KLÆBU KOMMUNE HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING APRIL 2011

KLÆBU KOMMUNE HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING APRIL 2011

Hovedplan for vannforsyning 2 FORORD Hensikten med revisjon av Hovedplan for vannforsyning av 1998 er å belyse dagens forsyningssituasjon med de tiltak som er utført fram til nå, samt å beskrive grunnlag og føringer for framtidig komplettering av drikkevannforsyningen i kommunen. Prognoser for folketallsutviklingen i et tidsperspektiv på 50 år skal legges til grunn i arbeidet med kommuneplanen, og dette gjelder også for overordnede sektorplaner i kommunen. Spesielt viktig er dette for hovedplaner for vannforsyning og avløp, som omfatter infrastrukturanlegg med lang levetid utover et tidsperspektiv på 50 år. Forvaltningsplan for vannforekomstene i Klæbu kommune er under utarbeidelse og må sees i sammenheng med Hovedplan for vannforsyning når det gjelder sikring av vannressurser til drikkevannsformål. Forvaltningsplanen berører først og fremst Hovedplan for avløp. Tiltakene i Hovedplan for vannforsyning er samkjørt med tiltakene i Hovedplan for avløp der dette er hensiktsmessig. Med bakgrunn i pågående samarbeidsprosjekt med Trondheim kommune om felles VA-løsninger, vil det være behov for revisjon av denne hovedplanen når resultatene fra utredningsarbeidet foreligger. Det tas derfor sikte på en revisjon av hovedplanen allerede i 2012. Denne hovedplanen er utarbeidet med bistand fra Rambøll Norge AS. Klæbu, april 2011 Per Langørgen Rådgiver kommunalteknikk

Hovedplan for vannforsyning 3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 1. MÅL FOR VANNFORSYNINGEN I KLÆBU... 4 2. RAMMEBETINGELSER... 5 2.1 Planforutsetninger...5 2.2 Forvaltning av sentrale lover og forskrifter...5 2.2.1 Generelt...5 2.2.2 Beskyttelse av drikkevannskilder...6 2.2.3 Kostnadsinndekning ved innkreving av vanngebyr...6 2.3 Krav ved tilknytning til kommunalt vannverk...7 2.4 Utvikling i folketallet...7 2.5 Utvikling i antall arbeidsplasser...8 2.6 Dimensjonerende vannforbruk...8 3. EKSISTERENDE VANNFORSYNING... 9 4. HANDLINGSPLAN... 11 5. GEBYRUTVIKLING... 13 6. REFERANSER... 15 Vedlegg Oversiktskart Hovedplan for vannforsyning

Hovedplan for vannforsyning 4 1. MÅL FOR VANNFORSYNINGEN I KLÆBU Hovedmål: All bosetting, offentlig virksomhet og næringsvirksomhet i Klæbu kommune skal sikres tilstrekkelig vannforsyning av tilfredsstillende kvalitet i henhold til drikkevannsforskriften. Delmål: Alle vannverk i Klæbu kommune skal etterleve regelverket, og godkjenningspliktige vannverk skal fremme søknad om godkjenning til Mattilsynet Kommunale vannverkene skal bygges, drives og vedlikeholdes slik at det oppnås god ressursutnyttelse og ivaretakelse av investert kapital. Kommunale vannverk skal være selvfinansierende ved innkreving av vanngebyr fra abonnentene etter selvkostprinsippet

