GRENSEN B BLAD EU KREVER PROFESJONELLE PÅ

annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonser og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 F FORSVARETS FORUM NR 3 MARS 2007 FORSVARETS FORUM NR 3 07 MARS DOKUMENT Soldatfallet SIDE 36 PORTRETT Damen fra Cicignon SIDE 42 FRILUFT Arktisk isbad SIDE 66 GRENSEN EU KREVER PROFESJONELLE PÅ Sjefen for den norske grensevakten foreslår 18-24 måneders tjeneste langs Schengens nordligste punkt. SIDE 26 Kr. 39,-

annonse annonse Stillingene skal inngå i etatens sjøfartsseksjon. Arbeidet vil bestå i å undersøke og analysere sjøulykker, og skrive rapporter i tilknytning til dette. Stillingene medfører utstrakt kontakt med involverte parter i en ulykke. Dette arbeidet er forankret i nytt kapittel 18 i sjøloven og SHTs mandat. Det kreves høyere utdanning innen relevant fagområde, fortrinnsvis maritim høyskole eller universitet. Seksjonen søker personer med interesse for sjøsikkerhet og kompetanse innen tekniske og nautiske fag. For den ene stillingen er det ønskelig med bakgrunn innen marin teknikk herunder marine konstruksjoner og systemer. For den andre stillingen stilles det krav om høyere skipsførereksamen og lengre fartstid i overordnet stilling ombord. Erfaring fra offentlige etater eller private selskaper relatert til sjøfart er ønskelig. Erfaring og kompetanse i bruk av dataverktøy er nødvendig. Det kreves god skriftlig og muntlig framstillingsevne på norsk og engelsk. Arbeidet vil være dels av selvstendig karakter, og dels i interne team. Det blir derfor lagt vekt på gode samarbeidsevner, samt evne til å arbeide selvstendig. Operativ OK søker heltidsstilling i Forsvaret. Kontakt: milmpost@yahoo.no Statens havarikommisjon for transport (SHT) er et forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet. SHT har som oppgave å undersøke ulykker og hendelser innen sivil luftfart, jernbane og veitrafikk, og fra 2008 også innen sjøfart. Formålet er å bedre sikkerheten innen transportsektorene. SHT har i dag 30 ansatte og er lokalisert i nye lokaler i Lillestrøm. Ved SHT er det ledig to nyopprettede stillinger som Havariinspektører sjøfartsseksjonen Stillingene vil inngå i en vaktordning som godtgjøres etter egen avtale. Stillingshaver må være villig til å gjennomgå nødvendig tilleggs- og etterutdanning. Det må påregnes noe reisevirksomhet. Søker må ha gyldig sikkerhetsklarering, eller sikkerhetsklarering må kunne gis. Kvinner oppfordres spesielt til å søke. Stillingene er lønnet som Havariinspektør i iht. Statens regulativ, ltr. 60-67 for tiden kr 433 600,- til kr. 494 200,- pr. år. Godtgjøring for vaktordning kommer i tillegg. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til seksjonssjef William Bertheussen tlf. 63 89 63 51/mobil 974 85 770 eller direktør Grete Myhre tlf. 63 89 63 02/ mobil 957 98 099. Som vedlegg til søknaden må søkeren sende inn utvidet søkerskjema. Skjemaet finnes på internett http://www.aibn.no eller kan fås tilsendt ved henvendelse på tlf. 63 89 63 00. Skriftlig søknad med utvidet CV og kopi av vitnemål og attester sendes Statens havarikommisjon for transport, Postboks 213, 2001 Lillestrøm, innen 29. mars 2007. ny bunad? www.bunadnettshop.com LEDIGE STILLINGER SOM GRENADERER/MATROSER TIL SITUASJONSSENTERET I FORSVARSDEPARTEMENTET Avdeling for operasjons- og beredskapsplanlegging, Situasjonssenteret (SITSEN) søker to grenaderer/matroser til 100% stilling på åremålstilsetting (etter tjml 3.2 f) for en periode på 3 år, og med snarlig tiltredelse. Seksjonens arbeidsområder omfatter varierte og utfordrende oppgaver innen informasjonssystemer og databaser. Oppgavene innebærer bruk av situasjonssenterets IKT-, VTC og sambandssystemer samt tilrettelegging av presentasjoner. Seksjonen skal videre besørge tilgang til oppdatert bakgrunnsinformasjon og publikasjoner. Søkeren må tilfredstille følgende krav: Videregående skole Avtjent førstegangstjeneste (senest pr. juli 2007) Erfaring fra operativ tjeneste og bruk av datasystemer Beherske engelsk muntlig og skriftlig Søkere må kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG. Stillingene avlønnes etter Statens lønnsregulativ LR 30 (for tiden kr 265.100 pr. år). Forsvarsdepartementet tilbyr en trivelig arbeidsplass med mange utfordringer. Vi har flyttet inn i nybygde lokaler på Akershus festning. For nærmere opplysninger, kontakt major Eddie Magnus Grøttheim, telefon 23 09 63 68 eller oberstløytnant Hroar Sanna, telefon 23 09 61 25. Send søknad merket «FD SITSEN» elektronisk til Hroar.Sanna@dep.no eller til Forsvarsdepartementet, Avdeling for personell og fellestjenester, postboks 8126 Dep. 0032 Oslo innen 21. mars 2007. Oppdatert CV må følge søknaden. LEDIGE STILLINGER SOM AVDELINGSBEFAL TIL SITUASJONSSENTERET I FORSVARSDEPARTEMENTET Avdeling for operasjons- og beredskapsplanlegging, Situasjonssenteret (SITSEN) søker to avdelingsbefal med snarlig tiltredelse. Seksjonens arbeidsområder omfatter varierte og utfordrende oppgaver innen informasjonssystemer og databaser. Oppgavene innebærer konfigurering og bruk av situasjonssenterets IKT-, VTC og sambandssystemer samt tilrettelegging av presentasjoner. Seksjonen skal videre besørge tilgang til oppdatert bakgrunnsinformasjon og publikasjoner. Søkeren må tilfredstille følgende krav: Videregående skole Grunnleggende befalsutdanning Erfaring fra operativ tjeneste og bruk av datasystemer Beherske engelsk muntlig og skriflig Søkere må kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG Stillingene avlønnes etter Statens lønnsregulativ LR 34, alt. 16 for fenrik og LR 36, alt. 13 for løytnant (for tiden kr 288.000 pr. år for fenrik og kr 321.500 pr. år for løytnant). Forsvarsdepartementet tilbyr en trivelig arbeidsplass med mange utfordringer. Vi har flyttet inn i nybygde lokaler på Akershus festning. For nærmere opplysninger, kontakt major Eddie Magnus Grøttheim, telefon 23 09 63 68 eller oberstløytnant Hroar Sanna, telefon 23 09 61 25. Send søknad merket «FD SITSEN» elektronisk til Hroar.Sanna@dep.no eller til Forsvarsdepartementet, Avdeling for personell og fellestjenester, postboks 8126 Dep. 0032 Oslo innen 21. mars 2007. Oppdatert CV må følge søknaden. 2 F MARS 2007 99

annonse Ledige stillinger ved Utdanningskompaniet/Forsvarets sanitet Sessvollmoen tiltredelse snarest Følgende stillinger er ledige ved Utdanningskompaniet/Forsvarets sanitet: Sjef sanitetstropp Grad: løytnant Ltr: 45 Varighet på engasjementet er 1 år med gode muligheter for forlengelse. Troppen er en skarp sanitetstropp som kan bli benyttet i internasjonale operasjoner. Kontaktperson for stillingen er Kaptein Anders Kildal, kompanisjef, tlf 40068948 / 48010731 Her kan du lese mer om Utdanningskompaniet: http://intranett. mil.no/felles/fsan/start/avd/ffss/fss k/ som er underavdeling til Forsvarets sanitetesskole. Søknad med CV sendes pr e-post til akildal@mil.no snarest. Vi tar forbehold om feil i utlysningsteksten. F MARS 2007 3

Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN meninger Fokus på Afghanistan Det gjelder her som i andre situasjoner: Det handler om mennesker, skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre. 59 kultur Foto: ARNE FLAATEN Foto: OLE KÅRE EIDE dokument Forsvarets bruk og kast Foto: ARNE FLAATEN Hvert år faller en av tre soldater fra under tjenesten. Sesjonsordningen får mye av skylden. I Sverige er sesjonen grundigere - og frafallet betydelig lavere. 36 aktuelt redaksjonelt Invitert ikke innkalt Nå blir jenter invitert til sesjon og førstegangstjeneste. Gutter blir innkalt. Er det sånn det bør være i 2007? Alle norske jenter født i 1989 har blitt invitert til sesjon. Nesten hver fjerde av de inviterte 6500 har takket ja. Tidligere har det møtt rundt 600 jenter årlig på sesjon, så vi snakker om en formidabel økning en tidobling i 2007. At så mange stiller frivillig til en dag om Forsvaret, er utrolig spennende. En slik kontakt burde gi meget gode muligheter til å øke andelen kvinner i de militære styrkene. FOHK Reddet liv i Meymaneh Les historien i F: Eivind ga blod for å redde afghansk kvinne. 96 innhold: AKTUELT 10 Vil ha flere vernepliktige akademikere 10 Dobbelt så dyr ammunisjon 12 Kostbart klasebombeforbud 12 Norge gir stridsvognkvote til USA 14 Andreas Skartveit om forsvarsdebatt 26 Bli med til Schengen-grensen 30 Tre flyprodusenter kjemper fortsatt om milliardkontrakt med Forsvaret TEKNIKK OG VITEN 46 Ny ubåt redder liv på dypt vann 48 Tester tyske kjøretøy i Norge UTENRIKS 50 I Øst-Afghanistan jobber Isaf og Enduring Freedom side om side 51 Etiopia: I Afrika er EU forbildet MENINGER 13 Kommentar nå: Klima og politikk, av Ivan Kristoffersen 17 Akkurat nå: Forsvarets «Operasjon Nord», av Trond Grytting 25 Livet: Helgener og kjendiser, av Arvid Seines 33 B.l.o.g.g.: Kampfly, av Heidi Nordbye-Lunde 56 Vi trenger gjensidig lojalitet, av Georg Jokstad Øst-Europas Paris Bli med til Budapest, der ingen glemmer tiår med krig og okkupasjon. 70 56 Leserinnlegg 57 Medieklipp 61 Leserinnlegg 62 Svar skyldig 63 TMO-kommentar: Mer enn bare studiepoeng, av William Ekås Sæter SPORT OG FRILUFT 64 Mangler penger til dopingtester 66 Hver lørdag bader tøffe ishavsjegere i Barentshavet 67 Lars Monsens villmarktips Kvinnetrøbbel? FASTE SPALTER 6 Sideblikk 8 Forsvaret i media 9 Det skjer i mars 11 Fire kjappe: Lars H. Toftegaard 17 20 og 50 år siden 22 På stedet: Brunssum 34 Livet etter Forsvaret: Haslemoen 42 Portrett: Louise Bastviken 52 Folk Forsvaret og jeg: Einar Gelius Miniportrett: Øyvind Dammen 72 Miks 74 Kryssord 75 Hodebry 98 Våre duster HÆREN 76 Tankevekkeren ett år etter dødsulykken på Herjangfjellet 79 Hærens ja-vi-kommer-styrke SJØFORSVARET 80 Høy sprengfaktor på minedykkerøvelse 82 Gaster med makt 85 Dobler antall skoleplasser LUFTFORSVARET 86 Havets voktere 89 Også piloter må trene på kulde HEIMEVERNET 91 Jus i HV-troppen FLO (Forsvarets logistikkorganisasjon) 92 Forsvarets mobile mekanikere 95 Metter 8500 i audemarka Forsvarsministerens utvalg for økt kvinneandel skal legge fram en rapport for statsråden i slutten av mars. Rapporten skal inneholde forslag om hvordan Forsvaret skal bli flinkere til å rekruttere kvinner, og beholde dem. I skolen får elever orientering om Forsvaret og norsk sikkerhetspolitikk, blant annet gjennom verdifull foredragsvirksomhet fra Folk og Forsvar. Sesjon er like fullt den første kontakten mange jenter og gutter har med representanter for Forsvaret. I disse dager starter sesjoneringen av 1989-kullet, der alle jentene er invitert. Landstillitsvalgt Axel Sjøstedt i Vernepliktsrådet kaller det Forsvarets store svenneprøve. I en større artikkel om sesjon i denne utgaven av F sier Sjøstedt at han er redd Forsvaret spolerer muligheten til å få inn jentene fordi presentasjonen av tjenesten ikke er god nok. Et slikt varsku er det i alle fall grunn til å ta på alvor. Like viktig synes det å være at forholdene blir lagt til rette for de kvinnene som velger å satse på Forsvaret gjennom førstegangstjeneste og yrkeskarriere. Undersøkelser og beretninger fra kvinnene selv viser at det fortsatt er behov for endringer både i måten virksomheten drives på og i måten mannlige kolleger opptrer på. Ut i fra erfaringene og det lille som finnes av undersøkelser håper jeg utvalget kan komme med konkrete tiltak for å gjøre hverdagen bedre for de kvinnene som har valgt en militær karriere. Det i seg selv vil bidra til å øke kvinneandelen: Færre vil slutte og flere vil oppfatte Forsvaret som en attraktiv arbeidsplass. FORSIDEN: Kvinnenes erfaringer viser i alle fall at Forsvaret har Soldat på vakt ved Grense KULTUR en jobb å gjøre før invitasjonene blir byttet ut med Jacobselv, høsten 2004 68 Reality-boom i Bok-Norge FOTO: innkallinger. TORGEIR HAUGAARD/FMS 69 Myter i Forsvaret NY SERIE Erling Eikli 70 VINN reisepremie! Redaktør REDAKSJON AVSLUTTET: 26. FEBRUAR 4 F MARS 2007 5 Foto: ARNE FLAATEN Det store spørsmålet er om Forsvaret anno 2007 er modent for flere kvinner. 18

