== Q l:'-l l:'-l...-l = Q =... == C-' 00... 0 Ea ;;> 00 $:l ;;> <t: "' 0 o<x:: --... 0... 8 ;::::S... (1)0\ t) ;::::S t) ;...... (l)t 00 0\ $:l... ro "-'... Ea 0 rjj. 00
GARTNER P. H. POULSSON Av N G V ARM 0 L AUG 1700-tallets ide-debatt, der skjellsettende prinsipper som frihet og menneskets verdighet ble gjennomdmftet og utformet, kom ogsa en sa frede1ig syssel som hagekunsten til a hli trukket inn. At sa skjedde, skyldtes den enge1ske rnaler og arkitekt William Kent som i hegynnelsen av arhundret lanserte nye prinsipper for europeisk hagekunst. Hans tanker om hvorledes en tidsmessig hage hurde ta seg ut, fikk han realisert pa et par av de store godsene i sitt hjemland, og mangen en hritisk ade1smann fulgte siden hans intensjoner. Dermed var det som kom til a ble hetende «den engelske andskapsstil» i hagekunsten et faktum. Pa Kontinentet var det forst og fremst Kents teorier som fenget. De som var grepet av Rousseaus natur-evangelium - og de var ikke fa - mente a ha funnet en verdifull forhundsfelle i Kent og i hans frigjorte syn pa hagekunsten. Den gryende romantikks talsmenn fant i hans opplegg muligheter til a realisere somt av det som for dem var saliggjerende. Det er likt til at hos Kent fant de forskjelligste fraksjoner innen ide-debatten momenter som kunne tas til inntekt for nettopp det syn de ivret for. tilgift ble Kents hagestil holdt for a vrere «revolusjonser», og som sadan ble den mett med hegeistring eller avsky, alt etter som innstillingen til hegrepet na engang var. Begeistringen og avskyen ble ikke mindre da en og annen pa Kontinentet hegynte a praktisere «den enge1ske landskapsstil». Det nye i den kom nemlig til a rokke voldelig en godt 300 ar gammel tradisjon. Det var ung-renessansen som hadde lagt grunnlaget for den hagekunst som avleste midde1alderens hager. Med utgangspunkt i antikkens terrassehager, der monumentale trappelop handt sammen de forskjellige nivaer, skapte man en fast halanse mellom hus og hage. Ut over i hey-renessansen kom imidlertid arkitekturen stadig sterkere inn i hage 91
ngvar Molaug anlegget. Man tok geometrien til hjelp. Med sentralakser og stram linjefering oppnadde man det mest fullkomne samspill i anleggets grunnplan. Alle enkeltheter ble neyaktig sideordnet for a kunne ga fullstendig opp i helheten. Malet var en rolig flatevirkning fra de sakalte «parterrer» ved husets fasade og helt ut til anleggets yttergrense. Barokken bygde videre pa renessanse-hagen, men pa ett punkt skjedde et brudd. stedet for flatevirkning skulle barokk-hagen ha rom-virkning. Man tok sikte pa a gi den et tre-dimensjonalt preg ved hjelp av perspektiv-virkninger og ved a la lys og skygge spille opp mot hverandre. De apne flater ble avgrenset med hekker, som ble stusset med stor nidkjrerhet. Man klippet endog soyleganger av frittstaende treer, Men bak hekkene lot man gjerne mektige trekroner sprenge anleggets horisontale ramme og skapte rom. Ludvig XV's arkitekt Andre le Notre anla i 1660-arene den storstilte parken i Versailles, - et anegg som er blitt staende som det ypperste i barokkens hagekunst. Anlegget er holdt i en meget streng linjefering der det aksiale system rammes inn av ornamentale terrasser og flater. Fontener og et sinnrikt system av kanaler bidrar til a eke romvirkningen. Sentralperspektivet har en arkitektonisk formet tre-vegetasjon der monumentale alleer markerer hovedlinjene. Ellers er flatene kranset av utallige «bosketter» - sirlig klippede hekker. Her ogsa utstrakt bruk av frittstaende trser, formet som kuler eller seyler. Man fristes til a tro at le Notre i sine intensjoner kan ha ment at nar damene i sine knitrende silkekjoler og kavalerene i sine knebukser og allonge-parykker spaserte i parken, skulle vandringen der arte seg som en fortsettelse av oppholdet inne i slottets store saler. De skyggefulle bosketter rommet atskillige lokaliteter som kunne tjene som intime kabinetter hvor man hviskende og leende kunne fortsette kurtisen. Ved mange slott og stor-godser i Europa forsokte man etter evne a etterligne le Notres mektige anlegg. Det var na ikke den verste mate a skilte med sin maktfullkommenhet pa, dette a skape flotte parker. Til og med i var utkant av verden fikk barokk-hagene innpass - riktignok som miniatyrer av hva man hadde ute i Europa. England derimot vant ikke barokkhagen i den grad adelens interesse. Her overlevde renessanse-hagen stort sett. Derfor er det eiendommelig at William Kent's nye radikale stil sa fort kunne gjere seg gjeldende der, «Naturen avskyr den rette linje», var et av de postulater William Kent med stor styrke hevdet. For ham var det dessuten en vederstyggelighet at hagen skulle vzere arkitektur-produkt som var like sa selvstendig i forholdet tillandskapet som 92
