REGNSKAP 2001 BUDSJETT 2002. Totalregnskap for REINDRIFTSNÆRINGEN

REGNSKAP 2001 BUDSJETT 2002 Totalregnskap for REINDRIFTSNÆRINGEN Ø k o n o m i s k u t v a l g DESEMBER 2002

Forord Forord Mandatet til Økonomisk utvalg for reindriften er gitt ved instruks fastsatt av Landbruksdepartementet 16. juli 1993. Utvalgets oppgave er å framstille et økonomisk grunnlagsmateriale som danner utgangspunkt for forhandlingene om en næringsavtale mellom Staten og reindriftsnæringen. Totalregnskapet for reindriftsnæringen, som legges fram i denne rapporten, tar sikte på å vise hvilke verdier som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital. Regnskapet skal med andre ord vise samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge. I tillegg til regnskap for 2001 legger Utvalget også fram et budsjett for 2002. Utvalget har med denne rapporten lagt fram 24 totalregnskap for reindriften siden 1978. Til sammen gir disse regnskapene oversikt over reindriftens økonomi i perioden 1975-2001. Ved siden av å legge fram materiale som viser det økonomiske resultatet for reindriftsnæringen totalt, er det også Utvalgets oppgave å gi oversikter over utviklingen regionalt for de enkelte reinbeiteområder, og for ulike kategorier av driftsenheter. I tillegg er det egne kapitler i rapporten som presenterer henholdsvis Reindriftsavtalen, de langsiktige utviklingstrekk for reindriften (fra 1992 til 2001), husholdningsinntekter for familier som driver reindrift, samt økologiske forhold. Reindriftsforvaltningen i Alta er sekretariat for Utvalget. Alta/Oslo, november 2002 Leif Forsell

Sammendrag Sammendrag Mandatet til Økonomisk utvalg for Reindriften er gitt ved instruks fastsatt av Landbruksdepartementet 16. juli 1993. Utvalgets oppgave er å framstille et økonomisk grunnlagsmateriale som danner utgangspunkt for forhandlingene om en næringsavtale mellom Staten og reindriftsnæringen. Ved siden av å legge fram et materiale som viser det økonomiske resultatet for reindriftsnæringen totalt, er det også Utvalgets oppgave å gi oversikter over utviklingen regionalt for de enkelte reinbeiteområder, og for ulike kategorier av driftsenheter. I tillegg er det egne kapitler i rapporten som presenterer henholdsvis Reindriftsavtalen, langsiktige utviklingstrekk for reindriften (fra 1992 til 2001), husholdningsinntekter for reindriftsfamilier, samt økologiske forhold. Totalregnskapet viser en vesentlig forbedring i resultatmålene fra 2000 til 2001. Vederlag for arbeid og egenkapital øker fra 82,2 mill. kr i 2000 til 142,4 mill. kr i 2001 (+60,1 mill. kr). Målt per årsverk øker vederlag for arbeid og egenkapital fra 84.509 kr i 2000 til 145.292 kr i 2001 (+72 %). Forbedringen i resultatmålene kan i hovedsak knyttes til økte ekstraordinære statstilskudd (+26,8 mill. kr), en positiv endring i reinhjordverdien (+18,0 mill. kr), økte kjøttinntekter (+13,3 mill. kr), økte ordinære statstilskudd (+9,6 mill. kr) og økte erstatninger for tap av rein (+3,7 mill. kr). Sum inntekter øker fra 106,5 mill. kr i 2000 til 143,0 mill. kr i 2001, vesentlig som følge av en positiv endring i reinhjordverdien, økte kjøttinntekter og økte erstatninger for tap av rein. Kjøttinntektene øker fra 59,5 mill. kr i 2000 til 72,8 mill. kr i 2001. Økningen skyldes i første rekke en økning i slaktekvantum levert slakteri fra 924 tonn i 2000 til 1.134 tonn i 2001. Gjennomsnittlig pris utbetalt til produsent øker fra kr 46,95 per kg i 2000 til kr 48,25 i 2001. Driftsenhetenes kostnader, felleskostnadene og tamreinlagenes kostnader øker med henholdsvis 7,4 mill. kr, 2,3 mill. kr og 1,4 mill. kr. I sum gir dette en forholdsvis stor økning i de totale kostnadene fra 83,4 mill. kr i 2000 til 94,4 mill. kr i 2001 (+11,0 mill. kr). At driftsenhetenes kostnader øker såpass mye, har i første rekke sammenheng med at antallet driftsenheter øker fra 561 i 2000 til 577 i 2001 (+16 driftsenheter). Sum statstilskudd øker fra 66,1 mill. kr i 2000 til 102,0 mill. kr i 2001. Den største økningen kan knyttes til posten ekstraordinære tilskudd (+26,8 mill. kr), men også de ordinære tilskuddene øker vesentlig (+9,6 mill. kr). Renter på lånt kapital øker fra 7,0 mill. kr i 2000 til 8,2 mill. kr i 2001, og rentesatsen øker fra 8,5 % i 2000 til 8,7 % i 2001. Budsjett for 2002 bygger i hovedsak på innrapporterte slaktedata fra registrerte slakterier per utgangen av oktober, anslag fra de seks største slakteriene over hvor mye som forventes slaktet i november og desember og regnskapstall per november. Det budsjetteres med en reduksjon i resultatmålene fra 2001 til 2002, i hovedsak som følge av reduserte overføringer i form av statstilskudd (-23,7 mill. kr) og erstatninger for tap av rein (-12,4 mill. kr). Derimot budsjetteres det med en økning i kjøttinntektene fra 72,8 mill. kr i 2001 til 80,4 mill. kr i 2002 (+7,5 mill. kr), som følge av at det forventes en økning i kvantum levert slakteri. De totale kostnadene antas å minke fra 94,4 mill. kr i 2001 til 93,1 mill. kr i 2002 (-1,3 mill. kr), hovedsaklig som et resultat av reduserte kostnader i forbindelse med pramming

Sammendrag (felleskostnader). Med utgangspunkt i de forutsetningene som er lagt til grunn for Økonomisk utvalgs budsjett, er vederlag for arbeid og egenkapital beregnet til 93,4 mill. kr i 2002 (142,4 mill. kr i 2001). Av tilskuddene over Reindriftsavtalen er tilskudd til driftsenheter og tamreinlag av særlig stor betydning for den enkelte driftsenhet. Tilslagsprosenten har variert mellom 62 % og 71 % i perioden fra 1997/98 til 2000/01. I 2001/02 var tilslagsprosenten 82 %. Økningen har først og fremst sammenheng med lettelser i slaktekravene. Gjennomsnittlig reintall for driftsenheter som fikk tilslag i 2001/02 er 296 dyr, og gjennomsnittlig reintall for driftsenheter som fikk avslag er 115 dyr. Inntekter fra andre sektorer og fra annen næringsvirksomhet har en økende betydning for økonomien i reindriftsnæringen. Det er i særlig grad kvinner som bidrar med disse inntektene. I 2001 utgjorde sum lønn m.v. (lønnsinntekter, andre næringsinntekter, pensjoner og renter) 145.000 kr i gjennomsnitt per driftsenhet i samisk reindrift (2000: 131.000 kr). Til sammenligning utgjorde kjøttinntektene 111.000 kr per driftsenhet i 2001. Rovvilttapene har stor betydning for resultatet av driften i de fleste reinbeiteområdene. Med utgangspunkt i driftsenhetenes egne opplysninger er rovvilttapene (oppgitte tap) beregnet å utgjøre et samlet produksjonstap på 40 % i driftsåret 2001/02 (51 % i driftsåret 2000/01). Situasjonen er spesielt alvorlig i Troms og Vest-Finnmark hvor de beregnede produksjonstapene er på henholdsvis 63 % og 56 %, men også i Karasjok er det beregnede produksjonstapet på over 50 %. Oppgitte rovvilttap utgjorde 80 % av de totale tapene i 2001/02 (82 % av totaltapene i 2000/01). Det ble utbetalt erstatninger for 30 % av de oppgitte rovvilttapene i 2001/02 (2000/01: 34 %).