sideblikk Uten frykt kaster utøverne seg over det fem meter høye hinderet. Den militære hinderløypa: 20 tøffe hinder over 500 meter med blodsmak i munn, melkesyre i bein og utallige blåmerker i etterkant. Og det er mye tøffere enn det virker når du står på startstreken, sparker fra og løper mot det første hinderet: Femmetersstigen. i Østerrike, under fjorårets verdensmesterskap i militær femkamp. Hinderløypa er en av fem øvelser i femkampen utøverne konkurrerer også i skyting, granatkasting, hindersvømming og terrengløp. Du springer, hopper, balanserer og krabber. Du skal være både høyt og lavt, forteller hun. Selv driver Berntsen også med friidrett. Hun løper 800 meter, men mener at hinderløypa er hakket tøffere. Du får mer melkesyre. Og så bruker du hele kroppen. Hvilket hinder er tøffest? Balansebommen, sier hun og forklarer: Ti meter rett fram, med en puls på nærmere 200 og rikelig med melkesyre. Nygaard frem vidvinkelen. Med bildet ville han vise svevet og fange kontrasten mellom fargene i drakten og den blå himmelen. En brasilianer og en kineser løp mot stigen de føk opp og fryktløst kastet de seg over og ned på sanden nedenfor, som villmenn i kondomdrakt. Kineseren ledet på toppen av stigen, men brasilianeren var like bak. Nygaard trykket på utløseren og fanget begge konkurrentene i det fem meter lange svevet på vei tilbake til jorden. Villmenn i FOTOGRAFEN Melkesyre. Jentene gjennomfører Tøffinger. Jeg ble imponert da 16 av 20 hinder. De slipper blant kondomdrakt jeg så at de aller fleste utøverne annet femmetersstigen, men må kastet seg utfor toppen av det fem klatre over firemetersstigen mot KAI NYGAARD (33) meter høye hinderet og landet slutten av løypa. Tidligere europamester Gunhild Berntsen mener at forum. Der har han vært Fotoreporter i F - Forsvarets støtt på bena, forteller fotograf Kai Nygaard. det er variasjonen som gjør hinderløypa så spesiell. terstigen i Wiener Neustadt fant OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Menn for sin stige. Under femme- siden 2005. Bildet ble tatt i Wiener Neustadt 6 F MARS 2007 7

aktuelt nå TIL AFGHANISTAN: Norske spesialsoldater har ved flere anledninger vært i Afghanistan, blant annet som del av amerikanske Enduring Freedom. Nå reiser soldatene til Kabul. Arkivfoto: NORSOF-TG. dette skjer Oversikt over de viktigste hendelsene i måneden som kommer. Vil du vite mer om hver enkelt forsvarsgren, se grensidene (s. 76 til 97). Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS. 17 stater inntar Nord-Norge Selv med «bare» 8500 mann, er årets vinterøvelse Cold Response svært fargerik. Det er vel ingen andre land i Europa som har med så mange utenlandske avdelinger når de øver. Her får vi samkjørt styrker fra land, sjø og luft «live», sier oberstløytnant Frank T. Aarrestad ved Fellesoperativt hovedkvarter. Han har spilt en sentral rolle i øvingsplanleggingen. 18 stater deltar i øvelsen, medregnet Norge. Sjøstyrkene skal operere i området Sørreisa til Finnsnes. Hæravdelingene holder til på Setermoen, Bardufoss og Skjold, mens luftenhetene blir å finne på Flo sine baser i Bodø, Ørland, Bardufoss, Andøya og Evenes. I tillegg deltar mange spesialstyrker. Indre Troms blir tungt berørt. Både den stedlige øvingsledelsen og pressesenteret vil være på Bardufoss flystasjon, men selve øvingslederen, viseadmiral Jan Reksten, skal være på det fellesoperative hovedkvarteret i Stavanger. F har mer om forberedelsene til årets vinterøvelse på side 76-77, 89, 95 og 97. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 8 Spesialsoldater i søke lyset Norge besluttet i februar å sende soldater fra Forsvarets spesialkommando og en del støtteenheter i alt inntil 150 soldater til Kabul i Afghanistan. Avgjørelsen var ikke overraskende, men skapte en viss debatt på grunn av motstand i regjeringspartiet SV. Del av krigen. På lederplass i Bergens Tidende het det, da avgjørelsen var kjent: «Uansett hvordan vi vrir og vender på det, er Norge i krig i Afghanistan. Og uansett hvordan SV vrir og vender på det, er SV med på den krigen.» Diskusjonen om hvor de norske styrkene befinner seg blir av mer teoretisk betydning, lød det videre, men det hindret ikke en intens diskusjon de neste dagene om de norske styrkene kunne komme andre Nato-land til unnsetting eller ikke. I en kommentar i Aftenposten påpekte Håvard Narum at utenriksministeren i debatten på Stortinget ikke etterlot tvil «om at norske soldater kan stille opp dersom allierte ber om det i en nødssituasjon, uansett hvor i Afghanistan den kritiske situasjonen måtte oppstå». Åpenhet i Forsvaret. Det har også vært søkelys på Afghanistan-debatten fra en annen innfallsvinkel: Pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen har reist tvil om medlemmer av mediegruppen ved Forsvarets stabsskole får uttale seg fritt. Det var oberstløytnant Terje Torsteinsson som til Klassekampen hadde kommentert saken om å sende norske soldater til Afghanistan. Etter det har gruppen vært taus, skriver VG. NRK ga også saken oppmerksomhet. Klasebomberefs. Da konferansen om klasebomber ble arrangert i Oslo, fikk Norge og Forsvaret passet påskrevet av Steve Goose i Human Rights Watch. Ifølge Dagbladet uttalte han at Norge er inkonsekvent i spørsmålet om klasebomber, og mener argumentet om. forsvaret i media Et tilbakeblikk på Forsvaret i media i måneden som gikk. lavt antall blindgjengere ikke holder. Under konferansen gikk 46 av 49 land inn for en erklæring om å forby klasebomber i fremtiden, men ved-taket er ikke juridisk bindende. Heimevernet i bortekamp. Det vekket ikke stor oppsikt, men noen motforestillinger dukket opp da generalinspektøren for Heimevernet gjorde kjent at hans soldater gjerne kan bli sendt frivillig på internasjonale oppdrag. Noen hevdet at HV på denne måten kunne hjelpe Forsvaret å løse fremtidens soldatmangel, men i Dagsavisen var statssekretær Espen Barth Eide rask til å avvise en slik begrunnelse. For tunge. Da regjeringen sa fra seg opsjonen om å kjøpe NH-90-helikopteret som erstatning for dagens Sea King i redningstjenesten, utløste det alt fra lettelse til forvirring. Det viser seg at det er ulike oppfatninger av i hvilken grad det militære helikopteret egner seg til redningsformål. Ifølge Aftenposten mener Justisdepartementet at NH-90 har blitt for tungt til å være et effektivt redningshelikopter. I Stavanger Aftenblad gir stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (Frp) uttrykk for at militær stahet er årsaken til stadig helikopterkjøp-utsettelse. Fyrverkeri til en konge. Da kong Harald feiret sin 70 årsdag med slottsball, ventet en overraskelse til slutt. En spektakulær fyrverkerikonsert var Forsvarets gave til kongens 70-årsdag, lød beskrivelsen fra NTBs hoffreporter Wenche Lie. 119 gardister fra HM Kongens Garde dannet sammen med skoleelever dannet kongens monogram H 5 og tallet 70 på den snødekte slottsplassen. Samtidig spilte Kongelig Norsk Marines Musikkorps kongelig musikk. JAHN RØNNE jr@fofo.no BEGIVENHETER 1 4/3: Norge er representert med statssekretær Espen Barth Eide og utenriksminister Jonas Gahr Støre når spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner i FN holder møte i New York. 30/3: Utvalget for økt kvinneandel i Forsvaret legger fram sine anbefalinger for statsråden. KONFERANSER 26/3: Forsvarsdepartementet arrangerer i samarbeid med frivillige organisasjoner konferanse om barn i krig. Konferansen finner sted i Fanehallen på Akershus festning 27/3: FFI-forum i Oslo Militære Samfund: Tema er moderne, intelligent ammunisjon. 28-29/3: Forum i stridsteknikk, arrangeres for første gang ved Krigsskolen i Oslo. Forumet har som mål å skape en arena hvor befal på troppsnivå kan utveksle erfaringer og få faglig påfyll. KULTUR 8/3: Marinemusikken i Horten: En aften med Rimsky Korsakov. 21-22/3: Forsvarets kammermusikkfestival i Bergensområdet, i regi av Forsvarets musikkorps Vestlandet. 24/3: Forsvarets musikkorps Nord-Norge arrangerer konsert i forbindelse med «Kulturnatt» i Harstad. 24/3: Janitsjarkonsert og NM i Janitsjar i Olavshallen Trondheim med Marinemusikken og Luftforsvarets musikkorps. MØTER 2/3: Uformelt EU-ministermøte i Wiesbaden, Tyskland, forsvarsminister Strøm-Erichsen deltar. SPORT 27-29/3: Vinteridrettsuke med militært ski-nm, Indre Troms. Sambandsbataljonen arrangerer. Det vil bli konkurrert i 30 kilometer langrenn, 10 kilometer skiskyting og 25 kilometer patruljeløp. Påmeldingsfrist for deltakelse er 14. mars. ØVELSER 6/3: Skarpskyting i Setermoen skytefelt med inviterte celebriteter. 7-14/3: Vinterøvelsen Cold Response -07 i Nord-Norge. Forsvarsministeren besøker øvelsen 5. 7. mars, HM Kongen kommer 9. mars. NB! Husk søknadsfristen til Nijmegen-marsjen i Nederland. Selve marsjen finner sted fra 17. 20. juli. Fristen er 20. mars for avdelinger og 25. mars for individuelle deltakere. Les mer på www.nijmegenmarsjen.info. F MARS 2007 9

