OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1959

~ Stavanger Museum / Årbok, Årg. 69(19"), s. 87-110 OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1959 Av ARNE SKJØLSVOLD 8523. Omlag halvparten av et armbånd av gull fra bronsealderen av typen ~'Iontelius: Guldarbeten från bronsålderen -, Fornvannen 1916 fig. 18, s. 9 og fig. 38, s. 19. Den er laget aven rund gullten, og den enden som er bevart har en nærmest trompet-formet avslutning (fig. 1). På oversiden her er den forsynt med et tungeformet ornament bestående av parallelle furer i hvilke det er innpunslet serier av tettsittende punkter. Ringen veier ca. 30 gram, hvilket skulle utgjøre ca. halvparten av den opprinnelige vekt. I den brukne enden ble det, like etterat ringen var funnet, meislet av et lite stykke på 2 gram. Dette stykket ble bragt inn sammen med ringen. Lengden på ringen er 8,8 cm, derav utgjør det stykket som er meislet av 0,7 cm. Armbåndets tverrsnitt ved bruddstedet er 5,5 mm, mens den trompet-formete avslutningen har et tverrsnitt på 7,5-8 mm. Gjenstandens gullgehalt er ca. 24 karat. Funnet på Berge (gnr. 1) Forsand s., Hogsfjord p.,i en bratt bergvegg ved sjoen, på et sted som i dagligtalen går under navnet «Stinkedalenl>. Funnstedet ligger ca. 300 m nordvest og ned for husene på gården. Ringen lå på nakne berget i en liten skorte som nå ligger 6-7 m oppe i bergveggen. Se innberetning i top.ark. Finneren Gabriel Berge er tilkjent det lovfestete vederlag. 8524. Liten celt av bronse av typen R. 96 med hank like under munningsranden. Til forskjell fra typeeksemplaret har denne bare cn omløpende vulst under kantranden. Celtens bredsider er forsynt med 4- parallelt løpende hullkiler som begynner et stykke nedenfor midten og forer opp til vulsten ved munningsranden. Eggen er litt skråslipt (fig. 2). Den er godt bevart når man ser bort fra at et lite stykke fra kantranden og nedover, like ved hanken, er odelagt av irr. Celten er 8 cm lang, 3,2 cm bred over eggen og 3,7 cm på det bredeste over munningsranden. 87

Ame Skjols\'old --~------ Fig. 1. 8523. Omla!! halvparten av et armbånd av gull fra bronsealderf'tl. FUlllltt på Berge; Forsalld. L. 8,8 cm. Funnet på Froyland (gnr. 38, 11), Riska s., Hetland p. Celten har i lang tid vært oppbevart i et skur på gården, men den skal opprinnelig være funnet under jordarbeid. Gave fra Elias Froyland, Riska. 8525. Fiskesokk av stein (glimmerskifer) av typen O. Nordgaard: Træk av fiskeriets utvikling i Norge fig. 40 b, og slik muligens fra vikingetiden. Hullene i søkket er boret inn fra 2 sider. Lengde 13,1 cm. Største bredde 4,3 cm. Funnet på Lille Augland (gnr. 15, l) Høle 5., Hogsfjord p., ved graving av kjeller under våningshuset. Gave fra finneren Karl Anker Stangeland, Ims. 8526. Usedvanlig stor og vakker dolk av mork, brun flint av typen H. Gjessing: Rogalands stenalder fig. 195. I likhet med typeeksemplaret er den delvis slipt over det hele, men en rekke storre og mindre huggespor står igjen. Dolken er brukket og det ene endestykket mangler. I sin nåværende forfatning er den 29,3 cm lang, men meget tyder på at den opprinnelig har vært henimot 40 cm. Storste bredde 7 cm (fig. 3). Funnet under nybrottsarbeid med traktor på Nordre Tjernsland (gnr. 53, 7), Varhaug s., Hå p., på en lokalitet ca. 200 m nord for husene på gården. Dolken ble funnet på toppen av plogfurene etterat det var pl øyet på stedet med en plog som stikker ca. 40 cm dypt. Ved vår befaring ble det konstatert en masse trekull i jorden. Det har også ligget en del mindre steinrøyser på stedet, og det er ikke usannsynlig at dolken kan skrive seg fra en grav. Imidlertid er vel disse steinansamlingene helst gamle rydningsroyser. 88

Oldsaksamlingens tilvekst 1959 8527. a. Usedvanlig stor og vakker, spissnakket trinnoks av stein (grunnstein) av typen Gjessing 1. c. fig. 62. Vårt eksemplar har spissere nakkeparti og er mer symmetrisk av form enn typeeksemplaret. Øksa er slipt over det hele, men flere dype huggespor står igjen. Lengde 28,S cm. Bredde ved eggen 3,4 cm (fig. 4 a). b. Spissnakket trinnøks av stein (grønnstein) av typen Gjessing l. c. fig. 61. Dette eksemplar er av grovere og simplere utforelse enn det ovenfor nevnte. Den er slipt over det hele, men dype og stygge huggesår står igjen særlig på den ene smalsiden. Lengde 19,2 cm. Bredde ved eggen 4,3 cm (fig. 4 bl. Funnet på Bratlend (gnr. 43) Varhaug s., Hå p. Ifølge finneren lå øksene tett sammen et stykke under jordoverflaten, og det var en god del aske på stedet. Nærmere stedsangivelse foreligger ikke. Gave fra finneren Ingvald Dubland, Varhaug. 8528. Liten øks eller meisel av stein (diabas), nærmest av typen Gjessing l. c. fig. 94. Vårt eksemplar er mer rektangulært av form enn typeeksemplaret og nesten like bredt ved nakken som ved eggpartiet. Eggen er skråslipt fra cn side, og den motsatte side av øksen er rett. Den er slipt over det hele, men noen få huggespor er synlige. Lengde 6,3 cm. Bredde ved eggen 3,8 cm. Funnet våren 1959 på Fjøloy (gnr. 14, 3), Mosterøy s., Rennesøy p., på en lokalitet ca. 150 m syd-øst for husene. Øksa ble funnet oppå pløyefurene. Gave fra finneren Ola Njå, Utstein. 8529. Vestlandsøks av stein (diabas) av typen Gjessing l. c. fig. 98, med hvelvet ytterside og med flatere innerside hvorfra en skarpt markert tverregg utgår. Smalsidene er ganske rette med svakt avrundete kanter. Vårt eksemplar har tynnere nakkeparti enn typeeksemplaret. Øksa er slipt over det hele, men en del huggespor er synlige. Lengde 13,9 cm. Bredde ved eggen 5,6 cm. Funnet på Klepp prestegård (Vådaland) (gnr. 23, 14), Klepp s. og p. Nærmere funnopplysninger mangler. Gave fra Toralf Folkvord, Kleppe. Fig. 2. 8524. Celt av brome fra Froy/alla iriska. L. 8 cm. 89

