S. 38 S. 24 NÅ GÅR LØNNSOMHETEN OPP SOMMERKONSESJON I DET FRI // ØKT MRSA-RISIKO S. 34 // KJØPER 1000 AVLSRÅNER S. 28

FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON // 50. ÅRGANG NUMMER 6 // 2015 // ØKT MRSA-RISIKO S. 34 // KJØPER 1000 AVLSRÅNER S. 28 // ÅRETS BESTE SVINEPRODUSENTER S. 17 NÅ GÅR LØNNSOMHETEN OPP SOMMERKONSESJON I DET FRI S. 38 S. 24

Fôrskål Praktisk krybbe til yoghurt. Enkel å gjøre ren. Grisemor For mange unger i kullet? Mambo blander frisk melkeerstatning med en eller to timers mellomrom. Arbeidsbesparende fôring av inntil 14 grisunger. Utviklet for Sprayfo smågrismelk pluss. Ta vare på flere grisunger - bruk Mambo grisemor og Sprayfo smågrismelk. Nuklospray spegrismelk Flere som overlever! Sprayfo fremmer en aktiv immunitet. Bedrer fôropptaket og øker fravenningsvekten Nuklospray yoghurt Høyere tørrstoffopptak fra dag 1 Flere avvente grisunger pr. kull Større fravenningsvekt Lettere overgang fra melk til tørt fôr Basert på melkeråstoff levert av TINE Kadavervogn Rustfritt stål Bredde: 45 cm Staldren Et effektivt tørrdesinfeksjonsmiddel til storfe, gris, sau, geit og hest Staldren Staldren Staldren Staldren Staldren Staldren Staldren Staldren Staldren støver ikke, absoberer fukt og reduserer sjenerende lukt ved at det binder ammoniakk. etser ikke på gulv og innredning. minsker luftfuktighet og dermed risiko for luftsmitte. lett å spre og kan brukes mens dyrene er i binge eller bås. er dokumentert ikke giftig, dvs. verken hudirriterende eller helseskadelig for dyr og mennesker. reduserer livsbetingelsene kraftig for flue- og loppelarver. er ph-nøytralt og dermed meget skånsomt overfor omgivelsene, fremmer et giftfritt miljø. er effektivt bakteriedrepende, og har dokumentert virkning mot f.eks. e-coli bakterier, salmonella, capylobacter, tarmbrann Type A, aspergillus og stafylokokker. brukes også til kjæledyr fra hamsteren på barneværelse til hesten i stallen. Vanligvis brukes det 50-100 gram Staldren pr. m². Første uke med nye dyr eller ved problembinger spres det tre ganger ukentlig, og deretter en til to ganger om uken. Som hovedregel er Staldren effektivt så lenge det kan ses (rød farge). Hein klimabox 21 ltr - 55 tuber. 45 ltr - 84 tuber. Innstilt på 17, kan justeres. Grunnlaget for et godt resultat legges fra fødsel. Nærmeste forhandler på www.husdyrsystemer.no SVIN 6/2015 2

Ungefri med gode venninner, gourmetmat og plenty drikke - bedre enn dette får vi det ikke #FORMATDrektig #svineselfie Vårt fag på ditt lag - hver dag! www.felleskjopet.no 3 SVIN 6/2015

INNHOLD NR. 6/2015 50. ÅRGANG AVL OG SEMIN BYGG OG INVENTAR DATA DIVERSE FÖRING OG STELL HELSE VERDEN KJØTTMARKED LEDER NORDEN PRODUSENT- REPORTASJE UTDANNING OG KOMPETANSE ØKONOMI Tusen avlsråner til Russland...28 Rimelig bygg med moderne løsninger...32 Årets beste svineprodusenter (Ingris 2014)...17 Griseflaks på ferieturen...6 Skaff deg et skikkelig sikkerhetsnett [styremedlemmets sak]...6 Lars på jobb i Numedal...14 Grisen gir dødsinformasjon...46 Slaktegris: Høgest tilvekst eller best økonomi?...42 Nytt MRSA-utbrudd rammer hardt...10 Risikobildet øker kraftig (MRSA)...34 To år i helvete...34 Staten må ta et større tap...35 Svin og fjørfe dreg veksten i auka kjøthandel...36 Stortinget avgjør markedsreguleringen...40 Gode nyheter i kø [leder]...5 Kjøtt som lokkevare [leder]...5 Dobbelt betalt med økologisk...26 31,6 avvente ny norsk Ingrisrekord...11 System gir resultater...15 Fôrer purkene ekstra før avvenning...16 Sommerkonsesjon i det fri...24 Nok folk i grisinga ga suksess...30 Norsvinskole i Moskva...44 Er du i ferd med å gjøre et dårlig oppkjøp eller salg? [jusspalten]...48 Lønnsomheten går opp (grisebørsen)...38 Forsidebilde: Under åpen himmel har Arne Nicolai Bøhmer i Furnes, Ringsaker, gjerdet inn et område på om lag 250 dekar for å holde tilnærmet konsesjonsproduksjon av slaktegris i løpet av sommeren. [Foto: Tore Mælumsæter] FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Storhamargata 44, 2317 Hamar Telefon: 62 51 01 00 e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: 906 48 563 e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: 905 77 560 e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes, Ahs Tiurveien 24, 2380 Brumunddal Telefon: 995 18 760 e-post: ahs@oae-as.no Produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 9 tidsskrifter Pris: kr 720, for medlemmer kr 820, for ikke-medlemmer kr 410, for studenter/elever Bankgirokonto: 1800.05.51011 Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Adm. direktør Olav Eik-Nes 62 57 71 60 / 951 09 167 organisasjonssjef Asbjørn Schjerve 62 58 25 58 / 911 25 593 Informasjonssjef Wenche Helseth 62 35 54 57 / 950 82 542 Overveterinær Peer Ola Hofmo 62 52 35 85 / 917 48 833 Avlssjef Bjarne Holm 922 37 155 Ansv. redaktør Tore Mælumsæter 62 53 53 00 / 906 48 563 In-Griskonsulent Solveig Kongsrud 32 78 62 60 / 977 07 618 In-Griskonsulent Dyre Johan Haug 62 58 21 49 / 977 51 725 Fag- og seminsjef Målfrid Narum 62 58 04 33 / 909 14 566 Vakttelefon distribusjon: 908 52 120 Betjent: man fre 08:00 16:00 (15:30) lør søn 08:00 12:00

LEDER VI MENER: TORE MÆLUMSÆTER ansvarlig redaktør «Nå får vi håpe at produsentene får suge på karamellen en stund uten forstyrrende politiske inngrep» Gode nyheter i kø Det er alltid hyggelig å kunne trykke gode nyheter. Dagens utgave av Grisebørsen i Svin bør være oppløftende lesning for alle svineprodusenter. Etter mange tøffe år øker lønnsomheten betydelig i alle produksjonene. Våre tall viser at dekningsbidraget øker med 20 30 prosent i alle produksjoner i år sammenliknet med i fjor. En del av denne økningen går selvfølgelig med til å tette gamle hull og dekke kostnader, men det er på høy tid med styrket lønnsomhet i alle primærproduserende ledd. Det har gått på stumpene lenge nok nå. Lista over godbitene er lang. Salget går bra. Reguleringslagrene er tømt, og tilførslene holder så vidt tritt med etterspørselen. For første gang på lenge er det nå skapt grunnlag for å ta ut avtalte målpriser på svinekjøtt i det jordbruksavtaleåret vi er inne i. Det er også innført ei ny vektklasse for å stimulere til høyere slaktevekter. Men det er mer. Som følge av god markedsbalansen har vi også rekordlav omsetningsavgift. Jeg kan ikke huske sist den var så lav som 40 øre i trekk per kilo. Normalt er grunnkostnadene i et balansert svinekjøttmarked 70 øre i omsetningsavgift per kilo. Disse pengene går til faglig virksomhet, opplysningsvirksomhet og administrative markedskostnader. Årsaken til at trekket er så lavt som nå er rett og slett at det ble trukket for mye i fjor. I andre halvår i fjor ble det som kjent trukket kr. 1,50 i omsetningsavgift, og i sum ble trekket litt for stort i forhold til behovet. Derfor justeres avgiften nå noe ned. I tillegg til de markedsmessige forholdene kan mange også glede seg over bedre produksjonsresultater. For første gang i Ingris historie har de ti beste produsentene over 30 beregna avvente i gjennomsnitt for året. Den beste står registrert med 31,6 beregna avvente smågriser per årspurke, noe som er ny norsk rekord i Ingris. Det er med andre ord mye å glede seg over i øyeblikket. Nå må vi bare håpe at produsentene får suge på denne karamellen en god stund uten forstyrrende politiske inngrep. Hvis markedet etterspør enda mer svinekjøtt, er det potensiale for produksjonsøkning innenfor dagens politiske og praktiske rammer. Kjøtt som lokkevare I bladet Dagligvarehandelen har det i sommer vært en interessant debatt om kjøttpriser. Debatten ble sparket i gang av Bunnpris-sjef Christian Lykke, som problematiserer at kjøtt i egne og andres butikker er et minusprodukt. Kjøtt selges i stor grad med tap i norske dagligvarebutikker. For produsenter og selgere av kjøtt er ikke denne problemstillingen ny. Råvareprodusenter av kjøtt og foredlingsbedrifter har lenge sett seg lei på at kvalitetsprodukter av kjøtt fallbys i butikkene til priser som ligger til dels langt unna de faktiske produksjonskostnadene. Det nye er at dagligvarebransjen sjøl kanskje tar tak i problemstillingen. På lederplass i Dagligvarehandelen skrives det rett ut at kjøtt selges for billig, sett i forhold til produksjons- og innkjøpspriser. Vi tar med et sitat fra lederartikkelen i bladet; «Det fører sjelden til noe godt noe en varegruppe underprises over lang tid. Det skapes et falskt bilde av hva produktene er verdt, noe som gjør det vanskeligere å øke prisene senere. Dermed har handelen fanget seg selv i en ond spiral ingen tør bryte ut av, mens bøndene og leverandørene står maktesløse på sidelinjen og ser produktene sine selges til spottpris. Kjøtt har vært lokkevare lenge nok.» Dette er oppløftende toner fra dagligvarebransjens egne. Vi kunne ikke sagt det bedre selv. 5 SVIN 6/2015