aktuelt nå Hauk som gave. Norge vurderer å gi to patruljefartøyer til libanesiske myndigheter for å kontrollere eget territorialfarvann. Det dreier seg om MTB-er fra Hauk-klassen, og en eventuell overdragelse vil ikke gå ut over Sjøforsvarets behov for gjenbruk. En donasjon forutsetter imidlertid en intern ombudsjettering fordi Forsvarets logistikkorganisasjon er nettobudsjettert og skal avhende til høystbydende, sier major Per Inge Jensen i FD. For noen år siden donerte Norge MTB-er fra Storm-klassen til de baltiske landene. (tl) Går for egne minifly. Hærens ISTAR-avdeling ønsker å gå til hurtiganskaffelse av UAV-systemer. Vi har stortingsvedtak på at slike systemer skulle være klare til testing i 2006. Vi kan ikke vente til 2010, for vi har behov for denne styrkebeskyttelsen i Afghanistan og kanskje i Sudan. Derfor har vi anbefalt innkjøp allerede i år, sier oberstløytnant Jørn Erik Berntsen, fagsjef ISTAR i Hærens styrker. Stabssjef Ivar Halset i Hærstaben sier at fokus er på det mer langsiktige UAV-prosjektet til Luftforsvaret, men en løsning kan være at Hæren midlertidig leier et system for å dekke et operativt behov. (tl) Skal fange tyven. Til neste år opprettes Forsvarets alarmsentral på Jørstadmoen utenfor Lillehammer, underlagt Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA). Sentralen er et direkte resultat av innbruddene i militære våpenlagre for et par år siden. I etterkant ble det besluttet at lagring av våpen skulle sentraliseres under bedre kontroll. Ved hjelp av de nye alarmsystemene skal vi klare å få sivilt politi på plass før et tyveri er gjennomført, sier kommandør Geir Gade, sjef for FSA. (tl) Avbryter filmprosjekt. Forsvaret har valgt å avbryte produksjonen av dokumentarfilmen «Norges spydspiss». Ved hjelp av kommersielle aktører skulle spesielt kampflymiljøet og spesialstyrkene presenteres. Vi mener at alle må føle seg komfortable når vi presenterer spesialstyrkene, og det må være likhet for alle journalister å hente informasjon om dem. Etter anbefaling fra oss valgte sjefen for Forsvarsstaben å avbryte filmproduksjonen, sier underdirektør Birgitte Frisch i presse- og informasjonsavdelingen. Hun avviser at filmen ble for åpen om lukkede miljøer, og sier opptakene som alt er gjort vil være Forsvarets eiendom og kan brukes av Forsvarets mediesenter. (tl) Foto: KATRINE GRAMSHAUG TRENGER PERSONELL: Forsvaret har 60 hjemler for vernepliktig akademisk befal, men under halvparten er besatt. Arkivfoto: ARNE FLAATEN. Vil ha flere akademikere Forsvarsstaben ønsker å lokke flere akademikere til tjeneste som vernepliktig akademisk befal (VAB). De økonomiske godene forbedres, og jurister blir også inkludert i ordningen. Forsvaret har rundt 60 hjemler for VAB, men bare drøyt halvparten er besatt. Noen akademikere velger siviltjeneste, noen gjør militærtjeneste før studiene, og noen faller utenfor av andre årsaker. I tillegg er 60 prosent av akademikerne nå jenter, forteller orlogskaptein Vidar Kopperud, i Personell-, økonomi- og styringsstaben (PØS). Få velger befalsjobb. En oversikt fra Dobbelt så dyr ammunisjon Økt råvarepris og overgang til blyfrie patroner gjør at Forsvaret betaler mer enn dobbelt så mye for ammunisjon som i 2005. Prisøkningen har vært så stor at noen har mistenkt oss for å ta et påslag, men vi leverer fortsatt skarpe skudd til nettopris, sier oberstløytnant Gaute Strandbakke. Han er fagansvarlig for ammunisjon i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo). Denne typen skudd går det omlag syv millioner av i året. Men prisøkningen har også sammenheng med at den blyholdige var produsert i Italia. Blyfri ammunisjon er det bare ammunisjonsprodusenten Nammo som lager. Og når Hæren nå går mer over til 5,56 mm, ser vi at prisen vil ligge på rundt syv kroner skuddet, sier Strandbakke. Bare Nammo. Det er nok mulig å finne billigere ammunisjon på verdensmarkedet, men det er bare Nammos blyfrie som er testet og holder Nato-standard. Derfor skal de brukes. Strandbakke har ikke inntrykk av at skyteaktiviteten har gått ned som følge av den kraftige prisøkningen. Nå skriver Forsvaret en femårskontrakt med Nammo som er så stor at stykkprisen presses en krone ned. Flo må også vokte seg mot for store innkjøp for å sikre rullering av lagerbeholdningen. Rullering er grunnen til at det ennå finnes litt blyholdig ammunisjon på lager, men fra og med neste år er det bare blyfritt. Hver soldat skyter mellom 100 og 1500 skarpe skudd i året, avhengig av om han er kokk eller jeger, antyder oberstløytnant Strandbakke. Det vil bli mer 5,56 ammunisjon og mindre 7,62 i årene som kommer, men forbruksstatistikken kan tyde på at det skytes mer når kaliberet går ned. Derfor mener Strandbakke at det er liten grunn til å tro på reduserte ammunisjonsomkostninger. Høyere stålpris. Det er etterspørselen etter metall på verdensmarkedet som får skylda for prisøkningen, og ikke minst den kinesiske appetitten på stål: Det har vært en dramatisk økning på kobber, stål og sink. Prisen på bly har også økt, men i mindre grad, sier informasjonssjef Sissel Solum i Nammo a/s. Heimevernet står for tredjeparten av patronbruken, og stabsoffiser Ketil Havaas bekrefter at den militære ledelsen har reagert på den voldsomme prisøkningen: Når summen blir så høy, skaper det utfordringer. Men generalinspektøren har sagt at vi ikke kan redusere øvingsaktiviteten, så foreløpig har vi ikke redusert skarpskytingen, sier major Havaas i HV-staben. Navn: Lars H. Toftegaard (52) Stilling: Oberstløytnant i personell- og økonomistaben (PØS) 4 kjappe Aktuell: Legger siste hånd på verket på Forsvarets omfattende medarbeiderundersøkelse. Den kommer til deg 15. mars. Hva jobber du med? Nå bearbeider vi en base med spørsmål. Den er utarbeidet etter nordisk standard, men det er også noen spesielle tilleggsspørsmål som blir tatt med nå. Alt skal være klart 15. mars. De fleste får undersøkelsen på intranett, men noen vil få spørsmålene på papir. Hvorfor undersøke arbeidsmiljøet? Vi ønsker først og fremst å ha oversikt over det psykososiale arbeidsmiljøet og se om det er nødvendig å plukke ut enkelte faktorer for å gjennomføre tiltak, slik at Forsvaret kan løse oppgavene på en bedre måte. Vi lager rapporter for hver kapitteleier, drifsenhet og forsvarsgren etter behov. Alle skal få være anonyme. Resultatene hvis alt går på skinner - skal være klare i slutten av april. Vernepliktsverket for 2006 viser at av 392 akademikere, var det bare mulig å hente ut Millionbeløp. Det er snart fem 25 til befalsjobber. Det er først og fremst leger, år siden Generalinspektøren for Ferdig med bly. Forsvarsbygg tannleger, prester, psykologer, farmasøy- Hæren bestemte seg for at Hæren overvåker miljøet i de militære Blir dette en engangssak? ter og veterinærer som blir offiserer. De får skulle være miljøvennlig: Han skytefeltene, og Forsvarets forskningsinstitutt Målet er å gjøre dette én gang i lønn under førstegangstjenesten, etter en ville gjøre som norske jegere og (FFI) har vært med året; med kartlegging, gjennom- innledende aspirantperiode. kvitte seg med blyet inni prosjektilet, på å kartlegge situasjonen. FFIføring av tiltak, og så starte på og dermed slippe blyforforsker Kjetil S. Longva synes det nytt. Da blir det en kontinuerlig Flere kvinner. Nå inviteres Forsvarsdepartementet urensning i skytefeltene. Det har er bra at blyholdige prosjektiler er prosess. Hver ansatt skal svare til å godkjenne økt lønn, flyttegodt- hatt sin pris: Nærmere bestemt i ferd med å bli historie: på drøyt 50 spørsmål, med fem gjørelse og boligordning for å lokke flere til å 80 til 90 millioner kroner i året Tungmetallene har vært den svaralternativer. bli akademisk befal, ikke minst jenter. I tillegg hvis man regner hele patronfor- største utfordringen i skyte- og foreslås det at tre til fire jurister også bruket opp mot 2005-nivå. øvingsfeltene, sier han. Er arbeidsmiljøet i Forsvaret innlemmes i ordningen. Dette er i tråd med Vi betalte i 2005 4,35 kroner De har vist seg å være svært bra? forslagene fra ei arbeidsgruppe. med moms for en skarp 7,62-patron. miljøfiendtlige. Når Forsvaret Det blir kvalifisert gjetning fra VAB-ordningen kan være en mulighet til Nå er prisen ni kroner. Når går over til blyfritt, blir man min side, men jeg tror ikke det å tiltrekke seg de kvinnene som ikke velger det i løpet av ett år skytes tolv millioner kvitt to av fire tungmetaller: er så verst. De største utfor- førstegangstjeneste direkte etter videregående slike skudd, skjønner vi at Antimon og bly. Det vil fortsatt dringene ligger kanskje i kvan- skole, sier Kopperud, og understreker det blir penger av det, forklarer være kobber og sinklegering i titeten som at for mange må at det blir viktig å nå ut med informasjon om Strandbakke. mantelen, det ytterste laget på reise ut i internasjonal tjeneste. mulighetene på et tidlig stadium. For ammunisjon til pistol og kula. maskinpistol er prisen tredoblet TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no PRISSJOKK: På to år er prisen på håndvåpenammunisjon mer enn fordoblet. fra to kroner i 2005 til 6,40 i dag. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 10 Arkivfoto: VEGARD BREIE/FMS. F MARS 2007 11

Kostbart forbud Et internasjonalt forbud mot klasebomber vil koste flere hundre millioner kroner. Det viser beregninger gjort av Hærens transformasjon- og doktrinekommando (Tradok). Det vil koste et tosifret antall millioner å destruere dagens lagerbeholdning, og det vil koste noen hundre millioner å anskaffe artilleriammunisjon som kan erstatte dagens cargogranater, sier oberstløytnant Arne H. Knapskog, som har vært ansvarlig for å utrede alternativer. Dyr erstatning. Norge har over 50 000 cargogranater, produsert på 90-tallet. Store deler av artilleriet til Forsvaret har vært basert på denne type ammunisjon, som skulle brukes mot angripende kolonner på norsk jord. Knapskog forklarer at ingen type ammunisjon kan fullt ut erstatte cargogranatene, og man vil ikke med dagens trusselbilde anskaffe tilsvarende mengde. Alternativet er laserstyrte presisjonsgranater av samme type som brukes fra fly, i kombinasjon med sprenggranater. Problemet er at slike smarte granater koster fra 350 000 kroner stykket. Ødelegger seg selv. Mange land har cargogranater uten selvødeleggelsesmekanisme. Og dersom en internasjonal avtale ender opp med å tillate granater som har slik mekanisme, blir problemet for Norge atskillig mindre, påpeker Knapskog. Norge har etter tester på Hjerkinn i fjor høst stoppet all bruk av klasebomber, men det kan bli aktuelt å teste denne ammunisjonstypen igjen om et par år. Luftforsvarets cargogranater er allerede destruert. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no FULL STANS: I slutten av februar arrangerte Utenriksdepartementet konferanse om klasebomber. 46 av de 49 nasjonene som deltok på konferansen støtter et internasjonalt forbud. Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS. aktuelt nå PANSERKUTT: Norge gir amerikanerne rettighetene til å ha 25 stridsvogner. Dermed reduseres Norges tillatte stridsvognkvote til 150 enheter. Her ser vi vogner av typen Leopard 1 A5, de er ikke lenger i bruk. Foto: TORBJØRN LØVLAND. Gir bort stridsvognkvote til USA For første gang etter den kalde krigen sier Norge fra seg kvoter for stridsvogner og artilleriskyts. Amerikanerne overtar norske «hjemler» for 25 stridsvogner og 31 artilleriskyts. Hjemlene er et resultat av CFE-avtalen, som ble aktivert i 1992, og satte «tak» på viktig krigsmateriell i 30 land mellom Atlanterhavet og Uralfjellene. Og selv om Warszawapakten er oppløst, og det er framforhandlet en justert CFE-avtale, gjelder fortsatt den gamle avtalen for konvensjonelle våpen som stridsvogner og jagerfly. Amerikanerne ønsker kvoter på pansrede kjøretøyer (ACV), artilleri og stridsvogner for å kunne drive trening i Romania og Bulgaria. Disse kvotene må hentes hos flankelandene (Norge utgjør nordflanken i CFE-avtalen. Tyrkia, Hellas og Island er andre flankeland, red. anm.). Norge kan bare bidra med litt av det som ønskes, så trolig må grekere og tyrkere også avgi materiellkvoter. I henhold til den kompliserte avtalen kan kun flankelandene flytte materiellkvoter til en annen sone, sier avdelingsdirektør Kjersti C. Klæboe i Forsvarsdepartementets seksjon for internasjonalt sikkerhetsog forsvarssamarbeid. Faser ut stridsvogner. Norge har egentlig bare ledig kvote på artilleri, og ville først ikke kvitte seg med stridsvogner, men omstillingen gjorde at den politiske og militære ledelsen tidligere i vinter signaliserte vilje til at Norge kan avgi 25 stridsvogner. Det betyr i praksis at vi forventer å fase ut rundt 20 av dagens stridsvognkvote på 170 enheter for ikke å overskride CFEkvoten, som minsker i takt med overføringen til amerikanerne. Det ble gjort en ny vurdering på bakgrunn av Forsvarets nye struktur, og da tyder alt på at det blir færre stridsvogner. Derfor sa vi ja til å gi fra oss en kvote på 25 stridsvogner, sier Klæboe. Allerede til sommeren. Andre pansrede kjøretøyer har Norge rundt 240 av, mens kvoten er 275. Omfattende mekanisering gjør at Norge ønsker å ha litt fleksibilitet for denne typen kjøretøy, for eksempel når M- 113-vogner oppgraderes. Derfor vil Norge ikke gi slipp på dagens kvote for andre pansrede kjøretøy. Det er Utenriksdepartementet som formidler kvoteavgivelsen til USA. Seniorrådgiver Lars Løken i seksjon for nedrustning og ikke-spredning i UD er i ferd med å utarbeide et svar til amerikanerne: Vi komme neppe til å endre på det forslaget Forsvaret nå har kommet med. Norge er ikke i stand til å levere alt det amerikanerne ønsker, men vi har strukket oss langt. USA ønsker at dette skal tre i kraft allerede til sommeren, sier Løken. Individuelle kvoter. Den justerte CFE-avtalen er underskrevet, men ikke ratifisert. I den nye CFE-avtalen blir det individuelle kvoter for hvert enkelt land, og ikke fordeling på øst-vest-blokker. Men fortsatt vil kvoter kunne lånes mellom land. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no kommentar nå F inviterer gode penner fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang tidligere redaktør i Nordlys, Ivan Kristoffersen. Det store dilemmaet er om Norge som energinasjon skal leve opp til egne håp for miljøet eller om vi ender opp som verdens klimaversting, skriver Ivan Kristoffersen. Klima og politikk Det er selvfølgelig alt for tidlig å planlegge julehandelen, men ikke bli forbauset hvis årets julegave blir en klimakvote med rett til en ekstra dose CO2-utslipp. Handel med utslippskvoter er allerede et lukrativt marked. Energiselskaper, banker og enkeltpersoner kjøper og selger rettigheter til å forurense for milliarder av kroner. Spørsmålet er om handel med klimakvoter kan redusere utslippene og i så fall: Kan vi drive spekulasjon med været? Verden er full av hastige forandringer. Det gjelder i høyeste grad også været. For knapt et år siden var ansvaret for klimaendringer en sak som bare miljøfanatikere virkelig slåss for, men i løpet av kort tid har menneskeskapte CO2-utslipp nådd de politiske toppene i Europa og USA. Nylig vedtok EU-kommisjonen en plan som skal begrense utslippene og gjøre europeiske forbrukere mindre avhengige av olje og gass. Kort tid etter kom amerikanerne på banen. President George W. Bush foreslo å redusere utslippene fra den amerikanske bilparken med 20 prosent på ti år. Det er ikke desto mindre et mirakel. På få uker er klima og politikk forent i det internasjonale samfunn. «FOR KNAPT ET ÅR SIDEN VAR ANSVARET FOR KLIMA- ENDRINGER EN SAK SOM BARE MILJØFANATIKERE VIRKELIG SLÅSS FOR» Det er flere forklaringer på dette. Energi og tilgangen på energi er vår tids sikkerhetspolitikk. De europeiske landene har de to siste årene fått mange skrekkopplevelser fra russiske gassleveranser. Derfor vil EUkommisjonen samle de 27 medlemslandene i en allianse som taler med en stemme overfor russerne. Samtidig skal EU-landene utrede bruken av andre energikilder. Vindkraft er på gang. Bølger kan komme inn i stikkontaktene og atomkraft er på vei tilbake som energikilde. Det mest imponerende er den brå vendingen som USA har foretatt nasjonen som avslo å underskrive Kyoto-protokollen, den eneste målbare enheten på hvor store de menneskeskapte utslippene er. De klimapolitiske endringene øker selvsagt interessen for Norge som energinasjon, men det øker også det norske tankekorset. Olje og gass fyller opp den norske statskassen, men samtidig bidrar Norge aktivt til å gi kloden heteslag. I Kyoto forpliktet Norge seg til å holde utslippene på 1990-nivå, det vil si 34 millioner tonn kulldioxid. Siden den gang har de norske utslippene økt til nesten 44 millioner tonn. Det store dilemmaet er valget mellom kassabeholdning og klima, mellom utslipp og miljø og ikke minst: Om Norge som energinasjon makter å leve opp til våre egne håp for miljøet eller om vi ender opp som verdens klimaversting. 12 F MARS 2007 13