Hovedplan for vannforsyning 5 2. RAMMEBETINGELSER 2.1 Planforutsetninger Kommuneplanen med tilhørende økonomiplan er det øverste dokumentet i det kommunale plansystemet. Hovedplan for vannforsyning er en del av det kommunale plansystemet, og må følge føringer som legges i kommuneplan og økonomiplan. Hovedplan for vannforsyning angir hvordan kommunen skal oppfylle utvalgte mål knyttet til området. Videre fastslår planen hvordan kommunen som ansvarlig for vannforsyningen skal følge opp konkrete krav i lover og forskrifter. Hovedplanen er grunnlagt på fire delaktiviteter: 1. Registrering av status for kommunal vannforsyning. Dette omfatter alle systemelementer fra kilde via fordelingsnett og fram til forbruker, samt forvaltning og drift av anleggene. 2. Registrering av avvik målt mot pålagte og selvpålagte krav og mål. 3. Utarbeide handlingsplan for å redusere eller eliminere avvikene. 4. Synliggjøre konsekvenser av tiltakene i form av investeringsbudsjett og utvikling i gebyrsatsene. I dette inngår også behov for ressurser til intern organisasjon for drift og forvaltning av anleggene. 2.2 Forvaltning av sentrale lover og forskrifter 2.2.1 Generelt Kommunen som vannverkseier må forholde seg til en rekke lover og forskrifter ved utbygging, forvaltning og drift av sine anlegg. Forskrift om vannforsyning og drikkevann av 04.12.2001 med kortformen Drikkevannsforskriften, legger føringer for hvordan kommunen som vannverkseier skal sørge for bygging og drift av vannforsyningsanlegg. Forskriften forvaltes av Mattilsynet, og stiller krav om: 1. Vannverkseier må levere hygienisk sikkert og bruksmessig godt vann fram til forbruker. 2. Vannforsyningen skal sikre tilstrekkelig vann i normale situasjoner. 3. Det stilles krav til beredskap som sikrer reservevannforsyning under kriser og katastrofer i fredstid og ved krig. 4. Vannverkseier skal ha et internkontrollsystem i henhold til drikkevannsforskriftens 5. Forskriften slår fast at et vannverk må være godkjent av Mattilsynet som myndighet hvis det forsyner minst 20 husstander eller minst 50 personer, samt hvis det forsyner næringsvirksomhet, helseinstitusjoner og skoler/barnehager med vann. Kommunen som vannverkseier skal påse at det gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden. Kommunen skal sørge for at det finnes til sammen minimum to uavhengige barrierer i vannforsyningssystemet, der den ene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å implementere EU-regler slik som rammedirektivet for vann. Formålet med direktivet er å sikre en god miljøtilstand i både vassdrag, grunnvann og i kystnære områder. Direktivet skal sørge for at tilstanden til akvatiske økosystemer sikres og forbedres, og skal fremme bærekraftig bruk av vannressurser.

Hovedplan for vannforsyning 6 Forskrift om rammer for vannforvaltningen gir føringer for hvordan en skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften krever blant annet utarbeidelse og vedtak av regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksplaner. Forskriftens miljømål for overflatevann innebærer at overflatevann skal beskyttes mot forringelse, og det skal forbedres og gjenopprettes slik at vannforekomstene som minimum skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på gradvis reduksjon i forurensning, og med sikte på stans i utslipp av prioriterte stoffer til vann. Kommunen må utarbeide en forvaltningsplan for vann med tilhørende tiltaksprogram, og denne er nå under utarbeidelse. 2.2.2 Beskyttelse av drikkevannskilder Klæbu kommune som vannverkseier plikter å gjennomføre nødvendig beskyttelse av vannkildene for å forhindre fare for forurensning i drikkevannet, jf. Drikkevannsforskriftens 14 som lyder som følger: Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Kommunen kan gjennomføre nødvendig beskyttelse av drikkevannskilder ved utarbeidelse av lokal forskrift og klausulering. Hovedvannkilden til Klæbu vannverk er en grunnvannsforekomst på Fremo i Melhus kommune, som er beskyttet med restriksjoner og klausulering godkjent av Mattilsynet. Derimot er reservevannkilden Selbusjøen ikke beskyttet med lokal forskrift eller klausulering. Reservevannkilden er heller ikke godkjent av Mattilsynet. En eventuell utbygging av reservevannkilde med grunnvannsanlegg på Mosve, må også beskyttes i henhold til ovenstående. 2.2.3 Kostnadsinndekning ved innkreving av vanngebyr I tillegg til drikkevannsforskriften er Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 med tilhørende forskrift inntatt i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningforskriften) av 1. juni 2004 viktig i forvaltningen av vannforsyningen. Forurensningsforskriftens del 4, kapittel 16 fastsetter regler for beregning av vann- og avløpsgebyrer. Bare kostnader som direkte eller indirekte har normal sammenheng med en forsvarlig forretningsmessig drift av vann- og avløpssektoren, kan legges inn i gebyrgrunnlaget (selvkostprinsippet). Kommunale vannverkseiere plikter å ha oversikt over kostnader til investering og drift av vannforsyningssystemet og utarbeide budsjetter for utviklingen. Det er ikke lovpålagt at kommunen skal ha full inndekning av sine utgifter, men intensjonen er at årskostnader knyttet til sektoren skal dekkes inn gjennom avgifter. Ved tilknytning til kommunal vannforsyning kan det kreves inn et engangsgebyr, en tilknytningsavgift. Årsgebyret beregnes ut fra vannforbruk, eller ved en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på måling eller stipulert anslag. For eiendommer hvor vannmåler ikke er installert, skal det stipulerte forbruket tilsvare reelt forbruk beregnet på grunnlag av bygningens størrelse. Kommunen eller gebyrpliktig kan kreve at årsforbruket fastsettes ut fra målt forbruk. Gebyrpliktig må påkoste målingen, som utføres med vannmåler etter kommunens anvisning. Det skal foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drift, vedlikehold og kapitalkostnader for de nærmeste tre til fem år. I tillegg skal det foreligge en oversikt over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe.

