Dagens situasjon i Kosovo

Foto: ERIK SKJERVE/NORBATALJON Foto: ATLE RØNNING/NORBATALJON Uviss framtid for Kfors norske innsatsstyrke Planene for en norsk hurtigstyrke i Kosovo må legges om. Det sørget 100 millioner i budsjettkutt for. I august 2002 forpliktet Norge seg til å stille en bataljon som en fleksibel og hurtig styrke til disposisjon for øverste sjef i Kosovo Force, en Force Troops Manoeuvre Battallion (FTMB), klar fra 1. mai i år. Vi er klare til å gå på fra 1. mai. Men hva som skjer etter 15. juli er ennå ikke klart, forteller major Roar Wold i Norbataljon VII, kontigenten som er i Kosovo nå.. Det som helt sikkert skjer 15. juli, er at kontingent VII reiser hjem og kontingent VIII overtar etter å ha overlevd 100 millioner i budsjettkutt. 500 mann er fortsatt en betydelig styrke, men den har ikke de strukturelementer som Nato krever for at det skal være en bataljon. Da kreves det tre geværkompanier, men vi stiller bare ett, sier oberstløytnant Knut Are Seierstad ved Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) til fofo.no, Forsvarets Forums nettavis. Kontingenten som overtar 15. juli har måttet kutte vekk en tredel i styrken, og vil dermed ikke ha ressursene til å stille som FTMB. I stedet vurderes det å kalle de norske soldatene en Task Force, og la dem være den tiltenkte reservestyrken. Vi kan fungere som en stridsgruppe. Det blir relativt dramatiske endringer fremover, og det blir helt klart en utfordring for oss dersom vi får i oppdrag å være en slik reservestyrke, mener oberst Nils Hanheide, sjef for den norske kontingenten i Kosovo. Erik Skjerve Eva Høydalsvik post@forsvaretsforum.no Kfor-ledelsen satser på informasjon: Kraftig norsk info-kutt Kfor-sjefen sier at informasjonsoperasjoner skal prioriteres. Likevel kuttes tre av fire informasjonsoffiserer fra den norske styrken. ENSOM RIDDER: Når kaptein Jan Harald Tomassen overtar informasjonsrollen 15. juli, blir han mutters alene. INFO-OPS Med informasjonsoperasjon (info-ops) menes en militær operasjon der man i stedet for å bruke konvensjonelle våpen, kan bruke informasjon for å oppnå militære mål. Eksempelvis en konflikt hvor flyveblader og radiosendinger brukes for å påvirke beslutningsprosessen hos motstanderen. Kilde: Forsvarets overkommando Dagens situasjon i Kosovo gjør det mulig å høste store gevinster fra satsing på informasjonsoperasjoner. Vi innser at kuttene rammer alle, og en konsekvens er at satsingen på informasjonsoperasjoner blir skadelidende, sier kaptein Gry Remme, som er presse- og informasjonsoffiser (pio) for det norske bidraget i Kosovo. Fra fire til én Vi anser informasjonsoperasjoner som et viktig verktøy i fredsbevarende operasjoner. Det er viktig at vi når ut til folket for å få støtte og forståelse for våre operasjoner, forteller major Gary Bannister-Green, talsmann for Kfor-styrkens hovedkvarter. Kaptein Jan Harald Tomassen vil overta etter Remme som Norges informasjonsoffiser i Kosovo 15. juli. Ellers kommer ingen til presse- og informasjonsseksjonen, som blant annet utgir avisen Kforum hver annen uke, drifter inter- og intranettside og håndterer media fra Norge og Kosovo i tillegg til å planlegge og produsere materiell til PIO, MIN PIO: Kaptein Gry Remme er bekymret for at kuttene i informasjonsseksjonen vil gå hardest utover informasjonen hjem til Norge. informasjonsoperasjoner. Slik jeg ser det er det to viktige aspekter ved informasjonsarbeidet; informasjonsoperasjoner rettet mot lokalsamfunnet i Kosovo, og å holde norske skattebetalere informert om hva pengene deres brukes til. Det er ganske sikkert at jeg skal klare dette, men hvordan gjenstår å se, mener kaptein Tomassen. Tilbakesteg Hele oppdraget til bataljonen er en informasjonsoperasjon, alt vi gjør sender et budskap. Jeg er mer bekymret for informasjonen hjemover, mener kaptein Remme, som fikk utvidet pioseksjonen fra tre til fire personer da hun overtok i juli 2002. Bidraget til kontingent VIII, som Tomassen følger, har ennå ikke bestemt hva kaptein Tomassen skal bruke tid og penger på. Vi