Avvikling av Valhall QP Konsekvensutredning

Avvikling av Valhall QP Konsekvensutredning 16. november 2015

Avvikling av Valhall QP Konsekvensutredning Forord Foreliggende konsekvensutredning er utarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram, jf. petroleumslovens bestemmelser for avvikling og disponering av innretninger på norsk sokkel, og omfatter boligplattformen Valhall QP i Nordsjøen. Valhallfeltet ble oppdaget i 1975 og godkjent for utbygging i 1977. Feltet ble opprinnelig bygget ut med tre plattformer; en boligplattform (QP), en boreplattform (DP) og en prosess- og kompresjonsplattform (PCP). Siden produksjonsstarten i oktober 1982, har feltet blitt videre utbygd med en vanninjeksjonsplattform (IP), en brønnhodeplattform (WP), samt en kombinert prosess- og boligplattform (PH). Plattformene står i forbindelse til hverandre via gangbroer. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer, en i sør og en i nord begge ca. 6 km fra feltsenteret. Feltet eies av utvinningstillatelse 033B og 006B ved lisenshaverne BP Norge AS (operatør) og Hess Norge AS. Operatøren BP Norge AS er ansvarlig for utarbeidelse av avslutningsplan inkludert foreliggende konsekvensutredning, hvor DNV GL har bistått i konsekvensutredningsarbeidet. Tekniske mulighetsstudier er gjennomført av Aker Solutions. Foreliggende konsekvensutredning legges herved frem for offentlig høring. Eventuelle kommentarer anmodes sendt til BP Norge AS med kopi til Olje- og energidepartementet. I forståelse med Olje- og energidepartementet er høringsperioden satt til 12 uker. Stavanger, 16. november 2015. Jan Eivin Meling P&M Engineeringleder BP Norge AS ii

Avvikling av Valhall QP Konsekvensutredning Innholdsfortegnelse Avvikling av Valhall QP...1 Konsekvensutredning... 1 Forord...ii Forkortelser... vi Sammendrag...1 1 Innledning...3 1.1 1.2 Bakgrunnen for konsekvensutredningen... 4 Lovverk, prosess og saksbehandling... 4 1.2.1 Internasjonalt rammeverk... 4 1.2.2 Krav i norsk lovverk... 4 1.2.3 KU-prosessen og saksbehandling... 5 1.3 Tidsplan for konsekvensutredningen... 6 2 Plan for avvikling og disponering av innretninger...7 2.1 2.2 2.3 Rettighetshavere... 7 Beskrivelse av felt og Valhall QP... 7 Forberedelse til fjerning... 9 2.3.1 Kartlegging og fjerning av miljøfarlige stoffer på installasjonen... 9 2.3.2 Undersøkelser av understell og havbunn... 9 2.3.3 Forberedelse til løft... 9 2.4 Alternative avviklingsløsninger for Valhall QP... 9 2.5 Anbefalt avviklingsløsning for Valhall QP...10 2.5.1 Full fjerning av overbygning...10 2.5.2 Full fjerning av stålunderstell...11 2.5.3 Demontering og sluttdisponering...12 2.6 Miljøovervåking/opprydding...13 2.7 Tidsplan og kostnader for avviklingsarbeidet...14 2.8 Nødvendige søknader og tillatelser...14 2.9 HMS-forhold...14 3 Sammenfatning av høringsuttalelser til programforslaget... 16 4 Metoder for utredningsarbeidet... 20 4.1 4.2 4.3 Metode for konsekvensutredning...20 Erfaringer fra gjennomførte avviklingsprosjekter...21 Tematisk gjennomgang av forutsetninger og tilnærming...21 4.3.1 Utslipp til luft og energi...21 4.3.2 Planlagte utslipp til sjø eller grunn...21 4.3.3 Fysiske konsekvenser på habitater...22 iii

Avvikling av Valhall QP Konsekvensutredning 4.3.4 Estetiske forhold / nærmiljøvirkninger...22 4.3.5 Avfallsstyring og ressursbruk...23 4.3.6 Forsøpling...26 4.3.7 Uplanlagte utslipp til sjø...26 4.3.8 Konsekvenser for fiskeri...26 5 Statusbeskrivelse av naturressurser og miljøtilstand i området28 5.1 5.2 5.3 Meteorologi og oseanografi...28 Plankton...29 Bunnforhold...30 5.3.1 Bunnfauna...30 5.3.2 Koraller...30 5.3.3 Pockmarks...31 5.4 Fisk...31 5.4.1 Fisk med gyteområder ved Valhall...32 5.5 Sjøfugl...33 5.6 Marine pattedyr...36 5.7 Vernede områder...37 5.7.1 Særlig verdifulle områder...37 5.8 Miljøovervåkning og status for miljøtilstanden...38 5.9 Kulturminner...39 5.10 Fiskeriaktiviet i området...40 5.11 Skipstrafikk i området...42 6 Miljømessige konsekvenser avbøtende tiltak... 45 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 Energivurderinger...45 Utslipp til luft...46 Planlagte utslipp til sjø eller grunn...47 Uplanlagte utslipp til sjø...47 Fysiske konsekvenser på habitater...48 Estetiske / nærmiljøvirkninger...48 6.6.1 Støv...48 6.6.2 Støy...49 6.6.3 Lukt...49 6.6.4 Visuelt...50 6.7 Avfallsstyring og ressursbruk...51 6.7.1 Farlig avfall...52 6.8 Forsøpling...52 7 Samfunnsmessige konsekvenser og avbøtende tiltak... 54 7.1 Konsekvenser for fiskeri...54 7.1.1 Anleggsfase...54 iv

Avvikling av Valhall QP Konsekvensutredning 7.1.2 Arealbeslag...54 7.2 Konsekvenser for skipstrafikk...54 7.3 Sysselsettingsvirkninger...55 8 Oppsummering av konsekvenser og plan for oppfølging og overvåking... 56 8.1 8.2 8.3 Oppsummering av konsekvenser...56 Forhold for videre oppfølging og forbedring...59 Plan for oppfølging og miljøovervåking...60 9 Referanser... 62 v

Avvikling av Valhall QP Konsekvensutredning Forkortelser Forkortelse AFFF ASD BAT Cd Cr CO 2 Cu DNV GL DP DP EPA-PAH ESD EU EØS FN GJ HCF Hg HI HMS IMO IOP IP KU LLO LSA LSC MAROPL MCCP MD NGL NiCd NORM NOROG Beskrivelse Aqueous Film Forming Foam Arbeids- og sosialdepartementet Beste miljøløsning (Best Available Technique) Kadmium Krom Karbondioksid Kobber Det Norske Veritas Germanische Lloyds Dynamisk posisjonering Drilling platform (boreplattform) US Environmental Protection Agency short list of Polycyclic Aromatic Hydrocarbons (16 PAHs) Emergency shutdown valve Den europeiske union Europeisk økonomisk samarbeid De forente nasjoner Gigajoule Hydrofluorkarboner Kvikksølv Havforskningsinstituttet Helse, miljø og sikkerhet International Maritime Organization (FNs maritime organisasjon) Institute of Petroleum Vanninnjeksjonsplatform Konsekvensutredning Late Life Operations Low Specific Activity Scale (tilsvarer NORM) Limit of Significant Contamination International Convention for the Prevention of Pollution from Ships Mellomkjede klofparafiner Miljøverndepartementet Natural gas liquids Nickel-Cadmium Naturlig forekommende radioaktivt materiale (Naturally Occuring Radioactive Material) Norsk olje og gass vi

Avvikling av Valhall QP Konsekvensutredning NO X NPD NVE NØS OED OLF OSPAR P&A PAD PAH PCP PH Pb PCB PL Ptil PUD QP RKU ROV SO X SVO THC TOM UNCLOS WP Zn Nitrogenoksider Naphthalenes, Phenanthrenes,Dibenzothiophener Norges vassdrags- og energidirektorat Norsk økonomisk sone Olje- og energidepartementet Oljeindustriens landsforening (nå Norsk olje og gass) Oslo-Paris konvensjonen for beskyttelse av havmiljø i det Nordøstlige Atlanterhavet Plugging av brønner (Plug and abandon) Plan for anlegg og drift Polysykliske aromatiske hydrokarboner Prosess- og kompresjonsplattform Prosess- og hotellplattform Bly Polyklorerte bifenyler Produksjonslisens Petroleumstilsynet Plan for utbygging og drift Quarter Platform (boligplattform) Regional konsekvensutredning Fjernstyrt undervannsfarkost (remotely operated vehicle) Svoveloksider Særlig Verdifulle Områder Totalt hydrokarbonnivå (olje) Totalt organisk materiale FNs havrettstraktat (United Nations Convention on Law of the Seas) Brønnhodeplattform Sink vii

Sammendrag BP Norge AS har startet planleggingen for avvikling og disponering av boligplattformen Vallhall QP i Nordsjøen. Boligplattformen QP ble bygget i 1979 og tatt i bruk i 1981. Valhallfeltet har siden produksjonsstarten i 1982 blitt videre utbygd blant annet med en kombinert prosess- og hotellplattform (PH). Etter oppstarten av den nye prosess- og boligplattformen i 2013 har feltet et potensiale til å produsere frem til 2050. Det er innhentet samtykke til bruk av innretningen 8 måneder per år til og med 2017. Planlegging for avvikling og fjerning av innretningen er iverksatt og omfattes av foreliggende konsekvensutredning. Overbygningen på Valhall QP består av tre moduler samt helikopterdekk og kjellerdekk. Stålunderstellet består av fire stållegger festet til havbunnen med åtte innvendige fundamenteringspæler. Da plattformen er benyttet som boligkvarter er det ingen infrastruktur knyttet til brønner eller produksjon. I henhold til OSPAR-kriteriene skal overbygningen og stålunderstellet på Valhall QP fjernes i sin helhet. I konsekvensutredningen er relevante tema og problemstillinger innen miljø og samfunn vurdert for en løsning hvor innretningen blir tatt til land, demontert og materialer blir gjenvunnet og/eller håndtert som avfall. Sammenstilling og vurdering av konsekvenser ved avvikling og disponering av Valhall QP er vist i tabellen under, hvor de aktuelle konsekvensene er kategorisert som ubetydelig/ingen (0), liten negativ (-), liten positiv (+), moderat negativ (- -) og moderat positiv (++). Resultatene angir at det ikke forventes noen store negative konsekvenser ved avviklingen, men at det for noen tema forventes henholdsvis både positive og negative konsekvenser, innenfor kategoriene middels til små konsekvenser. Konsekvenstema Konsekvens Energiforbruk - Utslipp til luft Planlagte utslipp til sjø eller grunn 0 Uplanlagte utslipp til sjø eller grunn 0 Fysiske konsekvenser på habitater - Estetiske-/nærmiljøvirkninger - / - - Avfallsstyring og ressursbruk + + Forsøpling 0 Fiskeri 0 Skipstrafikk 0 Samfunn + Kort oppsummert viser konsekvensutredningen: Energibruk og tilhørende utslipp til luft er begrensede og totalt kategorisert som liten negativ konsekvens i henhold til OLFs (NOROG) håndbok for konsekvensutredning av avvikling (DNV, 2001). Dette er i hovedsak relatert til bruk av fartøy og et mulig flotell i forberedende arbeider for fjerning og selve fjerningen, samt gjenvinning av materialer. 1

Virkninger for lokalmiljø kan avhenge av hvilket landanlegg som benyttes for dekonstruksjon, samt planlegging og gjennomføring av arbeidet. Det største potensialet er vurdert knyttet til mulig estetisk sjenanse som lukt, støy, visuell forstyrrelse og støvflukt ved demontering og materialhåndtering på det aktuelle anlegget. Slike forhold kan motvirkes gjennom planlegging og tiltak. Fysiske konsekvenser på havbunnen vil kunne forekomme, spesielt knyttet til forberedende mudring forut for kutting av forankringspæler. Havbunnen i området er kontaminert. Men, konsekvensene er vurdert å være av lokal og midlertidig karakter, og avgrenset til et allerede påvirket område. Det er ikke planlagt med særskilte utslipp til sjø knyttet til avviklingen. Eventuell marin begroing som skrapes av forventes ikke å ha noen målbare konsekvenser på miljøet. Risikoen for uplanlagte utslipp er vurdert som lav basert på de aktiviteter som skal gjennomføres. Oppsamling, kontroll og overvåking av væskestrømmer ved demontering på land vil motvirke eventuelle negative miljøkonsekvenser i tilliggende resipient her. Avfallsstyring og ressursbruk vil generere moderate positive konsekvenser. Innretningen består hovedsakelig av stål og andre metaller, og dette vil gjenvinnes. Kun mindre mengder avfall vil gå til deponi. Farlig avfall vil ivaretas og behandles/destrueres/deponeres i henhold til industripraksis, og negative miljøkonsekvenser forventes ikke. Prosjektet vil på kort sikt ikke gi målbare konsekvenser for fiskerinæringen eller skipstrafikk, da areal ikke frigjøres ved at feltet drives videre. Kollisjonsrisiko på feltet er lav, og fjerning av innretningen vil ikke ha nevneverdig innvirkning på denne situasjonen. I et lengre tidsperspektiv, når resten av Valhall-feltet avvikles, vil løsningen for QP bidra positivt i forhold til fiskeri og skipstrafikk. Samfunnsmessig er prosjektet vurdert å ville medføre en liten positiv konsekvens i form av sysselsettingsvirkninger, i hovedsak knyttet til forretningsmessig tjenesteyting (ingeniørtjenester), transport og verkstedindustri på nasjonalt nivå. Lokalt ved hoggeanlegget kan prosjektet bidra til å opprettholde en kontinuerlig drift samt gi lokale ringvirkninger. 2

1 Innledning På vegne av rettighetshaverne for utvinningstillatelse 033B og 006B legger BP Norge AS (BP) som operatør frem en konsekvensutredning for avvikling og disponering av Valhall QP. Konsekvensutredningen er utarbeidet i henhold til norsk regelverk og KU-program fastsatt av OED 30. september 2015. Dokumentet er innholdsmessig basert på Olje- og energidepartementets (OED) «PUD/PAD-veileder» og Norsk Olje og Gass sin «Håndbok i konsekvensutredning ved offshore avvikling» (OLF, 2001). Olje- og gassfeltet Valhall ble oppdaget i 1975 og kom i produksjon i 1982. Feltet ligger i den sørvestlige delen av Nordsjøen i blokk 2/8 (PL 006B) og i blokk 2/11 (PL 033B). Feltet ligger på om lag 70 meters vanndyp, nær delelinjene med britisk og dansk sektor (Figur 1-1). Figur 1-1. Valhallfeltets beliggenhet i Nordsjøen (Kilde: Oljedirektoratet, 2014). Feltet ble opprinnelig bygd ut med boligplattform (QP), boreplattform (DP) og prosess- og kompresjonsplattform (PCP). Innretningene var designet for en levetid på 25 år og ble satt i drift i 1982. Valhallkomplekset består i dag i tillegg av en brønnhodeplattform (WP), en vanninjeksjonsplattform (IP) og en produksjons- og hotellplattform (PH) ved feltsenteret. Plattformene er forbundet til hverandre med gangbroer. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer; en i sør og en i nord, begge ca. 6 km fra feltsenteret. Det ventes at feltet vil produsere frem til 2049. 3

Boligplattformen (QP) ble bygget i 1979 og tatt i bruk i juli 1981. Plattformen har plass til 208 personer, men har på grunn av innsynking og krav til avstand mellom kjellerdekk og havoverflate hatt maksimal bemanning på 177 personer i vintersesongen (september 2013 - april 2014). Operasjonstillatelsen til boligplattformen gikk ut 31.12.14. BP har imidlertid fått samtykke til bruk av innretningen 8 måneder per år til og med 2017. Planlegging for avvikling og fjerning av innretningen er iverksatt og omfattes av foreliggende konsekvensutredning. 1.1 Bakgrunnen for konsekvensutredningen Formålet med konsekvensutredningen er å sikre at norske myndigheter på riktig grunnlag kan fatte vedtak om endelig disponering. KU-prosessen skal sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på lik linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold, og arbeidet skal tilrettelegge for en åpen og medvirkende prosess der ulike aktører kan uttrykke sin mening samt påvirke utformingen av prosjektet. Konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse av vurderte og anbefalt disponeringsalternativ for Valhallfeltet. Hensikten er å vurdere mulige positive og negative virkninger på miljø, naturressurser og samfunn som følge av avviklingen, samt forebyggende og avbøtende tiltak. 1.2 Lovverk, prosess og saksbehandling 1.2.1 Internasjonalt rammeverk FNs havrettstraktat (UNCLOS) gir rammebetingelser for fjerning av overflødige innretninger etter endt bruk. Basert på denne har IMO (International Maritime Organization) utarbeidet retningslinjer 1 (IMO, 1989) for å sikre fri ferdsel til sjøs. Retningslinjene er ikke bindende, men gir anbefalinger vedrørende avvikling av utrangerte offshoreinnretninger. Generelt kreves fjerning av faste innretninger i områder med vanndyp mindre enn 75 m, og minimum 55m overseilingsdyp over etterlatte innretninger i dypere områder. For det nordøstlige Atlanterhavet, inkludert Nordsjøen, har OSPAR 2 etablert spesifikke kriterier knyttet til disponering av overflødige offshore innretninger. OSPAR beslutning 98/3 (OSPAR, 1998) gir et generelt forbud mot dumping eller etterlatelse av utrangerte offshore innretninger som ikke har noen videre funksjon. OSPAR beslutningen åpner for unntak dersom nasjonale myndigheter viser at et unntak kan begrunnes utfra tekniske, sikkerhetsmessige eller miljømessige forhold. Unntaksbestemmelsene er eksempelvis relatert til vekt av stålunderstell samt til betonginnretninger. For stålunderstell kreves full fjerning dersom dette har en vekt under 10 000 tonn. Overbygning skal fjernes i sin helhet. Stålunderstellet på Valhall QP er på 4700 tonn, og dette kreves derfor fjernet i henhold til OSPAR 98/3. Stortinget tiltrådte OSPAR-beslutningen gjennom St.prp. nr. 8 (1998-99). I den grad eksport av innretningen for opphogging utenlands blir aktuelt, finnes avtaler gjennom EØS-avtalen som regulerer avfallseksport. 1.2.2 Krav i norsk lovverk Igangsatt KU-prosess omhandler avhending av Valhall-innretningen QP. «Avvikling av offshore innretninger» er underlagt bestemmelsene i Petroleumsloven, jfr. lovens kapittel 5 (jf. rammeforskriften 30). Rettighetshaverne er ansvarlige for å utarbeide en plan for 1 1989 Guidelines and Standards for the Removal of Offshore Installations and Structures on the Continental Shelf and in the Exclusive Economic Zone (IMO Resolution A.672 (16)) 2 OSPAR (Oslo Paris) konvensjonen for beskyttelse av havmiljø i det Nordøstlige Atlanterhavet 4

avslutning og disponering av feltets innretninger i god tid (2-5 år) før forventet endelig opphør av produksjon på feltet/bruk av innretninger eller utløp av lisensperioden. Lovens forskrifter stiller krav til innholdet i avviklingsplanen og skal bestå av to deler; en disponeringsdel og en konsekvensutredning (KU). Kravet om en KU er nedfelt i Petroleumslovens bestemmelser, jfr. 5-1, med tilhørende Forskrift av 27. juni 1997 nr. 653, 45. 1.2.3 KU-prosessen og saksbehandling Konsekvensutredningsprosessen starter med at rettighetshaverne utarbeider et forslag til program for konsekvensutredning. Olje- og energidepartementet (OED) fastsetter utredningsprogrammet basert på det fremlagte forslaget, høringsuttalelser og eventuelle kommentarer til disse fra operatør. De mottatte høringsuttalelsene til programforslaget for Valhall QP, samt behandlingen av disse, er gitt i kapittel 3. Rettighetshaver gjennomfører konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen sendes på høring til myndigheter og interesseorganisasjoner, samtidig som det kunngjøres i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. Konsekvensutredningen, og så langt som mulig relevant bakgrunnsinformasjon, gjøres tilgjengelig på internett. Fristen for høring skal ikke være kortere enn seks uker, og vil for avvikling og disponering av Valhall QP være satt til 12 uker. Uttalelser til konsekvensutredningen som kommer inn under høringsperioden sendes til rettighetshaver som videresender disse til OED. Departementet vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og dem som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken. OED presenterer saksdokumentene for Regjering eller Storting for beslutning. Myndighetsprosessen for KU for avvikling av Valhall QP er skissert i Figur 1-2. Et disponeringsvedtak for Valhall QP antas å bli fattet av regjeringen basert på prosjektets disponeringsløsning og begrensede økonomiske ramme. 12 uker Tidsperiode avhengig av rett. haverne 12 uker 2-6 måneder avhengig av om planen må til Stortinget Rettighetshavere Forslag til program for konsekvensutredning Rettighetshavere Konsekvensutredning Avslut. plan Kgl res. Regjering OED Fastsetter programmet OED (ASD) St. prp Storting Offentlig høring Departementer, myndigheter, organisasjoner osv. Offentlig høring Departementer, myndigheter, organisasjoner osv. Høring Departementer Utredningsprogram Utredningsfase Høring Beslutning i regjering eller storting Figur 1-2. Skjematisk fremstilling av utredningsprosessen og saksbehandlingen for avvikling av offshore innretninger. ASD: Arbeids- og sosialdepartementet, OED: Olje- og energidepartementet. 5