DIVERSE Griseflaks på ferieturen Ei purke i Oppland ville ta med seg grisungene sine på en aldri så liten ferietur i sommer. Men på riksveien gjennom Vågå ble hun heldigvis stoppet av en omtenksom bussjåfør. SLUTT PÅ MOROA: En dyrebilsjåfør og en bussjåfør stoppet trafikken på veien og samarbeidet om å bringe den ferielystne grisefamilien hjem igjen til bingen sin. [foto: Tor Arild Hidemstrædet] Grisene hadde rømt fra garden Klones, og spankulerte midt i den trafikkerte riksveien mellom Vågåmo og Lom. Vi kom rundt svingen og der gikk det ei purke med fullt av grisunger midt i veien, forteller bussjåfør Tor Arild Hidemstrædet fra Skjåk. Han har aldri før måttet redde griser fra trafikkdøden. Som det framgår av bildet samarbeidet bussjåføren med en sjåfør fra en møtende dyrebil, av alle ting, om å jage purka og grisungene ut av veien. Uten altfor stor motstand godtok purka og ungene dette, og tuslet tilbake oppover til garden. Kanskje var den egentlige masterplanen til purka å få dyrebilsjåføren om å ta dem med på en aldri så liten ferietur? Eieren av Klones, Arvid Mæland, har imidlertid en litt annen forklaring. Til NRK Hedmark og Oppland fortalte han at grisepurka hadde rømt ved å få opp bolten til bingen sin. Når det var så varmt som det var noen dager i juni, så lot de dørene stå oppe for å få god lufting. Slik kom hun seg altså ut på veien og ut i den store verden. Det er første gang Mæland opplever noe slikt som dette. Derimot har han opplevd at kviger og sauer har rømt. STYREMEDLEMMETS SAK Skaff deg et skikkelig sikkerhetsnett Jeg har i sommer opplevd å våkne opp i strandkanten ved havet, for så å legge meg om kvelden i frisk luft på fjellet. BEATE MENES DIDRIKSEN Styremedlem Norsvin En rask, men hyggelig forandring på en sommerdag. Men tenker vi noen gang på at situasjonen i drifta vår kan forandrer seg like fort, ofte overraskende og helt uventet? En kan bli ramma av brann, ulykker, bli syk selv eller få sykdom i grisehuset. På et blunk kan alt bli annerledes, som jeg selv fikk erfare da vi fikk nysesjuke i grisehuset i juni. Som svineprodusent og bedriftseier investerer vi enorme beløp i drifta vår, ofte kalkulert og beregnet på solskinnsdager med forhåpninger om over snittet gode resultater. Vi planlegger for 30 års drift, og vi tar oss ofte ikke råd til å legge inn risiko i kalkylene. At noe uforutsett kan skje står ikke først i planene eller tankene våre, men det bør vi ha i bakhodet. Min oppfordring er at alle bør sørge for å ha et skikkelig sikkerhetsnett! Det er helt nødvendig i dagens moderne svineproduksjon med små marginer og stor fallhøyde. Fokus på riktige forsikringsordninger, fornuftig finansieringsmuligheter, beskyttelse av seg selv og besetningen med gode rutiner for smittebeskyttelse. Og ikke minst tilrettelegge for at andre kan komme inn i drifta di hvis noe skulle skje deg. Det er også viktig å ha et godt faglig miljø rundt seg, rådgivere, fagpersoner og kollegaer. Vi er heldige i Norge som har et aktivt svinemiljø med produsenter som er flinke til å ta vare på hverandre. Det å ha noen gode støttespillere til både praktiske spørsmål og motivasjon når situasjonen forandrer seg er veldig verdifullt. Det kan hjelpe en å holde hodet over vannet og se framover i en vanskelig periode. Framover nå er det først og fremst tresking og innhøsting i sikte, håper på gode forhold for dere alle! SVIN 2/2014 6/2015 6

1. plass på slaktegris «Fôret Opti Vekst gir flere kilo og bedre kjøttprosent» Jon Harald Johnsen, beste resultat slaktegriskontrollen 2013 og 2014 Til tross for kun 14 % markedsandel på landsbasis, havner mange Fiskå Mølle kunder på topp. Full kontroll på råvare og dens kvalitet gir det beste kraftfôret. glødefisk glødefisk Liquid Liquid Feeding Feeding Example for a No-Residue Unit BW+ Example for a No-Residue Unit BW+ Unit for up to 4,000 fatteners Unit for up to 4,000 fatteners Ring oss for et tilbud 51 74 33 00 HAR DU ANLEGG FOR LØNNSOMHET? Example for a No-Residue Unit BW+ Unit for up to 4,000 fatteners Dekor elementer: Liquid Feeding HAR DU ANLEGG FOR LØNNSOMHET? Det er som oftest sunn fornuft og hardt arbeid som gir resultater. Og med det rette utstyret Det er øker som sjansene oftest sunn dine for fornuft å få det og til! hardt Fjøsteknikk arbeid er som markedsleder gir resultater. Og med det rette utstyret Bruktvannstank øker og sjansene alene i Norge dine for om å få tilby det WEDA til! Fjøsteknikk et suverent, er datastyrt, Unit with parallel working mixing tanks for about 4,000 to 8,000 fatteners markedsleder AR DU ANLEGG restløst fôringsanlegg for svin. FOR Blandetanker Bruktvannstank og alene i Norge om å tilby WEDA et suverent, datastyrt, Unit with parallel working mixing tanks for about 4,000 to 8,000 fatteners restløst fôringsanlegg for svin. Friskvannstank Blandetanker Alltid ferskt fôr gir bedre dyrehelse LØNNSOMHET? Rask fôrblanding og rask utfôring Friskvannstank Alltid ferskt fôr gir bedre dyrehelse Selvvaskende anlegg holder bakteriene borte Rask Digitalstyrt fôrblanding tilmåling og rask av utfôring fôrmengde (flow-måler) som oftest sunn fornuft og hardt arbeid Selvvaskende som Bedre gir resultater. tilvekst, anlegg Og bedre med det holder kjøttkvalitet rette utstyret bakteriene borte jansene dine for å få det til! Fjøsteknikk er markedsleder Bruktvannstank e i Norge om å tilby WEDA et suverent, Digitalstyrt Høy driftssikkerhet datastyrt, Unit with parallel tilmåling working mixing tanks av og for fôrmengde fleksibilitet about 4,000 to 8,000 fatteners (flow-måler) t fôringsanlegg for svin. Et stort utvalg nyttig tilleggsutstyr Blandetanker Bedre tilvekst, bedre kjøttkvalitet Høy driftssikkerhet og fleksibilitet Friskvannstank ferskt fôr gir bedre dyrehelse 15 års erfaring med svinebønder og deres Overskrift: Verdana 14 punkt fôrblanding og rask utfôring Et stort utvalg nyttig tilleggsutstyr askende anlegg holder bakteriene borte behov har gitt oss en spisskompetanse som Subheading: WEDA Verdana parallellanlegg 10 punkt Brødtekst: Verdana Italic 9 punkt alstyrt tilmåling av fôrmengde (flow-måler) også kommer nye kunder til gode. Vi tilbyr e tilvekst, bedre kjøttkvalitet 15 års innredninger, erfaring med ventilasjon svinebønder og totalløsninger. og deres 14 Vi driftssikkerhet og fleksibilitet behov har gitt oss en spisskompetanse som WEDA parallellanlegg installerer systemet, vi oppgraderer, vi vedlikeholder og vi gir gode råd. ort utvalg nyttig tilleggsutstyr også Vi kommer gjør det nye rett og kunder slett triveligere til gode. Vi og tilbyr mer lønnsomt for deg å drive landbruk! erfaring med svinebønder og deres innredninger, ventilasjon og totalløsninger. 14 Vi har gitt oss en spisskompetanse som WEDA parallellanlegg ommer nye kunder til gode. Vi tilbyr installerer Lønnsomhet systemet, handler vi oppgraderer, om kunnskap, vi kvalitet vedlikeholder og smarte og tekniske vi gir gode løsninger. råd. Tilbake meldingene fra kundene våre ninger, ventilasjon og totalløsninger. Vi 14 Vi gjør bekrefter det rett at og WEDA slett er triveligere en slik løsning og mer og lønnsomt vi har dokumenterte for deg å drive regnestykker landbruk! som viser hvordan investeringen lønner rer systemet, vi oppgraderer, vi vedlikeholder seg, og fra vi dag gir gode én. råd. Ta kontakt med oss, så gi vi deg et tilbud som er verdt å smake på! det rett og slett triveligere og mer lønnsomt for deg å drive landbruk! Lønnsomhet handler om kunnskap, kvalitet og smarte tekniske løsninger. Tilbake meldingene fra kundene våre bekrefter at WEDA er en slik løsning og vi har dokumenterte regnestykker som viser hvordan investeringen lønner seg, fra dag én. Ta kontakt med oss, så gi vi deg et tilbud som er verdt å smake på! omhet handler om kunnskap, kvalitet og smarte tekniske løsninger. Tilbake meldingene fra kundene våre ter at WEDA er en slik løsning og vi har dokumenterte regnestykker som viser hvordan investeringen lønner a dag én. Ta kontakt med oss, så gi vi deg et tilbud som er verdt å smake på! glødefisk Logo font: Dax Medium Italic C-0 M-100 Y-9 Pantone 7 SVIN 6/2015 FJØSTEKNIKK Ring oss på 901 05 132 eller klikk deg inn på www.fjosteknikk.no FJØSTEKNIKK Ring oss på 901 05 132 eller klikk deg inn på www.fjosteknikk.no FJØSTEKNIKK Ring oss på 901 05 132 eller klikk deg inn på www.fjosteknikk.no

