Invitasjon til årsmøte 2018

Invitasjon til årsmøte 2018 Næringsforeningen i Tromsøregionen Sted: Robukta Lodge - Slåttnesvegen 9, 9006 Tromsø Tid: Onsdag 13. juni, kl. 14.00 16.00 Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling 2. Konstituering: - Valg av møteleder - Valg av referent - Valg av to personer til å signere referatet fra årsmøtet. 3. Styrets årsrapport for 2017 4. Årsregnskap 2017 for Næringsforeningen i Tromsøregionen 5. Honorar til styrets medlemmer 6. Budsjett for 2018 7. Saker som styret eller NFTRs medlemmer ønsker forelagt årsmøtet 8. Vedtektsendringer 9. Lovbestemte valg: - Styrets leder - Styremedlemmer - Revisor - Valgkomité

Årsmøtepapirene leggs ut på NFTRs hjemmesider før møtet, samt følger som vedlegg til denne invitasjonen. Medlemmer i Næringsforeningen som ønsker å fremme saker til årsmøtet, bes om å sende disse skriftlig til direktør Trude Nilsen omgående og senest en uke før, på e-postadresse: trude@nftr.no Med vennlig hilsen Styret i NFTR Vedlegg: 1. Vedlegg 1, sak 3/18: Styrets årsrapport for 2017 2. Vedlegg 2, sak 4/18: Årsregnskap 2017 for Næringsforeningen i Tromsøregionen 3. Vedlegg 3, sak 4/18: Revisors beretning 2017 4. Vedlegg 4, sak 5/18: Honorar til styrets medlemmer 5. Vedlegg 5, sak 6/18: Budsjett for 2018 6. Vedlegg 6, sak 7/18: Innkommende saker 7. Vedlegg 7, sak 8/18: Vedtektsendringer 8. Vedlegg 8, sak 9/18: Lovbestemte valg (Presenteres på årsmøtet)

Vedlegg 1, sak 3/18: Styrets årsrapport for 2017 Årsrapport 2017 Næringsforeningen i Tromsøregionen

Innholdsfortegnelse 1. Våre overordnede mål, visjoner, verdier 5 1.1 Strategiplan 2017 2021: 6 2. En kompetent, offensiv, konstruktiv og samarbeidsorientert utviklingsaktør 6 3. Styrets årsrapport 2017 6 3.1 Strategiske delmål 7 3.2 Medlemsaktivitet 8 3.3 Prosjekter, høringer og eksterne verv 9 3.4 Sentrumsforeningen/Tromsø Sentrum AS 10 3.5 Arbeidsmiljø og ansatte 10 3.6 Økonomi og drift 11

1. Våre overordnede mål, visjoner, verdier Næringsforeningen i Tromsøregionen sitt overordnede mål er å styrke forutsetningene for næringsutvikling og verdiskaping i regionen. Næringsforeningens opprinnelse går helt tilbake til 1844 med etableringen av Tromsø Handelsstands forening. På midten av 1990-tallet ble foreningen omgjort til en bred Næringsforening med et mangfold av medlemmer fra alle næringer, bransjer og geografisk nedslagsfelt. I dag er Næringsforeningen i Tromsøregionen den største interesseforeningen i Nord-Norge og sammen med Bergen, Stavanger og Trondheim, en av Norges største. Næringsforeningen er medlem av Næringsarena Nord og Næringslivets Storbyallianse. Dette skal vi oppnå gjennom å: Arbeide aktivt for å påvirke næringspolitiske beslutninger til beste for våre medlemmer. Være en kompetent, offensiv, konstruktiv og samarbeidsorientert utviklingsaktør. Gjennom samarbeide med andre, bidra til å analysere og stake ut fremtidige utviklings- og vekstområder for næringslivet. Vår visjon er: Vekst, verdiskaping og konkurransekraft i Tromsøregionen. Dette arbeider vi for å oppnå med basis i våre verdier: Kompetent, Offensiv, Konstruktiv, Samarbeidsorientert og Troverdig. Næringsforeningens strategiske delmål gir retning for arbeidet, og operasjonaliseres gjennom årlige handlingsplaner. I henhold til delmålene skal Næringsforeningen: 1. Sikre solide, næringspolitiske rammebetingelser for våre medlemmer. 2. Bidra til moderne og næringsfremmende infrastruktur og samferdselsløsninger. 3. Styrke samarbeidet mellom næringslivet, offentlig sektor og kunnskapsmiljøene. 4. Være et kommersielt, kunnskapsbasert og inspirerende nettverk for medlemmer fra alle bransjer. 5. Være aktiv i samfunnsdebatten og være næringslivets viktigste talerør i regionen. 6. Sammen med samarbeidspartnere og allianser, styrke og befeste Tromsøregionens sentrale plass for nærings- og samfunnsutviklingen i Nord-Norge. 7. Sammen med samarbeidspartnere og allianser, styrke og bidra til å profilere Tromsø som attraktiv bo-, arbeids-, og besøksregion. 8. Være en debatt- og dialogarena, og brobygger på områder som bidrar til ringvirkninger og konkurransekraft for næringslivet.

