Et blad av en annen verden 01 2015
Leder Fred er uvurderlig. Dette sier Diana, utvekslings-student fra Kenya. Hun vet hva hun snakker om når vi tenker tilbake på de voldsomme angrepene på studenter i Kenya for kort tid siden, og mange andre angrep i hjemlandet hennes. Fred blir en fjern drøm og et håp for fremtiden. Vi har utfordret noen av studentene våre til å skrive hva et år på Hald Internasjonale Senter kan bety for dem, for deres medstudenter og for fredsskapende arbeid. Det som er et fellestrekk i deres opplevelser er forståelse. Opplevelsen av å være brødre og søstre på tvers av kultur, språk og også religion, er gjennomgående hos alle. En stor del av undervisningen på høsten, før studentene spres over hele verden, har fokus på tverrkulturell kommunikasjon. Studentene får et faglig input før de reiser, i tillegg til et praktisk input fordi det allerede fra første dag er representert opptil 18 nasjoner på skolen. Vi ønsker å forberede dem mentalt på situasjoner og opplevelser det er vanlig at man møter i løpet av et utenlandsopphold. Men til syvende og sist så er det deres egen mentalitet og innsats som blir avgjørende for deres egen opplevelse av fredsskapende arbeid. Fred er ikke noe du ønsker deg, det er noe du lager, noe du gjør, noe du er og noe du gir bort. (John Lennon) Britt-Jorunn Neerland
Imani ni isiokadirika - Fred er uvurderlig Fred kan bli beskrevet som en tilstand av ro eller klarhet for individer, forsamlinger, nasjoner og til og med for hele verden. Gud skapte i oss mennesker et behov som gjør oss like uansett rase, religion og verdenssyn - ønsket om å være til og ha fred. Man kan ikke kjøpe fred, det kan ikke bli tvunget frem og det kan ikke bli installert som en maskin. Det er derfor uvurderlig og burde være ettertraktet og dyrket. Temaet fred er tidløst og i en verden som blir mer og mer urolig mens mennesker sloss og dreper hverandre så burde vi, fordi det gjelder alle mennesker, snakke mer om fred og gjøre alt som står i vår makt for å oppmuntre til det. Albert Einstein sa, «Fred kan ikke oppnås med makt, det kan bare oppnås med forståelse.» Det er et godt sitat og det er det vi opplever på Hald. Skolen tilbyr unge mennesker fra ca 15 ulike land en mulighet til å forstå hverandre. Dette gjøres gjennom undervisning om tverrkulturell kommunikasjon, praksis i en annen kultur og å tilbringe tid med menneskene og erfare kulturen på nært hold. Gjennom dette kan man oppnå en dypere respekt og forståelse av andre menneskers oppførsel, deres måte å leve på og deres religion. Verden blir mindre når man blir en del av andres kultur og man får et andre hjem. Enhver kultur og ethvert land blir assosiert med mange stereotyper, som i de fleste tilfeller er negative. Utveksling gir oss en mulighet til å bekrefte eller avkrefte disse stereotypene. Du blir i stand til å forstå livene deres og deres verdenssyn. Du kan forstå hvorfor og hvordan de tenker sånn som de gjør. Året på Hald gir oss en mulighet til å være sammen, bli kjent med hverandre og bli venner. Når man tilbringer tid i andre menneskers kultur blir vi i stand til å skape forhold og bli venner med menneskene, noe som er det ultimate målet basert på prinsippet om at venner aldri vil gå til krig med hverandre. Å være i Norge har gitt meg muligheten til å lære om den norske kulturen og bli en del av den. Jeg har fått venner, mennesker som jeg bryr meg om og som jeg føler har blitt en del av meg. Vi opplevde nylig ei terrorhandling i mitt hjemland Kenya, og jeg fikk trøst av venner fra hele verden. Venner som jeg har møtt på Hald eller gjennom Hald. De følte med meg og jeg kunne føle deres støtte og omsorg. To av mine norske venner som var i Kamerun tok seg tid til å kontakte meg og forsikre meg om at jeg var i deres tanker og bønner. Når Albert Einstein sier at fred starter med forståelse så har jeg gjennom dette året forstått at dersom harmonien fortsatt skal råde så må man forstå menneskers verdenssyn. Og verdenssyn er hovedsakelig formet av menneskers kulturelle bakgrunn. Nå mennesker lærer å respektere andre menneskers syn så kan vi ha fredfull sameksistens. Det betyr ikke at man skal måtte mene det samme om viktige