DIVERSE Grisen foretrekker Mozart I et forsøk ved Krakow Universitet i Polen spilte de musikk for grisene to ganger 15 minutter per dag. Halvparten fikk høre på Mozart mens de andre fikk høre det tyske rockebandet The Scorpions. Fem måneder forsøk viste at grisene som hørte Mozart vokste noe bedre enn de som hørte rockemusikken. Begge gruppene virket imidlertid være mer lekne og aktive når de hørte musikk. Forsker Monika Petrynka mener musikk forbedrer dyrevelferden i fjøset. Kilde: Pig- Progress News Færre pattegriser dør Danske svinebønder har blitt enda mer produktive. Det døde færre pattegriser i 2014 enn i 2013. Det er Vitensenteret for Svineproduktion (Seges) som har lagt fram en utredning som bekrefter dette for svineprodusentenes besetningsresultater for 2014. I fjor avvente purkebesetningene i gjennomsnitt 30,6 griser per årspurke, en framgang på 0,6 griser sammenliknet med året før. Presisering I Svin nr. 5 hadde vi en sak om de to svenske jentene som ble forbannet på en film som svenske dyrevernere presenterte om svensk svineproduksjon. De ytret seg kraftig på Facebook, og fikk tusenvis av «likes». Svin skrev at dette var den svenske dyrevernalliansen. Vi vil presisere at den svenske organisasjonen heter Djurrättsalliansen, en organisasjon som den norske organisasjonen Dyrevernalliansen ikke har noe kontakt eller samarbeid med. Kjøper Cargill for 11,5 milliarder Det brasilianske selskapet JBS kjøper Cargills amerikanske svineselskap for 1,45 milliarder dollar, eller om lag 11,5 milliarder norske kroner. Den brasilianske kjøperen var allerede fra før verdens største kjøttprodusent, i følge amerikanske The Deal. Kjøperen, et amerikanskbasert JBS-selskap, overtar to Cargillproduksjonsenheter i Midt-Vesten. Det ene er et anlegg som Cargill kjøpte i 1987 i Ottumwa, sørøst for Des Moines i Iowa. Det andre anlegget ligger i den vestlige delen av Illinois ved byen Beardstown. Til sammen produserte disse anleggene kjøttprodukter fra 9,3 millioner griser i 2014. Svensk import går ned Sveriges import av svinekjøtt fortsetter å gå ned. Trenden startet allerede i fjor, noe svenske svineprodusenter naturlig nok setter pris på. Det de kanskje ikke liker så godt er at forbruket av svinekjøtt i Sverige også fortsetter å gå ned. I følge Kött- och charkföretagen gikk forbruket ned med 1,8 prosent i løpet av første kvartal. I løpet av første kvartal i år importerte Sverige 30 104 tonn svinekjøtt, hvilket er en nedgang på nesten 12 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Den svenske importen av svinekjøtt kommer først og fremst fra Tyskland, som nå har en markedsandel på 42 prosent, mot Danmarks 27 prosent. Ingen krisepakke fra Hogan Svinebøndene får ingen krisehjelp i form av støtte til kjøttlagring for å bøte på de fallende prisene. EUs landbrugskommissær Phil Hogan har ingen planer om å gjenåpne privat lagring av svinekjøtt for å dempe presset som følge av de fallende kjøttprisene. Under ministerrådsmøtet mellom landbruksministrene i EU i Bruxelles i sommer var den russiske embargoen tema. Østerrike og Danmark etterlyste nye tiltak for å hjelpe de europeiske svineprodusentene. Men Hogan forsvarte sitt nei ved å vise til at den støtteordningen til privat kjøttlagring som ble gjennomført tidlig på året ikke resulterte i forventet prisstigning på svinekjøtt. Han pekte på den tydelige produksjonsøkningen av svinekjøtt i EU som en viktigere årsak til de lave prisene enn den politiske krisen med Russland. VIL IKKE: EUs landbrukskommisær Phil Hogan mener at produksjonsøkningen i EU er hovedårsaken til de lave svinekjøttprisene, ikke Russlandskrisen. [Foto: Tore Mælumsæter] SVIN 6/2015 8

DIVERSE Vil redusere antibiotikabruken STABILT: Fettmengden fra kjøtt- og kjøttprodukter har i lengre tid utgjort cirka 20 prosent av det totale fettinnholdet i norsk kosthold. ) [foto: Matprat] Sunnere kosthold Det har skjedd en positiv utvikling i norsk kosthold over lengre tid. Inntaket av grønt og frukt har gått betydelig opp siden 1999, selv om kostholdsmyndighetene ønsker større økning for grønnsaker enn for frukt. En forbruksundersøkelse fra 2012 viste at totalt inntak av fett per person og dag var 95 gram, hvilket ligger innenfor anbefalt nivå. Men inntaket av mettede fettsyrer var 38 gram per person og dag, noe som er 11 gram høyere enn anbefalt. 9 SVIN 6/2015 Dette kommer fram i den årlige rapporten om norsk kosthold som ble presentert i januar 2015. Den er basert på matforsyningsstatistikk fra 2013 og forbrukerundersøkelser fra 1975 2009 og 2012. Rapporten er blant annet omtalt i Animalias blad «Go' Mørning». Her går det fram at kjøtt og kjøttprodukter bidrar med cirka 16 gram av fettet i norsk kosthold, noe som utgjør 17 prosent av totalt fettinnhold. Kjøttog kjøttprodukter bidrar med cirka seks gram av de mettede fettsyrene, altså 17 prosent av totalt inntak av mettede fettsyrer. Mengde fett fra kjøtt- og kjøttprodukter har holdt seg på omtrent samme nivå siden 1975, og har i lengre tid utgjort cirka 20 prosent av totalt fettinnhold. Topigs Norsvin med ny USA-satsing Det skal satses over én million US-dollar i en ny seminstasjon i Minnesota. Topigs Norsvin har inngått et nytt partnerskap under navnet Skylab LLP med AI Partners of Morris, Minnesota. De skal bygge en seminstasjon med plass til 335 råner. Stasjonen skal inneholde både far- og morlinjer. Mike Terrill, administrerende direktør i Topigs Norsvin USA, kommenterer satsingen slik i en pressemelding fra selskapet; «Det er vår markedssuksess og vårt sterke samarbeidsforhold med AI Partners i Morris som ligger bak denne strategiske investeringen. Vi opplever stadig økning i etterspørselen etter våre produkter», sier Terril. Den nye seminstasjonen får siste nytt av moderne teknologi og ekspertise fra AIM Worldwide, den globale Topigs Norsvinorganisasjonen som er ansvarlig for kvaliteten og produksjonen av mer enn åtte millioner semindoser i året. Sædkvalitetet kontrolleres av Casa Systemer, og og produksjonen sertifiseres i henhold til de høye kvalitetskravene som AIM Worldwide stiller. Seminstasjonen får luftfiltrering og full air conditioning for å sikre helse og miljø for rånene. De neste fem årene skal Norge redusere bruken av antibiotika med tretti prosent innen 2020. Det foreslo regjeringen i ny strategi mot antibiotikaresistens 2015 2020. Den ble lagt fram i juni. Det er en sammenheng mellom human-, dyre- og fiskehelse og miljø når det gjelder utvikling av antibiotikaresistens. Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har derfor lagt fram den nye strategien sammen. Målet er å redusere bruken ytterligere 30 prosent, bruke antibiotika riktigere, og øke kunnskapen om hva som driver utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Norge er et av landene i verden som bruker desidert minst antibiotika i matproduksjonen (husdyrproduksjonen). Men regjeringen ønsker likevel at forbruket av antibiotika til matproduserende landdyr skal ytterligere 10 prosent ned sammenliknet med forbruket i 2013. Situasjonen er motsatt for kjæledyrene våre. Bruken av antibiotika til kjæledyr har økt 18 prosent fra 2005-2013. Dette vil regjeringen snu, og redusere bruken med 30 prosent. Det er også bekymringsfullt at bruken av bredspektrete eller sterke antibiotikatyper har økt mest. Kjæledyr får samme type antibiotika som mennesker. Økonomi i stampe På forsommeren sto økonomien i dansk svineproduksjon i stampe. Den danske økonomikonsulenten Leif Lang, Landbo Limfjord, skriver i danske Svin at prisnoteringen har vært uforandret på DKK 9,60 per kilo. De enkelte parametrene på utgiftssiden har heller ikke flyttet seg så mye. Inntjening før skatt viser dermed minus 82 000 kroner, mot minus 96 000 ved forrige oppgjør. For å nå økonomisk balanse må prisnoteringen opp på 10,39 kroner per kilo pluss etterbetaling på 0,90 kroner per kilo, skriver økonomikonsulenten.

