Flora kommune BUSJETT OG HANLINGSPROGRAM 2016 REVIERT BUSJETT 2015 ØKONOMIPLAN 2017-2019 Rådmannen sitt utkast 27. oktober 2015 1
FOROR Ola Teigen Ordførar 2
INNHAL FOROR 2 INNHAL 3 FLORA BYSTYRE SITT BUSJETTVETAK FOR 2016 5 PLANSYSTEMET 7 okumentinnhald 8 1.0 KOMMUNEPLANEN SIN SAMFUNNSEL 9 OVERORNA VISJON OG MÅL 9 1.1 OPPVEKST 10 1.1.1 Framtidsbilde 10 1.1.2 Vegval 10 1.1.3 Kjenneteikn 11 1.1.4 Handlingsprogram 2016 17 1.2 BUSTAER 18 1.2.1 Framtidsbilde 18 1.2.2 Vegval 19 1.2.3 Kjenneteikn 19 1.2.4 Handlingsprogram 2016 20 1.3 NÆRINGSUTVIKLING, VERISKAPING OG KOMPETANSE 20 1.3.1 Framtidsbilde 21 1.3.2 Vegval 21 1.3.4 Handlingsprogram 2016 22 1.4 SAMFERSLE OG INFRASTRUKTUR 22 1.4.1 Framtidsbilde 22 1.4.2 Vegval 23 1.1.4 Handlingsprogram 2016 24 1.5 KULTUR OG IRETT 25 1.5.1 Framtidsbilde 25 1.5.2 Vegval 25 1.5.4 Handlingsprogram 2016 27 1.6 HELSE OG OMSORG 27 1.6.1 Framtidsbilde 27 1.6.2 Vegval 28 1.6.3 Kjenneteikn. 28 1.6.4 Handlingsprogram 2016 32 1.7 SOSIAL ULIKSKAP 33 1.7.1 Framtidsbilde 33 1.7.2 Vegval 33 1.7.3 Kjenneteikn 34 1.7.4 Handlingsprogram 2016 37 1.8 KOMMUNEN SOM ORGANISASJON 38 1.8.1 Framtidsbilde 38 1.8.2 Vegval 38 1.8.3 Kjenneteikn 38 1.8.4 Struktur 2020 46 1.8.5 Handlingsprogram 2016 46 3
1.9 SAMARBEI UTANFOR KOMMUNEN 47 1.9.1 Framtidsbilde 47 1.9.2 Vegval 47 1.9.4 Handlingsprogram 2016 48 2.0 NØKKELTAL OG STATISTIKK 49 2.1 Kommunebarometeret 49 2.2 emografi 57 2.3 Utgiftsnivå i Flora kommune 58 3.0 KOMMUNEØKONOMIEN 59 3.1 Netto driftsresultat 1,75 % 59 3.2 Omstillingsmål 59 3.3 Aksjar og eigardelar 60 3.4 Statsbudsjettet 60 3.5 Revidering av budsjett 2015 og kommuneøkonomi 2016-2019 61 4.0 INVESTERINGSBUSJETTET 83 4.1 Investeringsprogram låneopptak finansiert av frie inntekter 83 4.2 Investeringsprogram sjølvfinansierande låneopptak 93 4.4 Samla investeringsprogram 95 5.0 TENESTENE SINE HANLINGSPROGRAM 96 Tenesta Barn og Unge 96 Brandsøy skule og barnehage 97 Brann og beredskap 98 alvegen barnehage 100 Flora bygg og eigedom 101 Eikefjord barnehage 102 Eikefjord barne- og ungdomsskule 103 Flora ungdomsskule 105 Florø barneskole 107 Havrenes barnehage 108 Helsetenesta 109 Krokane barnehage 110 Krokane skule 111 Kultur og fritid 113 Kulturskulen 115 NAV Flora 116 Nepjarhaugen barnehage 119 Nyheimvegen barnehage 120 Omsorgstenesta 121 Solheim skule og barnehage 123 Plan og samfunn 123 Stavang skule og barnehage 125 Steinhovden skule og barnehage 127 Storevatn barnehage 129 Teknisk drift og prosjektleiing 130 Tiltakstenesta 134 Torvmyrane skule 134 6.0 GEBYRREGULATIVET 137 7.0 ØKONOMISKE HOVUOVERSIKTER 169 4
FLORA BYSTYRE SITT BUSJETTVETAK FOR 2016 1. Budsjett og handlingsprogram for 2016, samt kommuneplanen sin samfunnsdel og økonomiplan 2016-2019, vert vedteke slik det går fram av denne saksutgreiinga og budsjettdokument datert 27. oktober 2015 2. Flora bystyre tek tenestene sine handlingsprogram til orientering 3. riftsbudsjettet for 2016 vert vedteke slik det går fram av dei økonomiske hovudoversiktene, samt økonomitabell 1-7 i kapittel 3.5 4. Priser, avgifter og gebyr for kommunale varer og tenester vert vedtekne i samsvar med vedlagte regulativ, og gjeld som lokal forskrift med verknad frå 1.1.2016 5. Bystyret godkjenner investeringsprogrammet slik det ligg føre med ei samla brutto investering på kr 326 418 000 i 2016. Nytt låneopptak utgjer kr 265 597 000, der kr 180 118 000 er knytt til investeringar finansiert av frie driftsinntekter og kr 143 800 000 til sjølvfinansierande investeringar. Momskompensasjonsinntekt utgjer kr 41 156 000, tilskot kr 17 165 000 og bruk av salsinntekter frå sal av eigedom kr 2 500 000. 6. Trekkramme i tråd med gjeldane hovudbankavtale er på kr 150 000 000. 7. Budsjett og handlingsprogram for kommunale føretak vert handsama særskild. 8. Budsjettet for 2015 vert revidert slik det går fram av kapittel 3 og 4 i budsjettdokumentet. etaljane i budsjettrevideringa følgjer i økonomitabellane. 9. Unytta lånemidlar per 31.12.2015 vert overført til 2016. et skal leggast fram ei sak knytt til rebudsjettering av investeringsløyvingar når årsrekneskapen for 2015 er avlagt. Etter eigedomskattelova 2 og 3 vert det utskrive eigedomskatt i heile kommunen. Eigedomskattesatsen vert fastsett til 7 promille. Eigedomskatt frå kr 1000 og oppover skal betalast i 4 årlege terminar. Eigedomskatt under kr 1000 skal betalast i 2 årlege terminar. Nyoppført bygning som heilt eller delvis vert nytta til bustad er fritekne etter eigedomskattelova 7 bokstav c i 3 år, eller til bystyret endrar eller opphevar fritaket. Flytebrygger skal fritakast for eigedomsskatt med heimel i 7 bokstav a i Eigedomsskattelova. Fritaket gjeld ikkje bryggeanlegg som vert drive på kommersiell basis. Eigedomsskatten vert for 2016 justert opp med 10% jfr eigedomskattelova 8A-4. 10. Etter 8A-3 i eigedomsskattelova kan det vere allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. et betyr at Flora kommune kan gjennomføre ny allmenn taksering. Sjølve arbeidet med allmenn taksering vert å gjennomføre i 2016, med verknad for skatteåret 2017. 11. Rådmannen får fullmakt til å inngå nye sjølvfinansierande finansielle leasingavtalar inntil sum kr 6 000 000 i 2016. Rekneskapsmessig balanserført låneopptak vert å sjå på som sjølvfinansierande ved at respektive tenester skal dekke leasingleige innanfor driftsmessige budsjettrammer. 5
12. Satsar for kommunalt driftstilskot til ikkje-kommunale barnehagar i 2016 vert: riftstilskot små barn (0-2 år) 186 345 riftstilskot store barn (3-6 år) 89 812 Kapitaltilskot per barn I tråd med forskrift 13. Struktur 2020 vert etablert som eige utviklingsprogram med Formannskapet som styringsgruppe. Følgjande prosjekt vert organisert i programmet: Bruksplan for barnehage- og skulebygg Flørølandet (basert på Norconsult si utgreiing) Bruksplan for barnehage- og skulebygg for resten av kommunen Bu og miljø, struktur (basert på Agenda Kaupang si utgreiing) Bustadplan for Flora kommune Strategi for avlastingstilbodet Institusjonsplan Samlokalisering av administrasjon Lokalisering av Brannstasjon Kulturskulen Brukarfinansiert utbygging av infrastruktur Avhending av kommunal eigedom Areal for fysisk fostring ved Florø barneskole Kapasitetsutviding Brandsøy skule og barnehage Framtidig bruk av området ved Likkjevatnet Organisasjons- og driftsform av KF Havhesten Nye prosjekt kan kome til. Finansiering skjer slik det går fram av investeringstabellane. ette programmet erstattar omstillingsvedtaket i budsjettet for 2015. 6
PLANSYSTEMET Budsjett og handlingsprogram for 2016 gjev eit samla oversyn over dei ressursane Flora kommune har til rådvelde med perspektiv på korleis desse ressursane kan utvikle seg i dei næraste åra. Når kommunelova set fokus på bærekraftig utvikling gjennom eit funksjonsdyktig folkestyre og Flora kommune har definert kva som er visjonen for utviklinga av kommunen og regionen så har dette i første rekke å gjere med innbyggjarane i kommunen: Utviklinga av folketalet, samansetting og trendar. Regionale trendar og korleis dei påverkar samfunnsutviklinga. Endringar i livsstil og korleis vi tek omsyn til dei. Kommunen må ta omsyn til kunnskap om desse trendane dersom lokal innsats skal få den verknaden vi ønskjer. Kommunen har ein rekkje planar for ulike tema og område. esse vert oppdatert etter behov. Figuren nedanfor viser dei overordna systema for kommunal planlegging. Frå og med førre valperiode var det krav om utarbeiding av kommunal planstrategi og arbeid med samfunnsdelen av kommuneplanen. enne er innarbeida i dette styringsdokumentet. en vil gje oss ein moglegheit til å prioritere og ikkje minst rasjonalisere arbeidet og styringa etter kommunale planar. et årlege handlingsprogrammet tek omsyn til samfunnsdelen av kommuneplanen og eksisterande sektor- og delplanar. Kjelde: Rettleiar for Kommunal planstrategi 7
et vert arbeidd med ny planstrategi neste valperiode for Flora kommune i desse dagar og rådmannen vil legge fram sak om dette før jul. okumentinnhald Kapittel 1 er samfunnsdelen til kommuneplanen, slik bystyret vedtok den i desember 2013. Vedtaka er retningsgjevande for all planlegging. Kapittel 2 er utvalde nøkkeltal og statistikk. Kapittel 3 handlar om økonomi - korleis budsjetta vert i 2016 og kva verknad dette får for dei neste tre åra. (økonomiplanen) Kapittel 4 omtalar investeringsprogrammet. Kapittel 5 inneheld tenestene sine handlingsprogram med vekt på følgjande: Omtale av tenesta og viktige utfordringar Mål Handling Kapittel 6 Gebyr og avgiftsregulativet. Her blir alle kommunale gebyr og avgifter fastsett for 2015 Kapittel 7 Økonomiske hovudoversikter. Her finn du tabellar og oversiktar over økonomien til kommunen. 8
