Rutebilhistorie i Moss og omland fra sporadisk trafikk til rullende fortau Av Tore Holmboe Wiik, Moss Del 2: Nielsen, Onsaker, Storm Arnesen 10
Kr. Nielsen & Sønn Bybussen Moss & Omegn MOSS OG OMEGN 2. januar 1925 var en merkedag i Moss. Moss fikk bybuss! Tre byruter ble trafikkert av det nyetablerte rutebilsselskapet Kr. Nielsen & Sønn. I tillegg kom ruten mellom Moss og Fuglevik i Rygge, nå en marina og hytteområde utenfor Moss, den gang nærmest en liten fiskerlandsby. En av byrutene gikk vestover til Jeløy som før krigen var egen kommune, en gikk østover til Krapfoss og en gikk sørover til Høyden, Kallum og Dyre som hørte til Rygge kommune. Hvor mange og hvilke busser det startet med har dessverre ikke vært mulig å finne ut. Den første Nielsen-bussen som finnes i arkivene til Moss Trafikkstasjon er en GMC 1929-modell. Denne bussen overlevde krigen og var i drift i selskapet helt frem til 1947. Nielsens busser var svakt gule med rødt belte og sort topp. Den mørke stripen hadde noen ganger påtegningen Moss og omegn for å vise at dette var bybuss i Moss og tilhørende nærsone. Kristen Nielsen var en pertentlig mann som røkte Blue Master og gikk ulastelig kledd i kamelhårsfrakk. Hans stil preget også bussene, som skulle være av ypperste klasse, forteller Otto Bredahl. Det fremgår tydelig at fotoene av de to førkrigsbussene. Lokalhistorikeren Rino Thorne kan fortelle at Nielsen var en mann som utstålte mye autoritet, byens smågutter hadde respekt for Nielsen. Kr. Nielsen & Sønn var nok det største av de seks selskapene som gikk sammen i Moss og Omland Bilruter. Hovedkontoret var i Kongens gate 27 i Moss der selskapet hadde presentable kontorlokaler så vel som velutsyrt verksted og garasje. Før krigen anskaffet Nielsen mest GM-produkter, GMC og Chevrolet. Selskapet måtte avgi i flere gode busser i begynnelsen av krigen, men det som eneste av de seks selskapene gjorde det også nyanskaffelser under krigen, nemlig en ny Volvo og en temmelig ny MAN i løpet av krigen. Etter krigen når det igjen begynte å bli tilgang på nye busser var det Volvo som ble foretrukket.. Leveransefoto fra Kambo Karosserifabrikk av Nielsens 36/37-modell Diamond T med reg.nr. B-9806. Bildene har Jan Egil Johansen funnet hos Kambo-fabrikken. Bussen forsvant under krigen.. Nielsens 1936-modell GMC fotografert utenfor Moss kirke. Bussen forsvant under krigen og registreringsnummeret er ukjent. Begrenset ruteopplegg rett før krigsavslutningen i 1945. Annonse fra Moss Avis. Leveransefoto fra O.A.Mørk i Halden fra 1947 av Nielsens Citroen B-9819. O.A.Mørk hadde da bygget ntt karosseri til denne bussen etteraltt av tyskerne. Bussen ble etterhvert utstyrt med en Chevrolet bensinmotor og var en lite populær buss. Den ble brukt minst mulig og ble derfor satt inn på ruten mellom jernbanestasjonen og ferjekaia, noen få hundre meter. 11