1.3 Tidsplan for konsekvensutredningen Operasjonstillatelsen til Valhall QP gikk ut 31.12.14. BP har imidlertid fått samtykke til bruk av innretningen 8 måneder per år til og med 2017. Planlegging for avvikling og fjerning av innretningen er iverksatt og omfattes av foreliggende program for konsekvensutredning. Det formelle myndighetskravet tilsier at en avslutningsplan normalt skal legges frem 2-5 år før endelig bruk av innretningen opphører. Det er derfor igangsatt en prosess med følgende tidsplan frem til myndighetsbeslutning (Tabell 1-1). Tabell 1-1. Tidsplan for KU-prosess og myndighetsbehandling av avslutningsplanen. Aktivitet Tidsplan Fastsettelse av utredningsprogram (OED) September 2015 Høring av konsekvensutredning 4. kvartal 2015 Levering av avslutningsplan 1. kvartal 2016 Godkjenning avslutningsplan 1. halvår 2016 6

2 Plan for avvikling og disponering av innretninger 2.1 Rettighetshavere Nåværende rettighetshavere for Valhallfeltet er Hess Norge AS og BP Norge AS, med henholdsvis 64,05 % og 35,95 % eierandeler. BP er operatør for lisensen. 2.2 Beskrivelse av felt og Valhall QP Valhallfeltet ligger i blokk 2/8 og 2/11 i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen og omfatter utvinningstillatelsene 033B og 006B. Feltet ligger omtrent 280 km fra kysten av Norge og i relativt nær beliggenhet til grensen til henholdsvis Danmark og Storbritannia (figur 1-1). Vanndybden i området er ca. 70 m. Valhallfeltet ble oppdaget i 1975 og godkjent for utbygging i 1977. Feltet ble opprinnelig bygget ut med tre plattformer; en boligplattform (QP), en boreplattform (DP) og en prosess- og kompresjonsplattform (PCP). Siden produksjonsstarten i oktober 1982, har feltet blitt videre utbygd med en vanninjeksjonsplattform (IP), en brønnhodeplattform (WP), samt en kombinert prosess- og boligplattform (PH) (Figur 2-1). Plattformene står i forbindelse til hverandre via gangbroer. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer, en i sør og en i nord begge ca. 6 km fra feltsenteret. Olje og våtgass (NGL) transporteres i rørledning via Ekofisk til Teesside i England, mens gassen går i Norpipe-rørledningen til Emden i Tyskland. Etter oppstarten av den nye prosess- og boligplattformen i 2013 har feltet et potensiale til å produsere frem til 2050. Etter at operasjonstillatelsen for Valhall QP gikk ut 31.12.14 har BP fått samtykke til bruk av QP i 8 måneder per år til og med 2017. Planlegging for avvikling og fjerning av innretningen er således iverksatt. Figur 2-1 Valhall feltsenter. Fra venstre: boligplattformen (QP), boreplattformen (DP), prosess- og kompresjonsplattformen (PCP), brønnhodeplattformen (WP), vanninjeksjonsplattformen (IP) og prosessog boligplattformen (PH). 7

Kort beskrivelse av Valhall QP Valhall QP ble bygget i 1979 og tatt i bruk i 1981. Overbygningen på innretningen har en vekt på 3650 tonn og består av tre moduler samt helikopterdekk og kjellerdekk. Arealet av dekksanlegget er 36,6 m x 24,4 m. Stålunderstellet består av fire stållegger som er festet til havbunnen med 8 innvendige fundamenteringspæler (fire hovedpæler og fire skjørtepæler). Pælene er drevet ned til om lag 45 meter ned i havbunnen. Mellom pæler og stållegger ble det i forbindelse med installasjon av innretningen på feltet tilsatt betong. Understellet, inklusive pæler og betong over havbunnen, hadde opprinnelig en samlet vekt på 4700 tonn. I forbindelse med tidligere prosjekter knyttet til økt levetid for QP har ståleggene blitt fylt med betong helt opp til vannoverflaten. I 2010 ble leggene på innretningen fylt med betong fra vannoverflaten og opp til 1,75 meter over kjellerdekk for å stive av plattformen. Dette innebærer at understellet per i dag er fylt med betong i sin helhet. Samlet vekt av betong i understellet er noe usikker, men estimeres til om lag 178 tonn. Videre er aluminiumanoder, med opprinnelig totalvekt på om lag 82 tonn, installert på understellet som korrosjonsbeskyttelse. Figur 2-2 Valhall QP (BP Norge AS). 8

2.3 Forberedelse til fjerning Da Valhall QP kun har vært benyttet som boligkvarter, uten brønner eller produksjon, vil behov for rengjøring av innretningen før fjerning være begrenset. Forberedende aktiviteter til fjerningen vil således være avgrenset til kartlegging av miljøfarlige stoffer, nedstengning og rengjøring av støttesystemer, undersøkelser av havbunn og struktur relatert til fjerning av understell, og forberedelser til løft. Disse aktivitetene er kort beskrevet i avsnittene under. 2.3.1 Kartlegging og fjerning av miljøfarlige stoffer på installasjonen En kartlegging av miljøfarlige stoffer på Valhall QP ble gjennomført av DNV GL i mars 2015 (DNV GL, 2015-a). Resultatene av kartleggingen er presentert i kapittel 4.3.5. Før fjerningsarbeidet tar til vil helse- og miljøfarlige stoffer som kan påvirke aktiviteter knyttet til fjerningsarbeid på feltet bli fjernet fra innretningen. Da det er ønskelig å minimere arbeid offshore vil imidlertid kun helse- eller miljøfarlige stoffer/avfall som kan utgjøre en risiko i forbindelse med planlagte aktiviteter fjernes som en del av forberedende arbeider på feltet. Det vil si at farlig avfall i hovedsak vil bli håndtert etter at innretningen ankommer mottaksanlegget på land. 2.3.2 Undersøkelser av understell og havbunn I forkant av fjerningsoperasjonen vil det være behov for ulike forberedende aktiviteter, herunder inspeksjon av legger på stålunderstellet før kutting, mulig mudring rundt stållegger samt inspeksjon av havbunnen lokalt. Inspeksjon av legger på stålunderstell og havbunn/anoder vil utføres med ROV fartøy, mens mudringsarbeidet vil utføres med et konstruksjonsfartøy. 2.3.3 Forberedelse til løft I forkant av fjerningen av overbygningen må leggene på understellet kuttes under kjellerdekk og noe strukturstål på overbygningen må forsterkes. Forsterkning av stål medfører installasjon av omlag 150 tonn stål og inkluderer: Installasjon av løfteanordninger Installasjon av riggeplattformer Midlertidig sikring plattformlegger etter kutting Total vekt av overbygning med kjellerdekk, inkludert midlertidig stål, er estimert til 3800 tonn. I forkant av fjerningen av understellet må pælene kuttes. Det finnes to typer av pæler, og disse vil bli vurdert for mulig kutting innenfra eller fra utsiden. Ved utvendig kutting må omkringliggende sedimenter bli mudret bort for å gi tilkomst for kutteverktøy. Betong i pælføringer og plattformlegger kan vanskeliggjøre innvendig kutting, men vil bli vurdert nærmere. Eventuell installering av navigasjonsutstyr på gjenværende del av understellet vil bli utført om nødvendig, inntil endelig fjerning. Total forventet vekt av understellet inkludert pæler og betong over havbunnen er 4700 tonn, i tillegg kommer betong under havbunnen, marin begroing og anoder. 2.4 Alternative avviklingsløsninger for Valhall QP Levetiden for Valhall QP er allerede forlenget i forhold til opprinnelig plan, og BP har fått samtykke til bruk av QP i 8 måneder per år til og med 2017. På grunn av innsynking av havbunnen, og krav til avstand mellom kjellerdekk og havoverflate, har BP vedtatt å ta overbygningen på QP ut av bruk utover 2017. Som følge av alder og tilstand ville eventuell gjenbruk av overbygning og/eller understell på annen lokasjon krevd betydelig oppgradering, og gjenbruk er således ikke vurdert som økonomisk tilrådelig. 9

I samsvar med KU programmet vil videre bruk innen petroleumsvirksomhet på stedet eller annen lokalitet, eller annen bruk, ikke utredes videre. Alternativer som har vært vurdert er listet i Figur 2-3. Videre bruk Ingen passende gjenbruksmulighet som følge av alder Fjerning/ relokalisering Fjerning og demontering Tungløftsfartøy Ett-løftsfartøy Alternativ som vil vurderes nærmere i tilbudsfasen Alternativ som vil vurderes nærmere i tilbudsfasen Igangsetting av arbeidet med avslutningsplan for QP Demontering offshore Piece small Demontering offshore Piece medium Ikke tilstrekkelig dekksplass til å være kosteffektivt Ikke tilstrekkelig dekksplass til å være kosteffektivt Etterlate Gjenbruk som kunstig rev Ingen programmer for kunstige rev i Nordsjøen Utsatt fjerning eller kald-lagring Fjerning senest samtidig med PCP og DP Figur 2-3 Vurdering av disponeringsalternativer for Valhall QP. 2.5 Anbefalt avviklingsløsning for Valhall QP Anbefalt avviklingsløsning for Valhall QP (fjerning til land for avhending) er beskrevet på et generisk nivå i avsnittene under. Eksakt metode for fjerning av innretningen (overbygning og stålunderstell), og valg av kontraktør, vil avklares på et senere tidspunkt etter en anbudskonkurranse. Beskrivelsen av metode for forberedende arbeider, fjerning osv. er derfor kun indikativ, og andre metoder kan bli benyttet dersom slike finnes å være fordelaktige i henhold til vurderingskriteriene i anbudsprosessen 2.5.1 Full fjerning av overbygning I henhold til OSPAR vedtak 98/3 skal overbygningen på Valhall QP fjernes i sin helhet. Overbygningen vil bli fraktet til land for demontering og med fokus på optimal gjenbruk/materialgjenvinning og ansvarlig sluttdisponering av alle avfallsfraksjoner. Det finnes forskjellige metoder for fjerning av overbygningen på Valhall QP, herunder reversert installasjon, bit-for-bit fjerning (piece small), og fjerning i ett løft. Teknisk gjennomførbarhet, sikkerhet og kostnader er elementer som vil inngå i vurdering for valg av metode. Løsninger med reversert installasjon og fjerning av overbygningen modulvis har blitt studert i en tidligere fase av prosjektet. Som grunnlag for beregninger og vurderinger i foreliggende konsekvensutredning er det lagt til grunn en referanseløsning med fjerning av hele overbygningen, inkludert kjellerdekk, i ett løft ved hjelp av konvensjonelt tungløftfartøy (eksempelvis S7000 eller 10

Thialf) (Figur 2-4). Etter avløft vil strukturen settes ned på tungløftfartøyets dekk for transport til mottaksanlegg på land (Figur 2-5). Løsningen innebærer at en mindre del av overbygningen (om lag 30 tonn) vil måtte fjernes bit-forbit (piece small/piece medium), det vil si løftes av ved hjelp av plattformkranen og transporteres til land på et mindre fartøy. Figur 2-4 Illustrasjon av løft av overbygning med tungløftfartøy (AkerSolutions, 2013). Figur 2-5. Illustrasjon av transport av overbygning til mottaksanlegg (AkerSolutions, 2013). 2.5.2 Full fjerning av stålunderstell I henhold til OSPAR vedtak 98/3 skal stålunderstellet på Valhall QP fjernes i sin helhet. Referansealternativet innebærer således at understellet fjernes fra feltet og fraktes til mottaksanlegg på land for opphugging og sluttdisponering. Her vil strukturene klippes opp og deles i mindre deler, det meste vil materialgjenvinnes, og avfallet sorteres i ulike avfallsfraksjoner. Stålunderstellet vil på bakgrunn av vekt kunne fjernes i et løft, eventuelt kunne deles opp og fjernes med flere løft. Referansealternativet for fjerning av understell er full fjerning i ett løft med tungløftfartøy, og transport til land hengende i fartøyets kraner, eventuelt liggende på dekk. For tiden vurderes ulike planer for fjerning av stålunderstellet. Et alternativ er at stålunderstellet fjernes innen relativ kort tid etter fjerning av overbygningen. En annen mulig løsning er at stålunderstellet etterlates midlertid og inkluderes i en større fjerningskampanje på feltet på et senere tidspunkt. Stålunderstellet har fire stållegger som er festet til havbunnen med åtte innvendige fundamenteringspæler. Mellom stållegger og pæler er det tilsatt betong. Ved fjerning må pælene kuttes. Muligheten for kutting fra innsiden eller utsiden vil bli vurdert. Normal praksis i denne del av Nordsjøen på norsk side er at pælene blir kuttet av en meter ned i havbunnen. Ved utvendig kutting krever dette at omkringliggende sedimenter må mudres bort i forkant. Basert på erfaringer fra tidligere forberedende arbeider for kutting av pæler er det anslått at i størrelsesorden 1 000 m 3 sediment må fjernes per legg. Også lokale forurensede bunnsedimenter må da flyttes. Selve kuttingen kan eksempelvis gjennomføres med høytrykks vannskjærer, men andre metoder finnes tilgjengelig (for eksempel diamantsag). Mudringen vil normalt foregå ved hjelp av undervannsfarkost påmontert mudreutstyr (sugemudring), og med lokal forflytting av sedimentet som deponeringsmetode. 11

Tekniske forberedelser for fjerning av understellet består typisk av undersøkelse og inspeksjon av stålunderstellet. Noen grad av fjerning av marin begroing vil være relevant rundt feste- og løftepunkter. Eventuelle kabler og/eller rør må fjernes eller sikres som en del av de forberedende arbeidene før fjerning av understellet. Pælene på Valhall QP er drevet ned om lag 45 meter i havbunnen. Det meste av pælene vil således ikke kunne fjernes og vil forbli i havbunnen etter sluttdisponering, i henhold til vanlig praksis og rammebetingelser. Fordeler med en utsatt fjerning av stålunderstellet kan være mulighet for økt kunnskap og nye metoder knyttet til kutting av fundamenteringspæler. Videre kan en utsatt fjerning gi besparelser og mulige HMS-messige synergieffekter knyttet til en større og samlet arbeidsmengde for fjerning sammen med flere andre innretninger på feltet. Utsatt fjerning forutsetter at arbeidet kan gjennomføres sikkert. Dette vil måtte dokumenteres. For en løsning der fjerning av understellet utsettes i tid vil den midlertidig etterlatte innretningen bli markert med installasjon av eksempelvis navigasjonslys eller markeringsbøye(r). Figur 2-6. Boligplattformen Valhall QP sett fra nord-øst. 2.5.3 Demontering og sluttdisponering Overbygning og understell vil disponeres på land på et dertil egnet mottaksanlegg. Lokalitet vil avklares gjennom anbudsprosesser på et senere tidspunkt, og vil også være tilpasset hvilken fjerningsmetode som velges. Som bakgrunn for alle vurderinger knyttet til demontering og sluttdisponering av materialer er det antatt at innretningene vil transporteres til et norsk anlegg 3. Etter ankomst på mottaksanlegget vil innretningen sikres, inspiseres og kartlegges. Farlig avfall eller enheter med HMS-utfordringer vil normalt fjernes først og løsninger for best mulig avhending av disse vil undersøkes. I tillegg vil eventuelt utstyr for salg identifiseres og sikres. Deretter vil selve demonteringsarbeidet starte. Generelle prinsipper som gjelder er å: Minimere arbeid i høyden 3 Anlegg som driver denne type virksomhet har spesifikk tillatelse for dette fra Miljødirektoratet. 12

