Forprosjekt Bygglogistikk Utarbeidet av: Thomas Nordenhaug Jan Inge Nordenhaug Tor Andreas Fossum Trond Sletner 1
Forord Dette prosjektet er et hovedprosjekt ved Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag. Prosjektet strekker seg over 1 semester våren 2008. Veileder for prosjektet er Tor Jørgensen. Oppgaven på prosjektet er gitt til oss av Byggmakker Proff, der vår kontaktperson er Kjell Arne Græsdal. Dette prosjektet blir utført av gruppe H08B01 som består av Trond Sletner, Tor Andreas Fossum, Thomas Nordenhaug og Jan Inge Nordenhaug. Problemstillingen i oppgaven dreier seg mye rundt logistikk, noe vi synes er veldig interessant da dette er noe veldig mange ingeniører kommer til å jobbe med når vi kommer ut i arbeidslivet. Derfor er dette en oppgave som vi håper kan være produktiv for begge parter, selvfølgelig så håper vi å utarbeide et prosjekt som kan være nyttig for oppdragsgiver, men vi håper også at vi som studenter kan bli bedre ingeniører av å gjennomføre prosjektet. Trond Sletner Thomas Nordenhaug Tor Andreas Fossum Jan Inge Nordenhaug 2
Innledning Som sagt i forordet så er dette en oppgave som blir utført for Byggmakker Proff (heretter BM). Hovedproblemstillingen i oppgaven dreier seg om logistikk på byggeplass. BM er leverandør av byggevarer til byggeplasser. De mener det er store tap på grunn av manglende fokus på logistikk på byggeplassen. Kjell Arne Græsdal informerte oss om hvordan det blir gjort i dag og om problemer med dagens logistikk på byggeplass. For det første leverer de som regel til byggeplass på dagtid, dette innebærer mye venting. På dagtid er det mye folk på en byggeplass og stor aktivitet, noe som medfører at disse personene og aktivitetene deres er i veien for leveransen, og også at leveransen er i veien for og medfører problemer for de andre aktivitetene på byggeplassen. På en byggeplass der det er behov for en kran for å laste på plass, er denne ofte i bruk til flere aktiviteter på dagtid. Da er det ofte de som kommer med leveransen som må vente. Andre ganger må entreprenøren vente, noe som medfører tap i andre ledd av byggingen. Er det mulig å finne løsninger som kan være med på å øke effektiviteten i forbindelse med levering og innlasting? Et annet problem med dagens ordning er at man som regel heiser leveransen inn før bygget blir lukket. Dette medfører at man må levere ganske tidlig i byggeprosessen. Denne tidlige leveringen betyr at de forskjellige varene vil stå lenge på byggeplass før bruk noe som betyr at varene ofte vil være i veien for aktiviteten på byggeplassen, og da kanskje må flyttes opptil flere ganger underveis i byggeprosessen. Lang lagring på byggeplass medfører også kapitalbinding. Kjell Arne Græsdal hevder at denne kapitalbindingen representerer 7-12%, og i tillegg blir det mer svinn. Når det gjelder flytting av materiell underveis i prosjektet så er bredden på gipsplater noe som er interessant å se mer på. I Norge benyttes plater som er 1200mm brede, noe som fører til at de blir både tunge og uhåndterbare. I dagens byggebransje er gipsplater noe som blir brukt mye. Kan det være lønnsomt å gå over til en annen løsning når det gjelder gipsplater? Kjell Arne hevder at svenske undersøkelser har vist oppsiktsvekkende resultater når det kommer til produktivitet. Det blir hevdet at en fagarbeider på Volvo har en produktivitet på 93%, mens en bygningsarbeider ligger på 28-30%. Dette er selvfølgelig ikke bra for entreprenørene. Vanlig på et byggeprosjekt er at arbeidskostnadene utgjør cirka 40% av byggekostnaden, noe som viser klart at en liten økning i produktiviteten til en arbeider kan gjøre store utslag på byggekostnaden. Det er store sjanser for skader på litt mer skjøre byggelementer, som for eksempel gips og interiørprodukter, både under inntransportering, lagring og ved eventuell flytting underveis. Både det å bruke tid på flytting, og eventuelle skader, er jo å regne som rent tap og er selvfølgelig noe som man helst vil begrense så mye som mulig. Når det gjelder skader på materiell er det ikke bare materialkostnaden som blir en ekstra utgift. Transportkostnader, uttransportering av skadet materiell og avfallsavgifter er kostnader som påløper. Derfor er det særdeles viktig å finne løsninger slik at skader minimaliseres. Vårt mål med dette prosjektet er å prøve å finne løsninger som kan øke produktiviteten og lønnsomheten på byggeplassen. Vi håper at de byggelederne vi intervjuer underveis i 3
