Pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg somatisk helsehjelpen

Pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg somatisk helsehjelpen Seniorrådgiver jurist Mona B Parow

Formål Pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A Yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Helsehjelpen må tilrettelegges med respekt for pasientens fysiske og psykiske integritet skal legges til rette for pasientens selvbestemmelsesrett Bestemmelsene medfører faglige og etiske dilemmaer stiller krav til helsepersonellets vurderinger

Rettssikkerhetsprinsipper Pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A stiller materielle og prosessuelle krav til gjennomføring av helsehjelp som pasienten motsetter seg, blant annet Vurdering av pasientens samtykkekompetanse og motstand Vilkår knyttet til hvilken helsehjelp som kan gis med tvang Krav til tillitsskapende tiltak, hvem som kan fatte vedtak om bruk av tvang Krav til vedtakets innhold, overprøving og etterkontroll Kravene samlet i vedtaksmal Vedtaket må ha slikt innhold/opplysninger at det fremkomme at vilkårene er oppfylt Vedlegge journalopplysninger

Pasient har samtykkekompetanse og samtykker til helsehjelp Pasient har samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp Pasient har ikke samtykkekompetanse og motsetter seg ikke helsehjelp Pasient har ikke samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelpen Skal og kan gi helsehjelp Også stilltiende samtykke er tilstrekkelig som grunnlag Kan ikke gi helsehjelp Full bestemmelsesrett over egen helse Kan nekte å motta hjelp. Hovedgrunnlaget for behandling mangler, nemlig samtykket De viktigste unntak: Øyeblikkelig hjelpsituasjoner, (helseprsonelloven 7) Nødrett i en konkret faresituasjon Psykisk helsevern Sykehjemsforskriften Helsepersonellet beslutter om helsehjelp skal gis Den som yter helsehjelp tar avgjørelse om helsehjelp (pbrl. 4-6) Vilkår: Dersom det anses å være i pasientens interesse Det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. pasientens nærmeste pårørende (og annet personale) skal uttale seg om hva pasienten ville ha ønsket dersom det er helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten Kan gi helsehjelp hvis vilkårene i pasient- og brukerr.l kap 4A foreligger Hovedvilkår: Nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade for pasienten Unntak: Øyeblikkelig hjelpsituasjoner, (helseprsonelloven 7) Nødrett i en konkret faresituasjon

Vurdering av samtykkekompetanse Vedtaksmal pkt 4 «Samtykkekompetanse» Pasientens beslutningsevne/selvråderett: innsikt og forståelse i egen helsetilstand og behov for helsehjelp, evner passienten å vurdere konsekvensene av å si ja eller nei til helsehjelpen, vurdere alternativene er uavhengig av om pasienten viser motstand mot helsehjelpen Diagnoseuavhengig ulike sykdommer og tilstander kan påvirke pasientens samtykkekompetanse.

Hvorfor det viktig å avgjøre pasientens samtykkekompetanse? Hvem avgjør spørsmålet om helsehjelpen når pasienten selv ikke vurderes å ha tilstrekkelig innsikt og forståelse? Pasienten mellom 16-18 år Pasient- og brukerrettighetsloven 4-5 Foreldre/foreldreansvaret Pasienter over 18 år Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 Helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen Evnt i samråd med annet kvalifisert helsepersonell, helsehjelp som innebærer alvorlige inngrep for pasienten

Pårørendes rolle Pårørendes rolle Der pasienten ikke kan ivareta egne interesser, mangler samtykkekompetanse pårørende gitt rett til informasjon og medvirkning Bestemmelser om dette finner vi i Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1, 3-3, 4-3, 4-6 Medfører at pårørende ikke beslutter om helsehjelp skal gis eller ikke Viktig at roller og ansvar klargjøres i dialog med pårørende også de rammer for utøvelse av helsehjelpen som regelverket setter. Pårørende vil kunne ønske flere tiltak overfor pasienten enn det helsepersonellet vurderer det er grunnlag for jfr eks lovens vilkår for når tvang kan brukes

Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis Pbrl 4-3 annet ledd Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter Pbrl 4-3 tredje ledd Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd Pasientens kompetanse må vurderes konkret i forhold til den beslutningen som skal tas i spørsmålet om helsehjelpen

Samtykkekompetanse pbrl 4-3 Krav til årsak til bortfall av kompetanse: ( på grunn av ) Fysisk eller psykisk forstyrrelse Senil demens Psykisk utviklingshemming Tilstander som er egent til å svekke pasientens dømmekraft, realitetsorientering En mindre psykisk reduksjon i forstandsevnen, herunder lettere alderdomssvekkelse, vil ikke være tilstrekkelig

Samtykkekompetanse pbrl 4-3 Åpenbart ikke er i stand til å forstå: Skal en del til helsepersonellet skal være overbevist Pasientens manglende forståelse knyttet til Helsetilstanden, begrunnelsen for helsehjelpen Helsehjelpens art, konsekvenser Ved tvil pasienten rett til å samtykke herunder nekte Skal legge forholdene til rette slik at pas selv kan samtykke, tilpasset informasjon

Samtykkekompetanse pbrl 4-3 Bortfall helt eller delvis: Evnen til å forstå kan variere alt etter hvilken helsehjelp det er snakk om Ikke automatisk bortfall på alle områder Foretas en konkret vurdering mht hvilke områder Hvem treffer beslutning om samtykkekompetanse: Den som yter helsehjelpen den som har det faglige ansvaret for helsehjelpen Helsepersonelloven 4 hvem som er kvalifisert til å yte helsehjelp Vil i all hovedsak være samme helsepersonell som fatter vedtak om helsehjelpen etter kap 4A

Samtykkekompetanse - 4-3 fjerde ledd Saksbehandling Avgjørelsen om manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig Nedtegnes i pasientjournalen, jfr. journalforskriften 8 første ledd bokstavene c og j Legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende

Pasientens motstand mot helsehjelpen må identifiseres Vedtaksmal pkt 3 Når skal helsehjelpssituasjonen vurderes som en tvangssituasjon? Motstand kan komme til uttrykk både verbalt og fysisk Ses i forhold til pasientens evnt til å uttrykke motstand Noen tilfeller må helsepersonellet tolke pasientens reaksjoner Forventet motstand «pasientene vil jo alltid hjem. «Må jo vaske pasienten.» Håndledelse og overtalelse «Dyneløft» Viktig å ha tid og arena for refleksjoner i utøvelsen av helsehjelpen

Særlige inngripende tiltak Særlige utfordringer ifht varslings- og overvåkningstiltak Tiltak som er lite synlig, ikke opplevd som alvorlige inngrep ikke uttrykt motstand fra pasienten Inngripende tiltak i den enkeltes integritet, ofte stor grader av overvåkning Ventet motstand de særlige saksbehandlingsreglene bør komme til anvendelse Kontinuerlig kameraovervåkning (epilepsi og overvåkning natt) Inngripende tiltak begrenses mot unødig overvåkning Dagens regelverk åpner ikke for kontinuerlig overvåkning Kan benytte varslingssystemer som kobler inn bilde eller lyd

Tilbakeholdelse Loven gir adgang til tilbakeholdelse i helseinstitusjon Omsorgsboliger vil ikke være omfattet Bruk av varslingssystemer på ytterdør kan ikke være begrunnet i tilbakeholdelse

Tillitsskapende tiltak Vedtaksmal pkt 5 Skal søke å oppnå pasientens samarbeid om helsehjelpen uavhengig av om pasienten forstår situasjonen motivere, tilrettelegge, trygghet Viktig at dette beskrives i vedtaket tvang er «siste utvei» Tiltak både i den konkrete situasjon med motstand, samt tiltak som anvendes på lengre sikt for å oppnå generell tillit Bare fravikes når dette er åpenbart formålsløst å prøve Skal svært mye til

Tillitsskapende tiltak Generelle ifht behandlingsmiljøet, (organisering og styring av tjenesten), som: Gjenkjennbare og trygge omgivelser, personell som kjenner pasienten, ressurser og tid I den konkrete helsehjelpssituasjon Hva er årsak til motstand hos pasienten? Bruk av tid, informasjon/kommunikasjonsform, tilvenning, samarbeid med pårørende,