1.1 Strategiplan 2017 2021: Ny strategiplan for neste fire år ble implementert i 2017. Den nye strategiplan skal gi klarere prioriteringer slik at foreningen tilpasser ressursene i forhold til dette. Våre hovedprioriteringer er de fellessaker som er viktigst for våre medlemmer og som gir dem vekst, konkurransekraft, og verdiskapning. Disse sakene skal også tydeliggjøre vår profil, dvs. hva vi skal være kjent for, hvilken posisjon vi skal ta og hvilke saker vi kan eie og få gjennomslagskraft i. I dette ligger også en klar ambisjon om å synliggjøre våre suksesser. Samtidig er det viktig å skaffe tilstrekkelig med ressurser til å drifte foreningen på en god måte. I tillegg til å skape vekst, konkurransekraft og verdiskaping i Tromsøregionen, er ambisjonen også å skape lagånd blant våre medlemmer! 2. En kompetent, offensiv, konstruktiv og samarbeidsorientert utviklingsaktør Næringsforeningen i Tromsøregionen er landsdelens største og landets fjerde største bransjeoverskridende interesseorganisasjon for næringslivet. Ved inngangen til 2017 hadde foreningen vel 850 medlemsbedrifter fra alle næringer og bransjer. Medlemsmajoriteten ligger i Tromsø kommune. Foreningen er partipolitisk nøytral, og arbeider aktivt for å påvirke næringspolitiske beslutninger til beste for våre medlemmer. Foreningen bidrar til å sette dagsorden i nærings- og samfunnsutviklingen i Tromsøregionen, samt i nordnorsk og nasjonal sammenheng, sammen med andre næringsforeninger og næringsliv gjennom Næringsarena Nord og Næringslivets Storbyallianse. Foreningen har over tid hatt et stabilt antall medlemsbedrifter, arrangementer og involvering i næringspolitiske saker. Med medlemmer fra alle bransjer, er det en utfordring å ha tilstrekkelig oversikt og dybdeinnsikt, men også tilstrekkelig med ressurser og kapasitet til å engasjere seg i et stort antall initiativ og saker med relevans for våre medlemmer. 3. Styrets årsrapport 2017 Det var særlig fem forhold som preget foreningen i 2017. Den nye strategien ble implementert og la nye føringer for arbeidet og prioriteringer. På vårparten ble Tromsø Sentrum AS etablert sammen med Tromsø kommune og foreningen avviklet Sentrumsforeningen i løpet av året. I løpet av høsten sluttet alle ansatte i selskapet og det ble hentet inn to midlertidige ressurser som holdt i