Benytte maskiner til mekanisk kutting, kun å nyttiggjøre varmkutting på svært tykke eller utfordrende enheter. Demontere/hogge i områder med underlag med tett dekke for å ha kontroll over væskestrømmer Ved de aktuelle anlegg på land er det etablert rutiner for materialsortering og avfallshåndtering. Det er høy fokus på å muliggjøre gjenbruk og gjenvinning, og prosjekter som er gjennomført har oppnådd en betydelig gjenvinningsgrad. Regelverk og rutiner legger til rette for en ansvarlig håndtering og sluttdisponering av farlig avfall, hvor mottak for destruksjon/sluttbehandling deklareres og dokumentasjonen inngår i prosjektets miljøregnskap. Operatøren er ansvarlig for å legge til rette for avfallshåndteringen, og følge opp denne, inntil avfall er sluttdeponert og farlig avfall er ferdig deklarert. I prosjekter for avvikling og disponering av overflødige offshore petroleumsinnretninger legges prinsippene i avfallshierarkiet til grunn for avfallsstyringen, se prinsippskisse i Figur 2-7. Det er derfor gjennom tidligere prosjekter lagt inn betydelig innsats for å optimalisere avhendingsløsninger for de ulike avfallsstrømmer for å oppnå den beste miljøløsningen. De siste reviderte retningslinjene fra Norsk Olje og Gass om avfallsstyring fra offshorevirksomheten (093 NOROG, 2013) favner nå også enkelte avfallsstrømmer typiske for avviklingsaktivitet. Unngå Unngå at avfall genereres eller oppstår Redusere Redusere avfall ved god avfallsstyring og materialsubstitusjon. Relevant til midlertidig materialbruk ved fjerning («temp. materials») Gjenbruk Direkte gjenbruk til opprinnelig formål Materialgjenvinning Materialgjenvinning for bruk i nye produkter (f.eks. omsmelting av metaller, bruk av betong som fyllmasse, osv.) Energigjenvinning Nyttiggjøre energi i avfallet, til varme eller el. Behandling Behandling for å fjerne den iboende miljøfaren / -utfordringen i avfallet Deponering Unngå miljøutfordringer ved kontrollert deponering av avfallet Figur 2-7 Avfallshierarkiet sett i relasjon til avvikling og disponering av petroleumsinnretninger. 2.6 Miljøovervåking/opprydding Aktivitetsforskriften stiller krav til miljøovervåking etter endt virksomhet. Området rundt Valhall QP overvåkes per i dag som en del av den regulære miljøovervåkingen på Valhallfeltet og ble sist 13

undersøkt i 2014. Da det ikke har vært utslipp av borekaks fra Valhall QP regnes det regionale overvåkingsprogrammet som tilstrekkelig og det vil ikke igangsettes ytterligere miljøovervåking av nærområdene rundt innretningen. Dersom mudring rundt pælene forut for fjerning av stålunderstellet krever særskilt miljøovervåking, vil dette bli avklart i forbindelse med søknad til Miljødirektoratet for mudring (jf. forurensningsforskriften kapittel 22). Opprydding på havbunnen ved Valhall QP vil bli gjennomført som en del av en felleskampanje i forbindelse med fjerning av innretningene DP og PCP. 2.7 Tidsplan og kostnader for avviklingsarbeidet I henhold til dagens planer og tillatelse vil bruken av QP opphøre høsten 2017. Deretter vil arbeidet med kaldgjøring, engineering og forberedelse for fjerning starte. Endelig fjerningstidspunkt vil bli fastsatt ut i fra en helhetsvurdering av risiko, markedsforhold og synergier med andre fjernings- eller utbyggingsprosjekter. De totale kostnader knyttet til avviklingen av QP er beregnet til i overkant av 900 MNOK, inkludert forberedende arbeider, fjerningskostnader, demontering og materialavhending. 2.8 Nødvendige søknader og tillatelser I forbindelse med avviklingen av Valhall QP må nødvendige søknader og tillatelser innhentes fra norske myndigheter. Tabell 2-1 gir en oversikt over mulige søknader og tillatelser som må innhentes. Listen er ikke nødvendigvis komplett og vil oppdateres som del av videre prosjektplanlegging, også avhengig av hvilke metoder som velges for fjerning og transport. Tabell 2-1. Mulige søknader og tillatelser i forbindelse med avviklingen av Valhall QP. Søknad/tillatelse Gjeldende regelverk Ansvarlig myndighet Eventuell søknad om tillatelse til utslipp av kjemikalier som benyttes i forbindelse med avviklingsarbeidet til havs, og som ikke inngår i feltets tillatelse. Forurensingsloven 11 Miljødirektoratet Eventuell søknad om mudring i forbindelse med kutting av pæler. Søknad om samtykke før fjerning/disponering av en innretning. Søknad om tillatelse til å benytte farled til slep (hvor relevant) innenfor 12 nm fra grunnlinjen Forurensningsforskriften 22-6 Styringsforskriften 25, 4.ledd, bokstav d. Havne- og farvannsloven 13 Miljødirektoratet Petroleumstilsynet Kystverket 2.9 HMS-forhold BP Norge arbeider for å være et ansvarlig og konstruktivt selskap som en del av samfunnet det opererer innenfor. BP arbeider for å redusere den innvirkning virksomheten har på miljø og helse. Dette vil BP oppnå ved å redusere mengden avfall og utslipp og i tillegg gjøre effektiv bruk av energi. BPs overordnede målsetninger er ingen ulykker, ingen personskader og ingen skade på miljø. 14

Avvikling av Valhallfeltet er i planfasen organisert som en del av «Senfaseoperasjoner» (LLO Late Life Operations) innen BP Norge. Denne organisasjonen har etablert egne strategier og mål innen HMS for å sikre at de overordnede målene ivaretas gjennom deres spesifikke arbeidsoppgaver. Hovedstrategien er lik som for BP Norge, å redusere negativ påvirkning på helse og miljø ved å: Redusere avfall, utslipp til luft og sjø Ha en effektiv energibruk Redusere eksponering mot helserisiko BP Norge har også etablert spesifikke mål for sitt avviklingsarbeid, med en ambisjon om å gjennomføre en sikker og kosteffektiv avvikling av alle innretninger, herunder: Alle hydrokarbonførende systemer skal isoleres, tømmes og rengjøres til en kald (hydrokarbonfri) tilstand Alle originale sikkerhets og støttesystemer deaktiveres og gjøres kalde Streng kontroll med adkomst til nedstengte områder Tilgang kun tillatt ved planlagt eller anbefalt vedlikehold eller inspeksjon Bruke midlertidige systemer ved vedlikehold og inspeksjon Prosjektet vil etablere en avfallsstrategi med fokus på: Å følge prinsippene i avfallstrekanten for å oppnå beste miljøløsning for hver avfallsstrøm Å etablere en kontraktsform som tilrettelegger for en praktisk og miljømessig ansvarlig prosess for segregering og håndtering av avfall Å vektlegge erfaring med god avfallsstyring ved valg av kontraktør for demontering på land Å identifisere og overvåke farlig avfall inntil sluttdisponering Prosjektet vil ha en aktiv medvirkning med sentrale myndigheter og interessenter for å: Motta innspill og synspunkter tidlig nok til at dette kan vurderes og tas hensyn til i prosjektet Redusere negative virkninger og optimalisere positive virkninger av prosjektet Besørge at riktig og tilstrekkelig informasjon om prosjektets planer og mulige konsekvenser er tilgjengelig og forståelig 15

3 Sammenfatning av høringsuttalelser til programforslaget Et forslag til program for konsekvensutredning ble utarbeidet i henhold til departementets veileder for konsekvensutredning (som en del av PUD/PAD veilederen, 2010) samt etter industriens håndbok for konsekvensutredning relatert til avvikling av offshore innretninger (DNV, 2001). Forslaget til program for konsekvensutredning for avslutning av virksomheten og disponering av innretningen Valhall QP ble 19.2.2015 sent på offentlig høring til relevante høringsinstanser. I samråd med departementet ble høringsfristen satt til 12 uker. Utredningsprogrammet ble sent ut til totalt 66 instanser og det ble mottatt tilbakemelding fra følgende: Arbeids- og sosialdepartementet Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Justis- og beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Kystverket Landsorganisasjonen i Norge Miljødirektoratet Norsk Oljemuseum Petroleumstilsynet Riksantikvaren Statens strålevern Av disse ovennevnte hadde seks parter ingen merknader til forslaget og for øvrig følger nedenfor en oppsummering av de mottatte høringsuttalelsene med BP Norges vurdering og synspunkter om hvordan innkomne kommentarer til programmet for konsekvensutredningen foreslås ivaretatt i konsekvensutredningen. Basert på dette fastsatte Olje- og energidepartementet 30. september 2015 programmet for konsekvensutredning. Tabell 3-1. Innkomne høringskommentarer til programforslaget med BP Norge sin vurdering. Innkomne kommentarer til forslag til program for konsekvensutredning (datert) 1. Norsk Oljemuseum (5.3.2015) Norsk Oljemuseum opplyser om kulturminneplanen for petroleumssektoren. I den sammenheng er det inngått en avtale med lisensgruppen om gjennomføring av dokumentasjonsprosjektet «Kulturminne Valhall» der QP inngår som et viktig element. Dette innebærer at dokumenter som stammer fra perioden fra utbyggingstillatelsen ble gitt til feltet stenges ned og innretningene er fjernet ikke skal destrueres før nærmere avtale med Norsk Oljemuseum. Dokumentene skal tas vare på og ordnes av Norsk Oljemuseum og lagres hos Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og hos Statsarkivet i Stavanger/Oljearkivet. BP Norges vurdering av kommentaren Kommentaren tas til etterretning. BP bekrefter at Norsk Oljemuseum vil bli kontaktet på et senere tidspunkt for å sikre dem ønskelig dokumentasjon fra Valhall QP. Norsk Oljemuseum ber om at det tas hensyn til disse aktivitetene i konsekvensutredningen. 16

Innkomne kommentarer til forslag til program for konsekvensutredning (datert) 2. Petroleumstilsynet (21.4.2015) Petroleumstilsynet har ingen merknader til programforslaget. 3. Miljødirektoratet (21.4.2015) Miljødirektoratet ber om at fjerning av marin begroing offshore vurderes i KU. BP Norges vurdering av kommentaren Kommentaren tas til orientering Konsekvensutredningen vil gi en beskrivelse av mulige metoder for håndtering av marin begroing, inkludert fjerning til havs. Da kontrakt(er) for fjerning/sanering vil tildeles på et senere tidspunkt vil imidlertid ikke alle detaljer være på plass når KU sendes inn, men studeres videre som en del av kontraktørenes engineeringsarbeid. Miljødirektoratet ber om at BP Norge omtaler eventuelle forsikringsordninger/finansielle sikkerhetstillatelser som kan være aktuelle i forbindelse med avviklingen. BP er ansvarlig for innretningen inntil denne er sluttdisponert, og vil gjennom kontraktsformuleringer sikre forsvarlige prosedyrer for avfallshåndtering og sluttbehandling/deponering av miljøfarlige stoffer ihht. avfallshierarkiet og BAT prinsippet. Miljødirektoratet påpeker at planer knyttet til miljøovervåking etter fjerning må belyses i KU. 4. Statens Strålevern (16.4.2015) Statens Strålevern presiserer at selv om radioaktive avleiringer eller andre former for radioaktivt avfall i rør eller annet utstyr ikke forventes på innretningen, må det gjennomføres en kartlegging av eventuelle andre former for radioaktive kilder i form av måleutstyr, skilt eller annet utstyr som kan inneholde radioaktive stoffer. Valhallfeltet vil fortsette sin drift uavhengig av avvikling av QP, og regulær miljøovervåking vil fortsette. Eventuelle behov for spesifikk miljøovervåking knyttet til avviklingen vil adresseres i KU. BP bekrefter at kartleggingen som ble utført på innretningen våren 2015 inkluderte identifisering av mulige radioaktive kilder som måleutstyr, skilt eller annet utstyr. Det ble imidlertid ikke identifisert radioaktive kilder. Denne typen radioaktive kilder må tas forsvarlig hånd om før arbeidet med opphogging av plattformens ulike deler starter, og kasserte kilder må leveres til godkjent avfallsmottak. 5. Fiskeridirektoratet (28.4.2015) Fiskeridirektoratet ser positivt på at overbygningen og stålunderstellet skal fjernes i sin helhet og fraktes til land for sluttdisponering/materialgjenvinning. Eventuelle radioaktive kilder på innretningen vil håndteres og sluttdisponeres i henhold til gjeldende prosedyrer og regelverk. Kommentaren tas til orientering. Fiskeridirektoratet refererer til punkt 4.1, hvor det står skrevet at det er liten fiskeriaktivitet ved Valhallfeltet og at de største fangstene tas lenger nord. Fiskeridirektoratet påpeker at fisket er en dynamisk aktivitet og vil variere alt etter fiskens vandringsmønster og de til enhver tid gjeldende reguleringer. På sikt kan dette Kommentaren tas til orientering. Fiskeridata for flere år vil legges til grunn i vurderingene. 17

Innkomne kommentarer til forslag til program for konsekvensutredning (datert) føre til en økende fiskeriaktivitet inn i området. BP Norges vurdering av kommentaren Fiskeridirektoratet har ingen øvrige merknader til forslag til program for konsekvensutredning av Valhallfeltet. Eventuelle merknader vedrørende biologiske ressurser antas ivaretatt av Havforskningsinstituttet. 6. Justis- og beredskapsdepartementet (24.4.2015) Ingen merknader. 7. Kystverket (30.4.2015) Kystverket understreker viktigheten av å etablere en beredskap for håndtering av situasjoner som representerer risiko for skade på ytre miljø som følge av akutt forurensning. Kommentaren tas til orientering. Kommentaren tas til orientering. BP har interne krav og prosedyrer som sikrer at risiko vurderes gjennom alle faser av arbeidet, i planlegging og gjennomføring. Slike krav stilles også til kontraktører, og følges opp av BP. Analyser av miljørisiko forbundet med slike akutte situasjoner/hendelser bør ligge til grunn for utredning av beredskapsbehovet. Tiltak for å forebygge at kollisjoner med skip inntreffer i anleggsperioden er også vesentlig, og er momenter Kystverket mener må inngå i konsekvensutredningen. 8. Landsorganisasjonen i Norge (25.3.2015) LO ønsker ikke å avgi uttalelse i saken 9. Arbeids og sosialdepartementet (28.4.2015) Ingen merknader. 10. Klima og miljødepartementet (30.4.2015) Klima- og miljødepartementet viser til høringsuttalelser fra Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Statens Strålevern og har for øvrig ingen merknader til forlaget. 11. Riksantikvaren Riksantikvaren er fornøyd med hvordan hensynet til kulturminner omtales i utredningsprogrammet. Dette gjelder både Valhall - anlegget som kulturminne og hensynet til eventuelle kulturminner på havbunnen. Innretningen QP er en boligplattform og dens materialer og innhold representerer i seg selv svært lavt potensiale for akuttutslipp. Risiko for akutt utslipp kan være relatert til fartøyoperasjoner knyttet til avviklingsarbeidet, samt kollisjonsrisiko med passerende fartøy. Disse forholdene vil adresseres i KU. Feltets beredskap mot akutt forurensning vil være aktivert under operasjonene, og eventuelle tillegg i beredskapsnivået vil vurderes i den detaljerte planleggingen av aktivitetene. Kommentaren tas til orientering Kommentaren tas til orientering Kommentaren tas til orientering Riksantikvaren viser til kulturminneplanen for olje og gassfelt i Norge, hvor Valhall feltet gitt høyeste prioritet, med bokstaven A. Det må tas kontakt med Norsk oljemuseum for å avklare om det skal gjennomføres dokumentasjon i forbindelse med avslutningen av den aktuelle boligplattformen. Dette bør omtales i konsekvensutredningen. BP henviser til kommentaren fra Norsk oljemuseum, og bekrefter at det vil bli tatt kontakt for å avklare dokumentasjonsbehovet som påpekt. 18

Innkomne kommentarer til forslag til program for konsekvensutredning (datert) BP Norges vurdering av kommentaren Vi vil til slutt understreke at en tilfredsstillende kartlegging av eventuelle skipsfunn i forbindelse med også avvikling av anlegg knyttet til utvinning av olje og gass forutsetter gode rutiner for rapportering mellom kulturminneforvaltningen og oljeindustrien. Det er mest hensiktsmessig at tiltakshaver samkjører eventuelle surveys med kulturminneforvaltningen, slik at man unngår å måtte kjøre doble slike. Jo tidligere kulturminneforvaltningen kobles inn i dette arbeidet, jo tidligere vil konflikter med eventuelle kulturminner under vann oppdages og unngås. Kostnadsmessig er dette også i aller høyeste grad den beste løsningen. Videre gjør Riksantikvaren oppmerksom på at finner av skipsfunn plikter å melde disse til vedkommende myndighet jf. kulturminnelov ens 14 tredje ledd. 12. Havforskningsinstituttet Ingen merknader. Kommentaren tas til orientering. Området ved Valhall feltsenter er svært godt kartlagt og det vurderes ikke som særlig sannsynlig at her finnes skipsvrak som ikke tidligere er identifisert. Om noen funn gjøres, vil dette naturligvis meldes fra om i henhold til regelverket som påpekt. Kommentaren tas til orientering 19

4 Metoder for utredningsarbeidet 4.1 Metode for konsekvensutredning Metoden for konsekvensutredning som benyttes er i henhold til OLF håndbok for konsekvensutredning ved avvikling (DNV, 2001). Denne metoden er «industristandard» i Norge og er benyttet for en rekke felt og innretninger på norsk og britisk sokkel. Hensikten med metoden er i hovedsak å bedre kommunikasjonen av ikke-kvantifiserbare konsekvenser. Samtidig sørger metoden for en ensartet vurdering av ulike aspekter og tema, hvor tilhørende dokumentasjon skal være transparent og etterrettelig. Dette skal også motvirke den subjektivitet, og dokumentere faglig skjønn, som kan forekomme i vurderingene. Metoden benytter en todelt skala hvor steg én er å vurdere et område/resipient eller ressurs sin sårbarhet eller verdi, sett i forhold til den aktuelle påvirkning eller aktivitet. Denne vurderingen skal så langt som mulig baseres på litteratur eller omforent fagkunnskap, og vurderinger og vektlegging som gjøres skal dokumenteres. I steg to vurderes omfang av effekter på et område/resipient eller ressurs som følge av den aktuelle påvirkning eller aktivitet knyttet til avvikling og/eller sluttdisponering. Herunder inngår vurdering av type påvirkning, omfang og varighet av påvirkning/effekt, restitusjonstid, kumulative effekter osv. Sammenstilt i en matriseform, som vist i Figur 4-1, angir dette da forenklet sett konsekvenspotensialet. De faglige vurderingene er likevel det viktige, og metoden skal primært forenkle kommunikasjon av resultater. Et tillegg som er videreutviklet og benyttet i senere tid er en funksjon for angivelse av usikkerhet. Dette er også tatt inn i foreliggende utredning. Usikkerhet indikeres ved at sirkelen som angir konsekvenspotensiale trekkes horisontalt ved usikkerhet om områdets/ressursens sårbarhet eller verdi, og trekkes i vertikal retning ved usikkerhet omkring effektpotensial. En liten sirkel angir således lav usikkerhet, mens en oval angir varierende grad av usikkerhet. Et eksempel er vist i Figur 4-1. Er usikkerheten for stor, vil konsekvens ikke kunne vurderes, og mer kunnskap vil måtte fremskaffes. 20