oahkkáigeassu oahkkáigeassu Boazodoalu Ekonomalaš lávdegotti mandáhtta lea addon njuolggadusaid bokte maid Eanandoallodepartementa lea mearridan suoidnemánu 16. beaivvi 1993. Lávdegotti bargu lea hábmet vuo omateriála mii lea vuo un Stáhta ja boazodoalloealáhusa ealáhusšiehtadusa šiehtadallamiin. Earret hábmet materiála mii ájeha boazodoalloealáhusa oppalaš ekonomalaš bohtosiid, galgá Lávdegoddi maiddái ielggadit regionálalaš ovdáneami muhtun boazoguohtunguovlluin, ja doaluid iešgu etlágán surggiin. Dasa lassin leat sierra kapihttalat raporttas mat ovdanbuktet Boazodoallošiehtadusa, boazodoalu guhkitáiggi ovdáneami (1992 rájes 2001 rádjái), boazodoallobearašiid ruovttudoallodietnasiid ja ekologalaš diliid. Oppalašrehketdoallu ájeha ahte boa usmihtut 2000 rájes 2001 rádjái leat dovdomassii buorránan. Buhtadus barggu ja sierrakapitála ovddas lassána 82,2 milj. ruvnnos 2000:s 142,4 milj. ruvdnui 2001:s (+60,1 milj. ruvnno). Jahkedoaimma dáfus lassána barggu ja sierrakapitála buhtadus 84.509 ruvnnos 2000:s 145.292 ruvdnui 2001:s (+72 %). Boa usmihtuid lassáneapmi vuolgá vuosttažettiin erenoamáš stáhtadoarjagiid lassáneamis (+26,8 milj. ruvnno), ealloárvvu buorráneamis (+18,0 milj. ruvnno), lassi biergodietnasiin (+13,3 milj. ruvnno), dábálaš stáhtadoarjagiid lassáneamis (+9,6 milj. ruvnno) ja boazomassimiid buhtadusa lassáneamis (+3,7 milj. ruvnno). Oppalaš dietnasat lassánit 106,5 milj. ruvnnos 2000:s 143,0 milj. ruvdnui 2001:s, vuosttažettiin danne go ealloárvu lea buorránan, biergodietnasat leat lassánan ja go boazomassimiid buhtadus lea lassánan. Biergodietnasat lassánit 59,5 milj. ruvnnos 2000:s 72,8 milj. ruvdnui 2001:s. Lassáneapmi vuolgá vuosttažettiin das go njuovvanearit njuovahagaide lassánit 924 tonnas 2000:s 1.134 tonnii 2001:s. Gaskamearálaš haddi mii máksojuvvo buvttadeaddjái lassána 46,95 ruvnno kilos 2000:s 48,25 ruvdnui 2001:s. Doaluid golut, oktasašgolut ja boazoservviid golut lassánit 7,4 milj. ruvnnuin, 2,3 milj. ruvnnuin ja 1,4 milj. ruvnnuin. Oktiibuot dahká dát oalle stuora lassáneami oppalaš goluin 83,4 milj. ruvnnos 2000:s 94,4 milj. ruvdnui 2001:s (+11,0 milj. ruvnno). Doaluid golut lassánit dán ma e olu vuosttažettiin danne go doalut lassánit 561 doalus 2000:s 577 dollui 2001:s (+16 doalu). Stáhtadoarjagat lassánit 66,1 milj. ruvnnos 2000:s 102,0 milj. ruvdnui 2001:s. Stuorámus lassáneapmi lea erenoamášdoarjagiid poasttas (+26,8 milj. ruvnno), muhto maiddái dábálaš doarjagat lassánit dovdomassii (+9,6 milj. ruvnno). Reanttut luoikkahuvvon kapitálas lassánit 7,0 milj. ruvnnos 2000:s 8,2 milj. ruvdnui 2001:s, ja reantodássi lassána 8,5 % rájes 2000:s 8,7 % rádjái 2001:s. 2002 bušeahtta lea vuosttažettiin ráhkaduvvon die ihuvvon njuovvamiid vuo ul registrerejuvvon njuovahagain golggotmánu loahpageah en, gu a stuorámus njuovahaga árvvoštallamiid vuo ul man olu doivot njuovvat skábmamánus ja juovlamánus, ja skábmamánu rehketdoallologuid vuo ul. Bušeahttaárvvoštallamis vurdojuvvo njiedjan boa usmihtuid dáfus 2001 rájes 2002 rádjái, vuosttažettiin danne go stáhtadoarjagiid máksin unnu (-23,7 milj. ruvnno) ja boazomassimiid buhtadusa máksin unnu (-12,4 milj. ruvnno). Biergodietnasiid dáfus gal baicca vurdojuvvo lassáneapmi 72,8 milj. ruvnnos 2001:s 80,4 milj. ruvdnui 2002:s (+7,5 milj. ruvnno), danne go vurdojuvvo lassáneapmi njuovvamiin njuovahagain. Oppalaš golut árvvoštallojuvvojit unnut 94,4 milj. ruvnnos 2001:s 93,1 milj.

oahkkáigeassu ruvdnui 2002:s (-1,3 milj. ruvnno), vuosttažettiin danne go golut prámásuvdima dáfus unnot (oktasašgolut). Daid eavttuid vuo ul mat leat vuo un Ekonomalaš lávdegotti bušeahtas, lea barggu ja sierrakapitála buhtadus árvvoštallojuvvon 93,4 milj. ruvdnui 2002:s (142,4 milj. ruvnno 2001:s). Boazodoallošiehtadusa doarjagiin leat doarjagat doaluide ja boazoservviide erenoamáš dehála at ovttaskas doalu dáfus. Doarjjaproseanta lea rievddadan 62 % ja 71 % gaskka 1997/98 rájes 2000/01 rádjái. 20001/02:s lei doarjjaproseanta 82 %. Lassáneapmi vuolgá vuosttažettiin das go njuovvangáibádusat leat geahpiduvvon. Gaskamearálaš boazolohku doaluin mat ožžo doarjaga 2001/02:s lea 296 bohcco, ja gaskamearálaš boazolohku doaluin mat eai ožžon doarjaga lea 115 bohcco. Dietnasat eará surggiin ja eará ealáhusdoaimmain šaddet da istaga dehálažžabun boazodoalloealáhusa ekonomiija dáfus. Leat erenoamážit nissonolbmot geat háhket dáid dietnasiid. 2001:s lei oppalaš bálká (bálkádietnasat, eará ealáhusdietnasat, penšunvnnat ja reanttut) gaskamearála at 145.000 ruvnno gu ege doalu nammii sámi boazodoalus (2000: 131.000 ruvnno). Buohtastahttima dáfus dahke biergodietnasat 111.000 ruvnno gu ege doalu nammii 2001:s. Boraspirevahágat leat hui guovddážis doaibmabohtosa dáfus eanas boazoguohtunguovlluin. Doaluid iežaset die uid vuo ul leat boraspirevahágat (die ihuvvon massimat) árvvoštallojuvvon dahkat 40 % oppalaš buvttadanmassimiin doaibmajagis 2001/02 (51 % doaibmajagis 2000/01). Dilli lea erenoamáš heittot Tromssas ja Oarje-Finnmárkkus gos árvvoštallojuvvon buvttadanmassin lea 63 % ja 56 %, muhto maiddái Kárášjogas lea árvvoštallojuvvon buvttadanmassin badjel 50 %. Die ihuvvon boraspirevahágat dahke 80 % oppalaš massimiin 2001/02:s (82 % oppalaš massimiin 2000/01:s). Máksojuvvojedje buhtadusat 30 % ovddas die ihuvvon boraspirevahágiin 2001/02:s (2000/01: 34 %).