trådene til ny administrasjon var på plass. Det ble utarbeidet en ny kommunikasjonsplan på slutten av året som følge av ny strategi. I tillegg ble det gjennomført en rekke arrangementer og møter for våre medlemmer. Etter krevende år og siste år med endringer, ser styret frem til å bringe Næringsforeningen i Tromsøregionen inn i en ny tid, med ny strategi, ny administrasjon og ny giv! 3.1 Strategiske delmål Den nye strategiens strategiske delmål gir retning for arbeidet og prioriteringer for ressursallokering gjennom året. Det har vært utført arbeid innenfor de åtte delmålene, noe som i korte trekk omtales under hvert enkelt punkt. 1. Sikre solide, næringspolitiske rammebetingelser for våre medlemmer o Gjennom et stadig sterkere samarbeid med offentlige instanser, og da særlig Tromsø og Karlsøy kommune, har foreningen etablert seg 2. Bidra til moderne og næringsfremmende infrastruktur og samferdselsløsninger. o Her har foreningen jobbet både med kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen ifm. Bypakke-løsningen, kommunens flyplassutvalg mm. 3. Styrke samarbeidet mellom næringslivet, offentlig sektor og kunnskapsmiljøene. o Det er en god dialog mellom foreningen og byens universitet. Blant annet deltar foreningen i styringsgruppen til Peter Hjort-seminaret 4. Være et kommersielt, kunnskapsbasert og inspirerende nettverk for medlemmer fra alle bransjer. o Næringsforeningen var i 2017 arrangør for 14 egne medlemsmøter. I tillegg en rekke møter, debatter og arrangementer samt fagråd og ulike forum. Foreningen har de seneste årene, i økende grad, samarbeidet med andre organisasjoner og medlemmer om arrangementer. 5. Være aktiv i samfunnsdebatten og være næringslivets viktigste talerør i regionen. o Foruten å være involvert i en god del styrer og råd, på vegne av medlemmene, inviteres også Næringsforeningen i stadig økende grad til å delta i pågående utviklingsprosesser, planarbeid og andre innspills- og dialogmøter. I tillegg til foreningens høye medlemstall, som naturlig gir innpass i disse prosessene, tolkes alle disse invitasjonene som at forening oppfattes som kompetent, engasjert og troverdig. I tillegg har direktøren også deltatt med en aktiv penn i samfunnsdebatten med kronikker og innlegg. 6. Sammen med samarbeidspartnere og allianser, styrke og befeste Tromsøregionens sentrale plass for nærings- og samfunnsutviklingen i Nord-Norge.

o Foreningen deltar i en rekke utvalg og styringsgrupper ol. som representant for næringslivet i regionen. Se listen lengre ned i kapitlet. 7. Sammen med samarbeidspartnere og allianser, styrke og bidra til å profilere Tromsø som attraktiv bo-, arbeids-, og besøksregion. o Dette punktet har stor betydning for at regionen skal ha en solid utvikling i næringslivet. For å kunne tiltrekke seg og beholde kompetent arbeidskraft har dette med å være et attraktivt område stått på dagsorden spesielt innenfor arbeidet i fagrådene. 8. Være en debatt- og dialogarena, og brobygger på områder som bidrar til ringvirkninger og konkurransekraft for næringslivet. o Næringsforeningen har vært involvert eller nevnt i mange mediesaker gjennom året. Dette innbefatter intervjuer, uttalelser og referanser i forbindelse med presseinitierte saker, og saker fremmet av andre aktører i tillegg til de sakene foreningen selv har fremmet. 3.2 Medlemsaktivitet Næringsforeningen i Tromsøregionen legger bak seg et år preget av endringer. Mens driften i første halvår var normal, var utskiftninger i Næringsforeningens administrasjon åpenbart med på å sette begrensninger for driften utover høsten. Jakten på ny direktør startet like over sommeren og i løpet av september var rekrutteringen avklart. Her valgte styret og benytte profesjonell bistand fra Adecco Select. Det var mange aktuelle kandidater og fire stykker gikk videre i prosessen. Ny leder var på plass først ved årsskiftet. Foreningen gjorde to midlertidige ansettelser for å opprettholde en hensiktsmessig og god drift. Dette viste seg å være en god løsning, selv om aktivitetsnivået gikk kraftig ned som følge av personalsituasjonen. Når man ser på aktivitetsnivået for året under ett, var det mange temaer som ble dekt. Blant annet: Møtecup Byggebørs Økonomilederforum Lederforum Seminar om: o Utbygningsavtaler o Innkjøp o GDPR Dialogmøte om o El-bil og plug-in hybrid o Byutvikling og boligbygging o Bompenger