4.2 Figur 4-1. Matrise for presentasjon av ikke-kvantifiserbare konsekvenser. Sirklene A og B angir henholdsvis en liten konsekvens med liten usikkerhet og en liten-stor konsekvens med betydelig usikkerhet knyttet til effektomfang. Erfaringer fra gjennomførte avviklingsprosjekter Første avviklingsprosjekt i Norge var Nordøst-Frigg som ble fjernet sommeren 1996, og senere på 1990-tallet fulgte flere satellittfelt tilknyttet Frigg, inkludert Odin. På 2000-tallet er det bygget opp betydelig med erfaringer fra avviklings- og fjerningsprosjekter, i hovedsak knyttet til Frigg- og Ekofisk I-feltene. Erfaringsdata benyttet i foreliggende KU er basert på informasjon fra andre operatører der dette er tilgjengelig (for eksempel Moltu og Aavik, 2010 (om energibruk og CO 2 -utslipp), Nesse og Moltu, 2012 (erfaringsbasert sammenligning mot antatte virkninger i konsekvensutredningen for Frigg) og DNV 2014 (KU for avvikling av Ekofisk Charlie og Tor, basert på erfaringsdata fra Ekofisk I)). Videre er relevante erfaringer fra planlegging av avviklingen av BPs Hod innretning inkludert. 4.3 Tematisk gjennomgang av forutsetninger og tilnærming 4.3.1 Utslipp til luft og energi De fleste konsekvensutredninger for avvikling baseres på en retningslinje utgitt av Institute of Petroleum, London, (2000) for beregning av energi og utslipp til luft ved avvikling. Grunnlaget for beregninger er da tekniske mulighetsstudier, antatte varigheter av operasjoner, samt standard beregningsfaktorer. Metoden anbefales også i Håndboka for konsekvensutredning (DNV, 2001). Sistnevnte påpeker at en må påregne 30-40 % usikkerhet i beregningene basert på datamaterialet alene. Senere etterprøvingsstudier har vist at usikkerheten knyttet til metode for fjerning, samt varigheten av de marine operasjonene, kan overgå en slik usikkerhet (Nesse og Moltu, 2012). IOP (2000) legger til grunn et livsløpsperspektiv, inkludert fjerning, demontering og materialhåndtering inntil endelig disponering av materialet. Metoden inkluderer også erstatningsenergi dersom gjenvinnbare materialer ikke gjenvinnes. I foreliggende studie er metodikken fra IOP benyttet. Datagrunnlag er basert på Valhall-spesifikke mulighetsstudier, men hvor det også sammenlignes med erfaringer fra faktisk gjennomførte fjerningsprosjekter for å redusere usikkerheten i estimatene. I tilfeller hvor IOP-dataene er vurdert som utdaterte, er nyere data forsøkt benyttet. 4.3.2 Planlagte utslipp til sjø eller grunn Valhall QP inneholder ikke prosessanlegg/tanker/rørledninger som krever rengjøring før fjerning. Videre inneholder ikke understellet kjemikalietilsatt sjøvann. Relevante problemstillinger med planlagte utslipp er således avgrenset til: Behandling av vannstrømmer på anlegg for demontering på land I de ulike aktivitetene knyttet til maskinbruk på innretning og fartøy benyttes også en mindre mengde kjemikalier. Basert på erfaringene fra tidligere prosjekter kan det antas et begrenset kjemikalieforbruk, hvorav det aller meste er relatert til aktivitetene på land. Regulære utslipp fra fartøy (kjølevann, avløpsvann, osv.) er regulert gjennom internasjonale bestemmelser (MARPOL), forventes ikke å gi målbare konsekvenser til havs, og er normalt ikke vektlagt i denne type konsekvensutredninger. Vurdering av konsekvenser gjøres ved å studere de aktuelle utslippene (type, mengde, tidspunkt/varighet, giftighet, bestandighet, osv.) sett i forhold til aktuell resipient og dennes naturressurser. Vannresipienten i Valhallområdet har god sirkulasjon og god kvalitet. 21

For vannresipient tilknyttet et anlegg for demontering av innretninger på land kan det ikke konkluderes med verdi/sårbarhet, da det ikke er kjent hvilket anlegg som skal benyttes. Gjennom de senere år er det forbedret kapasitet på anleggene for oppsamling og rensing/kontroll av vannstrømmer, herunder økt omfang av tett dekke på flere anlegg. Basert på kunnskap om eksisterende anlegg i Norge, kan det legges til grunn en «lav-middels» verdi/sårbarhet for konsekvensvurderingene basert på resipientenes kvalitet, vannutskiftning og tilstedeværende naturressurser. For anleggene på land legger konsesjonene også gjerne krav om miljøovervåking av resipienter, i tillegg til krav til utslipp og utslippskontroll. 4.3.3 Fysiske konsekvenser på habitater En relevant problemstilling for avvikling av Valhall QP er gravearbeider i havbunnen forut for fjerning av stålunderstellet. På Valhallfeltet er havbunnshabitatet dominert av fin sand (DNV GL, 2015-b). Fra boreplattformen på Valhall (DP) er det tidligere sluppet ut borekaks med vedheng av oljebasert borevæske. Dette gjør at bunnsedimentene i nærområdet er kontaminert med blant annet olje. Som vist i Figur 4-2 er borekakshaugen i hovedsak lokalisert innenfor ca. 30 meter fra senter av boreplattformen. Havbunnen er imidlertid kontaminert i et større område, og også området ved QP må antas å være kontaminert. I forhold til de planlagte aktivitetene anses verdi/sårbarhet av habitatet lokalt som «lav», svekket biologisk verdi som følge av kontaminering. Fysiske miljøkonsekvenser forventes ikke ved anlegg for demontering på land, da arbeidene forventes utført ved etablerte anlegg og innen anleggets område (regulert for industriformål). Figur 4-2. Prøvetakingspunkter rundt Valhall DP (Gardline 2013). Kakshaugen er indikert med ulike fargetoner. Indre sirkel angir 15 m fra sentrum av DP, ytre sirkel 60 m. QP og PCP er indikert med hvitt i nordvest og sørøst. 4.3.4 Estetiske forhold / nærmiljøvirkninger Relevante problemstillinger knyttet til aktiviteter på demoleringsanlegg inkluderer: Støy knyttet til fartøyaktiviteter, løfting, kutting og material-/avfallshåndtering Støvflukt Lukt knyttet til nedbryting av marin begroing Visuell forstyrrelse, herunder også lys 22

For aktiviteter til havs vil relevante forhold ivaretas gjennom HMS-regelverket (designkrav, verneutstyr osv.), og vurderinger gjort i denne utredningen er knyttet mot 3. parter i forhold til aktiviteter på og ved landanlegg for demontering. Det er ikke avklart hvilket anlegg som skal benyttes. Konsekvensvurderingene vil således gjøres på et noe generelt grunnlag. Basert på erfaringer fra flere demonteringsprosjekter i Norge gjennom de siste 10-15 år er det grunnlag for å hevde en viss forskjell i konfliktpotensial mellom de ulike anleggene når det gjelder nærmiljøvirkninger. Basert på kunnskap om eksisterende anlegg i Norge, kan det legges til grunn en «lav-middels» verdi/sårbarhet for konsekvensvurderingene basert på lokale forhold ved anleggene (omfang av og avstand til bosetning, rekreasjonsområder, osv.). Det har imidlertid vært betydelig fokus på å håndtere eventuelle situasjoner som oppstår, og det er gjennomført en rekke tiltak lokalt for å begrense virkninger. Enkelte er kortfattet omtalt under: Støy er omfattet av anleggenes konsesjoner og angir nivåer for akseptabel støy, samt tidsbegrensninger. Fartøy som ankommer utenfor «normal tid» kan bryte grensene og må styres. Støvflukt var tidligere ikke ventet som et problem knyttet til demontering av stålinnretninger, men erfaringer tilsier at en del rust- og partikler oppstår ved hogging, og kan gi noe støvflukt. Rutiner med vanning og/eller regelmessig feiing er derfor innført. Marin begroing som brytes ned kan gi meget sjenerende lukt. Fokus er derfor på å forsøke å fjerne noe til havs, under transport, eller å ivareta dette så hurtig og effektivt som mulig ved ankomst land (etter eksponering mot luft), jf. kap 6.1.6.3. Siden anleggene som benyttes til demontering er industriområder, er normalt ikke det visuelle ved inntak av fartøy og utrangerte innretninger tillagt stor betydning. Lys på anlegg (og fra fartøyer ved kai) kan imidlertid oppfattes sjenerende, og omfattes normalt av anleggets konsesjon. 4.3.5 Avfallsstyring og ressursbruk Som et grunnlag for forberedelser til fjerning ble det i mars 2015 gjennomført en kartlegging av miljøfarlige stoffer på Valhall QP (DNV GL, 2015-a). Kartleggingen identifiserte og kvantifiserte stoffer og materialer tilknyttet potensiell risiko for helse, sikkerhet og miljø. Ingen særskilte eller uventede funn ble funnet i kartleggingen. En oppsummering fra kartleggingen er gitt i Tabell 4-1. Tabell 4-1. Oppsummering av resultatene fra kartleggingen av miljøfarlige stoffer på Valhall QP i mars 2015. Kategori Mengde Avhending Hydrokraboner (olje) Diesel 58 000 kg Hydrokarboner vil bli oppsamlet i egnede beholdere, fat Hydraulikk og smøreolje 4 300 kg eller tanker. Avhengig av graden av forurensning, vil de bli sendt til destruksjon (forbrenning) eller bli brukt til Andre (jetdrivstoff) + energigjenvinning som fyringsolje. Kjemikalier Kjølemedier 90+ kg (260 kg i løse flasker) Freonholdig utstyr (CFC, HCFC) skal dreneres / avtappes av opplært personell og lagres i godkjente gassbeholdere. Gassbeholderne skal leveres gjennom Gassretur AS. Nyere kuldemedier som HCF (Hydrofluorkarboner) skal samles inn, og vil kunne resirkuleres og bli gjenbrukt som nytt kjølemedie. Andre kjemikalier 1 930 kg Disse kjemikaliene vil bli samlet inn og sendt til destruksjon som halogenerte kjemikalier via en godkjent 23

Kategori Mengde Avhending (hovedsakelig AFFF) avfallsaktør. Tungmetaller Anoder 34 000 kg Vanlig praksis er materialgjenvinning så fremt anoden ikke inneholder kvikksølv. Lysrør (kvikksølv) 0,007 kg Vekt av lysrør 300 kg Blybatterier 1 800 kg NiCd batterier 6 800 kg Maling + Elektrisk utstyr blir sendt for demontering og gjenvinning av spesialiserte bedrifter for EE-avfall. Normalt vil utstyr bli fjernet fra større metallskap for å redusere vekt. Elektronisk utstyr strippes for å fjerne miljøfarlige materialer og for å ta vare på f.eks sjeldne metaller. Alle kabler resirkuleres ved å skille metallkjerne og isolasjon, metaller går til ny produksjon av metaller som kobber og aluminium, mens isolasjonsmaterialet blir energigjenvunnet. Andre avanserte resirkuleringsmetoder er kontinuerlig under utvikling, og det finnes enkelte metoder for å sortere plastmaterialer for ny produksjon. Blybatterier vil bli sendt til gjenvinning gjennom AS Batteriretur. Batterier blir normalt gjenvunnet ved godkjente anlegg i Sverige, Frankrike eller UK avhengig av type. De bør pakkes på paller og beskyttes av krympeplast, eller spesielle pallebokser kan utnyttes. Utslipp av syre bør unngås. Tørr-batterier (oppladbare batterier med kadmium, nikkel eller litium) bør pakkes i tønner eller andre egnede beholdere. Batterier kan fremdeles være ladet når de demonteres og de må derfor håndteres med varsomhet. Større batteribanker bør utlades før demontering. En malingsprøve inneholdt bly over grensen for farlig avfall. To malingsprøver hadde høyt innhold sink, hhv. 42 200 mg/kg og 357 000 mg /kg. Maling på store metalloverflater blir normalt ikke fjernet før metallet leveres til smelting. Giftige komponenter i malingen vil delvis ende opp som forurensning i det omsmeltede metallet, som avgass ved smeltingen og som avfall i asken. Smelteverkene som håndterer metallet har ansvaret for å kontrollere utslippet av giftige gasser (Klif, 2010). Miljøgifter i maling kan også være relevant med tanke på aktiviteter som sandblåsing og bruk av varme på metallet. Miljøgifter fra malingen kan da frigis og spres og forholdsregler må iverksettes før slikt arbeid startes. PCB Vinduer 0 Vinduene ble produsert i 1979 og kan inneholde PCB. Andre stoffer Bromerte flammehemmere + En prøve av gulvteppe inneholdt 6350 mg/kg DecaBDE (PBDE-209), som er over grenseverdien for farlig avfall. Teppet vil bli sendt til destruksjon ved en godkjent avfallsaktør. Klorprafiner + To av 12 prøver, en fra gulvmaling og en fra veggmaling, 24

Kategori Mengde Avhending påviste konsentrasjoner av MCCP på et nivå som vil klassifisere malingen som farlig avfall. Isocyanater + Ftalater + Isocyanater ble påvist i begge de analyserte malingsprøvene. Analysen er kvalitatativ. Isocyanater er mer et problem knyttet til arbeidsmiljø enn et miljøproblem, fordi de frigis ved varmt arbeid på de malte overflatene. Seks av prøvene inneholdt ftalater over grensen for farlig avfall. En prøve av en gulvlist (plast) inneholdt 16.4 % Di-(2-ethylhexyl)ftalat (DEHP), noe som er veldig høyt og tilsvarende 164.000 mg/kg. 0 = Kartlagt og analysert, men ingen funn - = Ikke kartlagt eller analysert + = Stoff identifisert gjennom analyse Basert på resultatene fra kartleggingen av miljøfarlige stoffer på Valhall QP, og erfaringer fra fjerning av innretninger på blant annet Frigg-feltet og Ekofisk I installasjoner, kan en anta en anslagsvis materialforedling for henholdsvis overbygning og understell på Valhall QP (Figur 4-3 og 4-4). Overbygningen på Valhall har en totalvekt på om lag 3650 tonn (DNV, 1983). Basert på erfaringer fra tidligere fjerningsprosjekt på norsk sokkel (DNV, 2014) er det laget en oversikt over fordeling av avfall i ulike avfallskategorier (Figur 4-3). Som vist i figuren kan om lag 3066 tonn (84 %) av overbygningen antas å være metaller, hvorav stål utgjør mesteparten. Avhengig av alder på innretning og materialer som er benyttet vil en viss andel være farlig avfall. For eldre innretninger utgjør asbest gjerne en vesentlig del. I forbindelse med en asbestkartlegging i 2014 (Bilfinger, 2014) ble asbest kun påvist på to prøvesteder, en i en forsegling rundt et rør sør-øst på kjellerdekket og en i en skilleveggsforsegling i brannpumperommet på kjellerdekket. Radioaktive kilder ble ikke påvist under gjennomgangen i 2015 (DNVGL, 2015-a). Videre er Valhall QP en boligplattform og det kan derfor forventes betydelig mindre farlig avfall enn 230 tonn (6 %) som indikert i figuren. Av «ikke-metaller» er isolasjonsmaterialer og gjerne noe betong hovedtypene, men her kan også inngå noe trevirke og plaststoffer. I kategori «annet» kan inngå usortert avfall eller ulike typer avfall i mindre mengder. Elektrisk og elektronisk avfall er diverse el utstyr, styringspaneler, kabler osv. 51 117 190 230 QP overbygning (tonn) 3066 Metaller Ikke-metaller Farlig avfall Salgbart avfall Elektronisk avfall Figur 4-3 Anslagsvis materialfordeling (tonn)- QP overbygning. 25

En anslagsvis materialfordeling for understellet på QP er utarbeidet og vist i Figur 4-4. Som vist i figuren består stålunderstellet i stor grad av stål (estimert til om lag 4050 tonn). I tillegg inneholder strukturen en betydelig mengde betong da ståleggene på QP har blitt fylt med betong fra havbunnen og opp til 1.75 meter over kjellerdekk. Samlet vekt av betong i understellet er usikker, men estimeres til om lag 178 tonn. Basert på tidligere gjennomførte fjerningsprosjekt er andel marin begroing estimert til 151 tonn. Gjenværende vekt av aluminiumanoder på stålunderstellet er basert på erfaring fra tidligere fjerningsprosjekt estimert til 34 tonn. Farlig avfall kan være knyttet til eventuell bruk av kuttesand og oppsop fra hoggelokaliteten, og utgjør normalt en liten andel. Mengde oppsop vil avhenge av innretningens alder og fasiliteter på mottaksanlegg, men vil typisk kunne utgjøre om lag 3-5 % av totalvekt. QP understell (tonn) 151 34 178 Betong Stål Marin begroing Aluminium (anoder) 4584 Figur 4-4 Anslagsvis materialfordeling (tonn) -QP stålunderstell. 4.3.6 Forsøpling Forsøpling vil unngås ved å etablere gode rutiner for undersøkelse og fjerning av skrot, samt verifikasjon etter endt disponering. Opprydding på havbunnen ved QP vil bli gjennomført som en del av en felleskampanje i forbindelse med fjerning av innretningene DP og PCP. 4.3.7 Uplanlagte utslipp til sjø Da det ikke er prosess eller boreutstyr på Valhall QP er konsekvenspotensialet knyttet til uplanlagte utslipp av olje og/eller kjemikalier i forbindelse med forberedende aktiviteter/transport av innretninger lavt. Potensialet for uplanlagte utslipp til sjø er i hovedsak begrenset til utslipp fra fartøy involvert i fjerningsoperasjonen. Erfaringene fra fjerningsarbeid på andre felt viser en lav hyppighet av utslipp, og med begrenset volum for hvert utslipp (DNV, 2014). Tidligere utslipp har i all hovedsak vært knyttet til hydraulikksystemer (hydraulikkolje) og mindre dieselutslipp. Sannsynligheten for mer alvorlige hendelser med involverte fartøy (kollisjoner mellom fartøy og produserende innretning, eller mellom fartøyer) er meget lav og ivaretas av feltets risikoanalyser, og vurderes ikke nærmere i denne konsekvensutredningen. 4.3.8 Konsekvenser for fiskeri Virkninger på fiskeri vurderes basert på type og omfang av fiskeri. Fangststatistikk og fartøysporing for et relevant utvalg av år vil legges til grunn for vurderingene. Dette vurderes i 26

forhold til planlagte aktiviteter (anleggsfase) og alternative disponeringsløsninger. Aktuelle typer av virkninger omtales normalt som operasjonelle ulemper og arealbeslag, hvor sistnevnte normalt er av lengre varighet eller permanent karakter. 27

5 Statusbeskrivelse av naturressurser og miljøtilstand i området 5.1 Meteorologi og oseanografi Vannmassene i Nordsjøen består av en blanding av atlantisk vann og kystvann (Figur 5-1). Vann fra Atlanterhavet strømmer i hovedsak inn i Nordsjøen fra Norskehavet, men en liten del strømmer også inn sørfra, fra Den engelske kanal. Det atlantiske vannet har høy saltholdighet og beveger seg i den vestre delen av Norskerenna. Kystvannet fører med seg brakkvann fra Østersjøen og ferskvann fra land, og har lav saltholdighet. Innstrømningen av atlanterhavsvann er topografisk styrt, mens kystvannet styres av vind og tidevann (Ottesen et al., 2010). Havstrømmene i Nordsjøen går i hovedsak mot klokken, og det meste av vannet passerer innom Skagerrak før det fortsetter nordover (Figur 5-1). Om vinteren danner det atlantiske vannet en markert temperaturfront mot det kaldere kystvannet. Om sommeren vil det varmere og ferskere kystvannet flyte lenger ut fra kysten og dekke det atlantiske vannet. I store områder av Nordsjøen vil det om vinteren være en god vertikalblanding av vannsøylens øvre og nedre lag, mens det om sommeren dannes et sjikt ved 20-50 m som følge av oppvarmet overflatevann. Langs norskekysten vil derimot vannmassene gjennom hele året være sjiktet på grunn av lavere saltholdighet i overflatevannet enn i vannsøylens nedre lag (Ottersen et al., 2010). Figur 5-1. Strømsystemer i Nordsjøen og Skagerrak. 28