AVL OG SEMIN HARDT SLAG: Svineprodusenter i Rogaland og andre fylker rammes igjen av MRSA. Disse omgivelsene fra Jæren er kun ment som illustrasjonsfoto. Nytt MRSA-utbrudd RAMMER HARDT Et nytt utbrudd av MRSA i en formeringsbesetning i Hå i Rogaland ble bekreftet av Mattilsynet 27. august, minutter før Svin gikk i trykken. Besetningen ble straks båndlagt. Det er første gang en norsk formeringsbesetning får påvist MRSA. Det blir senere bekreftet om dette er en husdyrassosiert MRSA eller en humanvariant. Etter det Svin får opplyst skal det være 53 kontaktbesetninger til den båndlagte formeringsbesetningen, blant annet en purkering med 11 satellittbesetninger og et tjuetalls bruksbesetninger. Situasjonen er krevende, sier avdelingsleder Odd Ivar Berget i Mattilsynet. KARTLEGGER OMFANGET Arbeidet med å kartlegge hvem som har kjøpt dyr fra denne besetningen ble satt i gang umiddelbart. Produsenten som nå har fått påvist MRSA på grisene sine har solgt smågris til slaktegrisbesetninger, ungpurker og drektige purker til flere smågrisprodusenter. Disse har igjen levert dyr til slaktegrisprodusenter. Det er viktig å få oversikt over kontaktbesetningene så fort som mulig, slik at vi kan få tatt prøver og satt i verk nødvendige tiltak for å bli kvitt MRSA-smitten, sier Berget. Veterinærinstituttet analyser nå også prøver som vil gi svar på om MRSAfunnet i Rogaland er et nytt tilfelle, eller om det henger sammen med tidligere tilfeller. Disse prøvene vil ikke være klare før primo september. Næringen og svinehelsetjenesten lokalt ble varslet straks funnet var påvist. FELT AV OVERVÅKNINGS- PROGRAMMET Det var prøver fra Mattilsynets overvåknings- og kartleggingsprogram som ga mistanke om MRSA i svinebesetningen i Hå. Når vi finner slike resistente bakterier på norske gårder vil vi sanere gården og dermed sikre oss at smitten ikke sprer seg. Dette er bakterier vi ikke ønsker skal etablere seg i norske svinebesetninger, sier Berget. SMITTE MELLOM MENNESKER OG DYR Alle MRSA-varianter kan smitte mellom mennesker og dyr. MRSA gir sjelden sykdom hos dyr og friske mennesker. For mennesker som allerede har svekket helse kan imidlertid MRSA forårsake alvorlige infeksjoner. Dette er grunnen til at det er viktig å holde forekomsten av MRSA i husdyrbestanden og i befolkningen nede, og unna helseinstitusjoner som sykehus og sykehjem, sier Berget. IKKE FARLIG Å SPISE KJØTT LA-MRSA (husdyrassosiert MRSA) kan finnes i kjøttet fra svin som er smittet med bakterien, men sannsynligheten for at mennesker skal bli smittet gjennom å spise svinekjøtt er svært liten. Bakterien finnes hovedsakelig på overflaten av kjøttet og drepes ved varmebehandling. Det er vanlig å gjennomsteke svinekjøtt i Norge. Det finnes alltid en risiko for at rått kjøtt kan inneholde bakterier eller andre smittestoffer, og det er derfor viktig å håndtere rått kjøtt på en slik måte at du unngår å bli smittet. SVIN 6/2015 10

PRODUSENTREPORTASJE 31,6 avvente ny norsk Ingrisrekord Kjell Skuterud på Ås fikk i fjor 31,6 avvente smågris per årspurke. Det er ny rekord i Norge for smågrisbesetninger registrert i Ingris. Oppskriften er råmelk fra ku, mye grovfôr og spreke gjeldpurker på talle. ERLING MYSEN Ås FOKUS PÅ PURKA: Kjell Skuterud prøver å se alle purkene hver dag. 11 SVIN 6/2015

PRODUSENTREPORTASJE Vi er ved gamle kongevei i Ås på gården Østby Vestre, ikke langt fra NMBUs nye forsøksfjøs. På Østby har vært gris siden midten av 60 tallet da Martin Skuterud byttet fra ku til gris. Sønnen Kjell kom inn i drifta i 1998. Samtidig ble tallefjøset til gjeldpurkene bygd. I 2006 sto nytt slaktegrishus klart. Det ble dette året lagt om fra sju ukers puljedrift med 13 i pulja til 11 ukers og 25 i pulja. Dette er en typisk kombinertbesetning der en fôrer fram 1200 slaktegris. Det hadde passet godt hvis antall avvente var 24. Med dagens smågristall må det derimot selges nærmere 80 smågriser per pulje. 11 UKERS PULJEDRIFT Opplegget på Østby er altså 11 ukers puljedrift. Det var etter råd fra Ivar Aanekre vi la om. Vi får ei intens grisingsuke som er hellig. Da gjør vi ikke stort annet enn å gå i grisehuset. Men ellers har vi mulighet for både fritid og andre gjøremål på gården, forklarer Kjell. Han har familie og to skolejenter på sju og ni år. I sommerhalvåret er det 650 dekar korn som trenger pleie, og om vinteren ei fast rute med snøbrøyting. Jeg kobler av fra grisen når jeg kjører traktor, og får ny guts til neste grisingsuke, sier Skuterud. Samtidig tror han det er fordel for hele familien at det er 11 uker mellom hver grising. BYTTER MELK MED COGNAC Grisingsuka forberedes med å bytte til seg tre liter frossen råmelk fra en kubonde mot ei flaske cognac. Råmelk er superviktig for å få mange avvente. Alle må få råmelk fra purka. I tillegg er det en fordel å ha noe ekstra på lur. De som har tilgang til råmelk har et godt utgangspunkt for å hjelpe smågrisen i en kritisk fase, mener Åsbonden, som bruker råmelk på svake grisunger første levedøgn. Han har også selv sett at vanlig kumelk slår melkeerstatning når det gjelder å få fart på enkelte smågriskull. Med storfe eller sau er det dessuten alltid tilgang på fersk og god silo. Men gode rutiner i grisehuset kan alle svineprodusenter ha. På Østby legger en for eksempel opp det slik at inseminering skjer i slutten av uka. Dermed blir det grising mandag til fredag. I den perioden er noen i grisehuset døgnet rundt. Jeg tar selv lang dagvakt og det daglige stellet denne uka. En student avløser meg på kvelden, mens en fast ansatt har nattevakta, forklarer Kjell. Det er også disse tre som gjør omtrent all jobben i grisehuset på Østby. Kona Siri har full jobb ved siden av, men hjelper til av og til ved grising. VIL HA FÆRRE GRISUNGER En skulle tro at mange levendefødte er ønskedrømmen når en som skal få mange avvente, men Kjell ønsker seg egentlig færre enn han får i dag. Purkene bør egentlig ikke få flere grisunger enn de har spener til. Et avlsopplegg som premierer flere enn 20 grisunger blir helt feil, mener Åsbonden. For ikke lenge siden fikk han henholdsvis 25 og 24 smågriser på de to siste purkene i ei pulje. Da gråt Kjell hele natta. Da er noen grisunger kun født for å dø, pluss at det er masse ekstra jobb med å berge så mange som mulig. Det vil si splittamming, passe på at alle får råmelk, råmellk fra ku, kullutjevning med mer. En må dessuten passe på at purka kommer godt i gang og får i seg nok næring og væske. FÔRER TO GANGER DAGLIG Tidligere har Skuterud fôret purkene i fødeavdelingen både tre og fire ganger daglig. Men i sommerhalvåret når det er varmt er vår erfaring at to ganger daglig gir best resultat. Da spiser purkene mest, mener Skuterud, som har tørrfôring. Bonden fra Ås passer også på at alle purker er i godt hold før grising og fôrer både individuelt og noe over norm i gjeldpurkeavdelingen. Purkene holder seg i form og trives god i talla. Vi bruker også mye grovfôr i form av høyensilasje, forklarer Skuterud. I tida før grising får purkene så mye høyensilasje som de orker, mens kraftfôringa trappes ned de siste tre til fire dagene. Grovfôr gis dessuten rikelig etter grising. Selve fødebingene er i glassfiber, fikseringsfrie, og den ene avdelingen har skrågrind på rista. De fleste bingene måler 3,30 x 2,05 men noen er litt større. Her går de største purkene. 2006: Slaktegrishuset fra 2006 (påbygd 2014) på Østby Vestre. Et gjeldpurkehus fra 1998 bygd i samme stil ligger bortenfor, menes det ombygde gamle kufjøset (bak) fungerer som fødeavdeling. SVIN 6/2015 12