Kr. Nielsen & Sønn vognliste Reg nr Reg. år Merke Type Årsmodell Karosserifabrikk Merknader Avregistrert B-6173 1929 GMC 1929 Omregistrert til B-9807 i samme selskap 29.12.37 B-6343 1931 Chevrolet 1931 Omregistrert til B-9808 i samme selskap B-9804 1935 Chevrolet 1935 29.8.38 B-9805 1936 GMC T18 BJ 1936 Kambo Rekvirert under krigen 58 hk, var med under krigen, samme som B-9807 1937 GMC 1929 B-6173 1947 B-9808 1937 Chevrolet 1931 Ombygget til lastebil B-8056 26.11.40 26.11.40 B-9806 1937 Diamond T 1937 Kambo Forsvant under krigen B-9804 1938 Chevrolet 1938 Rekvirert under krigen B-9804 1940 Volvo 1940 Nyregistrert 22.6.40! B-9805 1941 MAN 1940 Nyregistrert 31.5.41! 16.9.47 B-9819 1947 Citroen O.A.Mørk Ble med over til MOB, krigsmodell ukjent 1948 Opel Blitz Registreringsår usikkert. Buss med soltak. Ble mye utlånt til Storm Arnesen om sommeren for kjøring på Nes. B-9807 1950 Volvo 1950 Råde/Skovly Usikkert registreringsår. Bulldog. B-9825 1950 Volvo B23 1938 Tidligere eier DBO, ex A-15410 B-9806 1953 Volvo 1954 Råde/Skovly 150 hk, var med over til MOB Øvre torg i Moss tidlig på 30-tallet. Bussen er Nielsens Chevrolet 1931 med reg.nr. B-6343 som i 1937 fikk nummeret B-9808. Bilde fra Norsk Folkemuseums arkiv. 12
Onsakers Bilcentraler I 1926 kommer Onsaker-brødrene på banen. De søker om konsesjon på rutene Moss- Son, Moss-Kambo og Moss-Rygge. Konsesjon blir innvilget og Onsaker Rutebilcentral A/S etableres. Onsaker tenkte videre ekspansjon i retning hovedstaden. At konsesjonssøknader og nytenking i ruteopplegg ikke så lett lar seg forene fremgår av Østlandets Blad fra februar 1928. Onsaker hadde klart å få konsesjon av Akershus fylke for nattbuss på strekningen Ås - fylkesgrensen i Østfold. Så gjensto godkjenning i Østfold fylke for strekningen Fylkesgrensen Moss. Siden denne aldri kom og siden ingen passasjerer var interessert i å bli hensatt på grensen mellom Østfold og Akershus midt på natten ble nattbussen skrinlagt. Onsaker og Sørli samarbeidet om kjøring på Larkollen. Det fremgår av konsesjonsnotater fra Statsarkivet datert 1934 der de hadde en felles konesjonssøknad på ruten Moss Eskelund og Moss Sildebogen. Hvor lenge de opprettholdt denne i felleskap er uklart. Onsakers Bilcentraler hadde en sølvgrå grunnfarge med mørk topp og en oransje stripe på midten. Oscar Onsaker sto oppført som eier av selskapets busser, men Oscar selv hadde en relativt tilbaketrukket tilværelse i selskapet. Administrasjonen var enkel og foregikk på kjøkkenet i familien Onsakers leilighet i Kongens gate 30 i Moss. Garasjene lå litt lenger unna - i nærheten av den nåværende Nesparken i Moss, forteller Tore Johansen. Som 10-15 åring var han var ofte med sin far som var sjåfør for Onsaker fra 1948. Han kan fortelle om at på begynnelsen av 50-tallet besto materiellet av 6-7 busser. Det var tilstrekkelig til å klare de tre rutene i tillegg til nødvendige arbeidsruter mellom Moss og Kambo Mølle og Automobilfabrikken på Kambo. Tore Johansen husker godt Fargo som ble anskaffet etter krigen med karosseri fra Kambo. Det har ikke vært mulig å skaffe dokumentasjon på denne. Volvo bulldog (ca. 1952), B-9825 bygget på Automobilfabrikken på Kambo denen ble med over til MOB Chevrolet snutebuss 1947 B-9827, påkjørt kraftig bakfra av en bremseløs Mercedes lastebil, men ble rettet opp på Rygge Auto. Volvo snutebuss