Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge
Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann
Avfallshierarkiet Hierarkisk oppbygd rangering av avfallshåndtering I første rekke skal etterstrebes gjenbruk og materialgjenvinning, deretter energigjenvinning og som en siste utvei deponering. 3
Deponiets rolle etter 2009 Er det slik at dagens deponier bidrar til å samle forurensing, heller enn å spre de? Med dagens rense- og overvåkningssystem er det relativt god kontroll på hva som slippes ut fra deponiene. Deponiforbudet ble innført i 2009, forbud mot deponering av avfall med høyere TOC enn 10% (5 % uten avgift). Alle deponier fikk nye tillatelser med krav om risikovurdering av sigevannsutslipp mv. 4
Avfallsstrategien lagt fram august 2013 Behov for forskning og utvikling for effektive rensesystemer for sigevann. For noe avfall vil deponering fortsatt være den eneste løsningen. Det er derfor viktig å sikre at det for framtiden opprettholdes en viss deponikapasitet og at utslippene fra deponiene reduseres så mye som mulig. Miljødirektoratet oppgir at det avfallet som i dag deponeres er det avfallet som er ønskelig deponert fra et miljøfaglig ståsted 5
Deponiavgiften - historisk Avgift på sluttbehandling av avfall ble innført i 1999 for å redusere utslippene av miljøskadelige stoffer og stimulere til gjenvinning. Det er vanskelig å anslå miljøkostnaden deponering medfører. Deponiavgiften ble i sin tid innført for å dekke opp de miljøbelastningene fra deponering av avfall herunder håndtering av sigevann Avfall Norge har bedt om at avgiften fjernes. Egen rapport om samfunnsøkonomi er under sluttføring. 6
Oversikt over innbetalt avgift fra 2002-2012 800 Innbetalt sluttbehandlingsavgift fra deponier i MNOK 700 600 500 400 300 200 100 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 7
Om å rense sigevann Krav til rensing må være hensiktsmessige og forholdsmessige Hensiktsmessighet, dvs gi en ønsket effekt i forhold til innsatsen (kostnadene) Forholdsmessighet, dvs blant annet være rettferdig i forhold til andre tiltak 8
Miljøkostnader med sigevann fra deponi Miljøgifter Forslag ECON Nederlands Dansk Forslag, basert på DROPS - (2000) "lavt anslag" - k håndbok (EU-27) undersøkelse SWECO 2010 Norge utslipp III luft Arsen 19 9500 5824 20 Kadmium 25 52000 920 700 Krom 12 559000 145.6 70 Bly 67 62000 2064 11000 70 Kvikksølv 27000 2000 340 Nikkel 5 9100 25.28 5 Kobber 300 3 Sink 0.6 3 DEHP dietylheksylftalat 13.1 70 BBP benzylbutylftalat 96.7 70 PCB (gruppe) 64 1680000 700 000 Tetrakloreten (PER) 5.15 E-03 70 Dioksiner/furaner (gruppe) 2300000000 40.72 E07 6 700 000 Sammenlikning av et utvalg av verdsettingsfaktor er per kg utslipp av miljøskadelige stoffer Disse stoffene er også estimert i ECON rapporten (2000). 9
Rensekostnader for sigevann Med utgangspunkt i en løsning for behandling av sigevann lokalt er den totale rensekostnaden for sigevann i Norge anslått til i overkant av 180 millioner kroner. 10
Miljøkostnader ved utslipp fra norske deponier Parameter Utslipp deponi kg/år1 Skadekostnad kr/år % andel norske utslipp Zn 1065 3189 IdI Cu 373 1116 Id Pb 35 245 0,0002 Cd 2 1400 0,3 Ni 287 1435 Id Cr 537 37590 0,9 As 103 2060 0,2 Hg 0,19 65 0,02 PAH 16 25 1750 0,01 BTEX 137 Id 1,7 THC 3384 Id Id Bisfenol A 441 Id Id HBCDD 0,05 35 10 Alkylfenoler og etoksilater 21 14770 1 Fenoksysyrer 36 Id Id Klorbenzener 0,18 1260 0,2 DEHP 47 3311 0,04 Tetrakloreten 0,9 63 0,002 Trikloreten 0,9 63 0,002 Tinnorganiske forbindelser 0,13 910 Id PBDE 99 0,08 560 Id Oppsummert skadekostnad estimert til 70 000 kr. Basert på total mengde sigevann; 9,1 mill m3 11
Miljø- og kostnadseffektivt? Miljøkostnad 70 000 kroner Rensekostnad 180 millioner kroner Beregningene av miljøkostnadene kan være noe usikre, men allikevel skal den være betydelig for å fylle gapet. 12
Krav til utslipp av sigevann kravene bør settes basert på konsentrasjon/mengde og en risikovurdering av resipienten, ikke basert på %-krav til rensing Sigevann fra deponier med «nytt avfall» (som forurenset jord) vil ha en helt annen (bedre) kvalitet enn gammeldags sigevann fra gamle deponier Å rense tynt vann like mye er kostbart. Kost/miljønytte vil kunne bli svært dårlig ved %- baserte rensekrav 13
Takk for oppmerksomheten Henrik.lystad@avfallnorge.no www.avfallnorge.no 14