PRODUSENTREPORTASJE LANGTRO SMÅGRIS. Fødebingen har liggebøyle med hurtigkobling. Ved avvenning byttes liggebøylen raskt til ei langtro i stål. [foto: Erling Mysen] I Danmark er ammepurker sentralt i oppskriften på å få mer enn 30 avvente. Skuterud bruker istedet Mambo. Puljesystem burde stått som egen kolonne når en sammenligner resultater i grisehuset, sier Skuterud og synes Norsvin skulle oppgi det. Om du har tre, sju, elve eller fem og en halv ukers system forteller mye om både mulighet for ammepurker pluss potensialet for antall tomdager. SMÅGRISFÔR I LANGTRO Smågrisene avvennes etter fem uker men de går igjen i bingen til de er 10 uker. GRIS & KORN: Gården Østby Vestre er en av mange østlandsgårder som byttet ut ku med gris på 60-tallet. I dag kombineres gris med kornproduksjon. Halmen er en viktig ressurs i talleavdelingen. Halmpressing av skjært åker prioriteres før videre tresking, sier Kjell Skuterud. MELKEERSTATNING, YOGHURT, MAMBO OG 60 WATTS PÆRE Spesielt hos Skuterud er også permanent bruk av varmelampe, selv om det er vannbåren varme i gulvet. Men om sommeren erstattes varmelampe med ei vanlig 60 watts pære. Smågrisen trekker lettere inn i smågrishjørnet når vi har lys der, sier Skuterud. Lampe er dessuten en fordel da det gir permanent lys i bingen når du jobber kveldstid. Det gjelder spesielt på Østby der fødeavdelingen er mørk med få vinduer. I smågrishjørnet står også ei støpejernskrybbe. Her gir Skuterud melkeerstatning en til to ganger per dag de første tre ukene. Etter fire dager får grisungene torv, og etter ei uke gis smågrisfôr som kastes inn i hjørnet. Men de første par dagene gis dette slik at purka spiser av det og lærer grisungene. Fra tre ukers alder får smågrisene et nytt tilleggsfôr eller yoghurt. Dette gis til rett etter avvenning. Etter tre uker flyttes dessuten to av pukene med unger til et par reservefødebinger i rekrutteringsavdelingen. I de to ledige fødebingene settes det inn Mambo, og de får14 grisunger hver. Det flyttes fortrinnsvis mellomstore griser fra store kull. Tidligere flyttet vi smågrisene og Mambo til de ekstra bingene, men det fungerer bedre å flytte purka med unger, sier Skuterud. Nå er egentlig 11 ukers puljedrift ingen fordel for å få mange avvente da det er vanskelig å ha et opplegg for ammepurker. Ved avvenning byttes ei liggebøyle ut med langtro i stål. Det er en klar fordel at avvente smågriser kan spise samtidig slik de er vant med fra mora, mener Skuterud. Åsbonden bruker smågrisfôr fra Felleskjøpet, mens purke- og slaktegrisfôret kommer fra konkurrenten Norgesfôr. Diende purker får diefôr, mens det er drektighetsfôr som gjelder i talleavdelingen. VETERINÆREN INSEMINERER Å lykkes med inseminering er selvsagt viktig for antall avvendte. Vi har en dyktig veterinær til å inseminere. Han setter av tid til dette, er veldig tålmodig med purkene og kommer når purka er brunstig, sier Skuterud og viser til tall fra egen besetning. Så langt har vi derfor ikke tenkt å inseminere selv. Det er også vanskelig å være god på alt, mener Skuterud. Men på sikt når denne veterinæren pensjoneres, må vi trolig trå til selv. 13 SVIN 6/2015

AVL OG SEMIN FØDEBINGEN: Skuterud har fikseringsfrie fødebinger på 3,30 x 2,05 med skrågrind. Legg merke til et selvlagd ekstra jernrør for å hindre at purka legger seg på rista. RÅMELK: I fryseboksen har Skuterud råmelk klar til grisingsuka. I tillegg til morsmelka sprayes den inn i svake smågriser første levedøgn. LUFT INN: Ventilasjonslufta i rekrutteringsavdelingen tas inn over taket. Tidligere ble det tatt inn via loftet. Med svarte takplater fungerte det dårlig på sommeren. Forts. fra forrige side «SINT» LZ-PURKE Rekruttering skjer med ungpurker fra Amundsen i Halden. Skuterud kjøper inn flere enn han gjorde for noen år siden, og har nå åtte ungpurker i pulja i stedet for seks. Ungpurkene er bedre enn de du utrangerer, og en må sikre seg nok rekruttering, mener Skuterud. Han synes den nye LZ-purka kan være litt sint, eller fare opp for fort. Og smågrisene tenderer til å være hyperaktive. Dette kan selvsagt være gode egenskaper, men det finnes en balansegang. Det var for eksempel en roligere og fredeligere stemning i fødeavdelingen tidligere, synes grisbonden fra Ås. Generelt er han likevel fornøyd med dagens avlsmateriale. Lars på jobb i Numedal Lars Kjøntvedt runder snart fem år. Men numedølen har på kort tid opparbeidet seg god kontakt med grisene. Dette bildet er tatt på Nordre Kåsin, i Nore i Numedal, Buskerud. Bildet vant tidligere i sommer, nærmere bestemt i mai, fotokonkurransen «Mitt Numedal», arrangert av Numedalsutvikling. Tema for mai-konkurransen var «På jobb i Numedal». Vi er hobbybønder, og har for tida også ti vinterfôra gammelnorske spelsauer og noen høner. Det er fantastisk KOSER SEG: Det er god kontakt mellom grisene og lille Lars (5) der de går ute og koser seg på vårparten på norde Kåsin i Nore, Buskerud. [foto: Gunhild Lesteberg Kjøntvedt] moro å se hvor sosiale dyr grisene er, og hvor stor glede de har av å gå ute og rote i jorda, sier hun til Svin. Det kåres både en publikumsvinner og en fagjuryvinner. På slutten av året skal det kåres en årsvinner. Bildet er tatt av Gunhild Lesteberg Kjøntvedt i Nore, og hun forteller at de hadde gris for første gang i fjor, nærmere bestemt tre stykker. De har dem bare på sommerstid, og grisene får lov til å gå ute og rote i jorda der de senere skal pløye opp eller lage beite. SVIN 6/2015 14