Hovedplan for vannforsyning 7 2.3 Krav ved tilknytning til kommunalt vannverk Følgende krav gjelder vedrørende tilknytning til kommunalt vannverk: Ved utbygging av boligfelt, avklares ansvarsforhold og anleggsbidrag gjennom utbyggingsavtale Alle eiendommer i spredtbygde områder skal betale et anleggsbidrag på 3 ganger tilknytningsavgiften ved tilknytning til kommunalt vannverk etter 1.1.2013. Den enkelte eier har selv ansvaret for å bygge og bekoste ledningsanlegget fra privat bygning til kommunalt anlegg Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand til kommunal vannledning i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger, skal som hovedregel tilknyttes det kommunale vannverket innen 1 år etter at anlegget er ferdigstilt. Hvis dette ikke skjer frivillig gjennom avtale, skal det utferdiges pålegg etter plan- og bygningsloven 2.4 Utvikling i folketallet Planen skal bygge på antatt folketallsutvikling i en periode på 50 år. Som utgangspunkt for dette foreligger prognoser som er utarbeidet i forbindelse med interkommunal arealplan, og forslag til kommuneplan for 2010-2021. Det er stor usikkerhet, særlig på lang sikt. På denne bakgrunn tas det utgangspunkt i en årlig folketallsvekst i kommunen på 2,0 % pr år fram til 2020, deretter 1,5 % pr år til 2030, og 1,2 % etter dette. Figuren viser en grafisk fremstilling av dette. Figur 1: Folketallsutvikling i Klæbu kommune. Prognoser frem til 2060 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Folketall Folketall Folketallsveksten antas først og fremst å komme i tettstedene Klæbu og Tanem, men også i de øvrige delene av kommunen synes det rimelig å regne med noe vekst. Med grunnlag i utbyggingsmønsteret som går fram av kommuneplanen legges følgende til grunn: Tabell 1: Folketallsutvikling for ulike områder i Klæbu frem til 2060 Folkemengde etter område 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Lysklett, Bostad, Rønningen m.m. 523 531 560 590 630 670 710 Tanem 951 1267 1500 1800 2150 2400 2750 Sentrum m.m. 2749 3299 4200 4900 5700 6200 7000 Tulluan, Hyttfossen 365 399 480 560 650 740 830 Brøttem, Sjøbygda 278 298 320 340 360 380 400 Uoppgitt grunnkrets 9 7 10 10 10 10 10 Sum (avrundet fra 2020) 4875 5801 7070 8200 9250 10400 11700 For år 2050 er denne prognosen betydelig lavere enn for samme årstall i prognosen fra 1998. Da var det anslått et folketall på 12800 personer i 2048, altså 2400 personer mer.