Ame Skjo(s\'old ------------- Fig. 3. 8526. Dolk av flint fra Nordre Tjelllsla"d i Varhaug. L. 29,3 "". 8530. Fiskesøkk av typen Nordgaard l. c. fig. 40 a. Vårt eksemplar er noe storre enn typeeksemplaret. Et lite bruddstykke mangler i den ene enden. Lengde 9,6 cm. Største bredde 4,6 cm. Funnet under jordarbeid på dyrka mark på gården Vistvik (gnr. 56) Randaberg s., Hetland p. Gave fra finneren Magnus Vistvik, Randaberg. 8531. Liten dolk av gråbrun flint av typen Gjessing l. c. fig. 202. Vårt eksemplar er ikke så regelmessig formet som typeeksemplaret. Dette gjelder i særlig grad skaftet som er bearbeidet ved grove avspaltninger. Lengde 10 cm, derav utgjør skaftet ca. 4 cm. Største bredde på bladet 2,6 cm. Funnet under jordarbeid på Klingshei (gnr. 18), Sola s., Håland p. Nærmere funnopplysninger foreligger ikke. Gave fra finneren Ingvar Vigdel, Klingshei, Sola. 8532. Fragmentarisk pil- eller spydspiss av brun, tett skifer, med smalt, høyt rygget blad forsynt med en del uregelmessig plaserte hakk i eggen på begge sider. Både spissen og tangen mangler og bare 7,3 cm av bladet er bevart. Det forhold at bladet er like bredt over det hele skulle tyde på at det opprinnelig har vært ganske langt. I det ene bruddstedet er det slipespor etter sekundær bruk. Bredde 1,6 cm. Tykkelse 0,7 cm. Funnet på Rege (gnr. 17) Sola s., Håland p., under jordarbeid på dyrka mark. Nærmere funnopplysninger foreligger ikke. Gave fra Andreas Rege, Rege, Sola. 8533. Liten spydspiss av jern, der som følge av rustskade er nærmest ubestemmelig. Det er dog mulig at den har vært av typen R. 203, med kraftig fal og smalt blad. Bladet er så forrustet at det er vanskelig å si med sikkerhet hvorledes det opprinnelig har sett ut. Overgangen mellom fal og blad har i alle tilfelle vært skarpere markert enn på typeeksemplaret. Et storre stykke av falen er rustet bort. Lengde 11,7 cm, hvorav bladet utgjør 6,4 cm. Funnet på Byberg (gnr. 25, lo) Sola s., Håland p., etter sigende i en liten, lav haug vest for husene. Gave fra Toralv Byberg, Sola. 90

--------- Oldsaksamlingens tilvekst 1959 Fig. -la. 8527 a. Spissnakket trinnoks av gronnstein fra Bratlmd i Varhaug. 1 28,5 cm. 8534. Konisk flekkeblokk av lys-brun flint. Lengde 4,1 cm. Funnet i en åker på eiendommen Blokkmakergt. 13, Buoy. Gave fra finneren Margrethe Høivik, Buoy. 8535. Lita tykknakket oks av grønnstein, nærmest av typen Gjessing l. c. fig. 90. Øksa har et regelmessig og pent slipt eggparti, men er for ovrig uslipt og bearbeidet ved grove hugg. Den er tydelig vannrullet. Lengde 8,2 cm. Bredde ved eggen 3,6 cm. Funnet på stranden ved Hogstadvannet i Lutsi. Nærmere funnbeskrivelse foreligger ikke. Gave fra finneren Johan Jonassen, Hogstad, Hommersåk. 8536. a. Sylinderformet perle av rav. Lengde 1,5 cm. Diameter 1,2 cm. b. Skiveformet spinnehjul av kleberstein. Diameter 4,7 cm. Tykkelse 1 cm. c. Lite kalottformet spinnehjul av kleberstein med flat underside og hvelvet overside. Diameter 3,1 cm. Største tykkelse 0,8 cm. d. Lite spinnehjul av skifer med flat underside og hvelvet overside. Diameter 2,5 cm. Største tykkelse 0,7 cm. Et stykke av kanten er brukket av. Alle disse gjenstandene er funnet for 8-10 år siden under jordarbeid på en lokalitet ca. 200 m nord for husene på Rosland (gnr. 29, 17), Orre s., Klepp p. På stedet har det tidligere ligget 2 gravhauger (nr. 7 og 8 hos Helliesen, Kartblad 8) og finneren Bertil Rosland mener sakene skriver seg fra disse. Gave fra finneren. 8537. Vesdandsøks av stein (grønnstein) aven type noe nær Gjessing l. c. fig. 107. Vårt eksemplar er imidlertid ikke så typisk bredegget som typeeksemplaret, samtidig som den har svakt hulslipt, litt avrundet egg. Lengde 9,5 cm. Bredde Fil!. -lb. 8527 b. Spissnakket trinnoks av groililstein fra Bratlend i Varhaug. L. 19,2 cm. 91

Arne Skjolsvold ----------- ved eggen 5 cm. Funnet ved nyrydding på Hogstad (gnr. 41) i Riska s., Hetland p. Nærmere funnopplysninger foreligger ikke. Gave fra Lars FatIand, Stavanger. 8538. a. Skiveskraper av flint med kraftig kantretusj på to sider. Lengde 5 cm. Største bredde 3,7 cm. b. 2 sterkt vannrullete stykker avfallsflint. Disse sakene oppgis å være funnet i en bekk på ovenfornevnte gård Hogstad (gnr. 41), Riska S., Hetland p. Dette kan sikkert stemme for de to avfallsflintene, men skraperen bærer ingen spor av å ha ligget i rinnende vann og er slik sikkert funnet et annet sted på samme gård. Gave fra Lars Fatland, Stavanger. 8539. Del av nakkepartiet på en skafthulløks av stein (porfyr). Typen kan ikke med sikkerhet avgjøres, dog er det meget som tyder på at den kan ha hatt noenlunde samme utseende som Gjessing l. c. fig. 142, med skafthullet svært høyt oppe på nakkepartiet. En del av skafthullet er synlig på fragmentet. Funnet under krigen i en åker på Reiestad (gnr. 54, 5), Varhaug s., Hå p., på en lokalitet like ved (tnunshaug>. Gave fra Martin Reiestad, Varhaug. 8540. Flekke av lys grå flint med litt kantretusj på et par steder. Lengde 8,5 cm. Bredde ca. 2 cm. Funnet under jordarbeid på Ogn (gnr. 1), Bokn s., Tysvær p. Gave fra Eilert Ognøy, Austre Bokn. 8541. a. Hjerteformet pilespiss av flint av typen R. 78. Den ene mothaken mangler fullstendig, mens den andre mothaken og tangen er bare delvis bevart. Pilespissen er langt mer uregelmessig av form enn typeeksemplaret. Største lengde 3,6 cm, største bredde 2,7 cm. b. Ildflint av typen Gjessing l. c. fig. 252. Pilespissen og ildflinten er funnet i en potetåker på en lokalitet 3-400 m sydøst og ned for husene på Borseim (gnr. 43, 4), Bore s., Klepp. p. og skriver seg etter alt å dømme fra en boplass. Andre ting av interesse ble ikke observert på stedet. Gave fra Palmer Borsheim, Kleppe. 8542. Flere storre og mindre skår av et leirkar av noenlunde samme type SOllI Bøe: Jernalderens keramikk, fig. 148, med hoy, rett hals og lav, nærmest halvkuleformet underdel. Vårt eksemplar skiller seg fra typeeksemplaret ved at halsen er lavere, videre og mer skråstillet, og ved at overgangen mellom hals og buk er enda mer markert. Det er heller ikke forsynt med vulster og ornering slik som tilfellet er med typeeksemplaret. Karet foreligger i 12 fragmenter hvorav 2 er så vidt store at de gir et ganske godt inntrykk av hvorledes det opprinnelig har sett ut. Etter alt å dømme må det ha vært ca. 10-12 cm høyt. Halsens hoyde er 5 cm. 92