Hvilken helsehjelp kan gis med tvang? 4A-3 annet ledd Vedtaksmal pkt 8 Tre vilkår alle må være oppfylt a) Unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og b) Helsehjelpen anses for nødvendig, og c) Tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelp Dette vil i praksis ofte være samlet/overlappende vurderinger og avveielser men det viktig at det gjøres vurdering av alle tre vilkår

Vilkår - 4A-3 annet ledd a) Unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade Skade for pasienten ikke skade på andre (straffel 47, 48) Både fysisk og psykisk helseskade (eks smertetilstander) vesentlig helseskade Må ha et visst omfang og/eller alvorlige konsekvenser Listen vil ligge høyt for bruk av tvang Medisinsk faglig skjønn mht hva som er vesentlig helseskade Ikke så alvorlig eller akutt som hpl 7 (øyeblikkelig hjelp)

Vilkår - 4A-3 annet ledd b) Helsehjelpen må anses som nødvendig Bygger på en konkret faglig vurdering av det helsemessige behovet til pasienten Utg pkt nødvendig helsehjelp slik dette er forstått i pasient og brukerrettighetsloven 2-1 a og b Men da avgrenset til helsehjelp som er nødvendig for i hindre vesentlig helseskade Ikke krav om fullstendig helbredelse Eks: Bruk av legemidler ikke alltid tilstrekkelig begrunnet i vedtaket

Vilkår - 4-3 annet ledd c) Tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelp Forholdsmessighetsvurdering mellom behovet for helsehjelp og tvangen Selv om det er fare for vesentlig helseskade dersom nødvendig helsehjelp ikke blir gitt må helsepersonellet vurdere om tvangstiltaket står i forhold til behovet for helsehjelp Helsehjelpen må virke klart mer positivt enn de negative konsekvensene av å bruke tvang Eks. tvangstiltak som av holding og narkose må veies opp mot de positive virkningen av helsehjelpen

Krav til helhetsvurdering Vedtaksmal pkt 10 Selv om vilkårene er oppfylt kan helsehjelpen bare gis når dette er den klart beste løsningen for pasienten Hensyn til andre pasienter eller helsepersonellets arbeidssituasjon er ikke grunnlag for tvungen helsehjelp Vektlegge pasientens selvbestemmelsesrett og subjektive opplevelse av situasjonen kontra objektive behov for helsehjelp Tidligere uttrykte ønsker og synspunkter skal vektes Særlig vektlegges: Graden av motstand Om samtykkekompetanse kan gjenvinnes i nær fremtid

Gjennomføring - 4A-4 vedtak pkt 6 Dersom vilkår i 4A-3 er oppfylt kan helsehjelpen gjennomføres med Tvang, eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten Loven spesifiserer ikke uttømmende hvilke tiltak man kan bruke vanskelig å gi en oversikt over tenkelige tiltak, men: Velge tiltak som er minst mulig inngripende Tvang overvinne eller omgå motstand fra pasienten eks å holde pasienten andre tiltak for å omgå motstand likestilles med tvang eks medisiner i syltetøy, narkose, premedisinering Krav til faglig forsvarlighet (både til helsepersonell og virksomhet) - tiltakene som blir brukt er alminnelig akseptert i fagmiljøet. Herunder kunnskap om virkning/konsekvens av tiltak

Saksbehandling - 4A-5 første ledd Hvem kan fatte vedtak? Helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen Oftest lege eller tannlege jfr helsehjelpen er en medisinsk eller odontologisk vurdering Også annet helsepersonell f. eks sykepleier eller hjelpepleier som er ansvarlig for helsehjelp ifbm pleie og omsorg Helsepersonelloven 4 krav til faglig forsvarlighet Helsepersonellet må være kvalifisert til å vurdere alle konsekvenser av tvangsvedtaket, evnt innhente bistand personell/ansatt i administrative funksjoner har ikke vedtaksmyndighet