prosessen vil påpeke problemområder rundt logistikk på byggeplass. Disse områdene vil vi se nærmere på og eventuelt komme med forslag om utbedringer. Vi tror også at vi etter å ha jobbet med denne problemstillingen vil bli mer bevisst på disse problemområdene, og at det vil være positivt for fremtidige arbeidsgivere nå som vi snart skal ut i det virkelige arbeidslivet. 4
Oppgaven Ut fra elementene ved levering som er nevnt i innledningen så ønsker BM å se på andre måter å levere på. Hvordan utføre de forskjellige stadiene i en levering for å gjøre leveringen best mulig med tanke på tid og økonomi både for leverandør og de som jobber på byggeplass. I Sverige har de gjort mer med henhold til annet utstyr og andre måter å gjøre ting på underveis i leveringen. BM ønsker at vi skal se nærmere på denne problemstillingen for se om det er lønnsomt og hensiktsmessig å jobbe mer mot å forandre leveringsmåte og da eventuelt å investere i nytt og kostbart utstyr for levering. Dette blir hovedproblemstillingen i vårt prosjekt. Et annet aspekt som BM ønsker at vi skal ta med i prosjektet vårt er overgang til 900mm gipsplater. Bakgrunnen for dette er problemer med dagens normale plater som er 1200mm brede. Dørene i de fleste bygg er i dag 1 meter brede og det sier seg selv at dette ikke er optimalt når platene er 1,2meter. Dette medfører at flytting av platene inn i et lukket bygg, og også fra rom til rom, må gjøres på en lite hensiktsmessig måte ved at personer må bære en og en plate, istedenfor å bruke hjelpemidler som gjør det mulig å trille platene gjennom åpningen. En gipsplate er ikke så lett håndterbar og man har en lite gunstig kroppsstilling under bæring og montering. Håndtering av gipsplater medfører skader både på personell og på platene. Veidekke mener at man på middels store byggeprosjekter ville spart 2-3 langtidssykemeldte på å slippe denne håndteringa av 1200mm gipsplater. Ved en overgang til 900mm gipsplater er det mulig ved små investeringer å benytte seg av forskjellig utstyr for og lettere gjennomføre flytting av platene gjennom åpningene i bygget. Det finnes flere ulike varianter av trilleutstyr, hvor man kan frakte flere plater, noe som kanskje kan være en god løsning. Er det behov for å bære en eller flere plater så er 900mm gipsplater også mye lettere å håndtere enn 1200mm plater. På grunn av at bredden på platene er mindre enn åpningen er det for eksempel lett for 2 personer å ta i hver sin ende av én eller flere plater å bære rett igjennom åpningen. Man bør allikevel være litt forsiktig akkurat i åpningene for å unngå å komme borti kanter med gipsplatene, noe som vil medføre skader på platene. Det er selvfølgelig også elementer som taler mot overgang til 900mm gipsplater. For eksempel må stenderavstanden forandres til c/c 450mm istedenfor dagens løsning med c/c 600mm. Dette vil ved første øyekast medføre større utgifter både i forhold til tidsbruk på montering av flere stendere, og med større materialbruk. Spørsmålet er om disse utgiftene kan dekkes inn ved at man sparer tid på levering og håndtering av 900mm gipsplater, og selvfølgelig sparer man mye hvis man kan slippe 2-3 langtidssykemeldte på et middels stort prosjekt kun ved å gå over fra 1200mm plater til 900mm. Vi ønsker i prosjektet i tillegg til logistikkdelen å se nærmere på kostnadsforskjeller på 1200mm gipsplater og 900mm plater. Dette er også noe som Kjell Arne Græsdal har ytret ønske om at vi skal se nærmere på, noe som vi ser på som en interessant oppgave i prosjektet. Det har nylig kommet nye regler for håndtering av avfall på byggeplass. Vi vil undersøke om det er slik at leveringsbilene fra Byggmakker Proff i en del tilfeller drar tilbake fra en levering uten noe last på lastebilen. Hvis det er tilfelle ønsker vi å se nærmere på om det er mulig og eventuelt ta med seg noe avfall tilbake. Da må vi jo i så fall undersøke om byggelederne på forskjellige byggeplasser er interessert i å betale ekstra for denne tjenesten, det er jo ikke interessant hvis det ikke er penger å tjene på det. Det må jo også være slik at dette må være 5