Stadig fleire diskuterer Norges forsvarspolitikk. Tidlegare NRK-direktør Andreas Skartveit meiner at det største problemet med dagens debatt er at politikarane har gitt Forsvaret eit oppdrag mange ikkje forstår og fleire ikkje aksepterer. debatt no F har tidlegare utfordra sentrale politikarar frå alle partia på Stortinget. Vi har spurt dei: Kva for forsvar har Norge om 10-20 år? No har vi bedt Andreas Skartveit kommentera den pågåande forsvarsdebatten spesielt med tanke på Norges internasjonale operasjonar. Riven pels og kna kande samhald «If you are aiming at nothing, you are sure to hit», seier amerikanarane. Sitatet kan danne bakgrunn for den forsvarsdebatten vi no har. I si forvirring er han ny. Den debatten vi hadde under den kalde krigen var annleis, enklare. Vi må nok tilbake til mellomkrigstida for å finne noko som liknar. Og i bakgrunnen spøker gamle Clausewitz. Det er politikken som har rota det til. Denne gongen også. Det er politikarane som skal styre forsvaret, krigsmakta. Å gå til krig er kanskje den tyngste avgjerda ei regjering kan ta. Folk skal då døy. Regjeringar kan gjere mykje underleg for å unngå det, som den svenske under andre verdskrigen. Eller som den norske under den første. Det må vere klare og forståelege grunnar for å gå til krig. Det styrte Chamberlains politikk før siste krigen. Han meinte at grunnane ikkje var gode nok. Han kjende seg ikkje trygg på at han kom til å få den støtta krigføringa trong. For det har han fått eit lurvete ettermæle, som sin svenske kollega Per Albin Hansson. Det er her eg trur det buttar i dagens forsvarsdebatt. Politikarane har gitt Forsvaret eit oppdrag mange ikkje forstår, og fleire ikkje aksepterer. Kvifor skal norske soldatar døy og drepe i Bortvekkistan eller Waziristan eller kva det no heiter? Ein historiekyndig høyrer det klassiske spørsmålet frå slutten av trettiåra: Mourir pour Danzig? Døy for Danzig? Sidan måtte nokon det, til og med mange. Tyngre veg det at mange, svært mange, ikkje trur på ideen bak denne krigføringa som vi er med på, at demokrati skal innførast med bomber og bajonettar og at dei invaderte står og ventar på oss med blomar i vegkanten. Dei trur rett og slett ikkje på det som blir sagt. Då vaklar det moralske grunnlaget og støtten for dei som er ute i felt, og dermed også for Forsvaret. Demokrati, ytringsfridom og rettsstat er innført med våpen hos folk som aldri før har hatt noko slikt. Hos oss, som lever under desse verdiane, tok det lang tid og mykje strid og kamp å bere dei fram. England, som var hovudverkstaden for våre politiske system, brukte århundre med strid mellom konge og parlament, med borgarkig, religionskrig, diktatur og mykje anna stygt på vegen. Våre eigne bataljar frå 1800- talet, med Venstre, vetostrid og riksrett, blir barnehage og idyll i samanlikning. Og her er vi kanskje ved noko av det som er problemet i debatten: at nordmenn, takk vere vår idylliske historie, er kunnskapslause og naive når vi skal ut i verda og skape fred. Vi har budd langt oppe i nord, og den første som for alvor interesserte seg for oss, var Adolf Hitler, som fekk fem år her oppe før det var over. Vi skubba oss litt på grannane våre, men det var småplukk om vi ser på kva som hende i Europa på same tid. Så sender vi soldatar til Afghanistan, og sidan til Sudan, land vi knapt veit noko om. Afghanistan er heilt annleis enn Norge, som Sudan er det. Kva skal hundre norske soldatar gjere i eit afrikansk land som er større enn Vest-Europa, og som er kløyvt etnisk og religiøst? Skal dei stort sett passe på seg sjølve og sin eigen tryggleik, eventuelt ein importert president, slik media fortel at dei gjer i Afghanistan? POLITISK EKSPERT: Tidlegare NRK-direktør Andreas Skartveit. Foto: LARS FLYDAL/VÅRT LAND. «KVIFOR SKAL NORSKE SOLDATAR DØY OG DREPE I BORT- VEKKISTAN ELLER WAZIRISTAN ELLER KVA DET NO HEITER?» Dette er det fleire enn eg som ikkje forstår, og då får prosjektet problem med legitimiteten. Vi vil gjerne spreie våre verdiar utover, vi vil misjonere slik at verda skal kopiere våre samfunn slik at det skal bli betre å vere menneske i verda. Det er vel og bra. Men då har vi gløymt at våre samfunn og politiske system har ei historie, og ho er ikkje vakker. Det moderne Europa, med sine nasjonalstatar, er født i blod. Ein av krigane, mellom England og Frankrike, på fransk jord, er kalla hundreårskrigen. Ein annan, på tysk jord, heiter trettiårskrigen. Borgarkrigane i Norge, på 1100-talet, varte eit hundre år, før kong Sverre endeleg fekk slått i hel så mange stormenn at resten gav opp. Då kom Norgesveldet, Norge som stormakt, under sonesonen, Håkon Håkonsson. I Sverige, vår gode granne, var det tre ætter som konkurrerte om makta på 1500-talet: Vasa, Sture og Oxenstierna. Dei løyste det slik at dei slo i hel Sturane, Vasa vart konge og Oxenstierna rikskanslar. Og slik vart det i generasjonar. Det var ei elegant løysing. Sverige vart ei stormakt, ei av Europas største, som Norge to-tre hundre år før, før Karl XII forskreva seg i Russland og Sverige vart ein småstat igjen. Før det hadde dei knekt stormakta Danmark i kampen om Skåne, den varte også eit par hundre år, då Danmark og Sverige sleit tarmane ut på kvarandre. Skåne var Nordens Balkan og kampen sto ikkje tilbake for noko av det vi nyleg har sett i brutalitet og råskap. Når no invasjonane i Afghanistan og Irak blir grunngjevne med idealisme, demokrati og alt det andre, har vi gløymt vår eiga historie, korleis desse verdiane voks fram hos oss. Demokrati er heimeavla og inga eksport- og importvare. Det er lett å gløyme. Av og til kan det til og med vere fint og freistande. Nyleg dukka Russland opp i norsk forsvarsdebatt igjen, etter å ha vore borte eit dusin år. Det same skjedde i Sverige. Når vi kan sende soldatar langt bort, er ein av grunnane at det er fredeleg i grannelaget, trass i uløyste grenseproblem, eit klassisk konflikttema. Til dette er å seie at Russland alltid har vore der, i det minste sidan 1500-talet, som ei ekspansiv stormakt. Polakkar og litauarar har røynt krefter med dei, svenskar og franskmenn også, for ikkje å seie tyskarar og amerikanarar. Russland er alltid styrt autoritært, for ikkje å seie diktatorisk og tyrannisk. At det skulle bli eit skifte i dette berre fordi ein tidlegare KGB-offiser sette seg i presi- dentstolen, er for mykje å vente. Slike tankar er historiefrie. Å grunngje krig og forsvarspolitikk med argument som ikkje held og som fleire og fleire ikkje trur på, kan vere farleg ferd på heimebane. Våre politiske system byggjer på tillit og konsensus frå borgarane. Sviktar det, kan mykje vakle. Det er difor det parlamentariske systemet er så strengt og nådelaust og skal vere det. Ein statsråd eller ei regjering som lyg, er det inga redning for, ikkje eingong sympati. Systemet toler ikkje slikt. Forsvarsdebatten rundt i våre vestlege land kan tyde på at vi er i dette farlege lendet. Når talet på likkister aukar, kjem dei nærgåande spørsmåla: Kvifor hender dette? Er det verdt prisen? Har nokon lurt oss? Å ta imot likkister er alltid tungt. Om ein har mistanke om at offeret er til fånyttes og det som verre er, kan sterke krefter sleppe laus. Vietnam-åra i USA er ikkje grodde eller gløymde. Samhaldet i Nato knakar, Vestens fremste menn, Bush og Blair, har fått riven pels og er på veg inn i skammekroken. Danmark og Spania trekkjer seg, i Italia har dei regjeringskrise. Vår eiga regjering veit ikkje kva fot ho skal stå på, og det er problematisk til dess ein ramlar ned. I moderne tid PÅ OPPDRAG: Norske kampfly og Kystvakten verner norske interessar i nordområdane. Andreas Skartveit advarar mot å grunngje krig og forsvarspolitikk med argument som ikkje held og som fleire og fleire ikkje trur på. Foto: 333-skvadronen. har Europa sett politiske system som fekk meir enn dei kunne bere. Det er ikkje ufarleg. Bak og under den stigande uroa og debatten ligg det ei gryande kjensle at det ikkje er nokon blink der politikarane har innstilt siktet. Og då er det ugreitt å føre krig. Det ville Clausewitz ha nikka til. Kong Sverre også. Andreas Skartveit Tidlegare forlagsmann og direktør i NRK Gløym ikkje dei faste debattsidene frå side 56 til 63. 14 F MARS 2007 15

annonse Akkurat nå Forsvarets «Operasjon Nord» Ved å være til stede, hevde suverenitet og utøve myndighet gjør Norge det klart at internasjonale og nasjonale forpliktelser tas på alvor. Forsvarets tilstedeværelse er avgjørende for vår ivaretakelse av nasjonale sikkerhetsbehov og vår evne til krisehåndtering i nord. Regjeringen slo i sin tiltredelseserklæring fast at den sikkerhetspolitisk ville ha et særlig fokus på nordområdene. Det har den hatt. Og vi i Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) har et særlig ansvar for å gjennomføre denne politiske linjen. Vi er dimensjonert og organisert for å ivareta denne oppgaven i dag, og for å utvikle oss i pakt med vedtak om videre økt satsing i nord. Samtidig har ikke Regjeringen etterlatt noen tvil om at den vil videreføre den internasjonale sikkerhetspolitikk det er bred enighet om på Stortinget. Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) er satt til å gjennomføre politikken gjennom ansvar for øvelser og ansvar for å lede operasjoner i utlandet. LDKN er underlagt og en integrert del av FOHK. Arbeidsdelingen mellom Bodø (LDKN) og Stavanger (FOHK) passer bra med vedtatt politikk. Da tenker jeg ikke minst på at FOHK har særlig fokus på Norges internasjonale operasjoner og andre forpliktelser, mens LDKN er satt til å konsentrere seg om det som skjer i nord i egenskap av å være en krisestyringskommando. Et skarpt fokus er nødvendig når man skal lede en kontinuerlig operasjon for å ivareta de prioriterte oppgaver og forpliktelser Norge har i nordområdene. «Operasjon Nord» beskriver risikobildet, definerer strategiske og operasjonelle effekter og gir føringer til alle Forsvarets operative innretninger og kapasiteter i spennet fra fred til krise. Av Trond Grytting Kontreadmiral Sjef Landsdelskommando Nord-Norge «EN AV SAM- FUNNETS STORE UTFORDRINGER FREMOVER BLIR Å FÅ DET BESTE UT AV DE ULIKE SEKTORENE» Kjernevirksomheten for LDKN er blant annet overvåking av nordområdene, operativ ledelse av KV Nord, Grensevakten, samt døgnkontinuerlig vakt og beredskap for å sikre rask og riktig innsats av Forsvarets kapasiteter. En annen viktig kjernevirksomhet er opprettholdelse og utvikling av kontakt og samarbeide med russiske kolleger. De fleste sikkerhetsutfordringene i nord er sektorovergripende, og det kreves derfor et nært samarbeid mellom sivile og militære myndigheter. Forsvaret er en svært viktig bidragsyter, blant annet når det gjelder å kunne tilby et ledelses- og kommandoapparat og kapasiteter som kan settes inn ved behov. En av samfunnets store utfordringer fremover blir å få det beste ut av de ulike sektorene og å få sektorene til å trekke lasset sammen. Det krever mye av oss som er en del av dette, og av de politiske myndigheter som legger føringer og vedtar budsjetter. 20 år siden 50 år siden Dyktige flygere og gode rutiner for vedlikehold er noe av årsaken til at Luftforsvaret bare har mistet fem F-16-fly siden jageren ble introdusert i januar 1980. Norge mister i gjennomsnitt en F-16 per 10 000 flytimer tapstallene er de laveste blant europeiske Nato-allierte. Forsvarets miljøutvalg vil slå et slag for ikke-røykere. Røykeforbud i kaserner, messe og undervisningsrom, samt adskilte røykerom er blant de drastiske tiltakene som foreslås. Halvparten av de vernepliktige røyker daglig. FAKSIMILE: Forsvarets forum 7. mars 1987. Tallet på dødsulykker i Forsvaret steg fra 33 i 1955 til 43 i 1956. 14 døde i flyulykker i 1956, ti i kjøreulykker, syv i sprengning- og skyteulykker, og seks druknet. Det var 33 tilfeller av vådeskudd med skarp ammunisjon i 1956, og to uhell ved start av bil med sveiv. Kantinerådet har omgjort sitt tidligere vedtak om ikke å selge «sex og crime»-blad som Cocktail og Verden Rundt i Forsvarets kantiner. Rådet mener sensur må tillegge andre organer enn institusjonen som skal skaffe varer kunden etterspør. FAKSIMILE: Mannskapsavisa 4. mars 1957. Ansvarlig redaktør: ERLING EIKLI (FUNG.) Redaktør: JAHN RØNNE (FUNG.) 16 F FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Medlem av European Military Press Association TRYKK: Aktietrykkeriet, Oslo F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. F MARS 2007 17

Satser på kvinner. 2007 skal være kvinneåret i Forsvaret: I februar ble den første sesjonen, hvor et helt årskull jenter er invitert, arrangert. Samme måned sendte Forsvarsaktuelt aktuelt DRØMMEN BRAST: Kristin Løland ville bli skipssjef, men ga opp fordi hun mistrivdes og følte seg utfrosset. LÆRLINGREKORD: I februar arrangerte Forsvaret konferanse for kvinnelige lærlinger på Vinstra. Foto: JON ANDERS SKAU/FMS. Er Forsvaret klar for flere kvinner? kiske organiseringen. Det sivile arbeidslivet sliter også med trakassering og mobbing selv om de har flat struktur. Man trenger en klar holdning fra ledelsen, et godt verneombud, fagforeninger og gode kolleger, sier han. I det som skal være Forsvarets store kvinneår, opplever blant annet unge kvinner å bli mobbet og trakassert. Fire av ti har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Det viser ferske tall fra Forsvarets sanitet. Resultatene viser at slike undersøkelser er helt nødvendige. Forsvaret har en plikt til å undersøke dette grundigere, og få i gang tiltak som kan forebygge trakasseringen, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås. Hun er sjokkert over tallene og mener Forsvaret må rydde opp. Forsvaret har en stor utfordring, men han mener undersøkelsen kunne vært grundigere. Det høres ikke bra ut, selv om det kan være vanskelig å tolke akkurat denne rapporten. Uansett; hadde jeg vært personalansvarlig ville jeg fulgt opp med øyeblikkelige tiltak. Selv om tallet hadde vært betydelig lavere, hadde saken krevd skikkelig oppfølging, sier han. Salomon tror det er den mannsdominerte kulturen i Forsvaret som trekker opp trakasseringsstatistikken. Jeg tror heller det enn den hierardepartementet ut pressemelding om rekordmange kvinnelige lærlinger. I mars skal forsvarsministerens nyutnevnte utvalg for økt kvinneandel presentere sine forslag til et mer kvinnevennlig forsvar. Løytnant Celine Wergeland og kapteinløytnant Elisabeth Løvlien, leder og nestleder i nettverket for kvinnelig befal i Bergen, mener arbeidsgiveren deres har en god vei å gå før de kan kalle seg det. Det finnes fortsatt menn i Forsvaret med foreldet kvinnesyn, noe som bare er tragisk. Jeg opplever at menn bruker billig hersketeknikk som å si «jenta mi». Men jeg har lært å la det prelle av meg, sier Wergeland, som er inne i sitt tiende år i Sjøforsvaret. Det var et tidspunkt da jeg vurderte å slutte. Jeg var yngre og tok meg skikkelig nær av slibrige kommentarer. Jeg tror det er mange kvinner som møter utfrysing og mobbing, men man lærer etter hvert hvordan man skal takle det. Det gjorde jeg gjennom nettverket for kvinnelig befal, sier hun. For mannsdominert. Seniorforsker Robert Salomon i Arbeidsforskningsinstituttet er ikke i tvil om at SENIORFORSKER: Robert Salomon fra Arbeidsforskningsinstituttet. Kommer med tiltak. Elisabeth Løv lien ser positivt på utvalget for økt kvinneandel. Hun mener et slikt tiltak er avgjørende dersom Forsvaret skal komme videre. I 30 år har praten om hvordan det er å være kvinne i Forsvaret og hvordan antallet skal økes pågått. Nå får det være nok. Få fingeren ut og gjør noe, er hennes oppfordring til utvalget. Nettopp det er oberst Britt Brestrups jobb. 30. mars legger lederen for utvalget en rapport på skrivebordet til forsvarsministeren. 18 F MARS 2007 19