Gartner P. H. Poulsson bygningene var det. Han bannlyste derfor geometrien med dens stive aksiale systemer. Na skulle hagen omsider frigjores og bringes i bedre samstemmighet med omgivelsene. kke sa at han lot naturen fa fritt spillerom. Han beholdt en viss stramhet i opplegget og rokket ikke ved parterret foran husets fasade, men han myket anlegget opp, befridde det for den sterilitet som barokk-hagen uvegerlig var belemret med. Blant annet lyktes det Kent pa en fullgod mate a la de vakre linjene i det bolgende enge1ske landskap fa innpass i hageanlegget. Men det var savisst ikke hans akt a oppheve skillet mellom naturlandskap og hage. anleggets utforming spilte kunstnerens sans for den e1egante linjefering og for rytmen en avgjerende rolle. Postulatetom naturens avsky for rette linjer holdt han fast ved, men hans linjespill ble pa ingen mate lessluppent, Det var sikkerhet og spenstighet i de slyngete veier, bekker, kanaler og tjern han brukte som e1ementer. De snirklete veier og smabruene han opererte med var heller ikke uten en viss funksjon. De skulle fore fram til noe bestemt - til en skulptur, en paviljong eller hva det na kunne vsere. det engelske landskap treffer man rett som det er pa mektige soliteer-trser, selv i kultur-landskapet, i aker eller i slatte-eng. Det er noe som forundrer og endog irriterer jordbrukere fra andre land nar de opplever den slags pafallende mangel pa rasjonell drift. Men disse sveere trzerne forlener landskapet med en viss monumentalitet som ofte er overraskende og deilig. Kent utnyttet da ogsa dette momentet i sine anlegg. Ofte lot han slike frittstaende enkelt- tner dominere perspektivet hvor det ellers ville veere rimelig a la en lund gjere det. Kunstmaleren i ham gjorde at han i sine anlegg opererte ganske annerledes sterkt med lys- og fargevirkninger enn renessanse- og barokk-hagene ga muligheter for. Dermed kom Kent til a gi blomstene sin rettmessige plass i hagen tilbake. Visst anvendte man blomsterrabatter i barokk-hagen ogsa, men de utgjorde sekundsere elementer. Nar man forst og fremst tilstreber monumentalitet, har ikke blomster i seg se1v stort a yte. Derfor ble det he1st slik at blomster-rabattene i barokkhagen fikk mer beskjedne plasser, gjemt vekk bak bosketter og hvor det ellers kunne finnes plass til dem innen den megen geometriske lovmessighet. Jevnt over var rabattene stilt omtrent pa like fot med kjokkenhagens vekster - og dem skilter man na engang ikke med i en hage. William Kent fikk hageeierne til fullt ut a verdsette de innslag et rikt blomsterflor tilferer hagen av skjennhet og kontrastvirkninger. Det varte riktignok en tid for Kents hagesyn pa kontinentet. ble hentet ned fra den subtile ide-debatt og i egentlig forstand ble jordneer. Men da det skjedde, 93
ngvar Molaug ble landskapsstilen med ett gjenstand for en motedyrke1se som man aldri hadde opplevd maken til i hagekunstens historie. Man raserte villig vekk barokk-hager. Noen av dem var av sa h0y en standard at de burde ha veert bevart. Det man fikk igjen var imidlertid ofte temmelig fjernt fra Kents intensjoner. Misforstaelser og forflatninger var som rege1 arsak til det, og ansvaret var romantikernes. Deres natur-svermeri var blitt tidens fornemste motesak. Det kunne enda la seg here. Men i tilgift var romantikerne begavet med et like sterktsvermeri for antikken, og det svermeri fikk boltre seg helt uhemmet i de hager de omga seg med. Det velhavende borgerskap, som saktens ville veere med pa notene, manglet imidlertid den fornedne forankring i antikken, og dermed var veien banet for en mengde forlorne innslag i hagene. Miniatyr-utgaver av seyletempler, kjempemessige amfora'er, steiner med antikke sentenser og minneplater med dryppende sentimentale innskrifter, amoriner som vinket forlokkende og mye annet boblet fram over alt. Dessuten var det storgjevt hvis man kunne fa plassert borglignende ruiner, hemmelighetsfulle grotter, «eneboerhytter» og hva man monne hitte pa for a stimulere den hang til sentimentalitet som gjorde seg sa sterkt gje1dende. Det he1e ble ikke likere ved at «kineseriet» som fulgte med apningen av den europeiske handel med Kina, og som kom til a eve en ganske sterk innflyte1se pa den almene smak, ogsa i tur og orden brakte med seg elementer fra kinesisk hagekunst, Dermed ekte forvirringen, og hagenes holdningsleshet ble ytterligere forsterket. Hangen til a skape mest mulig «natur» ga seg ellers forunderlige utslag Man yndet saledes «levende lysthus» - klippet til vegger av busker og beyde en trekrones grener til slik at kronen utgjorde taket. For a skape desto mer natur, ble lysthuset dessuten utstyrt med mobler, forarbeidet av stokker og