Oldsaksamlingens tilvekst 1959 Skårene er funnet på Erga (gnr. 30, 47), Orre s., Klepp p., i en potetåker ca. 100 m nord for husene, like inntil steingjerdet som skiller mellom utmark og innmark. På yttersiden av gjerdet ligger restene aven langhaug som opprinnelig har gått et stykke inn på dyrka mark (nr. 21 på Helliesens kart). Karet skriver seg derfor etter alt å dømme fra en forstyrret grav i denne haugen. Gave fra Martin B. Erga, Erga, Orre. 8543. Pilespiss av hvit flint av typen Gjessing l. c. fig. 190. Den er særlig kraftig retusjert på en side. Det ytterste stykke av spissen er brukket av. Lengde 4,2 cm. Største bredde 2,6 cm. Funnet sommeren 1957 på Lifjellet mellom Li og Dalsnuten i Riska s., Hetland p. Gave fra fru Thomsen, Gausel. 8544. Omlag halvparten av et øks- eller hakkelignende redskap av stein (grønnstein), brukket på tvers over skaftehullet. Gjenstanden er sterkt forvitret og det er slik vanskelig å plasere den typologisk, men i formen minner den meget om de slanke båtøkser av Vellingetypen med buet lengdesnitt og skaftholk. Som en følge av forvitringen fremtrer imidlertid skaftholken i sin nåværende form nærmest som en lav vulst på innsiden av skafthullet. Den skiller seg imidlertid fra stridsøksene ved at eggpartiet er tilspisset som på en hakke. Lengde 9,8 cm. Største bredde 4,2 cm. Funnet på husmannsplassen (cbeit31) på eiendommen Fredheim av Marvik (gnr. 27), Jelsa s. og p. Nærmere funnopplysninger foreligger ikke. Gave fra Johs. A. Solland, Jelsa. 8545. Nedre delen aven båtøks av stein (porfyr) nærmest av typen Forsander: Die Schwedische Bootaxtkultur taf. Il, Bf. 15. Øksa er brukket på skrå over skafthullet, men slik at det meste av skaftholken er bevart. Den har også en avskalling på den ene siden av skafthullet. Nåværende lengde 10,5 cm. Bredde ved skafthullet 6 cm (fig. 5). Funnet på Sele (gnr. 51, 22) i Klepp s. og p., i åkeren 20-25 m vest for husene. Gave fra Sverre Hodne, Sele, Kleppe. 8546. Skaftet aven dolk av lys grå flint av typen R. 63. Ingen ting av bladet er bevart. Lengde 8,5 cm. Funnet siste høst på Vold (gnr. 47), Bore s., Klepp p., ved Holeheien, og like vest for veien fra Holeheien til Stavanger. Gave fra Eli Voll, Vold. 8547. Lite hengebryne av mørk skifer av typen Jan Petersen: Vikingetidens redskaper fig. 142. Vårt eksemplar er simplere av utførelse enn typeeksemplaret. Lengde 5,3 cm. Største bredde 1,1 cm. 7 - Stavanger Museum 93

Ame Skjolsvold Funnet under potetopptaking på Stavneim (gnr. 14, 70), Varhaug s., Hå p., ca. 150 m nord for husene og ca. 50 m nordøst for noen gravhauger som er delvis ødelagt. Det har vært flere hauger på stedet og en kan vel rekne med at brynet skriver seg fra en forstyrret grav. Gave fra Lars J. Stavnheim, Varhaug. 8548. Bryne av kvartsitt av typen Jan Petersen: Gamle gårdsanlegg i Rogaland, 1, pl. XIV, fig. 5. På den ene side er det en fure etter ildslagning. Lengde 10,1 cm, største bredde 3,5 cm. Funnet på Tu (gnr. 17, 34) Klepp s. og p. Gave fra John Thu, Kleppe. 8549. Ildslagningsstein av kvartsitt av typen Jan Petersen l. c. pl. XVI, fig. 9 med en markert fure etter bruk på den ene siden. Det dreier seg i dette tilfelle om en naturlig formet rullestein, tilnærmet rund og flataktig av form. Steinen har også slipespor på begge sider og har derfor også vært benyttet som brynestein. Største diameter 11,5 cm. Tykkelse ca. 5 cm. Funnet på Fuglestad (gnr. 54), Bjerkreim s., Lund p., på lokaliteten «Badstuvollem like vest for husene. Kom for dagen under arbeid i en potetåker. På stedet skal det tidligere ha vært en gravhaug. Gave fra I var Fuglestad, Bjerkreim. 8550. Bryne av kvartsitt av den knokkelformete typen med kraftige spor etter bruk. Lengde 16 cm. Største bredde 7,3 cm. Funnet for en del år siden på Storevold u. Lima (gnr. lo, 3), Gjesdal s. og p., i en folkevandringstids hustuft på en lokalitet 200-300 m ost for gården. Se innberetning i top.ark. 8551. Langt, tynt skiferbryne, tilnærmet rundt i tverrsnitt og tilspisset i endene. Kraftige slipespor rundt det hele. Lengde 22,S cm. Tverrmål fra 1,6-1,8 cm. Muligens forhistorisk. Funnet i en steinroys på lokaliteten (cdynåj>, den ubebodde delen av Rott i Sola s., Håland p., i en steinroys. 8552. Bryne ay kvartsitt av typen Jan Petersen I. c. pl. VI, fig. 5. Lengde 10,1 cm. Største bredde 4,7 cm. Funnet under groftegraving i februar i år på Hetland (gnr. 32, 6), Ogna s., Egersund p. Gave fra Ludvig Hetland, Ogna. 8553. Buttnakket tosidig øks av stein (grønnstein) av typen Gjessing l. c. fig. 74-75. Den er svært tykk ved nakkepartiet og avtar jevnt mot eggen. Lengde 12,6 cm, største bredde 4,5 cm. Funnet på Sørnes (gnr. 36, 3 og 10), Sola s., Hetland p., i ployedybde på et jorde ca. 60 m nord for ijøsbygningen. Stedet ligger ca. 15 m over havet i svakt skrånende terreng. Iflg. brukeren skal det tidligere være funnet en steinøks her. Dette er muligens St. 8191. Det har sannsynligvis vært en boplass på stedet. Gave fra Bjarne Valvik, Sola. 94