Hovedplan for vannforsyning 8 2.5 Utvikling i antall arbeidsplasser Kommunens beliggenhet medfører mange pendlere. Et betydelig antall pendler også fra andre kommune til Klæbu, i dag tilsvarer dette ca. 1/3 av arbeidsplassene i Klæbu. Antall arbeidsplasser i kommunen i tida fremover er svært vanskelig å forutsi. Det er nå ca. 1300 personer som har sitt arbeidssted i Klæbu. Dersom andelen fortsetter på samme nivå i forhold til folketallet, vil antall arbeidsplasser bli 2500-3000 i løpet av 50 år ut fra prognosene for utviklingen i folketallet. 2.6 Dimensjonerende vannforbruk Selv om gjeldende prognoser for folketall og arbeidsplasser nå er betydelig lavere enn i 1998, finner vi det riktig å opprettholde beregnet dimensjonerende vannforbruk som ble lagt til grunn i hovedplanen den gang. Følgende legges til grunn for det totale vannforbruket i Klæbu kommune i år 2060: Midlere døgnforbruk: 3 600 m³/d Maks døgnforbruk: 5 800 m³/d Klæbu vannverk har i dag tilknyttet ca. 4 850 personer, og har en midlere døgnproduksjon på ca. 1 850 m³/d (21 l/s).

Hovedplan for vannforsyning 9 3. EKSISTERENDE VANNFORSYNING Følgende fellesvannverk forsyner over 20 abonnenter i Klæbu kommune, og er dermed godkjenningspliktige: Tabell 2: Fellesvannverk i Klæbu kommune med mer enn 20 abonnenter eller 50 personer Vannverk Eierforhold Kilde Forsyningsområde Antall personer Klæbu vannverk Kommunalt Grunnvann Fremo vannverk Privat Grunnvann Trondheim vannverk Kommunalt Jonsvatnet Sentrum, Tanem, Tulluan, Osen, Rønningen, Lysklett, Bostad, Brøttem, Sjøbygda Deler av bosettingen ved Målsjøen, + bebyggelse i Melhus Nordset + bebyggelse i Trondheim 4 850 30 (i Klæbu) 30 (i Klæbu) Klæbu vannverk Klæbu kommune har gjennomført store investeringer for å etablere Fremo grunnvannsanlegg som ny hovedvannkilde for det kommunale hovedvannverket. I tillegg til dette er det bygget ut et omfattende hovedledningssystem som gir de fleste innbyggerne i Klæbu kommune tilgang til vann fra en av landets beste drikkevannskilder. Grunnvannskilden på Fremo har meget god vannkvalitet, og har rikelig kapasitet. Det er innført restriksjoner og inngått avtaler med grunneiere for å sikre kilden mot forurensning. Det eksisterende grunnvannsanlegget på Fremo består av følgende hovedelementer: 2 grunnvannsbrønner hver med kapasitet 50 l/s Luftebasseng 3 rentvannspumper hver med kapasitet 20-25 l/s I tillegg er det satt ned en ekstra brønn. Ved behov kan pumpe og øvrig nødvendig utrustning samt tilknytning til grunnvannsanlegget etableres. Overføringskapasiteten fra grunnvannsanlegget mot avgrening til sentrum/tanem og Brøttem er pr i dag ca 65 l/s. Midlere vannforbruk i 2010 var 21 l/s, noe som viser at både grunnvannsanlegget og overføringssystemet har god kapasitet i dagens situasjon. Det er følgelig ikke behov for utvidet kapasitet på grunnvannsanlegget i overskuelig fremtid. Hovedledningssystemet i sentrum og Tanem har også tilstrekkelig kapasitet i dagens situasjon, mens det på sikt vil være behov for et nytt høydebasseng når utbyggingen av Gjellan/Trøåsen er kommet godt i gang. Tilsvarende vil det på sikt kunne bli behov for et nytt høydebasseng vest for Nidelva hvis utbygging av boliger og næring utvikler seg slik prognosene tilsier. Selv om det meste av kommunens vannforsyningssystem er ferdig utbygd ut fra dagens behov, mangler det noe utbygging i nordre deler av kommunen. I tillegg mangler etablering av ny reservevannsforsyning. Selbusjøen fungerer som reservevannkilde med inntak i krafttunnelen ved Svean inntil videre. Denne tunnelen skal settes ut av drift om noen år. I tillegg har kommunen avtale med Fremo private vannverk, men dette har en kapasitetsbegrensning på 12 l/s.