Den dominerende vindretningen i Nordsjøen (56-58 N) i løpet av året er fra sørvest, med et sterkere innslag av vestlige og nordlige vinder om sommeren. Vindretning for Vallhall-området er vist i Figur 5-2, hvor den dominerende vindretningen er fra sør-vest. Figur 5-2. Vindrose for Valhall-området, hvor dominerende vindretning er fra sør-øst (Safetec, 2011). I området hvor Valhallfeltet er plassert ligger årsmiddelverdien for vindhastighetene på 10 10,5 m/s (Figur 5-3) (NVE, 2010). Generelt er det noe svakere vindhastighet i den sørlige delen av området i forhold til områdene lengre nord. Den midlere signifikante bølgehøyden ved Valhallfeltet er 2-2,25 m (Figur 5-3 ) (NVE, 2010). Figur 5-3. Årsmiddelverdi (m/s) i 100 m og mildere signifikant bølgehøyde (m) for Nordsjøen (Kilde: NVE, 2010). 5.2 Plankton Plankton er en fellesbetegnelse på mikroskopiske, ofte encellede organismer, som flyter fritt rundt i vannmassene, og som danner grunnlag for den marine næringskjeden. Plankton deles inn i to grupper; planteplankton og dyreplankton. Planteplankton lever i de øverste 30-50 m av vannmassene og får energi fra fotosyntesen. Viktige planteplanktongrupper er grønnalger, kiselalger og dinoflagellater. Oppblomstringen av planteplankton er størst om våren i mars-april, da gode lysforhold og en stabil vannmasse skaper gode forhold for produksjon av planteplankton. En mindre oppblomstring skjer også om høsten i september-oktober (Ottesen et al., 2010). Dyreplankton består av encellede organismer, små krepsdyr, samt egg og larver fra større dyr. Disse utgjør et viktig næringsgrunnlag for flere kommersielle fiskearter, marine pattedyr og 29

sjøfugl. Viktige arter er raudåte, krill og amfipoder. De vanligste artene sør i Nordsjøen er små, altetende arter som dominerer, med kort livssyklus og flere generasjoner hvert år. Tettheten av dyreplankton når vanligvis en topp like etter våroppblomstringen, og holder seg relativt høy gjennom sommeren for så å avta utover høsten. Plankton er generelt følsomme for forurensing, havforsuring og klimaendring. 5.3 Bunnforhold Bunnsedimentet på Valhallfeltet består i hovedsak av fin sand (89,5 96,0 %) og mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt (DNV GL, 2015-b). Totalt organisk materiale (TOM) fra 0,93-1,53 %. En beskrivelse av miljøtilstanden i bunnsedimentene er gitt i kapittel 5.8. 5.3.1 Bunnfauna Sammensetningen av bunndyr i Nordsjøen avhenger av sedimenttype, temperatur, dyp og strømforhold. Generelt er det frittlevende arter som dominerer i de sørlige områdene og med noe lavere artsmangfold enn nordlig del av Nordsjøen. Biomassen regnes som høyere nær kysten enn lenger ute. Bunnfaunaen ved Valhallfeltet ble sist undersøkt i 2014 under miljøundervåkingen i region I. Børstemarkene (hovedsakelig G.oculata og P.jeffreysil) dominerer faunaen på Valhall med 91 % av det totale antall individ og 46 % av det totale antall taxa registrert. Undersøkelsen tyder på at det er forholdsvis store forskjeller i faunasammensetningen mellom feltstasjonene på Valhall og de regionale stasjonene. Faunaen på fire stasjoner nærmes senter ble karakterisert som forstyrret, mens to stasjoner karakteriseres som lett forstyrret. På en stasjon karakterisert som lett forstyrret i 2011, er alle kjemiske parametere redusert siden 2011. Faunaen ved denne stasjonen skiller seg ikke nevneverdig fra stasjonene lengre fra senter. Resultatene av de biologiske analysene viser at det med all tydelighet har foregått rekolonisering rundt Valhall, selv om det fortsatt er høye konsentrasjoner av både THC og metaller ved stasjonene som betraktes som forstyrret (DNV GL, 2015-b). I 2014 ble mindre deler av borekakshaugen under boreplattformen flyttet og det ble funnet noe forurensete partikler fra mudringen med påfølgende sedimentering og forhøyet konsentrasjon av hydrokarboner i vannet. Kjemiske og visuelle analyser tydet også på at bunndyrmiljøet ble noe svekket under mudringen, og det vil trolig gå noen år før sjøbunnen er i samme tilstand som før mudringen startet. Bunnfauna vil kunne påvirkes ved avviklingsarbeid tilknyttet grave/mudringsarbeid i havbunnen i forbindelse med kutting av stålunderstell og/eller rørledninger og kabler. 5.3.2 Koraller Langs norskekysten finnes de største kjente korallrevene av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa. Korallrevene er bygget opp av kalkskjelett og utgjør et viktig habitat for en mengde ulike dyrearter. Det er ikke registrert naturlige korallrev på sokkelområdet i Nordsjøen eller i Skagerrak. Det er derimot registrert korallkolonier på plattformbein i sentrale deler av Nordsjøen (Figur 5-4). Forekomst av naturlige korallrev ved Vallhall er lite sannsynlig da havbunnen er dekket av sand, og larvene til kaldtvannskorallen bunnslår på hardt substrat (Ottersen et al., 2010). 30

Figur 5-4. Koraller på Frigg stålunderstell. Foto: Erling Svensen/HI (http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2010/april/flytende_korallrev/nb-no) 5.3.3 Pockmarks Pockmarks er fordypninger i sjøbunnen som oppstår ved at naturlig gass og/eller væske lekker ut av lommer under havbunnen, enten ved en sakte utsiving av gass/væske eller ved plutselige utblåsninger. Gassen/væsken virvler opp finkornede sedimenter som føres bort av havstrømmer og gropene dannes. Aktive pockmarks inneholder karbonat-sedimenter (aragonitt og kalsitt) som sannsynligvis er dannet ved bakteriell nedbrytning av utstrømmende metan. Disse sedimentene utgjør et viktig habitat for bunnlevende organismer. Utsivingen av gass gir også et næringsgrunnlag for mange organismer og gropene er ofte preget av høy biologisk aktivitet. En slik lokal anrikning av næring har blitt knyttet til forekomsten av kaldvannskoraller (Hovland & Mortensen, 1999). Det finnes et stort antall pockmarks i de bløte sedimentene på bunnen av Norskerenna (Ottesen et al., 2010). Det er ikke forventet konsekvenser på eventuelle pockmarks ved Valhall da de områdene som fysisk vil berøres av avviklingsaktivitetene allerede er utbygd/berørt. 5.4 Fisk De kommersielt sett viktigste artene i Nordsjøen er sei, makrell, sild, brisling, kolmule, øyepål, tobis, reker 4 og torsk (Forvaltningsplan, 2012-2013). Tobis, sild og brisling er viktige byttedyr for sjøpattedyr, fisk og sjøfugl, mens øyepål er viktig føde for fisk. I de nordlige delene av Nordsjøen finnes de viktigste områdene for voksen torsk, sei, sild, makrell, taggmakrell, hyse og øyepål. De mer sentrale delene av Nordsjøen utgjør viktige områder for brisling, hvitting og hyse, mens i de østligere områdene av Nordsjøen finnes viktige oppvekstområder for sild og torsk. Her er det også viktige tobisområder og viktige leveområder for flatfisk. Noen arter befinner seg i Nordsjøen hele året (sild, makrell, brisling), mens andre bare tilbringer visse perioder av året her (norsk vårgytende sild, vestlig og sørlig makrell). 4 Krepsdyret reke er tatt med under fisk da fangstene inngår i fiskeristatistikken 31

5.4.1 Fisk med gyteområder ved Valhall Nordsjøtorsk, tobis og makrell gyter i områder som overlapper med Valhallfeltet eller i tilgrensende områder (Figur 5-5). Gyteperioden og de tidligste utviklingsstadiene er sårbare perioder i fiskens livssyklus. Generelt gyter makrell over store deler av Nordsjøen, mens tobis og nordsjøtorsken har mer avgrensede geografiske gyteområder. En oversikt over gyteperioder for fisk som har gyteområder som overlapper med, eller har tilgrensende gyteområder til Valhall, er gitt i Tabell 5-1. Figur 5-5. Gyteområder for nordsjøtorsk, tobis og makrell (Kilde: Mareano, 2014). Tabell 5-1. Gyteperioder for fisk som har gyteområder som overlapper med eller har tilgrensende gyteområder til Valhall (Kilde: HI, 2014e). Art Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Nordsjøtorsk x x x x Tobis x x Makrell x x x 32

5.4.1.1 Nordsjøtorsk (Gadus morhua) Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og i østlige deler av Den engelske kanal utgjør Nordsjøbestanden. Torskebestander finnes også i Østersjøen, Kattegat, Irskesjøen, ved Færøyene, Island, langs norskekysten, i Barentshavet, øst og vest av Grønland og langs Canada og USA. Torsken er bunnlevende, er vanlig på dyp ned til 600 m, men den kan også beite høyere opp i vannet. Torsken er kjønnsmoden i 3-4 års alderen og gyter i områdene rundt Den engelske kanal, langs skotskekysten og i Dogger fra januar til april. Gytingen forekommer på 50-100 m dyp ved temperaturer på 4-6 C. Eggene klekkes etter 2-3 uker og yngelen vokser opp langs danskekysten og i Tyskebukta, men en god del yngel finnes også rundt Shetlandsøyene. Torsken spiser mye krepsdyr som juvenil, og etter hvert som den blir eldre spiser den også tobis, sild og øyepål. Nordsjøtorsken er sjelden over 1 m og 12 kg. Torskebestanden i Nordsjøen har som følge av lav rekruttering vært kritisk i flere år, med bunn i 2006, men bestanden i Nordsjøen har nå økt gradvis de siste årene (HI, 2015). 5.4.1.2 Tobis- havsil (Ammodytes marinus) Tobis er en samlebetegnelse for fisk i silfamilien, hvor havsilen er den mest dominerende i Nordsjøen. Det finnes syv separate bestander av tobis i Nordsjøen. Havsilen er utbredt fra sør i Den engelske kanal til Barentshavet, hvor den holder seg på rundt 20-70 m dyp. Den er en liten, åleformet fisk på inntil 24 cm, som ligger i dvale, nedgravd i sand mesteparten av året. I marsapril kommer den ut av sanden for å beite på dyreplankton. Havsilen er kun ute av sanden på dagtid, og om nettene ligger den nedgravd. Fra St. hans tider går den inn i dvale igjen. Den blir kjønnsmoden når den er rundt 2 år, og gytingen foregår i samme område som den ligger nedgravd. Havsilen gyter i områdene fra Vikingbanken til danskekysten, Dogger, Storbritannia og ved Shetland. Eggene festes til bunnen, klekkes i mars og larvene er pelagiske frem til de bunnslår i juni-juli. Yngelen beiter frem til oktober-november før de går i dvale det første året. Havsilen er bytte for en mengde fisk, sjøpattedyr og fugl. Etter årtusenskiftet har bestandene ligget under kritisk grense. I 2011 ble det iverksatt en områdebasert forvaltning av tobis i norsk sone. Formålet er å sikre at det er tilstrekkelig med gytefisk i alle historisk viktige tobisområder, for å øke rekrutteringen. 5.4.1.3 Makrell (Scomber scombrus) Makrellen er en hurtigsvømmende pelagisk stimfisk. Makrellbestandene i Europa forvaltes som én bestand (nordøstatlantisk makrell), da det ved fangst ikke er mulig å skille bestandene fra hverandre. Nordøstatlantisk makrell består av 3 komponenter: nordsjømakrell som gyter i Nordsjøen (mai - juli), vestlig makrell som gyter i nordlige del av Biscaya, vest av Irland og Storbritannia (mars juli) og sørlig makrell som gyter utenfor Portugal og Spania (februar mai). Makrellen er kjønnsmoden når den er 30 cm eller 3-4 år gammel. Etter gyting vandrer vestlig og sørlig makrell til Norskehavet og Nordsjøen for å beite. Her blir de værende fra desember til mars, for så å vandre tilbake til sine gyteområder. Makrellen har pelagiske egg som flyter i overflatelaget og larver som måler 3,5 mm ved klekking. Hoppekreps (Calanus spp), vingesnegl, yngel, fiskelarver og småfisk er viktigste byttedyr, og makrellen er selv mat for sjøpattedyr, fugl og større fisk. Bestanden av nordsjømakrell ble nedfisket på 1970- tallet og lå lenge på et svært lavt nivå. Ulike reguleringstiltak er implementert og makrellbestanden som helhet er for tiden i meget god forfatning (Forvaltningsplan, 2012-2013). 5.5 Sjøfugl Sjøfugl er arter som lever hele eller deler av livet i marine områder og som er avhengige av havet for å skaffe næring. Generelt har sjøfugl en høy levealder, de er sent kjønnsmodne og har en lav reproduksjonsrate. Sjøfugl kan deles inn i typiske sjøfugl og sesongmessige sjøfugl. De typiske sjøfuglene oppholder seg i marine områder hele året og omfatter havhest, stormsvaler, havsvale, lirer, havsule, skarver, alkefugler, mange måkefugler, enkelte andefugler og vadefugler. De sesongmessige sjøfuglene er avhengig av havet i kortere eller lengre perioder av året, enten under 33

myting, trekk eller overvintring. Denne gruppen omfatter lommer, lappdykkere, mange andefugler og enkelte måkefugler. Sjøfuglene deles videre inn i økologiske grupper ut fra hvordan de finner næringen sin. Pelagisk sjøfugl omfatter arter som er knyttet til fuglefjell i hekkeperioden, som leter etter føde langt ute fra koloniene og som i hovedsak lever av stimfisk og krill. Pelagisk overflatebeitende sjøfugl omfatter havhest, havsule, havsvale, stormsvale, storjo, tyvjo, krykkje, lirer og sildemåke. Pelagisk dykkende sjøfugl omfatter lomvi, polarlomvi, alke, lunde og alkekonge. Kystbundne sjøfugl finnes i kystnære områder og inne i fjordarmer, og livnærer seg på fisk og bunndyr. Kystbundne overflatebeitende sjøfugl omfatter rødnebbterne, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, sildemåke, svartbak og makrellterne. Kystbundne dykkende arter omfatter storskarv, toppskarv, smålom, storlom, islom, gråstrupedykker, teist, laksand og siland. Kystbundne bentisk beitende arter omfatter havelle, svartand, sjøorre, ærfugl, bergand, toppand og kvinand. Nordsjøen er et viktig område for flere store sjøfuglbestander. Spesielt viktige er havområdene over kontinentalsokkelen utenfor Vest Agder til Sogn og Fjordane (Skov et al., 1995). Kystnære områder er godt beskrevet og endrer seg lite over tid, mens sjøfugl i åpent hav varierer både i rom og tid. Mindre enn 5 % av alle norske sjøfugler hekker i Nordsjøen, noe som i all hovedsak skyldes at det ikke finnes noen store fuglefjell i Nordsjøen (Ottersen et al., 2010). Like fullt er Nordsjøen og Skagerrak et viktig område for mange sjøfuglbestander. Flere av sjøfuglene i Nordsjøen har en nasjonal og internasjonal verneverdi. Lunde og lomvi står oppført som henholdsvis Sårbar og Kritisk truet i Norsk rødliste (2010), alke som Sårbar og havhest som Nær truet. Lomvi og andre alkefugler regnes som ekstra sårbare arter da de myter i åpent hav og er flygeudyktige i de påfølgende 45-50 dagene. Både havhest, krykkje og lunde har en internasjonal verneverdi. En estimert tetthet av lomvi, alke, lunde og havhest i Nordsjøen, fordelt på ulike årstider, er vist i Figur 5--6. 34

Figur 5-6. Estimert tetthet av de pelagisk dykkende sjøfuglartene; lomvi, alke, lunde og den pelagisk overflatebeitende arten, havhest, fordelt på årstider (Kilde: SEAPOP). Tabell 5-2 viser de viktigste periodene i livssyklusen til sjøfugl og når de inntreffer på året. Hekking og svømmetrekk foregår i perioden april til september, mens myting inntreffer i månedene juli til oktober. Svømmetrekk skjer i vår- og høstmånedene. I hvilken grad de ulike artene blir utsatt for skader er avhengig av flere ulike faktorer. Atferd, levested, størrelse på populasjonen og evnen til å restituere seg etter skade er noen av faktorene. Sårbarheten er størst for de artene som ligger i overflaten og dykker etter næring, fugler som holder seg på vingene i næringssøk, men som bare dykker etter mat er mindre utsatt. 35