Ett vedtak for hvert tvangstiltak Vedtaksmal pkt 6 Konkret vurdering av pasientens samtykkekompetansen, det vil foreligge ulik medisinskfaglig begrunnelse for gjennomføringen av helsehjelpen og det vil også kunne foreligge ulik tilnærming til tillitsskapende tiltak som det er relevant å prøve Kan også være ulike krav til om gjennomføringen av helsehjelpen må besluttes i samråd med annet kvalifisert helsepersonell

Overordnet faglig ansvarlig Vedtaksmal pkt 12 Den som har overordnede faglige ansvaret for helsehjelpen må få kunnskap om når det er brukt tvang Se dette i sammenheng med samlede tjenestetilbud, økonomiske og personellmessige ressurser Legge til rette for minst mulig bruk av tvang Må være avklart i virksomheten hvem som har denne funksjonen. Naturlig å følge de vanlige ansvarslinjene

Rettssikkerhet - saksbehandlingskrav Etterfølgende kontroll - vedtak som løper over tre måneder Ber tjenestene og vedtaksansvarlig å ha system for statusrapport til Fylkesmannen

Gjennomføring - 4A-4 (vedtak pkt 6) Loven omtaler særskilt noen inngripende tiltak Innleggelse og tilbakeholdelse i helseinstitusjon Varslingssystemer Bevegelseshindrende tiltak

Innleggelse og tilbakeholdelse i helseinstitusjon Dersom dette er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen helseinstitusjoner Spesialiserte helseinstitusjoner etter spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven Ikke eget hjem eller inst. etter andre lover (eks sosialtj loven) Loven skiller innleggelse og tilbakeholdelse Skal ikke treffes mer inngripende vedtak enn nødvendig må evnt treffes to vedtak Vedtak om innleggelse og tilbakeholdelse omfatter ikke andre tvangstiltak Ved behov for annen tvang for å gjennomføre helsehjelpen under opphold treffes særskilt vedtak

Nærmere om tilbakeholdelse Særlig aktuelt i kommunehelsetjenesten overfor personer med demens Det sentrale er om pasienten blir forhindret i å forlate institusjonen Uavhengig av virkemidler eks: låser med nøkler, kodelås, personell som hindrer men man skal bruke det virkemidlet som er minst inngripende for pasienten Bare utgangsdører, dører mellom avdelinger Ikke holdes tilbake på eget rom isolering Ikke treffes generelle vedtak for sykehjemmet som sådan Vedtak treffes for den enkelte beboer Vil av praktiske hensyn ha generelle virkninger men beboere uten vedtak må sikres fri utgang

Varslingssystemer med tekniske innretninger ikke medføre unødig overvåking Pasientens behov for tilsyn og hjelp som utløser tiltaket og ikke ressurs- og bemanningssituasjonen Bruk av varslingssystemer er ikke avgrenset til særskilt arena men formålet med utstyret å varsle personell må være i nærheten varslingssystemer Mekanisk eller elektronisk utstyr advarende signal for å varsle helsepersonell Medisinsk overvåkningsutstyr der pasienten motsetter seg medisinsk oppfølging Aktuelt ved Tilbakeholdelse, og som et mindre inngripende alternativ til bruk av bevegelseshindrende tiltak Eks. døråpneralarm, passeringsalarm, sengealarm

Saksbehandling - 4A-5 tredje ledd Hvilke tiltak omfattes av vedtaket? Vedtakene kan være mer eller mindre omfattende kompleks behandling kontra pleie og omsorg Vedtak må omfatter alle tiltak som er nødvendig for å iverksette og gjennomføre helsehjelpen Men: hensiktsmessig prosesser ikke unødig omfattende saksbehandling vedtak om undersøkelse og behandling omfatter derfor den pleie og omsorg som er nødvendig Eks: vedtak om operasjon vil omfatte alle de tiltak som er nødvendig for å kunne gjennomføre inngrepet Dersom hovedformålet med helsehjelpen er pleie og omsorg, skal det treffes eget vedtak om dette