Kvinnetrøbbel annonse TALLENE FRA UNDERSØKELSEN: Tallene er bygd på data fra Forsvarets helseog miljøundersøkelse 2006. Forsvarets sanitet har spurt de ansatte om de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i tjenesten. Av 1950 kvinner i forsvaret svarte 727. 40 prosent av kvinner under 30 år svarer av og til eller sjelden. Undersøkelsen definerer sjelden som minst én gang i løpet av det siste året. Blant befalskoleelever, kvinner i internasjonale operasjoner og vervede under 30 år svarer 23 prosent av og til, mens 38,5 prosent svarer sjelden. Til sammen utgjør det 61,5 prosent. Tallene er spesielt høye på marinefartøyer. Der svarer 83,3 prosent «av og til» eller «sjelden». Forsvaret har ingen tilsvarende statistikk for soldater. I Sverige sa 36 prosent av de kvinnelige soldatene at de hadde blitt seksuelt trakassert (i 2005). I Danmark svarte 33 prosent av soldatkvinnene det samme (i 2003). 20 Der presenteres blant annet tiltak for å forbedre rekruttperioden, forslag om hvordan vi skal beholde kvinnene og hvordan vi skal få flere kvinner inn i lederposisjoner, noe vi mener er viktig. Mer enn det kan jeg ikke si nå, forteller Brestrup. Utvalget, som har representanter fra arbeidstakerorganisasjonene, tillitsmannsordningen, forskningsmiljøer og Forsvarsdepartementet, har de siste to månedene besøkt militæravdelinger landet rundt for å få innspill. Jeg tror de fleste kvinnene har det veldig bra, selv om vi har hatt noen episoder som har vært svært uheldige, sier obersten. På fjernsyn. Kristin Løland (25) deltok i TV-Norge-serien «Ferskvann er for pyser». Hun hadde en drøm om å bli Norges første kvinnelige MTBskipssjef, men ga opp etter et halvt år på befalsskolen. Hun mistrivdes blant guttene i kullet og følte seg utfrosset. Jeg har følt det på kroppen hvordan det er å være en byrde eller en belastning for laget. Jeg merket at avstanden mellom guttene og jentene økte under aspirantperioden, og at den fortsatte etter at vi hadde gått videre og blitt befalselever. Det er farlig å miste tilliten til guttene, det skal mye til for å vinne den tilbake, sier hun. «EN AV DE VERSTE OPPLE- VELSENE VAR DA GUTTENE FIKK DET FOR SEG Å SPRINGE NAKNE INN PÅ ROMMET VÅRT» MAREN KROGSTAD I tv-serien fortalte hun åpent om hvorfor hun ga opp drømmen. Forsvaret gir gjennom rekrutteringskampanjer og jentecamper et falskt bilde av hvordan det er å være kvinne i militæret. Utdanningen krever svært mye fysikk og det kreves at man yter maksimalt. I dag får jeg fremdeles behandling av fysioterapeut for betennelsene jeg fikk som aspirant og befalselev i 2003, forklarer Løland. Nakne gutter. Maren Krogstad (26) gikk operativ marinelinje på befalsskolen sammen med Løland. Hun holdt bare ut et par måneder. Hadde jeg vært 18, hadde jeg nok fullført. Jeg var 23, mens guttene var 18. Det merket jeg. Jeg hadde allerede fem år bak meg til sjøs, sier hun. At hun som kvinne ikke fikk ha sitt eget undertøy i skapet, tar hun som et signal på at Forsvaret ikke er klar for flere kvinner. Jeg fikk beskjed om at skapene skulle se like ut. Men en av de verste opplevelsene var da guttene fikk det for seg å springe nakne inn på rommet vårt, forteller hun. Det opplevde Kristin Løland også, under førstegangstjenesten på Haakonsvern. Forsvaret må spørre sine menn om de virkelig ønsker flere jenter. Jeg er ikke sikker, sier hun. Låser dørene. Sjøforsvarets skoler sier til F at utdanningen i Sjøforsvaret har endret seg siden tv-opptakene ble gjort i 2003. Det bekrefter Forsvarets personell-, økonomi- og styringsstab (PØS). Selv om vi har hatt jenter inne til førstegangstjeneste i mange år, håper vi med frivillig sesjon for kvinner å øke dette antallet betraktelig. Å få inn et så stort antall kvinner er helt nytt for Forsvaret. Når 6000 kvinner ønsker å komme på sesjon, har hele organisasjonen en stor oppgave i å ta i mot kvinnene, sier informasjonsrådgiver Katrine Gramshaug i PØS. De har pålagt Forsvarets avdelinger å sikre at kaserner og garderober tilpasses. I tillegg får jenter sove bak låste dører. For at vi skal øke kvinneandelen må vi også være profesjonelle på holdninger. Handlingsplanen for LEDER FOR UTVALG: Britt Brestrup. LANDSTILLITS- VALGT: Sean Lobo. OMBUD: Beate Gangås. KVINNENETTVERK: Nettverket for holdninger, etikk og ledelse skal sette dette i system. Her skal vi også utvikle lokale planer, sier Gramshaug. Verst til sjøs. Undersøkelsen til Forsvarets sanitet viser at det har vært mest utbredt uønsket seksuell oppmerksomhet på Sjøforsvarets fartøyer. Dette overrasker Celine Wergeland. Jeg trodde ikke det var så ille på fartøyene. Vi har erfaringer med at besetninger med få kvinner sliter mer enn besetninger med flere, sier hun. Det understrekes også i rapporten: «En økende kvinneandel i avdelingene bidrar til å redusere forekomst av uønsket seksuell oppmerksomhet». Flaggkommandør Håkon Tronstad, sjef for Kysteskadren, har hatt utvalget for økt kvinneandel på besøk. Han mener noe må gjøres for å få bukt med mørketallene. Dette liker jeg dårlig. Det er opplagt at vi skal behandle våre kolleger med respekt. Nå må vi finne ut hva som er problemet, hva kvinnene legger i seksuell trakassering, og så må vi snakke sammen kvinner og menn, sier Tronstad. kvinnelig befal hjalp Céline Wergeland å takle et mannsdominert forsvar. Mangler soldattall. Undersøkelsen tar for seg Forsvarets ansatte, det vil si sivile, befal og grenaderer/matroser. Sean Lobo i Tillitsmannsordningen (TMO) frykter dystre tall også for soldatkvinnene. Han forventer at Forsvaret kartlegger det psykososiale arbeidsmiljøet for dem som er inne til førstegangstjeneste. Dersom en slik undersøkelse endelig blir gjort, tror jeg vi får tall til ettertanke. Vi har en kultur i Forsvaret som gjør det vanskelig å stå fram og snakke ut, sier han. Mens det danske og svenske forsvaret har slått fast at en av tre kvinner har blitt seksuelt trakassert i løpet av førstegangstjenesten, har Norge ingen tilsvarende undersøkelser. Lobo mener der er naivt å tro at tallene er lavere i Norge. Han er fast bestemt på at det trengs en tydelig forsvarsledelse for å ta tak slik at kvinner får god behandling. Det mener også diskrimineringsog likestillingsombudet. Forsvarsledelsen må gi tydelig signal på alle nivåer om at trakassering er uakseptabelt. De må vise vilje til å ta tak i problemstillingen og drive hold ningsskapende arbeid, sier Beate Gangås. Vil ha tydeligere sjef. Lobo gjør som flere F har snakket med: Lobo utfordrer forsvarssjef Sverre Diesen til å være mer synlig i kvinnespørsmål. Våre sjefer kan bevisstgjøre sine underordnede om at kvinner er viktige for Forsvaret. Jeg tror dette gjøres ganske bra på mellomledernivå, men det spørs om toppledelsen er like flinke, sier han. Pressetalsmann Christian Øverli i Forsvarsstaben sier at Forsvaret ser alvorlig på resultatene i undersøkelsen. Med et ønske om å avdekke bakenforliggende forhold og omfang, vil Forsvaret vurdere å inkludere spørsmål knyttet til uønsket seksuell oppmerksomhet i fremtidige undersøkelser. Eventuelle resultater av medarbeiderundersøkelsen vil forhåpentligvis gi Forsvaret et bedre grunnlag for å konkludere, samt iverksette konkrete tiltak knyttet til denne problemstillingen, sier Øverli. VIDAR HOPE vh@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Skriftlig søknad sendes snarest og senest innen onsdag 21. mars. F MARS 2007 21

FOR STOR BELASTNING: Kommandør Arne Liamo er opptatt av at belastningen for den som reiser til en operasjon ikke blir for stor. Foto: JAHN RØNNE. på stedet aktuelt Hvor: Nederland Navn: Norsk støtteelement i Nato-hovedkvarteret i Brunssum Aktuelt: Støtter norsk personell i Nato-stillinger i Europa, og bistår norske offiserer som beordres videre til Afghanistan NORSK STØTTE: Svein-Erik Malmø- Moen (t.h.) er sjef for støtteenheten i Brunssum. Foto: JAHN RØNNE. Tre på stedet: Oberstløytnant Erik Pande-Rolfsen (50): (Nato-stilling i Brunssum) En internasjonal arbeidsplass med lange dager, men det er interessant å være stasjonert sentralt i Europa med tilgang til gamle kultursteder. Har også tatt min tørn i Afghanistan. Sersjant Andreas Tønnesøl (25): (Jobber i støtteavdelingen) Har fortsatt her etter vernepliktstid i 2003. Det er et pluss å jobbe i et internasjonalt miljø. Jeg er i en ordentlig og ryddig avdeling, og dagene går i ett. Og så er ikke Norge langt unna. Korporal Robert Bakke (20): (Vernepliktig soldat i støtteavdelingen) Livet er bra og interessant, og det er artig med en spesiell tjeneste. Det er stor forskjell fra rekruttskolen. Vi er innkvartert i eget hus med alle fasiliteter. Dette er mer en jobb enn tjeneste. (Bakke har avsluttet sin tjeneste etter intervjuet) Et lite stykke Nato Norwegian Support Unit (NSU) Etablert i Joint Forces Command Headquarters, Brunssum i 1999/2000. Bemannet av tre offiserer, en grenader og to vernepliktige. Tar seg av personell-, økonomi og materiellforvaltning i utlandet. I en nederlandsk småby ivaretas norske offiserer i utlandet. Det summer av aktivitet i Brunssum. I tillegg til å ivareta eget kontinent konsentrerer den militære virksomheten seg om å lede de internasjonale styrkenes operasjon i Afghanistan. De fleste medlemslandene har representanter ved hovedkvarteret, som i alt rommer drøyt tusen militære og sivile. Derfor er dette til tross for et tyvetalls nordmenn ikke et norskdominert område. Selve hovedkvarteret holder en lav profil i terrenget. På murveggen til den norske sidefløyen står skiltet med det norske flagget i beskjedent format. Seks personer jobber ved støtteenheten. Skjønt, det norske tilholdsstedet utgjør en hel institusjon. Herfra tilbys støtte og praktisk hjelp for 120 nordmenn som er i militære stillinger utenlands. Det er særlig når norske offiserer skal etablere seg i nye stillinger ute og har med familie, vi kan yte praktisk hjelp. Hjemme gjøres dette gjennom nettverk. Her er det vi som er nettverket, forteller oberstløytnant Svein-Erik Malmø-Moen og snakker på vegne av seg selv og de fem andre medarbeiderne i støtteenheten. Utplasseringen av nordmenn i militære stillinger, først og fremst i Nato, skjer i større omfang enn tidligere, derfor er vårt nærvær viktig. Variert støtte. Lokalene der Malmø- Moen er sjef, er et alt-mulig-kontor med oversikt over økonomi, personell og materiell. Støtten vi gir, skal gjøre det lettere for offiserer å komme i gang i jobben sin. Derfor bistår vi dem med å skaffe et sted å bo, og se til at familiemedlemmer tilpasser seg livet i utlandet. Vi hjelper også til når barna må ha et skoletilbud, sier oberstløytnanten. For nordmenn som tjenestegjør i Nord-Europa, ligger Brunssum svært sentralt. Det er akseptable kjøreavstander til Geilenkirchen, Münster og Eindhoven. Men støtteavdelingens lange arm rekker enda lenger helt til Italia i sør, Tyrkia i sørøst og Spania i sørvest. Oppgaven vår innebærer at vi må lytte til dem som er ute og om nødvendig bidra til å rette opp lokale skjevheter. Og når en offiser blir beordret fra sitt tjenestested i Europa til Afghanistan, passer vi på. Han må være trent, ha riktig utstyr, ha vært gjennom helsesjekk og fått godkjenning for tjenesten. Deretter tenker vi familiestøtte, forklarer Malmø-Moen, og nevner forutsigbarhet for offiserene og familie som en utfordring. Pengeløst direktiv. Det siste året har personellet fått familiedirektivet å forholde seg til. Der nevnes tiltak som nettopp skal hindre uventede situasjoner for offisersfamiliene. Men det følger ikke penger med direktivet, derfor er vi like langt, sier han. Nordmennene i Brunssum og de andre Nato-basene er del av et internasjonalt miljø, men samtidig føler de et samhold seg i mellom, og da er støtteelementets lokaler et naturlig sted å stikke innom. Kommandør Arne Liamo gjør nettopp det. Jeg er bransjesjef for en avdeling i etterretningsdivisjonen, forklarer han. Jeg har overordnet budsjettansvar for nordmenn i åtte hovedkvarter. Alle skal holdes orientert, forteller Liamo, som er mest opptatt av at belastningen for den enkelte som må reise ut i en operasjon, ikke blir for stor. 90 prosent av det som foregår i Brunssum handler om Isaf-operasjonen. Noen ganger må jeg sette foten ned for beordringer, forklarer kommandøren. Noen ulemper. Engasjementet i Nato-stillinger varer fra tre til fire år. I løpet av den tiden må de fleste regne med én eller to perioder i en operasjon. Liamo trives godt i hovedkvarteret i Nederland. Han synes det var godt å komme bort fra all omorganiseringen hjemme. «DET ER SÆRLIG NÅR NORSKE OFFISERER SKAL ETABLERE SEG I NYE STILLINGER UTE OG HAR MED FAMILIE, VI KAN YTE PRAKTISK HJELP» SVEIN-ERIK MALMØ- MOEN, OBERSTLØYTNANT Men det er ikke noe pluss å være ute. Vi kommer bakerst i køen når vi kommer hjem, og vi får ikke de årlige norske tjenesteuttalelsene, sier han. Major Frode Helge Tvinnereim er blant dem som kort tid etter at han dro til Nederland, ble beordret til Afghanistan. Dermed satt kone og to sønner igjen i Nederland. En familie har en lang etableringsfase på et nytt sted. Barn må tilpasse seg nytt språk og nye liv. For noen kan det være dramatisk, sier major Tvinnereim, som synes det er vanskeligere å reise ut fra utlandet enn fra Norge. Kona hans, Kathrine, var klar over beordringen, men valgte å bli med. Vi har også vært ute før, i Damaskus. Da landsdelskommandoen i Trondheim ble lagt ned, var det ikke aktuelt for meg å flytte mer i Norge. Her i Brunssum er det fint, men vi trenger det nettverket vi har her, sier Kathrine Tvinnereim. I BRUNSSUM: JAHN RØNNE jr@fofo.no 22 F MARS 2007 23

