Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen
Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres skikkethet som følger: En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienter, klienter og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
4 vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller brukere. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere. c) studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen. d) studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.
e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle. g) studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere. h) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning
Ved Politihøgskolen definerer de egnethet- personlig egnethet som følger: Åpenhet og inkludering; respekt og nysgjerrighet Samhandling; samarbeid, empati, kommunikasjonsferdigheter Modenhet; trygg, engasjert, tillitsskapende og selvkontroll Handlekraftig; strukturert og besluttsom, tar ansvar, gjør selvstendige vurderinger, viser mot Integritet; har evne til å handle på en saklig måte i tråd med etiske retningslinjer og har plettfri vandel (testes) Analytisk evne; evne til læring og ser essensen i en kompleks situasjon, reflekterer, gjør rasjonelle vurderinger
Begrepene Skikkethet og (personlig) egnethet vil i mange sammenheng kunne likestilles.
Rammeverket Rettigheter og plikter Lov om universiteter og høgskoler og Nasjonale Rammeplaner ved de utdanningene som har det, gir sterke føringer om studentenes rettigheter og plikter I rundskriv F-14-6, skriver Kunnskapsdepartementet (KD) følgende: «..understreke at muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter særskilt skikkethetsvurdering bare må benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet skal sikre at bare studenter som oppfyller kravene får vitnemål, ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemidlet ligger i selve studiet, dvs. studenten kan få stryk/ikke bestått i fag eller praksis.»
Lov om helsepersonell; 3 Definisjoner, helsepersonell 3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger nevnt i tredje ledd - med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgs formål og som utøves av helsepersonell
Lov om helsepersonell og Lov om Universiteter og høyskoler står i motsetning til hverandre når det gjelder tilbud om helsehjelp og krav til helsearbeideren plikter samt pasienters/brukeres rettigheter og studentenes rettigheter og plikter.
Dilemma i utdanningsprosessen Har utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet (helseforetaket og kommunehelsetjenesten) de rette hjelpemidler og rutiner for å vurdere om en student har den personlige egnetheten eller skikketheten til å gjennomføre studiet og gå ut i et fremtidig yrke? Er vi, lærere og veiledere i praksis, gode nok til å dokumentere de tvil om skikkethet som dukker opp? Er utdanningsinstitusjonene gode nok til å finne hensiktsmessige tiltak for å veilede studenten til endret adferd for måloppnåelse eller eventuelt å avslutte studiet? Skal alle ha rett til å bli helsepersonell?
En student som for eksempel har sterk sosial angst og ikke kan reise med offentlig transportmiddel (..hjemmebasert omsorg), ikke kan delta på rapporter på vaktrom der det er mange mennesker tilstede, ikke kan delta i gruppearbeid i studiet, skal han/hun bli en helse- eller omsorgsarbeider? En student som er så sjenert at han/hun ikke tar ordet og er redd for å snakke med pasienten eller kollegiet, skal han/hun bli helse-arbeider? En student som har sviktende kulturell forståelse, har ekstreme ideer og tanker, (eks.holocaust har ikke funnet sted), skal han/hun bli helse- eller sosialarbeider?
En student som har et så dårlig språk, muntlig og skriftlig, at det stadig blir misforståelser og eventuelt fare for pasientens sikkerhet, skal han/hun En student som er tydelig påvirket av rus, men som ikke innrømmer dette og du ikke kan dokumentere helt konkret at vedkommende ruser seg, skal han/hun.. En student som ikke evner å se egen adferd som uforenelig med studiet/yrket, og som notorisk legger ansvar»skyld» på andre, skal han/hun.
En student som ikke evner å vise empati, lytte, reflektere, anvende kunnskaper eller å samarbeide, skal han/hun En student som har ulik grad av funksjonshemming, fysisk og/eller psykisk, har han/hun rett til å bli helse- arbeider? Skal retten til et profesjonsstudium og studentens rettigheter i studiet veie tyngre enn retten til helsetjenester og sikkerhet for pasientene? Eller, er en student skikket når han/hun gjennomfører studiet med laveste karakter på alle eksamener etter flere forsøk, eller stryker i praksis i flere fagområder