PRODUSENTREPORTASJE System gir resultater System og orden, litt ekstra vanning og avl på moregenskaper har gitt resultater på Halsnøy i Sunnhordaland. ERLING MYSEN frilansjournalist På Halsnøy finner vi purkebesetningen med nest best resultat i årets Ingris. Året før var de tredje best. Og det har de greid selv om svinebonde Clara Hveem sjelden er oppe nattestid. Hun bruker kun ett fôrslag til purkene, har gammelt fjøs/innredning, og utnytter heller ikke krysningsfrodigheten med trerasekrysning. Gården Øvre Sæbø er et typisk vestlandsbruk med begrensa arealressurser der en kombinerer melkeproduksjon med gris. Mannen Knut har ansvar for kua, mens Clara tar seg av grisen. 5,5 UKERS PULJEDRIFT Vi har fokus på system, orden og reinslighet i produksjon. Det er viktig, sier Clara. Hun har 5,5 ukers puljesystem med seks eller sju purker i pulja. De gode resultatene kom med innføring av puljesystem og oppfølging av dette. sier Clara. Svinebonden fra Halsøy er ikke av dem som utsetter det som skal gjøres. Hun prøver å gjøre alt til rett tid. Det gjelder ikke minst inseminering. Clara har bakgrunn som inseminør. I bingen ønsker hun å la purka gjøre jobben med smågrisene, og er sjelden oppe nattestid ved grising. Jeg er bare oppe om natta hvis det nærmer seg slutten av grising hos de aller eldste purkene, sier Clara. Resultatet i 2014 ble 30,9 avvente og nest best i Ingris. Men det er alltid noe nytt å lære som smågrisprodusent. For eksempel er det ikke nok at smågrisen får vann gjennom drikkenippel. Den trenger et vannkar i tillegg. Vi fikk mye jevnere smågriser når vi startet med ekstra vann for få år siden, sier Clara. TORASEKRYSNING OG EGEN REKRUTTERING På Øvre Sæbø har Clara egen rekruttering av purker. Med en så liten besetning bruker jeg mordyr av ren landsvin som krysses med ren duroc. Jeg setter bare på «gode» purker, sier Clara. Det betyr minst 16 spener på to rette rekker. Bua spenerekker betyr at smågrisen ikke får tak i alle spenene på nederste rekke, forklarer Clara. Gode moregenskaper betyr også at avlsdyra har hatt lette grisinger, purkene er rolige og har god melkeevne. Clara vil helst ikke ha for mange smågriser per purke. 14 smågriser er best, og jeg ønsker ikke ha over 16, sier Clara. Hun avvenner sjelden mer enn 16 smågriser på ei purke. Da greier ikke purka å gjøre DYKTIG: Clara Hveem har vært svinebonde på Halsøy i Kvinnherad kommune siden 1990. Hun har flere ganger vært blant purkebesetningene med best resultat. [foto: Knut Hveem] 15 SVIN 6/2015

PRODUSENTREPORTASJE jobben selv. Siste pulje avvente hun tre med 14 og tre med 13 smågriser. TØRRFÔR OG EKSTRA VANN Hos Hveem bruker de som sagt bare etr fôrslag til purkene. Vi driver en liten besetning, og kan ikke ha to fôrslag til purkene. Derfor bruker vi kun Format Purke, men noen diegivende purker får litt toppfôring med smågrisfôr, forklarer Clara. Ellers går det i grovfôr i form av silo pluss mye vann. Det er tørrfôring og drikkenippel i troa, men jeg gir ekstra vann til purkene to ganger daglig hele året, opplyser Clara. Også smågrisene får som nevnt tilgang til ei tro med vann. Hun bruker bare unntaksvis melk fra ku i grisefjøset. Det får smågrisen hvis ei purke dør eller ikke dier, sier Clara. Men det skjer sjelden. Besetningen har ikke brukt antibiotika på 12 år, og melkefeber forekommer aldri. ULEMPE Å VÆRE LITEN Clara kommer egentlig fra Ringsaker i Hedmark der mange har store svinebesetninger. Gården på Halsnøy kjøpte hun og mannen Knut på det frie markedet i 1990. Da hadde de allerede vært svineprodusenter på øya Byre i Finnøy kommune i ni år. Clara er kjent i svinemiljøet gjennom verv i både Norges Bondelag, Felleskjøpet og som fylkesleder i Norsvin Hordaland. Det er en stor ulempe å være så små svineprodusenter som vi er. Vi får mindre puljetillegg, mindre kvantumstillegg, og har samtidig dyrere kraftfôr. Jeg har sett et regnestykke der vi som liten produsent taper 2000 kroner i dekningsbidrag per purke i forhold til en stor produsent. Eneste mulighet er da å være bedre enn de store for å overleve, sier Clara. Men hun er redd de små svinebesetningene på Vestlandet snart er historie. Det er synd at landbrukspolitikken kun prioriterer de som driver stort og spesialisert. Det passer ikke på Vestlandet. Der har gris og sau vært viktig viktige tilleggsproduksjoner til ku, slik at en i sum kan leve av bruket, sier Clara. Selv tenker hun også slutte med gris neste år. Da er jeg 62. Vi fortsetter med ku, men overdrar gården snart til neste generasjon, sier Clara Hveem. Fôrer purkene ekstra før avvenning Einar Storlien (51) på gården Østre Stolpestad i Ringsaker er nummer tre på Ingrislista 2014 med 30.7 avvente. Og det selv om de har drevet med gris i bare sju år. ERLING MYSEN frilansjournalist Før det ble grisehuset leid ut til Norsvin. Vi har ligget nær 30 avvente de siste åra, men har krøpet litt oppover for hvert år, forteller Storlien. Jeg tror ikke vi har noen spesielle hemmeligheter. Men de to-tre mest hektiske nettene er vi oppe hele natta ved grising. Vi har funnet en form og rutiner som jeg og de ansatte følger. Det er viktig, mener Ringsakerbonden. Besetningen er stor, og gården har sju ukers puljedrift med 58 59 purker i pulja. Det er Einar og to ansatte som gjør nesten all jobb i grisehuset. Fødeavdelingen har binger på 3,20 x 2,40 m uten mulighet for fiksering. Fôringa er våt i langtro, og fôret leveres av Norgesfôr. De bruker også litt myse. Genetikken er tradisjonell med LZpurker krysset med duroc. Jeg synes duroc gir en kvikk og livskraftig smågris, og våre tall viser at LZ- purka gir noe flere avvente enn LY, sier Storlien. Ellers får purkene som skal settes på så mye mat de orker siste uka før avvenning. Det gir forhåpentligvis flere egg og grisunger, sier Storlien. KRØPET OPPOVER: Einar Storlien har ligget nær 30 avvente i mange år, men har stadig krøpet oppover lista. SVIN 6/2015 16

DATA Ingris 2014 Årets beste svineprodusenter Mange oppnådde svært gode produksjonsresultater i Ingris i 2014. Det ble et historisk godt resultat med 31,6 beregna avvente i smågrisproduksjonen. Vinneren hevet resultatet med 1,9 griser sammenliknet med året før. SOLVEIG KONGSRUD InGris-konsulent Norsvin Det var Kjell Skuterud som hadde beste besetning med purker og oppnådde 31,6 beregna avvente. For smågris ble det delt topplassering mellom Tove og Lars Kristian Grønvold, og Arne J. Sesseng. John Harald Johnsen drev beste slaktegrisbesetning. Aura Purkering og Rompa Purkering topper begge lista for purkeringer. Tom Dyrskog og Jan Tore Mortveit må dele på tittelen som beste satellitteiere i purkering. HISTORISK MED 31,6 AVVENTE Purkebesetningene rangeres etter nøkkeltallet «Antall beregna avvente per årspurke». Nøkkeltallet gir et godt bilde av totaleffektiviteten hos purkene, og innbefatter både reproduksjon, tomdager, kullstørrelse og vekt ved avvenning, samt eventuelle forskjeller i status ved start og slutt på året. Gjennomsnittet for alle norske besetninger Tabell 1: Beste besetninger purker i Ingris i 2014 er 24,3 beregna avvente, men snittet for de ti beste besetningene er 30,3. Aller best av purkebesetningene er Kjell Skuterud fra Ås som produserer hele 31,6 beregna avvente per årspurke (tabell 1). Dette er det beste besetningsresultatet vi har sett i Ingris for et helt år noen gang. De neste besetningseierne på lista er Clara og Knut E. Hveem fra Sæbøvik med henholdsvis 30,9, og Einar Storlien på Rudshøgda med 30,6 griser per årspurke. Alle disse toppbesetningene var også på lista med de ti beste besetningene både i 2013 og 2012. Dette vitner om besetninger med stabilt gode resultater. Skuterud har som nevnt vært blant de beste besetningseierne i en årrekke, men det er første gang han går helt til topps. Besetningen har hevet resultatet med 1,9 griser i løpet av 2014. Det som kjennetegner resultatene til Kjell Skuterud er både høyt antall kull per årspurke og svært store kull. Besetningen har 94,5 i grisingsprosent, og bare 7,3 tomdager per kull som igjen gir 2,36 kull per årspurke. Totalt blir det født 16,0 grisunger per kull hos Skuterud, og 15,0 av disse er levendefødte. I dietida dør 11,0 prosent, slik at det avvennes hele 13,4 griser per kull. Purkene ser ut til å være ganske holdbare da det er 26,4 prosent første kull. Skuteruds ungpurker er i gjennomsnitt 338 dager, eller drøyt 11 måneder når de griser første gang. TO I SMÅGRISTOPPEN Smågrisberegningene omfatter perioden fra avvenning til salg eller overflytting til slaktegrisavdeling. Rangeringen av smågrisbesetningene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet til en dekningsbidragsindeks. Dekningsbidragsindeksen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier, og er ikke basert på besetningenes egne regnskapstall. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av smågris. Forts. neste side BEDRE: Mange oppnådde svært gode produksjonsresultater i Ingris i 2014. Beregna avv. per årspurke Ant. årspurker per besetning Kull per årspurke Levendefødt per kull Dødfødt per kull Avvent per kull Døde til avvening Alder ved avvenning Prosent 1. kull Tomdager per kull Grisings- % inkl. solgt drektig 1 Kjell Skuterud, Ås 31,6 31-60 2,36 15,0 1,0 13,4 11,0 32 26,4 4,7 7,3 94,5 338 2 Clara og Knut E Hveem, Sæbøvik 30,9 1-30 2,34 14,3 1,5 13,0 9,2 32 20,3 4,1 8,3 92,3 376 3 Einar Storlien, Rudshøgda 30,6 >100 2,28 15,5 1,2 13,4 13,4 34 41,6 4,1 9,5 85,2 379 4 Berit Merete og Erik Øvrebø, Bokn 30,5 61-100 2,29 13,8 1,2 12,9 7,0 33 44,5 4,2 9,4 89,2 395 4 Sissel og Trond Mehus, Nesna 30,5 >100 2,35 15,0 0,9 13,0 13,3 32 39,9 4,3 7,1 92,8 330 6 Margrete og Sigbjørn Alsvik, Tau 30,4 >100 2,29 14,4 1,0 13,1 9,0 32 26,3 4,3 11,4 91,2 357 7 Line og Atle Hopstad, Røkland 30,0 61-100 2,35 14,4 1,1 13,0 9,3 35 33,3 4,8 5,3 96,8 342 8 Elisabeth og Harald Gropen, 29,9 >100 2,31 14,6 0,8 13,1 10,1 33 52,3 8,2 9,1 91,9 357 Rudshøgda 9 Elling Stangeland, Sandnes 29,8 61-100 2,28 15,1 1,1 13,2 12,7 37 40,4 4,6 7,2 92,2 362 10 Mari F. og Nils-Erik Frøhaug, Røyse 29,6 61-100 2,36 13,7 0,9 12,8 7,0 32 43,2 4,4 6,5 94,4 321 Dager fra avv. til bedekning Ingrisingsalder 17 SVIN 6/2015