1.0 KOMMUNEPLANEN SIN SAMFUNNSEL Kjelde: Wikipedia, Vincent van Gogh, "Stjernenatt" OVERORNA VISJON OG MÅL Flora bystyre vil arbeide for at: Flora kommune skal vere ein kommune der menneska trivast. Flora skal vere ein trygg kommune å bu i for alle, og ha hovudfokus på den enkelte sine behov og ønskje. Flora skal vere ein stad der barna lærer og utviklar seg, ein kommune der det er godt å bli gammal. Flora kommune har ambisjonar for Florasamfunnet og Sunnfjordregionen, og vil legge aktivt til rette for eit mangfaldig, innovativt og kompetent næringsliv som står godt rusta til å møte morgondagen sine utfordringar og moglegheiter. Gjennom å utvikle ein felles bu- og arbeidsmarknad saman med våre nabokommunar, skal Flora kommune vekse inn i framtida. Florø skal vere ein moderne og framtidsretta by, og i samarbeid med våre naboar vere det kraftsenteret Sogn og Fjordane og kysten treng. Visjonen skal vere retningsgjevande for alt planarbeid og aktivitetar i Flora kommune innanfor dei rammeføresetnader som gjeld for kommunen. Fokusområde Rasjonell og effektiv forvaltning bruk av moderne teknologi for å betre kvalitet både med omsyn til styring og i høve innhaldet i tenestetilboda. Berekraftig utvikling både klima og energiøkonomisering, og måten vi møter desse utfordringane på, er viktig for utviklinga. Samfunnsutvikling korleis vi nyttar ressursane for å få til eit breitt tenestetilbod, integrering og 9
internasjonalisering som potensiale for næringsutvikling og rekruttering. Senterutvikling utvikling av kommunen som attraktiv bustadkommune som grunnlag for vidareutvikling og etablering av arbeidsplassar, tenestekvalitet og servicefunksjonar. 1.1 OPPVEKST Kjelde: Wikipedia, Pieter Brüeghel den eldre, "Barns lek", (1560) 1.1.1 Framtidsbilde Vi oppmuntrar born og unge til sjølvrespekt og respekt for andre. Vi gjer det klart for dei at den fellesskapen dei tener på å høyre til også stiller krav tilbake, og løner rikeleg den som bidrar. Vi set pris på gode resultat. Men framfor alt rosar vi heilhjarta innsats, vilje til å forbetre seg gjennom nye utfordringar, og styrke til å tole skuffelsar og tilbakeslag. Vi lar barn og unge oppdage at å vere open og nysgjerrig er dei viktigaste vilkåra for å utvikle kritisk tenking og sjølvinnsikt. All kunnskap startar her. Vi skaper læringssituasjonar som gir born og unge lyst til å strekkje seg etter nye mål. Vi oppdagar tidleg dei som av ulike grunnar fell utanfor. Vi viser at dei kan stole på oss ved å gje dei den støtta dei treng inntil dei kan stå på eigne bein. 1.1.2 Vegval 1. Tenesteeininga: Personalet byggjer vidare på dei prosessane vi har skaffa oss kunnskap og erfaring frå gjennom CE-læretida på 3 år, og vi er like grundige og disiplinerte i utviklingsarbeidet framover. Vi utviklar felles læringskultur gjennom det daglege arbeidet. Vi formar særpreg og karakter, og brukar det som utgangspunkt når vi gjennomfører læreplanar, 10
lov og forskrift. 2. Opplæringssektoren: Vi styrkjer leiarfellesskapen gjennom nettverksarbeid i skule og barnehage. Vi let felles utviklingsprosessar bli kjernen i dette arbeidet, og tonar ned vane- og profesjonsskapte skilnader mellom barnehage og skule. Vi opptrer samla utover. Vi fortaper oss ikkje i eigne problemstillingar utan vidare relevans. Kvalitet og utvikling har kapasitet til å følgje opp sektoren. 3. Tverrfagleg: Vi lagar eit enkelt og vedvarande system for jamleg, løysingsorientert samhandling mellom barnehage, skule, Barn og unge og KF Innvandrarsenteret. 4. en kommunale organisasjonen: Tema frå oppvekstplanen blir handsama på kvart møte i Levekårsutvalet. et er læringsøkter i bystyret. ei kommunale foreldreutvala er inviterte til alle møte i Levekårsutvalet og nettverksmøte. Samarbeidsutval og foreldreråda sine arbeidsutval er aktive. et er laga kvalitetssystem som er kjent for alle aktørar. Opplæringssektor og skulepolitikarar har årlege dialogmøte. 5. ei folkevalde: Bystyret i Flora er ein aktiv og synleg skuleeigar. Med ei gjensidig forståing om kva som ligg i skuleeigarrolla kan politikarane vitalisere dette gjennom auka kunnskapsgrunnlag og innsikt i kvalitetssikring. 6. Jamlege drøftingsmøte med dei tillitsvalde i arbeidstakarorganisasjonane sikrar medråderett etter avtaleverket. Arbeidsmiljø for barn og tilsette blir kartlagt gjennom årlege brukarundersøkingar som Elevundersøkinga og Sentio si arbeidsmiljøundersøking. Undersøkingane er tema for elevråd, skulemiljøutval, personalmøte og FAU. 7. Flora kommune utarbeider årlege tilstandsrapportar i tråd med Kunnskapsdepartementet sine føresetnader. esse skal vere eit verkty for å sikre fokus på kvalitet i skulen, samt styrke Flora bystyre sitt engasjement omkring kvalitet og resultat. 8. et skal utarbeidast ein bruksplan for skule- og barnehagebygg. Planen skal ta omsyn til kvaliteten på opplæringstilbodet, utnytting av kapasiteten i bygga, føreseielegheit for elevar og foreldre, nærskuleprinsippet og økonomisk forsvarlegheit. 1.1.3 Kjenneteikn ekningsgrad og kapasitetsutnytting i barnehage Alle barn med rett til barnehageplass etter barnehagelova 12.a, får tilbod om barnehageplass. Fleksibel organisering av barnehageplassar gjer dette mogleg. Barnehagane har fortløpande inntak i ledige plassar og nyttar kapasiteten i høve areal, bemanning og kompetansekrav fullt ut. Tabellen under syner at Flora kommune har ei god barnehagedekning i høve barn i aldersgruppa 1-5 år, inklusivt barn med minoritetsspråkleg bakgrunn. Svært få barn har redusert barnehageplass. Reviderte kostra-tal juni 2015 2014 2014 2014 2014 ekningsgrad 2014 Flora Gr.11 S&Fj Landet Barn 1-5år med plass (dekn %) 92,6 % 91,0 % 92,8 % 90,2 % Barn 1-2år med plass 82,4 % 80,6 % 83,5 % 80,1 % Barn 3-5år med plass 98,5 % 97,3 % 98,4 % 96,6 % Barn 0 år med plass i forhold til innbyggjarar 0 år 1,7 % 3,5 % 1,8 % 3,6 % 11
Prosentdel barn m opph 33t/v + 97,1 % 92,5 % 94,0 % 96,6 % Prosentdel barn m fr.spr i bhg 16,0 % 9,8 % 11,4 % 14,4 % Barn m fr.spr m bhgplass % 90,1 % 77,0 % 83,5 % 74,8 % Barnetalsprognose 2015-2030 Barnetalsprognose for barn i alderen 1 5 år, henta frå Bruksplan for barnehage- og skulebygg Florelandet 2015-2030. ekningsgrad og kapasitetsutnytting i barnehage Alle barn med rett til barnehageplass etter barnehagelova 12.a, får tilbod om barnehageplass. Fleksibel organisering av barnehageplassar gjer dette mogleg. Barnehagane har fortløpande inntak i ledige plassar og nyttar kapasiteten i høve areal, bemanning og kompetansekrav fullt ut. Tabellen under syner at Flora kommune har ei god barnehagedekning i høve barn i aldersgruppa 1-5 år, inklusivt barn med minoritetsspråkleg bakgrunn. Svært få barn har redusert barnehageplass. Reviderte kostra-tal juni 2015 2014 2014 2014 2014 ekningsgrad 2014 Flora Gr.11 S&Fj Landet Barn 1-5år med plass (dekn %) 92,6 % 91,0 % 92,8 % 90,2 % Barn 1-2år med plass 82,4 % 80,6 % 83,5 % 80,1 % Barn 3-5år med plass 98,5 % 97,3 % 98,4 % 96,6 % Barn 0 år med plass i forhold til innbyggjarar 0 år 1,7 % 3,5 % 1,8 % 3,6 % Prosentdel barn m opph 33t/v + 97,1 % 92,5 % 94,0 % 96,6 % Prosentdel barn m fr.spr i bhg 16,0 % 9,8 % 11,4 % 14,4 % Barn m fr.spr m bhgplass % 90,1 % 77,0 % 83,5 % 74,8 % 12
I Statsbudsjettet for 2016 følgjer regjeringa opp satsinga frå 2015, om meir fleksibelt barnehageinntak for barn som fyller 1 år etter 1. september. Nytt barnehageareal i Eikefjord og ny barnehage på Knapstadmarka vert viktig for at Flora kommune skal kunne imøtekomme satsinga med å etablere fleire småbarnsplassar. Tilrettelagde tiltak Flora kommune har mange minoritetsspråklege barn i barnehage, og legg opp til tidleg innsats og god integrering gjennom ordninga med tospråkleg assistent. I tillegg vert det nytta ekstraressurs til styrking og tilrettelagde tiltak for dei barna som har behov for dette. Reviderte kostra-tal juni 2015 2014 2014 2014 2014 Funksjon 211 Tilrettelagde tiltak Flora Gr.11 S&Fj Landet Prosentdel barn m ekstra ressurs komm.bhg (eksl.minor) 1,5 % 2,9 % 2,8 % 3,4 % Prosentdel barn m ekstra ressurs inkl tospråkleg assistent 17,4 % 12,8 % 14,1 % 17,3 % Vi ser ein auke i talet på barn som har samansette og omfattande hjelpebehov, som treng særskilt tilrettelegging i barnehage. Barnehagepersonalet sin kompetanse Personalet sin kompetanse er ein avgjerande kvalitetsfaktor i barnehagane. Systematisk satsing på kompetansetiltak i form av grunnkompetanse og vidareutdanningar, gjev høg kompetanse blant barnehagetilsette i Flora kommune ( http://www.barnehagefakta.no/sok?q=flora). For barnehageåret 2015-2016 er det ingen som har dispensasjon frå utdanningskravet om barnehagelærarutdanning. Reviderte kostra-tal juni 2015 2014 2014 2014 2014 Personalet sin kompetanse Flora Gr.11 S&Fj Landet el tilsette med førskl.utd. 44,1 % 35,1 % 36,0 % 34,6 % el tilsette med anna ped.utd 6,6 % 3,8 % 4,9 % 4,7 % el styrar og ped.l m godkjent bhglærarutd. 89,0 % 91,6 % 90 % 90,0 % el styrar med anna ped.utd 31,2 % 9,0 % 22 % 6,1 % el ped.l med anna ped.utd 4,8 % 2,4 % 3 % 4,5 % el menn i grunnbemanninga 4,2 % 5,6 % 6,3 % 8,7 % Innsatsfaktor Med barnegrupper på 10 og 20 plassar og grunnbemanning på 300 % stilling pr. barnegruppe, har Flora kommune ei effektiv kommunal barnehagedrift. Reviderte kostra-tal juni 2015 2014 2014 2014 2014 Produktivitet 2014 Flora Gr.11 S&Fj Landet Korrigerte opphaldstimar per årsverk i komm bhg 11837 11063 10894 11377 Korrigerte brutto dr.utg. i kr pr barn i komm bhg 169931 170588 171037 174549 Tal barn korr for alder pr årsverk basisverksemd 6,6 6,2 6 6,2 13