Bevegelseshindrende tiltak Sml vernetiltak som er omtalt i sykehjemsforskriften 3-3 Særlig aktuelt for personer som er sterkt fysisk svekket Eks: stol- og sengebelte, bord foran stol, sengehest Ikke avgrenset til særskilt arena Men krav til forsvarlighet her nødvendig tilsyn

Gjennomføring - 4A-4 fjerde ledd Fortløpende vurdering helsehjelpen skal vurderes fortløpende Skal avbrytes straks vilkårene i loven ikke lenger er oppfylt Vurdere om helsehjelpen har ønsket virkning eller Uforutsette negative virkninger jfr også krav til fortløpende vurdering av tillitskapende tiltak

Gjennomføring - 4A-4 (vedtaket pkt 6) Avgrensning mot tvang: Ikke alle inngrep og påvirkning regnes som tvang Alminnelige oppfordringer (overtalelser), håndledelse eller andre milde fysiske påvirkninger

Saksbehandling 4A-5 Vedtaket 4A-6 Underretning 4A-7 Klage 4A-9 Forvaltningslovens område 4A-10 Domstolsprøving 4A-11 Forskrift

Saksbehandling Det stilles strenge krav til saksbehandling ved bruk av tvang sikre at vilkårene i loven er oppfylt før helsehjelpen gis Rettssikkerhet for pasienten Forvaltningsloven gjelder så lang den passer for vedtak etter 4A

Saksbehandling - 4A-5 første ledd Bruk av medhjelper Forutsetning at helsehjelpen blir utført av helsepersonell jfr 4A-2 Den som treffer vedtaket om helsehjelpen også i mange tilfeller den som gjennomfører den Kan delegere gjennomføringen til andre jfr helsepersonelloven 5 Krav til forsvarlighet, alltid et helsepersonell må være kvalifisert, gis nødvendig veiledning

Saksbehandling - 4A-5 annet ledd Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten særlige saksbehandlingsregler Vedtak treffes etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell Bidra til å kvalitetssikre vedtaket Helsepersonell som kjenner pasienten og situasjonen til pasienten godt ( eks sykepleier / hjelpepleier med daglig kontakt) Ved uenighet søke ytterligere råd

Saksbehandling - 4A-5 annet ledd Hva er et alvorlig inngrep Lovens bestemmelse ikke uttømmende gir veiledning Inngrep i kroppen Bruk av reseptbelagte legemidler Grad av motstand fra pasienten Regnes alltid som alvorlig inngrep Innleggelse og tilbakeholdelse i helseinstitusjon Bevegelseshindrende tiltak Vil oppleves som ekstra belastende og inngripende

Forvaltningslovens anvendelse - 4A-9 Formkrav til vedtaket Skal fattes et særskilt vedtak ikke tilstrekkelig kun å journalføre etter reglene om journalføring Må fremgå av journalen at det er fattet vedtak Skriftlig fvl 23 Begrunnelse fvl 24 og 25 hva vedtaket går ut på og hvorfor Henvisning til regelverk Rede for helsetilstanden til pasienten Hvordan vilkår er blitt vurder Hvilke tillitskapende tiltak som er prøvd Hvem som har uttalt seg; pårørende, annet helsepersonell samt hva som er blitt sagt Hvilke tiltak som skal omfattes Ikke krav til omfattende begrunnelse men må være tilstrekkelig til å avgjøre om lovens vilkår er oppfylt

Saksbehandling - 4-5 første ledd Hvor lenge kan et vedtak gjelde? For inntil ett år om gangen I de fleste tilfeller vil det være aktuelt å treffe vedtak om helsehjelp som er relativt kortvarig Vedtak over lengre perioder mest aktuell for pleie og omsorgstjenester i kommunen behov for helsehjelp kan være relativt stabilt Langvarige vedtak kan bidra til større stabilitet og forutsigbarhet Men; løpende vurdering, også i forhold til tillitskapende tiltak