DATA Både Arne J. Sesseng fra Selbustrand og Tove og Lars Kristian Grønvold fra Åsmarka endte opp med en indeks på 466, slik at vi har to smågrisvinnere i 2014 (tabell 2). Sesseng har vært i en særklasse når de gjelder smågris de tre foregående årene, men nå har Grønvold kommet opp på siden. På tredje plass finner vi Sissel og Trond Mehus fra Nesna. Felles for de to topp-besetningene er svært lavt fôrforbruk, henholdsvis 1,54 FE per kilo tilvekst hos Sesseng og 1,56 hos Grønvold. Begge besetningene har også god tilvekst med 552 og 602 gram per dag, og relativt lav dødelighet i smågrisperioden. Daglig tilvekst i smågrisperioden er sterkt knyttet til vekt ved avvenning og salg eller overflytting til slaktegris. Sesseng har litt lavere vekt både ved start og slutt, og har noe lavere daglig tilvekst sammenlignet med 2013, mens både Grønvold og Mehus har økt både vekter og tilvekst. Alle besetninger i Ingris med smågrisregistreringer hadde i 2014 en daglig tilvekst på 521gram og fôrforbruk på 1,87 FE per kilo tilvekst. Tabell 2: Beste besetninger smågris DB, indeks Antall gris BEST PÅ SLAKTEGRIS IGJEN Rangeringen av slaktegrisbesetningene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse, kasserte og dødelighet til en dekningsbidragsindeks. I år er ikke slaktevekt med i vektleggingen på grunn av markedssituasjonen og ordningen med reduserte slaktevekter. Dekningsbidragsindeksen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier, og er ikke basert på besetningenes egne regnskapstall. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av slaktegris. Øverst på lista for slaktegris finner vi i år som i fjor John Harald Johnsen fra Nesna, med totalindeksen 384 (Tabell 3). På de neste plassene finner vi Håvard Blindheimsvik fra Vigra og John Roger Ekren fra Verdal. Blindheimsvik har også vært å finne blant de beste slaktegrisbesetningene tidligere år, mens Ekren er en nykommer på lista. FEn per kg tilvekst Innvekt, kg Utvekt, kg Daglig tilvekst Ingrisingsalder Dødlighet, % 1 Arne J Sesseng, Selbustrand 466 >2500 1,54 11,6 28,0 552 0,2 1 Tove og Lars Kristian 466 >2500 1,56 10,9 33,9 602 1,0 Grønvold, Åsmarka 3 Sissel og Trond Mehus, Nesna 463 >2500 1,68 11,7 31,3 611 0,2 4 Håvard Ringnes, Kløfta 451 >2500 1,70 12,1 30,6 588 1,1 5 Per Sangnæs, Eina 447 751-1500 1,89 11,8 35,2 629 0,4 Johnsens griser har en daglig tilvekst på 1098 gram, og fôrforbruket er 2,42 FE per kilo tilvekst, kjøttprosenten er 60,4 og samlet dødelighet og kassasjon er 0,8 prosent. Sammenlignet med 2013 har Johnsen nær 40 gram høyere daglig tilvekst, likt fôrforbruk, ett prosentpoeng lavere kjøttprosent og noe høyere dødelighet og kassasjon. Grisene er også 1,5 kg tyngre ved innsett, og har 2,5 kg høyere slaktevekt sammenlignet med året før. Gjennomsnittet for alle besetninger med slaktegrisregistreringer i 2014 er 955 gram i daglig tilvekst og 2,76 FE per kilo tilvekst. GUDBRANDSDØLENE BEST Purkeringene er rangert etter nøkkeltallet «Antall beregna avvente per årspurke», og gir et godt bilde av den samlede produksjonen både hos nav og satellitt. Av landets 13 purkeringer er det de to ringene i Gudbrandsdalen, Aura Gris i Sjåk og Rompa Purkering i Øyer, som er best med 27,1 beregna avvente per årspurke (tabell 4). Tredjeplass blant purkeringene går til Raumartoppen Purkering fra Sørum. Dette er godt drevne purkeringer som har levert resultater i toppen i flere år. Gjennomsnittet for alle purkeringer er 24,2 beregna avvente per årspurke. Både Aura og Rompa produserer 2,29 kull per årspurke, og har kun 10 tomdager per kull. Rompa Purkering har størst kull ved fødsel med 13,8 levendefødte og 1,1 dødfødte, og med en dødelighet på 14,2 prosent ender de Tabell 3: Beste besetninger slaktegris DB, indeks Antall gris Innvekt, kg Slaktevekt, kg Daglig tilvekst FEn per kg tilvekst Fôrdager 1 John Harald Johnsen, Nesna 384 >2000 30,7 78,7 1098 2,42 77 60,4 0,7 0,1 2 Håvard Blindheimsvik, Vigra 377 >2000 28,3 81,1 1077 2,37 84 59,8 0,4 0,5 3 John Roger Ekren, Verdal 374 >2000 34,5 80,6 1041 2,49 78 62,6 2,6 0,3 4 Tove Grannes og Jan Hugo Vilhelmsen, 373 1001-1500 31,9 78,7 1122 2,49 75 60,5 0,7 0,0 Vikholmen 5 Katrine Ingebrigtsen og Johannes Skilbrigt, Ekne 371 501-1000 32,7 78,6 1148 2,49 72 59,9 0,2 0,0 6 Christen Engeloug, Ilseng 365 1501-2000 30,5 77,4 985 2,52 85 61,9 0,8 0,5 7 Lars Talberg, Skjeberg 353 501-1000 31,6 83,3 1102 2,52 83 60,1 0,5 0,0 7 Kari Molle Bråten, Spydeberg 353 >2000 32,3 79,1 1069 2,46 79 60,1 1,0 0,3 9 Ole Jonny Rugsveen, Grinder 343 501-1000 33,4 78,7 1056 2,58 78 61,1 0,9 0,2 10 Kristian Sæterstad, Mosjøen 341 1001-1500 30,6 77,8 1086 2,50 84 60,1 1,2 0,3 Tabell 4: Beste besetninger purkeringer Beregna avv. per årspurke Antall kull Kull per årspurke Levendefødt per kull Dødfødt per kull Avvent per kull Døde til avvening Alder ved avvenning Prosent 1. kull Tomdager per kull Kjøttprosent Dødlighet, % Grisings- % inkl. solgt drektig 1 Aura Gris, Sjåk 26,4 2001 2500 2,30 13,0 0,6 11,5 11,5 33 32,4 6 11 85,6 350 1 Rompa Purkering, Øyer 26,2 >2500 2,23 13,7 1,2 11,7 14,5 34 23,3 6 15 87,0 396 3 Raumartoppen Purkering, Sørum 25,3 2001 2500 2,29 13,9 1,28 11,2 19,5 34 32,5 6 10 90,3 361 Kassert, % Dager fra avv. til bedekning SVIN 6/2015 18