Kommunen har det økonomiske driftsansvaret for barnehagane, og ein stor del av finansieringa av barnehageplassar er ei kommunal utgift. I 2015 er det innført nye ordningar for redusert foreldrebetaling for familiar med lågast inntekt. I åra framover vil vi sjå at den kommunale delen av finansieringa av barnehageplassar vil auke, medan opphaldsbetalinga frå foreldra vil bli lågare. Reviderte kostra-tal juni 2015 2014 2014 2014 2014 Fordeling av finans. komm.plassar Flora Gr. 11 S&Fj Landet Opphaldsbetaling 15,9 14,7 14,6 14,1 Statstilskot 1,4 1,3 0,9 1,2 Kommunale driftsmidlar 82,7 84 84,5 84,8 Elevtalsprognose 2015-2030 Elevtalsprognose for Flora kommune, henta frå Bruksplan for barnehage- og skulebygg Florelandet 2015-2030. Prognosen viser ei særs stabil elevtalsutvikling, når ein legg tilgrunn ei forventa bustadbygging som ligg noko over dagens utbygging. Elevtalsutvikling på skulane i Flora frå 2004-2015 Askrova skule 11 5 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Batalden skule 17 14 13 14 14 12 Brandsøy skule 82 84 84 85 81 81 75 64 62 65 70 72 Eikefjord skule 175 170 173 170 166 163 150 154 149 139 136 140 Flora ungdomsskule 442 445 478 479 495 519 484 482 469 473 458 441 Florø barneskole 499 500 509 510 501 519 539 526 514 530 537 547 Krokane skule 244 242 231 231 230 217 223 219 218 203 203 199 14
Rognaldsvåg skule 16 17 20 19 14 Solheim skule 30 30 24 23 23 21 11 12 11 13 12 7 Stavang skule 25 24 19 15 15 11 9 9 9 13 17 17 Steinhovden skule 19 20 20 15 18 18 19 19 18 17 19 13 Svanøy skule 15 13 9 7 Torvmyrane skule 216 209 192 199 191 193 175 166 149 170 169 173 Årebrot skule 7 8 5 5 4 5 TOTALT 1798 1781 1777 1772 1752 1759 1685 1651 1599 1623 1621 1609 Elevtalsutviklinga dei siste 12 åra Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 2015-16 153 189 162 151 157 154 160 160 171 152 2014-15 185 161 144 158 151 159 161 170 149 183 2013-14 159 150 149 152 161 157 169 152 184 190 2012-13 144 146 149 163 155 166 154 182 187 164 2011-12 147 147 159 155 166 151 184 185 166 191 2010-11 147 157 159 167 153 177 188 164 192 181 2009-10 155 159 167 151 183 188 168 194 181 207 2008-09 149 163 153 183 187 171 193 179 207 177 2007-08 160 156 182 188 171 195 174 207 178 164 2006-07 152 180 190 170 198 178 208 174 166 172 2005-06 180 194 167 197 182 206 173 166 171 177 2004-05 190 162 197 177 207 174 164 171 175 181 Elevar på skulane fordelte på årstrinn skuleåret 2015/2016 Elevar 2015-2016 Elevar Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Brandsøy skule 72 9 14 9 10 14 10 6 Eikefjord skule 140 12 19 15 4 19 14 15 15 14 13 Flora ungdomsskule 441 145 157 139 Florø barneskole 547 77 92 79 73 69 79 78 Krokane skule 199 33 29 25 30 20 32 30 Solheim skule 7 2 3 2 Stavang skule 17 5 5 3 3 1 Steinhovden skule 13 1 5 3 2 1 1 Torvmyrane skule 173 19 25 23 27 31 18 30 TOTALT 1609 153 189 162 151 157 154 160 160 171 152 15
Spesialundervisning Grafen over viser utviklinga i tal elevar med spesialundervisning dei siste 10 åra for Flora samanlikna med landet. ata for landet i 2015-16 er ikkje tilgjengelege. Flora 2014-15 Landet 2014-15 Grafane over viser korleis spesialundervisning er organisert, Kjelde: GSI Tal frå skuleåret 2014-15. Så langt det er mogleg og forsvarleg skal spesialundervisning gjennomførast i den ordinære klassen. Figurane viser organisering i Flora og i landet. 16
Elevar med innvandrarbakgrunn i grunnskulen Tal elevar Innvandrarar 6-15 år 124 Norskfødte 6-16 år med innvandrarforeldre 49 TOTALT elevar med innvandrarbakgrunn 173 Tabellen viser tal elevar med innvandrarbakgrunn per 1. januar 2015, Kjelde Grønt hefte 2016 Kompetanse i grunnskulen Kompetansekrav for lærarar vart endra med verknad frå 1. august 2015. I faga norsk, matematikk og engelsk er det krav om at lærarane har minst 30 studiepoeng for å undervise i faget. På ungdomstrinnet er kravet minst 60 studiepoeng. Tabellane under viser kva for kompetanse dei lærarane som underviser i desse faga har per 1. oktober 2015. Barnetrinnet (trinn 1-7 ) Minst 30 stp 0-29 stp Norsk 54 21 Matematikk 36 30 Ungdomstrinnet ( trinn 8-10 ) Minst 60 stp 30-59 stp 0-29 stp Norsk 11 1 3 Matematikk 7 7 3 Engelsk 32 26 Engelsk 9 3 1 Tabellen viser tal lærarar som underviser i faga per 1. oktober 2015, Kjelde: GSI 1.1.4 Handlingsprogram 2016 For 2016 vil Flora bystyret at følgjande skal gjerast: Tidleg innsats vert sikra gjennom å ha samanhengande tiltak frå barnehage og gjennom grunnskuletida. Forpliktande samarbeid og rutinar for tverrfagleg arbeid vert følgt opp gjennom konkrete tiltak. Utvikle rutinar for å avdekke problem og sette inn tidleg hjelp, m.a. gjennom at ein fleirfagleg ressursgruppe observerer i barnehagane ein gang i året. Flora som realfagskommune: Barn og unge skal auke sin kompetanse i realfaga gjennom fornying av arbeidsmåtar, grundigare læring og auka motivasjon. Lærarane skal bygge kompetanse gjennom nettverk på tvers av barnehagar og skular. Utarbeide "Kompetanseplan for oppvekstsektoren 2016 2020" Implementere rutinar og system for å sikre godt læringsmiljø Starte innfasing av pedagogisk bruk av IKT i barnehage Vidareutvikle struktur og innhald i opplæringstilbodet for minoritetsspråklege barn og unge Starte bygging av barnehage på Knapstadmarka Sluttføre utbygging av Eikefjord barne- og ungdomsskule Greie ut utbygging av kapasitet ved Brandsøy skule og barnehage Greie ut kapasitet for kroppsøving ved Florø barneskole Inkludere heile kommunen i bruksplan for barnehage- og skulebygg Vidareføre opprustinga av uteområda i barnehagane Starte opprusting av uteområda på skulane Etablere Newtonrom i Flora kommune 17
1.2 BUSTAER Kjelde: Wikipedia, Edward Hopper, "Hodgin's house" 1.2.1 Framtidsbilde Alle skal bu godt i Flora Mål Bustadtilbodet skal til ei kvar tid dekka alle innbyggarane i Flora sine behov. I dette ligg også ei klar satsing på folkevekst og tilflytting Bakgrunn Flora er ein kommune med mykje industri og privat næringsliv prega av til dels store konjunktursvingingar. Historia viser at Flora har takla endringar på ein god måte. Folketalet har vore stabilt jamt stigande over mange år, men ikkje i så stor grad som veksten i næringslivet skulle tilseie. Situasjonen per 2013 er at presset i bustadmarkanden er relativt sterkt, men dette kan fort endre seg. Flora har gode bustadarealreserver. Utfordringa er å tilpasse seg bustadtrendane og folk sine behov, slik ein til ei kvar tid har attraktive og funksjonelle bustader og bumiljø. Kommunen har dei siste 20 åra valt å la den frie marknaden styre bustadbygginga. Kommunen ønskjer framover i større grad å styrke samarbeidet med private aktørar for å få unge i etableringsfasen og andre økonomisk svake gruppe inn på bustadmarknaden. 18
1.2.2 Vegval Flora kommune vil føre følgjande to-delte bustadstrategi dei neste 10 åra: Bustadstrategi for den generelle bustadmarknaden Kommunen skal sørgje for at det til ei kvar tid er gode arealreserver i kommuneplanen til bustadbygging. Ein hovudregel er at mest mogeleg av ny utbygging skal skje i/ved eksisterande busetnad og infrastruktur. Nye buområde skal ha høg grad av attraktivitet. Gjennom utbyggingsavtalar skal kommunen medverke til å halde utbyggingskostnadane av nye bustadfelt på eit forsvarleg nivå. et skal etablerast eit kommersielt kommunalt eigedomsselskap. et skal bygge seg opp kapitalbase ved hjelp av kommunal eigedom. Selskapet skal medverke til å realisere prosjekt og tiltak som bygger attraktivitet for kommunen, som til dømes attraktive og gode studenthyblar og utleigehyblar, samt bidra i prosjekt som styrkar eit attraktivt og levande sentrum. Bustadstrategi for dei som har vanskar med å etablere seg i bustadmarknaden ("sosial bustadbygging") Flora kommune skal gjennom deltaking i Husbanken sitt "Bustadsosialt velferdsprogram" få til ei betre heilskapleg samordning for å hjelpe dei som av ulike grunnar har vanskeleg for å etablere seg i bustadmarknaden. Før programmet er kome i drift må kommunen utarbeide retningslinjer for bruk av startlån, etableringstilskot og andre finansieringsløysingar, samt utarbeide prioriteringar innanfor rammene til Husbanken. Kommunen skal arbeide for å samlokalisere dei mest ressurskrevande gruppene innan helse og omsorg, for å få til mest mogelege rasjonell drift av hjelpetenester. et er eit mål å integrere flest mogeleg i den ordinære bustadmarknaden. I alle nye større byggeprosjekt bør kommunen vere inne for å kjøpe ein viss andel leiligheter og/eller tomtar. et må vere eit mål å kombinere buoppfølging med jobboppfølging/jobbtrening. Ressursar til dette arbeidet må prioriterast og styrkast. Kommunen sin bustadaktivitet skal vere sjølvfinansierande, med husleigenivå som speglar marknadsprisen. 1.2.3 Kjenneteikn Flora kommune eig totalt 218 bustader. I tillegg har kommunen tildelingsrett på 10 husvære i burettslag og leiger 18 bustader. KF Innvandrarsenteret framleiger om lag 60 husvære. 171 bustader er sjølveigande, 30 er i burettslag og 17 er i sameige. agens bustadmasse dekker ikkje kommunen sitt bustadbehov og er ikkje optimalt utnytta. eler av bustadmassa er ueigna og kommunen manglar mellombelse bustader og lågterskel bustadtilbod. Ansvaret for bustadsosiale oppgåver er fordelt på mange tenester. Kommunen manglar ein bustadplan Flora kommune står overfor utfordringar innan busetting av: Flyktningar, brukarar med samansette problem, og økonomisk vanskelegstilte. Truleg vil behovet for flyktningbustader vere svært høgt dei næraste åra, grunna den store auken i talet på asylsøkarar, spesielt frå Syria. Eldre i heildøgnsbemanna omsorgsbustad og eldre med behov for tilpassa bustad til ein overkommeleg pris Arbeidsinnvandrarar (korttids) og nytilflytta familiar og einslege som ønskjer å busette seg, 19