grener der barken satt pa. Hva gjorde det vel at meblene var ubehagelige i bruk, nar de bare var «naturlige»? Disse «Knuppelholz-meblene som de kaltes - det var sserlig tyskerne som lanserte dem - fikk for 0vrig bratt avlesning da man fant pa a lage hagemobler i stepejern, Dette mote1une kom dessverre ogsa i flere store anlegg til a ga ut over de sirlige tre-ge1endre som harte smabruene til. Mange av dem var utstyrt med treskjeererarbeid av h0y klasse. Na ble de erstattet av smijern i sa snirklet utferelse at det minnet om kakepynt. De som sto for omleggingen av hager til den nye stil, utga seg gjerne for «kunst-gartnere». Hva tite1en dekket, er ikke he1t klart. Visst er det at mange av dem rna ha veert sjarlataner, skal en demme etter hvorledes de totalt misforstod 94
Gartner P. H. Poulsson William Kents intensjoner. Saledes opererte de med et virvar av grusveier som i alle sine huktninger forte alle og ingen steder hen. Av og til kunne det ta seg ut som om hensikten var a skape en kopi av kong Minos beromte lahyrint pa Kreta. Na yndet man i kondisjonerte kretser under romantikken a foreta hva man kate en «Spadseregang», enten dette hestod i at man som pater familias promenerte sin egen ve1rerverdighet med sin madame under armen og med et haleheng av stivpyntede harn etter seg, eller den hestod i at man med sin utkarte svermet yr og forelsket under manens solverne skinn. Til sadant hruk egnet hagens veier seg fortrefflig, men det er det eneste positive ved virvaret. Det samme rotet gikk ogsa igjen i plasseringen og utformingen av hlomsterhedene. De ble tilfeldig stredd rundt omkring og skulle illudere naturens mange luner. Men dette hidrog til a eke holdningslesheten, Det gjorde det ikke likere at hedene ble formet i fantastiske kruseduller, og at det ble puttet idem planter hvis farger skrek mot hverandre. Landskapshagen fordret ellers et hetyde1ig sterre plantemateriell enn man var vant med tidligere. sa mate kom hotanikerne til hjelp. De hadde utover i 1700 arene funnet og heskrevet atskillige ukjente vekster i oversjeiske omrader og tok under tiden med seg planter tilhake til Europa. Det varte ikke lenge for det ble en motesak a skaffe seg slike vekster til hagene, og det kom i stand en ganske hetydelig import, sserlig fra Amerika. At man i mange tilfelle fikk liten glede av de de1vis eksotiske vekster man forsekte seg med, var hva man matte vente. Enten man var «kunst-gartner» eller hare vanlig gartner kom disse fagfolkene til a overta den rollen arkitektene tidligere hadde hatt i utformingen av hageanleggene. Arkitektene pa sin side ble nedt til a ta hensyn til hagen i en ganske annen grad enn tidligere. Derfor opplever man det artige at noen av de land slott, herregarder og paviljonger som ble reist i tilknytning til landskapsstilen er hlitt staende som varige kunstverk, i motsetning til selve hagene. Det var ikke til a unnga at landskapsstilen ogsa ble overfert til smahagene, og det var den slett ikke egnet til. Det ble et sorgelig rot av det, og det var hare i unntakstilfelle at hemeldte rot kunne oppvise en viss charme. Utover pa 1800-taHet ble landskapsstilen hefridd for atskillige av de pahitt og det forlorne jugge1 som romantikken helemret den med. Stilen stagnerte i en slags torr formalisme. Men den kom til a heholde hegemoniet innen hagekunsten sa godt som usvekket helt til funksjonalismen slo ut for fullt i hegynne1sen av 1930 arene. kke minst parkene rundt omkring i hyene viser dette. Privathagenes arealer skrumpet etterhanden mer og mer inn, og idem kom hensynet til det 95
ngvar Molaug funksjonelle til a dominere. Men det funksjonelle har en tendens til a fore med seg en viss sterilisering. Hvilken innflytelse den tendensen kan fa for hagekunsten er imidlertid en annen historie. vart land hadde man pa 1700-tallet enkelte barokk-anlegg, for det meste i pakt med «den franske stil» sa langt som forholdene kunne tillate det, men da landskapsstilen ble mote ute i Europa vant den innpass ogsa hos oss. Det ferste hageanlegget som ble lagt om til den nye stil var Bogstad. Eieren, Peder Anker, fikk i 1773 en dyktig tysk gartner til a Foresta den prosessen. Tyskeren leste oppgaven langt bedre enn de omlegninger som siden ble de norske barokk-hager til del. Pa Bogstad ble det for evrig i arene som fulgte etter omlegningen gjort forsek med en lang rekke utenlandske planteslag. kke minst fra Amerika forsekte man seg med ting som var nye her i Norden. Og man tok sine forholdsregler. Hadde man den minste mistanke om at de fremmede planter ville bukke under i den harde vinter, flyttet man dem inn i veksthus og plantet dem ut igjen ut pa varen og forsommeren. En overgang matte cirka 400 arter tale den