Oldsaksamlingens tilvekst 1959 -------------------------------------------- 8554. Eggpartiet aven skafthulløks av stein (finkornet gabbro), brukket på skrå over skafthullet. Det er vanskelig å avgjøre typen med sikkerhet. Lengde 8 cm, tykkelse ved skafthullet 4 cm. Funnet på Gausland (gnr. 29,1) i Nærbø s., Hå p. Nærmere funnopplysninger mangler. Gave fra Ola Nærland, Nærbø. 8555. Taskeformet vevlodd av kleber. Lengde 12 cm. Største bredde 7,5 cm. Etter sigende funnet i en gammel hustuft på Torland (gnr. 24), Nærbø s., Hå p. Gave fra finneren Tønnes Nærland, Nærbø. 8556. Halvdelen aven kølle av stein (diabas), brukket over skafthullet. Typen er vanskelig å avgjøre som følge av at den er sterkt vannrullet, men det er mulig den har vært omlag som Gjessing l. c. fig. 136. Diam. over skafthullet 10 cm. Tykkelse 4,6 cm. Funnet på Våge i Austre Bokn av skøytefører Torkel Høivik, Tasta, Stavanger. Nærmere funnopplysninger foreligger ikke. Gave fra finneren. Fig. 5. 8545. Fragmentarisk båtøks av stein fra Sele i Klepp. L. 10,5 cm. 8557. a. 0kseliknende redskap av stein (grønnstein) som er så forvitret at det er uråd å fastlegge typen. Det eneste som er noenlunde bevart er den ene tverrsiden og en del av eggen. I sin nåværende form er redskapet tilspisset mot nakken og jevnt tiltagende i bredde mot eggen. Lengde 9,5 cm. Bredde ved eggen 3,5 cm. b. Høyt rygget flekke av lys grå flint med retusj i begge ender og på et par steder langs sidene. Lengde 5,9 cm, bredde 1,1 cm. Disse to sakene er oppgitt funnet under nybrottsarbeid på Austrått (gnr. 39), Høyland s. og p. Hvorledes de er funnet og om de er funnet sammen foreligger det ingen opplysninger om. Gave fra Walter Olsen, Austrått. 8558. Skaftet aven liten dolk av flint. Tverrsnittet er firsidig omlag som R. 63. Ingenting av bladet er bevart. Lengde 8,4 cm. Største bredde 2,2 cm. Funnet på eiendommen til Bernhard Njå (gnr. 14, 12), Fjøløy, Mosterøy s., Rennesøy P'I på en lokalitet like nord for husene. Gave fra Bernhard Njå, Utstein. 8559. Diminutiv buttnakket, tosidig øks av stein (porfyr) omlag som Gjessing l. c. fig. 68, med buet ytterside og rett innerside hvorfra den skrå eggen utgår. 95

Ame Skjolsvold ---------~ Øksa er slipt, men store og dype arr etter tilhuggingen står igjen og gir den et tilsynelatende uregelmessig utseende. Lengde 7 cm. Største bredde 2,8 cm. Funnet på Botne i Ryfylke. Nærmere funnomstendigheter mangler. Gave fra M. Grastvedt, Hinnaskogen. 8560. Øks av jern av Jan Petersens H-type. Når en ser bort fra at den ene siden av skafthullet er rustet bort, så er øksa relativt bra bevart. Lengde 16,7 cm. Bredde over eggen 8,5 cm. Funnet på Kvalvåg (gnr. 61), Strand s. og p., ved Idsalsundet. Øksa lå ca. 20 cm dypt og kom for dagen under jordarbeid. Gave fra Helge Malde, Stavanger. 8561. Bladformet pilespiss av mørk flint hvor blad og tange går i ett. Bladets største bredde inntreffer like inn for spissen som for øvrig er svært butt. Så vel blad som tange har kantretusj. Pilespissen er sterkt vannrullet. Lengde 3,2 cm. Største bredde 0,9 cm. Funnet på Bjuland (gnr. 7, 3), Heskestad s., Lund p., på baksiden av traktorhuset. Den har ligget under takdryppet fra dette og det forklarer sannsynligvis hvorfor den er så vannrullet. Funnstedet ligger ca. 100 m nordøst for Bilstadvannet. Gave fra Knut Bjuland, Heskestad. 8562. Et større skår av et bolleformet kar av kleberstein av typen R. 729. Skåret bærer tydelig spor av å være fasetthugget med en bred meisel på yttersiden. Muligens fra vikingetiden. Skårets største lengde er 12 cm. Tykkelsen på kantranden er 0,8 cm. Karet må ha hatt en diameter av omlag 13 cm. Høyden har vært 6-7 cm. Funnet under graving for hovedvannledning på Stavanger torg. Gave fra Anders Bærheim, Stavanger. 8563. 9 større og mindre skår aven stor, bolleformet gryte av kleberstein av typen R. 729. 2 store randskår som passer sammen gir en pekepinn om at grytens diameter må ha vært ca. 40 cm. 2 av skårene bærer spor av jernhemper som har vært felt inn i karveggen. Hempene har vært av den typen hvor endene krysser hverandre. Alle skårene er svertet av sot utvendig. Karveggens tykkelse er ca. 1,8 cm. Funnet på Sandve (gnr. 26, 4), Ogna s., Egersund p., på jordet like nedenfor husene. Det er mulig det har vært en gravhaug på stedet. Gave fra Erling Sandve, Brusand. 8564. Skiveskraper av brun flint med kantretusj på et par steder. Største diameter 5,5 cm. Funnet på Revheim (gnr. 39), Madla s., Håland p., på samme sted som St. 8485. Gave fra Karsten Fuglestad, Revheim. 96