og som ikkje har midlar til å sjølv kjøpe seg inn på bustadmarknaden Skuleelevar, vidaregåande- og høgskulestudentar Psykisk- og fysisk funksjonshemma, der ein har mange og spreidde busetnader Vanskelegstilte barnefamiliar og unge er særleg prioritert, i samsvar med nasjonal bustadsosial strategi 1.2.4 Handlingsprogram 2016 For 2016 vi bystyret at følgjande skal gjerast: Vidareføre bustadsosial programsatsing for å målrette og koordinere bustadsosialt utviklingsarbeid på tvers av tenester Lage og ta i bruk ein bustad handlingsplan, slik at fleire vanskeligstilte får det bustadtilbodet dei ha trong for. Gjennomføre sal av lite brukartilpassa bustadmasse Auke gjennomstrøyming i kommunale bustader. Bistå fleire brukargrupper til å oppnå overgang frå kommunal til privat leigd/eigd bustad. Innarbeide arbeidsmetode frå «Mot ein betre busituasjon» prosjekt i ordinær drift Styrke førebyggande innsats for ungdom og burettleiing/buoppfølging gjennom bustadsosiale prosjekt. Innarbeide arbeidsmetodane i ordinær drift Vurdere samorganisering av bustadsosiale oppgåver for å forenkle og effektivisere bustadsosialt arbeid Ta i bruk kriterier for tildeling av bustader og oppfølgingsrutinar på tvers av tenester for å unngå at vanskelegstilte vert kasta ut av bustaden sin Auke samarbeid med private utbyggarar til å kunne inkludere bruk av tilvisingsavtaler og kjøp av bustader for videresal. Bruke Husbankens tilrådde samarbeidsmodellar og økonomiske virkemiddel i arbeidet Jobbe for å samle gruppa med psykisk- og fysisk funksjonshemma med trong for tilsyn og oppfølging i tettare og helst felles bustader og bustadområde 1.3 NÆRINGSUTVIKLING, VERISKAPING OG KOMPETANSE 20
1.3.1 Framtidsbilde Visjon «Vi veks på naturgitte ressursar, legg kulturen i botn for utviklinga og har fokus på å bygge kompetanse» Mål Flora kommune skal fram mot 2030 ha ein vekst i innbyggartalet som er tufta på privat og offentleg sektor. «15.000 innbyggarar i Flora innan 2020 og 20.000 innan 2030» 1.3.2 Vegval Satsing er primært retta mot dei marine og maritime næringane som er dei viktigaste ressursbaserte noverande og framtidige næringsaktørar i kommunen. Vidare er underskogen av leverandørar og andre næringar som har ein lokal, regional, nasjonal og internasjonal marknad svært viktige aktørar. Etablering av offentlege arbeidsplassar er ein føresetnad for vidare vekst. Sikre ein dynamisk sentrumsutvikling, - forankra i kystkulturen, som gjer Flora til ein attraktiv stad å bu og drive næring der. I dette ligg og satsing på kulturbaserte næringar. Næringsutvikling/verdiskaping Flora skal være ei næringsvennleg kommune som tek vel i mot og sikrar nyskaping og vekst for eksisterande og nye næringsaktørar i kommunen. Marine og Maritime næringar (dette inkluderar olje og gass) skal ha spesiell merksemd. et skal leggast til rette for framtidige næringsetableringar innan fornybar energi og mineral. Felles utfordringar: Arealplaner og tilrettelagde område på sjø og land. Samferdsleløysingar som skapar større overlappande bu- og arbeidsområde, med spesiell fokus på aksen nord/sør. Tilrettelegging av hamner og innsegling som sikrar marknadstilgang for marine og maritime aktørar. Sikre at Flora lufthamn stettar næringslivet sine framtidige behov. Auka kapasitet for mellombels innkvartering av arbeidskraft. Medlemskap i Vestnorsk Brüsselkontor. Senterutvikling Eit levande og aktivt bysenter som er attraktivt for handel, bustadar og kontor. Tilrettelegging og utvikling av bygdesentra gjennom tilgang på areal i strandsona og etablering av infrastruktur. Tilrettelegging av areal for kapasitetsauke på hotell og konferanse. Planlegging og tilrettelegging av areal til bustader, her under sjølvbyggjarprosjekt. På stadar der det egnar seg bør ein bygge i høgda. Parkering i sentrum. Etablering av kommersiell marina. Gjennom kommuneplanen sin arealdel gje tilgang til areal i strandsona. 21
Strategi for vekst og utvikling av handels - og servicenæringane. Kompetanseutvikling (kunnskap, ferdigheiter og haldning) Kompetanse og rekruttering er ein føresetnad for vekst og utvikling i privat og offentleg sektor. Legge til rette og gjere Flora attraktiv som skulestad. Styrke tilbodet i den vidaregåande skulen. Styrke samarbeid mellom skule og næringsliv. Etablere eit strategisk rekrutteringsforum. Sikre eit varig høgskuletilbod innan subsea. Vidareutvikle høgskule og studietilbod i høve næringslivet sitt behov. Etablere kompetansesenter innan redning, beredskap og oljevern. 1.3.4 Handlingsprogram 2016 For 2016 vi bystyret at følgjande skal gjerast: Handlingsprogrammet vert lagt inn etter at styret for Fram Flora har handsama saka. 1.4 SAMFERSLE OG INFRASTRUKTUR 1.4.1 Framtidsbilde Visjon «Flora skal vere eit knutepunkt for transport og kommunikasjon på sjø, land og i lufta». Mål Tilstrekkelig koordinering og nødvendig utvikling av samferdsle samt heildekkande infrastruktur, for Flora kommune og regionen. er samferdselsmessige spørsmål og tiltak for å knyte saman større bu og arbeidsområde er viktig for den vidare utviklinga i kommunen. 22
1.4.2 Vegval Strategi Flora kommune skal legge til rette for utvikling og vekst i kommunikasjon og transportnæringar. Kommunen skal engasjere seg i fylkeskommunale og statlege prosessar som gjeld samferdsle og ta initiativ til, og vere aktiv samarbeidspart for fylkeskommunen, andre kommunar og for næringslivet når det gjeld utvikling av samferdsle og transportnæringar. Kommunen skal være proaktiv i statlege samt regionale plan og tildelingsprosessar. Sjøtransport I følgje NTP 2014-2023 skal det satsast ytterligare på sjøtransport. Hamnene er knutepunkt mellom sjøvegen og vegnettet på land. Flora skal være knutepunktet i fylket for transport mellom veg til sjø. Mål/ strategi for å nå dette: Flora Hamn skal ha anløp av godsruter i kyst og Nordsjø- fart, der farleiene er tilpassa noverande og framtidige fartøy og regelverk. Florø hamn skal være utskipingshamn for forsyningar og vedlikehald til oljefelt samt knutepunkt for industrirelaterte produkt frå Sogn og Fjordane. Samarbeidet i Alden hamneområde vært nytta til vidareutvikling av Flora hamn som eit administrativt transportknutepunkt, dette gjeld import/ eksporthamn for varer til/ frå heile fylket dvs. container transitthamn. Framleis anløp i Florø for Hurtigruta Bergen Kirkenes. Vegsamband et er naudsynt for vidare vekst og utvikling av større nærings- og buareal at vegsamband er i tråd med nasjonale vegnormalar. Mål/ strategi for å nå dette: Realisering av kystvegen Ålesund Bergen som eit Riksveg- prosjekt. Første steget er strekninga Måløy Florø, det andre steget er samband mellom Florø og ale, med kryssing av Førdefjorden der prioriterte trasear er: Nordover til Måløy via Grønenga og Terdal med tunnel til Vindspollen i Bremanger. Sørover til Askvoll med kryssing av Førdefjorden. Midtvegen vært realisert til Indre Nordfjord via Storebru, Hyen og Sandane. Logisk vegsambinding mellom Riksveg, Fylkesveg og kommunalveg, eksempelvis sambinding av Riksveg 5. med Havrenesvegen/ Kinnvegen. Flora kommune skal inneha eit kommunalt vegnett som er opprusta og funksjonelt, i tråd med vegnormalar, samt tilpassa brukarane sitt behov. et er eit mål at det skal være fast dekke på alle kommunale vegar. Kollektivtransport Gode korresponderande og konkurransedyktige rutetilbod med buss, båt og fly samt tilrettelegging for elektriske kjøretøy, som er slik utforma at alle kan nytte tilbodet (universell utforming). Mål/ strategi for å nå dette: Florø skal være ein del av ekspressbussnettet. Korresponderande Regionale bussrutetilbod til/ frå Florø. Lokale bussrutetilbod i Flora kommune som koplar bustadområder og grendene til bykjernen, passasjerterminal på hamna og sentrum samt shuttlebuss. Samanhengande ekspressbåtruter mellom Stavanger Molde via Stad Skipstunnel. 23
Gode lokale båtruter i Flora bassenget og Regionale båtruter som knyter Flora og nabokommunane saman til eit sams bu og arbeidsområde. Florø lufthamn Lokalisering og tilbodet ved Florø lufthamn har vore og er avgjerande for vidare utviklinga av Flora kommune. Målsetting er at Florø lufthamn skal være hovudlufthamn i Sogn og Fjordane. Mål/ strategi for å nå dette: Regional lufthamn med kommersielle direkteruter til/ frå utvalde destinasjonar aust, nord og sør. Få på plass vedtak om fast etablering av to helikopterbasar i Florø for transport og ferdsel til Nordsjøen samt SAR- beredskap og redning: (fast redningshelikopterbase i Florø). Korresponderande med hurtigbåt og buss. Utviding av terminalkapasitet, rullebane og brann/ beredskap til framtidige behov. et må være mogleg for Toll- deklarering i Flora. Fly forbindelse direkte til utland samt charterflyging frå fylket. Parkering/ Miljø Florø kommune skal ha høgt fokus på å fremme miljøvennlige og sunne tiltak for ferdsel. Mål/ strategi for å nå dette: Tilrettelegging og satsing på Florø som sykkelby. Tilrettelegging for elektriske kjøretøy med parkering og ladestasjon i Flora kommune. Kartlegging av parkeringsbehov og planlegging for parkeringsløysingar i Flora kommune. Trafikktryggleik et er eit overordna nasjonalt mål å ivareta O-visjonen (null varig skadde og drepne i trafikken). et skal leggast til rette for at flest mogleg skal kunne gå eller nytte sykkel som alternative til personbil. Mål/ strategi for å nå dette: Etablere eit samanhengande gang og sykkelvegnett i, til og frå sentrum. Trygg skuleveg for alle i kommunen. Fokus på utbetring av farlige punkt på veg. igital infrastruktur (Breiband). Alle i kommunen skal ha tilgang til internett med breibandkapasitet. et skal være mobil og minst 4G dekning i heile Flora kommune. Mål/ strategi for å nå dette: et må kartleggjast virkemidlar og samarbeidsaktørar for nett og mobil i Flora kommune. 1.1.4 Handlingsprogram 2016 Flor 2016 vi bystyret at følgjande skal gjerast: Få på plass resterande digital infrastruktur dvs. mobilnett/ breiband på følgjande plassar: Stavøy. For søknadsprosess i samarbeid med fylkeskommuen til Post og teletilsynet skal det søkast om tilskott til følgjande plassar/områder: Øyane (Pakkeløysning), Norddalsfjord. Opprette og følgje opp sykkelbyavtale samt oppfølging. (Ei avtale mellom Flora kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Statens Vegvesen). Opprette 1. ladestajon for el-bil og ein for el-sykkel. Opprette plan for veg nor/ sør (kystvegen) i kommunen. Gjennomføre forprosjekt Samferdslepakke Flora med brukarfinansiert utbygging av infrastruktur (Sjå punkt Struktur 2020 under kommunen som organisasjon) 24