Innhold Innhold Forord Sammendrag oahkkáigeassu 1. Økonomisk utvalg... 1 1.1 Mandat... 1 1.2 Medlemmer og sekretariat... 1 1.3 Utvalgets arbeid... 2 2. Mål og virkemidler i reindriftspolitikken... 3 2.1 Reindriftspolitiske mål... 3 2.2 Reindriftspolitiske virkemidler... 4 3. Grunnlag og forutsetninger... 5 3.1 Prinsipper... 5 3.2 Materiale og metode... 6 4. Totalregnskap 2001 og budsjett 2002... 12 4.1 Kjøttinntekter... 12 4.2 Verdi av endring i reinhjorden... 16 4.3 Binæringsinntekter... 18 4.4 Kjøre- og arbeidsinntekter... 19 4.5 Erstatninger... 19 4.6 Kostnader... 21 4.7 Statstilskudd og tiltak mot radioaktivitet... 26 4.8 Kapitalforhold... 33 4.9 Antall årsverk og antall driftsenheter... 35 4.10 Sammendrag av totalregnskapet... 36 4.11 Budsjett 2002... 43 5. Nærmere om Reindriftsavtalen... 47 5.1 Sentrale politikkområder... 47 5.2 Fordeling av Reindriftsavtalens ramme... 50 5.3 Reindriftens utviklingsfond... 52 5.4 Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag... 54 5.5 Tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag... 62 5.6 Priser og import... 63 6. Langsiktige utviklingstrekk for reindriften... 66 6.1 Inntekter... 66 6.2 Kostnader... 70 6.3 Statstilskudd... 73 6.4 Vederlag for arbeid og egenkapital... 74 6.5 Markedsforhold... 75

Innhold 7. Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier... 79 7.1 Sum lønn m.v. utenfor reindriftsnæringen... 79 7.2 Strukturutvikling og sysselsetting... 82 8. Økologiske forhold... 89 8.1 Radioaktiv forurensing... 89 8.2 Strukturelle tiltak... 91 8.3 Rovvilt... 93 8.4 Status ressurssituasjonen... 99 8.5 Arealinngrep... 100 8.6 Klima... 100 9. Vurderinger og analyser av materialet... 102 9.1 Vurderinger av situasjonen i de ulike reinbeiteområdene... 102 9.2 Generelle vurderinger... 111 Vedlegg... 114 1. Tabeller... 114 2. Tabelloversikt... 119 3. Figuroversikt... 122 4. Kart over reinbeiteområdene... 124 5. Ordforklaringer...125

Kapittel 1 Økonomisk utvalg 1 1. Økonomisk utvalg 1.1 Mandat I følge hovedavtalen for reindriftsnæringen mellom Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og staten ved Landbruksdepartementet av 26. februar 1993, skal det føres forhandlinger om en løpende reindriftsavtale. Landbruksdepartementet har 16. juli 1993, i medhold av hovedavtalen, fastsatt nærmere instruks for Økonomisk utvalg for Reindriften. Utvalgets mandat framgår av instruksens 1, der det heter: Utvalget skal legge frem et økonomisk grunnlagsmateriale for reindriften som utgangspunkt for forhandlingene mellom Staten ved Landbruksdepartementet og reindriftsnæringen ved Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om en næringsavtale for reindriften. Utvalget har ansvaret for å fremskaffe nødvendige opplysninger, og tilrettelegge materialet for avtalepartene. Materialet skal gi en oversikt over den økonomiske situasjonen i næringen, herunder hovedtrekk i utviklingen, både for den enkelte driftsenhet, distrikter, tamreinlag, områder og for næringen som helhet. 1.2 Medlemmer og sekretariat Partene oppnevner to medlemmer hver til Utvalget. Landbruksdepartementet oppnevner i tillegg en leder etter samråd med NRL. Funksjonstiden er 4 år, og følger Reindriftsstyrets funksjonstid. Økonomisk utvalg ble første gang oppnevnt i januar 1977. Det er oppnevnt et nytt Utvalg fra 1. januar 2002. Økonomisk utvalg har følgende sammensetning: Leif Forsell, leder, Oslo. Direktør i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Elle Merete Omma, Reineier, Drevsjø. Anders Isak Oskal, Reineier, Kautokeino. Morten Floor, Rådgiver, Landbruksdepartementet, Oslo. Ing-Lill Pavall, Førstekonsulent, Reindriftsforvaltningen Nordland, Fauske. Reindriftsforvaltningen i Alta er sekretariat for Utvalget.

2 Kapittel 1 Økonomisk utvalg 1.3 Utvalgets arbeid Utvalget skal legge fram et materiale som viser det samlede økonomiske resultatet for reindriftsnæringen totalt og regionalt. I tillegg skal Utvalget beregne det økonomiske resultatet for det enkelte reinbeiteområde, og for ulike kategorier av driftsenheter. Utvalget gjør oppmerksom på at de regionale beregningene må ses på som mindre sikre enn landstallene (jfr. kapittel 3.1). Utvalget har medregnet denne rapporten lagt fram 24 totalregnskap for reindriftsnæringen siden 1978. Disse regnskapene gir oversikt over reindriftens økonomi i perioden 1975-2001.

Kapittel 2 Mål og virkemidler i reindriftspolitikken 3 2. Mål og virkemidler i reindriftspolitikken De reindriftspolitiske målene bygger i dag i hovedsak på St.meld. nr. 28 (1991/92) En bærekraftig reindrift. De økonomiske virkemidlene framgår av de årlige Reindriftsavtalene (Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992/93)), mens de juridiske virkemidlene er gitt i reindriftsloven av 1978 med senere endringer. 2.1 Reindriftspolitiske mål De mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp av Regjeringen i St. meld. nr. 28 (1991/92) En bærekraftig reindrift, og av Stortinget i Innst. S. nr. 167 (1991/92). I innstillingen konkretiseres En bærekraftig reindrift gjennom følgende tre mål: Økologisk bærekraft. Økonomisk bærekraft. Kulturell bærekraft. Disse tre målene står i en innbyrdes sammenheng; økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å ivareta og utvikle kulturell bærekraft. Økologisk bærekraft forutsetter at det legges avgjørende vekt på å forvalte beitegrunnlaget slik at beitebalansen sikres. Dette oppnås ved regulering av reintallet og ved reduksjon av inngrep i ressursgrunnlaget også næringens egne inngrep i form av barmarkskjøring, gjerdebygging o.l. Målsettingen forutsetter videre at det ut fra overordnede nasjonale mål om en bærekraftig utvikling gjennomføres en beitebruk og driftsmessig tilpasning i reindriften som skjer på naturens premisser, og som bevarer og utvikler miljøkvalitet i vid forstand. Økonomisk bærekraft forutsetter at det legges vekt på produktivitet, kostnadseffektivitet, inntektsnivå og inntjeningsevne. Det forutsetter videre at det er et rimelig forhold mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal finne inntekts- og sysselsettingsmuligheter i reindriften, med de markeds- og inntektsmuligheter som er til stede. En bedre utnytting av verdiskapingspotensialet er sentralt i denne sammenheng. Næringen har stor betydning for opprettholdelse og utvikling av et levende samisk samfunn økonomisk, sosialt og kulturelt. Stabil sysselsetting og klare rammebetingelser for den enkelte næringsutøver, gjør at reindriften kan stå fram som sentral bærer av samisk kultur. Målsettingen om kulturell bærekraft forutsetter at reindriftspolitikken ses i en samepolitisk sammenheng. Sikring av næringens materielle grunnlag blir i en slik sammenheng en nødvendig del av en kulturell bærekraft.

