CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF
5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke nå? Hvorfor skjer det i andre land? Kan CCS spille en rolle? Hva skal til? 2
Hvorfor skjer det ikke i Europa Det er ikke lønnsomt Investeringsstøtte ikke tilstrekkelig Kvoteprisen for lav og usikker til å skape nok trygghet for investeringer og drift Deler av det fossile kraftsystemet har gått fra grunnlast til topplast drift (særlig Tyskland)- fleksibilitet CCS har ikke fortrinnsrett på leveranse Ingen andre incentiver på plass Feed-in tarifs (FIT's) Utslippsgrenser (EPS) CCS sertifikater (omtalt i siste EU communication Energy Roadmap 2030) Teknologi Nei- CCS anlegg kan bygges Ja teknologien bør forbedres Aksept Skepsis til lagring on-shore i deler av Europa ønsker man CCS? CCS sees på som en barriere mot satsing på fornybar energi fossilmafia Regelverk for lagring derfor tregt å implementere eller ren filibuster politikk i enkelte tilfeller 3
Hvorfor skjedde det i Norge? og ikke nå? Det var lønnsomt CO 2 avgiften offshore Del av konsesjon muliggjør andre store inntekter Teknologi Det var mulig- tenk på Sleipner- offshore CO 2 separasjon med injeksjon- jfr dagens diskusjon om hvor krevende CCS er Aksept Ikke et tema i Norge offshore buisness as usual Nå Forsyningssikkerhet ok ingen ordinære behov for gasskraftverk Omgåelse av normale markedsmekanismer uheldig Politiske ambisjoner og industriens ambisjoner matcher ikke Nye incentiver ikke på plass for å løfte frem nye initiativer Kortsiktig strategi dominerer tenkingen rundt CCS, det handler i praksis om verdien av ressursene på sokkelen og licence to operate 4
Hvorfor skjer det i andre land Det er/gjøres lønnsomt Canada: utslippsgrenser og salg av CO2 til økt oljeutvinning USA: salg av CO2 til økt oljeutvinning, nye utslippsgrenser Kina: Bruk av CO2 til andre produkter Australia: CO2 avgift, utslippsgrenser Uk elektrisitetsreform- CfD- sikkerhet for investorene Teknologi En driver for disse landene- utvikle teknologi for verdensmarkedet, dvs en aksept for at vi ikke kan fortsette slik vi gjør nå Aksept (i land det skjer) Generelt god støtte i befolkningen. CCS løser også mange andre forurensingsproblem Forsyningssikkerhet- muliggjør fortsatt bruk av nasjonale ressurser Rammeverk og politikk Forutsigbare betingelser lagring- ansvar Legge til rette for CCS- transport- lovgiving mm 5
Hva skal til for at CCS får et internasjonalt gjennombrudd? Det må gjøres lønnsomt for å bli lønnsomt Feed-in Tariffer (god forutsigbarhet for investorer) Leveranse fortrinn (merit order) - utslagsgivende CCS sertifikater kraftfullt verktøy Økt kvotepris (35-45 /tonn) rammebetingelse- krever strukturendringer i kvotesystemet EPS (emission performance standards) kraftfull- bra for naturgass Teknologi Viktig å bygge noen anlegg Støtte FoU for mer optimale fangstteknologier, forståelse av transport og lagring inkludert EOR For Norge er spesielt gasskraft og industrielle utslippskilder viktig samt karbonnegative løsninger (bioccs) Aksept Læring fra lagringsprosjekter, pilot og demo prosjekter på lagring viktig Sette CCS inn i en sammenheng- arbeidsplasser, bioccs, industri, forsyningssikkerhet, Få frem viktigheten av CCS i EU (og Norges) energi- og klimapolitikk, kostnadsbilde Rammeverk og politikk Forutsigbare betingelser Støtte til de første anleggene i en overgangsfase (3-5 anlegg innen 2020 i Europa) 6
En plan for realisering av CCS i Norge Del I: 10 mrd, 5 år moderat investering 1. Legge til rette for CCS fra industriell utslipp slik som sementproduksjon,, rafineri, kunstgjødselproduksjon, stålproduksjon, aluminiumproduksjon mm samt realisere mulighetene for EOR ved hjelp av CO 2 2. Bidra til å realisere et nytt kraftverk med fullskala rensing, transport og lagring av CO 2 på Svalbard 3. Sikre fornuftig bruk og etterbruk av Teknologisenter Mongstad (TCM) 4. Styrke FoU og piloteringsaktiviteten i Norge ved å doble CLIMIT programmet Del II: ~35 mrd, 5 år - høyere investering Som del I men I tillegg: 5. Realisere CCS på raffineriet på Mongstad og gasskraftverket sammen med Kårstø, koble mot elektrifisering 6. Implementere CCS på Snøhvit evt togii, ekspansjoner 7. Internasjonalt samarbeid/avtaler 7
Prop. 1 S (2013-2014)- Statsbudsjettet og CCS 14/10/13 Boks 2.4 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2014 under CO2-håndtering Regjeringen foreslår å investere inntil 450 mill. kroner fra statens side i modifikasjoner og videreutvikling av teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) i perioden 2014 2017, hvorav 150 mill. kroner i 2014. Investeringsrammen skal blant annet muliggjøre videreutvikling av det ledige arealet på Mongstad for mindre skala teknologitesting. Kap 1840: "Etter en samlet vurdering har regjeringen besluttet å avslutte arbeidet med planlegging av fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Utslippstillatelsens vilkår om etablering av CO2- håndtering faller dermed bort" Regjeringen har som målsetting å realisere minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020, jf. Forslag til vedtak XIX. Regjeringen foreslår videre å etablere et CO2-håndteringsprogram for utvikling av fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge, jf. Forslag tilvedtak XX. Programmet skal legge til rette for at bedrifter kan realisere fullskala CO2- håndteringsprosjekter i Norge. Regjeringen vil sikre økonomiske og andre rammevilkår som kan utløse minst ett slikt prosjekt. Bevilgningen til CLIMIT foreslås økt med om lag 30 mill. kroner, til totalt 200 mill. kroner i 2014. Det budsjetteres med 38 mill. kroner til Gassnovas arbeid med å utrede mulighetsrommet for fullskala CO2-håndtering i Norge utover Mongstad Regjeringen vil også støtte utviklingen med å realisere CO2-håndtering internasjonalt. Innsatsen skal i vesentlig grad bidra til å bringe teknologien videre og fremme utvikling av CO2-håndtering. Aktiviteten må ses i sammenheng med Utenriksdepartementets satsing på CCS-fremmende arbeid. Som en oppfølging av endret strategi for statens satsing på CO2-håndtering, skal det etableres et CO2-håndteringsprogram for utvikling av fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge. Departementetvil arbeide med nærmere innretning og avklaring av de økonomiske rammer for programmet slik at dette kan være virksomhet fra og med 2015. 8
9