Prosjekt pendlarrute på kysten av Sogn og Fjordane. Følgje opp prosjekt som skal spillast inn til Nasjonal transportplan. Oppfølging/svinghjulsoppgåver: Følgje opp Regional Transportplan. Følgje opp Serviceskyss i kommunen. Følgje opp vegprosjekt på Rv. 5 og Fylkesvegane i kommunen. Bussruter og korrespondanse. Trafikkale endringar i køyremønster, i samband med endring eller bygging av nye vegar (Kinnvegen og Brandsøyvegen). Båtruter i Florabassenget. Samferdselsutval i Flora kommune Flyplass Konsesjonsavtale evt. kommersiell avtale/ Regional utvikling av Florø lufthamn. Kystvegen gjennom Flora kommune. Følgje opp kystforum. 1.5 KULTUR OG IRETT 1.5.1 Framtidsbilde Flora kommune har eit mangfaldig kultur-, idretts og friluftsliv, som legg til rette for oppleving, opplæring og deltaking for alle. Flora er ein kulturkommune, der minimum 5% av netto driftsbudsjett i kommunen går til kultur- og idrettsføremål. Kystkulturen skal framhevast som viktig for kommunen sin identitet og styrke vårt omdømme. 1.5.2 Vegval 1. Flora kommune skal ha eit kultursenter, der kulturlivet, næringslivet og sivilsamfunnet møtes. I kraft av sin sterke lokale forankring, skal kultursenteret vere eit regionalt kultursenter. Kultursenteret kan utviklast i samarbeid med næringslivet, og ved ei trinnvis utvikling. 25
Utviklinga av eit nytt kultursenter, med utgangspunkt i rapporten "et nye kultursenteret i Florø" (2012), er starta opp i 2014. Senteret står ferdig i 2019. Kultursenteret i Florø har status som regionalt kulturbygg. ei kommunal kulturtenestene er samlokalisert. Alle i barnehage, skule og på omsorgsinstitusjonane får kulturell sikringskost. et er innført maksimalpris på kulturskule. et blir lagt til rette for samarbeid mellom det offentlege (til dømes skule, barnehage osb) og lokale kreative næringar. 2. Kulturminne knytt til kystkultur skal gi oss kunnskap og forvaltast som ein ressurs. Bymiljøet i Florø sentrum er fortsatt del av riksantikvaren sitt NB! Register. Kinn kyrkje, helleristningsfelte i Ausevik, steinkrossen på Svanøy, galeasen Svanhild og båten Atløy er særleg viktige kulturminne. Sjøhusmiljøa i øyane er registreret og prioritert. Fond for utvikling og rehabilitering av kulturminne er etablert. 3. Flora kommune sin kunstpolitikk er framtidsretta og har fokus på produksjon og formidling av samtidskunst innan fleire sjangrar til dømes visuell kunst, scenekunst, musikk og skrivekunst. et er etablert eit nettverk for kreative næringar i Sunnfjord. et er gode rammevilkår for kreative næringar. Kunstnarar og andre profesjonelle aktørar innan feltet blir nytta aktivt som ressursar i planprosessar. et er utvikla eit handlingsporgram for kulturarenaer. et blir sett av frie midlar innan kulturfeltet, kvart år. Kunstprogrammet for den blå promenade er etablert. et skal utarbeidast ein stipendordning for kunstnarar, der ein vurderer td. verkstadfunksjonar og motytingar. Ved bygging av kommunale bygg, blir det sett av 1% av byggekostnadane til kunst. 4. Flora kommune skal sikre gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjonar. et er skrevet samarbeidsavtalar med frivillige lag og organisasjonar. ialogen er sikra gjennom årlege møtepunkt mellom det offentlege og frivillige lag organisasjonar. et blir fordelt kulturmidlar til lag og organisasjonar kvart år. et er innført gratis lokale til trening og øving i kommunale bygg, for barn og unge under 19 år. Innføringa skjer trinnvis. 5. Flora kommune skal legge til rette for gode miljø og tiltak som stimulerer barn, unge og eldre til fysisk aktivitet. Alle har høve til å drive eigenorganisert fysisk aktivitet ut frå føresetningar, ønske og behov i lokalmiljøet. et blir gjennomført eit godt vedlikehald og drift av friluftsområda. et er eit etablert samarbeid omkring merking, gradering o g informasjon av turstiar. et er eit mangfald av idrettsanlegg, samt sikra rehabilitering av eksisterande anlegg. et er utvikla eit handlingsprogram for anlegg til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 26
1.5.4 Handlingsprogram 2016 For 2016 vil bystyret at følgjande skal gjerast: Implementere den nye rammeplanen "Mangfold og fordypning" lokalt, -forankre den politisk og sette/innarbeide tilsvarande nye standardar for Flora kulturskule. Fortsette å utvikle gode samarbeid og samarbeidsprosjekt med frivillig musikkliv (kor/korps). Fortsette å utvikle "kulturskulen for alle". og gjere kulturskulen attraktiv og synleg gjennom eigenproduserte førestillingar, rive Flora frivilligsentral som ein viktig inspirator og koordinator for frivillig innsats og integrering Legge til rette for deltaking at innvandrarar deltar i frivillige lag / organisasjonar / opne ungdomstilbod, tildele kulturmidlar til tverrkulturell aktivitet, sikre at biblioteket har fleirspråklege tilbod. Utvikle Flora samfunnshus som eit profesjonelt kulturhus og halde fram med rehabilitering og modernisering i resten av kulturhusdelen. Lage handlingsprogram for kulturarenaer og idrettsanlegg og utvikle nye arenaer, t.d. skateanlegg. Få trygge og kreative ungdommar gjennom Haffen, UG, UKM, MOT-prosjektet og Ungdommens bystyre. Saman med eksterne partar utarbeide ein handlingsplan for Kinn kyrkje. 1.6 HELSE OG OMSORG Kjelde: Rejeringen.no 1.6.1 Framtidsbilde Gjennom heile livet skal Floraborgaren ta ansvar for eiga helse og eit aktivt liv. Ei større og målretta langsiktig satsing på folkehelse, førebygging og tidleg innsats i alle fasar i livet skal sørgje for at færre treng helse og omsorgstenester ved at ein meistrar eige liv lengre. Betre helse vil 27
bidra til både auka meistring av eigen kvardag og auka sjølvkjensle for pasientar og brukarar, og vil utsette behovet for hjelp. Aktivt informasjonsarbeid er såleis viktig. I møtet med helse og omsorgstenestene skal alle oppleve reell tryggleik, kvardagskvalitet, respekt og verdigheit. Kommunen skal tilby koordinerte helse og omsorgstenester som møter den einskilde pasient og brukar på rett tid, på rett stad og i rett omfang utifrå denne sine behov. Hovudmålsetjinga både no og i framtida vil vere å kunne gje innbyggjarane best mogelege tenester innan dei økonomiske rammene som Flora bystyre fastset. et offentlege tenestetilbodet er grunnstammen i helse, -og omsorgstenestene, men kommunen kan og samarbeide med private aktørar der kommunen ikkje sjølv kan gje eit godt nok tilpassa tilbod. Tenestetilbodet skal vere på eit forsvarleg nivå utifrå gjeldande reglar i lover og forskrifter. Kommunen skal aktivt legge til rette for at innbyggjarane er bevisste på sine rettigheter og plikter. Innbyggjarane skal kunne bu i eigen bustad lengst mogeleg. et er difor viktig at innbyggjarane planlegg for eigen alderdom og tar omsyn til dette når dei byggjer bustad. ei tilsette skal kvar for seg og saman ha god og oppdatert kompetanse. Kompetente tilsette er den viktigaste enkeltfaktoren for gode og effektive helse, - og omsorgstenester. Vi skal ha ei grunnbemanning som er tilpassa det samla behovet til brukarane. 1.6.2 Vegval Samlokalisering av kommunale helse og omsorgstenester, der det er mogleg. Styrke ulike former av kompetanse både gjennom formell utdanning og samarbeidsprosjekt på tvers i eigen organisasjon, og mellom Flora kommune og andre kommunar, helseføretaket m.v. Alle ledige stillingar skal, så langt det er mogleg, lysast ut som heile stillingar. Tilpassa samlokaliserte omsorgsbustader for ulike brukargrupper som bidrar til kvalitativt gode tenester, høg grad av eigenmeistring, førebygging av einsemd og auka trivsel og livsglede. ag og aktivitetstilbod skal bidra til at alle skal kunne leve aktive liv heile livet. Kommunen skal ha ein institusjonskapasitet som dekker det reelle behovet. Kommunen skal aktivt fremje folkehelse, jobbe førebyggande og vere bevisst viktigheita av tidleg intervensjon. Tiltaka skal individuelt tilpassast den einskilde med utgangspunkt i "tiltakstrappa". 1.6.3 Kjenneteikn. Befolkningsframskriving for aldersgruppa 67 + for Flora kommune syner at den store veksten i tal eldre har starta. Først kjem veksten i aldersgruppa 67-79 år og noko seinare i aldersgruppa 80 +. Fram mot 2030 vert talet eldre over 67 år vere nær fordobla i høve til i dag. Framskriving av den eldre befolkning i Flora kommune kjelde SSB 2015 (Middels vekst) 28