4 Kapittel 2 Mål og virkemidler i reindriftspolitikken 2.2 Reindriftspolitiske virkemidler Reindriftsloven av 1978 med senere endringer gir rammen for de juridiske virkemidlene. Formålet med loven ( 1) er å legge forholdene til rette for en økologisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene, til gagn for reindriftsbefolkningen og samfunnet for øvrig. Utviklingen og utøvelsen av næringen bør gi grunnlag for trygge økonomiske og sosiale kår for de som har reindrift som yrke, samtidig som utøvernes rettigheter sikres. Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur i samsvar med Grunnloven 110 a og folkerettens regler om urbefolkning og minoriteter. Innenfor disse formålene skal loven fastlegge rammer for reindriftsutøvernes rettigheter og plikter, regulere forholdet til andre næringer og samfunnsinteresser, regulere innbyrdes forhold mellom reindriftsutøvere og skape grunnlag for en hensiktsmessig organisering og forvaltning. Reindriftsloven slik den ble vedtatt i 1978 viste seg på mange måter ikke å være tilstrekkelig som et næringspolitisk virkemiddel. Videre ble det klart gjennom rettspraksis at loven ikke var i samsvar med de forpliktelsene som Norge er bundet av gjennom folkerettens regler. Stortinget vedtok 30. januar 1996 endringer i reindriftsloven som blant annet gjør det mulig å knytte økonomiske og lovbaserte virkemidler sammen i et mer helhetlig virkemiddelsystem for å tilpasse beitetrykket, og samtidig redusere miljøproblemene knyttet til overbeiting. Ved denne revisjonen ble imidlertid bestemmelsene som omhandler styring og forvaltning av reindriften og regulering av interne forhold i næringen viet lite oppmerksomhet. På bakgrunn av dette nedsatte Landbruksdepartementet høsten 1998 et utvalg med mandat til å gjennomgå reindriftsloven med sikte på å revidere de bestemmelser og regler som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og regulering av de interne forholdene i næringen. Utvalget overleverte sin innstilling til Landbruksministeren 15. mars 2001. Innstillingen er sendt på bred høring med høringsfrist 15. august 2002. Landbruksdepartementet tar sikte på å oversende Stortinget en proposisjon med forslag til endringer i reindriftsloven i løpet av 2003. Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtalen for reindrift (St.prp. nr. 66 (1992-93)) og ga Landbruksdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen. Reindriftsavtalen er ved siden av reindriftsloven, det viktigste operative redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Gjennom Reindriftsavtalen bestemmes bruken av de økonomiske virkemidlene, bl.a. ut fra reindriftslovens intensjon og bestemmelser. Dette skal bidra til at utviklingen går i retning av de målene som Stortinget har fastsatt. Det vises til kapittel 5 for nærmere omtale av Reindriftsavtalen.

Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger 5 3. Grunnlag og forutsetninger 3.1 Prinsipper Totalregnskapet for reindriften tar sikte på å vise hvilke verdier som skapes i næringen ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital. Ved beregningen legges kalenderåret til grunn. På grunn av noe ulik periodisering er opplysninger om reintall og slakteuttak i totalregnskapet ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende opplysninger i ressursregnskapet for reindriftsnæringen. Publikasjonen er inndelt i ni kapitler. Hovedoversikten er regnskap for 2001 i kapittel 4, der regnskapet for 2001 sammenlignes med regnskapene for de tre foregående år. Budsjett for 2002 presenteres i kapittel 4.11. Kapittel 5 omhandler Reindriftsavtalen for 2002/03, med spesiell vekt på tilskuddsordningene. I kapittel 6 presenteres langsiktige utviklingstrekk for reindriften (fra 1992 til 2001). Kapittel 7 omhandler husholdningsinntekter og strukturelle forhold, mens kapittel 8 dreier seg om økologiske forhold. Kapittel 9 gir en analyse av utviklingen i de ulike reinbeiteområdene og totalt på bakgrunn av nøkkeltall fra kapitlene 4, 6 og 7. Nytt i årets publikasjon er at reindriftskontorene har bidratt med vurderinger av situasjonen i sine respektive områder (kapittel 9.1). Næringens inntekter omfatter førstehåndsalg og hjemmeforbruk av ikke foredlede produkter av rein slik som kjøtt, innmat, skinn og gevir. Inntektene korrigeres for endringer i reinhjordverdien. I tillegg er blant annet husflid (videreforedling av skinn, gevir m.v.), jakt, fiske og bærplukking integrerte deler av den samiske reindriften. Et riktig bilde av økonomien forutsetter derfor en synliggjøring også av denne delen av næringen. Utvalget har på bakgrunn av dette funnet det riktig å ta med disse inntektene, selv om datagrunnlaget er noe usikkert. Tilskudd til binæringsvirksomhet (investeringstilskudd og driftstilskudd) føres i en egen post under statstilskudd. Inntekter fra binæringsvirksomhet føres i en egen post under inntekter. Statstilskudd omfatter ordinære og ekstraordinære overføringer. Det er bare tilskudd med inntektsvirkning for reindriftsnæringen som er med i totalregnskapet. På kostnadssiden inngår næringens bruk av varer og tjenester fra andre sektorer. Driftsenhetenes investeringer aktiveres og kostnadsføres gjennom avskrivninger. Resultatmålet som beregnes viser vederlag for arbeid og kapitalinnsats. Arbeid består av næringsutøvernes egen arbeidskraft og leid arbeid. Utgifter til leid arbeid tas derfor ikke med under kostnader. Ved å gjøre fradrag for renter på lånt kapital, framkommer vederlag for arbeid og egenkapital. Resultatet beregnes samlet for næringen, per årsverk og per driftsenhet. Som hovedregel er alle beregninger som ligger til grunn for fremstillingen gjort uten forkortelser og med flere desimaler enn det som framkommer i tabellene. Dette innebærer at det i enkelte tabeller ikke er nøyaktig samsvar mellom del- og totalsummer. Totaltallene er basert på orginaldata og er således korrekte.