flyttingen pa Bogstad. Her i landet fikk landsksapsstilen i siste halvdel av 1800-tallet for evrig noen dyktige utevere. En av dem var Poul Holst Poulsson. Han var fedt i Christiania 10. juni 1834. Hans far var en forretningsmann som ikke bare skjottet sitt kjepmannskap. Han var saledes blant de ferste av byens borgere som «oppdaget» Nordmarka, og han tok tidlig sennen sin med pa lange turer dit. Gartneri-historikeren Torfinn Skard, som har samlet atskillige opplysninger om P. H. Poulsson, forteller at gutten dessuten en tid hadde den store eventyrsamler, forstmannen P. Chr. Asbjernsen til leerer. Dette kan muligens ha vsert opphavet til at Poulsson i tur og orden kom til a gjere en verdifull innsats i skogreisings-arbeidet pa Jreren og pa Vestlandet. P. H. Poulsson overtok ikke farens kjepmannskap, men gikk inn i gartneryrket. Sine ferste eerear hadde han hos en danske som drev et sterre handelsgartneri i Christiania. Men P. H. Poulsson slo seg ikke til tals med hva han hadde sert der. Han dro til Tyskland, og her var det srerlig anleggsgartneriet som opptok ham. Med grundighet og flid som sa visst ikke stod tilbake for den berernmelige tyske sadanne, oppnadde han a bli en farsteklasses fagmann, men oppholdet der bevirket at de hageanlegg han siden kom til a utfere, bar et umiskjennelig tysk preg. 96
Gartner P. H. Poulsson Han had de ogsa et opphold i K0 benhavn, der han satte seg inn i landmalingens mange finesser, og dessuten tok han tegneundervisning. 1854 kom han tilbake til Norge og skulle etablere seg som anleggsgartnero Oppdrag manglet han sa visst ikke. Man har med sikkerhet registrert cirka 80 anlegg, og 54 av hans tegninger er na i Norsk Folkemuseums eie. De ferste anlegg man har hans tegninger til er en hage pa Nes pol Hedmark, en hage for byfogd Scheel pa Hamar og pa Togstad i Stange. De er alle fra 1855. Men aret etter fikk P. H. Poulsson et tilbud om a komme til Stavanger, og det tilbudet kom til a bli skjellsettende for ham. Stadshauptmann Wilhelm Hansen hadde i 1854 kjept lekkene Olufsro og Poul Holst Poulsson Bjergsted av kjepm, Boye-Pedersen. Her ville stadshauptmannen skaffe seg et standsmessig landsted. Arkitekt von der Lippe fikk i oppdrag a tegne hovedbygningen og P. H. Poulsson skulle sorge for a omdanne lekken til en skikke1ig park. P. H. Poulsson satte he1e sin dyktighet inn pol a skape et storstilt anlegg, og det vakte da ogsa behorig beundring da det omsider stod ferdig. Riktignok foreligger det ingen opplysning om at stadshauptmannen lot byens innvanere fa anledning til a ta herligheten i eyesyn, slik som hoffagenten omlag femti ar tidligere hadde gjort detmed barokk-hagen pol Ledaal. Da den i all sin prakt stod ferdig og blusset i sommerdagen, slo hoffagenten portene opp to sondager pol rad og inviterte byens innvanere til a komme. Bortimot 2000 mennesker fulgte invitasjonen, og overfor all den deilighet gjorde de der som pa gamme1t stavangersk hette «a mur-se». Det ble for evrig Poulssons oppgave a omlegge den stive barokk-hagen pa Ledaal til en park med et ovalt bed i midtaksen, slyngete veier og en overdadighet med treer, Dette skjedde da kapteinleytnant Jacob Kielland hadde overtatt Ledaal 7 - Stavanger Museum 97
ngvar Molaug c:j&t J!.u:#mJ,;,("y' r'nj 't",d ' /l i /4.." «/ - Bjergsted, 1856 1864. slike ovale eller sirkelrunde bed i midtaksen foran bygningen og konsekvent asymmetri i resten av anlegget er et gjennomgaende fellestrekk ved Poulssons hageplaner. Skjemaet gar tilbake pa den franske skole hvis store navn er Pierre Barilett-Deschamps (1824-1873). Hans hageplaner fikk en ganske overordentlig stor internasjonal betydning, langt sterre enn noen planer skapt av hagekunstnere fer ham. Ved siden av Bjergsted-anlegget fikk gartneren fra Christiania ogsa andre anlegg a sysle med i Stavanger-omradet, og han ma ha trivdes godt, for han valgte asa seg til her. Noe synderlig hage-milje hadde sa visst ikke forholdene 98
'<:i 'C 00... '"..0:: l:!.::l '" '"... :Q'" J
ngvar Molaug a by pa. Bortsett fra Ledaal var det et anlegg i Paradis som senere ble overtatt av Thorstein Bryne. Han plantet her et ceder-tre som er blitt det sterste i Norden. tur og orden dannet denne hagen grunnlaget for den landskjente planteskole han etablerte. Ellers var det bare Kongsgard-hagen som var av noen betydning og starrelse i byen. Den hagen stammet fra middelalderen. Amtmann Tillisch hadde i slutten av 1600-tallet lagt kannikenes hage om til «den franske Stiil», og her holdt Niels Urtegardsmann god skikk pa den i sommerhalvaret. Om vinteren hadde han bevilling som byens el-tapper. Denne urtegardsmann og eltapper gjorde det for evrig bra. Han tok borgerskap og endte sine dager som byens kemner. Men da