saker. Inger Johanne, rektor på Hald, insisterer på at vi viser respekt for hverandre, og hun understreker at vi må se på og lytte en gang til før vi konkluderer eller dømmer. Prem Rawat, en indisk-amerikansk ambassadør for fred har uttalt at mangel på fred skyldes egoisme, vold og økende mangel på tillit. Dette ene året på Hald kan hjelpe oss til å være uselviske mens vi tjener andre mennesker, tar del i livene deres, skaper vennskap og bygger tillit. Dette er hovednøkler for å skape varig fred. Fred er et behov hos alle mennesker, det er dyrebart, uvurderlig, og burde være voktet, ettertraktet og tatt vare på med alt vi er og har. Tekst: Diana Waruguru, Kenya Fokus-student 2014-2015 Foto: Karla M Paz
Utveksling til Durban, Sør-Afrika Høsten 2015 får Connect to ungdommer fra Durban i Sør-Afrika til Norge og vi skal sende norske ungdommer til vår partnerorganisasjon ELCSA (Evangelical Lutheran Church of South Africa). I desember 2014 hadde vi partnerbesøk til Durban og fikk oppleve en fantastisk spennende by og et svært variert og innholdsrikt arbeid drevet av Zulukirken i Christiannenburg Parish, som er de vi på Connect skal samarbeide med i Durban. Vi ble tatt med rundt på mange ulike prosjekter og fikk besøke biskopen i kirken, flere kirker, barnehager, eldresenter, lokale prosjekter og mye mer. Durban er den nest største byen i Sør-Afrika, en utstrakt havneby på østkysten, med nærmere 4 millioner innbyggere. Havnen er faktisk Afrikas største. Størstedelen av befolkningen er svarte afrikanere, (ca 64 %) og byen har den største indiske befolkningen utenfor India. Nasjonalretten er Durban Curry. Retten kom sammen med inderne som kom for å jobbe på sukkerplantasjer i området for 150 år siden. Durban har vakre strender, velegnet for surfing og klimaet er svært behagelig. Byen har både fine villastrøk, fattige settlements, svære shopping-senter og lokale markeder. En by vel verdt å besøke! Vi gleder oss til å samarbeide med ELCSA der. Tekst og foto: Monica Kragholm
SAHAS-Nepal Act Now har inngått partnerskap med en ny organisasjon i Nepal. Denne organisasjonen har jobbet 10 år med å styrke kapasiteten til lokalsamfunn og lokale partnerorganisasjoner. Ønsket er å bygge en kultur for fred, samt å skape et utviklende miljø for å opprettholde utviklingsaktivitetene i lokalsamfunnene. Strømmestiftelsen jobber med mange lokale partnere i Nepal, særlig innenfor området trafficing av jenter fra Nepal til India. Act Now studentene som kommer fra Hald Internasjonale Senter skal spesielt jobbe med landsbyutvikling og matsikkerhet for lokale bønder og lokalsamfunn som ligger et lite stykke utenfor Kathmandu, som er hovedstaden i Nepal. Act Now studentene skal i tillegg bo og undervise ved lokale skoler i Chapagaun som ligger 40 minutters kjøring fra Kathmandu i Lalitpur distriktet. 25. april 2015 ble Nepal rammet av et kraftig jordskjelv og SAHAS-Nepal måtte legge om mye av arbeidet sitt med landsbyutvikling og konsentrere seg om nødhjelp og oppbygging. I skrivende stund dreier mye av aktivitetene seg om dette arbeidet og det vil nok bli en del av arbeidsområdet til Sahas-Nepal i lang tid framover. Men som Surendra Shresta, leder for Sahas-Nepal sier; «det er viktig å fortsette arbeidet med landsbyutvikling og matsikkerhet og vi ser fram til å motta 3 norske Act Now ere i oktober». Sahas Nepal sender også 2 jenter som skal være på utveksling i Norge. Det blir spennende og vi satser på en god utveksling mellom Hald og Sahas-Nepal fra høsten 2015. Tekst: Harald Eikeland, programleder Act Now Portrettfoto: Agnete Gullbrandsen og Line Stokkeland, Focus-studenter i Nepal 2014-2015