6 Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger 3.2 Materiale og metode Generelt Gruppering av tallmaterialet Datamaterialet er i hovedsak gruppert etter reinbeiteområder. Som følge av ulike driftsforhold er Øst-Finnmark reinbeiteområde oppsplittet i Polmak/Varanger og Karasjok. Polmak/Varanger er ikke et ensartet område. Delingen er i hovedsak begrunnet med et ønske om å skille Karasjok ut, slik at dette området kan sammenlignes med Vest-Finnmark. Økonomisk utvalg har sett behovet for å gruppere materialet også på andre måter enn etter reinbeiteområder. Årsaken til dette er at variasjonene mellom grupper innenfor reinbeiteområdene kan være større enn variasjonen mellom reinbeiteområdene. For å belyse dette er det foretatt en del beregninger der materialet er inndelt i reintalls- og aldersgrupper. Tidsangivelse Hoveddelen av datamaterialet i totalregnskapet er knyttet til kalenderår, men driftsår er benyttet der denne tidsangivelsen er mest naturlig. Tallmateriale som er hentet fra reineiernes Melding om reindrift er knyttet opp mot driftsår. Et driftsår varer fra 1. april (åpningsstatus) til 31. mars påfølgende år (sluttstatus). I totalregnskapet brukes foregående driftsårs korrigerte sluttstatus som utgangspunkt når det gjelder antall aktive driftsenheter og reintall i kalenderåret. Dette betyr at antall aktive driftsenheter og korrigert reintall per 31. mars i driftsåret 2000/01 gir henholdsvis antall aktive driftsenheter og reintall i kalenderåret 2001. Det er foretatt tilbakeregninger i forhold til tidligere publisert materiale for faktiske korreksjoner i reintallet. Korrigert åpningsstatus for 2002 er beregnet på grunnlag av ukorrigert sluttstatus per 31. mars 2001 og en kalkulert korreksjonsfaktor basert på faktiske korreksjoner de fire siste driftsårene. Aktive driftsenheter Formelt sett består antall driftsenheter av både aktive og inaktive enheter. Det er imidlertid bare de aktive driftsenhetene som danner utgangspunkt for beregningene i totalregnskapet. Med aktive driftsenheter menes driftsenheter som i reineiernes Melding om reindrift står oppført med rein i sluttstatus (per 31. mars). Dette inkluderer også tidsbegrensede driftsenheter og uoppgjorte dødsbo. Med inaktive driftsenheter menes enheter som står uten rein i sluttstatus, men som ikke er formelt avviklet. Disse omfatter enheter som er gått ut i omstilling, dødsbo uten rein og andre enheter uten rein. I Totalregnskapet regnes (som tidligere) tidsbegrensede driftsenheter som deler av driftsenhetene som de har sine utspring fra. Dette har også vært praksis i Ressursregnskap for reindriftsnæringen, men fra og med Ressursregnskap 2001/02 regnes tidsbegrensede enheter som selvstendige enheter. Dette innebærer at det vil være et avvik mellom antall aktive driftsenheter oppgitt i Totalregnskapet og antall aktive driftsenheter oppgitt i Ressursregnskapet. Økonomisk utvalg vil se nærmere på denne problemstillingen frem mot neste års publikasjon.

Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger 7 Inntekter Kjøttinntekter Ut fra de data Økonomisk utvalg har tilgang til, er det ikke mulig å skille inntekter fra kjøtt og inntekter fra biprodukter ut fra de totale kjøttinntektene. Dette innebærer at betegnelsen kjøttinntekter omfatter inntektene av kjøtt og biprodukter til sammen. Reindriftsforvaltningen samler hvert år inn oppgaver over totalt antall slakt, vekter og priser. Oppgaver fra registrerte slakteribedrifter danner grunnlag for beregning av offentlig godkjente slakt (antall og vekt). Disse opplysningene var til og med kalenderåret 1998 bygd på kjøperleddets geografiske plassering, og ble derfor bearbeidet for å vise leverandørenes geografiske tilknytning. Fra og med kalenderåret 1999 hentes disse opplysningene fra Reindriftsforvaltningens database Basis. Her er alt slakt fra slakteriene registrert på eiernivå med opplysninger om vekt, pris, alder og kjønn for hvert enkelt slaktedyr. Utgangspunktet for beregning av privat forbruk og omsetning er satt til 20 dyr per driftsenhet. For tamreinlagene er privat forbruk og omsetning satt til 50 dyr. Fra og med regnskapsåret 1999 endret Økonomisk utvalg grunnlaget for beregning av privat forbruk og omsetning fra 30 til 20 dyr per driftsenhet. Bakgrunnen var endringer i antall dyr godkjent som uttak i tilskuddssammenheng (1997), og at en helhetsvurdering av data fra Melding om reindrift tilsa en reduksjon i det private uttaket. For regnskapsåret 2001 har man valgt å holde fast ved forutsetningen om et gjennomsnittlig uttak på 20 dyr. Det understrekes at Utvalget fortløpende vurderer grunnlaget for beregning av privat forbruk og omsetning med utgangspunkt i gjeldende forskrifter og data fra Melding om reindrift. I Forskrift om tilskudd til driftsenheter og tamreinlag stilles det krav om at driftsenheten/tamreinlaget må ha oppfylt et minstekrav til produksjon for at det skal kunne innvilges tilskudd. Fra og med driftsåret 2001/02 kan det gjøres fradrag fra minstekravet for slakt av inntil 10 rein per driftsenhet for lokal omsetning. Økonomisk utvalg vil se nærmere på effekten av denne bestemmelsen, og eventuelt endre grunnlaget for beregning av privat forbruk og omsetning i neste års publikasjon (Totalregnskap for 2002). Gjennomsnittsprisen for reinkjøtt ble til og med 1998 beregnet områdevis på bakgrunn av det samme grunnlagsmaterialet som kostnadsundersøkelsen bygger på (jfr. driftsenhetenes kostnader). Fra og med 1999 er prisen beregnet på grunnlag av data for totalt slakteuttak ved registrerte slakterier. Privat bruk og omsetning regnes å ha samme verdi per kg som slakt ved registrerte slakterier. Samlet for hele reindriften beregnes gjennomsnittspris ved å veie prisen i det enkelte reinbeiteområde i forhold til områdets totale kvantum. Endring i reinhjordverdien Reintall per 31. mars (produksjonsdyr) bygger på tall fra oppgaver som den enkelte reineier leverer (Melding om reindrift). Endringer her kan ikke direkte sammenlignes med endringer oppgitt i totalregnskapet grunnet ulik periodisering, forskyvning i slaktetidspunkt og handel med rein. Reintallet per 1. januar er beregnet på grunnlag av reintallet per 31. mars og slakteuttak fra 1. januar til 31. mars. Korrigert reintall i sluttstatus brukes som grunnlag for beregningene. Korrigert sluttstatus for foregående driftsår forefinnes ikke før påfølgende høst. Dette medfører et behov for en