Kongsgard omkring 1800 gikk over i privat eie, forfalt hagen litt etter litt, og likere ble det ikke da eiendommen fra 1824 ble tatt i bruk som latinskole. Rektorene var mer opptatt av greske og latinske verb og av peblingenes noter og mangehande unoter enn av hagen og Breiavatnet, som notorisk utgjorde skolens «tilliggende Herligheder». Det endte da ogsa med at kommunalbestyrelsen ved rektorskiftet i 1866 fikk kongelig aprobasjon pa at en vesentlig del av Kongsgard-hagen - den navrerende Bypark - skulle tilhere byen. Ellers hadde Stavanger fra gammelt av saktens en del smahager fortrinnsvis utformet som terasse-hager. De la hest i Kleiva, pa Stra'en og pa Skagen. at skal det ha vrert cirka 80 stykker av demo Somme var anlagt tidlig pa 1700-tallet. Stadshauptmannen hadde saledes en gammel terasse-hage tvers overfor sin bolig pa Skagen, og da han hadde ervervet seg Bjergsted, fikk han i stand et makeskifte med kommunen. Han avstod en strimmel av terasse-hagen mot a fa utvide den smale gardsveien frem til Bjergsted-porten slik at det gikk an a komme frem der med landauer. Pussig nok kom Bjergsted-porten gjennom ale ar til a brere den tidligere eiers navn. Helt opp til yare dager har eldre stavanger-folk kat den «Pitters-porten», Det er hevdet at smahagene med terasser hadde sitt forbilde i de italienske renessanse-hager. Det tor imidlertid vrere tvilsomt om man her pa bjerget skulle ha mottatt impulser fra europeisk hagekunst. Det var nok det brattlendte terreng og overdadigheten av stein som gjorde det til en nedvendighet a lage terrasser. murene ble man kvitt atskillig overfledig stein og pa terrassene fyte man pa med den matjord man trengte. Skippere og andre sjefarere adlod kan hende sine hageinteresserte hustruer i a ta med seg planter og prydbusker ute fra det fremmede, for da som na var sjeldenheter i skuddet. Det var litt av hvert man forsekte a fa til a trives i smahagene, At mye av det matte bukke under i det barske klima, var av 100
Gartner P. H. Poulsson de skufelser man matte beere. Noen sorter berget seg, og i sine ve1maktsdager kunne terrasse-hagene varte opp rned rikt sortiment. P. H. Poulsson rna fra ferste stund ha Bitt en solid posisjon i den lille by, og av hans bevarte anleggs-tegninger gar det tydelig frem at han helst rna ha hatt det travelt. Da han var ferdig med Bjergsted, fikk han saledes henvendelse fra Stavanger Klubselskab om a skape en hage omkring klubb-huset. Oppgaven rna ha fristet, for gjennom eiendommen rant noe sa kostelig som en bekk - et element som herte med i den opprinnelige engelske hagestil. P. H. Poulsson utnyttet da ogsa bekkens muligheter, gar det frem av tegningen. To flotthetens bruer slo han over den - med mektige stolper og sirlig gelender. Dessuten forsynte han hagen med et lysthus, og kanhende for a peke pol en av de fortrefelige funksjoner denne lokalitet kunne by pa, er det inntegnet en stor punchebolle i lysthuset. Men «Skolebekken» som livet opp i hagen - den kom fra Breiavatnet og rant ut i 0stervag - ble omsider lagt i rer, og de siste rester av Klubselskabets hage forsvant for godt da Handelens Hus ble reist pol eiendommen i 1930-arene. Et annet av de tidligste hageanlegg P. H. Poulsson utferte pa yare kanter, bed pa vanskeligheter og har derfor muligens i srerlig grad utfordret hans dyktighet. Det var anlegget pa Nesheim i Nrerbo. Her hadde Stavangers mektigste forretningsmann den gang, Johan M. Kehler i Hillevag, realisert sine planer om a lage et mensterjordbruk, og i den anledning ervervet han seg 11 garder og tre husmannsbruk som han slo sammen. Her opprettet han ogsa det ferste meieri i Rogaland. Men Kehler onsket sannsynligvis a fa lagt til Nesheim noe av de samme herskapelige omgivelser som dem han had de pa sin eiendom i Hillevag ved Stavanger. A lage noe tilsvarende i Neerbe, forekom vel de fleste a veerehalsles gjerning. Riktignok hadde Lye prestegard fra gammelt av en hage med treer, men ellers utgjorde helst en og annen vindslatt og forkreplet rogn det som fantes av treer pa det forblaste Jeeren. am P. H. Poulsson fullt ut lyktes i sine intensjoner for anlegget pol Nesheim, vites ikke. Men de ruvende treer som star i hagen der i dag, ble plantet pol hans anvisning. Det er et av de steder hvor han har reist seg et synlig minne. Johan M. Kehler var ellers ikke den eneste blant byens velhavende borgere som syslet med gardsbruk. Flere av dem bar midt oppi sitt kjepmannskap og sin sildesalting pa et islett av den hensovnende romantikk, og etter hvert som ve1standen hos dem ekte, ervervet de seg jord i nabokommunene og anskafet seg «Lystgaarde» i byens omegn. Det gjorde saledes stor-kjepmannen A. H0i. Han kjepte en eiendom som 101
{J.:J :1 -.