Hovedplan for vannforsyning 10 Private vannverk Følgende private vannverk er meldepliktige i henhold til drikkevannsforskriftens 10 a (opplysninger om status mottatt fra Mattilsynet): Vassfjellet skisenter Eier: Vassfjellet skisenter Mottakere Ingen fastboende. Vannforsyning til skisenteret, inkludert serveringsvirksomhet. Vannkilde grunnvannsbrønn i fjell Vannbehandling: ingen Meldepliktig, Meldt til Mattilsynet 2004 (godkjent 2005 etter daværende godkjenningsordning, bortfalt ved innføring av meldeplikt 2007) Vannkvalitet: så langt kjent: i samsvar med drikkevannsforskriftens krav Vassfjellkapellet Eier: Trondheim Kristelige studentforening Mottakere: ingen fastboende, sporadisk bruk i tilknytting til bruk av kapellet til matservering, overnatting Vannkilde grunnvannsbrønn i fjell Vannbehandling: ingen Meldepliktig, Meldt til Mattilsynet 2004 Vannkvalitet (så langt kjent): høyt innhold av jern, over drikkevannsforskriftens krav, delvis avvikende smak, som gjør at det delvis brukes medbrakt vann til matlaging og drikke Gjenvolhytta Eier: Klæbu idrettslag Mottakere: ingen fastboende, sporadisk bruk. Vannkilde grunnvannsbrønn i fjell Vannbehandling: ingen Meldepliktig, Meldt til Mattilsynet 2004 (godkjent 2005 etter daværende godkjenningsordning, bortfalt ved innføring av meldeplikt 2007) Vannkvalitet: så langt kjent: i samsvar med drikkevannsforskriftens krav Folkets hus i Moadalen hadde tidligere vannforsyning som var godkjenningspliktig, men dette er nedlagt.

Hovedplan for vannforsyning 11 4. HANDLINGSPLAN Handlingsplan med budsjett for prioriterte drifts- og investeringstiltak frem til og med 2014 er satt opp i tabellen under. Kostnader er oppgitt i 1000 kr, ekskl mva. Alle kostnader er med prisnivå i 2011. De prioriterte tiltakene forutsettes innarbeidet i kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Utbyggingstiltak av vannledningsnettet samordnes i størst mulig grad med utbyggingen av avløpsnettet i kommunen, som fremgår av Hovedplan for avløp. For å gjennomføre utbyggingstiltakene inngår elementer som: Detaljplanlegging Registreringer Rettighetserverv Nedlegging av mindre vannverk med overtakelse av eksisterende ledningsnett Tabell 3: Handlingsplan. Sammenstilling av tiltak i perioden Tiltaksbeskrivelse 2011 2012 2013 2014 Driftstiltak Revisjon av hovedplan for vannforsyning 200 Vannettmodell med systemanalyse 50 Tilstandsanalyse og saneringsplan for ledningsnettet 150 Revisjon av ROS-analyse for Klæbu vannverk 150 Revisjon av beredskapsplan 100 Revisjon av driftsplan (i egen regi) 0 0 0 0 Lekkasjesøkingsprogram inkl. sonemåling 50 50 50 Sum driftstiltak 250 450 50 50 Investeringer Hovedledning Gjellan - Trøåsen 1 200 Utskifting hovedledning Svaankorsen-Søråsen boligfelt 500 Hovedledning Haugdalen-Hallset sør 1 500 Hovedledning Haugdalen-Husbytrøa 1 500 Overtakelse av vannledning til Nideng (avtale med Statnett) 0 Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering og utskifting) 500 750 750 Utbygging av reservevannforsyning (under utredning) Sum investeringer 1 200 2 500 2 250 750 I det følgende er noen av tiltakene i tabellen kommentert nærmere. Driftstiltak: Revisjon av hovedplan for vannforsyning Det er gjort politisk vedtak om at det kan brukes penger til hovedplanarbeidet, men det er ikke avsatt noe konkret beløp for 2011. Det er søkt om skjønnsmidler for utredning av mulige felles VAløsninger med Trondheim Tilstandsanalyse og saneringsplan for ledningsnettet Det er viktig å få en oversikt over tilstanden på ledningsnettet, slik at feil og mangler kan rettes opp. I den forbindelse vil det være aktuelt med utskifting av eksisterende asbestsementrør