I 2017 ble det avholdt møter i fagrådene i årets første halvdel, mens det var ingen i andre halvdel som følge av utskifting av personell. Det ble gjennomført møter i seks av sju fagråd i løpet av året. Dette arbeidet ble noe amputert, da midlertidige resurser måtte prioritere ned arbeidet med fagrådene som et resultat av redusert kapasitet. Alt i alt har fagrådene har gitt en positiv medlemskontakt- og dialog og blitt godt mottatt av medlemmene. Vel 70 næringslivsledere jobber nå dugnad i disse rådene til det beste for næringslivet i regionen. Foreningens fagråd er: o Fagråd Bolig o Fagråd Samferdsel og infrastruktur o Fagråd Fiskeri og havbruk o Fagråd Handel o Fagråd IT o Fagråd Reiseliv, arrangement og kultur o Fagråd Karlsøy For fagråd Karlsøy, som er et geografisk avgrenset fagråd, ble det jobbet men flere saker i løpet av året. Dette arbeidet bestod blant annet av prosjektene «Øyriket», «Strategisk Næringsplan», «KarlsøyLiv» og «Leverandørutvikling i Karlsøy». Alt i alt var det godt trykk i arbeidet med Karlsøy. I tillegg organiserer foreningen et økonomilederforum og et lederforum som tar opp faglige tema, og fungerer som en nettverksarena. Forumene har 4 årlige samlinger. 3.3 Prosjekter, høringer og eksterne verv Av prosjektaktivitet hadde foreningen to større prosjekter og ett mindre i løpet av året. Alle er videreført fra året før. 1. Forprosjekt etablering av en industriklynge i Tromsøregionen (Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø). Levert høsten 2017. 2. Et RDA-finansiert Sentrumsprosjekt som skal bidra til utvikling av sentrum som attraktivt handelsområde, har vært kjørt hele året gjennom. Det resterende prosjektet skal overføres til Tromsø Sentrum AS ved utgangen av 2017. 3. En RDA-finansiert ringvirkningsanalyse for fiskeri, havbruk og leverandørindustrien ble avsluttet ved årsslutt. Første av to rapporter ble presentert før jul, den andre rett etter nyttår 2018. Prosjektet var vellykket og godt mottatt av publikum. Også i 2017 har foreningen jobbet opp mot Tromsø kommune og Troms fylkeskommune mht. prioriteringer, finansiering og gjennomføring av deres næringsrelaterte planer. Næringsforeningen har i tillegg levert høringer og uttalelser på en rekke saker i 2017.