Oldsaksamlingens tilvekst 19 S9 ------------------- ------~--- --~ 8565. a. Vestlandsøks av stein (porfyr) av typen Gjessing l. c. fig. 98. Øksa har skarpere markert tverregg enn typeeksemplaret og selve egglinjen er rettere. Godt bevart med unntagelse aven liten avskalling i eggpartiet. Lengde 10,8 cm, bredde ved eggen 5,6 cm. b. Øks av stein (diabas) av samme hovedtype som sistnevnte, men med mer avrundet og ikke så skarpt markert tverr egg. Lengde 8,2 cm. Bredde ved eggen 5,2 cm. Øksene er funnet under pløyning ved Landaberget på Lende (gnr. 56), Time s. og p. Gave fra Sigurd Tjåland, Bryne. 8566. a. Liten pilespiss av flint av Garnes-typen med kort, retusjert tange og bredt uretusjert blad. Lengde 2,8 cm, hvorav tangen utgjør 0,6 cm. Største bredde på bladet 1,2 cm. b. Lita, høyrygget flintflekke med kantretusj rundt det hele. 2,5 cm lang og 0,9 cm bred. c. 14 stkr. avfallsflint. Sakene er plukket opp på østre strandbredd av Store Mosevatn i Uelandsheia i Time s. og p. På stedet var det en mengde skjørbrente, nevestore stein som skriver seg fra ødelagte ildsteder. Ifølge Emelankton Aadnesen har disse ildsteder tidligere (før vannstanden ble regulert) ligget som runde, dype steinpakninger. 8567. a. 2 uornerte leirkarskår av relativt godt brent, svakt grusblannet gods. Det ene skåret har en tykkelse av 1,2 cm og det annet 0,9 cm. b. En trekull prøve på ca. 2 hg. c. En del flintavfall. Funnet i restene aven steinaldersboplass på villatomten Heimly under Sandve (gnr. 26,10), i Brusand, Ogna s., Eigersund p. Trekullprøven ble plukket opp i et ildsted bestående aven rund steinpakning 1,20 m i tverrmål og 30 cm dyp, og like inntil ildstedet ble keramikkskårene funnet. Ildstedet lå ca. 15 cm under jordoverflaten og ca. 10-12 m øst for østre hjørne av huset. Se innberetning i top.ark. 8568. Dolk av flint av typen Gjessing 1. c. fig. 198. Den er regelmessig og pent forarbeidet. Ble funnet i 2 deler som nå er limt sammen (fig. 6). Lengde 20,2 cm, største bredde 3,6 cm. Funnet på Harestad (gnr. 49,19), Randaberg s., Hetland p., i en myr like ned for husene. Etter sigende stod litt over halvdelen av dolken stukket ned i en eikestamme mens skaftenden ble funnet ved siden av stammen. Eikestokken ble brent opp som ved. Gave fra Harald Jensen, Harestad. 97

Ame Skjolsvold Fig. 6. 8568. Dolk av flint fra Ilarestad i Randaberg. L. 20,2 cm. 8569. Størsteparten aven buttnakket øks av stein (porfyr) hvor eggpartiet mangler. Muligens av typen Gjessing l. c. fig. 73. Lengde 11,6 cm. Største bredde 5 cm. Funnet på Harestad (gnr. 49, 45), Randaberg s., Hetland p., på høyden nord og opp for gården. Like ved lå tidligere haug nr. 23 hos Hclliesen. 8570. Stykke av kantranden aven liten koppformet smeltedigel av leire. Godset, som er sterkt grusblannet, er svært tykt, hele 2,6 cm ved kantranden og bærer spor av å ha vært utsatt for veldig opphetning. På kanten er rester etter et rødt belegg som ikke har vært gjenstand for analyse. Skårets storste lengde 5,5 cm. Funnet på Harestad (gnr. 49, 45), på samme lokalitet som foregående nr. og på det sted hvor gravhaug nr. 23 hos Helliesen lå. Det er mulig det stammer fra en grav i denne. 8571. Omlag halvparten aven tarvelig utført ose av kleberstein, hvor skaftet og en del av skålen er bevart. Skaftet er kort med en klumpformet utvidelse ytterst. Skåla har vært relativt flatbunnet og bare 2 cm dyp. Uviss tid, men kan være forhistorisk. Lengden på skaftet 4,2 cm. Skåla må ha hatt et tverrmål på 7,8 cm. Funnet på Haga (gnr. 56,22), Randaberg s., Hetland p., på et jorde like vest for Snode-fjellet. Gave fra Løgith Svendsen, Tananger. 8572. a. Hjerteformet pilespiss av flint av typen Gjessing l. c. fig. 192. Et stykke av spissen og ene mothaken er brukket av. Lengde 2,7 cm. Største bredde 1,4 cm. b. Hjerteformet pilespiss av typen R. 76. Vårt eksemplar har kortere mothaker enn typeeksemplaret. Storste lengde 2,5 cm. Største bredde 1,8 cm. c. Endefragment aven slipestein av skifrig bergart. Den har slipespor på begge bredsider. Lengde 7 cm. Største bredde 3,8 cm. d. Skiveskraper av flint, avrundet triangulær ay form, med retusjert egg rundt det hele. Største lengde 4 cm. e. Liten flekkeskraper av flint med retusj i den ene enden og på et par steder langs kantene. Lengde 3,2 cm. f. 3 tilfeldig formete skrapere eller kniver av flint med kantretusj på en side. g. En del avfallsflint. Sakene er plukket opp av Erling Sandve, Brusand, på en steinalders boplass på Sandve (gnr. 26, 4), Ogna s., Egersund p. Boplassen ligger på en lokalitet ca. 98

Oldsaksamlingens tilvekst 1959 500 m nord for gården, på en liten høyde øst av (ISetrru>. Hoyden over havet er ca. 30 m. 8573. Slipestein av kvartsitt bestående aven flat, vannrullet stein, tilnærmet rektangulær av form med avrundete hjorner og med et skålform et slipespor på den ene siden. Muligens fra steinalderen. Lengde 14,4 cm, bredde 10 cm og ca. 2,5 cm tykkelse. Funnet på Sollis landsted i Skårabrekka i Årstaddalen på gården Årstads grunn (gnr. 13), Egersund s. og p. Den har i lengre tid ligget i et steinbed ved husene og det opprinnelige funnsted er ikke kjent. Gave fra Arvid Midbrød, Egersund. 8574. Bruddstykke aven slipestein av skif<:r fra steinalderen. På den ene siden er bevart litt av kanten til en stor og dyp slipegrop. Stykkets lengde er 12,5 cm. Funnet på Hodne (gnr. 42, 11 og 17), Bore s., Klepp p., på en lokalitet ca. l km nordvest for husene, mellom 2 plantefelt. Gave fra Olav Hodne, Bore. 8575. a. Kølle av stein (diabas) av typen Gjessing l. c. fig. 145 med relativt stort skafthull. Vårt eksemplar består imidlertid bare aven tilfeldig formet rullestein som det er boret hull gjennom. Største tverrmål 6,7 cm. Tykkelse 2,5 cm. b. Skiveskraper av flint med innbuet, sterkt retusjert skraperegg på to steder. Største lengde 6,5 cm. Funnet på Oma (gnr. 13, 3) i Time s. og p. Nærmere funnopplysninger foreligger ikke. Gave fra Magnar Time, Oma. 8576. Spinnehjul av kleber av flattrykt kuleform omlag som Jan Petersen: Gamle gårdsanlegg i Rogaland, I, pl. XV, fig. 6 c. med vertikale ornamentstreker som typeeksemplaret. Som følge av forvitring er imidlertid bare litt av disse synlig. Tverrmål 3,4 cm, tykkelse 2,3 cm. Funnet på Erga (gnr. 30), Orre s., Klepp p., under dyrking siste vår. Gave fra Lars Erga, Erga. 8577. Pent formet spinnehjul av serpentin av form omlag som Jan Petersen: Gamle gårdsanlegg i Rogaland, I, pl. XV, fig. 6 d, men uten ornering. Muligens fra forhistorisk tid. Tverrmål 4,2 cm, tykkelse 1,8 cm. Funnet på Lode (gnr. 17, 6-7), Nærbø s., Hå p. Gave fra Karsten Lode, Nærbø. 8578. Stor og tung rullestein (granitt) med helt omgående, bred og dyp medianfure som O. Nordgaard l. c. fig. 41 a. Hvorvidt det virkelig dreier seg om et fiskesøkk er vanskelig å si. I den omgående fure sitter litt jernrust igjen. Størrelse 15 X 13,8 X 10 cm. Funnet på Sore Sunde (gnr. 40), på bruket «Århauw>, Madla s., Håland p., i en gravhaug (nr. 22 hos Helliesen). Nærmere funnopplysninger mangler. Gave fra R. Arnøy, Madla. 8579. Bruddstykke aven glatt rullestein (granitt) med bred og dyp omgående fure, muligens et fiskesøkk. Uviss tid, men kan meget vel være forhistorisk. 99