Tabell 5-2. Viktige perioder i livssyklus for sjøfugl (Kilde: NSTF, 1993a,b). Aktivitet Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Hekking x x x x x Svømmetrekk alkefugler x x x x Myting x x x x Svømmetrekk andre arter x x x x x x x x Overvintring x x x x x x 5.6 Marine pattedyr Vågehval, nise og kvitnos er de tre vanligste hvalartene i Nordsjøen. Vågehvalen oppholder seg i Nordsjøen i forbindelse med næringsvandring, mens nise og kvitnos er mer stedbundne. Generelt er forekomsten av hval større i den vestlige delen av Nordsjøen enn i den østlige. Vågehvalen oppholder seg i den nordvestlige delen av Nordsjøen, spesielt i områdene rundt Storbritannia. Det siste estimatet er på 81 400 vågehval, basert på telletokt i perioden 2002 2007. Estimatet er av samme størrelse som for telleperioden 1996 2001, og indikerer stabile bestandsforhold (HI, 2013). På sommerstid er det mellom 8400-20 200 individer i Nordsjøen, avhengig av næringstilgangen. Om vinteren oppholder vågehvalen seg i varmere farvann hvor ungene fødes og parringen finner sted. Voksne individer har en kroppslengde på 7-9 m og totalvekt på 4-7 tonn. Levetiden er rundt 30 år. Den er kjønnsmoden som 5 åring, og det antas at hunnene føder én unge i året etter dette. Viktigste byttedyr i Nordsjøen er tobis, makrell, sild og andre fiskearter. Nise forekommer i hele Nordsjøen og er den mest tallrike arten. Nordsjøbestanden er beregnet til 350 000 individer (HI, 2013a). Individer opptrer enten alene eller i flokker på 2-5 artsfrender. Voksne individer kan bli 1,9 m lange og veier rundt 50 kg. Levealder er antageligvis litt over 20 år. Viktigste byttedyr er makrell, sild, tobis, torskefisk, blekksprut og krepsdyr. Kvitnos og kvitskjeving er to delfinarter som holder til i Nordsjøen. Delfinartene er vidt utbredt hos oss, og utgjør i størrelsesorden 100 000 individer totalt i norske farvann (HI, 2013b). Mesteparten av observasjonene av kvitnos gjøres i den vestlige delen av Nordsjøen, mens kvitskjeving har leveområder i hele Nordatlanteren, men ser ut til å foretrekke sokkelkanter mot dypere hav. Kvitnosen og kvitskjeving spiser fisk og blekksprut og levetiden er opp til 40 år. Steinkobbe og havert er de vanligste selartene i Nordsjøen. Selartene lever året rundt i kolonier spredt langs norskekysten. De er kystnære og stedsegne, med kaste- (føde) og hvileplasser på land (Figur 5-7). Steinkobben oppholder seg på beskyttende lokaliteter i skjærgården. Bestanden langs norskekysten, basert på tellinger i hårfellingsperioden i 2010 2013, utgjør totalt ca. 7080 steinkobber (HI, 2014d). Dette er en svak økning siden forrige telling. Steinkobben lever i mindre flokker på noen titalls dyr eller i større kolonier på noen hundre individer. De er kjønnsmodne ved 4 års alderen og levealder er ca. 35 år. Ungene fødes på kasteplasser i slutten av mai - juli og dier frem til de er én måned gamle. Voksne steinkobber blir rundt 150 cm lange og de kan veie opptil 100 kg. De jakter på små fisk som sei, øyepål og sild på relativt grunt vann. Hårfelling skjer fra midten av august. Steinkobbe regnes som Sårbar i Norsk Rødliste (2010). Haverten holder til på de ytterste og mest værharde holmer og skjær langs norskekysten, fra Rogaland til Finnmark. Haverten er kystnær, men kan krysse Nordsjøen i forbindelse med beiting. Den lever i flokk og danner store kolonier i forbindelse med kasting, parring og hårfelling. Haverten er kjønnsmoden i 5-7 års alderen og levealderen er rundt 35 år. Kastingen og parring foregår i september desember, og hårfelling i februar-april. Voksne hanner kan bli 2,3 m lange og veie over 300 kg, mens hunnene kan bli 1,9 m og 190 kg. Viktigste byttedyr er fisk som steinbit, torsk, sei og hyse. Havertbestanden i Norge ble i 1960 70-årene anslått til å være mellom 3000 og 4000 dyr. Nye modelleringer tyder på at bestanden har økt i løpet av de siste 30 årene til en totalbestand på ca. 8700 dyr i 2011 (HI, 2014d). 36

Figur 5-7. Kaste- og hårfellingsplasser for steinkobbe og havert (Kilde: Mareano, 2014). 5.7 Vernede områder 5.7.1 Særlig verdifulle områder Særlig verdifulle områder (SVO) er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, også utenfor områdene selv (Forvaltningsplan, 2012-2013). Det finnes ingen særlig verdifulle områder som overlapper med Valhallfeltet (Figur 5-8). Tobisfelt Sør er det nærmeste særlig verdifulle området og er lokalisert omtrent 40 km nord for Valhallfeltet. Det er ikke sannsynlig at dette område vil berøres av avviklingsarbeidet til havs. For transport til land og demontering på land vil nærhet til eventuelle særlig verdifulle områder avhenge av lokalitet for demonteringen. Det vil likevel ikke være en økt risiko for skade på et slikt område i forhold til øvrig skipstrafikk langs kysten. 37

Figur 5-8. Oversikt over særlig verdifulle områder i den sørlige delen av Nordsjøen (Kilde: Miljødirektoratet, 2014). 5.8 Miljøovervåkning og status for miljøtilstanden Fra produksjonsstart i 1982 og frem til 1993 (da injeksjon startet) ble det sluppet ut borekaks med rester av oljebasert borevæske fra Valhall boreplattform. Som et resultat av dette er området ved Valhallfeltet generelt forurenset av tidligere utslipp. Forurensningen er høyest like ved boreplattformen og avtar dess lenger bort fra plattformen en kommer. Operatørselskapene er pålagt å drive miljøovervåkning for å kartlegge forurensning fra olje- og gassvirksomheten, jamfør aktivitetsforskriften. Miljøovervåkningen skal inkludere sjøbunnen (sedimenter og bunndyrsfauna) og vannmassene. Norsk sokkel er inndelt i 11 overvåkningsregioner. Miljøundersøkelsene i den enkelte region gjennomføres hvert tredje år. Valhallfeltet ligger i region I. Miljøovervåkning i denne regionen ble første gang utført i 1996. Siste miljøovervåking i regionen ble utført i 2014 (DNV GL, 2015-b). Resultatene fra undersøkelsen på Valhall er kort gjengitt under. Det ble i forbindelse med undersøkelsen på Valhallfeltet i 2014 registrert flere prøver med oljelukt og oljefilm. Sedimentet ble klassifisert som fin sand, med andel sand varierende fra 89,4 96,0 %. Innholdet av TOM varierte fra 0,93 1,53 %. THC-konsentrasjoner (olje) i bunnsediment for Valhallfeltet er gitt i Figur 5-9. Resultatene fra undersøkelsen viser at THC-konsentrasjonen (øverste 0-1 cm) på feltet ligger i området 11-2075 38

mg/kg. Samtlige stasjoner inneholder THC- konsentrasjoner over referanseverdien (LSC 05-14 sørvest Reg1 (5 mg/kg)) og inneholder betydelig høyere mengder THC enn den regionale stasjonen R1-11. Samtlige av stasjonene har hatt en økning av THC-konsentrasjon sammenliknet med tidligere undersøkelser. Stasjonene med høyest innhold av THC ligger nærmest feltsenteret (VAL1 og VAL14). Disse stasjonene er ikke undersøkt på 20 år, og utviklingen på disse stasjonene er uviss. Figur 5-9. Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Stasjonene er farget etter innhold av THC (mg/kg). Stasjoner med THC > LSC er markert med hexagon, og feltsenter med stjerne (DNV GL, 2015-b). Innholdet av Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner (PAH) i sedimentene ble bestemt for ni stasjoner, og varierte fra 0,075-0,565 mg/kg. De høyeste konsentrasjonene ble målt på de tre stasjonene som ligger nærmest feltsenteret. Samtlige stasjoner inneholder PAH over regional referanseverdi (LSC 05-14 sørvest Reg1 (0,055 mg/kg)). Alle metaller ved prøvestasjonene VAL1, VAL2, og VAL14 har konsentrasjoner over regional referanseverdi. Konsentrasjonen av Cd, Pb og Zn var over referanseverdien på hhv 12 (Cd) og 13 (Pb og Zn) av 16 prøvestasjoner. Bariuminnholdet i sedimentene på Valhall er over grenseverdien for signifikant kontaminering (LSC-verdien) på samtlige stasjoner, og innholdet varierer fra 268-11 770 mg/kg. Sammenlignet med tidligere undersøkelser, kan det sees en liten reduksjon i konsentrasjoner av alle metaller. Resultatene fra de regionale undersøkelsene omfatter prøvetakingsstasjoner tatt på fra 250/500 m til 2000 m fra feltsenteret. Siden det er mer forurenset like under boreplattformen, er det i tillegg gjort spesifikke undersøkelser her, blant annet i 2010 (UniResearch, 2011), 2011 (Aquateam, 2012) og 2012 (Gardline, 2013), hvor den siste undersøkelsen var den mest omfattende. Hovedfunnene fra Gardline (2013) viser at mesteparten av borekaksmaterialet befinner seg innenfor 35-50 meter fra boreplattformens senter, der sjøbunnen jevner seg ut. Forurensing kan imidlertid spores over et større område, men resultater fra tidligere miljøundersøkelser tyder på at konsentrasjonene av miljøskadelige forbindelser avtar raskt ut fra kakshaugen (Akvaplan-niva 2012; Gardline, 2013). Dette ble også bekreftet under miljøovervåkingen i 2014 (DNV GL, 2015- b), jf. Figur 5-9. 5.9 Kulturminner En kulturminneutredning ble i 2006 utført på norsk sokkel i Nordsjøen, fra sokkelgrensen til 62 N (NSM, 2006). Aktuelle kulturminner vil gjelde funn fra steinalderen og skipsvrak. Det finnes ingen kjente funn av menneskeskapt materiale fra steinalder på norsk sokkel sør for 62 N, men basert på funn gjort ellers i Nordsjøen og kunnskap om tidligere havnivå, vil det være et potensial for nye 39

funn over det meste av kontinentalsokkelen grunnere enn 140 m. Siden de områder som fysisk vil berøres av avviklingsaktivitetene allerede er utbygd/berørt, forventes ingen konsekvenser på eventuelle marine kulturminner. Norsk Oljemuseum har inngått en avtale med lisensgruppen om gjennomføring av dokumentasjonsprosjektet «Kulturminne Valhall» der QP inngår som et viktig element. Oljemuseumet vil bli kontaktet på et senere tidspunkt for å sikre overførsel av ønskelig dokumentasjon fra Valhall QP. 5.10Fiskeriaktiviet i området Nordsjøen er et viktig område for norske fiskeriinteresser, og det fiskes årlig store kvanta i Nordsjøen av norske fiskere. I årene 2000-2008 representerte norsk totalfangst 27,4 % av totalt fangstkvantum i Nordsjøen/Skagerrak. Norge samarbeider med EU om fordeling av kvotene på ulike arter i Nordsjøen (HI, 2010). Fisket er imidlertid en dynamisk aktivitet og vil variere alt etter fiskens vandringsmønster og de til enhver tid gjeldende reguleringer. Figur 5-10 viser aktiviteten til norske og utenlandske fartøyer i NØS i Nordsjøen og Skagerrak. Som vist i figuren er Valhallfeltet lokalisert i en sone med lav aktivitet blant både norske og internasjonale fiskefartøyer. Figur 5-10. Aktiviteten til norske og utenlandske fartøyer i 2011 (Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak, 2012b). Plassering av Valhallfeltet er indikert med grønn trekant. Fiskeriaktiviteten ved Valhall er vurdert ut fra sporingsdata av båttrafikken i sørlig del av Nordsjøen. Alle fiskefartøy på 15 m og over blir sporet i norsk farvann. Norske fartøy blir sporet over alt, mens utenlandske fartøy kun spores i Norsk Økonomisk Sone, Jan Mayen-sone og Vernesonen (unntatt Russland, Storbritannia og Irland som ikke anerkjenner denne sonen). Som indikator på aktivt fiske er utvalget basert på fiskefartøy som holder en fart mellom 1 og 5 knop. Informasjonen i Figur 5-11 og 5-12 er hentet fra Fiskeridirektoratet og viser sporingsdata for de 40

fire kvartalene i 2010 og 2011. Aktivitet vil variere noe fra år til år, men disse årene antas å være representative også for dagens situasjon. Som vist i figurene er det en del fiskeriaktivitet i sørlig del av Nordsjøen i andre og tredje kvartal, i hovedsak nord for området rundt Valhall. Aktiviteten er imidlertid meget begrenset i forhold til områder langs Norskerenna og nordover i Nordsjøen (Figur 5-10). Det er ikke registrert aktivitet fra norske fartøy (med sporing), men det finnes en del danske trålere i området som bunntråler etter rødspette. Fartøyene bruker gjerne dobbeltrål og har en fartøylengde på 24-35 m. Det er registret relativt lite fiske i området, og området vurderes å være lite viktig for både norsk og utenlandsk fiske. 1. Kvartal 2. Kvartal 3. kvartal 4. kvartal Figur 5-11. Fiskeriaktivitet i sørlig del av Nordsjøen i 2010. Blå strek markerer norske fartøy. Rød strek markerer utenlandske fartøy. Valhallfeltet er markert med stjerne. 41

1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Figur 5-12. Fiskeriaktivitet i sørlig delen av Nordsjøen i 2011. Blå strek markerer norske fartøy. Rød strek markerer utenlandske fartøy. Valhallfeltet er markert med stjerne. 5.11Skipstrafikk i området Konfliktpotensialet mellom avviklingsaktiviteter og skipstrafikk er knyttet til bruk av de samme havområdene. Potensialet er størst der hvor petroleumsvirksomheten har overflateinnretninger med tilhørende trafikk av fartøy, og hvor viktige fartøyleder passerer. 42

Figur 5-13 gir en oversikt over trafikktettheten i Nordsjøen og Skagerrak generelt i løpet av en måned. Som vist i figuren ligger Valhall i et større område hvor det finnes flere skipsleder i østvest retning og noen sterkt trafikkerte leder i nord-øst retning. Figur 5-13 Kart som viser AIS-data tetthetsplott, Nordsjøen og Skagerrak, Norsk økonomisk sone (NØS), forvaltningsplanområdet og utredningsområdet. Figuren viser samlet trafikk fra juni 2011, og er ikke et øyeblikksbilde av skipsbevegelsene i området (Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak, 2012b). Plasseringen av Valhallfeltet er indikert med en grønn trekant. Flere skipsruter er identifisert i det aktuelle området, hvorav 25 hovedruter passerer innenfor en radius på 12 nautiske mil av Vallhall-feltet (Figur 5-14). I nærområdet til Valhall-feltet er det lav tetthet av skipstrafikk, og få skip passerer i nærheten av selve feltet. Totalt passerer 1140 skip Valhall-feltet per år, noe som gjennomsnittlig tilsvarer omkring tre skip per dag. 43

Figur 5-14. Plot av 25 identifiserte hoved-skipsruter som passerer innenfor 12 nautiske mil av Valhallfeltet (Safetec, 2011). Oversikt over ulike typer skip og antall passeringer innenfor en radius på 12 nautiske mil av Vallhall-feltet er gitt i Tabell 5-3. Valhall ligger i et område som er preget av handelstrafikk (45 %) og tankere (35 %). Tabell 5-3. Skipstyper og antall passeringer per år i Valhall-området (Safetec, 2011). Type skip Antall passeringer per år Kontainerskip 20 Passasjerskip 30 Handelsskip 518 Ro Ro skip 44 Bistandsskip 10 Forsyningsskip 108 Tankere 410 Totalt 1140 44

6 Miljømessige konsekvenser avbøtende tiltak 6.1 Energivurderinger Referansealternativet innebærer at overbygning og understell fjernes i to separate løft og fraktes til mottaksanlegg ved hjelp av tungløftfartøy. I tillegg vil mindre deler av innretningen fjernes bitfor-bit og transporteres til mottaksanlegg av et mindre fartøy. Referanseløsningen medfører totalt behov for to transporter med tungløftfartøy og en transport med et mindre fartøy. Videre vil forberedende arbeider før fjerning medføre fartøybruk relatert til aktiviteter som undersøkelse av understell og havbunn før kutting/fjerning, samt mudring. I forbindelse med forberedende arbeider på feltet kan det være behov for et flotell på feltet i en periode på anslagsvis et halvt år. Hvorvidt dette vil være et oppjekkbart flotell, eller et halvt nedsenkbart med DP er ikke avklart. Basert på erfaringer fra tidligere gjennomførte fjerningsprosjekt, samt beregninger i tidligere konsekvensutredninger for nedstengningsprosjekt, er det tydelig at de marine operasjonene knyttet til forberedelse for fjerning, samt selve fjerningen, er mest energikrevende. Energi knyttet til hogging på land og sjø/veitransport av hogget materiale til endelig destinasjon er relativt beskjedent til sammenligning. Energibalansen for fjerning av Vallhall QP er vist i Figur 6-1. Estimatene er basert på tilsvarende studier i forbindelse med fjerning av Hod, samt prosjektspesifikke data for marine operasjoner planlagt for fjerning av Valhall QP. Det er i estimatene antatt benyttet et halvt nedsenkbart flotell i forbindelse med forberedende arbeider. Det er antatt at alt stålet som finnes på Valhall QP (totalt om lag 7650 tonn, jfr. Kapittel 4.5.6) går til gjenvinning/omsmelting. Energiforbruket ved gjenvinning av stål finnes ved å bruke en energifaktor på 9,5 GJ/tonn stål (IOP, 2000), og utgjør ca. 72 700 GJ for Valhall QP. Videre vil produksjon av midlertidig stål som trengs til fjerningsarbeidet og transport (om lag 150 tonn), medføre et energiforbruk på om lag 5250 GJ. I tillegg til energiforbruket vist i Figur 6-1 vil tilstedeværelse av betong i stålunderstellet komplisere hoggingen, og medføre et energibehov for operasjoner knyttet til separasjon av stål og betong i understellet. Dette bidraget inngår ikke i beregningene under, men som resultatene angir så bidrar selve hoggingen uansett relativt lite til totalen. Energi knyttet til eventuell gjenvinning av betong i stålunderstellet inngår heller ikke i beregningene. Betong er ikke direkte gjenvinnbart (som sand og sement), men knust betong kan gjenbrukes som erstatning for annen fyllmasse. Dette anses som et material med relativt lav energi/ressursverdi, og det finnes ikke gode relevante tall til bruk i energibetraktningene. Totalt energiforbruk ved fjerningen av Valhall QP er om lag 350 000 GJ. I henhold til karakteriseringen i OLFs håndbok (DNV, 2001) tilsvarer dette en «liten negativ» konsekvens. Resultatene viser at et flotell (dersom det anvendes) er største energibruker i aktivitetene med 60 %, mens materialgjenvinning bidrar med 23 % og marine operasjoner (fjerning, undersøkelser) bidrar med 16 %. Hoggingen krever mindre enn 2 % av det totale energibehovet, noe som samsvarer bra med erfaringsdata (Nesse og Moltu, 2012). Det er stor usikkerhet til bruk av flotellet (om det skal brukes og hvor lenge det blir liggende), og estimatet er derfor meget usikkert. Sammenlignet med erfaringsdata er estimatet noe høyt, og basert på standardfaktor for fjerning med tungløft (Nesse og Moltu, 2012) kan energibehovet komme ned mot 250 000 GJ. 45

Energi (GJ) 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 Gjenvinning og materialer Hogging Marine operasjoner Flotell 0 GJ Figur 6-1. Energibehov ved avvikling, fjerning av Valhall QP og gjenvinning av materialer. 6.2 Utslipp til luft Under fjerning og sluttdisponering av utrangerte installasjoner er den største bidragsyteren til utslipp til luft eksosutslipp (CO 2, NO X og SO X ) fra marine operasjoner (inkludert flotell) og maskinbruk offshore. Som beskrevet i avsnitt 2.5 vil overbygning og understell på QP løftes av hver for seg og fraktes til mottaksanlegget ved hjelp av et tungløftfartøy. I tillegg vil det være et behov for én transport med skyttelfartøy i forbindelse med bit-for-bit fjerning av mindre deler av innretningen. Videre vil mindre fartøy benyttes for forberedende arbeider på feltet (undersøkelser av understell/havbunn, mudring, kutting av pæler etc.), samt selve fjerningsoperasjonen. I tillegg kommer utslipp fra maskiner på land under hoggingen av de ulike delene av installasjonen, samt utslipp fra gjenvinning/omsmelting av metaller og produksjon av midlertidig stål. Den totale vekten for innretningen som skal håndteres under de marine operasjonene er estimert til om lag 9400 tonn, og inkluderer midlertidig stål på overbygningen og betong i understellet. Antatt mengde CO 2, NO X og SO X som slippes ut under de marine operasjonene og hogging på land av Valhall QP er estimert basert på antagelser om fartøystyper som vil benyttes, samt varighet av operasjonene. Resultatene angir at flotellet bidrar med de største utslippene til luft, med 65, 75 og 49 % av utslippene for henholdsvis CO2, NOX og SO2. Videre bidrar fjerningsarbeidene (fartøyer) tilsvarende med henholdsvis 18, 21 og 36 %. Hogging og materialgjenvinning bidrar relativt sett mindre (Figur 6-2). Et totalt CO 2 -utslipp på 25 000 tonn tilsvarer omtrent 50% av normale produksjonsrelaterte utslipp fra Valhall (som er lave som følge av strøm fra land på feltet). 46

