / disiplinproblemer 41,2 % Bekymring for elevenes sosiale og faglige utvikling 39,8 % Endringer i arbeidet uten skolering 35,0 % Sykefravær på skolen 33,3 % Negativ offentlig omtale og lav status 31,9 % Teamsamarbeid som ikke fungerer godt 22,7 % Kritiske og krevende foreldre 22,6 % Akkord ved egne verdier (verdikonflikter) 18,8 % Mangel på medbestemmelse for kollegiet 18,2 % Mangel på egen handlefrihet 14,6 % 91

Verdisamsvar.30 R 2 =.53 R 2 =.44 Forhold til skoleledelsen Forhold til kolleger Forhold til foreldrene.23.26.13 Tilhørighet -.23.27.14.13 -.53 -.10 Trivsel -.10 Langtids sykefravær.21 Tidspress.48.63 Psykosomatiske plager Disiplinproblemer.22 Utmattelse R 2 =.48 R 2 =.39 92

Verdisamsvar.30 R 2 =.53 R 2 =.44 Forhold til skoleledelsen Forhold til kolleger Forhold til foreldrene.23.26.13 Tilhørighet -.23.27.14.13 -.53 -.10 Trivsel -.10 Langtids sykefravær.21 Tidspress.48.63 Psykosomatiske plager Disiplinproblemer.22 Utmattelse R 2 =.48 R 2 =.39 93

Verdisamsvar.30 R 2 =.53 R 2 =.44 Forhold til skoleledelsen Forhold til kolleger Forhold til foreldrene.23.26.13 Tilhørighet -.23.27.14.13 -.53 -.10 Trivsel -.10 Langtids sykefravær.21 Tidspress.48.63 Psykosomatiske plager Disiplinproblemer.22 Utmattelse R 2 =.48 R 2 =.39 94

Verdisamsvar.30 R 2 =.53 R 2 =.44 Forhold til skoleledelsen Forhold til kolleger Forhold til foreldrene.23.26.13 Tilhørighet -.23.27.14.13 -.53 -.10 Trivsel -.10 Langtids sykefravær.21 Tidspress.48.63 Psykosomatiske plager Disiplinproblemer.22 Utmattelse R 2 =.48 R 2 =.39 95

Drøfting (1) Hva kan gjøres for å fremme elevenes motivasjon for skolearbeid? På skolenivå På kommunenivå Hva er hindringene? Mulige rammevilkår som trenger å endres? (2) Er det mulig å bevare en mer læringsorientert målstruktur gjennom hele grunnskolen? Hva er hindringene? (3) Hva kan gjøres for å redusere stress og utmattelse blant lærerne? 96

To ulike typer av signaler i skolen Signal om at det som er viktig er at elevene: Lærer, Utvikler seg Har framgang Gjør sitt beste Læringsorientert målstruktur Signal om at det er : Resultatene som teller Det viktigste er hvor godt en gjør det på prøver Det er viktig å gjøre det bedre enn andre. Prestasjonsorientert målstruktur 97