I tillegg har foreningen representert det regionale næringslivet i følgende styrer og råd i 2017: o o o o o o o o o o o o Næringslivets Storbyallianse (sammen med Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo). Næringsarena Nord (sammen med Sandnessjøen, Mo i Rana, Fauske, Bodø, Narvik, Harstad, Alta og Hammerfest) Referansegruppen for områdeplan Nordbyen Styret i Byregionprogrammet Styringsgruppen til Kystbyregion Troms Styret i Norsk Sentrumsutvikling (fast representant inntil mai, deretter varaplass i styret) Referansegruppen for Peter F. Hjort-seminaret Styringsgruppeledelse Nordic Business Support (interreg-prosjekt med Luleå- og Oulu-regionen) Fast deltakende vararepresentant til styret i Norsk Handelskammerforbund Styringsgruppen til Karlsøyliv Styringsgruppen til KUPAs styreforum Flyplassutvalget 3.4 Sentrumsforeningen/Tromsø Sentrum AS I april 2017 ble Tromsø Sentrum AS etablert sammen med Tromsø kommune. Eierforholdet i det nye selskapet er 66,7 prosent til NFTR gjennom gårdeiere og sentrumsaktører og 33,3 prosent til kommunen. Det ble ansatt egen daglig leder som tiltrådte i august 2017. Ved årsskiftet var alt av oppgaver, kostnader og inntekter som utgjorde Sentrumsforeningen i NFTR overført til Tromsø Sentrum AS. Selskapene er samlokalisert og jobber i fellesskap på de saker og området som faller naturlig basert på formålene. Den eneste aktiviteter som fulgte NFTR ut året var salg av sentrumskort. I løpet av året solgte NFTR gavekort for 3.876.021 kr som var en nedgang på 4,28 prosent fra 2016. 3.5 Arbeidsmiljø og ansatte I løpet av 2017 har administrasjonen bestått av 3 heltidsansatte og en innleid ressurs i 50 prosent stilling, derav 2 kvinner og 2 menn. I løpet av høsten 2017 sluttet alle ansatte inkludert direktøren. Dette førte til at NFTR leide inn to ansatte i en overgangsfase frem til ny direktør var på plass ved årsskiftet. Det har ikke vært noen arbeidsulykker og organisasjonen preges generelt av svært lavt sykefravær. Næringsforeningen tilstreber full likestilling og mangfold i alle organer og utvalg. Styret har i perioden bestått av 2 kvinner og 5 menn.

Næringsforeningens drift forurenser ikke det ytre miljø. 3.6 Økonomi og drift En trygg og stabil organisasjon og et solid økonomisk fundament er med på å bidra til en god drift. Etter år med økonomisk utfordringer bedret dette seg i 2017, og bidro til å sikre et godt driftsmessig grunnlag for foreningen framover. Næringsforeningens hovedinntektskilde er serviceavgiftene fra medlemmene. Andre viktige inntektskilder i 2017 har vært sekretariatsfunksjoner og prosjekter, samt inntekt av gavekort. Som tidligere år, har foreningen i 2017 vært preget av lav bemanning, endringer i arbeidsstokken og høyt aktivitetsnivå. Likviditetssituasjonen bedret seg i 2017, etter salget av 50% av aksjene i Næringslivets Hus Tromsø AS. Styret er svært tilfreds med utviklingen hos Næringslivets Hus Tromsø AS. Etter mange tunge år har det siden eierskiftet vært jobbet betydelig med drift av eiendommen og nye leietakere. Selskapet har god likviditet og forventet god fremtidig kontantstrøm. Dette har bidratt til at administrasjonen kunne fokusere på å skape medlemsnytte fremfor å håndtere en vanskelig økonomisk situasjon. Handelskammertjenestene utgjør også en liten del av aktivitetene og inntektene i foreningen. En økt markedsføring av ATA Carneter er initiert nasjonalt, men har gitt liten effekt for Troms Handelskammer så langt. Det oppfattes som et større potensial på dette området. Det samlede driftsresultatet for 2017 er, isolert sett, på kr. - 33.288,-. Overskuddet totalt er på kr. 230.507-, og skyldes tilbakeføring av for mye avsatt dokumentavgift i 2016 ifm. salget av aksjene i Næringslivets Hus Tromsø AS. Årsregnskapet avlegges under forutsetninger om fortsatt drift. Det ble i 2017 gjennomført 9 styremøter og behandlet 53 saker. Tromsø 22. mai 2018 Stein Windfeldt Andreas Willumsen Jan Roger Lerbukt Renate Slettli Nymo Styreleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Grete Ovanger Lasse Pettersen Lasse Holm Trude Nilsen Styremedlem Styremedlem Nestleder Direktør

Vedlegg 2, sak 4/18: Årsregnskap 2017 for Næringsforeningen i Tromsøregionen

Vedlegg 3, sak 4/18: Revisors beretning 2017

Vedlegg 4, sak 5/18: Honorar til styrets medlemmer Det foreligger ingen større endringer i arbeidsbelastning til styrets medlemmer, og dermed ikke behov for å endre styrets honorar. Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar at honorar til styret forblir uendret.