Ame Skjolsvold Største lengde på fragmentet 11,2 cm. Skal visstnok være funnet på Haneberg (gnr. 46), Sogndal s. og p. 8580. Bruddstykke aven oval rullestein av porfyr med en plan side med tydelig slipespor som muligens kan skyldes at steinen har vært anvendt som somglatter. Lengde 8,1 cm, største bredde 6,5 cm. Funnet i jorden 60-70 m nordvest for husene på Buarskog (gnr. 56, 2), Egersund s. og p. Gave fra Arstein Madland, Hellvik. 8581. Skaftet aven ose av kleberstein sannsynligvis av formen R. 728. Ingenting av skåla er bevart. Skaftet er relativt kort, men kraftig og med rundt tverrsnitt. Lengde 9,5 cm. Største tverrsnitt 4 cm. Funnet av Gunvald Øygarden, Akra, under utgraving av brønn. Nærmere funnopplysninger foreligger ikke. 8582. Fragmentarisk, spissnakket trinnoks av stein (grønnstein) av typen Gjessing l. c. fig. 61-62. Øksa er brukket slik at eggpartiet mangler. Lengde 20 cm, største bredde 4,7 cm. Funnet på Grude (gnr. 3,8), Klepp s. og p., under rydding av stein på jordet. Gave fra finneren Odd Grude, Klepp st. 8583. a. 5 flekkeblokker av flint. b. 15 større og mindre flintflekker, hvorav noen få har antydning av kantretusj. c. 2 skiveskrapere med buet retusjert skraperegg i den ene enden. d. Tilnærmet rund og diskformet rullestein med antydning av bruksspor på et par steder. Antagelig en knakkestein. e. En masse avfallsflint. Sakene er plukket opp på forskjellige lokaliteter ved bredden av Store Mosevatn i Uelandsheia, Time s. og p. Gave fra Emelankton Aadnesen, Nærbø. 8584. a. 4 flekkeskrapere med kraftig kantretusj. Lengder fra 3,1-5,8 cm. b. 2 tilfeldig formete flekkeblokker av flint. c. En del avfallsflint. Funnet under jordarbeid på Sandve (gnr. 26, 4), Ogna s., Egersund p. Nærmere funnopplysninger foreligger ikke. Gave fra Erling Sandve, Brusand. 8585. Klebersteins fiskesøkk av typen O. Nordgaard l. c. fig. 39 c. med hull i begge ender, hvorfra utgår en fure som forer rundt enden av steinen, til leie for snoret. Vårt eksemplar er taskeformet. Omlag midt på søkket er det et stort hull som ikke later til å ha noen forbindelse med redskapets bruk som fiskesøkk og er vel helst sekundært. Lengde 11 cm, storste bredde 4,5 cm. Muligens fra vikingetiden. Funnet av Nils Bokn under veiarbeid i Akra kommune i 1958. Gjenstanden lå ca. 2,5 m under jordoverflaten. Nærmere funnopplysninger foreligger ikke. Gave fra finneren. 100

Oldsaksamlingens tilvekst 1959 8586. a. 5 flekkeblokker av flint, hvorav 3 koniske, med spor etter usedvanlig fin og sikker flekketeknikk. Lengden på blokkene varierer fra 2,4 cm-4,5 cm. b. 2 uornerte keramikkskår av svakt grusblandet gods. c. Noen stykker avfallsflint. Disse sakene er plukket opp ved en gammel strandlinje ca. 6 m o. h. på Mjølhus (gnr. 14,1), Ogna s., Egersund p.t på en lokalitet ca. 4-500 m sydvest for gården og 60-70 m vest for et sted som i dagligtalen går under betegnelsen (ctjelmeb). Sakene må skrive seg fra en boplass på stedet. Gave fra Emelankton Aadnesen, Nærbø. 8587. a. Buttnakket lang-oval øks av stein (grønnstein), vel nærmest av typen Gjessing l. c. fig. 76. Lengde 13,6 cm, største bredde 3,4 cm. b. 4 små flekkeblokker av flint, uregelmessig av form. c. Liten knakkestein av kvarts med tydelige bruksspor på to steder. d. En god del avfallsflint hvoriblant bruddstykker av flekker. Disse sakene er plukket opp på en steinaldersboplass beliggende ca. 70-80 m øst for funnstedet til forrige nr. (8586). Gave fra Emelankton Aadnesen, Nærbø. 8588. Bryne av kvartsitt av typen Jan Petersen: Gamle gårdsanlegg i Rogaland, I. pl. X, fig. 4 a-bo Muligens fra eldre jernalder. Bare et endestykke bevart. Lengde 8,3 cm, største bredde 4,5 cm. Funnet på Våge (gnr. 6), Bokn S., Tysvær p. Nærmere funnopplysninger mangler. Gave fra Thorleif Våge, Austre Bokn. 8589. Bryne av kvartsitt av typen Jan Petersen: Gamle gårdsanlegg i Rogaland, I, pl. XIV, fig. 5. Vårt eksemplar er mer regelmessig rektangulært av form med avrundete hjørner. På den ene flatsiden er en fure som viser at brynet også har gjort tjeneste som ildslagningsstein. Lengde 12,5 cm, bredde 3,8 cm. Funnet på Øvrebø av Hovland (gnr. 20, 15), Sauda S., Sand p., i ei lita steinrøys ca. 40 m S - ø. for husene. Gave fra Lars Fosstveit, Saudasjøen. 8590. Øks a,' jern, deformert av rust og derfor noe uviss av type, men muligens som R. 153. Den bærer preg av å ha vært utsatt for sterk varme. Lengde 21 cm, bredde ved eggen 6,4 cm. Funnet på N. Espedal (gnr. 48-49, l), Forsand S., Høgsfjord p., 2 meter utenfor en heller i (cfanturid). Øksa lå under en torv mellom 2 steiner. Muligens skriver den seg fra en brannbegravelse. Lokaliteten Fantura ligger ca. 1 km sor for husene på Espedal. Gave fra Odd Espedal, Helle i Høgsfjord. 8591. a. 2 flintpilespisser av Garnestypen. På den ene mangler tangen fullstendig og på den andre delvis. Lengde henholdsvis 2,4 og 3,4 cm. 101