Framskriving av den yngre befolkning i Flora kommune kjelde SSB 2015 (Middels vekst Etter innføring av samhandlingsreforma er liggetida på sjukehus meir enn halvert, noko som fører til fleire og sjukare pasientar og eit auka press på korttidsplassane i kommunen. Men kommunen har meistra utfordringane godt og tatt i mot alle utskrivingsklare pasientar, og tek også imot akuttinnleggingar frå heim for ein del pasientgrupper som ikkje treng sjukehusbehandling. Betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar vert oppretthaldt. Flora kommune har mange heimebuande demente med omfattande hjelpebehov, som har behov for tilpassa bustad med heildøgnsomsorg. Tabellen over syner aldersfordelinga for brukarane av institusjonsteneste i slutten av 2015. Framskriving av behov for institusjonsplassar og heimetenester basert på status tenestetildeling pr. 2015 Tal frå SSB viser dei ulike aldersgruppene i Flora kommune og framskriving med middels vekst. ersom framskrivingane og hjelpebehovet vil vere tilsvarande framover kan behovet for institusjonsplassar verte slik: Alle aldersgrupper 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Institusjon 87 96 112 135 161 192 Tabellane under viser korleis framskriving av institusjonsplassar ser ut for kvar aldersgruppe. Her har vi også høve til å framskrive tal personar som vil trenge hjelp frå heimetenestene ut i frå status i dag. Aldersgruppa 90+ Flora kommune har 92 personar i denne aldersgruppa. Av desse har 23 personar plass på institusjon. et vil seie at 25% av denne aldersgruppa har pr. september 2015 plass på institusjon. 58 personar i denne gruppa er registrert med ulike heimetenester. Samla sett har 88% i denne gruppa bistand frå omsorgstenesta i 2015. 2015 2020 2025 2030 2035 2040 90+ 23 25 29 32 41 59 29
Aldersgruppa 80-89 Flora kommune har 389 personar i denne aldersgruppa. Av desse har 41 personar plass på institusjon. et vil seie at 10,53 % av denne aldersgruppa har pr. september 2015 plass på institusjon. 119 personar i denne gruppa er registrert med ulike heimetenester. Samla sett har 30,5 % i denne gruppa bistand frå omsorgstenesta i 2015. 2015 2020 2025 2030 2035 2040 80-89 41 43 51 69 84 96 Aldersgruppa 67-79 Flora kommune har 1058 personar i denne aldersgruppa. Av desse har 19 personar plass på institusjon. et vil seie at 1,8 % av denne aldersgruppa har pr. september 2015 plass på institusjon. 102 personar i denne gruppa er registrert med ulike heimetenester. Samla sett har 9,6 % i denne gruppa bistand frå omsorgstenesta i 2015. 2015 2020 2025 2030 2035 2040 67-79 19 23 28 30 32 33 Aldersgruppa 50-66 Flora kommune har 2542 personar i denne aldersgruppa. Av desse har 4 personar plass på institusjon. et vil seie at 0,16 % av denne aldersgruppa har pr. september 2015 plass på institusjon. 102 personar i denne gruppa er registrert med ulike heimetenester. Samla sett har 4 % i denne gruppa bistand frå omsorgstenesta i 2015. Framskriving av denne gruppa viser liten endring. 2015 2020 2025 2030 2035 2040 55-66 4 4 4 4 4 4 Framskrivingar heimetenester Framskrivingar basert på tal frå omsorgstenesta med status pr. august 2015 og befolkningsframskrivingar med middelsvekst SSB. Framskrivingane gjev eit bilde på ressursbehova som melder seg dersom tildeling og behov for tenester vert som i dag. I tillegg kjem alle andre tenester som mellom anna omsorgsløn, BPA, støttekontakt og dagtilbod. 30
Figur 1- Figuren viser framskrivingar av tal personar som tek imot heimetenester i august 2015. Figur 2 viser framskrivingar av behov for årsverk basert på ein faktor på 0,2 årsverk pr. tenestemottakar i heimetenesta basert på budsjetterte årsverk for august 2015. (Merknad: dagens tal viser eit overforbruk av ressursar). 31
1.6.4 Handlingsprogram 2016 For 2016 vil bystyret at følgjande skal gjerast: Legge til rette for aktiv bruk av velferdsteknologi slik at kommunen sine innbyggarar kan bu i eigen bustad og meistre eige liv lengst mogeleg. Kable Furuhaugane omsorgssenter og Flora omsorgssenter for å legge til rette for aktivisering av bebuarane våre gjennom bruk av velferdsteknologi. Samarbeide med Alarmsentralen og NAV hjelpemiddelsentral og vere den kommunen som hjelper dei å teste ut nye sensorløysingar sidan vi er vertskommune, og det er korte avstandar og enkelt å få til utprøving i trygge rammer. Satse på å vidareutvikle kvardagsrehabilitering i heimetenestane og implementere kvardagsrehabilitering i bu og miljø tenesta. Gjennomføre brukarundersøking for eldre og pårørande i heimetenesta? Brukarundersøkinga skal ligge til grunn for tenesteutviklinga i kommunen. Implementere webbasert I plan. Gjennom individuell vurdering utvide opningstida i dagtilbodet til eldre til kveld og helg. Føreset finansiering gjennom prosjektmidlar. Vidareutvikle dagtilbodet til demente. Eldre skal få kulturell sikringskost gjennom "den kulturelle spaserstokken" og godt samarbeid mellom helse og omsorgstenestene og skular/barnehagar. Auke og samle avlastningstilbodet for familiar med funksjonshemma barn. I tillegg organisere tilbodet som eit lærings og meistringstilbod der foreldre og familiar kan få hjelp til å meistre familielivet med eit funksjonshemma born i løpet av våren 2016. Bruke eksisterande og evidensbaserte metodar. Kvar teneste skal utarbeide og oppdatere kompetanseplanen tilpassa overordna føringar og behov i tenesta. Kompetanseplanane skal vere styrande for kompetansebudsjettet og gje best mogleg kompetanse innanfor dei økonomiske rammene til tenestene, og sikre tilsette med rette haldningar, kunnskapar, ferdigheter og evner. Auka samarbeid mellom tenestene og frivillige organisasjonar i samarbeid med frivilligkoordinator. Starte opp med ØH døgn på Furuhaugane omsorgssenter frå 01.01.2016. 32
1.7 SOSIAL ULIKSKAP 1.7.1 Framtidsbilde Alle vil bidra og Flora legg til rette for det. Norge er ein velferdsstat. et betyr at vi skal forsøke å hindre at det oppstår for store sosiale ulikskapar i samfunnet. et viktigaste målet på sosioøkonomisk status er utdanning, yrke og inntekt. Vi definerer tre område som hovudkjelder til sosial ulikskap og reproduksjon av marginale grupper i samfunnet: skule, arbeid og bustad. 1.7.2 Vegval Kommuneplanen i Flora har utjamning av sosial ulikskap som ein overordna verdi og har intensjon om å jamne ut sosial ulikskap ved å løfte dei svake gruppene. Flora kommune legg til rette for eit samfunn som motverkar reproduksjon av sosial ulikskap. For å gje like muligheiter må vi gje ulikt tilbod. Lita sjølvkjensle og svake skuleprestasjonar er i dagens samfunn marginaliserande og er med på å reprodusere sosial ulikskap. Flora kommune må ha ein skule med mot til å identifisere elevar som er i ferd med å falle utanfor og som har behov for ekstra innsats. Flora kommune vil skape ein barnehage og skule som er mangfaldig og som har ulike arenaer, der born kan oppleve 33
meistring tilpassa deira evner og styrkar. et skal vere legitimt å behandle barn ulikt for at dei skal kunne lykkast i skulen, med mål om utjamning av sosial ulikskap Arbeid og arbeidsmiljø er sterkt identitetsskapande, og forsking viser at det å stå utanfor arbeidsmarknaden verkar sterkt marginaliserande. Flora kommune vil jamne ut sosial ulikskap, og vi må stille krav til at offentleg og privat sektor tilbyr arbeidsplassar med meining til dei som ikkje meistrar det ordinære arbeidslivet for kortare eller lengre tid. Kommunen må ha ein tydeleg og ansvarleg bustadpolitikk. Flora kommune må legge til rette for at alle skal kunne eige sin eigen bustad. Flora må kunne tilby mange nok bustadar med ulike storleik og i ulike prisklassar, både privat og offentleg. 1.7.3 Kjenneteikn 34
Folkehelsprofil for Flora kommune 2015 (Kjelde: Folkehelseinstituttet) 35
Helseundersøkinga "Helse, miljø og livsstil i Sogn og Fjordane i 2013" syner at dei fleste elevane beskriv si sjølvopplevde helse som god eller svært god. Tredje og siste runde av denne helseundersøking vert gjennomført oktober 2015. Ein vil frå 2016 gjennomføre den nasjonale kartleggingsundersøkinga "Ungdata" kvart andre år. Andel med videregående eller høgare utdanning er lågare enn landet. Andel born (0-17 år) som bur i husholdningar med låg inntekt er ikkje eintydig ulik landet som heilhet. Låg inntekt definerast her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Samanhengen mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er veldokumentert, der utdanningsnivå er den sterkaste indikatoren. Overvekt hos kvinner ser ut til å vere meir utbredt enn i landet som heilhet, basert på eigenrapportert høgde og vekt før svangerskapet. Andel menn med KMI > 25 målt på sesjon, er òg høgare enn fylket og landet. I aldersgruppa 45 år og eldre er andelen som bur aleine lågare enn landsnivået Fråfallet i vidaregåande skule skil seg ikkje eintydig frå landsnivået, men er høgare enn fylket. Fråfall er ei viktig folkehelseutfordring i heile landet. Flora kommune har eit høgt tal arbeidsledige, noko som kan relaterast til hyppige permitteringar i fiskeindustrien, og manglande samsvar mellom ledig arbeidskraft og kompetansen som 36