Vedlegg 5, sak 6/18: Budsjett for 2018 Administrasjonen har jobbet ut et ferdig budsjett for 2018. I denne versjonen er faktisk kontingentinntekt hensyntatt. Budsjettert viser et beregnet overskudd på kr 65.956,-. BUDSJETT 2018 Sum Driftsinntekter Salgsinntekter 3000 Salgsinntekt, avgiftspliktig - 3020 Deltakeravgift seminar/møte, avgiftspliktig -362 000 3030 ATA-Carnet, avgiftspliktig -48 000 3031 Sertifiseringsgebyr handelsdokumenter, avgiftspliktig -48 000 3050 Medlemsavgift Næringsforeningen, avgiftspliktig -2 445 000 3053 Serviceavgift Karlsøy -31 500 3200 Salgsinntekt, unntatt avgiftsplikt -37 250 3550 Annen upptjent inntek -146 400 Sum driftsinntekter -3 118 150 Driftskostnader Lønnskostnad 5000 Lønn til ansatte 1 334 341 5020 Feriepenger 160 121 5400 Arbeidsgiveravgift 105 413 5401 Arbeidsgiveravgift av påløpt ferielønn 12 650 5920 Yrkesskadeforsikring 16 200 5945 Pensjonsforsikring for ansatte 66 000 5990 Annen personalkostnad 15 000 Sum lønnskostnader 1 853 521 Annen driftskostnad - 6300 Leie lokale 216 012 6310 Leie parkering tunell 2 000 6315 Felleskostander lokale 39 336 6340 Lys, varme - 6360 Renhold 7 200 6325 Leie Kontormaskiner 19 200 6330 Leie kontormøbler 26 400 6440 Leie transportmidler - Forum 40 000 6551 Datautstyr (hardware) 20 000 6552 Datautstyr (software) 84 000

6560 Rekvisita 9 050 6590 Annet driftsmateriale 12 000 6620 Reparasjon og vedlikehold utstyr - 6701 Honorar revisjon 40 000 6705 Honorar regnskap 120 000 6790 Annen fremmed tjeneste - forum 90 000 6790 Annen fremmed tjeneste 54 375 6810 Data/EDB-kostnad 25 500 6840 Aviser, tidsskrifter, bøker o.l. 9 000 6860 Møte, kurs, oppdatering o.l. - forum 127 750 6860 Møte, kurs, oppdatering o.l. 29 300 6890 Annen kontorkostnad 13 000 6900 Telefon 37 500 6940 Porto 3 300 7130 Reisekostnad, oppgavepliktig 50 000 7320 Reklamekostnad 5 500 7360 Representasjon, ikke fradragsberettiget 12 000 7400 Kontingent, fradragsberettiget 34 100 7420 Gave, fradragsberettiget 4 000 7500 Forsikringspremie 8 400 7700 Styre- og bedriftsforsamlingsmøter 21 500 7770 Bank og kortgebyrer 12 000 7830 Konstaterte tap på fordringer 24 450 Sum annen driftskostnad 1 196 873 Driftsresultat -67 756 Netto finansinntekter 1 800 Årsresultat -65 956 Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner fremlagte budsjett for 2018.