Større forståelse skaper vennskap Det er en helt vanlig dag på jobb, jeg sitter og venter på at mine elever skal dukke opp til sin engelsk-time. De kommer nok snart. Tiden er ikke helt det samme her i Awasa (Etiopia) som hjemme i Norge, der tid er penger, så de kommer nok snart. Jeg får heller sette sammen bordene å gjøre klar de 7 stolene mens jeg venter. Tid, en av de tingene jeg virkelig har satt pris på de månedene jeg har vært her. Tiden går ikke, den kommer. Det er ikke timene som er viktig i hverdagen, men de menneskene du tilbringer timene sammen med. Det kjedelige er at dette også inkluderer elevene mine som er senere enn det norske elever ville ha vært til sin time. Sett med norske øyer er dette ganske irriterende, men når man har lært hva årsaken og tanken bak er, så er det litt mer innafor. Men det er fortsatt ikke helt ok for ei norsk jente. Jeg setter den siste stolen på plass og ser ut av den åpne døra, og ser en gjeng med elever som sitter under det store treet for å studere sammen. Synet får meg til å mimre tilbake til Hald, da vi hadde bibelgruppe ute på plena i Mandal. En gjeng med herlige folk fra hele verden, med ulike kulturer og forskjellige verdenssyn. En gruppe mennesker som har fått meg til å tenke at det ikke er rart at det er krig i verden. Når vi på Hald hadde så mange små misforståelser med de enkleste ting, er det ikke rart at det blir forvirring når det gjelder større verdensproblemer. En av misforståelsene jeg ikke kommer til å glemme med det første, var når jeg skulle si «ha det bra» til en gjeng med sørstudenter. Jeg vinket. De så rart på hverandre og gikk mot meg, det viste seg at det tegnet jeg hadde for «ha det bra» var «kom» i deres land. Slikt skjer når man lever på Hald, man ser forskjeller, spør og setter så pris på forskjellene. Det er flere elever som kommer og går inn i klasserommet som jeg nå har gjort klar til engelsk time. Hvem hadde egentlig trodd at jeg skulle undervise i engelsk? Det hadde IKKE jeg! Men metoden vi bruker her gjør alt mye lettere, og jeg elsker at vi sitter sammen i små grupper og prater sammen. Vi har ikke så mye tavleundervisning. Vi starter alltid timene med smalltalk, så fortsetter vi med å lære nye ord i form av bilder og aktiv lytting, men vi har også folkehistorier fra etiopisk kultur. Jeg stortrives, og gleder meg alltid til å komme til denne blide, inspirerende gjengen. Selv om det er jeg som skal undervise tror jeg at det er de som lærer meg mest. Man får liksom en helt annen forståelse av forskjellene når man lever og jobber sammen med mennesker fra en annen kultur. Der kommer min første elev inn døra, med det bredeste smilet jeg har sett på lenge. Han kommer inn med høyrehanda strakt ut mens han holder venstrehanda på albuen, en hilsningsmåte for å vise respekt på. «Good afternoon!» Like bak kommer den neste eleven min, han bøyer seg ned for å komme på samme nivå som meg, tar tak i hånden min og gjør seg klar til å ta skulder mot skulder tre ganger. En annen hilsemåte som viser et nærere vennskap. For det er det vi har blitt; venner. Eller for å si det på den etiopiske måten, vi er brødre og søstre i Kristus. Å leve i et annet land og leve med mennesker fra andre land øker virkelig forståelsen, skaper vennskap og et større verdensbilde. Og når jeg ser på elevene mine som sitter rundt det samme bordet som meg, forstår man virkelig at en større forståelse skaper vennskap. Tekst og fote: Margrete Hodne, Fokus-student 2014-2015
Fredsskapende arbeid Tidligere i år pratet jeg med en mann som fortalte meg at alle muslimer er onde. Jeg fortalte ham til gjengjeld om en muslimsk venn av meg som flyktet fra Afghanistan som barn, i prosessen mistet han hele sin familie og kom til Norge alene i en alder av 14 år. Jeg spurte, «Var denne gutten også ond?» Svaret jeg fikk var at han ikke var ond fordi han hadde flyktet fra det muslimske landet. Jeg kan ikke klandre mannen for hans syn. Han er fra et land som over lengre tid har vært i konflikt med et muslimsk naboland, og det eneste han har opplevd av muslimer er at de bomber landet hans. Vi baserer våre oppfatninger av folk på det vi har hørt om dem og det vi selv har opplevd. Dersom det eneste vi har opplevd av muslimer er bombeangrep og terror er det lett å anta at muslimer er terrorister. Det betyr også at muslimene mest sannsynlig sitter med den samme oppfatningen av de kristne. De kristne bomber tross alt deres land tilbake. Vi får en ond sirkel, hvor alle tenker at de selv er gode og de andre er onde. Når vi bare får servert en side av historien skapes fordommer og et vrangt verdensbilde, men hvis vi blir kjent med flere sider av saken så kan man skape forståelse, og forståelse kan igjen skape fred. Det er bare når vi