marknaden etterspør. Ein høg del av dei arbeidsledige er frå land både innafor og utanfor EØS. Mangel på sosialbustader/tilpassa bustader til grupper som av ulike årsaker ikkje kan skaffe bustad sjølv, og høge prisar som gjer det vanskeleg for unge å komme inn på bustadmarkedet er ei utfordring. Flora har eit relativt høgt tal rusmisbrukarar som treng omfattande tenester for å meistre kvardagen, og for å ha ein meiningsfull tilvære. Flora kommune har mange unge med komplekse problemstillingar og behov for tilpassa oppfølging. 1.7.4 Handlingsprogram 2016 For 2016 vi bystyret at følgjande skal gjerast: Flora kommune skal med sine virkemiddel og ansvar vere ein sentral aktør i arbeidet med å utvikle helsefremjande samfunn og ivareta folkehelseomsyn i lokalsamfunnet. Ferdigstille helseoversiktsdokumentet som eit dokument for satsingar på folkehelsearbeidet i kommunen. Helseoversiktsdokumentet skal ligge som grunnlag for kommunen sin planstrategi. Starte med ein times fysisk aktivitet for born i grunnskulane i kommunen. Ferdigstille og implementere felles retningsliner om sunt kosthald i skule og barnehage i samarbeid med helsestasjonstenesta. Retningslinene skal takast i bruk i alle aktuelle tenester. Flora kommune skal i 2016 søke om sertifisering som "Trygt lokalsamfunn". Kommune skal arbeide tverrfagleg og systematisk for å førebygge skader og ulukker blant alle innbyggjarane i kommunen. Ferdigstille turstimerking og rehabilitering av stinettet i Brandsøyåsen Tilbodet om svangerskapskurs skal utvidast til å også omfatte innvandrargruppa Flora kommune skal med fleirfagleg hjelpeapparat observere ute i barnehagane ein gong per år i høve å identifisere barn i risiko, og setje i verk tidlige tiltak. Prosjektperiode 2015-2018. Samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og på tvers av dei ulike sektorane og tenestane i kommunen, for å førebygge og tidleg fange opp unge som står i fare for å falle ut av skule og arbeidsliv, og for å førebygge sosial isolasjon. elta i læringsnettverk i regi av Fylkesmannen og lage tiltakstrapp og kartleggingsverktøy i høve ungdom som står i fare for å droppe ut av skule. Implementere tiltakstrappa i drifta i dei ulike tenestane. Bruke ulike virkemiddel for å arbeide førebyggande inn mot unge for å forhindre rekruttering til rusmiljøet og/eller utvikling av psykiske lidingar. Arbeide for tilrettelagde arbeidsplassar for yngre menneske som ikkje finn seg til rette i det eksisterande tilbodet, eller passar inn i dei vanlege dag/aktivitetstilboda i kommunen. Arbeid for sosialstønad. Bidra til å lette situasjonen for barn, unge og familie med fattigdomsproblematikk ved å søke om tilskot frå Bufdir. Tilskotet skal bidra til at barn og unge, saman med familie, får moglegheit til å delta på sosiale arena som kultur- og fritidsaktivitetar, ferieaktivitetar og andre meistringsarenaer. Arbeide med god integrering av innvandrarar med omsyn til oppvekst, helse og arbeid. elta i effektiviseringsnettverk til Fylkesmannen for å utvikle kommunen sitt introduksjonsprogram, slik at fleire deltakarar kjem seg vidare i vanleg arbeid eller ordinær skulegang. Gjennomføre brukarundersøking om introduksjonsprogrammet. 37
1.8 KOMMUNEN SOM ORGANISASJON 1.8.1 Framtidsbilde Flora kommune er ein utviklingsorientert organisasjon med løysingar for framtida Gjennom vårt interne samarbeid, ofte på tvers av fag og sektorar, arbeider vi for innbyggjarane sitt beste. 1.8.2 Vegval Avklare politisk styringsform i Flora kommune for neste periode, seinast innan utgangen av 2014. Etablere ein fleksibel organisasjon som kan ta innover seg endringar i forvaltningsstrukturen, der vi er proaktive med omsyn til å utvide organisasjonen med nye og andre offentlege tenesteoppgåver. (Vidareføring frå 2014) Ein organisasjon med god styring og evne til å prioritere til beste for innbyggjarane Tidleg avklaring om samling av dei administrative tenestene der effekt vil være ein del av vurderinga vert gjort - seinast i 2014. (Vidareføring frå 2014) Tidleg avklaring om konkurranseutsetjing av reinhalds- og vaktmeistertenestene seinast i 2014. Vertskommuneomgrepet er avgrensa og er i tråd av det som går fram av kommunelova. Evaluering av vertskommuneoppdrag som krisesenter, miljøretta helsevern og eventuelt andre vert å gjennomføre i høvesvis 2014 og 2015. Organisasjonsstrukturen ligg fast, med eventuelt mindre justeringar til etter det er teke stilling til den politisk styringsmodell. Generelt vert konkrete vegval å ta opp gjennom Handlingsprogrammet for 2015. 1.8.3 Kjenneteikn Flora kommune er ein utviklingsorientert organisasjon med god og kompetent arbeidskraft Flora kommune er ein ansvarleg organisasjon med godt arbeidsmiljø. Systematiske brukarundersøkingar, arbeidsmiljøundersøkingar, kompetanseutviklingsplanar, personalmatriser, personalplanlegging og sjukefråvær vil være viktig statistisk grunnlag. 38
39
Rekruttere og halde på arbeidskraft. (Kommentar: Stor seniorgruppe ca 1/3 fagarbeidarar omsorg, ca 1/5 av lærarane er 58+) Pågåande tiltak, inntak lærlingar, desentraliserte deltidsstudier, leiarutdanning, kompetanseutviklingstiltak, kompetanselønssystem) 2013 Årsverk Årsverk Utvalde grupper Inntil 58 år Over 58 Lærar/adjunkt/lektor 130 33 Førskulelærar 59 2 Sjukepleiar/spes.sjukepleiar (omsorg) 57 7 Hjelpepleiar/omsorgsarb./helse-fagarbeidar/spes.hjelpepl. 76 35 Tenesteleiarar/stabsleiing/rådmann 27 9 40
Arbeidsmiljø Flora kommune har underteikna ny avtale om eit inkluderande arbeidsliv, som gjeld for perioden 2014-2018. Sjukefråværet i Flora kommune sektorvis 2003 2014 Sjukefråvær 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sentraladm. 7,44 3,93 5,46 3,44 5,02 6,14 4,63 4,98 6,3 2,6 3,3 5,4 Skule/barneh. 7,93 6,73 6,11 6,46 6,99 6,59 7,54 7,41 7,0 7,8 8,6 6,8 Sosiale tenester 12,01 7,03 4,85 11,24 6,88 6,28 6,16 9,81 4,8 8,3 9,0 7,8 Helsetenester 2,22 11,48 5,42 5,04 2,2 3,68 3,21 6,81 13,5 8,3 9,0 7,8 Omsorgstenesta 10,18 9,7 10,07 10,28 10,7 9,74 8,76 10,19 11,2 8,1 9,0 10,6 Kultur 10,95 6,16 6,34 9,05 7,98 2,91 2,63 8,44 2,6 8,5 12,3 5,7 Tekniske tenester 7,58 6,32 6,61 5,09 5,29 5,55 6,23 7,07 7,6 9,2 6,1 6,4 Flora kommune 8,46 7,42 7,22 7,32 7,6 7,22 7,25 8,04 8,3 7,8 8,3 8,0 Sjukefråværsutvikling m/kjønsfordeling 2012 2015 (tom 3 kv.) Sektor 2012 kvinner menn 2013 kvinner menn 2014 kvinner menn 2015 Jansept kvinner menn sentral 2,6 3,1 1,8 3,4 4,1 2,0 5,4 5,9 4,3 4,6 6,0 1,8 sk/bhg 7,8 8,9 5,3 8,3 8,7 5,5 6,8 7,5 2,7 6,9 7,3 4,2 He/sos 8,3 7,8 10,9 10,0 10,2 8,7 7,8 7,2 11,8 7,5 7,7 6,2 omsorg 8,1 8,3 6,9 9,1 9,1 9,0 10,6 10,9 9,0 12,3 11,9 14,8 kultur 8,5 13,6 3,3 12,2 18,3 5,8 5,7 11,1 1,1 5,6 9,1 2,9 teknisk 9,2 13,5 6,5 6,3 10,5 3,5 6,4 11,7 2,9 7,2 13,8 3,2 FK 7,8 8,3 5,8 8,3 9,0 5,7 8,0 8,9 4,7 8,5 9,0 6,0 41
(FK=Flora kommune,k=kvinner, M=menn, AGP=arbeidsgjevarperiode, LF=langtidsfråvær, EM= eigenmelding) 2014 Sum Sum Sum Sum Alt K M AGP K M LF K M EM K M Sentraladm. 5,4 5,9 4,3 2,5 2,7 1,8 2,9 3,2 2,5 0,5 0,5 0,5 Skule/barnehage 6,8 7,5 2,7 2,4 2,6 1,3 4,4 4,2 1,4 1,1 1,2 0,8 Helse-og sosial 7,8 7,2 11,8 1,7 1,7 1,9 6,1 5,5 9,9 0,7 0,7 0,5 Omsorgsteneste 10,6 10,9 9 3,2 3,2 3,5 7,4 7,7 5,5 1,3 1,3 1,4 Kultur 5,7 11,1 1,1 1,9 2,8 1,1 3,8 8,3 0 1,2 1,4 1,0 Teknisk 6,4 11,7 2,9 1,9 2,7 1,5 4,5 9,0 1,4 0,8 1,3 0,5 Flora kommune 8 8,9 4,7 2,5 2,7 1,8 5,5 6,2 2,9 1,1 1,1 0,8 Tabellen over viser sektorvist sjukefråvær, fordelt på kjønn,samla, i arbeidsgjevarperiode, langtidsfråvær og eigenmeldingar. Likestilling Foreldrefråvær i Flora kommune i 2014 og jan-sept 2015. 2015 (jan-sept) 2014 2013 totalt 0,3 0,4 0,3 menn 0,2 0,2 0,2 kvinner 0,3 0,5 0,3 42
Utvikling likeløn i Flora kommune (Kommentar: et er større grad av likeløn mellom kvinner og menn i Flora enn det som gjeld for landet) 2014 Tal tils. Tal årsv Gj.snittl st. % Gj.sn årsløn Gj.sn. årsløn/årsv. Flora kommune Menn/kvinner Kvinner/menn Landet Menn/k vinner Kvinner/ menn Menn 205 174,4 85,07 429.134 504.441 107% 116% Kvinn 792 641,28 80,97 379.822 469.090 93% 84% er Totalt 997 815,68 81,81 390.961 476.648 2013 Menn 208 168,27 80,90 392473 485149 106% 114,2% Kvinn 772 619,41 80,23 359491 448048 94% 85,8% er Totalt 980 787,68 80,38 366491 455974 2012 Menn 211 173,78 82,36 389.966 473.495 107% 113,5 Kvinn 741 588,67 79,44 349.849 440.376 93% 86,5 er Totalt 952 762,42 80,09 358.736 447.924 2011 Menn 210 173,04 82,40 368.689 447.435 108% 115% Kvinn 740 586,83 79,30 325.896 410.961 92% 85% er Totalt 950 759,87 79,99 335.355 419.267 2010 Menn 198 162,83 82,24 362.993, 441.397, 109% 113,3% Kvinn 717 569,03 79,36 321.290 404.836 91% 86,6% er Totalt 915 731,86 79,98 330.314 412.970 2009 Menn 228 177,92 78,04 314.126 402.542 107% 115,3% Kviner 795 604,98 76,06 285.110 374.847 93% 84,7% Total 1023 782,60 76,43 291,292 381.144 43
Kjønnsfordeling tilsette/grupper i Flora kommune (kommentar: Mange kvinnelege leiarar i Flora kommune. Av alle tilsette er 4/5 kvinner og 1/5 menn, dei fleste i tradisjonelle kvinne/manns- yrker. Tal for 2015 blir vist i årsrapporten) 2014 Kvinner (tal) Kvinner (%) Menn (tal) Menn (%) I alt (tal) Alle 792 79,4 205 20,6 997 Rådmannen/stabsleiarar 6 54,5 5 45,5 11 Tenesteleiarar 16 64 9 36 25 2013 Kvinner (tal) Kvinner (%) Menn (tal) Menn (%) I alt (tal) Alle 772 78,77 208 21,23 980 Rådmannen/stabsleiarar 6 60 4 40 10 Tenesteleiarar 16 64 9 36 25 2012 Kvinner (tal) Kvinner (%) Menn (tal) Menn (%) I alt (tal) Alle 741 77,83 211 22,16 952 Rådmannen/stabsleiarar 6 60 4 40 10 Tenesteleiarar 16 62 10 38 26 2011 Kvinner (tal) Kvinner (%) Menn (tal) Menn (%) I alt (tal) Alle 740 78 209 22 949 Rådmannen/stabsleiarar 3 50 3 50 6 Tenesteleiarar 16 62 10 38 26 2010 Kvinner (tal) Kvinner (%) Menn (tal) Menn (%) I alt (tal) Alle 717 78 198 22 915 Rådmannen/stabsleiarar 3 50 3 50 6 Tenesteleiarar 16 62 10 38 6 2009 Kvinner (tal) Kvinner (%) Menn (tal) Menn (%) I alt (tal) Alle 795 77,7 228 22,3 1023 Rådmannen/stabsleiarar 2 33,33 4 66,7 6 Tenesteleiarar/fagleiar 31 70 13 30 44 Tabell: Oversikt over kjønnsfordelingen i Flora kommune. Integrering: (Kommentar, språkpraksisplassar og NAV-tiltak, 10 nye lærlingar med innvandrarbakgrunn i 2015 er ikkje inkludert i oppsettet og kjem i tillegg) % del fast tilsette med 2010 2011 2012 2013 2014 innvandrarbakgrunn Flora kommune - verksemd 4,0 6,2 5,2 5,6 6,3 Flora kommune befolkning 9,2 9,7 9,7 10,9 11,9 44