Vedlegg 6, sak 7/18: Innkommende saker Orientering om endring av serviceavgift I forbindelse med fakturering av serviceavgiften for 2018, ble det foretatt en større gjennomgang av faktagrunnlaget. Det vil si en justering av rett antall ansatte. Dette har medført en relativ stor økning av inntekter for foreningen. Grunnlag for beregning av serviceavgift har stadig vært til diskusjon i styret, og da særlig hvorvidt man skulle gå fra beregning av antall ansatte til beregning av prosent av omsetning. I og med at det ble gjort en revidering av rett antall ansatte fikk hele 96 av foreningens medlemmer en endring av serviceavgift. Dette har medført at administrasjonen og styret pt. ikke ønsker å endre på beregningsgrunnlaget. Likevel har administrasjonen på vegne av styret jobbet frem en ny struktur for medlemskontingent. Per dags dato har vi ingen retningslinjer for hvordan vi håndterer konsern, kjøpesenter og frivillige/non-profit organisasjoner. Det vil være hensiktsmessig å ha en klart tydelig definert struktur for disse typene medlemmer. En slik justering vil kreve en vedtektsendring, men styret ønsker å orientere Årsmøtet om flere kategorier og ny struktur. Nedenfor er et utgangspunkt for hvordan vi tenker en ny struktur for medlemskontingent kan se ut. Konsern og tilsvarende (basert på struktur fra Næringsforeningen i Trondhjemsregionen) Gjelder konsern med minimum 50% eierandel i datterselskap. Morselskapet betaler ordinær kontingent basert på antall ansatte iht. tabellen over. Datterselskap får 50% rabatt på medlemskontingent (basert på antall ansatte) og følger for øvrig ordinære retningslinjer i tabellen over. Morselskap og datterselskap blir likestilte medlemmer. Studenter Flere av de andre næringsforeningene i landet har egen studentpris. Vi har i ikke personlige medlemskap og studenter vi følgende ikke kunne tegne medlemskap hos oss med mindre de er tilknyttet en bedrift. En måte studenter kan inkluderes på er å kjøre studentpris på relevante arrangement. Kjøpesenter Næringsforeningen i Stavanger har hver enkelt butikk på kjøpesenter som medlemmer og fakturerer senteradministrasjonen separat som medlem. De anbefaler oss å beholde vår nåværende struktur siden vi har gode inntekter på kjøpesenter. Det kan likevel være fornuftig å opprette noen kjøreregler for hvor mye kjøpesenter skal betale. Per dags dato er ikke det noen faste kjøreregler for beregning av kontingent for kjøpesenter hos oss. En mulighet er at medlemskontingenten beregnes etter antall ansatte på senteret. Frivillige Så vidt vi vet er det ingen rutiner på dette i de andre næringsforeningene. Hammerfest forteller at de ikke har slike organisasjoner på medlemslista. Dette kan komme av at kontingenten blir for kostbar. En ide kan være å gi 50% på kontingent til disse da må vi i så fall spesifisere noen kriterier for å komme inn under denne typen medlemskap. Vi har ikke klart å finne en god løsning på dette da omsetning ikke kan brukes som parameter. Til eksempel omsetter Bymisjonen for 11 MNOK og Fontenehuset for 5 MNOK. Kriterier vi har vurdert er: - Må være ikke-kommersiell (non-profit) - Under en viss sum omsetning - Registrert i frivillighetsregisteret i Brønnøysund - Stiftelse - men er vanskelig å bruke da mange faller inn under denne, eks. NNL Et alternativ kan være å vise skjønn i relevante tilfeller og evt. Inngå avtaler om kjøp av ytelser tilbake fra denne typen medlemmer.

Ny medlemsgruppe Noen av medlemmene våre har langt flere ansatte enn vår øverste kategori som går fra 100 ansatte og oppover. Det er ønskelig å opprette nye kategori for 100-150 ansatte, 150-200 ansatte etc. Forslag til vedtak: Årsmøtet tar orienteringen til etterretning.