Ame SkjoJsvold Fig. 7. 8594. Hengebryne av skifer fra Sandve i Ogna. L. 8,1 cm. b. Flekkebor av flint med kraftig retusj. c. En del flintavfall. Funnet på N. Espedal (gnr. 48-49,1), Forsand s., Høgsfjord p. på lokaliteten <Nettasia». Gave fra Odd Espedal, Helle i Høgsfjord. 8592. Bruddstykke av et redskap av skifer, tilspisset og avrundet i den ene enden og med en eggliknende fortynnelse langs den ene kanten. Muligens odden aven skiferkniv, men kan også være bruddstykke av et skiferbryne. Lengde 7,9 cm, bredde ca. 4 cm og tykkelse ca. 8 mm. 8593. Båtformet dorgesøkk av kleber av typen O. Nordgaard l. c. fig. 56 a-bo I likhet med fig. a har den i nederste ende to hull til tvehaket dorgesnøre. Fra hullet litt nedenfor midten av steinen fører på den ene side en dyp fure opp til toppen av søkket, og her er gjenstanden forsynt med to små hull. Det sistnevnte trekk finner man igjen på Nordgaards fig. b. Fra uviss tid, men muligens forhistorisk. Lengde 19,5 cm, største bredde 10,1 cm. Funnet i en potetåker på gården Øygarden i Stangeland, Kopervik s., og p. Gave fra Magnus G. Øygarden, Kopervik. 8594. Hengebryne av skifer av typen Jan Petersen: Vikingetidens redskaper fig. 142. Vårt eksemplar avviker imidlertid fra typeeksemplaret ved at det i stedet for hull øverst har 2 inngraverte, rundtgående furer til feste for tråden som det skulle henges opp i. Muligens fra forhistorisk tid (fig. 7). Lengde 8,1 cm, bredde nederst 1,1 cm. Funnet under jordarbeid på Sandve (gnr. 26, 4), Ogna s., Egersund p. Gave fra finneren Erling Sandve, Brusand. 8595. a. Oddstykket aven dolk av flint. Fragmentet er for lite til at typen kan fastlegges. Lengde 4,1 cm, største bredde 2,7 cm. b. 5 flekkeblokker av flint. c. En god del flintavfall hvoriblant en del bruddstykker av flekker med antydning av retusj. Funnet på N. Espedal (gnr. 48-49, 3), Forsand s., Høgsfjord p., i en åker vest for husene. Gave fra Odd Espedal, Helle. 8596. a. Liten del aven steinkølle av finkornet granitt, brukket over skafthullet slik at en del av dette er synlig. Fragmentet er for lite til at man kan fastlegge typen. Fragmentets største lengde 8,9 cm. 102

Oldsaksamlingens tilvekst 1959 b. Liten pilespiss av flint av Garnestypen med kort, retusjert tange og uretusjert blad. Lengde 2,6 cm. c. Bruddstykker av to flekkeskrapere av flint (endeskrapere). d. 2 små skiveskrapere av flint. e. Noen avfallsstykker av flint. Funnet på Anisdal (gnr. 83,1), Varhaug s., Hå p., spredt omkring på eiendommen i dyrka mark. Gave fra Ole E. Herikstad, Vigrestad. 8597. Naturlig formet rullestein (porfyr) hvor det på en side er hugget inn en skålgrop ca. 9 cm i tverrmål og 2,5 cm dyp. Det er også påbegynt en skålgrop på en av de andre sidene. Steinen er 24 cm lang og 15 cm på det bredeste. Funnet på folkeskolen på Husabø (prestegården i Egersund by). Gave fra Torgeir Torgeirson jr., Egersund. 8598. a. Pilespiss av flint av Garnestypen med retusjert tange og uretusjert blad. Oddstykket mangler. Lengde 3 cm. b. 3 flintflekker med litt kantretusj. c. Noen stykker avfalls flint. Plukket opp på jordet på N. Rossavik (gnr. 42-43, 2), Forsand s., Høgsfjord p. Gave fra Odd Espedal, Helle. 8599. a. Skiveskraper av lys grå flint, avrundet rektangulær av form og med retusj i kanten rundt det hele. Lengde 4,6 cm. b. Liten flekkeskraper av flint med kraftig retusj i den ene enden (endeskraper). Lengde 3,5 cm. c. En masse flintavfall. Funnet på Nærland ~nr. 7,8), Nærbø s., Hå p., ved prøvegravning på en lokalitet ca. 200 m syd og ned for gården. Det var en masse trekull og flintavfall på stedet og alt tydet på at det må ha vært en verksted- eller huggeplass der. Stedet ligger ca. 3-4 m over havet. Se innberetning i top.ark. 8600. a. 2 flekkeskrapere av flint med markert kantretusj. Lengder 3,2 og 2,9 cm. b. Flekkeblokk av flint. c. En del flintavfall, hvoriblant flere flintflekker. Funnet på Helle (gnr. #, 3), Forsand s., Høgsfjord p., under jordarbeid. Gave fra Odd Espedal, Helle. 8601. a. 2 flekkeskrapere av flint, hvorav den ene endeskraper. b. En del flintavfall. Funnet ved provestikk i en heller i dagligtalen kalt «FantahellerenJ) i Vindalen. Lokaliteten ligger ved vestenden av Rongvadtjønna, ca. 60 m opp for tjønna og 103

Ame Skjols\'old ca. 450 m N. for gården Øvre Espedal (gnr. 48-49), Forsand s., Høgsfjord p. Helleren, som er ca. 4 X 10 m i utstrekning og 1,5 m høy, hadde et ganske tynt kulturlag. Gave fra finneren Odd Espedal, Helle. 8602. Randskår av et lite klebersteinskar, etter alt å dømme av formen R. 729. Skårets største lengde 6,8 cm. Tykkelse ved kantranden 0,9 cm. Funnet på Sandve (gnr. 26, 4), Ogna s., Egersund p., på jordet like ved husene. Gave fra Erling Sandve, Brusand. 8603. Bladformet pilespiss av flint av typen Gjessing l. c. fig. 187. Vårt eksemplar er mer regelmessig av form enn typeeksemplaret. Et lite stykke er brukket av nederst på den ene siden. Lengde 2,9 cm, største bredde 1,5 cm. Funnet på Helle (gnr. 44, 1), Forsand s., Høgsfjord p., ca. 200 m nordøst for husene. En masse flintavfall er funnet på samme sted. Gave fra Odd Espedal, Helle. 8604. Stykke aven klebersteinsgryte, sannsynligvis av typen R. 729, som sekundært har vært benyttet som vevlodd. Fragmentet, som er nærmest taskeformet, er forsynt med et hull i den øvre enden. Lengde 12 cm, største bredde 9,8 cm. Funnet på Dovik (gnr. 1, 1), Fister s., Hjelmeland p. Gave fra Selmer Bergøy, Ølesund. 8605. a. Buttnakket øks av grønnstein med skråslipt egg, noe nær Gjessing l. c. fig. 69. Øksa har tresidig nakkeparti, en form som sikkert er tilfeldig og skyldes emnets naturlige beskaffenhet. Lengde 17,1 cm, største bredde 4,4 cm. b. Lita, buttnakket øks av grønnstein med skrå egg av typen Gjessing I. c. fig. 72. Lengde 10,4 cm, største bredde 3 cm. c. Liten dolk av Aint, nærmest av typen Gjessing l. c., fig. 198. Dolken er brukket i skaftenden, og et lite stykke mangler. Lengde 10,1 cm, storste bredde 2,6 cm. d. Spissen aven dolk av Aint. For lite er bevart til at typen kan fastlegges. Lengde 5,5 cm, største bredde 2,6 cm. e. Flekkeskraper av flint med kraftig kantretusj over det hele. Lengde 5,5 cm. f. Konisk Aekkeblokk av Aint. Disse sakene er plukket opp på Nærland (gnr. 7, 7), Nærbø s., Hå p., på forskjellige steder på jordet syd-ost og ned for husene. Gave fra brødrene Jan og Lars Nærland, Nærland, Nærbo. 8606. a. En rekke stor re og mindre keramikkskår h"oriblant et randskår med sterkt utbrettet munningsrand. Meget tyder på at de Reste skårene skriver seg fra et stort forrådskar av typen Bøe: Jernalderens keramikk fig. 14. Et par skår 104