CO2 (100 tonn), NOX, SO2 (tonn) 700 600 500 400 300 200 Gjenvinning og materialer Hogging Marine operasjoner Flotell 100 0 CO2 NOx SO2 Figur 6-2. Utslipp til luft ved avvikling, fjerning av Valhall QP og gjenvinning av materialer. 6.3 Planlagte utslipp til sjø eller grunn Eventuell marin begroing som fjernes offshore vil i hovedsak synke til havbunnen. Marin begroing består av organisk materiale som vil brytes ned naturlig, i et område med god vannstrømning, og vurderes å ha neglisjerbar effekt på miljøet. Ved demontering og opphogging på land vil det aktuelle anlegget ha egne tillatelser og krav til utslipp. Det vil også ha egne rutiner for å ivareta eventuelle rester av væsker og ha et etabler system for vannkontroll fra anlegget. Konsekvenser knyttet til utslipp fra demoleringsaktiviteter på land er således vurdert som «neglisjerbare». 6.4 Uplanlagte utslipp til sjø Før avløft og transport til land vil strukturen inspiseres for lekkasjepunkt. Åpne rørender vil forsegles for å unngå utslipp i forbindelse med avløft og transport til land. Ved overføring av installasjoner til mottaksanlegg vil det normalt legges ut lenser, eller være lenser i beredskap. Dette gjøres for å begrense eventuelle uplanlagte utslipp fra fartøy til sjø. Mottaksanleggene er videre konstruert for å hindre uplanlagte utslipp til sjø, blant annet vil overflatevann som treffer dekket samles opp og sendes videre til et renseanlegg. Risiko for akutte utslipp fra fjerning av Valhall QP er således begrenset til utslipp fra fartøy involvert i fjerningsoperasjonen, samt fra ROV/hydraulikksystemer knyttet til forberedende arbeider. Risiko for slike utslipp er vurdert som lav og eventuelle utslipp vil være små. I forbindelse med avviklingen av Frigg ble det kun rapportert om veldig små utslipp av drivstoff og oljer og det ble beregnet en utslippsrate på 0,00025 m 3 olje per fartøydag (Nesse og Moltu, 2012). En slik utslippsrate er vurdert til å ha en «ubetydelig» konsekvens for miljøet. Erfaringer fra fjerningsarbeidet tilknyttet Ekofisk I (2009-2013) viste en hyppighet av utslipp på 1-4 per år (totalt 17 utslipp til sjø), hvor volumet varierte fra <1-10 liter, med unntak av ett utslipp på 100 liter. Utslippene ved Ekofisk har i all hovedsak vært relatert til hydraulikksystemer (hydraulikkolje) fra undervannsoperasjoner og et par små dieselutslipp. Det vil arbeides videre for å redusere muligheten for at slike hendelser oppstår. 47

I forbindelse med høringen av forslag til program for konsekvensutredning ble det påpekt at god beredskap mot akutt forurensning er viktig også i en anleggsfase, at denne må dimensjoneres basert på risikoanalyser og også omfatte mulighet for skipskollisjon med påfølgende utslipp. Sannsynligheten for alvorlige hendelser med involverte fartøy (kollisjoner mellom fartøy og produserende innretning, eller mellom fartøyer) er meget lav og ivaretas av feltets risikoanalyser, og vurderes ikke spesifikt i denne konsekvensutredningen. Slike forhold vil imidlertid vurderes nærmere i forbindelse med faktisk planlegging av aktivitetene, hvor en tilpasset beredskap vil etableres i den grad den avviker fra det som finnes allerede. 6.5 Fysiske konsekvenser på habitater Fartøyene som vil brukes til løfteoperasjoner for fjerning er antatt å ville benytte seg av dynamisk posisjonering (DP) og vil derfor ikke ha noen fysisk påvirkning på havbunnen. Dannelse av ankergroper er således ikke relevant. Fysiske miljøkonsekvenser ved løft til land eller demontering på land er heller ikke forventet. Eksakt metode for kutting av forankringspæler vil bestemmes som del av metodevalg for fjerning av understellet. Pælene som holder strukturen på plass vil imidlertid anslagsvis kuttes 1-2 meter under havbunnen. Avhengig av understellets utforming kan pælene kuttes på to ulike måter; kutting innenfra stålleggene eller kutting fra utsiden. Skjer kuttingen fra utsiden vil det være behov for mudring rundt pælene for å få tilgang. Mudring er en omfattende prosess hva gjelder varighet av operasjonen og volum som må mudres. Basert på erfaringer fra tidligere forberedende arbeider for kutting av pæler er det anslått at i størrelsesorden 1000 m 3 sediment må fjernes per plattformbein. Fjerningsarbeidet kan således innebære at det totalt må mudres omlag 4000 m 3 sediment, hvorav øverste lag vil være kontaminert. Bunnfaunaen ved Valhall er karakterisert som forstyrret/lett forstyrret og havbunnen er kontaminert med forhøyede konsentrasjoner av THC, PAH og metaller, som omtalt i kapittel 5.3.1 og 5.8.1. Mudring vil påvirke faunaen i det området mudringen foregår og i området hvor mudret materiale plasseres. Avhengig av mudringsteknikk vil sedimenter som mudres bli noe spredt til omkringliggende områder. Dette vil føre til nedslamming av bunnfauna og områder som vil bli berørt vil avhenge av strømningsforhold og partikkelstørrelse. I tillegg vil mudring føre til økt turbiditet i vannmassene lokalt mens arbeidet pågår. Sedimentene i området består i hovedsak av fin sand, og ventes å re-sedimentere relativt hurtig. Dette ble dokumentert gjennom mudringen ved boreplattformen i 2014 (DNV GL, 2014). Det er ingen vernede naturområder eller sårbare naturressurser i nærområdet rundt installasjonen. Eventuell mudring forventes derfor å ha en liten negativ konsekvens for miljøet, med kort varighet. Planlegging av mudring vil bli omfattet av en søknad om tillatelse fra Miljødirektoratet. 6.6 Estetiske / nærmiljøvirkninger 6.6.1 Støv I forbindelse med opphugging av innretningen på land vil det kunne oppstå støvflukt. Hogging og skjæring vil føre til at rust og andre partikler vil frigjøres og ansamles på hoggeplassen, og er utsatt for vind og spredning via passerende kjøretøyer. Skjærebrenning vil også føre til frigjørelse av partikler. Spredning av slikt støv vil kunne ha helsemessige effekter og effekter for miljø dersom støvet inneholder tungmetaller. Konsekvensene vil avhenge av omfang og eksponering. Videre vil spredningen av støv være værpåvirket i de tilfeller hvor operasjoner som fører til generering av støv foregår utendørs. Spesielt i tørt vær med vind vil det være potensiale for spredningen av støv. Støvflukt fra anlegg kan motvirkes gjennom ulike tiltak slik som skjerming av støvende arbeidsoperasjoner, flytting av enkeltaktiviteter innendørs der dette lar seg gjøre, vanning og 48

feiing av utendørs arealer. Anleggene har egne krav og tillatelser hva angår støvflukt og rutiner for å påse at dette overholdes. Ved gode rutiner for å motvirke dannelse og ivareta støvflukt vurderes miljøkonsekvensene ved dette som begrenset. Miljøovervåkning er relevant for å kontrollere utviklingen og eventuelt iverksette ytterligere tiltak tidlig dersom trender tilsier dette. Gitt at nødvendige tiltak for å redusere støvflukt implementeres forventes hogging av Valhall QP kun å medføre begrenset med støvflukt. Støvflukt vil kun ha helt lokal påvirkning og miljøkonsekvensene vurderes således som liten negativ. 6.6.2 Støy Støy i forbindelse med de marine operasjonene på Valhallfeltet berører ingen tredjepart og vil ivaretas gjennom selskapenes planlegging og bruk av verneutstyr. Støy vurderes derfor kun relatert til operasjoner ved og på land. I forbindelse med tunge løft av enheter til land vil det generes en del støy fra fartøy relatert til generatorer/motorer og selve løftene (dunk, skraping o.l.). Operasjoner på anlegget slik som velting av understell, skjærebrenning, mekanisk kutting, separasjon av stål og betong fra understellet, transport og annen maskinbruk vil føre til støy i forbindelse med demoleringen av installasjonene. I anleggenes tillatelser er det satt spesifikke krav til støynivå utendørs. Dersom det er mulig flyttes støyende aktiviteter inn i anleggshaller. Også andre krav til støydemping kan være aktuelt og skal forsøkes kontinuerlig forbedret. Videre kan enkelte operasjoner, slik som anløp av store fartøy og tilhørende aktiviteter, medføre sjenerende støy. Det er derfor viktig at operasjoner som på forhånd antas å ha et høyt støynivå planlegges best mulig tidsmessig, herunder at støyende arbeid legges til dagtid. Slike spesielle aktiviteter har som regel kort varighet (timer, dager). Selv støy innenfor tillatelsenes grenser kan være sjenerende og støyende aktivitet kan være nærmest kontinuerlig ved et slikt anlegg der demolering av QP innretningen antas å ha en varighet på omlag et år. For å redusere sjenerende støy så mye som mulig vil det være viktig å fokusere på støyreduserende tiltak og planlegging av aktiviteter. Avhengig av lokalisering av anlegget, vurderes konsekvensene av støy som liten negativ til moderat negativ. 6.6.3 Lukt Marin begroing består av fastsittende dyr og alger på stålunderstellets bein og stag, som har festet seg her I løpet av mange år i sjøen. Det er beregnet at stålunderstellet på Valhall QP i dag har marin begroing tilsvarende vel 150 tonn. Marin begroing utgjøres av alger, blåskjell og andre fastgroende organismer. Når understellet tas til land og organismene blir utsatt for luft vil disse dø og nedbrytningsprosessen starte. Dette genererer noe sjenerende lukt og det har derfor vært en del fokus på muligheten for å fjerne begroingen offshore. Fjerning av marin begroing offshore kan enten utføres ved hjelp av undervannsoperasjoner med fjernstyrt utstyr (ROV) før innretningen fjernes eller under transporten til land. Undervannsoperasjoner med ROV og tilhørende utstyr for å spyle vekk marin begroing allerede før installasjonen fjernes vil være tidkrevende, føre til økt utslipp til luft samt innebære en betydelig kostnad for fartøy- og utstyrsleie. Fjerning av begroing med høytrykksspyling under transport til land vil gi redusert lukt, og kan være en mulighet, men det vil være utfordringer knyttet til tilkomst og sikkerhet. Fjerning av marin begroing på godkjent anlegg på land er den mest brukte og etablerte metoden. Marin begroing blir da behandlet på det valgte anlegget, i overenstemmelse med krav fastsatt i anleggets tillatelse. Fjerning på land gir lavere kommersiell og teknisk risiko i tillegg til at kostandene er relativt lave. Fordeler og ulemper ved de ulike alternativene er gitt i tabell 6.1. 49

Tabell 6.1 Fordeler og ulemper ved ulike alternativer for fjerning av marin begroing (BMT Cordah, 2013). Alternativ fjerning av marin Fordeler Ulemper begroing Fjerning etter ankomst land Godt etablert og utprøvd Lukt teknologi Lavere energiforbruk og utslipp Tilgjengelighet til aktuelle avfallsanlegg (per i dag ikke en begrensende faktor) Lavere kostnad Lavere risiko for ulykker Fjerning under transport til Mindre lukt enn ved fjerning på Kostnad land land Brytes ned i naturlige Lukt kan potensielt merkes ved omgivelser, reduserer skjermede steder langs kysten mengden avfall på land Mindre utprøvd metode Større utslipp en fjerning på land Fjernes offshore Reduserer luktproblematikken Størst kostnad Mindre vekt før løfting av Tidkrevende understell Brytes ned i naturlige Økt utslipp til luft omgivelser, reduserer mengden avfall på land Større risiko for ulykker Mindre tidligere erfaring med denne metoden enn fjerning på land Vanlig praksis på norske demoleringsanlegg per i dag er at marin begroing lagres i lukkede containere etter at det er fjernet fra konstruksjonen og sendes til godkjent anlegg for kompostering, til fyllplass hvor det kan benyttes som toppmasse, eller eventuelt deponering direkte. Generelt for alle anlegg er at luktutslipp skal begrenses mest mulig og at marin begroing fjernes umiddelbart etter ankomst på land samt at håndteringen sikrer at en i størst mulig grad unngår lukt. Ved eventuell fjerning av marin begroing fra Valhall QP på land, vil det måtte forventes at håndtering av marin begroing på stålunderstellet likevel vil føre til noe luktsjenanse i nærområdet rundt anlegget. Siden dette forventes å være kortvarig og siden den aktuelle aktiviteten vil foregå ved et etablert industrianlegg, vil ikke dette anses som unikt. Effekten vurderes som begrenset og konsekvensen som liten negativ. Muligheten for å fjerne noe marin begroing offshore vil bli vurdert i videre detaljert planlegging. 6.6.4 Visuelt Forberedende aktiviteter og andre marine aktiviteter på Valhallfeltet vil ikke påføre en tredjepart visuelle forstyrrelser og vurdering av visuelle virkninger er derfor avgrenset til områdene innaskjærs under transport og demolering på land. Referansealternativet for fjerning av overbygning og understell er transport til land på løftefartøyets dekk (understell kan eventuelt transporteres hengende i lastefartøyets krok). Estimert transporttid fra Valhall til land er beregnet til 30 timer, gitt antatte værforhold. Marine aktiviteter knyttet til transport av QP innretningen til mottaksanlegg vil således være begrenset til dager. Både tungløftfartøy og stålunderstellet er imidlertid store enheter som visuelt vil kunne ses 50

på lang avstand i den korte perioden det ankommer kystsonen til endelig destinasjon. Dette forventes ikke å medføre noen målbare negative konsekvenser. Visuelle konsekvenser knyttet til mottak/oppbevaring/arbeid med større innretninger på mottaksanlegg forventes heller ikke, da arbeidet vil foregå på et område som allerede benyttes til industriformål. Aktiviteter på fartøyer ved kai og på anlegget ved arbeid på kveld/natt vil kunne medføre bruk av en del lys. Etter forurensningsloven defineres lys som forurensning og i tillatelsen til anlegget er det derfor lagt inn krav for å påse av lys ikke medfører vesentlige negative konsekvenser for naboer eller annen næringsvirksomhet i nærområdet. Det er derfor viktig at det innarbeides rutiner for å unngå unødvendig bruk av lys og at det påses at dette ikke har negative virkninger i forhold til aktiviteter i nærområdet (f.eks. fiske). Lys vurderes generelt ikke å ha vesentlige påvirkninger eller konsekvenser for miljø ved demolering av installasjoner. Konsekvensene av visuelle forstyrrelser som følge av ilandføring og opphugging av Valhall QP vurderes som liten negativ. 6.7 Avfallsstyring og ressursbruk Ved ankomst til mottaksanlegget vil farlig avfall skilles fra de innkomne modulene så godt dette lar seg gjøre. Deretter vil modulene deles opp i mindre enheter og sorteres per materiale før videre behandling. Som beskrevet i kapittel 2.5.3 vil avfallshierarkiet legges til grunn for avfallsstyringen ved sluttdeponering av Valhall QP. Hensikten med avfallshierarkiet og dets prinsipper er å forsøke å finne frem til den beste miljøløsningen, som for denne type prosjekter innebærer en høy grad av materialgjenvinning. Som en del av mottaksanleggets forberedelser vil det utarbeides en prosjektspesifikk avfallsplan for sluttdisponering av Valhall QP. Avfallsplanen skal sikre at avfallshåndteringen er i henhold til avfallshierarkiet og BAT-prinsippet, og vil definere ulike avfallskategorier samt ambisjoner for gjenbruk, resirkulering, gjenvinning, behandling og sluttdisponering. Antatt materialfordeling for overbygning og understell på Valhall QP er vist i Figur 4-3 og Figur 4-4. Fordelingene er basert på erfaringer fra tidligere konsekvensutredninger og demoleringsarbeid (Frigg, Ekofisk I), samt prosjektspesifikk informasjon for Valhall QP. Som vist i Figur 4-3 består overbygningen på Valhall QP i hovedsak av metall som kan gjenvinnes. Erfaringsmessig kan over 80 % av det fjernede materialet blir gjenvunnet, en varierende andel gjenbrukes, noe kan energigjenvinnes, mens om lag 2-3 % går til destruksjon og/eller deponi (Nesse og Moltu, 2012). Da Valhall QP er en boliginnretning, forventes en mindre andel farlig avfall sammenlignet med en produksjonsinnretning/boreinnretning. I forbindelse med en asbestkartlegging i 2014 (Bilfinger, 2014) ble asbest påvist på to prøvesteder; i en forsegling rundt en rørgjennomføring sør-øst på kjellerdekket og i en skilleveggsforsegling i brannpumperommet på kjellerdekket. Asbestholding materiale vil klassifiseres som farlig avfall og leveres til godkjent anlegg for deponering. Stål i understellet utgjør om lag 4050 tonn. Som beskrevet i avsnitt 4.3.5 har betong blitt tilsatt stålunderstellet opp til 1,75 meter under kjellerdekk, totalt estimert til 178 tonn. Betong er ikke direkte gjenvinnbart (som sand og sement), men knust betong kan gjenbrukes som erstatning for annen fyllmasse. Hvorvidt betong vil fjernes fra stållegger og deponeres som egen fraksjon, eller om stål og betong vil deponeres sammen, vil være gjenstand for en BAT vurdering. Videre vil metode for håndtering av marin begroing på strukturen være gjenstand for en BAT vurdering og studeres videre som en del av kontraktøren(es) engineeringsarbeid. Dagens industripraksis er imidlertid at marin begroing fjernes på mottaksanlegget og eventuelt dekkes med flis før det deponeres på et godkjent mottak. I tillegg til fraksjonene vist i Figur 4-3 og 4-4 vil oppsop genereres som følge av hoggeaktivitet på anlegget. Oppsop utgjør erfaringsmessig om lag 3-5 % prosent av totalvekt og vil normalt deponeres som farlig avfall på grunn av høye konsentrasjoner av tungmetall (eksempelvis sink). 51