DATA opp med 11,8 avvente griser per kull. Aura har 13,3 levendefødte og 0,7 dødfødte per kull og med kun 10,9 prosent tap i dietida oppnår de 11,9 avvente per kull. Rompa Purkering skiller seg fra de to andre ved å ha ca. 50 dager eldre ungpurker ved første grising med sine 401 dager, noe lavere andel førstekull og et par prosentpoeng høyere grisingsprosent. BEST SATELLITTER I NES Rangeringen av satellittene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene totaldødelighet fram til avvenning, avvente per kull og levendefødte per kull til en poengsum. Poengene er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. I poengberegningen er satellittens antall avvente per kull vektlagt 80 prosent, totaltap fram til avvenning vektlagt 10 prosent, og antall levendefødte per kull vektlagt 10 prosent. Gjennomsnittsresultatet for alle satellitter er basis og tilsvarer null poeng. Hensikten med flere nøkkeltall og ulik vektlegging av disse er å gi et godt bilde av resultatene som satellittene selv kan påvirke fra fødsel til avvenning. Det ble dødt løp mellom to satellitter fra Nes Purkering i Rogaland, Sofie Vestersjø og Tom Dyrskog fra Årdal i Ryfylke, og Jan Tore Mortveit fra Skjold. Begge endte opp med 2181 poeng (tabell 5). Deretter fulgte Anbjørg Holmsen fra Rakkestad. Vestersjø og Dyrskog har 15,3 totalfødte, 14,1 levendefødte per kull. Med et tap fra fødsel til avvenning på 8,9 prosent og en totaldødelighet inkludert dødfødte på 15,6 prosent har de 12,9 avvente per kull. Mortveit har 13,9 levendefødt og 14,8 totalfødte per kull. Dødeligheten fram til avvenning er 8,4 prosent, Tabell 5: Beste besetninger satellitter i purkeringer Navn Purkering Poeng (per kull) Antall kull Levende fødte per kull Dødfødte per kull Totalfødte per kull Avvente per kull Døde til avvenning, % Total dødelighet til avvenning, % 1 Sofie Vestersjø og Tom Dyrskog, Årdal i Ryfylke Nes 2181 301-400 14,1 1,1 15,3 12,9 8,9 15,6 1 Jan Tore Mortveit, Skjold Nes 2181 301-400 13,9 0,9 14,8 12,8 8,4 13,7 3 Anbjørg Holmsen, Rakkestad Stampen 2173 201-300 14,0 1,1 15,1 12,9 8,1 14,8 4 Anita og Ole Jakob Evenrud, Bøverbru Rompa 2117 201-300 13,7 0,8 14,5 12,7 7,6 12,7 5 Kristen Aanstad, Sjåk Aura 2014 201-300 13,5 0,6 14,1 12,5 7,1 11,3 6 Gro Torunn og Arve Bakken, Sjåk Aura 1827 1-100 14,0 0,7 14,7 12,4 11,1 15,5 7 Berhard Honstad, Surnadal Rypdal 1824 101-200 14,5 0,7 15,3 12,5 14,3 18,4 8 Tove og Lars Kristian Grønvold, Åsmarka Aura 1787 201-300 14,0 0,6 14,6 12,4 11,9 15,5 9 Brit Oddrun Stuve og Helge Lien Reinertsen, Nes 1547 101-200 13,8 1,4 15,2 12,5 9,5 17,9 Sveio 10 Gerd og Sigurd Synstnes, Lom Aura 1545 101-200 13,5 0,5 14,0 12,1 10,3 13,7 Bevar det gode naboskap! Tilsett møkkakjelleren Agri Micro VK før utkjøring. Gir bedre homogenitet og mindre lukt. Kontakt nærmeste gjødselforhandler eller send e-post til bestilling@kalk.no 19 SVIN 6/2015

DATA Tabell 6: Purker resultater fordelt på fylker Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark og Aust-Agder Rogaland og Vest-Agder Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms og Finnmark År Antall besetninger Antall årspurker per besetning Antall kull Beregna avv. per årspurke Kull per årspurke Levendefødt per kull Dødfødt per kull Avvent per kull Dødfødte av totalfødte, % 2014 21 110 211 24,1 2,14 13,3 1,14 11,43 7,90 2013 19 144 277 24,2 2,17 13,2 1,08 11,27 7,58 2014 13 257 568 24,6 2,2 13,4 1,22 11,23 8,35 2013 12 263 560 23,8 2,2 13,0 1,18 10,88 8,35 2014 44 125 269 24,6 2,18 13,6 1,13 11,37 7,67 2013 46 125 260 24,2 2,21 13,4 1,2 11,18 8,24 2014 22 184 400 25,6 2,23 13,2 0,96 11,55 6,73 2013 19 184 388 25,0 2,23 13,2 1,04 11,41 7,31 2014 13 84 176 26,1 2,22 13,0 0,82 11,68 5,84 2013 12 54 108 24,2 2,14 13,1 1,1 11,33 7,77 2014 23 81 160 23,7 2,15 12,9 1,12 11,05 7,85 2013 24 81 159 22,6 2,09 13,0 1,14 10,93 8,07 2014 12 161 331 22,4 2,06 13,0 1,06 10,89 7,58 2011 13 161 325 21,3 2 12,9 1,17 10,72 8,33 2014 75 160 335 24,2 2,15 12,9 1,2 11,26 8,51 2013 82 151 310 23,3 2,14 12,8 1,27 11,02 9,01 2014 14 67 140 25,1 2,15 13,5 1,34 11,72 9,05 2013 15 61 136 25,1 2,19 13,4 1,28 11,65 8,70 2014 13 48 93 22,7 2,1 12,9 1,23 11 8,73 2013 14 46 91 22,2 2,09 12,8 1,28 10,86 9,07 2014 5 230 476 23,6 2,07 13,8 1,21 11,44 8,05 2013 5 235 490 23,6 2,13 13,5 1,12 11,15 7,65 2014 16 65 128 23,2 2,12 12,7 1,11 10,93 8,02 2013 21 56 102 22,5 2,07 12,8 1,18 10,98 8,47 2014 62 77 159 23,6 2,13 13,1 1,16 11,13 8,07 2013 66 75 154 23,2 2,15 13,2 1,2 11,04 8,36 2014 29 90 188 24,5 2,16 13,1 1,15 11,3 8,03 2013 31 82 171 24,3 2,2 13,3 1,12 11,3 7,79 2014 6 34 81 22,4 2,02 13,3 1,14 10,94 7,87 2013 7 32 72 20,8 2,1 12,9 1,46 10,34 10,15 og totaldødeligheten inkludert dødfødte er 13,7 prosent slik at det blir 12,8 avvente per kull. Gjennomsnittet for alle purkeringer i 2013 er 13,3 levendefødte, 14,4 totalfødte per kull, 15,8 prosent tap i dietida, 22,4 prosent totaldødelighet fram til avvenning inkludert dødfødte, og antall avvente per kull er 11,2. BUSKERUD OG FATLAND BEST PÅ PURKER Når besetningene kategoriseres geografisk etter fylke er Buskerud best med 26,1 beregna avvente per fylke (tabell 6). Buskerud er et av de minste grisefylkene med 13 besetninger i Ingris, men har til gjengjeld et godt miljø og mange dyktige svineprodusenter. Nest beste purkefylke er Oppland med 25,6 avvente per purke. Når besetningene grupperes etter slakteritilknytning er Fatland klart best i år, noe slakteriets produsenter har vært også svært mange ganger før. Fatlands leverandører hadde 25,7 beregna avvente per årspurke (tabell 7). Tabell 7: Purker resultater fordelt etter slakteri Slakteri Antall besetninger Ant. årspurker per besetning Antall kull Fatland og rådgiver Rolf Gunnar Husveg som primus motor har 33 purkebesetninger med i statistikken for 2014. Nest best blant slakteriene er Nortura Nord med sine 32 besetninger og 24,5 avvente griser per årspurke. BEST SLAKTEGRIS I ØST OG NORD Østfold har de beste slaktegrisresultatene for daglig tilvekst og fôrforbruk når besetningene grupperes etter geografiske områder (tabell 8). Slaktegrisene i Østfold vokser 1024 gram per dag, og har et fôrforbruk på 2,58 FE per kilo Beregna avv. per årspurke Kull per årspurke Levendefødt per kull Dødfødt per kull Avvent per kull Fatland 33 149 321 25,7 2,23 13,3 1,1 11,6 Furuseth 25 146 303 23,8 2,15 13,3 1,1 11,2 Midt-Norge 11 106 221 22,6 2,15 12,7 1,0 10,6 Nortura Midt 74 69 140 23,4 2,13 12,9 1,2 11,0 Nortura Nord 32 78 163 24,5 2,16 13,2 1,2 11,3 Nortura Øst 114 128 271 24,3 2,18 13,1 1,1 11,2 Nortura Vest 77 135 281 24,1 2,14 13,0 1,2 11,3 Prima Jæren 6 232 469 21,9 1,96 12,7 1,3 11,1 Andre 5 97 206 22,6 2,08 12,8 1,1 10,8 tilvekst. Nordland følger like bak med 1011 gram i daglig tilvekst og 2,62 FE per kilo tilvekst i fôr effektivitet. Grupperes besetningene etter slakteri ligger Nortura nord, med rådgiverne Arne Flatmo og Kåre Pedersen i spissen, i en særklasse med 1011gram i daglig tilvekst og 2,62 FE per kilo tilvekst i fôrforbruk (tabell 9). Det er ganske mange SPF-besetninger i regionen, og det bidrar nok positivt til de gode resultatene nordpå. Forts. neste side SVIN 6/2015 20