Vedlegg 7, sak 8/18: Vedtektsendringer Vedtektsendring 10 I dagens vedtekter står det ikke spesifisert noen tidsfrist for når medlemmer må ha meldt inn saker til årsmøtet. Det er hensiktsmessig å gjøre en endring her slik at det foreligger en tydelig prosedyre for innmelding av saker til årsmøtet. Nåværende ordlyd i 10 om Årsmøtet er som følger: 10 Årsmøtet Årsmøtet er Næringsforeningens øverste organ. Styret innkaller til Årsmøte med minst 14 dagers skriftlig varsel. Innkallingen skal også inneholde saksliste for Årsmøtet. Stemmerett ved Årsmøtet har medlemmene etter følgende kriterier: Foretak med 1-10 ansatte (1 stemme) Foretak med 11-50 ansatte (2 stemmer) Foretak med 51-100 ansatte (3 stemmer) Foretak med 101 og flere ansatte (4 stemmer) Kjøpesenter og konsern regnes som ett foretak når det gjelder stemmerett. Årsmøtet kan bare behandle de saker som er nevnt i innkallelsen. Det ordinære årsmøtet holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Ekstraordinært årsmøte avholdes så ofte styret finner det påkrevd eller når minst 10 % av stemmene skriftlig krever det. Vi foreslår følgende endring markert i rødt: 10 Årsmøtet Årsmøtet er Næringsforeningens øverste organ. Varsel om Årsmøte sendes ut til medlemmer mist 4 uker før Årsmøtet holdes. Frist for å melde inn saker settes til 3 uker før Årsmøtet. Styret innkaller til Årsmøte med minst 14 dagers skriftlig varsel. Innkallingen skal også inneholde saksliste for Årsmøtet. Stemmerett ved Årsmøtet har medlemmene etter følgende kriterier: Foretak med 1-10 ansatte (1 stemme) Foretak med 11-50 ansatte (2 stemmer) Foretak med 51-100 ansatte (3 stemmer) Foretak med 101 og flere ansatte (4 stemmer) Kjøpesenter og konsern regnes som ett foretak når det gjelder stemmerett. Årsmøtet kan bare behandle de saker som er nevnt i innkallelsen. Det ordinære årsmøtet holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Ekstraordinært årsmøte avholdes så ofte styret finner det påkrevd eller når minst 10 % av stemmene skriftlig krever det. Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner forslag til ny 10.

Vedlegg 8, sak 9/18: Lovbestemte valg Til årsmøtet 2018 i Næringsforeningen Innstilling - fagrådsledere: Styret i Næringsforeningen har vedtatt at årsmøtet også skal velge ledere av foreningens fagråd. Næringsforeningen har i dag følgende fagråd, som så langt ikke har hatt en valgt leder: 1. Fagråd for bolig 2. Fagråd for fiskeri og havbruk 3. Fagråd for handel 4. Fagråd for infrastruktur og samferdsel 5. Fagråd for reiseliv, arrangement og kultur 6. Fagråd for IT 7. Fagråd Karlsøy Det har vært lite aktivitet i fagrådene siste år, og belastningen for inneværende ledere har derfor vært lav. Det ger gjennomgått at vedkommende er i samme jobb og således sogner til rett fagråd. Vervingen av ledere er gjort blant de som allerede sitter i de respektive fagrådene. Det er en stor fordel å ha denne erfaringen, bl.a fordi en har innsikt i hvilke saker som har vært fremmet, presentert og vært oppe til diskusjon. Innstilling valg av leder til fagråd: 1. Fagråd for bolig: Stig Tore Johnsen, regionssjef/adm.dir., Peab Eiendomsutvikling Nord AS 2. Fagråd for fiskeri og havbruk: Kathrine Tveiterås, dekan, UiT Arktiske universitet 3. Fagråd for handel: Laila Myrvang, senterleder, Jekta storsenter 4. Fagråd for infrastruktur og samferdsel: Øyvind Korsberg, rådgiver, Arktisk marint forum 5. Fagråd for reiseliv, arrangement og kultur: Kristin Josefine Solstad, kunst- og kultursosiolog, KunstsentralenNord 6. Fagråd for IT: Kim Rune T. Olsen, avdelingsleder, ATEA AS 7. Fagråd Karlsøy: Tony H Jensen, eier/daglig leder, Byggmester Tony H Jensen AS Trude Nilsen Sign Tromsø, 13.06.18