8 Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger estimert korrigering av sluttstatus ved beregning av endring i reinhjordverdien. Korrigeringen gjøres vha. en samlet korreksjonsfaktor, beregnet ut fra faktiske korreksjoner i de ulike reinbeiteområdene de fire foregående driftsårene. Reintallet per 1. januar varierer fra år til år, både på grunn av reelle endringer i reintallet og på grunn av forskyvning i slaktetidspunkt. Ved å korrigere salgsinntektene for endringer i reinhjordverdien, framkommer næringens produksjonsverdi. Endringer i dyretallet verdsettes til full slakteverdi. Verdiøkning inntektsføres, mens verdinedgang føres til fradrag. Verdiendringer som følge av endret prisnivå påvirker ikke inntektsnivået, da det nyttes samme pris i åpnings- og sluttstatus. Endringer i antall og vekt for voksen rein og kalv er beregnet separat. At antall kalv og voksen rein endrer seg ulikt i de forskjellige reinbeiteområdene, og dessuten har ulike gjennomsnittsvekter, gjør at nettoendringene i antall og vekt også utvikler seg forskjellig. Kjøre- og arbeidsinntekter Kjøreinntektene omfatter vederlag for kjøring og godtgjørelse for transport. Arbeidsinntektene rommer ressursovervåkning, måling av radioaktivitet og bygging av sperregjerder. Ressursovervåkning har i sammenligningsperioden gitt tildels betydelige arbeidsinntekter for reindriftsutøverne. Da disse aktivitetene er direkte knyttet til reindriften, finner Utvalget det riktig å ta med inntektene som de genererer. I prinsippet skal også arbeid på anlegg tas med under arbeidsinntekter. Disse postene er imidlertid vanskelige å beregne, og er derfor vanligvis ikke med i driftsenhetenes regnskaper. Av denne årsak har Utvalget valgt å utelate disse postene i totalregnskapet. Erstatninger Erstatninger regnes også som inntekter til næringen. De ordningene som er tatt med er erstatninger fra Direktoratet for naturforvaltning for rovvilttap, erstatninger over Reindriftsavtalen ved omfattende tap av rein og erstatninger fra Jernbaneverket for rein ihjelkjørt av tog. Erstatninger for arealinngrep anvendes i hovedsak til dekning av felles kostnader, og beregnes ut fra regnskaper fra reinbeitedistrikter og reindriftsfond. Disse erstatningene inntektsføres i en egen post, der en tar med årlige erstatninger som overføres reinbeitedistriktene og avkastning fra tidligere innvilgede engangserstatninger (renteavkastning). Kostnader Driftsenhetenes kostnader Driftsenhetenes totale kostnader beregnes på grunnlag av et utvalg av skatteregnskaper, det vil si næringsoppgaver og selvangivelser (kostnadsundersøkelsen). Antall regnskap i utvalget utgjør rundt 65 % av samtlige driftsenhetsinnehaveres regnskaper. Ved henvendelse til ligningsmyndighetene ber Økonomisk utvalg om å få oversendt regnskaper for driftsenhetsinnehaver og eventuelt ektefelle/samboer med felles barn. Dette betyr at kostnadsundersøkelsen gir et godt bilde på kostnadene til driftsenhetsinnehavernes familier. I følge rettledningen for utfylling av næringsoppgaven skal imidlertid oppgaven brukes av alle som driver reindrift som næring, herunder også skattepliktige som eier et fåtall dyr og ettersynet utføres av andre reineiere. I praksis innebærer dette at utvalgsundersøkelsen ikke

Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger 9 gir en fullstendig oversikt over driftsenhetenes kostnader. Økonomisk utvalg vil se nærmere på denne problemstillingen, og eventuelt endre grunnlaget for beregning av kostnader i neste års totalregnskap. Ved trekking av nye driftsenheter til utvalget er det, som tidligere, lagt vekt på å få et proporsjonalt forhold til den alders- og reintallsfordelingen en har blant utøverne i Karasjok og Vest-Finnmark. For de øvrige reinbeiteområdene er samtlige driftsenheter med i utvalget. Utvalget er fordelt på seks reinbeiteområder (Øst-Finnmark reinbeiteområde er dessuten fordelt mellom de to sonene Polmak/Varanger og Karasjok), som igjen er delt i ni ulike strata (segmenter) på grunnlag av eiernes alder og reintall. Totalkostnadene innenfor de enkelte reinbeiteområder er beregnet ved å multiplisere gjennomsnittskostnadene i hvert enkelt stratum med det antall enheter som totalt er registrert innen denne gruppen. Totalkostnadene for hele det samiske området er beregnet ved å veie gjennomsnittet i det enkelte reinbeiteområde i forhold til antall enheter. Driftsenhetenes investeringer aktiveres og avskrives etter opplysninger i skatteregnskapet. Svakheten med å nytte skatteregnskapets data for avskrivningen er blant annet at kapitalslitet blir beregnet etter anskaffelsesverdi. Prisendringer kommer derfor ikke til uttrykk i det beregnede kapitalslitet. Under prisstigning fører dette til at kapitalslitet blir beregnet for lavt, og under prisnedgang for høyt. Ettersom den største kapitalposten i reindriften er knyttet til verdien av flokken, og ettersom denne kapitalen ikke er avskrivbar, finner utvalget det lite hensiktsmessig å foreta justeringer for slike forhold. Driftskostnader og avskrivninger for snøscootere og maskiner er korrigert for den andelen privat bruk som driftsenhetene oppgir i sine næringsoppgaver. Felleskostnader Felleskostnader beregnes på grunnlag av regnskaper fra reinbeitedistrikter og reindriftsfond, samt fra offentlige regnskaper (totaltall). I de tilfeller der distriktsregnskap mangler, blir totaltallene beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittskostnader per rein i de øvrige distriktene, og antall rein i de distriktene der regnskap mangler. Det har ikke vært mulig å få oversikt over felles aktiva. For felles investeringer over kr 100.000 foretas en kostnadsfordeling over 2 år, mens mindre investeringer kostnadsføres direkte. Metoden kan gi svingninger i de regionale oversiktene, men gir et tilnærmet riktig uttrykk for de samlede kostnadene der det ligger mange distriktsregnskaper bak tallene. I tillegg til distrikts- og fondskostnadene er overføringer til Forsvaret og andre kostnader ved pramming av rein tatt med under felleskostnadene. Et tilsvarende beløp er ført til inntekt under statstilskudd. Tamreinlagenes kostnader Tamreinlagenes kostnader beregnes med utgangspunkt i samtlige lags regnskaper. Som ellers i totalregnskapet holdes lønnsutgiftene utenfor ved beregning av tamreinlagenes kostnader. Dette har sammenheng med at vederlag for arbeid og egenkapital skal omfatte godtgjørelse for egen og leid arbeidskraft. Som følge av organisasjonsformen, gir dette særlig utslag for tamreinlagene, der lønnsutgiftene er en betydelig kostnadspost.