Oldsaksamlingens tilvekst 1959 ------- har dessuten grop-ornering som typeeksemplaret. Skårene representerer høyst sannsynlig flere kar. b. En del bein og knokler av storfe og litt av kjevepartiet til en gris med 4- isittende tenner. Disse sakene er funnet ved provegraving i kulturlaget i en heller kalt «TrollhoIaI) på Wilhelm Våges eiendom Våge (gnr. 6/7) i Austre Bokn, Bokn s., Tysvær p. En del av skårene kom for dagen ved provegraving ved Mollerop og Skjølsvold. Innberetning i top.ark. Gave fra Wilhelm Våge, Austre Bokn. 8607. Gravfunn fra folkevandringstiden fra Holmen (gnr. 29), Bjerkreim s., Helleland p. a. Spannformet leirkar av fett, glimmerblandet gods av form som Bøe: Jernalderens keramikk fig. 303, med rette vegger og en skarpt markert kantlist. På vårt eksemplar er det bevart rester av et tynt jernbånd og jernører plasert helt opptil munningslisten. Dekorasjonen består aven omløpende serie av skrå, tettsittende kaminntrykk øverst, derpå folger en bred omløpende linjegruppe som er begrenset nedad av vertikale monster bestående av vekselvis en vertikal linjegruppe og en serie skrått og vertikalt stilte kaminntrykk. Karet forelå ved åpningen av graven i flere biter som nå er limt sammen. Bare noen få og små stykker mangler. Karets høyde 13,5 cm, diameter ca. 16 cm. b. Leirkar av samme glimmerholdige gods som ovenfornevnte, av form som Boe: l. c. fig. 302. Også dette har vært forsynt med jernbånd, men bare rustspor er igjen av dette. Dekorasjonen består øverst av et smalt omlopende linjebånd som er avgrenset nedad av vekselvis et vertikalt stilt linjebånd og et nærmest x-formet stempelornament. Karet forelå i biter som er limt sammen og bare noen få stykker mangler. Høyde 10,5 cm, tverrmål ved munningsranden 13,5 cm. c. Leirkar med hank av typen R. 361 og som typeeksemplaret dekorert med et tredelt, buet linjeornament på buken. Det samme ornament finner vi også igjen på nedre del av halsen, men her er buene kortere og opptrer i to rekker. Buedekoren er avgrenset på ovre og nedre side aven enkel, omlopende linje. Nederst inntreffer denne linje like ved overgangen mellom hals og buk. En del av kantranden og hanken og et par storre stykker av halsen og buken mangler. Hoyde 13 cm, diameter ved munningsranden ca. 14 cm. d. En del fragmenter av nok et kar av typen R. 361, blant annet foreligger 2 randskår og deler av hanken. e. Fragmenter av et lite, uornert kar av typen R. 354. En større del av siden og av bunnen er limt sammen. 105

Arne Skjols\'old ----------_.. _... ----_.. _--- ---._-- f. Korsformet spenne av bronse som R. 253. Formen er fullstendig identisk med typeeksemplaret og det samme later til å være tilfelle med dekoren, skjont dette lar seg ikke i detaljer avgjøre da vårt eksemplar er noe oksydert. For øvrig bra bevart. Jernnåla på baksiden er en del forrustet, men foreligger komplett. Lengde 6,7 cm. g. Korsformet spenne som foregående. Forelå i 3 deler som er limt sammen. Jernnåla er rustet bort. For øvrig bra bevart. Lengde 7 cm. h. Korsformet spenne hvor både form og dekor er som Shetelig: The cruciform brooches of Norway fig. 110. Vårt eksemplar er bedre bevart enn typeeksemplaret. Lengde 6,9 cm. i. Relieffspenne av bronse omlag som Haakon Shetelig 1. c. fig. 175 med tre dyrehoder på foten, ett helt nederst i flukt med spennens lengdeakse og ett på hver side omlag midtveis på foten. Til forskjell fra typeeksemplaret er topplaten på vårt eksemplar mer rektangulær av form, dessuten er bøylen uten utvidelse på midten. Den opphøyete midtribben langs bøylen fører på vårt eksemplar helt opp til overkant av det rektangulære felt på topplaten. I likhet med typeeksemplaret er hele spennens overflate oppfylt av ornamenter, vesentlig oppløste dyreornamenter, hvoriblant pæreformete lår opptrer svært hyppig. Et lite stykke på den ene side i underkant av bøylen mangler. Lengde 11,5 cm, bredde på topplaten 5 cm. k. Fuglenål av bronse, meget bra bevart. Lengde 6,6 cm. 1. Spinnehjul av serpentin av form omlag som R. 169, med rik dekorasjon bestående av 2 omlopende furer ytterst ved kanten og rundt hullet. På den ene siden er feltet mellom disse linjene dekorert med trekanter som er oppfylt med tettstilte skråstreker. På den andre siden er feltet dekorert med streker som danner en rekke mer og mindre tilfeldig formete, geometriske felter. Tverrmål 4,6 cm. Tykkelse 2 cm. m. Spinnehjul av stein, flatt på den ene siden og svakt h"elvet på den andre. Uornert. Tverrmål 4,5 cm. Tykkelse 1,7 cm. n. 2 jernfragmenter som er rustet sammen. Ubestemmelige. o. Fragment aven rund bronseknapp. p. Liten, nærmest skiveformet perle av rav. q. Noen små, nærmest ubestemmelige bronsefragmenter. r. Små, ubestemmelige jernfragmenter. Sakene skriver seg fra en steinbygd gravkiste, med svære dekkheller, i en stor gravrøys ca. 90 m syd for husene på gården. Gravkista som var ca. 3,5 X 0,5 106