Hvordan påvirker eldrebølgen de offentlige budsjettprioriteringene? Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Foredrag på konferanse i regi av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, tirsdag 15. desember 2009, Oslo kongressenter Folkets hus
Befolkningssammensetningen i Norge 1900 2060 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Historisk statistikk 1900 2005, Befolkningsfremskrivinger (MMM) 2010 2060
Disposisjon Eldrebølgen leder til en ny politisk økonomisk likevekt Hvorfor de gamle taper på eldrebølgen : 1. Familiealtruismen gjelder barna, ikke de gamle 2. Mange eldre betyr høyere skatter, som svekker viljen til å prioritere gode tjenester og pensjoner 3. De gamle taper sannsynligvis på å være mer partilojale enn de unge
To typer effekter Preferanseffekten : De eldre prioriterer helse og eldreomsorg De unge prioriterer barnehager og skole Skattepriseffekten : En høyere andel eldre fører til et høyere skattenivå for gitt standard på eldreomsorg og helsetjenester En høyere andel unge fører til et høyere skattenivå for gitt standard på barnehager og skole Begge disse effektene vil være lavere desto høyere yrkesdeltakelse
Etterspørsel etter eldreomsorg blant unge og eldre velgere Grensenytte Marginal skattepris Eldre velgere Unge velgere Høyt skattenivå Lavt skattenivå Skattepris effekt Preferanse effekt Tjenestetilbud per eldre velger
En ny politisk økonomisk likevekt Antagelser: 1. Politiske partier konkurrerer om velgeroppslutning blant eldre og yngre velgere. 2. Velgerne stemmer på det partiet som tilbyr den beste pakken av tjenestetilbud, inntektsoverføringer og skatter.
En ny politisk økonomisk likevekt Sannsynligheten for at en eldre velger stemmer på parti A øker med tilbudet av helsetjenester og eldreomsorg, og avtar litt med nivået på skatter og avgifter Sannsynlighet for at en ung velger stemmer på parti A øker med tilbudet av barnehager og skole, og avtar med nivået på skatter og avgifter Andel velgere som stemmer på parti A= [Andel eldre] [Sannsynlighet for at en eldre velger stemmer på parti A] + [Andel unge] [Sannsynlighet for at en ung velger stemmer på parti A]
To alternative hypoteser Det er usikkert om en høyere eldreandel er en fordel for eldre velgere: En økning i andel eldre gjør det mer attraktivt å jakte på eldre velgere ved å tilby bedre helsetjenester og eldreomsorg. En økning i andel eldre krever et høyere skatte og avgiftsnivå for å opprettholde en gitt standard på tjenestene til eldre, noe som taler for å redusere tilbudet av helsetjenester og eldreomsorg. 1. Gerontokratiet (gammelmannsveldet): En høy andel eldre velgere fører til at lokale og nasjonale myndigheter prioriterer de eldre, ikke skole og barnehager. 2. Pedokratiet (ungdomsstyre): En høy andel eldre betyr høyere skatt for å finansiere en gitt standard på tilbudet til eldre, noe som betyr dårligere eldretjenester.
Internasjonal forskning Tverrnasjonale analyser viser at økt andel eldre fører til mindre sjenerøse pensjoner og mindre helseutgifter per eldre person. Analyser av subnasjonale enheter viser blant annet at økt andel eldre reduserer prioriteringen av skolesektoren.
Regresjonsanalyse av befolkningens ønskeddee utgiftsøkning til alderspensjoner og helsetjenester. 1985, 1990, 1996 and 2006. Faste effekter for 20 land. *) Signifikant på 1% nivå. Prioritering av helsetjenster Prioritering av alderspensjoner Nasjonalprodukt per innbygger (log) 0.044 0.015 Andel eldre i befolkningen 2.255 2.401* Andel unge i befolkningen 0.679 2.194 Andel i yrkesbefolkningen 1.516* 1.321* R Square 0.857 0.917
Ønsket utgiftsøkning per innbygger for kommunale tjenester Kilde: Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Kilde: Rattsø, J. og Sørensen, R.J. 2009. Grey power and public budgets: Family altruism helps children, but not elderly. European Journal of Political Economy.
Ingen altruisme mellom generasjonene? Analyser av norske individdata at: Alle aldersgrupper ønsker mer ressurser til velferdstjenester. De fleste velgerne ønsker større økning for eldreomsorg enn barnehage og skole. Unge og middelaldrende prioriterer primært til økte utgifter for sine barn, men ikke for sine eldre foreldre.
Effekt av endret alderssammensetning på prioritering av kommunale tjenester (utgifter per bruker). 1992 2004. Kilde: Rattsø, J. og Sørensen, R.J. 2009. Grey power and public budgets: Family altruism helps children, but not elderly. European Journal of Political Economy.
Eldrebølgens betydning for kommunale prioriteringer: Store kohorter får mindre utgifter per person til sine aldersbetingede kommunale tjenester: 1. En høy andel eldre reduserer utgiftene til eldreomsorg per person over 80 år. Eldrebølgen vil gi lavere utgifter per eldre i eldreomsorg. 2. Andel barn og skolebarn har liten betydning for utgiftene til eldreomsorg per eldre. 1. En høy andel barn under 6 år reduserer utgiftene til barnehager per barn, og en høy andel barn i skolealder reduserer skoleutgiftene per barn. 2. En høy andel eldre reduserer skoleutgiftene og barnehageutgiftene
Svingvelgerhypotesen: De unge tjener på å være illojale Politiske partier vil prioritere grupper som kan lett kan vippes over til eget parti (svingvelgermodellen) Eldre velgere er vanskeligere (mer kostbare) å vippe fordi de har sterkere partiidentifikasjon Empiriske analyser tyder på at pensjoner og helsetjenester prioriteres høyest i land der de eldre har relativt lav partiidentifikasjon
Partiidentifikasjon etter aldersgruppe Prosent uavhengige (som ikke identifiserer seg med noe parti) (Kilde: Valgundersøkelsene 1965 2001) 70 60 50 40 30 Under 50 år 50-67 år Over 67 år 20 10 0 1965 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 Data mangler for 1997. I serien er 1997 gitt samme verdi som 1993.
Omfang av partibytter etter aldersgruppe Prosentandel velgere som har skiftet parti fra ett valg til det neste (Kilde: Valgundersøkelsene 1965 2001) 50 40 30 20 Under 50 år 50-67 år Over 67 år 10 0 1965 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 Det er benyttet ev noe avvikende spørsmålsformulering i 1981, Partibytter i 1981 er satt lik nivået for 1977.
Konklusjon En høyere andel eldre fører til lavere utgifter per eldre både til kommunale eldretjenester og til pensjoner per eldre. Dette har sammenheng med at 1. Økt andel eldre fører til høyere skattenivå, gitt at det offentlige tilbudet skal opprettholdes 2. Eldre omfattes av en allmenn altruisme, men unge prioriterer egne barn fremfor eldre foreldre 3. Eldre taper fordelingskampen fordi det er billigere å overbevise unge velgere om at de bør skifte politisk parti