10 Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger Statstilskudd Tilskudd med inntektsvirkning Tilskudd med inntektsvirkning tas med i totalregnskapet under betegnelsen inntektsoverføringer. Posten deles i ordinære tilskudd, andre tilskudd og ekstraordinære tilskudd. De ordinære tilskuddene omfatter tilskudd til investeringer (gjerder, bygninger, anlegg og livdyrlån) og pramming/transport, samt distriktstilskudd, produksjonstilskudd, driftstilskudd, kalvetilskudd, tidligslaktetilskudd, ektefelletillegg og tapsforebyggende tiltak. Under posten tapsforebyggende tiltak er tilskudd til fôring (Troms) tatt med. Bakgrunnen for å ta med disse tilskuddene er at utgifter i forbindelse med fôring er tatt med på kostnadssiden, slik at det vil gi et skjevt bilde av situasjonen å utelate tilskudd til fôring på inntektssiden. Andre tilskudd omfatter utdanningsstipend, tilskudd til lærlingordning i doudji, tilskudd til barnehager og avviklingslønn. Nytt i årets publikasjon er at tilskudd til innløsning av driftsenhet er tatt med under andre tilskudd. Begrunnelsen for å ta med disse tilskuddene i totalregnskapet er et ønske om å synliggjøre de totale inntektsoverføringene til næringen. Det er foretatt korreksjoner for sammenligningsårene. Posten ekstraordinære tilskudd har rommet ulike ordninger over tid. Eksempler i denne sammenheng er støtte til distrikter rammet av ekstraordinært vanskelige driftsforhold og store tap (1998), ekstra kalvetilskudd (1999), dekning av bortfalt produksjonstilskudd (2000) og tilskudd til opprettholdelse av næringsdrift (2001). Utbetalte erstatninger over Reindriftsavtalen er tatt med under erstatninger. Tiltak mot radioaktivitet Etter Tsjernobyl-ulykken ble det satt i verk tiltak for å holde reindriftsutøverne økonomisk skadesløse, og for å kunne nytte en så stor del som mulig av reindriftens produkter som mat. For å få tatt ut slaktedyrene når becquerelnivået (Bq) er lavest, og før det er nødvendig å sette inn mer kostnadskrevende tiltak som fôring eller kassasjon, gis det kompensasjon for vekttap og merkostnader ved tidlig- og framskyndet slakting. Det gis også tilskudd til nedfôring av slaktedyr. Refusjoner i forbindelse med kassasjon av slakt inngår i verdien av kjøtt og biprodukter. Kostnader for reinbeitedistrikter og reineiere er inkludert i næringens totale kostnader. Økt arbeidsforbruk og eventuelle inntektsvirkninger som følge av dette er inkludert, men ikke spesifisert. Tilskudd til tiltak mot radioaktivitet er tatt med som egen post under statstilskudd. Kapitalforhold Reindriftsnæringens kapital domineres av en stor hovedverdi reinen. Statusverdi beregnes på grunnlag av totalt reintall per 31. mars (produksjonsdyr), beregnet livdyrverdi og flokksammensetning. Livdyrverdi beregnes i samsvar med metode for beregning av livdyrverdi vedtatt av Reindriftens Utviklingsfond (sak 29/2000). Livdyrprisene beregnes årlig på grunnlag av total gjennomsnittspris og gjennomsnittsvekter for ulike dyrekategorier i de enkelte reinbeiteområdene. På bakgrunn av flokksammensetning og livdyrpriser beregnes områdevise statusverdier for voksne dyr og kalv. Fram til 1999 ble statusverdien beregnet ut

Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger 11 fra en lik verdi på kalv (800 kr) og voksne dyr (1.800 kr) i samtlige reinbeiteområder. Det er foretatt tilbakeregninger for sammenligningsårene. Andre aktiva (statusverdi på driftsbygninger, private reindriftsanlegg og maskinelle hjelpemidler) og gjeld beregnes på grunnlag av det samme materialet som kostnadsundersøkelsen bygger på. Til gjelden regnes driftsenhetenes lån, avbetalingsgjeld og ikke innbetalt merverdi-, investerings- og arbeidsgiveravgift. Kapitalberegningene omfatter ikke anleggsmidler, gjeld og aktiva i reinbeitedistrikter, private og offentlige fond. Dette har sammenheng med manglende statusføring i fellesregnskapene. Sammendrag av totalregnskapet og årsverksberegninger Sammendrag av totalregnskapet viser sum inntekter, kostnader, statstilskudd, renter på lånt kapital, antall driftsenheter og antall årsverk. Det er beregnet vederlag for arbeid og kapital og vederlag for arbeid og egenkapital totalt, per driftsenhet og per årsverk. Arbeidsforbruket stipuleres på grunnlag av det enkelte reinbeiteområdes totale antall driftsenheter, forholdet mellom driftsenheter sommer og vinter (antall driftsenheter i arbeidsfellesskapet varierer med ulike siidasammensetninger på ulike tidspunkt i driftsåret), reintall, innehavers alder, driftsforhold og tilgang til ekstra arbeidskraft. Langsiktige utviklingstrekk Grunnlagsmaterialet for de langsiktige totaløkonomiske tendensene er tidligere publisert av Økonomisk utvalg som deler av de årlige totalregnskapene. Sammenligning av tallmateriale over et lengre tidsrom skaper behov for omregning til faste priser. Da det ikke er utarbeidet egne indekser spesielt tilpasset reindriften, er konsumprisindeksen nyttet ved alle beregningene. Så langt en har kunnet kontrollere det, vil ikke valg av indeks representere noen stor feilkilde.

12 Kapittel 4 Totalregnskap 2001 og budsjett 2002 4. Totalregnskap 2001 og budsjett 2002 Totalregnskapet viser reindriftsnæringens økonomi målt som a) vederlag for arbeid og kapital, b) vederlag for arbeid og egenkapital, c) vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk og d) vederlag for arbeid og egenkapital per driftsenhet. Næringens kjøp av varer og tjenester fra andre sektorer regnes som kostnad i totalregnskapet, mens intern handel holdes utenfor. Rentekostnader og eventuell utenrikshandel med rein behandles som egne poster. 4.1 Kjøttinntekter Samlet slaktekvantum, gjennomsnittspris og verdi for 2001, samt gjennomsnittspris og verdi for 2000, er vist i tabell 4.1.1. Flere detaljer om kjøttinntektene er vist i vedleggstabellene 1 og 2. Tabell 4.1.1. Kjøttinntekter i 2001 og 2000 (1.000 kr). Tonn slakt i 2001 2001 2000 Reinbeiteområde Slakteri Privat 1) Totalt Kr per kg Verdi 1.000 kr Kr per kg Verdi 1.000 kr Polmak/Varanger 216 28 244 46,35 11.323 45,30 6.477 Karasjok 76 87 163 47,42 7.717 45,92 7.144 Øst-Finnmark 292 115 407 46,63 19.040 45,61 13.621 Vest-Finnmark 165 2) 136 301 47,67 14.350 45,57 15.179 Troms 7 39 46 51,82 2.361 55,00 2.732 Nordland 87 37 124 52,82 6.558 50,36 4.704 Nord-Trøndelag 189 25 214 47,45 10.174 44,69 6.333 Sør-Tr./Hedmark 213 21 234 49,50 11.574 47,72 9.390 Tamreinlag 181 2 183 47,87 8.771 46,82 7.550 Totalt i 2001 1.134 375 1.509 48,25 72.828 - - Totalt i 2000 924 344 1.268 - - 46,95 59.510 1) Inkl. slakt av inntil 10 rein per driftsenhet for lokal omsetning (se kapittel 3.2 for nærmere omtale). 2) Pga. mangelfull rapportering fra et av slakteriene, er slaktebasen (Basis) ufullstendig når det gjelder slakt i kalenderåret 2001 i Vest-Finnmark. Opplysninger fra det aktuelle slakteriet bekrefter at det dreier seg om ca. 1.600 dyr (vinterslakt). De 1.600 dyrene er inkludert i beregningene, og det er lagt til grunn at fordelingen mellom kalv og voksne dyr (antall, vekt og pris) er tilsvarende som for den øvrige slakten i Vest-Finnmark i kalenderåret 2001. Tabell 4.1.1 viser en økning i de totale kjøttinntektene på 13,3 mill. kr, fra 59,5 mill. kr i 2000 til 72,8 mill. kr i 2001. Årsaken til den positive endringen er en kvantumsøkning på i alt 241 tonn slakt, fordelt på henholdsvis 210 tonn til registrert slakteri og 31 tonn til beregnet privat forbruk og omsetning. At det beregnede private uttaket øker, har i første rekke sammenheng med at antallet driftsenheter øker med 16 fra 561 i 2000 til 577 i 2001 (Karasjok: +9 enheter, Vest-Finnmark: +9 enheter, Troms: -1 enhet, Sør-Trøndelag/Hedmark: -1 enhet). En annen medvirkende årsak til at beregnet privat forbruk og omsetning øker, er at gjennomsnittlige slaktevekter for voksne dyr øker i samtlige områder unntatt Troms, Nordland og i