Hovedplan for vannforsyning 12 Vannledning Nideng Statnett la i 2005 en DN 225 vannledning langs Nidengvegen frem til trafostasjonen. Statnett har spurt om vannverket vil overta driften av denne. Egen driftsavtale må etableres, og eierforhold avklares. Investeringer: Hovedledning Gjellan-Trøåsen For at framtidig høydebasseng ovenfor Gjellan/Trøåsen også skal kunne forsyne tilbake til sentrum og øvrige områder i Klæbu ved behov, må det legges en returledning ned til sentrum. Vannledning Svaankorsen - Søråsen boligfelt Det er behov for vannledning med større diameter (DN150) på strekningen for å sikre vannforsyningen til abonnentene. Utbygger av Søråsen boligfelt skal legge spillvannsledninger på en del av strekningen, så det ligger til rette for en samordning med legging av vannledning. Vannledning Haugdalen Hallset Husbytrøa Det er påvist kvikkleire i området, og det skal av den grunn gjennomføres sikringstiltak. I den forbindelse må eksisterende vannledninger legges om, og det foreslås i tillegg å legge ny DN150 vannledning i Haugdalen og videre opp til Hallset for å etablere en ringforbindelse. Dette gir økt forsyningssikkerhet for området. Det foreslås også å legge ny vannledning til Husbytrøa i felles grøft med planlagt spillvannsledning, slik at eksisterende DN100 asbestsementledning blir skiftet ut. Dette vil samtidig resultere i en forsterkning av kapasiteten og gi tilstrekkelig brannvannsforsyning. Reservevannforsyning I den forrige hovedplanen ble det vedtatt at det skal etableres et grunnvannsanlegg på Mosve som reservevannforsyning. I dag fungerer Selbusjøen og Fremo private vannverk som reservevannforsyning. Inntaket fra Selbusjøen skal nedlegges, mens Fremo private vannverk vil være aktuell som reservekilde også i fremtiden. Kapasitetsbegrensing samt ugunstig beliggenhet (ligger i samme område som hovedvannkilden til Klæbu vannverk) gjør det likevel nødvendig med en ny reservevannkilde. I forbindelse med utredning av mulige felles VA-løsninger med Trondheim, er det foreslått å utrede sammenkopling av vannverkene slik at Jonsvatnet blir reservevannkilde for Klæbu. Det er foreløpig ikke angitt kostnader for utbygging av ny reservevannforsyning. Den pågående utredningen av mulige reservevannsløsninger vil gi svar på dette. Når pågående utredning av mulige felles VA-løsninger med Trondheim er ferdig utredet, vil handlingsplanen bli revidert med en tidshorisont frem til og med 2021.