har ennå ikke diskutert ferdig hvordan vi skal fordele ressursene og prioritere innsatsen etter kuttet, forteller Tomassen. Du kan alltids få noen soldater til å lage en uoffisiell nettside og en leiravis, men ledelsen mister da evnen til å bevisst bruke informasjon som et redskap. Å miste kapasiteten til tre mennesker betyr at man mister så godt som alt på produksjonssiden, men man kan fremdeles planlegge informasjonsoperasjoner, forteller Remme, og avslutter: Dette er et steg tilbake i forhold til hvor langt vi er kommet nå. På vegne av faget mitt synes jeg dette er forferdelig trasig. Erik Skjerve es@forsvaretsforum.no 10

Foto: FREDRIK SOLSTAD Jeg ser på det flate landskap, jeg ser på de grå fjell. Dette er altså Kosovo. Dette er altså nordmennenes hjem. Kosovo her er så underligt

En liten omskriving av Sigbjørn Obstfelders dikt «Jeg ser» kan på en god måte beskrive førsteinntrykket av Kosovo. Det handler ikke om bomber, kriminalitet eller fattigdom. Det handler tilsynelatende lite om konflikt mellom serbere og albanere. Det er først og fremst et landskap og mennesker. Når kråkene flyr i store flokker over himmelen inn mot Pristina, da vet man at klokken er seks på kvelden. Kråkene er på vei inn til byen for å spise avfall, som det er mye av i Kosovo. Om det kommer av en påstått latskap blant albanerne, eller om det kommer av mangel på organisert avfallshåndtering, er usikkert. Det er der i alle fall. Lukten av svovel tar til, og snart blir det bek mørkt. Er man heldig finnes det strøm frem til ti, men etter at et av to kullkraftverk brant sist november, er det ingen garanti for det. Grått avfall fra Kosovo Alfa og Bravo, som er Nato-navn på de to kullkraftverkene som utgjør Prisinas profil, ligner til forveksling fjellene rundt det flate landskapet som utgjør midten av Kosovo. Her ligger det norske ansvarsområdet i Kosovo Force (Kfor). Nær 700 norske soldater tilbringer sine hverdager i dette noe underlige landskap. Slivo og kameratskap Jeg håper jeg slipper å lese om Kfor-styrker som drakk seg fulle på patrulje! Tonen er halvt spøkefull, halvt bekymret og ordene kommer fra fenrik Andreas Pinnerød (21) fra Fredrikstad. Han er lagfører for tropp I i mekanisert infanterikompani II. Laget hans er i ferd med å avslutte en sosialpatrulje i landsbyen Devet Jugovica, med et riktig så hyggelig besøk til serberen Mladenovic Nebojsa. Mladenovic underholder en gruppe albanere og serbere med rikelige mengder av plommebrennevinet slivo, stort sett hjemmelaget, og det lokalet ølet Pils Plus. Etter to liter slivo er du verdens beste sjåfør; du kjører aldri mer enn seks kilometer i timen... Mladenovic sjenker et glass til Kfor-lagets sjåfør, korporal Andreas Kristensen. Ditt eneste problem er å komme deg til bilen! Gruppen koser seg; slike vitser vil både albanere og serbere ha. Kristensen avslår slivoen minst syv ganger, men takker ja til en cola og røyk. Laget har vært her før, de vet sånn omtrentlig hvordan man oppfører seg. Mladenovic legger 12 RESPEKT: Fenrik Andreas Pinnerød og de andre Kfor-soldatene er helter i Kosovo. Mye av beundringen bunner i lokalbefolkningens tradisjonsbundne respekt for våpen, uniformer og pansrede kjøretøy. armen rundt skuldrene til Pinnerød: You are very good friend! Two-can rule Drikking er lite utbredt blant de norske soldatene i Kfor-tjeneste. «Two-can rule» regjerer, noe som betyr at man kan drikke tilsvarende to bokser øl per dag. Da kan man like godt la være, mener korporal Jarle (25), lagfører i hundetroppen. Jarle, og de fleste i hundetroppen, ønsker å fremstå uten etternavn fordi hundemiljøet i Norge er så lite at de blir lette å identifisere. Det er ikke alle som liker hundetroppens arbeid, med hunder som klarer å snuse seg frem til både våpen og narkotika, og flere fra Kosovo har familie eller kjente i Norge. Men i Devet Jugovica er det ikke drikkingen det står på, det er informasjonen. «Å snakke med folk er på grensen til det en soldat bør bruke tiden sin på.» Disse gutta er nyttige å holde seg inne med. De har litt makt i