bygd på Son Karosserifabrikk (forfatteren har ikke klart å finne opplysninger om denne) Leyland B-9796 Bedford turbuss 6 hjuls ACE Renown kjøpt brukt fra Schøyen, klargjort Rygge Auto. Dette var en svær buss og Johansen kan fortelle om at på en tur ble 110 personer presset inn i denne bussen. Bussen var tidligere A-15018, Mossenummeret er dessverre ukjent. Fra venstre mot høyre: Storm Arnesens Bedford turbuss, Karl Hansens Volvo(?), Onsakers Strømmen-Leyland B-9796 og til slutt en av Kværners busser på ruten Moss-Ørje. Willys-Knight fra 1929, B-503 Fra venstre mot høyre: Røtnes 1938 Federal B-9873 (med Kværner stålskjelett), Onsakers Chevrolet B-9835 og Nielsens Volvo B-9807, sannsynligvis bygget ved Skovly i Råde. 13
Onsakers Bilcentraler vognliste Reg nr Reg.år Merke Type Årsmodel Karosserifabrik l k Merknader Avregistrert B-497 1926 GMC 1926 3.6.32 B-25 1927 Federal-Knight 1927 Solgt og ombygget til lastevogn B-8064 19.10.34 B-503 1928 Willys Knight 21 1928 10.3.34 B-6788 1928 Willys-Knight 1928 B-6503 1931 Volvo 1930 Står 17.6.35 på Kambo Auto der understell skiftes fra Volvo til Ford (i følge pairer fra Moss Trafikkstasjon) 01.01.35 B-6824 1931 Volvo 1931 B-6785 1934 Diamond T 1934 omregistrert til B-9838 31.12.37 B-9836 1935 Diamond T 1935 Rekvirert under krigen/motornr 31099 B-9825 1936 Diamond T 221D 1936 16.9.49 B-9826 1936 REO 1936 Rekvirert under krigen B-9837 1937 Ford V8 1935 12.7.39 B-9838 1937 Diamond T 1934 Ombygget til lastebil B-8149 etter salg 29.11.40 B-9824 1937 Diamond T 221D 1937 Nytt understell, gammelt karosseri, rekvirert under krigen B-9863 1938 Fargo 1938 solgt til fotballklubben Rapid, Moss 6.9.47 06.09.47 B-9861 1939 Fargo 1939 27.9.47 B-9856 1945 Citroen 1945 2.11.55 B-9865 1946 Büssing B-9827 1947 Chevrolet 1947 krigsbuss, Ny 6 syl bensinmotor FE2585 29.12.53 7.6.55 ukjent 1951 AEC Renow n 1936 Per Schøyen A-15018 AEC Renown avreg. 8.10.43 solgt F.Helgerid tilbake til SBC reg 7.5.47, solgt til Onsaker 21.12.50 Ikke 100% sikkert med Z-4330, B-9796 1952 Leyland 1952 Strømmen underliggermotor, med til MOB B-9825 1952 Volvo 1952 Kambo 150 hk, ensfarget blå. var med til MOB. 14
O. Storm Arnesen Med O. Storm Arnesens busser kom det for alvor farger på bussene i Moss. Det var i april 1946 Storm Arnesen startet rutebiltrafikk mellom Nes på Jeløy og Moss. Kanskje var fargerikheten en følge av at krigen var slutt. De signalrøde bussene med svart mavebelte og banangul topp fikk raskt betegnelsen fargeskrin hos publikum. Ikke så rart at den eldre garde har vanskelig for å huske fargene på bussene før krigen, for egentlig var de alle temmelig grå kanskje særlig etter en dag på støvete veier. STORMS RUTEBILER Trafikkoplegget var 6 daglige turer mellom Nes og Moss, på lørdager 7 turer med en kveldstur med retur fra Moss 22:45. Til dette hadde Storm Arnesen tre busser, en ny Chevrolet, en MAN og en Citroen. Det var jo ikke verre enn at man kunne ha klart seg med en buss og en i reserve, men om sommeren var det en voldsom trafikkøkning. På dager med godt sommervær reiste Mossefolk i flokker til badestrendene på