annonse I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus. 0015 Oslo. Fra helgener livet ARVID SEINES OM: FORBILDER Major Arvid Seines er prest ved Forsvarets kompetansesenter for logistikk. til kjendiser sett på som døde konger fra en ærerik fortid, men som formidlere mellom Gud og mennesker og som strålende forbilder. Jeg går i museer og kirker og betrakter middelalderens statuer av døde konger. De er kunstferdig skåret ut i tre eller malt på mur. De er vakre og påkostet, ofte med gullbelegg eller malt med de klareste og dermed dyreste farger samtiden kunne oppdrive. Kongebildene utstråler opphøyet ro og verdighet, autoritet og rettferdighet. Jeg betrakter bildene fordi arbeidsgiver har innvilget meg studiepermisjon. Det har gitt meg muligheten til å realisere en drøm jeg har hatt i mange år: Å studere nordiske helgenkonger. Jeg har, som de fleste andre nordmenn, kjent til Olav den hellige, som falt under slaget på Stiklestad i 1030 og regnes som den som for alvor innførte kristendommen i Norge. Jeg husker barneskolelæreren min som gjenfortalte noen av fortellingene fra Snorre. Jeg var særlig fascinert av fortellingen om kongen som ble gjort oppmerksom på at han spikket på en søndag. Han samlet flisene i hånden og brant dem. Jeg husker også at jeg med stor interesse leste Sigrid Unsets middelalderlitteratur, hvor hun levendegjør hvordan det var for datidens mennesker å komme til Nidarosdomen for å besøke gullskrinet med den døde kongens levninger. Det sto på høyalteret helt foran i den kolossale domkirken. Vi vet også at folk gikk til fots fra store deler av Europa for å gjøre bot for syndige gjerninger eller be ved Olavs skrin om liv og helse for seg og sine. I studietiden oppdaget jeg at det også i våre nærmeste naboland Danmark og Sverige finnes helgenkonger fra middelalderen, selv om de ikke er på langt nær så berømte som Olav den hellige. I Danmark regjerte helgenkongen Knud. Han ble drept av et lansestikk i St. Albans kirke i Odense under et bondeopprør i 1086. Sverige fikk sin hellige konge da en rival til tronen i 1160 hugget hodet av kong Erik foran Trefoldighetskirken i det som nå er Uppsala. Jeg prøver å forstå bildene av de vakre, hellige kongene. Jeg leser helgenlegendene og ser at de hellige kongene får lidelseshistorier som får dem til å likne på Jesus. Kanskje det er derfor de var så populære i middelalderen. De ble ikke I vår tid leser vi ikke så ofte helgenlegender eller ser med ærefrykt på døde konger. Vi leser Se og Hør og sportsbilaget i avisene. Vi har en tilsynelatende umettelig interesse for hvordan kongelige, idrettshelter, skuespillere, politikere og andre vi har sett på TV lever og virker. Jeg tror vi gjør det fordi vi trenger forbilder. Men der helgenlegenden fremheves og deres positive sider overdrives, er Se og Hør minst like opptatt av de negative. Og når idrettsutøveren ikke presterer er det hans skyld at vi ikke fikk gull Vi har sett noen store forbilder i vår egen tid. Det kan være en Mor Teresa eller en Gandhi. Og så lenge det finnes en Nelson Mandela, vil alltid håpet om fred og forsoning være der. For meg er biskop Stålsett et personlig forbilde. Han har vist for vår tid at Kirken har blitt åpnere og rausere. En annen biskop, Rose Marie Køhn, viste at kvinner kan fylle topproller. Hun ble det fremste forbildet og en sterk identitetsskaper for mange kvinner i Kirken. Forsvaret mangler sin Rose. Kanskje er det på tide at vår avholdte og respekterte kvinnelige forsvarsminister, som selv er et forbilde for mange, snart utnevner den første kvinnelige admiral eller general. Jeg tror hun vil kunne bli det forbildet som trengs for å inspirere flere jenter til å satse på Forsvaret. Det tror jeg begynner å haste. 24 Foto: SUNIL KIMAR DUTT/SCANPIX F MARS 2007 25

aktuelt SCHENGENGRENSE: Norge til venstre, Russland til høyre. Arkivoto: PER ARNE JUVANG/FMS. DE VOKTER SCHENGENS GRENSER EU vil at Schengens yttergrenser skal voktes av profesjonelle, og mener den norske grensevakten med vernepliktige soldater ikke er god nok. Litt lenger sør langs grensen mellom Finland og Russland er 3100 del av en sivil «grensebevakning». Den beskriver EU som ideell. Vi er godt forberedt for jobben, sier norske grensejegere. 26 Det brummer forsiktig i den flunkende nye Lynx-scooteren. To godt påkledde karer kommer kjørende langs et reingjerde tett opp til grensen mot Russland. Det er mørkt, pusten danner rim og det er nærmest en trolsk vinterstemning i villmarken. Godt forberedt. Før grensejegerne Tom Eirik Kjeldsen (19) og Bjørnar Fotland (20) ble satt til å vokte Schengen-grensen mot Russland, hadde de et halvt år i uniform bak seg. De føler seg godt forberedt: Vi har trent på alt fra patruljering til væpnet pågripelse, selv om pågripelse egentlig er politiets jobb. Vi skal normalt rapportere og overvåke. Jeg tror vi er veldig godt forberedt, sier Kjeldsen. Vi befinner oss i dyp snø i et kupert område sørøst for Kirkenes, like ved Elvenes grensestasjon. Det første halvåret av førstegangstjenesten er grensejegerne del av Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) sitt utdanningskompani. Der får de både generell militær utdanning, og spesialiserer seg innenfor grensetjeneste: Vi hadde ei ukes politikurs hvor vi fikk satt oss inn i lover og regler og hva vi skal gjøre i gitte situasjoner. Vi har begrenset politimyndighet, og har også gjennomført en øvelse sammen med politiet. Der lærte vi å håndtere «Tango», det er betegnelsen politiet bruker på en person som krysser grensen illegalt, forklarer Fotland. Grensejegerne gjennomfører spesialkurs. Noen tar sambandsutdanning, andre spesialiserer seg innenfor sa- nitet, navigasjon eller som patruljefører. I tillegg gis det kurs på enten snøscooter eller sekshjuling, de er i tillegg til rene ski- og fotpatruljer framkomstmiddelet langs grensen. Det går alltid to personer sammen på grensepatrulje med forskjellig spesialkompetanse. Målsettingen er at patruljemønsteret skal være minst mulig forutsigbart for publikum. Trippeloppdrag. Grensejegerne ser etter personell og spor og observerer det som skjer. Foruten å overvåke den i tråd med både den norsk-russiske grenseavtalen og Schengen-avtalen, har Forsvarets grensejegere også et militært oppdrag: suverenitetshevdelse. Soldatenes tilstedeværelse langs den 196 kilometer lange grensen skal forebygge og hindre brudd GRENSEN: Kirkenes NORGE RUSSLAND FINLAND SVERIGE LANG GRENSE: Den norske grensen til Russland er 196 kilometer lang, den finske er hele 1350 kilometer. EU-kritikk. Norge har fått kritikk fra EU på to punkter. Det ene skyldes at Norge bruker vernepliktige soldater som grensevakter; det andre at både Justis- og Forsvarsdepartementet har ansvar for grensekontrollen. Det er flere ting som påpekes i Schengen-rapporten og som EU ber om svar på. Mye av det er ikke nødvendigvis kritikk, men det essensielle er at Schengen-regelverket ber om profesjonelle styrker ved yttergrensene. Ifølge EU vil slike styrker gjøre en bedre jobb enn vernepliktige. Og det er en utfordring at mer enn ett departement har ansvar for grensekontrollen, sier avdelingsdirektør Tom Brunsell i politiavdelingen i Justisdepartementet. Norge fikk også kritikk for å bruke vernepliktige mannskaper etter Schengen-inspeksjonen i 2000; denne gang er det imidlertid mer trykk i kritikken. Nå vil Justisdepartementet utforme et svar til EU. Åpner for lenger tjeneste. Til sommeren dimitteres dagens grensejegere, og nye overtar. Tom Eirik Kjeldsen tror Nå foreslår sjefen for grensevakten at militærtjenesten langs grensen forlenges med seks til tolv måneder. på grenseavtalen. Forsvaret har seks grensestasjoner, samt et antall mindre hytter og observasjonstårn. I tillegg kjører eller går soldatene patruljer langs grensen og bruker tekniske sensorer. Vi har god kjennskap til de som bor og ferdes i området og god dialog med sivilbefolkningen. Utfordringen kan være at de som har bodd her i årevis ikke nødvendigvis har forståelse for at en ung soldat skal komme og fortelle hvor de kan fiske. Men de fleste hjelper oss, sier fenrik og nestkommanderende på Elvenes grensestasjon June Mong. Du får ikke henne eller noen andre på GSV til å påstå at grensen er tett. Men blant Norges illegale innvandrere er det liten grunn til å tro at mange har krysset grensen i Sør-Varanger. De siste årene har grensejegerne avslørt to forsøk. En mann fra Tadsjikistan dukket plutselig opp i Elvenes-området. Han ble sendt tilbake til Russland. En marokkaner prøvde å krysse Pasvikelva med flytering. Han ble funnet død i vannkanten på norsk side. F MARS 2007 27