Gartner P. H. Poulsson strakte seg fra Kalhammeren og oppover mot Tastaveden. 1856 fikk P. H. Poulsson i oppdrag a anlegge en parkliknende hage omkring kjepmannens landsted. Na var landeveien som ferte dit ut bade skral og skranglet, og kjepmannen brukte derfor helst batskyss til Kalhammeren nar han skulle til sin gard, Men atkomsten opp til landstedet matte jo veere standsmessig, og derfor inngikk i Poulssons hageplan en mektig alle fra sjoen. A. Hai's landsted og hage er forlengst forsvunnet, og bare noen fa av alleens treer vitner i dag om fordums storhet der. Borte er ogsa de andre hageanlegg ved de stavangerske «Lystgaardei. Da de ekonorniske krakk satte inn i 1880-arene, ble eiendommene kjept av alt annet enn velholdne ryfylkinger og hogsfjordinger hvis vesentligste kapital la i deres neysomhet og enorme evne til a tale slit. De aller fleste av dem hadde ikke overskudd nok til a ha jord liggende som ikke var direkte matnyttig for folk og fe, Dermed ble hageanleggene rasert. Enkelte av de mest entreprenante blant de nye eiere tjente seg for evrig noen skillinger ved pa forsommeren a spa opp prydbusker fra hagene og falby dem pa lerdagstorget i Stavanger. P. H. Poulsson kom til a sta for en rekke hageanlegg i selve Stavanger. Noen av dem er helt forsvunnet og bare tegningene viser hvorledes de rna ha sett ut. Det gjelder saledes enkefru Falcks hage pa ostsiden av Breiavatnet. Andre hager som det ikke er spor av, er den som en kaptein Mauritzen hadde ved Egenesveienden ble anlagt i 1856, «Ynglingehagem som la ned mot Skolebekken, amtmannsboligens hage pa Lagardsveien, grosserer Th. Waages hage ved Madlaveien, «Blidensol» pa Lekkeveien, Saren Berners hage pa Storhaug og en del andre. Noen av Poulssons anlegg kan en enna finne rester avo Det gjelder C. B. Svendsens hage pa Lekkeveien, vis a vis Folketeatret, Erik Berentsens hage ved Egenesveien, der hvor handelsstandens aldershjem «Solvang na er, Andreas Semmes hage skra over Erik Berentsens og Enok Rennebergs hage, der hvor na bispeboligen er. Det ermulig at det ogsa kan registreres ubetydelige rester av det storstilte anlegget pa Holmegenes som P. H. Poulsson tegnet. Et av de siste anleggene han sto for var boktrykker Dreyers hage pa Storhaug. Tegningen er datert 1908. Hagen til «Aldershvile» utgjor en del av anlegget. Den eneste av Poulssons Stavanger-hager som er bevart intakt,.er den som tilherer Lars Berentsens eiendom «Breidablik» pa Egenesveien fra 1880. Hagen er riktignok noe forfallen na, men parksjef Berglia har planer om a fa den restaurert, slik at den atter kan vise hva H. P. Poulsson og hans samtidige forstod med et «smukt Haveanlsegt. 103
ngvar Molaug ' '_...;.,..-c "- " ;.. t", )L. ", ".. " Y r-. -._'---f., \ ';'\-',".(J..../ <... '1 i <.. d..:.73 f. l 4l c, H, f c- t.... (",.. ".... '.. ';}{il) J<. 'i j.. r c«: -F.r "':' "d;. f/r;'a':'c: <C:. J, c,j.j i t... J. -'LL '1'./ t. ------._--_. e. -""""P=.-...,-... "F_ f: Blidensol1868. P. H. Poulsson tegnet ogsa noen offentlige parkanlegg. Stavanger var det anlegget omkring det nye sykehus pc'!. det sakalte Skjevelandsstykke, med det tilherende anlegg langs Kannikbekken. Museums-parken er ogsa hans verk. Dessuten laget han planen for Valands-parken. Men han hadde ikke ansvaret for den alt annet enn vellykte ornforming fra barokk-hage til landskapshage-stil i det som Bypark skullle bli. Det var byens stadsingeniar, tyskeren Waitz, som stod for den. P. H. Poulsson laget sin egen plan for omformingen, der han beholdt en del av den opprinnelige barokk-hage. Seerlig skarpt kritiserte han stadsingeniarens plan om c'!. rive den middelalderlige mur ved Domkirkens astfront. Den skraning som ville oppsta om muren ble fjernet, ville ha en ytterst uheldig virkning, slo han fast. Poulssons plan inngikk et nydelig trappeanlegg i muren. 104
lt... L. i t f."--" <t' lc&.f ' t. '- 0'",...!:' '''!'' '; -"... e-. "!' J..1, ''''f!'' /"' -"" -..-. l...!!' "L f., /--.' L -r-.; '- _. i.'._" -- L," ". -'" ---- ---'> '".... -,'".,"".... '--"' A" '. if. "",,0 _ l k.."n.""'".:<i:.;s' L l,,11>'/, 'P('<:::s o.. c... \t-tf,: tm: /' Lo" \ 1....L\.,:.>'. l :>1;'\ t '.',,'".. 1., \<'": i:}r;:.'i.) ) n "l ',.,,tf \ \\ \',,,/,..J'," ",;l i." L 1"':W, l \,r- "'" L- "\\" t.c-' \ L- ' ',... ' " \... \ l_ul,--.c""j:: l...,."y; 1..1 <, \!, l."/ \\ '....,.'';' ;k;... \ \ ::\,"... -, -tf!..', \ \":Tl;1', \..".." jt :;: : \ ' \ 1\ \'f' ( e::": '- 1.1 t /J;/ i'" "';/, \1\\ L \ \ ;:-:': J:...f #1". <>'. j.l/,. :.11!i..,(:..t',', t.,7,i, \ "'/\. ill/",.'". "..1\ U iiii".....y.fj V!';, ':c.. ".'\R,!, f' t, '"""H., M 1c.. " 1,.,.. w '. "'::.;:::: f'....- $',,/., y "'--- z,,,., LL \ (/.,, l r" - ; l 1: '. J Det Staoangerske Klubselskab, 1858.