Tenester og stabar Rådmann/komm.sjef. Tenesteleiar/stabsleiar/controller Fagleiar/Avd.leiar/Inspekt./overleg e/advokat Ing./siv.ing. Siv.ark/ikt Fag/plan/sak/øk. Merkantilt/service Helses/jordm./fysi/ergo Legar/turnus Vernepl./sos/barneh. Andre Ped.leiar/førskulel assistent/ufaglærde Lærarar/+PPT Fagarbeidarar Sjukepleiarar Reinhaldarar Flora kommune Budsjett og handlingsprogram 2016 Økonomiplan 2017-2019 Årsverk pr 15.10.2015 TENESTER Rådmannen 4 1 1 1 Informasjon og service 1 4,5 3 Organisasjon og personal 1 1 2 Kvalitet og utvikling 1 1 4 9,6 Økonomi/regnsk. 1 2 10 Kommuneadvokat 1 2 alvegen barneh. 0,7 4 2 Eikefjord barneh. 1 0,4 0,8 6,6 5 Havrenes barneh. 1 0,4 1,5 8 4,5 1,5 Krokane barneh. 1 1 2,5 11,5 6,75 4,7 Nepjarhaugen b. 0,9 1,6 6 1 1,5 Nyheimsvegen b. 1 1,6 4 1 1 Storevatn barnehage 1 0,5 9,5 2 3,5 Brandsøy sk/bhg/s 1 0,5 2 8,6 6 Eikefjord skule 1 1 0,5 2,25 17,1 2,48 Flora ungdomskole. 1 1,9 1 51,2 10 Florø barnesk og SFO 1 2 1 2 4,5 42,5 14,2 Krokane skule og fritidsheim 1 0,8 0,7 4 17,9 1,5 Solheim skule/b 0,63 0,26 0,6 0,59 1,13 Stavang skule/sfo/bhg 0,69 1 3,4 2,25 Steinhovden sk/ 0,7 2 1,5 3,1 Torvmyrane sk/b 1 2 0,7 14,8 9 20,8 Barn og unge 1 0,9 3 9,1 8,7 6,2 NAV kommunal del 0,5 10 Helsetenesta 1 0,3 0,5 7,7 3,69 1 Tiltaksteam 1 0,3 0,5 3 1 2,6 5,3 Omsorgsteneste 1 14 4,8 5,1 15 17,7 28,6 0,5 113 59,7 Kultur og fritid 1 5 0,4 3,6 5 1 Kulturskulen 0,8 1 10 Plan og samfunn 1 5 4 7 Flora bygg og eigedom 1 3 1 1 1 11 17 Teknisk drift/prosjekt 1 4,5 5 1 5 14 Brann og bered. 1 3 6 FLORA KOMMUNE 4 30,9 52,5 14 39 20,4 16,8 3,69 37 48,4 65,2 72,1 181 198 65 18 Merknad: 1.Matrisa syner ressursar i form av fast oppretta årsverk som hovedregel. 2. Kategoriseringa av stillingane kan vere annleis 3. Prosjektfinansierte stillingar er medrekna i Plan-og samfunn, Teknisk drift og Bygg og eigedom 4. I matrisa er ikkje medrekna årsverk for dei kommunale foretaka. 5. Lærlingar er ikkje tekne inn i matrise, vi har no ca 20 lærlingar inkl. eige prosjekt Innvandrarar 6. I matrisa er det ikkje teke med sysselsetjingsstillingar, vikarar, reservebrannmannskap, oppdragskontrakter, fosterheimar, besøksheimar 7. riftsheimlar Privat fysioterapi er ikkje med i matrisa 45
1.8.4 Struktur 2020 ei store og viktige utgreiingane som td organisering av bu- og miljøtenesta, bustadplan, skulebruksplan og organisering av dei administrative tenestene treng eigen kapasitet i form av organisatorisk oppfølging. et vert difor lagt opp til å ta desse bestillingane inn i ei samla styringsform. et vert lagt opp til at formannskapet med hovudutvalsleiarane skal fungere som styringsgruppe for desse prosjekta. I budsjettet har desse prosjekta også fått eigne løyvingar, sjå taldelen i investeringsbudsjettet. Prosjekta blir samla i Struktur 2020 og kan innehalde følgjande portefølje: Bruksplan for barnehage- og skulebygg Flørølandet (basert på Norconsult si utgreiing) Bruksplan for barnehage- og skulebygg for resten av kommunen Bu og miljø, struktur (basert på Agenda Kaupang si utgreiing) Bustadplan for Flora kommune Strategi for avlastingstilbodet Institusjonsplan Samlokalisering av administrasjon Lokalisering av Brannstasjon Kulturskulen Brukarfinansiert utbygging av infrastruktur Avhending av kommunal eigedom 1.8.5 Handlingsprogram 2016 For 2016 vil bystyret at følgjande skal gjerast: Flora kommune arbeider aktivt med kompetansebygging, utvikling og rekruttering for å sikre krav til tenesteproduksjonen i samarbeid med andre organisasjonar (KS, andre kommunar, næringsliv, vidaregåande skule, høgskular /universitet og NAV). et skal utarbeidast ein personalplan for framtidig bemanningsbehov, sett i forhold til naturleg avgang/turnover for tilsette i ulike stillingskategoriar. Arbeide systematisk med leiarutvikling og HMS, for førebygging og reduksjon av sjukefråvær i tråd med intensjonsavtalen om eit inkluderande arbeidsliv. Gjennomføre opplæring i forvaltning og sakshandsaming for leiing/sakshandsamarar. Ta lokalsamfunnsansvar og sikre framtidig rekruttering ved å vidareføre eit høgt tal lærlingar med utdanningsrett, og i tillegg legge il rette for vidareføring/utvikling av samarbeidsprosjektet med vaksenopplæring for innvandrar gjennom lærlingordninga, i samarbeid med Fylkeskommunen og NAV. Oppfølging KS-prosjektet heiltid/deltid i vanleg drift med mål om innføring av årsturnusar i heile omsorgstenesta. et forpliktande arbeid i å integrere innvandrarar gjennom praktikantplassar og språkpraksisplassar i kommuneorganisasjonen. I arbeidet med å legge til rette for regjeringa sitt mål om digitalt førsteval gjennomfører kommunen eit prosjekt med å digitalisere eigedomsarkiva; byggesaksarkiv, landbruksarkiv og oppmålingsarkiv. Etablere felles styringsform for Struktur 2020. (sjå ovanfor) 46
1.9 SAMARBEI UTANFOR KOMMUNEN Kjelde: Puslespelet.no 1.9.1 Framtidsbilde Flora er ein moderne og framtidsretta by, som i samarbeid med våre naboar er det kraftsenteret Sogn og Fjordane og kysten treng. 1.9.2 Vegval Flora kommune skal vere søkjande når det gjeld å ta over oppgåver som no ligg på statleg eller regionalt nivå. Flora vil vidareutvikle SIS. Flora kommune vil søkje internasjonalt samarbeid mellom anna gjennom Vest-Norges Brüsselkontor. Omfanget av interkommunalt samarbeid er omfattande, dette bandlegg administrativ tid og gjer styring vanskeleg. et bør vurderast om andre måtar å organisere oppgåvene på vil vere meir 47
tenleg. Vidareutvikling av infrastruktur nord/sør og aust/vest vil gje nye vilkår for å vurdere andre samarbeidsformer og måtar å løyse oppgåver på. 1.9.4 Handlingsprogram 2016 For 2016 vi bystyret at følgjande skal gjerast: Halde fram og vidareutvikle samarbeidet i Sunnfjord (SIS). Framleis ta del i dei initiativ og arbeid / prosessar som går på framtidig kommunestruktur i samsvar med dei vedtaka i Flora bystyre gjer. Kjelde: PWC sin rapport i samband med kommunereform. 48
2.0 NØKKELTAL OG STATISTIKK I dette kapittelet presenterer vi nøkkelstatistikk for Flora kommune tatt i frå ulike kjelder: Kostra, SSB, Kommunebarometeret etc. 2.1 Kommunebarometeret Barometeret er utarbeida av Kommunal Rapport. Målet er å gje eit oversiktleg bilete av korleis kommunen sine nøkkeltal er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Målgruppe: Først og fremst lokalpolitikarar i kommunestyret. Målet er at politikarar kan bruke barometeret som ein rettleiar til kva områder det kan være verdt å konsentrere seg om. Alle data er henta ut frå offentlege register, og arbeida vidare med av Kommunal Rapport. Kommunebarometeret er ei rangering, ikkje ei vurdering av om tenesta fortener stempel god nok eller ikkje. For ein vanleg kommune er det heilt naturleg å ha omtrent like mange gode som dårlege plasseringar når Kommune-Norge vert rangert. er ein kjem dårleg ut, kan det likevel være naturleg å anta at det kan være noko å hente på å sjå på kva dei beste kommunane gjer. enne analysen er i hovudsak basert på endelege Kostra-tal for 2014, samt data frå andre kjelder. I dei tilfella kommunen ikkje har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittleg. Rapporten baserer seg i all hovudsak på konserntal. Karakteren for kvar enkelt sektor er sett utan omsyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi likevel justert for korrigert inntekt. Plasseringane for tidlegere år er korrigert for å være mest mogleg samanliknbare med årets barometer. Fargekodane gir signal om kor godt eller dårleg kommunen ligg an i sektoren, målt mot alle kommunar. NB: I nokre tilfelle har ikkje kommunen nok data til å bli plassert innan enkelte sektorar. I tabellane for kvar enkelt sektor er plasseringar og karakterar for tidlegere år oppdatert for å være mest mulig samanliknbart med utgåva for i år. et er berre i totaltabellen ikkje i sektorane at vi justerar for kommunen si korrigerte inntekt. Hugs: ette er ei rangering, ikkje ei kvalitetsvurdering. Ligg kommunen langt nede på eit område, er det sannsynleg at det er noko å lære av andre, men det betyr ikkje automatisk at kvaliteten i den leverte tenesta er dårleg. Karakterfordeling: 1,0 er dårlegast, 6,0 er best. ei 5 % med best verdi på nøkkeltalet, får karakteren 6,0. ei 5 % med dårlegast verdi, får 1,0. Kommunar med verdi mellom 1 og 6 får karakter ut frå kor nær dei er dei beste. På et nøkkeltal kan det difor være svært mange med karakteren 5,0 eller betre for andre nøkkeltal kan det være eit stort sprang frå dei beste til dei nest beste. Karakteren gir dermed uttrykk for kor god prestasjonen er, den indikerer ikkje berre kor på resultatlista kommunen er. 49
Grunnskule Kjelde: Wikipedia, William Bromley, A village school 50
Eldreomsorg Kjelde: George Siaba, "Old people" 51
Barnevern Barnehage 52
Helse Sosialhjelp 53
Kultur Økonomi 54
Kostnadsnivå Miljø og ressursar 55
Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon 56