For Frigg ble totalt 97,7 % av materialene gjenbrukt eller gjenvunnet (eksklusive farlig avfall) og samme størrelsesorden kan forventes for Valhall QP installasjonen. Konsekvensen av materialbruken vurderes som moderat positiv. 6.7.1 Farlig avfall Som input til forberedelser til fjerning ble det i mars 2015 gjennomført en kartlegging av miljøfarlige stoffer på Valhall QP (DNV GL, 2015-a). Kartleggingen identifiserte og kvantifiserte stoffer og substanser tilknyttet potensiell risiko for helse, sikkerhet og miljø, resultatene er gitt i kapittel 4.3.5. Ingen særskilte eller uventede funn ble funnet i kartleggingen. Farlige stoffer som ble identifisert inkluderer diesel, hydraulikk og smøreolje (destruksjon eller energigjenvinning), kjølemedier (freonholdig utstyr dreneres og sendes til Gassretur AS, nyere kuldemedier kan resirkuleres), andre kjemikalier (hovedsakelig funnet i brannvernutstyr, sendes til destruksjon som halogenerte kjemikalier), tungmetaller funnet i maling (bly og sink, ender opp som forurensing/avgass ved smelting), bly og NiCd batterier (gjenvinnes), lysrør (kvikksølv, sendt til gjenvinning for EE-avfall)) og anoder (gjenvinning). Det ble også funnet ftalater i gulvlist (plast), klofparafiner i gulv- og veggmaling, isocyanater i maling samt bromerte flammehemmere i gulvteppe. I tillegg kan det være PCB i vinduene da de er produsert i 1979. I 1980 kom loven om forbud mot ny bruk av PCB og i 2005 kom det krav om fjerning av PCB-holdige komponenter fra bygninger og installasjoner. Forbudet mot bruk av asbest på nye installasjoner og i nye bygg kom i 1985. Valhall QP ble konstruert i 1979, det vil si før lov om forbruk mot ny bruk av PCB. Det ble ikke funnet noen materialer som inneholdt radioaktive materialer. Identifisering av farlig avfall vil igjen fokuseres som en del av forberedelsene for fjerning. Enkelte stoffer vil ivaretas før innretningen fjernes, mens andre stoffer vil forsegles eller kun markeres. Ved mottak på land vil arbeidet med å finkartlegge og ivareta stoffer som kan være farlig avfall settes i gang umiddelbart, og nødvendig fjerning og håndtering blir gjennomført for selve demonteringsarbeidet starter. Farlig avfall vil samles opp og sendes til bedrifter som behandler dette avfallet videre. Avhengig av typen farlig avfall kan dette enten benyttes til energigjenvinning, gjenvinnes eller deponeres. Gjenbruk av farlig avfall er også en mulighet, men dette er sjeldent et alternativ. I henhold til prinsippene i avfallshierarkiet skal følgende prioritering gjelde: Gjenbruk > materialgjenvinning > energigjenvinning > behandling > deponering. Da Valhall QP er en boliginnretning er oljeholdig avfall, kjemikalier og radioaktivt avfall som avleiringer ikke forventet på innretningen. I forbindelse med en asbestkartlegging på innretningen i 2014 (Bilfinger, 2014) ble asbest kun påvist ved få prøvepunkt (eksempelvis i pakninger og rørgjennomføringer). Dersom asbest påvises i forbindelse med planlegging for fjerning, eller fjerningsaktiviteter, vil materialet tas hånd om og deponeres i henhold til kontraktørens prosedyrer og gjeldende regelverk. 6.8 Forsøpling Overbygning og understell fra Valhall QP vil fjernes og transporteres til land for sluttdisponering. Som beskrevet i avsnitt 2.5.2 er det ikke enda tatt en beslutning på når understellet skal fjernes fra feltet. Det vil si at understellet enten fjernes umiddelbart etter fjerning av overbygning. Eventuelt kan stålunderstellet etterlates midlertid og inkluderes i en større fjerningskampanje på feltet på et senere tidspunkt. Uavhengig av tidspunkt for fjerning av understell vil opprydding på havbunnen ved QP gjennomføres som en del av en større kampanje i forbindelse med avvikling av DP og PCP. Kampanjen vil inkludere undersøkelse for, og opprydding av, skrot som er etterlatt på havbunnen. Videre vil oppryddingen verifiseres i etterkant, typisk ved bruk av sonarundesøkelser. 52

Videre demontering av innretningen vil først skje på land, under strenge krav til avfallshåndtering. Det forventes derfor ingen direkte forsøpling av demoleringsaktiviteter på land. Erfaringsmessig har forsøpling av havbunnen vært relatert til etterlatelse av betongstrukturer. Siden overbygning og stålunderstell på Valhall QP fjernes i sin helhet, og havbunnen ryddes for eventuelt skrot, forventes forsøplingspotensialet å være eliminert. Det forventes således ingen negative konsekvenser på miljø, verken på Valhallfeltet eller på land som følge av avvikling av Valhall QP. 53

7 Samfunnsmessige konsekvenser og avbøtende tiltak 7.1 Konsekvenser for fiskeri Det antas at fjerningsarbeidet vil foregå i sommerhalvåret, det vil si perioden med størst fiskeriaktivitet i Valhallområdet. Som vist i Figur 5-10 og 5-11 er imidlertid Valhallområdet preget av relativt begrenset fiskeriaktivitet også i sommerhalvåret. Det berørte området er således vurdert å ha liten verdi for fiskeri i forhold til konsekvensmetoden som er benyttet (jf. kapittel 4.1). Det forventes imidlertid en høyere fiskeriintensitet ved krysningen av kanten av Norskerenna i forbindelse med transport til mottaksanlegg. Også i kystsonen kan det finnes lokale viktige fiskeriområder. 7.1.1 Anleggsfase Mulige negative konsekvenser for fiskeri ved avviklingen av Valhall QP er begrenset til anleggsperioden som inkluderer forberedende arbeider på feltet, fjerning av innretninger og transport til land. Hoveddelen av arbeidet med klargjøring for fjerning og selve fjerningen vil foregå innenfor allerede etablert sikkerhetssone. Det forventes derfor ingen negative konsekvenser for fiskeri i forbindelse med fjerningsarbeidet på feltet. Konfliktpotensialet mellom fiskeri og avviklingsarbeidet er derfor avgrenset til transport av innretninger til mottaksanlegg, som er meget begrenset i omfang og varighet. Transport av overbygning og understell fra Valhallfeltet til mottaksanlegg på land vil føre til et dynamisk arealbeslag rundt tungløftfartøyet som transporterer innretningen. Overbygning og understell vil transporteres separat, og hver transport vil ha en begrenset varighet (om lag 35 timer transporttid fra Valhallfeltet til land (AkerSolutions, 2013). Videre kan det være behov for én transport med skyttelfartøy, og mobilisering/demobilisering av fartøy i forbindelse med forberedende arbeider på feltet. Dette er ikke ventet å medføre noen praktiske ulemper for fiskeri og fangsttap som følge av dette er ikke forventet. Det vil imidlertid være viktig å planlegge transportene for å begrense omfanget av operasjonelle ulemper for fiskeriet. I tillegg vil det være viktig med god kommunikasjon med lokale fiskere for å avklare aktiviteter og tidsplaner, i forhold til slep til landanlegg. Konsekvensene på fiskeri som følge av anleggsaktiviteten knyttet til avvikling og fjerning av Valhall QP vurderes som neglisjerbare. 7.1.2 Arealbeslag Fjerningen av Valhall QP vil fjerne fysiske hindringer på lokaliteten. Sikkerhetssonen vil bestå som før inntil avvikling av de resterende innretningene på Valhallfeltet (om lag 2040-2050). Siden omfang av areal som frigjøres med fjerningen av Valhall QP er begrenset, og områdets verdi er vurdert som liten for fiskeri, er det totalt sett vurdert at fjerning av innretningene på kort sikt vil medføre en «neglisjerbar» konsekvens for fiskeri. Avvikling av sikkerhetssonen etter avslutningen av Valhallfeltet er imidlertid vurdert å medføre en «liten positiv» konsekvens for fiskeri. 7.2 Konsekvenser for skipstrafikk Marine aktiviteter knyttet til avvikling av Valhall QP vil inkludere forberedende arbeider på feltet, fjerning til havs, samt transport av overbygning og understell til land med tungløftfartøy. Videre vil det være behov for én transport med skyttelfartøy, og mobilisering/demobilisering av fartøy i forbindelse med forberedende arbeider på feltet. Forberedende arbeider på feltet vil i hovedsak foregå innenfor sikkerhetssonen og konfliktpotensialet med annen skipstrafikk er således lav. 54

Som beskrevet i kapittel 5.11 ligger Valhallfeltet i et område med flere skipsleder i øst-vest retning og noen sterkt trafikkerte leder i nord-østlig retning. Skipstrafikken nærmere Valhall-feltet er imidlertid lav, med få passeringer per år. Området er således vurdert å ha middels-lav verdi for skipstrafikk i henhold til konsekvensmetoden som er benyttet (jf. kapittel 4.1). Ved transport til mottaksanlegg er det nødvendig å krysse et høyt trafikkert område hvor transittruter fra flere andre land passerer. Transporten til land vil således kunne medføre noen operasjonelle hindringer for annen skipstrafikk. Etter fjerning av QP innretningen vil sikkerhetssonen bestå slik at berørt areal ikke vil påvirkes. Isolert sett medfører fjerningen at en mulig kollisjonsrisiko tas bort, men som følge av nærhet til de andre innretningene på Valhall-feltet, vurderes dette ikke å ha noen signifikant betydning. Fjerning av Valhall QP er således vurdert å medføre en «neglisjerbar» konsekvens for skipstrafikk. På lang sikt, når resterende innretninger fjernes fra Valhallfeltet, og sikkerhetssonen rundt feltet oppfører, vil fjerningen bidra positivt. 7.3 Sysselsettingsvirkninger Avvikling av Valhall QP vil i hovedsak medføre behov for maritime tjenester, hoggeaktivitet og tjenester knyttet til materialdisponering. Store deler av aktivitetene knyttet til avviklingen vil foregå offshore og bli utført av internasjonale selskaper. Aktivitetene vil således ikke medføre noen varige nasjonale samfunnsmessige virkninger i form av investering og sysselsetting, men vil kunne bidra til kontinuitet i virksomhet og opprettholdelse av eksisterende arbeidsplasser i hoggebedriften og dens nærområde. Avviklingen vil generere sysselsettingseffekter hos operatøren og hovedleverandørene samt indirekte virkninger hos underleverandører. Basert på tidligere utredninger forventes den nasjonale arbeidskraftetterspørselen hovedsakelig å være innenfor forretningsmessig tjenesteyting (ingeniørtjenester) mens en mindre andel vil være fordelt på maskin- og verkstedindustri, varehandel, transport, private personlige tjenester, olje- og gassvirksomet, bygge- og anleggsvirksomhet, hotell- og restaurantdrift og øvrige næringer. Det er ikke avklart ved hvilket anlegg demonteringen av Valhall QP skal foregå. Opphogging og deponering av eldre installasjoner kan foregå ved AF Decom sitt anlegg i Vats i Vindafjord kommune i Rogaland, Kværner og Scanmet sine anlegg i Stord kommune i Hordaland og Lutelandet Offshore i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane, hvor sistnevnte ikke har vært benyttet til denne type virksomhet så langt. Andre anlegg i Norge samt utenlandske kan også være aktuelle. Kriterium for å kunne bli vurdert for oppgaven er å ha nødvendig konsesjon og tillatelser for denne type arbeid. Selve demonterings- og materialhåndteringen på land utgjør en beskjeden del av de totale kostnadene, selv om sysselsettingsvirkningene i stor grad kan være norske. Virksomhetene gir også grunnlag for lokale ringvirkninger, som kan være viktig lokalt, men dog av begrenset omfang. Konsekvensene for samfunnet som følge av avviklingen av Valhall QP er vurdert som en «liten» positiv konsekvens. 55

8 Oppsummering av konsekvenser og plan for oppfølging og overvåking 8.1 Oppsummering av konsekvenser Tabell 8-1 gir en oppsummering av vurderte konsekvenser ved avvikling og sluttdisponering av Vallhall QP. Resultatene angir at det ikke forventes noen store negative konsekvenser ved avviklingen, mens det for noen få tema forventes små til middels store negative konsekvenser. Tabell 8-1. Oppsummering av konsekvenser ved avvikling og disponering av Valhall QP. Konsekvenstema Beskrivelse Konsekvens Totalt energiforbruk inkludert gjenvinning av materialer 350 000 GJ Liten negativ konsekvens < 1 mill GJ Utslipp til luft I størrelsesorden 25 000 tonn CO 2. Liten negativ konsekvens Planlagte utslipp til sjø eller grunn Uplanlagte utslipp til sjø eller grunn Fysiske konsekvenser på habitater Estetiske/nærmiljøvirkninger Konsekvenser knyttet til utslipp fra demoleringsaktiviteter på land vil bli ivaretatt av anleggets rutiner og krav. Eventuell marin begroing som fjernes offshore vil synke til havbunnen og vil ha neglisjerbar effekt på miljøet. Risiko for akutte utslipp fra fjerning av Valhall QP er begrenset til utslipp fra fartøy involvert i fjerningsoperasjonen. Risiko for slike utslipp er vurdert som lav og eventuelle utslipp vil være små. Ingen påvirkning som følge av tungløftefartøy da disse vil benytte DP. Eventuell mudring vil føre til oppvirvling av partikler. Dette vil føre til økt turbiditet lokalt og nedslamming av bunnfauna i nærområdet. Det er ikke påvist verdifulle områder eller sårbare naturressurser i området rundt Valhall QP. Støy (aktiviteter på land): Aktiviteter på anlegget (f.eks. skjærebrenning, mekanisk kutting, transport og annen maskinbruk) vil medføre støy. Løft fra fartøy til land vil også generere støy. Anleggets støygrenser vil bli overholdt og støyreduserende tiltak skal forsøkes kontinuerlig forbedret. Støv (aktiviteter på land): Støvflukt fra anlegget kan føre til helsemessige konsekvenser og konsekvenser på miljø dersom støvet inneholder tungmetaller. Eventuelle krav vedrørende støvspredning vil bli overholdt. Lukt (aktiviteter på land): Marin begroing på understellet og fjerning vil kunne føre til sjenerende lukt i en Ubetydelig/ ingen konsekvens Ubetydelig/ ingen konsekvens Ubetydelig/ ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Liten/moderat negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Liten negativ konsekvens 56

Konsekvenstema Beskrivelse Konsekvens Avfallsstyring og ressursbruk Forsøpling Fiskeri Skipstrafikk Samfunn begrenset periode. Krav gitt i tillatelsene vedrørende utslipp av lukt vil overholdes. Visuelt (aktiviteter på land /til havs): Transport av installasjonen til land kan virke visuelt forstyrrende, men vil være begrenset til en kort tidsperiode. Lys i forbindelse med aktivitetene på opphuggings-anlegget kan ha negative virkninger på aktivitet i nærområdet, men vil følge de krav gitt i tillatelsen. Det anslås at omkring 97,7 % av materialene vil bli gjenbrukt eller gjenvunnet. Det forventes ingen forsøpling som følge av avviklings- prosessen. Eventuelt skrot på havbunnen vil fjernes. Operasjonene vil foregå innenfor sikkerhetssonen for installasjonene. Relevant konfliktområde avgrenset til transport til land. Avgrenset i tid. Forberedende arbeider på feltet vil i hovedsak foregå innenfor sikkerhetssonen så konfliktpotensialet er derfor knyttet til transportfasen (begrenset til en kort tidsperiode). Fjerningen av innretningen vil bidra positivt (risikoreduksjon) i et langtidsperspektiv, hvor en vurderer feltet samlet. Positive konsekvenser for næringer som ingeniørtjenester, transport og verkstedindustri, samt bidra til kontinuitet i virksomheter og gi lokale ringvirkninger. Liten negativ konsekvens Moderat positiv konsekvens Ubetydelig/ ingen konsekvens Ubetydelig/ ingen konsekvens Ubetydelig/ ingen konsekvens Liten positiv konsekvens Energibruk og tilhørende utslipp til luft er begrensede og er totalt kategorisert som liten negativ i henhold til gjeldende industriretningslinjer. Negative miljøkonsekvenser som følger av avvikling og disponering av Valhall QP vil være beskjedne. Det største potensialet er vurdert knyttet til mulig estetisk sjenanse ved demontering og materialhåndtering på land. Omfanget av negative konsekvenser vil avhenge noe av lokalitet, samt planlegging og gjennomføring av arbeidet. Fysiske konsekvenser på havbunnen vil kunne forekomme i forberedende arbeider forut for kutting av forankringspæler, men det vil være svært lokalt og avgrenset til et allerede påvirket område. Utslipp til sjø av marin begroing forventes ikke å ha noen målbare konsekvenser på miljøet og risikoen for uplanlagte utslipp er vurdert som lav. Oppsamling, kontroll og overvåking av væskestrømmer ved demontering på land vil motvirke eventuelle negative miljøkonsekvenser i tilliggende resipient. Positive miljøkonsekvenser er relatert til avfallsstyring og ressursbruk, vurdert som moderat positiv basert på materialtyper og mengde. Innretningen består hovedsakelig av stål og andre metaller, og dette vil kunne gjenvinnes. Kun mindre mengder avfall vil gå til deponi. Farlig avfall vil ivaretas og behandles/destrueres/deponeres i henhold til industripraksis, og negative miljøkonsekvenser forventes ikke. Ubetydelige/ingen konsekvenser er forventet som følger av forsøpling. 57

Samfunnsmessig er prosjektet vurdert å ville medføre en liten positiv konsekvens i form av sysselsettingsvirkninger, i hovedsak knyttet til forretningsmessig tjenesteyting (ingeniørtjenester), transport og verkstedindustri. Lokalt ved hoggeanlegget kan prosjektet bidra til å opprettholde en kontinuerlig drift samt gi lokale ringvirkninger. For fiskeri/skipstrafikk vil prosjektet gi en liten positiv konsekvens på lang sikt, da fjerning av innretningen vil føre til frigjøring av areal for passerende skipstrafikk (sett i sammenheng med hele Valhall-feltet). Ubetydelige/ingen konsekvenser er forventet for fiskerinæringen/skipstrafikk knyttet til selve anleggsarbeidet og fasen inntil feltavslutning på Valhall. For enkelte av konsekvenstemaene er det en viss usikkerhet knyttet til omfang av effekt og konsekvenser. For sistnevnte kan dette også ha en viss betydning av hvilket anlegg på land som benyttes til demontering og materialhåndtering, og dette er i hovedsak relatert til estetiske lokalmiljø tema som støy og støvflukt. En illustrasjon av konsekvensbildet for avvikling og sluttdisponering av Vallhall QP, og som angir usikkerheten i konsekvens, er gitt i Error! Reference source not found. 8-1. Tiltak for å redusere negative virkninger kan fokuseres i videre prosjektplanlegging, og er nærmere omhandlet i kapittel 8.2. Energiforbruk Utslipp til luft Utslipp til sjø og grunn Fysiske påvirkninger på habitater Estetiske/ nærmiljøvirkninger Avfallsstyring og ressursbruk Forsøpling Fiskeri Skipstrafikk 58