,:;O;-'fJ >...,',,.i.:' " ",J i "t-..,,,... -\rh':' \ d" (j j't,i,," >M;jf." 'li ' (""'" '\...',J,',.l.,)'.,".i'".,J.,,"\,,' 'i,\,,','1')" 'J'.""y'i\ \', {n<, \"''',:,\\
Gartner P. H. Poulsson Dessuten ville Poulsson beholde de gamle fiskedammer som i hans plan utgjorde effektfulle e1ementer. Men myndighetene sluttet opp om stadsingenieren. Muren ble revet og fiskedammene fylt i. samme slengen fylte man ut viken i Breiavatnet for at det - som Arne Garborg i «Det merke Fastland» kommenterer det - skulle bli «flere Spadserveie pa hvilke Byens Feedre kan promenere sine Maver og megen anden Alvorlighed». Byens kirkegarder med deres gravst0tter og malingsslitte trekors virket forblaste og edslige, men da P. H. Poulsson slo pa at kirkegardene burde fa skikke1ig beplantning, ble han mott med megen hoderysten. Se1veste byfogd Christensen, byens mektigste mann, fant at han matte ta den ivrige gartner i skole. Byfogden ga uttrykk for den erfaring man den gang mente a sitte inne med, da han vennlig nedlatende sa til P. H. Poulsson: - Unge Mand - veed De ikke at ntet, absolut ntet, kan vokse paa slige Steder? Men gartneren ga seg pa egen hand til a plante pa kirkegardene, og forundringen var stor og alminnelig da det viste seg at treer og busker kunne vokse der. Utenbys oppdrag fikk han ogsa. Han var mester for det vakre anlegget Myren i ) Kristiansand - et av beste anlegg i engelsk landskapsstil som er bevart intakt her i landet. Ellers leverte han tegningen til Nygardsparken i Bergen, til seminar-hagen pa Stord, byparken i Haugesund, og tegninger til hager for hotellet «Breifonn» og «Ullensvang», en hage i Vik i Erfjord, skipsreder Monsens hage i Tananger og hagen til sorenskrivergarden Slettebe ved Egersund. Storparten av det plantemateriell han brukte til sine anlegg matte han til a begynne med importere fra utlandet - vesentlig fra Danmark og Tyskland. Men sa ervervet han seg et areal av Egeneslekken «Olafshage». Han utvidet arealet etter hvert, slik at det til slutt var pa 45 dekar. Her drev han planteskole og hande1sgartneri, og han gjorde mange forsok med arter som kunne passe for vestlandsk klima. Det var han som blant annet fant ut at det artige Araukaria-treet kunne vokse her. «Apenes skrekk», kalles treet i engelsktalende land - det er da ogsa utstyrt med usedvanlig kvasse pigger. Europeiske botanikere fant treet ferste gang i Chile, og de ga det navn etter indianerstammen Araucanos som holdt til i det distrik tet. Stavanger er det fremdeles noen fa Araukaria'er som stammer fra P. H. Poulssons planteskole. plantegningene viser Poulsson neyaktig de grupperinger av treer, busker og blomster anlegget skal ha, men noen spesifisering av artene og sortene blir ikke gitt. Det nevnes bare skogstner, «sir-busker» og blomsterrabatter. Det ville da ogsa veere spilt meye a anfere de botaniske navnene pa det plantemateriell som 107
ngvar Molaug var tenkt brukt i hagene. For hva forbant vel en kjepmann, en sildesalter eller hvem na oppdragsgiveren var, med hva vanskelige navn som Seqoia gigantea, Abiesog Thuja-sorter stod for? Det var ferst langt senere at hage-eiere begynte a interessere seg for artenes nomenklatur og innsa at en plante uten navn - for a si det med Platon - «mangler sin metafysiske ide). Blant de mange treslag P. H. Poulsson formerte opp i sin planteskole rna Thuja-sorter, cypresser og pyramide-barlind ha hatt hans seerlige bevakenhet, Dessuten lyktes han sserdeles godt med enkelte pendula-arter - bjark, lind, lenn, aim og andre, som han i passende stammeheyde podet inn hengende kroner pa, En sadan pendula-alm som var bortimot tre meter hey, ble plantet pa anlegget pol Slettebo og vokste slik at den ble som et deilig «levende Lysthus». Sa kjent ble P. H. Poulsson for sine pendula-arter at han til og med eksporterte slike trser til England. Men P. H. Poulsson drev ogsa et betydelig handelsgartneri. Bakenfor den svsere muren han bygde ut mot Egenesveien la mistbenker i rekke og rad, og veksthusarealet ekte etter hvert. mistbenkene titrakk han smaplanter, bade grennsaker og blomster, og i veksthusene formerte han opp kentia- og