forstår hverandre, ser hverandre som mennesker, at vi kan forsone oss med hverandre. Når vårt verdensbilde blir utfordret er det lett å bortforklare. Det er lettere å lage et unntak til regelen enn å forandre sine egne fordommer og sitt eget verdensbilde. Det kreves mange møter med en annen realitet for virkelig å forandre sitt syn på folk. I året som har gått har vi bodd og jobbet på vest-kysten av Madagaskar. Vi har bodd på et senter, Shalom, som underviser kristne i den muslimske tro, og om forsoning og kjærlighet. Målet er å skape et godt forhold mellom kristne og muslimer. Det var mange muslimer i området vi bodde i, og til tross for at det ikke var åpenlyse konfrontasjoner mellom kristne og muslimer så levde de i hver sin gruppe. Shalom arbeidet for samhold og samarbeid. Madagaskar blir årlig rammet av sykloner som raser gjennom områder, ødelegger og lager kaos. Igjennom Shalom-senteret jobber kristne og muslimer side om side for å rydde opp etter fjorårets syklon. Det var fantastisk å se hvordan det skapte fellesskap mellom oss, samtidig som det viste til samfunnet rundt at vi kan være uenige, men være venner og jobbe sammen likevel. Et godt minne jeg har fra tiden på Madagaskar var en gang jeg tok bussen. Jeg satt alene, med en arm i vinduskroken og hodet halvveis ut av vinduet. Studerte livet på utsiden. En minibuss full av muslimer kommer kjørende forbi. Jeg kan se at det er muslimer på klærne. Bakerst i bussen sitter en muslim som ser på meg, smiler fra øre til øre og veiver med begge hendene mens han roper «salama», hallo. Jeg smiler og roper «salama» tilbake. Jeg vet ikke hva som fikk mannen til å ta sånn av, men resten av bussturen satt jeg bare og tenkte: Fy flate, jeg elsker muslimer! Gjennom året på HALD, med fredskorpset i ryggen, har vi lært masse om hvor forskjellige vi mennesker er, hvor forskjellig vi oppfatter ting og hvor lett det er å misforstå hverandre. Men ved å bli kjent med andre typer mennesker har vi fått forståelse for hvordan vi er annerledes, men også hvordan vi er like. Vi har fått muligheten til å bli kjent med mennesker vi aldri ellers ville blitt kjent med, og det som før var en annen religion for meg, har nå fått et ansikt og er blitt mine venner. Tekst: Anders Toky H.Grydeland Foto: Ole Martin Sandland Connect-studenter 2014-2015
Sabay, sabay Hva får du når du setter mennesker fra forskjellige kulturer sammen på én skole? En av de beste kombinasjonene i verden, enormt mye glede og læring. Jeg vil påstå at å være en del av et flerkulturelt felleskap, enten det er på Hald eller gjennom frivillig arbeid etc vil gi mennesker et nytt og bedre perspektiv på verden. Vi har stereotyper av folk over hele verden. Det skyldes ofte at et fåtalls personer har opplevd en hendelse med noen fra et annet samfunn, og forteller dette videre til andre. Hvorfor må vi være så raske til å dømme og sette alle i samme bås? Er det noe jeg har lært så er mennesker forskjellige uansett hvilket land de kommer fra. Etter et halvt år i Thailand har jeg lært mye. Både om mennesker, kulturforståelse og meg selv. Jeg har møtt mange fredelige mennesker, som fisker og høster sin egen mat, og lever hver dag med mottoet: sabay, sabay (ta livet med ro). Jeg har også møtt mennesker som inviterte meg hjem til seg, selv om vi ikke kjente hverandre. Jeg ble alltid inkludert. Var det noe jeg lurte på så tok det ikke lang tid før noen prøvde å gi meg et svar. Lurte jeg på hvor veien til et sted var, så var folk utrolig hjelpsomme med å vise veien - om de ikke fulgte meg helt bort. Jeg har opplevd så mye godt som jeg ikke kunne forvente å oppleve engang. Jeg har vært lærer for barn og ungdommer som ønsker å lære noe nytt, både i kunst, sang og engelsk. Jeg har vært deltaker i Immanuel kirke. Det er kanskje en liten kirke, men de er som en familie. Alle bryr seg om hverandre og stiller opp. En annen ting jeg likte godt med opplevelsene mine i Thailand, var å skulle ha middag sammen. Da kom naboene sammen og alle deltok i matlagingen. Det hele startet med anskaffelsen av ingrediensene og varte til måltidet var spist opp. Det oppleves som en stor fest som du håper vil vare evig. Slike hendelser skapte trygghet og et fellesskap mellom naboene. Jeg håper at jeg kan fortsette med dette hjemme i Norge. Jeg får kanskje ikke helt samme forhold til mine fremtidige naboer, men jeg håper at jeg kan si at jeg kjenner dem. Da er de ikke bare navn på en postkasse eller et dørskilt. Jeg føler meg takknemlig som har fått sjansen til denne unike opplevelsen gjennom Hald. Jeg har knyttet mange nye bånd, fått mitt eget thainavn, og lært nye måter å kommunisere med andre på. Takket være Hald har jeg fått brødre og søstre rundt om i verden. Tekst og foto: Ina Henriette Antonsen, Connect-student 2014-2015