Kapittel 4 Totalregnskap 2001 og budsjett 2002 13 tamreinlagene. Når det gjelder prisnivået, øker den totale gjennomsnittsprisen fra kr 46,95 i 2000 til kr 48,25 i 2001. For nærmere omtale av endringer i slakteuttaket fra 2000 til 2001 vises det til tabell 4.1.4 og omtalen av antall slakt senere i dette kapitlet. Utviklingen i verdien av den totale kjøttproduksjonen de fire siste årene fremgår av tabell 4.1.2. Tabell 4.1.2. Utvikling i verdien av den totale kjøttproduksjonen i perioden 1998-2001 (1.000 kr). Reinbeite- Verdi av kjøttproduksjonen område 1998 1999 2000 2001 Polmak/Varanger 8.613 7.493 6.477 11.323 Karasjok 8.759 11.346 7.144 7.717 Øst-Finnmark 17.372 18.839 13.621 19.040 Vest-Finnmark 15.335 18.891 15.179 14.350 Troms 2.737 4.289 2.732 2.361 Nordland 4.987 5.926 4.704 6.558 Nord-Trøndelag 5.343 9.178 6.333 10.174 Sør-Tr./Hedmark 8.664 8.281 9.390 11.574 Tamreinlag 8.597 7.302 7.550 8.771 Totalt 63.036 72.704 59.510 72.828 Tabell 4.1.2 viser at verdien av kjøttproduksjonen har vært ustabil i sammenligningsperioden, med toppnivå i 1999 og 2001 og bunnivå i 1998 og 2000. Ser en på de enkelte områdene, øker verdien av kjøttproduksjonen fra 2000 til 2001 i Øst- Finnmark (+5,4 mill. kr), Nordland (+1,9 mill. kr), Nord-Trøndelag (+3,8 mill. kr), Sør- Trøndelag/Hedmark (+2,2 mill. kr) og tamreinlagene (+1,2 mill. kr). I Vest-Finnmark (-0,8 mill. kr) og Troms (-0,4 mill. kr) minker derimot verdien av kjøttproduksjonen fra 2000 til 2001. Verdiøkningen i Øst-Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag og tamreinlagene har i hovedsak sammenheng med at både prisene og kvantum levert til slakteri øker. I Øst- Finnmark øker dessuten også beregnet privat forbruk og omsetning som følge av en økning på 9 driftsenheter. Verdinedgangen i Vest-Finnmark skyldes en nedgang i kvantum levert slakteri (-49 tonn). Både priser, gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og voksne dyr og beregnet privat forbruk og omsetning øker. Verdinedgangen i Troms henger sammen med en reduksjon i beregnet privat forbruk og omsetning, kombinert med en prisnedgang og en reduksjon i gjennomsnittlige slaktevekter for både kalv og voksne dyr.

14 Kapittel 4 Totalregnskap 2001 og budsjett 2002 1.000 kr 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 408 252 Polmak/ Varanger 209 56 Karasjok Kjøttinnt. per dr.enh. 263 61 Vest- Finnmark 168 49 Reintall per dr.enh. 281 153 363 268 Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde 440 386 Sør-Tr./ Hedmark Figur 4.1.1. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per driftsenhet (samisk reindrift) i 2001 (1.000 kr). Kurven viser gjennomsnittlig reintall per driftsenhet. Figur 4.1.1 viser variasjonen i gjennomsnittlige kjøttinntekter per driftsenhet mellom de ulike reinbeiteområdene. Polmak/Varanger og reinbeiteområdene fra Nordland og sørover ligger over gjennomsnittet på 111.000 kr. Gjennomsnittlig reintall per driftsenhet reduseres fra 2000 til 2001 i samtlige reinbeiteområder unntatt Nordland og Sør-Trøndelag/Hedmark. Kr per rein 1.000 900 800 13 700 600 617 500 400 300 200 100 0 Polmak/ Varanger 6 270 Karasjok Kjøttinnt. per rein 5 6 231 Vest- Finnmark 292 Produksjon per rein 10 543 16 737 Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde 18 878 Kg per rein 20 17 18 802 Sør-Tr./ Tamreinlag Hedmark Figur 4.1.2. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein i vårflokk i 2001 (kr per rein). Kurven viser produksjon per rein i vårflokk (kg per rein). Figur 4.1.2 viser gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein, som varierer mellom 231 kr i Vest- Finnmark og 878 kr i Sør-Trøndelag/Hedmark. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein i 16 14 12 10 8 6 4 2 0

Kapittel 4 Totalregnskap 2001 og budsjett 2002 15 samisk reindrift er 410 kr i 2001. Tilsvarende tall for 2000 var 324 kr per rein. For tamreinlagene er den gjennomsnittlige kjøttinntekten 802 kr per rein i 2001 (731 kr per rein i 2000). Gjennomsnittlig produksjon per rein i vårflokk er 9 kg i kalenderåret 2001 (7 kg per rein i 2000). Vest-Finnmark, Karasjok og Troms skiller seg ut med en gjennomsnittlig produksjon per rein i vårflokk på henholdsvis 5, 6 og 6 kg (tilsvarende tall for 2000 var 5, 5 og 6 kg). På den andre enden av skalaen finner vi Sør-Trøndelag/Hedmark og Tamreinlagene, som har en gjennomsnittlig produksjon per rein i vårflokk på 18 respektive 17 kg. For nærmere omtale av produksjon vises det til Ressursregnskap for reindriftsnæringen. Pris Pris til reineier avhenger av eksterne forhold som reineierne selv har liten kontroll over. Disse forholdene dreier seg om markedspris, eventuelle pristilskudd og fortjeneste/kostnadsnivå på omsetnings- og slakterileddene. I tillegg kommer prisvariasjoner som følge av ulik kvalitet og klassifisering. Variasjon i disse forholdene, både over år og mellom regioner i det enkelte år, bidrar til å forklare endringer og variasjoner i pris. Tabell 4.1.3 viser prisutviklingen (nettopris) i perioden 1998 til 2001 etter reinbeiteområde. Tabell 4.1.3. Prisutvikling (nettopris) i perioden 1998-2001, og endring fra 2000 til 2001 (kr per kilo kjøtt omsatt via slakteri). Reinbeiteområde 1998 1999 2000 2001 Endring 2000-01 Polmak/Varanger 44,06 46,24 45,30 46,35 1,05 Karasjok 42,96 45,03 45,92 47,42 1,50 Øst-Finnmark 43,51 45,64 45,61 46,63 1,02 Vest-Finnmark 41,51 40,58 45,57 47,67 2,10 Troms 43,08 52,09 55,00 51,82-3,18 Nordland 51,50 50,41 50,36 52,82 2,46 Nord-Trøndelag 46,79 46,20 44,69 47,45 2,76 Sør-Tr./Hedmark 47,03 46,25 47,72 49,50 1,78 Tamreinlagene 46,31 45,68 46,82 47,87 1,05 Gj.snitt 44,72 44,98 46,95 48,25 1,30 Det går frem av tabell 4.1.3 at den totale gjennomsnittsprisen øker med kr 1,30 kr fra 2000 til 2001. Endringen skyldes økte gjennomsnittspriser i alle reinbeiteområder unntatt Troms (-3,18 kr).