landsbyen og de vet hva som foregår, sier Pinnerød. Han bytter bort noen sigaretter til serberen Drakulic Predrag, som forteller om vennskap som nå gjenoppstår i Kosovo. Vi sitter her, og så snakker vi om konflikten. Om opplevelsene vi har hatt. Alle her har mistet noen, jeg mistet min mor. Men vi kan ikke klandre hverandre. Se på Latifs arr, det er fra krigen, men han sitter her likevel. Latif Gashi med knivarret fra venstre munnvik og over kinnet, er albaner. Tross språkforskjellen skjønner han det som blir sagt. Som albanere flest kan han serbisk. Serberne derimot, har aldri sett seg nødt til å lære albansk. De har vært overklassen i Kosovo men det var før. Nå er kosovoserberne i dramatisk mindretall rundt syv prosent av befolkningen og de frykter hevnaksjoner fra albanerne. Vinterkrigere Det bor både serbere og albanere i Devet Jugovica. 75 serbere deler 28 hus, mens 150 albanere har 24 hus. Den store forskjellen kommer av at mange unge kosovoserbere har flyktet etter at Serbia trakk seg ut av Kosovo i juni 1999. Det antas at antallet kosovoserbere er halvert siden den gang, og en av Kfor-styrkens viktigste utfordringer er å Fenrik Andreas Pinnerød

Alle foto: FREDRIK SOLSTAD TRENGENDE: Serberne ønsker å opprettholde et trusselbilde og forteller oss alt som føles truende eller dårlig, sier Pinnerød. Her i Devet Jugovica sammen med Prica Ruzica, som nylig ble skutt i en fot, og tolken Dikic Dragana. DYREBARE SØK: Hundefører Jarle og hans patruljelag trener søk om natten. Hundene i troppen koster fra 70 000 kroner og oppover, og trenes de ikke nok er det virkelig bortkastede penger, sier Jarle. sørge for retur av rundt 200 000 serbiske flyktninger. For at kosovoserbere skal være trygge i sine hjem, går Kfor-styrkene sosialpatruljer. Disse er, politisk sett, en stor del av oppdraget til Kfor. Nato anslår at 75 prosent av Kfor-soldatene bør bruke sin tid på patruljering, vakthold og tilstedeværelse. Soldatene som er satt til å utføre dette oppdraget, har et litt annet syn på saken. Å snakke med folk er på grensen til det en soldat bør bruke tiden sin på. Vi er opplært til andre ting, som å løpe fra en post til en annen, sier Pinnerød. Kontingent VII er utdannet ved 6. divisjon i Nord-Norge: De er vinterkrigere, ikke sosialarbeidere. Pinnerød skynder seg å legge til at han ser nytten i det de gjør. I Devet Jugovica er det nemlig ikke alltid trygt. Vi trår varsomt her for tiden, på grunn av en episode i forrige måned, hvor en gammel dame ble skutt i foten. Det blir litt useriøst å snakke om hvor trygt og godt serberne har det etter en slik episode. Som for å bekrefte Pinnerøds ord rister serbiske Radmila Pica på hodet. Hun er nabo til damen som ble skutt, og hun føler seg slett ikke overbevist når Pinnerød forteller henne at området er rolig. Hun lager tyrkisk kaffe til patruljen, og inviterer inn. Medium? Radmila vil vite hvordan de liker kaffen. Ingen ønsker den tyktflytende sorte drikken uten søtstoff. Pinnerød liker ikke tyrkisk kaffe, men han drikker den likevel. Det hører med til jobben, akkurat som Mladenovics arm rundt skulderen tidligere. Som i Norge Radmilas hjem minner litt om gamle hus på bygda hjemme i Norge. Tapeten er mønstret og falmet gul, det er silkeblomster og porselensnips på hyllene og potteplanter i vinduskarmene. Radmila har en enorm Hawaii-rose. Oppå tv-en står en mobiltelefon og lades. Radmilas hus er, som de fleste i området, i dårlig forfatning. Men det er i det minste helt. Provinsen er under oppbygning og mange av husene som spekker det flate landskapet rundt Pristina er enten halvveis sprengt i stykker av amerikanske bomber, eller de er bare halvferdig bygd. Enkelte påstår at kosovoalbanerne spekulerer i å bygge ferdig første etasje og la annenetasjen være halvgjort. De oppnår nemlig skattefordel dersom de ikke har et fullstendig hjem å bo i. Med 70 prosent arbeidsløshet og et ikke-eksisterende banksystem kan litt mindre skatt være kjærkomment. Radmila forteller først at mannen hennes jobber på jordet, men så kommer hun på at han