Saksbehandling - 4A-5 fjerde ledd Innhentes informasjon fra nærmeste pårørende Utg pkt: Ivaretar pasientens interesser, pasient- og brukerrettighetsloven 3-1, 3-2, jfr 3-3 nærmeste pårørende prl 1-3 b Vil i mange tilfeller kjenne pasientens behov, ønsker og motforestillinger Tidligere uttrykte ønsker og verdier bør få en mer sentral rolle for å avgjøre hva som er i pasientens interesser Kan være situasjoner der det ikke er tid til å innhente informasjon Også være at nærmeste pårørende ikke ønsker å gi informasjon

Dokumentasjonsplikt - pasientjournalen Helsepersonell har plikt til å dokumentere relevante og nødvendige opplysninger i pasientjournalen også i forhold til pbrl kap 4A Helsepersonelloven og journalforskriften Dokumentasjonsplikten skal ivareta kvalitet og kontinuitet i behandlingen, og gi mulighet for etterprøving Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg skal dokumenteres Krav til fortløpende dokumentasjon Tiltak og gjennomføring av tiltak skal dokumenteres Hvilke tillitskapende tiltak som er prøvd

Forvaltningslovens anvendelse - 4A-9 Rettsikkerhetshensyn står sterkt reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven gjelde så langt de passer Forhåndsvarsel (fvl 16) Anledning til uttalelse før det treffes vedtak hovedregel et formelt varsel I praksis nærmeste pårørende være orientert ifbm innhenting av informasjon, løpende dialog Utrednings- og informasjonsplikt Helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen og vedtaket skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes

Saksbehandling - 4A-6 Underretning om vedtaket snarest mulig Til pasient og nærmeste pårørende For å kunne ivareta pasientens interesser Herunder retten til å klage og til å uttale seg i saken Opplyses om adgangen til å se sakens dokumenter Loven åpner for etterfølgende underretningen Der underretningen kan medføre fare for at helsehjelpen ikke kan gjennomføres bare i unntakstilfeller Eks der det er aktuelt å skjule legemidler i maten

Underretning om vedtaket: Kopi av underretning til overordnet faglig ansvarlig for helsehjelpen ha kunnskap om når det er brukt tvang Følge ansvarslinjene må være avklart Eks: kommuneoverlegen, tilsynslegen, andre Se dette i sammenheng med samlede tjenestetilbud, økonomiske og personellmessige ressurser Legge til rette for minst mulig bruk av tvang Kopi av vedtak sendes til Fylkesmannen Kunne føre tilsyn med bruken av tvang Medfører ikke forhåndsgodkjenning av vedtak fra helsetilsynets side 4A-8 - gir helsetilsynet myndighet

Saksbehandling - 4A-7 Klage på vedtaket Fra pasient eller nærmeste pårørende - til helsetilsynet i fylket Klage på vedtak om tvang og dets innhold Ikke på at helsepersonell kommer til at vilkår ikke er oppfylt Formkrav: skriftlig, undertegnet, bør begrunnes Frist på tre uker Fremmes overfor den instans som har fattet vedtaket gjennomgang, evnt endre Oversendes helsetilsynet i fylket for overprøving Utsatt iverksetting (fvl 42) anmodning fra klager

Saksbehandling - 4A-8 første ledd Overprøving Uavhengig av klage helsetilsynet i fylket av eget tiltak overprøve vedtaket Ikke obligatorisk overprøving Gjennomgang av tilsendte kopier av vedtak gir tilsynsmyndigheten mulighet til å stille spm ved bruken av tvang

Saksbehandling - 4A-8 annet ledd Etterfølgende kontroll Langvarige vedtak ut over tre måneder Ikke er påklaget Helsetilsynet i fylket av eget tiltak foreta kontroll Om det fremdeles er behov for helsehjelp Treffe eget vedtak om fortsatt helsehjelp

Saksbehandling - 4A-10 Domstolsprøving Pasient eller nærmeste pårørende bringe vedtak inn for retten Ikke alle vedtak Vedtak i klagesak Som berører innleggelse og tilbakeholdelse i institusjon, eller Som strekker seg ut over tre måneder Omfatter også vedtak fra helsetilsynet i fylket Domstolsbehandlingen Krav til rask avgjørelse Retten prøver alle sider Staten bærer alle kostnader