archontophoenipalmer, aralea'er, aspidistra'er, fatsia, ficus, geranier, pelargonia'er, kamelia, oleander, azalea, fuchsia, hortensia og andre av de stueplanter som fait i tidens smak. Dessuten var han den ferste pol yare kanter som innforte blomsterlok. Svibler var han sserlig interessert i, og han ga ovenikjopet ut et lite skrift om dyrking og driving av dem. Fra gartneriet ble det hvert ar sendt ut katalog over hva det kunne levere av trzer, prydbusker, bzerbusker, smaplanter og fro. Listen var lang og variert. Kunder fikk han da ogsa, og da det led pol hadde han forsendelser over hele landet. Han etablerte for evrig den ferste blomster-forretning i Stavanger. Den holdt til i Lenning-huser i Kirkegaten, vis a vis Stavanger Sparekasses gamle bygning. P. H. Poulsson provde alltid a holde seg godt a jour med det som skjedde innen gartneri-neeringen, og han besekte med jevne mellomrom sine forbindelser i Danmark og Tyskland. Hans faglige ry vokste med tiden slik at han ble oppnevnt som dommer ved blomsterutstillinger i Hamburg. Han krevde mye av dem som arbeidet hos ham. Hver morgen kl. 6 stod han i den store porten som forte inn til gartneriet, og nade den av hans arbeidere som kom for sent. Men han var alltid real. Kunder som kom til ham fikk for evrig ikke se stort av hva gartneriet hadde a by. Kundene kom aldri lenger enn til ekspedisjonsrommet. Den skikken var alminnelig i de fleste handelsgartnerier 108
Gartner P. H. Poulsson ) den gang. Man ville ikke ha fremmede til a snuse i plantekuturene og i de nyheter som der monne vrere. Og hvilke garantier hadde man vel for at det blant kundene ikke fantes noen forvorpne som savisst ikke gikk av veien for a stje1e stiklinger? Ved siden av gartneri- og planteskoledriften var P. H. Poulsson sterkt opptatt av a fa reist skogen pa Jreren. Det ferste forsok han i sa mate gjorde, var pa Kehlers eiendom pa Nesheim. Den parken han anla der rommet etterhanden ca. 10000 trrer av forskjellig slag, og trrerne vokste godt. 1861 sendte han en seknad til departementet om stotte til skogreisingsforsek pa Jreren. Det forte til at departementet omsider bevilget midler, slik at det i 1863 ble plantet 60 000 lauv- og naletrrer i forsoksfelt pa Gruda i Klepp og pa Nesheim og Hobberstad i Ha. Forsokene falt sa godt ut at forstmester Gleersen i en innberetning hevder: «Det he1dige Udfald af disse Forsog afgiver tilfredsstillende Bevis for at nresten samtlige befarede afskovede Kyststrrekninger i Amtet atter paa kunstig Maade lader sig forsyne med Skov.i Plante-materialet til disse forsokene matte skaffesfra jyllandog fra Tyskland, og plantene hadde ikke godt av transporten. H. P. Poulsson arbeidet imidlertid ivrig for a fa en egen skogplanteskole for Jreren, og i 1866 ble den forste norske skogplanteskole anlagt pa Brualand i Hoyland. Den var i drift til 1934. Forstmester Gleersen tilbad for evrig P. H. Poulsson a sta for skogreisingen pa hele Vestlandet, men tilbudet ble avslatt, P. H. Poulsson ville ikke gi slipp pa gartneri-virksomheten. Men hans innsats i skogreisingen innbrakte ham den heye utmerke1se «Borgerdadsmedaljen». P. H. Poulsson var en tid medlem av Stavanger bystyre og ellers var han aktivt med i det arbeid amtets jordbruksorganisasjoner drev. Dessuten var han i flere ar medlern av hovedstyret i Det Norske Misjonsse1skap. Han dade 8. mai 1915. Hans arvinger solgte gartneriet til en hjemvendt norsk-amerikaner, og i tre-fire ar var det i drift. Men sa ble det rasert - utstykket til tomter. Blar man gjennom de gulnede plantegninger til hans mange hageanlegg, slar det en med undring hvor sterkt grep hans ungdoms mete med landskapsstilen i dens tyske utforming rna ha hatt pa ham. Han fulgte de monstre for hageanlegg som i 1800-tallets ferste halvdel ble ansett for a vrere det ypperste. Derfor er det liten plass for variasjoner i hans plantegninger fra de tidligste han laget til den aller siste. Her er det tale om trofasthet. For konservativ var han ikke. Tvert om var han en foregangsmann som eynet de mange muligheter denne landsdelen hadde a by pa, og han fikk andre med pa a utnytte mange av dem, 109