Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene. Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode



Like dokumenter
Delemneplan for undervisningskunnskap i brøk og desimaltall

Rapport fra karakterundersøkelsen i matematikk i GLU-utdanningene i 2014

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

Sensorveiledning for Matematikk 103 Måling, tall og algebra og funksjoner LBMAT10311

Sensorveiledning

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018

Et nytt, felles matematikkurs for GLU 1-7. Nettverk for matematikk Gry Tuset, HSH

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Matematisk kompetanse en aktivitet

Vurderingsveiledning

Sensorveiledning LSKMAT1Y18. Emnekode: Tall og algebra for yrkesfaglærere. Emnenavn: Dato: Torsdag Khaled Jemai

Mathematical Knowledge for and in Teaching

Matematikklæreres kunnskaper for en meningsfull matematikkundervisning. Kirsti Rø (UiA) Miguel Ribeiro (tidligere NTNU)

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN INT Presentasjon. Sist redigert 05/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Barn beviser. Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap

Sensorveiledning

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

MGL5MA101 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10

Sensorveiledning

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BRT2004 Tverrfaglig eksamen brønnteknikk

2MA171-1 Matematikk: Emne 1

Matematikklærerkompetanse

Emnekode: LGU Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Sensorveiledning MAT1006 Matematikk 1T-Y

Sensorveiledning REA3026 Matematikk S1

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING. Emnekode: LMBMAT Emnenavn: MAT101 Tall og algebra (1-7) Dato: 18. desember Ali Ludvigsen. Eventuelt:

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1020 Norsk for elever med samisk som førstespråk. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Sensorveiledning Sentralt gitt skriftlig prøve i matematikk 1P og 2P etter forkurs i lærerutdanningene

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

Sensorveiledning

Emneplan for matematikk 1MB, trinn 1-7 (30 studiepoeng) oppdrag

Emneplan for matematikk 1MB

Rapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring

Utforskende matematikkundervisning

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

Ulike uttrykksformer i matematikk

Emnekode: LGU51014/LGU51005 Emnenavn: Matematikk 1 (5-10), emne 1. Semester: Høst År: 2015 Eksamenstype: Individuell skriftlig

Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Utforskende matematikkundervisning

Sensorveiledning

Studieplan 2014/2015

Mona Røsseland Richard Skemp

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Treningslære 1 IDR2011. Felles programfag Vg2 Idrettsfag

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2017/2018

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2002 Design og produktutvikling. Sist redigert 01/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

Studieplan 2014/2015

Sensorveiledning

Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DRA2007 Teater i perspektiv 2

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1206 Norsk Vg2 YF

2MA Matematikk: Emne 3

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS3003 Musikk fordypning 2. Sist redigert dd/mm/åå. Gjelder frå eksamen 2019.

Matematikk 1 emne 1 ( trinn)

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED Mediekommunikasjon. Sist redigert 06/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

Studieplan 2016/2017

Matematikk 1 for 1-7. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ida Heiberg Solem og Elisabeta Iuliana Eriksen

Representasjoner i matematikk

2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet

lærerutdanning og kunst- og kulturfag

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BRT2005 Leting og boring. Sist redigert 26/02/19. Gjelder frå eksamen 2019.

2MA Matematikk: Emne 3

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS2002 Ergonomi og bevegelse 2. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DRA2009 Drama og samfunn

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Sist redigert 08/02/19. Gjelder fra eksamen 2019.

Vurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen.

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BRT2003 HMS og kvalitet. Sist redigert 26/02/19. Gjelder frå eksamen 2019.

SENSORVEILEDNING. Emnekode: LSV1MAT12 V1. Emnenavn: Tall og algebra, funksjoner 1 ( trinn) 6 timers individuell skriftlig eksamen.

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet

Hvilken kunnskap må en fremtidig matematikklærer ha? «Framtidas matematikklærer» Halden, Janne Fauskanger & Reidar Mosvold

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS2001 Ergonomi og bevegelse 1. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk

Click to edit Master title style

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Transkript:

Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode

Retningslinjer for karaktersetting Vi prøver å finne svar på to utfordringer: - Hva skal være minimumskravene for å få karakteren E? - Hvordan kan nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLU-lærerutdanningene formuleres? Forslagene til retningslinjer og minimumskrav bygger på arbeidet gjort i forbindelse med karakterkonferansen i Trondheim i september 2014.