Møter EU-kritikk 28 flere av soldatene ville vært interessert i å forlenge tjenesten hvis de fikk betalt for det. Mange er interessert i jakt og fiske. Vi er ikke her for pengenes skyld, men 160 kroner dagen er ikke nok for å forlenge militærtjenesten. Får vi derimot utbetalt 10 000 i måneden, og fortsatt har fri kost og losji, tror jeg mange vil la seg lokke til ekstra tjeneste, påpeker han. Garnisonssjef Dag Søberg ser gjerne at tjenesten forlenges for å oppnå økt kontinuitet på grensen. Generalinspektør Robert Mood har tidligere uttalt seg positivt til lenger førstegangstjeneste. I dag skiftes grensesoldatene ut samtidig to ganger i året. Jeg tar generalinspektøren på ordet og foreslår at enkelte soldater kan stå frivillig seks eller tolv måneder ekstra, gitt at de får en annen kompensasjon enn i dag. Da kan vi få erfarne patruljeførere som hever nivået betraktelig, sier Søberg. Som sjef for grensevakta har han fått tilbakemeldinger på at ei lønn på mellom 10 000 og 15 000 i måneden vil være svært attraktiv. Garnisonen har tidligere vært nødt til å hyre inn grenaderer i perioder, men dette har vist seg å være svært kostbart. Lenger tjeneste vil ikke kreve noen lovendring. Vi har inntil 19 måneders verneplikt i Norge, men en slik løsning betinger at det ikke blir repøvelser i ettertid, så her er det en del uavklarte forhold, sier Søberg. Trenger mer erfaring. På 50-tallet var det i en periode sivilt grenseoppsyn i Sør-Varanger. Det fungerte dårlig. Skulle det bli innført igjen, mener garnisonssjefen at det er liten grunn til å videreføre GSV: Da står bare suverenitetshevdelsen igjen altså en rent militær bit, fastslår Søberg. Han tror lengre tjeneste langs grensen vil redusere Schengen-kritikken. Det er heller erfaringsnivået enn uniformen det står på. Schengenkontroll og suverenitetshevdelse handler om å være forutseende; å kunne overvåke, rapportere og håndtere ulike situasjoner. Det er de unge soldatene i stand til å gjøre i de månedene de er på grensen, påpeker han. Nå skal det utredes hvordan enn frivillig forlenget tjeneste for 20 til 40 soldater kan gjennomføres. Også politimester Håkon Skulstad i Øst-Finnmark politidistrikt er åpen for lengre tjeneste: Grensevaktene til GSV har god utdanning. I tillegg til 40 timers teoretisk kurs får de tett oppfølging av politiet underveis, og vi øver sammen. Det er mange faktorer som avgjør kvaliteten på grensevaktholdet, og kanskje kan Forsvarsdepartementet alene få ansvaret for grenseoppsynet, sier Skulstad. Vi krysser grensen. I Enare nord-øst i Finland fortsatt langs grensa mot Russland møter vi 32 år gamle Saija Kuivila. Hun er profesjonell grensevakt på ellevte året. I Enare er den sivile grensetjenesten den nest største arbeidsgiveren kun kommunen er større. EU har beskrevet Finland som selve idealet for hvordan kontrollen av Schengens yttergrenser bør være. Det er vel grunn til å tro at vi gjør en bedre jobb enn vernepliktige, dette er jo tross alt en oppgave vi har gått til helt frivillig, og vi får grundig utdanning og trening, sier hun. Sammen med 22 år gamle Ari FINSK SISU: Saija Kuivila (foran) og Ari Pehkonen suser avgårde langs den finsk-russiske grensen. De er del av den finske «grensebevaktningen». Foto: TORBJØRN LØVLAND. Schengensamarbeidet Norge har siden 25. mars 2001 deltatt i det operative Schengen-samarbeidet sammen med Island og EU-landene (bortsett fra Storbritannia og Irland). Det betyr at personkontrollen på grensen til andre Schengen-land oppheves, mens det er felles regler for hvordan kontroll av ytre grenser skal gjennomføres. Kilde: WIKIPEDIA Pehkonen er hun på scooterpatrulje like ved riksveien som fører inn i Russland. Her ligger grensekontrollstasjonen Raja-Jooseppi, som tilsvarer Storskog i Sør-Varanger. Like i nærheten er grensevakter tilsvarende en tropp forlagt. Det er øde skogsområder på begge sider av grensen: Fire mil til nærmeste fastboende på finsk side seks mil på russisk. Dessuten er det etablert forbudssoner hvor det kreves spesiell tillatelse for å oppholde seg. Trafikken over grensen ved Raja-Jooseppi er liten; rundt 50 000 mennesker krysser grensen her hvert år. Dobbelt så mange passerer ved Storskog, men i motsetning til Norge har Finland hele ni slike krysningspunkter inn i Russland. Rekrutterer lokalt. Kuivila og Pehkonen kommer begge fra Lappland. De satser på å bli værende i «grensebevakningen» til de går av med pensjon som 55-åringer. Det er en interessant jobb, særlig er det fint å være ute på grønn tjeneste. Det er kanskje ikke spesielt hardt fysisk, men vi må kunne gå både på ski og til fots, så det fordrer litt kondis. Og vi må makte å få løs en fastkjørt snøscooter, sier Kuivila. Oberstløytnant Jouni Norppa (47) er sjef for det nordligste grenseområdet i Finland. Han forklarer at de finske grensevaktene enten har gjennomført militær verneplikt eller grensetjenestens egne ettårige verneplikt. Militære vernepliktige brukes ikke på grensen i fredstid, men går inn i en krigsreserve som øves etter fem til sju år. Noen av dem settes opp i hurtige reaksjonsstyrker som kan brukes hvis en krise oppstår. De som blir ansatt som grensevakter utdannes i flere etapper; de er bedre trent enn vernepliktige vil være, forklarer Norppa, som har base i tettstedet Ivalo. Bærer egen uniform. Etter mer enn ti år som grensevakt, har ikke Saija Kuivila bare vært i Nord-Finland. Hun har gjennomført ett års militærtjeneste, gikk grensevaktskole i Sør- Finland og har internasjonal tjeneste fra Moldova, Ukraina, Libanon og Kosovo, både som soldat og instruktør. I den daglige tjenesten har jeg to utfordringer. Én er været, den andre er å holde seg oppdatert på lover og regler som stadig endres. Jeg spør om hun føler seg paramilitær. På en måte, men dette er mer sivilt. Vi bærer egen uniform og pistol, men systemet er mindre autoritært enn det militære. Dessuten utfører vi også oppdrag for andre etater, som nasjonalparken, tollvesenet og politiet. Reinsdyr på tur. Det finske grenseoppsynet er en profesjonell organisasjon som tilhører Innenriksministeriet. Det teller 3100 hoder fordelt på fire land- og to sjødistrikter, samt en luftpatruljeskvadron. Den finske grensen mot Russland er 135 mil lang. Som sjef for det nordligste grenseområdet i Finland har Norppa kommandoen over nærmere 200 mannskaper. Fokus er, som i Norge, rettet mot Schengen-grensen: altså Russland. I fjor registrerte de én grensekrenkelse. Det var en russisk sportsfisker som kom 100 meter inn i FØLER SEG KLARE: Bjørnar Fotland (til venstre) og Tom Eirik Kjeldsen skal fram til sommeren vokte grensen. De mener at de er godt forberedt. Foto: TORBJØRN LØVLAND. «MILITÆRE VERNEPLIKTIGE BRUKES IKKE PÅ GRENSEN I FREDSTID» JOUNI NORPPA, OBERSTLØYTNANT Finland. I tillegg ble det stanset en del reisende som ikke hadde papirene i orden. Finnene har gjort risikoanalyser og velger å konsentrere oppsynet mot spesielle områder. Det betyr for eksempel at noen strekninger patruljeres oftere enn andre. Som i Norge finnes det observasjonshytter og vakttårn som ikke alltid er bemannet, men i motsetning til Norge stoler finnene i større grad på kameraer, infrarøde sensorer og radar. Alle data går til operasjonsrommet i den regionale grensekommandoen i Rovaniemi. Hvis de registrerer noe irregulært, kan de kontakte en patrulje for å undersøke nærmere. Vi har mange hunder, og kan om nødvendig bruke helikopter. Vi har politimyndighet og etterforsker også saker, sier Norppa. Han kjenner teigen sin godt, og sier det ikke er enkelt å komme seg usett over riksgrensen. Det er mest reinsdyr som forviller seg over til russisk side, og da er det litt byråkrati for å få dyrene tilbake, avslutter han. I KIRKENES/ENARE (NORD-FINLAND): TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no F MARS 2007 29

aktuelt TOPPER PÅ SEMINAR: På Luftmaktseminaret i Trondheim deltok både forsvarsministeren og forsvarssjefen. Til venstre: Olav F. Aamoth, tidligere generalinspektør. Foto: LUFTFORSVARET. VI NÆRMER OSS kampflyfinale Ett år før Forsvaret skal velge kampfly er fortsatt tre kandidater høyaktuelle. F følger forberedelsene til den store finalen og prater med konkurrentene, beslutningstakerne, ekspertene og brukerne. Det er duket for kampflyfinale, og det som tidligere fortonte seg som rått parti i amerikansk favør, er ikke lenger like sikkert. Årsaken er at de to kandidatene, JAS Gripen og Typhoon Eurofighter, har blitt løftet opp av arrangøren (les: regjeringen) og gitt en ny sjanse i finalerunden. Da avtalen om tettere samarbeid med Joint Strike Fighter-prosjektet ble undertegnet av norske myndigheter i januar (MOU), ble konkurrentene lovet at det også settes norske kroner inn i deres prosjekter. Nå har vi startet forhandlingene om utviklingssamarbeid med Sverige og med det europeiske flyprosjektet, forteller statssekretær Barth Eide, som bebuder at regjeringen vil rangere kandidatene i løpet av neste år og at Stortinget senest våren 2009 vil bli forelagt det endelige forslaget om kjøp. «DET GÅR GODT AN Å VELGE NOE ANNET ENN DET AMERIKANSKE» JAN PETERSEN Konkurransen er reell. Det var i desember regjeringen slo fast at Norge må ha et kampflyvåpen og at det primært skal være snakk om nyanskaffelse. På den måten har vi kommet Forsvarsstudie 07 i forkjøpet, forklarer statssekretæren. Det har ikke representantene for de tre kandidatene noe i mot. Ved flere anledninger etter nyttår har den svenske, europeiske og amerikanske kandidaten presentert sine fly for regjering og forsvarsledelse: Først under kampflyseminar i Oslo, så under luftmaktseminar i Trondheim. Kandidatene er enige om at konkurransen er reell. Jeg føler at opplegget er rettferdig, men vi ligger litt etter, forklarer Gripen-representant Hans Rosén, som synes konkurrentene har noen fordeler fordi JAS Gripen ble trukket inn sent i prosessen. Men Gripen dekker det norske behovet best, hevder han, og mener sven- skene har det flyet som manøvrerer best og byr på det mest interessante industrisamarbeidet. Derfor har han tro på fremtiden, også om Norge skulle velge et annet fly. En rekke land må snart bytte ut flyparken sin, sier han. Kort bestillingstid. Eurofighter-representanten David Hamilton snakker like varmt om Typhoon og er enig i at det så langt ikke er noen opplagt vinner. Jeg har forståelse for at undertegningen av MOU-en med amerikanerne er en del av prosessen, men jeg er ikke redd for konkurranse. Vår jobb med å overbevise om at Eurofighterprosjektet er best, er ikke over. Vi er med i lignende konkurranser i 20 land. Om Norge ikke skulle klare å ta en avgjørelse, men heller avvente kjøpet, er det bare fire års bestillingstid, forsikrer han. Norske Per Bøthun jobber med å fremme amerikanske Joint Strike Fighter (JSF). Flyet har fått navnet Lightening II. Vi blir skuffet dersom vi taper, men den amerikanske produsenten er ikke avhengig av norsk kjøp, prosjektet går sin gang. Og USA vil neppe stenge noen dører mot Norge om vi ikke velger JSF, sier han. Ulike kvalifikasjoner. Fagfolk, politikere og andre forstå-seg-på-ere er enige om at alle flytypene er kvalifiserte som kampfly for Norge. «I konkurransen er de likeverdige, men likevel ulike», lyder refrenget. Derfor venter man nå på klarere uttalelser om hva Norge vil med flyene og hvilke oppdrag de skal løse. Dette er spørsmål som ennå er ubesvart. Vi må vite hvordan kandidatene forholder seg til kravene Norge stiller, sier leder av forsvarsko- TESTER FLY: Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm- Erichsen i baksetet på et F-16 fly. Foto: TROND HØYVIK/FLO BASE BODØ. miteen, Jan Petersen. Han vil ikke mene noe om hvilket fly som bør velges eller hvor mange, men synes det er en fordel å møte opp når ulike synspunkter kommer til uttrykk og eksperter kommer med innspill. Derfor var han til stede på Luftmaktseminaret i Trondheim. Han forstår mer nå. Hva skjer hvis Norge ikke velger JSF? Det vil være helt uproblematisk. Det går godt an å velge noe annet enn det amerikanske, sier Petersen. SVs representant i forsvarskomiteen har derimot klare meninger om hvilket fly Norge bør velge. I SV går vi for JAS Gripen, sier Bjørn Jacobsen, og forklarer at Norge må velge fly ut fra trusselvurdering. Da peker det svenske flyet seg ut. 30 F MARS 2007 31