Hovedplan for vannforsyning 13 5. GEBYRUTVIKLING Kostnader til investering og drift av vannforsyningen finansieres gjennom vanngebyrer. For år 2010 ble årsregnskapet for Klæbu vannverk som vist i tabell 4: Tabell 4: Klæbu vannverk, årsregnskap for 2010 Årsregnskap, hovedelementer Driftskostnader Tall i 1000 kroner Direkte driftskostnader 3 778 Indirekte driftskostnader 1 152 Kapitalkostnader Renter 1 159 Avskrivninger 1 657 Sum drifts- og kapitalkostnader 7 746 Sum gebyrinntekter 8 834 Fondsavsetninger Overskudd i 2010 tilført fond 1088 Akkumulert fondsavsetning pr 31.12.2010 533 Det er foretatt beregninger for utviklingen i årskostnader og inntekter basert på handlingsplanens planlagte driftstiltak og investeringer for perioden 2011-2014 (jfr. tabell 3). Tabell 5 og 6 viser utviklingen med henholdsvis 4% og 6% kalkulasjonsrente. Tabell 5: Klæbu vannverk, kostnads- og inntektsutvikling 2011-2014. Kalkulasjonsrente 4 % Utvikling i årskostnader og inntekter (tall i 1000 kroner) 2011 2012 2013 2014 Kapitalkostnader 2 920 2 927 2 946 2 873 Driftskostnader 5 180 5 386 4 999 5 010 Sum årskostnader (avgiftsgrunnlag) 8 100 8 313 7 945 7 883 Tilknytningsgebyr 340 255 255 255 Abonnementsgebyr 8 999 9 462 9 841 10 219 Sum årlige driftsinntekter 9 339 9 717 10 096 10 474 Avsetning til fond 1 239 1 404 2 151 2 591 Dekningsgrad 115 % 117 % 127 % 133 % Tabell 6: Klæbu vannverk, kostnads- og inntektsutvikling 2011-2014. Kalkulasjonsrente 6 % Utvikling i årskostnader og inntekter (tall i 1000 kroner) 2011 2012 2013 2014 Kapitalkostnader 3 611 3 656 3 696 3 613 Driftskostnader 5 180 5 386 4 999 5 010 Sum årskostnader (avgiftsgrunnlag) 8 791 9 042 8 694 8 623 Tilknytningsgebyr 340 255 255 255 Abonnementsgebyr 8 999 9 462 9 841 10 219 Sum årlige driftsinntekter 9 339 9 717 10 096 10 474 Avsetning til fond 547 676 1 401 1 851 Dekningsgrad 106 % 107 % 116 % 121 %

Hovedplan for vannforsyning 14 Utviklingen i gebyrinntektene i tabell 5 og 6 forutsetter en årlig tilknytning av 40 nye abonnenter 2011, og deretter 30 nye abonnenter årlig. Videre forutsettes ingen gebyrøkning i perioden, som vist i tabell 7. Tabell 7: Utvikling i vanngebyrer i perioden 2011-2014 Vanngebyrer (tall i kroner, ekskl mva) 2011 2012 2013 2014 Årlig gebyrendring 0,0 % 0,0 % 0,0 % Engangsgebyr for tilknytning Minsteavgift for tilknytning til offentlig ledningsnett 8 500 8 500 8 500 8 500 Årsgebyr Abonnementsgebyr (grunnbeløp, fastandel pr boenhet) 1 710 1 710 1 710 1 710 Forbruksgebyr, pris pr m³ 17,00 17,00 17,00 17,00 Normalbolig, årsgebyr for boenhet > 70 m² eller målt forbruk 141 m³ 4 115 4 115 4 115 4 115 Som en ser av tabell 5 og 6 er det beregnet regnskapsmessige overskudd som forutsettes avsatt til fond. Den kommende utbygging av reservevannforsyning som er under utredning, vil kreve betydelige investeringer som fondsavsetningene forutsettes benyttet til. Kostnader og tidspunkt for denne utbyggingen er usikre inntil utredningsarbeidet foreligger og eventuelle fellesløsninger med Trondheim er avklart. I den sammenheng utredes også mulige fellesløsninger for avløp. Det anbefales derfor at denne hovedplanen revideres allerede i 2012, der resultater fra ovennevnte utredningsarbeid vil inngå.

Hovedplan for vannforsyning 15 6. REFERANSER Nr Utarbeidet av Tittel 1 Klæbu kommune Kommuneplanens arealdel 2010-2021. Høringsutkast, 25.11.2010 2 Klæbu kommune Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune 2012-2021. Utkast pr 08.03.2011 3 Klæbu kommune og Rambøll Hovedplan for vannforsyning 1998