ikke har noen jobb. Det er vanlig at de vi besøker smører på. De vil gjerne at vi skal vite hvor dårlig de har det. De føler seg trygge når vi er i området, og ønsker ikke at vi skal slutte å komme, forklarer Pinnerød. Damer, sprit og øl Pinnerød har vært i Kosovo snart ett år. Ett år med sosialpatrulje og trening for å holde «skarpheten» ved like. Ett år uten sprit, øl og damer, som Pinnerød savner mest der hjemmefra. Nei, ikke skriv det! Jeg trives godt her, men det blir litt kjedelig i helgene, når gutta hjemme er på by n. Her nede kan vi ikke drikke, og ikke forlate leiren med mindre vi er på oppdrag. Livet for en Kfor-soldat er ikke ulikt førstegangstjeneste. De bor i containerleiren Lebane, eller «et lite stykke Norge» som leiren 13

KJEDELIG IDYLL: Mye tid går med til vakthold og tilstedeværelse, uten at det skjer noe som helst. Likevel, det å være ute på oppdrag gir mer mening enn å være i leiren. Særlig nå som beredskapen er styrket i forbindelse med Irak-konflikten, og det ikke er lov å bevege seg utenfor leiren. også kalles, er på jobb 24 timer i døgnet og henger stort sett sammen med sin tropp. Tiden går med til øvelser, oppdrag, tv, trening, spising og det hele om igjen. Det blir fort rutine. Fort kjedelig. Mangelen på frihet og spenning oppveies av en egenartet luksus. De bor i containere, ja, men det er fliser på badet det vil si sanitæranlegget hvor det også er badstue og solarium, de har squash-hall, utendørs sandvolleybane, svømmebasseng og treningsstudio med vektrom, kondisjonsapparater og rom for innebandy, fotball og kampsport. Det er ikke for ingenting at de fleste som kommer til sykestua, kommer med overtreningsskader, sier løytnant Anne Birgitte Berg, sykepleier i sanitetstroppen. Reduksjoner Jarle er lagfører for patruljedelen i hundetroppen. Han trener også, men mest med hund, for stadig å være «skarp» i «Jeg snakker ikke om det jeg gjør her med de hjemme, for de forstår det ikke.» Jarle i hundetroppen jobben han er der for å gjøre. En jobb han for øvrig synes er helt grei. Det er jo ingen som ber meg sende hunden på en gammel dame. Å gå speider eller finne bankranere, for eksempel, er uproblematisk. Poenget med at vi er her, er at vi skal få Kosovo på beina igjen. Det er over fire år siden Nato bombet serbiske mål i Kosovo. I løpet av elleve uker fløy Nato nær 2000 bombetokt, det ble drept et ukjent antall mennesker og flyttet inn 49 000 soldater under FN-mandat. I dag er omlag 24 000 Kfor-soldater igjen, og innen neste år planlegges disse redusert til 10 000. Det norske bidraget skal allerede fra sommeren av reduseres til rundt 500. Norges oppgave i Kosovo handler om å føre partene i konflikten sammen igjen, gjennom for eksempel informasjonskampanjer, sivilmilitære operasjoner og «spesielle operasjoner», som kan være å hindre våpensmugling. I sistnevnte er hundetroppen viktig. Et hundeliv Med elleve hunder og tolv mann går hundetroppen, eller «Dog» som den gjerne heter i Kosovo, inn i operasjoner der den trengs. Hundene er trente til å finne miner, eksplosiver, narkotika, våpen og patruljering. Når jeg drar ut på oppdrag er jeg opptatt av å gjøre jobben min, men jeg må også passe på at de jeg er sammen med har oversikt over oppdraget, sier Jarle. Hunden hans Bosco er en fire år gammel schäfer. De to har vært et team siden november, da Jarles forrige hund døde. Jeg syns ikke det er vanskelig å stole på hunden, bare jeg trener nok. Bosco er en artig skapning, ganske sjalu... Jarle har vært forberedt på å gjøre en tredje kontingent. Han søkte, men fikk avslag. Dumt. Hva skjer med hundetroppen når ti av tolv hundeførere byttes ut? Jo, det skal jeg si deg, hundetroppen blir ubrukelig i minst en måned. Det er ikke som å skru på tenningsnøkkelen i en bil det tar tid å fungere optimalt sammen med en hund. Det burde være minst fem- 14