Å bo i en annen kultur i 6 mnd kan skape store forandringer på lang sikt. Derfor vil vi i denne spalten hver gang spørre en tidligere student det åpne spørsmålet: Hva var den mest betydningsfulle forandringen etter året på Hald Internasjonale Senter? Mest betydningsfulle forandring Hva var det med turen til Peru for ti år siden som forandret livet mitt? Var det den mystiske tåken som tok meg med storm i storbyen Lima? Kriblingen i magen over å oppdage og mestre et nytt språk? Jeg husker gleden, irritasjonen og engasjementet jeg følte hver dag for ungdommene i eventyrhuset i gata Raymondi. Capoeira, empanadas og teater i gata. Lukten av svette, og følelsen av å være skitten og utslitt i fellesskap etter å ha krevd folks oppmerksomhet på plazaen til langt utpå kvelden. Ungdom har rett til å bli sett og hørt! Jeg var 20 år og forandret verden. Rett før jeg skulle dra tilbake til Norge satt jeg alene i Amazonas på en mørklagt internattcafè, og i siste liten førte jeg opp utviklingsstudier på toppen av samordnet opptak sine lister. Visst skulle jeg være med på å forandre verden. Ti år etter (2015): Jeg tar heisen opp til 10.etg i en av La Paz sine høyeste bygninger. Jeg er tilbake i Latin-Amerika, og i ett år skal jeg jobbe for FNs Høykommisær for menneskerettigheter i Bolivia. Om jeg tror jeg forandrer verden? Jeg tror alle forandrer verden. Jeg tror på menneskemøter, og jeg tror at personer man møter når man seiler selvopptatt ut av norsk videregående skole kan være avgjørende for hvordan livet blir. Disse møtene blir sterke når man plutselig er alene. Det å oppleve bortebane og vanskeligheter er en berikelse. Det å være den andre, den som er ny, den som ikke forstår. Ydmyk. For meg var det Hald som la til rette for at jeg fikk oppleve dette for første gang. Jeg fikk oppleve at det å bli tatt inn i varmen i dette øyeblikket forandret meg til det bedre. Hvitstrøken FN-skjorte eller aktivistmalte t-skjorter. Å arbeide med ministre og advokater eller gatebarn og prostituerte. Essensen er det samme som for ti år siden: Jeg føler takknemmelighet for å bli tatt så godt imot på et nytt og ukjent sted. Det er menneskemøtene som skaper engasjement - som igjen skaper forandring. Tekst og foto: Marte Skogsrud, Act Now 2005-2006 Tekst og foto: Marte Skogsrud, Act Now 2005/2006.
Strømmestiftelsen er tilstede med katastrofearbeid i Nepal, og ser med bekymring på en økende trussel i kaoset. Jenter er i fare for å bli kidnappet og solgt som sex-slaver til bordeller i India. Situasjonen var ille før skjelvet, men nå er trusselen enda større. Du kan hjelpe med å forhindre dette: Hald Internasjonale Senter Halseveien 37, 4517 Mandal www.hald.no Tlf.: 38 26 01 00 Fax: 38 26 01 01 E-mail: hald@hald.no Gavekonto: 3075.10.99114 Redaktør: Britt Jorunn Neerland Layout: Øystein Ruud 1. Send SMS Hjelp til 2377 (200kr) eller 2. Sett inn penger på konto 3000.33.26000 Strømmestiftelsen var tilstede da jordskjelvet rammet Nepal 25. april. Takket være alle våre lokalt ansatte og partnere var vi raskt i gang med å dele ut medisiner, rent vann, telt og tepper. Hald Internasjonale Senter eies av Vi har fortsatt èn ledig plass med Focus til Madagaskar og èn ledig plass med Connect til Sør-Afrika. Focus, Connect og Act Now er utvekslingsprogrammer innenfor Fredskorpset-ung. Fredskorpset bistår i utvikling av programmene, kvalitetssikrer og finansierer deler av utvekslingen. Send inn en søknad på www.hald.no eller ring programleder Øystein Ruud, på tlf 99 55 77 86 eller programleder Monica Kragholm, på tlf 91 65 65 06 for nærmere opplysninger. fredskorpset