Undervisning som matematisk arbeid- hva består det av? - Bruke og analysere representasjoner, gjøre overganger mellom ulike representasjoner - Definere begreper og være nøye med språket - Bruke og tenke ut notasjon - Gi og analysere forklaringer - Generere enklere og mer komplekse versjoner av et problem - Stille matematiske spørsmål Hvorfor virker dette? Virker det for alle tilfeller? Har vi alle løsninger? Hva er sammenhengen mellom disse to representasjonene? - Tenke på spesielle tilfeller (Fra D. Ball Making mathematics learnable in school, 2009) Disse momentene og andres beskrivelser (se også Rowland, Lampert, og andre) leder fram til områder som er viktige i alt undervisningsarbeide

Retningslinjer, strukturert rundt fem Fem områder som er sentrale i all matematisk undervisningsarbeid: - Matematisk språk - Representasjoner områder - Argumentasjon, begrunnelse og bevisførsel - Oppfatte og tolke elevers uttrykk for matematisk forståelse - Tilrettelegge for undervisningsaktiviteter som fremmer elevers matematiske kompetanse og positive holdning til matematikk, forankret i forskning, teori og praksis.

Retningslinjer Inspirasjon og bakgrunn Retningslinjene låner ideer fra Ball m.fl. sine begreper i Mathematical knowledge for teaching. Mer bestemt de tre kategoriene: spesialisert fagkunnskap (SFK), kunnskap om faglig innhold og elever (KFE) og kunnskap om faglig innhold og undervisning (KFU). Videre låner vi tanker fra Kilpatrick m.fl. og deres beskrivelse av kompetanse i matematikk og matematikklærerkompetanse, og Rowland m.fl. og deres rammeverk (Kunnskapskvartetten) for å beskrive hvordan kunnskap i matematikk kommer til syne i undervisning Retningslinjene for karaktersetting vil være være knyttet til kompetansemålene beskrevet i de nasjonale retningslinjene for matematikk i GLU 1-7 og GLU 5-10

Retningslinjer, karakteren A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten kan bruke matematisk språk på en svært presis måte. Kandidaten har svært god kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, kan tolke, velge, lage og bruke representasjoner på en svært effektiv måte. Kandidaten ser klart hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer. Kandidaten kan korrekt argumentere for, begrunne og eventuelt bevise matematiske utsagn på en måte som er forståelig for grunnskoleelever. Kandidaten har en overbevisende evne til å oppfatte og tolke uttrykk for elevers matematiske forståelse. Kandidaten kan på en svært god måte tilrettelegge for undervisningsaktiviteter som fremmer elevers matematiske kompetanse, og positive holdning til matematikk, forankret i forskning, teori og praksis.

Retningslinjer, karakteren B Meget god prestasjon som klart skiller seg ut. Kandidaten kan bruke matematisk språk på en presis måte. Kandidaten har meget god kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, kan tolke, velge, lage og bruke representasjoner på en effektiv måte. Kandidaten ser klart hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer. Kandidaten kan korrekt argumentere for, begrunne og eventuelt bevise matematiske utsagn på en måte som er forståelig for grunnskoleelever. Kandidaten har en meget god evne til å oppfatte og tolke uttrykk for elevers matematiske forståelse. Kandidaten kan på en meget god måte tilrettelegge for undervisningsaktiviteter som fremmer elevers matematiske kompetanse, og positive holdning til matematikk.

Retningslinjer for karakterene C, D og E er under utarbeidelse

Retningslinjer, karakteren F Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. - Kandidaten har ikke tilstrekkelig kjennskap til matematisk språk og kan ikke bruke det på en tilfredsstillende måte. - Kandidaten har ikke tilstrekkelig kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk. - Kandidaten kan ikke argumentere for, begrunne eller bevise matematiske utsagn på en måte som er forståelig for grunnskoleelever. - Kandidaten oppfatter og tolker ikke godt nok elevers matematiske forståelse. - Kandidaten kan ikke godt nok tilrettelegge undervisningsaktiviteter som fremmer elevers matematiske kompetanse

Minimumskrav for karakteren E, der rettningslinjene brukes Vi vil presentere eksempler på eksamensoppgaver og hvordan besvarelser av disse kan skille mellom karakteren F og karakteren E. Flere av våre kolleger ønsker at vi skal komme med eksempler på hvordan vi kan sette alle karakterer.

Om sensurarbeid Vi ønsker ekstern sensur på alle emner. Men mer enn bare ekstern sensurering, vi ønsker «eksamenskonsulenter», en slags tilsynssensor. Kanskje bør hver høgskole/universitet knytte til seg en to til tre eksamenskonsulenter, alle fra ulike institusjoner, som kan bidra til diskusjoner omkring og utvikling av eksamensoppgaver.