Kampflyracet Heidi Nordby-Lunde ble kåret til årets blogger på dagbladet.no i fjor. Nå skriver hun for F bare litt om grader og gru (b.l.o.g.g.). Denne gang tar hun for seg Forsvarets nye kampfly: Hvor er spyposen? b.l.o.g.g. HEIDI NORDBY-LUNDE BLOGGER OM: KAMPFLY VIKTIG VALG: Pilotene Jens Gunnar Dragsnes og Jann Olav Lande er opptatt av at nye fly skal gi en trygg arbeidsplass for fremtidens flygere. Foto: JAHN RØNNE. Forsvarets nye kampfly F-16 flyene ble kjøpt rundt 1980. De må erstattes innen 2020. Norge startet med 72 F-16 og har i dag 57. Regjeringen har slått fast at kampflyvåpenet skal fornyes. Det antydes at Norge bør ha 48 nye fly, og at en nedre grense ligger mellom 25 og 30. Det er anslått at flykjøpet kan beløpe seg til opp mot 40 milliarder kroner. Alternativene er europeiske Eurofighter Typhoon, svenske JAS Gripen og amerikanske F-35 Joint Strike Fighter. Forhandlinger om utviklings- og industriavtaler pågår våren 2007. Forsvarsstudie 07 vil begrunne behovet for fly i fremtiden. En rangering av kandidatene skal foreligge i 2008. Stortinget kan få flykjøpet til behandling våren 2009. Flyene skal primært være operative i årene 2020 til 2050. Kilde: WIKIPEDIA Dessuten er industri- og utviklingssamarbeid svært viktig for Norge. Vi har kapital og Sverige har industri, sier Jacobsen, som ikke ser problemer med å samarbeide med svenskene. Vi har planer om å operere sammen i Afrika og vi kan få felles nordisk luftromsamarbeid, påpeker han. Fly-ekspert. Redaktør i det internasjonale fagbladet «Janeś Defence Weekly», Bill Sweetman, regnes for å være en av de fremste ekspertene i internasjonal presse på flyutvikling. Han råder Norge til å være årvåken. Se nøye på hva som er lovet og hva produsentene egentlig leverer. USAs F-16 fly var svært vellykkede, det var ikke F-22 flyene. Fordelen med JSF er at flyet vil ha lang rekkevidde, lav pris og lave kostnader, men vær sikker på at de innfrir. Den svenske produsenten har derimot overdreven tro på markedet, sier Sweetman og lurer på om produksjonen har livets rett dersom ikke flere land i Norden velger flyene. Ut fra ekspertens resonnement kan det virke som om han holder en knapp på Eurofighter. Han mener at Typhoon er i nærheten av det Norge bør være ute etter. Er det noen interesse i utlandet for norsk flykjøp? Ja, i flymiljøet er de interessert i hva Norge gjør. De ønsker ikke at JSF får en monopolrolle. Betryggende med debatt. Norske piloter følger også med. Derfor var flere representanter for kampflyskvadronene til stede på Luftmaktseminaret. Dette er ikke noe enkelt valg, men det er betryggende at det er en grundig debatt i forkant, sier majorene Jens Gunnar Dragsnes og Jann Olav Lande fra Ørland hovedflystasjon. For oss er det viktig at et fly som sies å være godt nok, virkelig er det. For en pilot kan forskjellen være å overleve eller ikke. I dag tror vi at alle kandidatene vil være mer enn bra nok i Afghanistan, men vi kjenner ikke utfordringene i for eksempel Afrika om 20 år. Det kan gå ut over dem de skal hjelpe på bakken, der må innsatsen være rask og presis, men det kan også få betydning for om uskyldige liv går tapt eller fienden unødig mister livet. EIDES PILOTPROSJEKT: Statssekretær Espen Barth Eide har grunn til å smile. Det er kamp om å selge fly til Norge. Foto: SAAB. KUNNSKAPSRIK: Redaktør Bill Sweetman er godt inne i alt som har med kampfly å gjøre. Foto: JAHN RØNNE. Vi spør arrangøren. Espen Barth Eide, hvilken betydning har disse samlingene med foredrag og debatter om nye kampfly? For det første understøtter det vårt ønske om mest mulig offentlighet rundt prosjektet. Det er jo snakk om en kjempestor investering og det er viktig at folk får vite hva det går ut på. I tillegg kommer det mange gode innspill som vi tar med oss videre. Det er også viktig å bygge opp forståelsen for at det er en reell konkurranse mellom kandidatene. Hvor mye penger skytes inn hos de andre når Norge går videre med JSFsamarbeidet? Beløpene kan jeg ikke si noe om, det er en del av forhandlingene, men det er betydelige summer som skal finansiere prosjekter og mulighetsstudier. Samtidig dokumenterer det at konkurransen er reell, sier statssekretæren og understreker at selv om det gjøres et flyvalg, vil industrisamarbeid med de aktuelle landene kunne fortsette. Pengene vil på ingen måte forsvinne i intet, forsikrer statssekretæren. JAHN RØNNE jr@fofo.no Vil vi ha et jagende fabeldyr? Forsvaret skal kjøpe jagerfly for milliarder og produsentene overbyr hverandre med lukrative avtaler, fete promoteringsfilmer og sikkert en god middag i ny og ne. Dette er kompliserte saker. Her trengs en uavhengig, uhildet, fordomsfri og nøytral vurdering fra en objektiv person. Det vil si meg. Ut i fra hva man kan lese i dagspressen er vurderingen av kjøpet basert på viktige ting som at SV ikke liker USA og derfor heier på svenskene, Senterpartiet liker ikke EU og derfor liker de ikke Eurofighter-prosjektet. Men la oss se helt bort fra kapasitet, alliansebygging, kostnad på innkjøp, drift og vedlikehold. Med min utpregede flyskrekk er det egentlig bare et par ting som MÅ være integrert i flyene: pez-maskin med valium og spypose. Ingen av delene er tillagt større vekt på noen av de potensielle kandidaters hjemmeside. Mer enn et navn. Jeg begynner derfor med navnene. Og la oss være helt klare her: et navn er ikke bare et navn. Det skal signalisere noe i dette tilfellet styrke, besluttsomhet og uovervinnelighet. Våre fiender skal miste sneipen ut av munnviken, slippe våpenet i bakken og løpe vekk med hendene i været bare de hører navnet. Dette er avansert konfliktforebygging. Og de nominerte er: JAS Gripen, Eurofighter Typhoon og Joint Strike Fighter. Fabeldyr og tyfon. JAS Gripen? Selv om jeg, etter omfattende research, finner ut at JAS står for «Jakt, Attack och Spaning» og Gripen er svensk for fabeldyret griff, så hjelper ikke det. Et spanende fabeldyr? Hva så med Eurofighter Typhoon? Nå snakker vi: Eurofighter. Vi europeere kan tøffe oss vi også, og du kødder ikke med en tyfon, liksom. Den eneste svakheten er at tyfon er et naturfenomen og sånn sett litt vanskelig å styre. Hva så med Joint Strike Fighter? Smak på det. Joint. Strike. Fighter. Et kampfly som angriper i fellesskap med andre? Løp, gutter, løp! Fine former. Men navn alene er ikke godt nok. Utseende teller (sorry, jenter), akkurat som størrelse (ikke lur dere selv, gutter). Størrelse først. For et kampfly kan det jo være en fordel å være liten, og da ser JAS Gripen ut til å gå av med seieren. Men selv med det korteste vingespennet virker den jagende griffen litt klumpete men så er vel ærlig talt ikke en krysning mellom løve og ørn det mest optimale rent estetisk. Skal man gå etter «the bigger, the better»-teorien kommer Eurofighteren best ut. Den er elegant. Slank. Men ikke så fin som amerikaneren. Hvorfor? Det amerikanske flyet minner meg om en tidligere kollega, som pusset på sin nyinnkjøpte Porsche da ekskona kom på besøk. Hun kommenterte tørt at så fint hadde han aldri behandlet henne da de var gift. Hjernen hans må ha vært midlertidig koblet ut, for han var fortsatt ikke klok av skade da han svarte: Vel, så hadde du aldri så fine former heller... Dessuten. Joint Strike Fighter har Star Wars-kvaliteter. Og det trumfer egentlig alle egenskapene til JAS Gripen og Eurofighter. Jeg fikk sitte på med Porschen til min tidligere kollega. Hva med en bitteliten prøvetur med en av kandidatene? Jeg kan ta med egen spypose... 32 F MARS 2007 33

Livet etter Forsvaret SLO TIL: Da paintballentusiast Tony Krav hørte at Haslemoen leir skulle legges ned, slo han til. Nå Full driver han Norges største paintballarena. fart på Haslemoen HASLEMOEN Livet etter Forsvaret Hva skjer når Forsvaret, som en sentral del av lokalsamfunnet, forsvinner? Vi har tidligere besøkt Odderøya og Karasjok. Denne gangen tar vi turen til Haslemoen. Tempoet er høyt i den nedlagte artillerileiren. For snart fire år siden holdt Forsvarets uniformerte kvinner og menn fortet på Haslemoen. I februar var det verdenseliten i rally som hadde tatt kommando over den nedlagte artillerileiren i Våler kommune. Solberg-brødrene trakk til seg over 4000 skuelystne da spesialstrekning to ble kjørt inne i leiren en etappe som strekker seg over 11,92 kilometer. Sissel Tidemandsen i Rally Norway har til daglig kontoret sitt i Haslemoen leir, som under verdenscupen i rally var testcamp. Her har det vært full fart og action med stor deltakelse. Vi har tatt i bruk den gamle befalsmessen og noen kaserner for å huse funksjonærer og deltakere, mens selve kjøringen har gått for seg inne i skogholtet, forteller hun. Bygget av krigsfanger. Det var i februar 1940 Stortinget vedtok at de store skogslettene på Haslemoen skulle brukes til å bygge en militær hovedflyplass for Østlandet. Det forberedende byggemøtet fant sted samme dag som tyskerne okkuperte landet 9. april. Dette satte en stopper for Hærens flyvåpens virksomhet på Haslemoen. Tre år seinere fant tyskerne ut at de trengte en reserveflyplass i tillegg til Gardermoen og opprettet en arbeidsleir. 500 russiske krigsfanger ble fraktet til Haslemoen for å bygge flyplass. Rallybane. I 2003 flyttet Forsvaret noen mil nord til moderne Rena leir, og Våler kommune punget ut 46 millioner kroner for leiren. I dag er det Norsk Trafikksenter AS og Rally Norway som drar nytte av den store flyplassen og området rundt. Etter at rallysirkuset fikk opp temperaturen i februar skal det satses videre på motorsport. Dette er en del av satsingen i Våler kommune. For oss er det flott å kunne samle motormiljøet på et sted, forteller Tidemandsen. På veggen viser en stor plakat hvordan Haslemoen skal se ut i fremtiden, med bane for asfaltløp, flere crossløyper og store områder til parkering. Paintballfrelst. Men det finnes også andre aktører i den nedlagte leiren: Tony Krav svetter godt i det han tar fart og med bankende puls løper inn i den tette granskogen på Haslemoen. BÅNN GASS: Henning Solberg og Ford-teamet slo til med en tredjeplass i Rally Norway. En av etappene ble kjørt i nedlagte Haslemoen leir. Foto: TONY WELAM/SCANPIX. Hans store lidenskap er paintball, og han er ikke alene: Fra hele landet kommer folk til skogene utenfor Kongsvinger for å skyte på hverandre med malingkuler. Mellom trærne kan vi skimte skyttergraver, biler, hus og et «nedskutt» helikopter bygget i tre. Totalt strekker området seg over 50 dekar. Jeg var raskt på banen da jeg hørte at leiren skulle legges ned, tok kontakt med vaktmesteren og siden har jeg holdt til her, forteller Tony Krav i XL Paintball, Norges største paintballarena. Blåmerker. Han holder fortet sitt åpent fra tidlig vår til sein høst. Noen ser kanskje på sporten som en krigslek, men det er det ikke. Vi bruker for eksempel ikke begreper som skytevåpen eller gevær, men markør. Og hvem som helst kan være med. Markørene har en rekkevidde på 70 meter og er treffsikre på 30 meters avstand. De kan spytte ut mellom 10 og 20 skudd i sekundet. Ammunisjonen er på størrelse med klinkekuler og fylt opp med maling. Det er ikke uvanlig at det skytes nærmere en million kuler i løpet av en helg. Gjør det ikke vondt å bli truffet? Vi må regne med en del blåmerker, men det gjør ikke så veldig vondt. Vi har faktisk mindre skader enn bowlingutøvere. Det som er sikkert er at ingen får spille dersom de ikke bruker hodebeskyttelse, krever Krav. Det høres ut som en sport for tøffe gutter? Ja, det er flest menn som deltar, men vi hadde en knalltøff jente her for en stund siden. Hun slo ut hele gjengen, forteller han og innrømmer ydmykt: «HER HAR DET VÆRT FULL FART OG ACTION MED STOR DELTAKELSE» SISSEL TIDEMANDSEN Vi gutta har en tendens til å storme inn i skogen og leke Rambo, mens jentene tenker litt mer. De har en fordel der. Bygger utedo. Verken Ove Johnny Solberg eller Christer Johnsen har prøvd paintball, men sammen med 20 andre er de på Haslemoen for å delta på prosjektet Grenseløs Grønn Finnskog i regi av kommunen og Aetat. Her bygges alt fra gapahuk til benker og utedoer som skal plasseres i Finnskogen. Det er en fin måte å komme seg ut i arbeidslivet på, sier Solberg, som kjører skyttel med en traktor fullastet med grener og busker. Våler-ordfører Kjell Konterud er også engasjert i prosjektet. Haslemoen betyr veldig mye for lokalmiljøet her, sier han. RALLY: Sissel Tidemandsen i Rally Norway. Stortinget vedtok å bygge Haslemoen leir i januar 1940. Etter okkupasjonen fortsatte tyskerne arbeidet med å bygge opp leiren i 1943. Haslemoen ble åpnet i 1952 og har vært en sentral leir for utdanning av soldater og befal. Etter 44 år i Våler flyttet Forsvaret mye av virksomheten til Rena leir i Østerdalen. Skifte Eiendom overtok leiren, (et leirområde på totalt 18 000 mål og et bygningsareal på 55 000 kvm) i 2003. Våler kommune kjøpte området for 46 millioner kroner. I dag driver Haslemoen as kursog konferansesenter i de gamle militærbyggene. Det har også den pensjonerte obersten Thorbein Gamst, tidligere sjef for både Haslemoen leir og Forsvarsmuseet, funnet ut. Det var sørgelig å legge ned leiren, men jeg mener det er positivt at den blir godt brukt i dag. Det er flott at de holder ved like bygningsmassen og området rundt, sier han. Paintballsjef Tony Krav ønsker å bli på Haslemoen så lenge som mulig. Det er ingen som har maken til anlegg i Norge. Hadde det kommet nok folk om vinteren skulle jeg holdt det åpent hele året, forteller han. Sissel Tidemandsen i Rally Norway blir også værende. Her skal vi ha hovedsetet til rallysporten i Norge. VIDAR HOPE vh@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN af@fofo.no 34 F MARS 2007 35

dokument VENTING: Mats Dejgaard fra Nesodden var til sesjon på Langkaia i Oslo. I gangen utenfor kontorene til lege, sesjonsoffiser og sesjonsassistenter oppstår det lett kø. FOTO: ARNE FLAATEN. Soldatinnrykket i januar beskrives som noe av det verste Vernepliktsverket har opplevd: 13 412 unge menn og kvinner ble kalt inn 275 prosent flere enn det var behov for. Halvparten fikk utsettelse. 4 865 møtte til innrykk, men allerede etter en uke var en tredel sendt hjem. Nå advarer Tillitsmannsordningen mot det de kaller Forsvarets bruk- og kastmentalitet. HØYT FRAFALL I 2006 reiste 33 prosent av de norske soldatene hjem før førstegangstjenesten var slutt - målt fra første oppmøtedag. Tilsvarende tall for Sverige var 12,5 prosent. Det norske forsvaret bruker normalt et frafallstall på cirka 20 prosent, men da er de som reiser hjem i løpet av de første fem dagene ikke med i statistikken. Det norske og det svenske forsvaret har cirka like mange til førstegangstjeneste i året, men svenskene har atskillig større ungdomskull å rekruttere fra. I løpet av en time og et kvarter har hun gjort unna store deler av sesjonen. Monica Berg Aasrum fra Larvik setter seg ned i en av de rødrosa stolene i sesjonskorridoren i Oslo. Hun har hørt foredrag og sett informasjonsfilm, blitt veid og målt, fått sjekket syn, blodtrykk og hørsel. Hun har fortalt om hobbyer, språkferdigheter og skole, og svart på spørsmål om trening, skigåing og svømming. Larvikjenta har også vært inne til legesjekk. Den tok fem minutter på bakgrunn av et skjema hun fylte ut hjemme. Nå tar hun frem en bok sesjonsoffiseren er opptatt. Deretter venter de skriftlige prøvene. Sjøstedt, om den norske sesjonsdagen. Sjøstedt mener Forsvaret finner ut for lite om ungdommene de kaller inn til tjeneste. Både sesjonen og mangel på kontakt i etterkant må ta skylden for at tusenvis av unge hvert år forsvinner etter å ha startet tjenesten, sier Sjøstedt. Sjøstedt var til stede under Hærens innrykk på Sessvollmoen i januar. Det var et trist syn. Enkelte dager var frafallet 40 prosent. Forsvaret bør passe seg for å drive bruk- og kastmentalitet. Det holder ikke å kalle inn ungdom og så kvitte seg med de man ikke vil ha. Mange blir forsinket i studiene, På gata. Alt for grunt, sier landstillitsvalgt for de vernepliktige, Axel 36 F MARS 2007 37 SOLDATFA LLET