Alle foto: FREDRIK SOLSTAD KOSOVO Provins i Serbia-Montenegro. Styres av «Det internasjonale samfunn» etter at konflikten mellom serbere og albanere blusset opp i 1998 og Nato brøt inn i 1999. Innbyggere: 2 151 000 (90 prosent kosovoalbanere, sju prosent kosovoserbere og tre prosent sigøynere og folk med tyrkisk avstamming.) Areal: 10 887 kvadratkilometer (omtrent på størrelse med Vestfold fylke) Språk: I dag er det offisielle språket albansk. Før krigen i 1999 var det serbisk. Valuta: Serbiske dinarer, men euro er den mest utbredte valuta og alle priser oppgis i euro. Religion: Islam og ortodoks kristendom KFOR Kosovo Force er en fredsbevarende Nato-styrke bestående av bidrag fra 39 land, hvorav 19 er Nato-land. Kosovo er delt inn i fem områder, hvert ledet av en multinasjonal brigade under ledelse av Kfors hovedkvarter. Det norske bidraget til Kfor fungerer i den britisk-ledete brigaden i sentrum av Kosovo, hvor det er fem bataljoner: to britiske, en svensk, en finsk og en norsk. Norge har bidratt med halvårlige kontingenter siden 1999, og ledet hovedkvarteret i et halvt år i 2001. SANITETSFRI: Etter åtte år i Forsvaret, hvorav ett i Kosovo, gleder kaptein Vivian Roel seg til hun skal ha studiepermisjon fra sommeren av. ti prosent rekap (soldatene i en kontingent overføres og gjennomfører en kontingent til, red.anm.) til enhver tid, mener Jarle. Jentetreff Planene for kontingent VIII, som tar over i juli, inkluderte tre jenter til hundetroppen. Med reduksjonene som nå er vedtatt, blir ikke det noe av. Kanskje like godt? Det var ikke udelt glede i troppen med disse fremtidsprospekter. Hundeførerne vekslet mellom yr glede og dyp bekymring. For jenter er, som kjent, bare bråk. De jentene som allerede er i Kosovo, er i andre tropper, de fleste i støttefunksjoner. Blant dem er kaptein Vivian Roel, troppssjef i saniteten. Å være jente her er ikke problematisk, rent bortsett fra at jeg savner det å være «jente» noen ganger. Å ta på sivile klær og gå på kafé; ha sosial frihet. Men det savner vel gutta også? Roel holder sammen med en jentegjeng som arrangerer «jentetreff». Vi tar oss noen kvelder hvor vi spiser vafler eller ser en film. Ute merker også kaptein Roel at det er annerledes å være jente i Kosovo. Det er særlig jenter med ansvar som vekker oppsikt; det blir litt annerledes enn hva folk her er vant til. Litt for fort? Økonomi spiller inn, men det var mest ønsket om å gjøre noe annerledes som fikk Roel til å velge Kosovo. Og hun angrer ikke. Jeg stortrives. Det henger utvilsomt sammen med menneskene jeg jobber med, men også jobben vi er her for å gjøre. Etter et øyeblikks ettertenksomhet legger hun til: Det er en del signaler fra lokalbefolkningen som gjør at jeg lurer på hvor suksessfult oppdraget her nede er, som for eksempel misnøye med lokale politi (Kosovo Police Service) og ikke minst FNs politistyrke.vår jobb er å skyve de lokale kreftene foran oss for å gjøre Kosovo i stand til å fungere på egen hånd. Jeg ser at det går riktig vei, men går det litt for fort? Bekymringene hennes har ekko. Gjengen i Devet Jugovica gir sterkt uttrykk for misnøye både med FNs politistyrke og lokale og internasjonale politikere. Send Steiner hit, så skal vi nok fortelle ham hva han skal gjøre, mener Mladenovic. Tyskeren Michael Steiner er sjef for FNs oppdrag i Kosovo. Han har et vanskelig oppdrag med å prøve å få kosovoalbanere og kosovoserbere til å jobbe sammen. Et oppdrag både Steiner og Kfor-styrkene sliter med. Om tiden er inne for Nato å trekke seg ut av Kosovo og overlate jobben helt og holdent til FN og de andre internasjonale organisasjonene, gjenstår å se. I mellomtiden må de norske soldater og offiserer leve med patruljer, diplomati og sivil-militære operasjoner. Nøyaktig hva en hverdag i Kosovo innebærer, følelsesmessig og praktisk, er ikke slikt man snakker om. Det lever man. Jarle i hundetroppen sier det best: Kosovo er min hverdag. Jeg snakker ikke om det jeg gjør her med de hjemme, for de forstår det ikke. Uansett hva jeg forteller så er det annerledes enn man tror. Man kan for eksempel ikke se at de som bor på denne siden av gaten hater de som bor på andre siden av gaten, men slik er det ofte. Det er en underlig verden. Eva Høydalsvik eh@forsvaretsforum.no 15