Nes, forteller 76-årige sjåfør Arne Nordqvist som var med fra begynnelsen og som var sjåfør hos Moss og Omland Bilruter til han ble pensjonert. Trafikken ble opprettholdt kontinuerlig uten faste rutetider. For å greie dette måtte Storm leie inn busser fra andre lokale selskaper, særlig var Nielsens Opel Blitz med solskinnstak mye i bruk på ruten. Inntektene i de hektiske sommermånedene finansierte i realiteten driften resten av året. Så helt enkelt med kjøpetillatelser og konsesjoner var det ikke alltid. Det går frem av diverse dokumenter arkivert hos Riksarkivet datert 1948 at Samferdselsmyndighetene syntes at anskaffelsen av Citroen en var utenfor det Storm hadde fått tillatelse til. Den var ikke tildelt av myndighetene slik MANen og Chevroleten var. Men etter atskillig korrespondanse frem og tilbake med byråkratiet ordnet det hele seg. I et intervju med Moss Avis på 80-tallet forteller Storm Arnesen: Da jeg fikk konsesjon brukte vi først 17 til 29- setere, og det var rent storveis da vi fikk en buss med 34 seter. Det er vel sannsynlig at han med dette tenker å den fine Bedford turbussen med Larvik-karosseri som ble anskaffet på begynnelsen av 50-tallet. På bildet ser vi en Chevrolet B-9735, en MAN Diesel B-9824 og en Citroen. De to siste var busser som tyskerne etterlot seg. Chevroleten var i drift til langt ut på 50-tallet, de to andre var positivt ikke i drift i 1956, men alle ble overtatt av MOB i 1954. Citroen en ble bygd opp av Storm Arnesen på verkstedet i låven på Nes. I følge Nordkvist var både MANen og Citroen bedre å kjøre enn Chevroleten, men mindre komfortable Fargesettingen til Moss og Omland Bilruter tok utgangspunkt i Storm Arnesens busser, selv om rødfargen ble litt mer moderert og den banangule fargen øverst på bussen tonet ned til mer pastellgult. Storm Arnesens Beedford turbuss på busstorget i Moss 15
O. Storm Arnesen vognliste Reg nr Reg. år Merke Type Årsmodell Karosserifabrikk Merknader Avregistrert Første buss til B-9824 1946 MAN selskapet B-9835 1946 Chevrolet 1946 Fredrikstad Buss nr 2 til selskapet B-9855 1947 Chevrolet 1934 Buss nr 3 til selskapet 25.3.49 B-9874 1947 Citroen 1942 Oppbygd hos Storm Arnesen på Nes, Jeløy B-9821 1952 Dodge 1938 Brent 28.11.54 B-9876 ukjent Bedford Larvik Turbuss, bensinmotor B-9876 hensatt på bilophoggingsplass i indre Østfold for en del år siden.. 16
Før og nå Til venstre Onsakers Bilcentraler 1928 Willys Knights parkert ved Tykkemyr i Moss. Sjåføren er Oskar Nordlie som senere startet eget transportfirma. Til høyre samme sted med Mercedes Citaro på Pendel 2 på vei fra Solgård skog til Moss sentrum. Før og nå Storm Arnesen hadde sitt hovedkvarter i denne låven på Nes, Jeløy. I dag går rute 403 fra Moss i samme trase. Integroen er avbildet i august 2004. På denne fine sommerdagen var den kun en passasjer til Nes og ingen på returen. På tilsvarende sommerdager rundt 1950 kjørte Storm Arnesen kontinuerlig med badende til og fra stranden på Nes. Det for være en trøst at Sporveisbussenes linje 30 til Huk på Bygdøy preges av samme hektiske badetrafikk som Nesruten i gamle dager. 17