noe som kan håndteres raskt, slik at det ikke medfører at lastebilen må være på byggeplass i lang tid noe som vil forskyve senere leveringer. Alt dette kommer selvfølgelig an på muligheter for inntjening. Vi ønsker å se på om det finnes muligheter for inntjening ved å begynne med dette, og hvis det er tilfelle vil vi se nærmere på om det er mulig å få gjennomført dette på en hensiktsmessig og god måte. Underveis i prosjektet kommer vi til å være bevisste på aspekter rundt HMS, noe som er veldig viktig på en byggeplass. Dette vil i så fall først og fremst komme inn under punktene om logistikk ved levering og selvfølgelig håndtering og montering av gipsplater. Vi vil sette oss inn i lovverket, og ta hensyn til dette i de løsninger vi foreslår i prosjektet. 6
Arbeidsprosess Ansvarsområder: Trond Sletner Jan Inge Nordenhaug Tor Andreas Fossum Thomas Nordenhaug Gruppeleder Sekretær Materialansvarlig, økonomiansvarlig Kontaktperson Arbeidsmetoder: Vi vil i prosjektet for det meste benytte intervjuer for å tilegne oss informasjon. Vi vil dra rundt til entreprenører og bygningsarbeidere i nærområdet for å spørre dem om hva de synes er dårlig med dagens arbeidsmetoder, hvilke områder det er mest og hente på byggeplass i forhold til kostnadsbesparelse og hvilke ting som faktisk er gjennomførbart i det praktiske virke. Vi vil ikke legge ved disse intervjuene i prosjektrapporten vi leverer til slutt, men vi vil skrive en tekst som baserer seg på de temaer vi har undersøkt, og selvfølgelig dra inn de svarene vi har fått fra de forespurte slik at vi får en helhetlig rapport og eventuelt kan gjøre en anbefaling til slutt. Det endelige resultatet vil bli en slags konsekvensanalyse. Det blir også en del fokus på økonomi i form av kostnadsbesparelse. Vi vil regne på timelønn i forhold til effektivitet. Materialkostnad, transportkostnad i forhold til kostnader i forbindelse med opplagring og tilgjengelighet av materialer. Vi vil også trekke inn kostnader i forbindelse med sykemeldinger og andre uforutsette utgifter. Rammevilkår: Prosjektet vil utføres med begrensede midler, men vi vil allikevel ha noen utgifter i løpet av prosjektperioden. Vedlagt følger en oversikt over hvilke midler vi regner med å måtte bruke for å kunne gjennomføre prosjektet på en tilfredsstillende måte. Vi håper på noe dugnadsarbeid i forbindelse med prosjektet, slik at vi får inn noen midler som kan dekke utgiftene. Når det gjelder tidsbruken vi regner med å legge ned i prosjektet blir det nok ingen fast arbeidstid, fordi vi selvsagt må tilpasse oss intervjuobjektene og tidsplanen til de byggeplasser vi skal besøke. Vi regner med en gjennomsnittlig arbeidstid på 6 timer per dag 5 dager i uken i de 12 ukene prosjektet varer. Dette tilsvarer 360 timer per person eller 1440 timer for prosjektet som helhet. Hvis vi regner 200kr i timen, noe som i utgangspunktet er alt for lite i forhold til et virkelig prosjekt, ender total tidskostnad for prosjektet på 144000kr. Dette er lagt ved som en indikasjon på hva vi ville kostet i et virkelig prosjekt, men dette er selvfølgelig ingen reel kostnad siden vi studenter som alle vet jobber ulønnet. 7
Budsjett Reelle kostnader i prosjektperioden Varekjøp: Budsjettert Kostnad: Minnepenn: kr. 150 Perm: kr. 75 Trykking/Binding: kr. 700 Diktafon: kr. 500 Mobil utgifter: kr. 200 Utflukter: kr. 1000 Bensin: kr. 1000 Diverse kr. 2000 Totale varekostnad: kr. 5625 Tidskostnad for hele prosjektperioden (ikke en reel kostnad) Utgift av jobbing: Antall timer pr time: Totalt i kr. Pr pers: Trond Sletner 360 Kr. 200 kr. 72000 Jan Inge Nordenhaug 360 Kr. 200 kr. 72000 Thomas Nordenhaug 360 Kr. 200 kr. 72000 Tor Andreas Fossum 360 Kr. 200 kr. 72000 Totalt: 1440 Kr. 200 Total sum i kr: 288000 8
Milepælplan 14/03- Levere forprosjekt til evaluering. 28/03- Endelig levering av forprosjekt. 04/04- Frist for oppretting av hjemmeside 09/05- Levere midtveisrapport. 12/05- Slutte med innhenting av data, all fokus på skriving. 25/05- Pressemelding 02/06- Prosjekt ferdig. 9