CASE 1 Kvinne f. 25. Bor hjemme med mann og voksen datter. Sykehistorie: polymyalgia rheumatica, hypertorfisk obstruktiv kardiomyopati, artrieflimmer og angina pectoris, hypotyreose, depresjon. Innleggelse sykehus jan 09 øyeblikkelig hjelp grunnet endret sensorium, funnet av pårørende klam, blek og noe urolig. Nedsatt allmenntilstand. Gjennomgått cerebralt infarkt. Usikkert hvorfor Marevan ikke er fulgt opp. Overføres sykehjemmet. Hentes feb/mars hjem av pårørende. Ny innleggelse april 09, nedsatt allmenntilstand og feber. Nytilkommet parenkyminfiltrater rtg thorax. Pasienten gis fysioterapi mht potensiale for opptrening etter cerebralt insult i jan. Overføres sykehjemmet. Hentes hjem av pårørende. Ny innleggelse mai 09.Økende tungpust, stigende infeksjonsparametre, feber. Får antibiotika for pneumoni. På bakgrunn av hjertesvikt gitt ACE-hemmer og diuretikum. Bedring i allmenntilstanden. Utskrives til sykehjemmet. Pasienten trenger nøye pleie og omsorg, iv antibiotika. Pasienten står på bla Marevan, Levaxin, Selo-Zok, Haldol

Pårørende motsetter seg plass på sykehjemmet vil ha pasienten hjemme Skal/kan pasienten hentes til hjemmet? Pårørendes rolle? Samtykke til helsehjelpen?

Hovedregel prl 4-1: pasienten samtykker, og ivaretar egne interesser Pasienten ikke kan ivareta egen interesser nærmeste pårørende Rett til informasjon, pbrl 3-3 Rett til å medvirke ved helsehjelpen, pbrl 3-1 Pasienten mangler samtykkekompetanse pbrl 4-6: beslutning om helsehjelp ligger hos det helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen Helsehjelp av lite inngripende karakter Alvorlige inngrep: i samråd med annet helsepersonell, informasjon fra pårørende

CASE 1 Pasienten har ikke satt seg til fysisk motverge når hun ble overflyttet til sykehjemmet. Det gjøres MMS med score 11. Det foretas kontrollspørsmål, og konkluderes med betydelig kognitiv svikt. Pasienten har over tid vist manglende innsikt og forståelse i behov for helsehjelp. Pasienten uttrykker av og til verbalt at hun vil hjem. Gå gjennom vedtaksmal

CASE 2 Kvinne f 09, sykehjem. Alvorlig grad av demens, Alzheimer type. Kognitiv svikt. Ivaretar ikke personlig hygiene. Inkontinent. Plaget av gjentagende urinveisinnfeskjoner. Pasienten dytter, holder på klær og roper.

CASE 3 Kvinne f 14, sykehjem. Frontotemporallappsdemens, utpreget grad av tvangshandlinger og vrangforestillinger. Har hevelse i nakkeregionen og fremoverlut holdning. Mer smerter, hevelse og feilstilling. Verbal motstand mot CT-røntgen. Har mange unnskyldninger, prøver å avbestille time selv pr telefon.

CASE 4 Kvinne f 44, sykehjem. Frontotemporal-demens. Ivaretar ikke egen personlig hygiene. Tvangspregede handlinger med overdreven håndvask og bruk av toalettpapir som gir sår i hud og slimhinner. Sier hun dusjer seg, skal gjøre det senere, gjentatte avtaler brutt. Motsetter seg hjelp verbalt.

CASE 5 Kvinne f. 22, mental svekkelse og selvinnsikt. Ble overført fra sykehus til sykehjem. I hjemme situasjonen: vandrer ut, finner ikke veien hjem, fare for fall og kan fryse i hjel. Motsetter seg i all hovedsak hjelp. Uttrykker at hun ikke vil bo på sykehjemmet, trives ikke i dobbeltrom mener hun klarer seg godt hjemme. Fått oppnevnt hjelpeverge.