MIDSUND KOMMUNE Adresseplan 2012-2017 Adresseringsområder i Midsund 2012-2017 Teknisk, 12.4.2012
Innhold Innhold...2 Bakgrunn...3 Lovgrunnlag...3 Definisjonar...3 Adressenavn...4 Rutiner for tildeling av nye vegnamn...4 Rutiner ved adressering...5 Skilting...5 Prosess/gjennomføring...6 Adresseringsområder og framdriftsplan...7 Skiltplan...7 Kostnader...8 Vedlegg 1:...9
Bakgrunn Midsund kommune ønskjer no å innføre gateadresser for heile kommunen. Adresser og skilt skal sørge for at alle på ein lett og forståelig måte kan finne fram til bygningar, adkomst til bygningar, bustadar og andre objekt eller stadar som det er viktig å finne fram til. Adressa skal også tjene som stadfestingsobjekt og nøkkel til aktuell informasjon i private og offentlege register og arkiv. Vegnavn og husnummer er viktig for at utrykningskjøretøy som ambulanse, brann og politi finn fort fram. Vegadresser reduserer responstida og kan spare liv. Andre store brukarar av adresser er Posten, Folkeregisteret, Telenor osv. Kommunen har også bruk for vegadresser i for eksempel heimetjeneste og andre tjenester der det er viktig å finne fram. Vegadresser blir og i stor grad brukt i bilnavigeringssystem (GPS) og i kartløysingar på internett der ein kan søke på adresser. Miljøverndepartementet og Statens Kartverk arbeider for at heile landet skal ha vegadresser innan starten på 2015. Midsund kommune ønskjer å innføre vegadresser i heile kommunen. Lovgrunnlag Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) Lov om stadnamn (Stadnamnlova) Forskrift om eigedomsregistrering (matrikkelforskrifta) Statens kartverks adresseveileder om tildeling og forvaltning av adresser etter matrikkellova Forskrift om offentlege trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) Definisjonar Adresseeining: Adresseparsell: Kantprinsippet: Den enkelte bygning/bueining som skal tildelast adressenummer. Den delen av vegnettet som skal ha samme vegnavn blir kalla ein adresseparsell. Eit adressesystem skal vere lett å orientere seg i uavhengig av vegtype og eigarforhold. Både privatvegar og skogsbilvegar kan få tildelt navn i tillegg til offentlege vegar. Hovudregelen for at ein veg skal få eit eige navn er det at det må vere minst 5 adresseobjekter (bygningar) langs vegstrekninga som skal adresserast eller at vegen må vere over 2 kilometer lang. Det blir tatt utgangspunkt i starten av vegen og nummereringa skjer fortløpande med oddetall på høgre side og partall på venstre side som hovudregel. Nummereringa følgjer kanten av vegen inn i stikkvegar, gårdsplassar og liknande.
Avstandsprinsipp: Adressenummer basert på avstand langs veg dividert med 10. Ein bustad med avkjørsel 90 meter frå startpunkt for adressering vil få adressenummer 9 dersom den ligg på høgre side av vegen, 8 eller 10 dersom den ligg på venstre side av vegen. Dette er adresseringsprinsippet som vil bli mest brukt. Fordelen med avstandsprinsippet er først og fremst at ein automatisk får reservert ledige nummer og en får parallell nummerering. Dette er eit svært nyttig system for dei som skal finne fram til ei oppgitt adresse, då adressa angir avstand frå startpunktet. Områdeadressering: Fortløpande nummer uavhengig av vegtilknyting. Blir brukt der det er fritidsbustadar langt fra veg og på fjellet. Området vert knytt til eit nærliggande stadnavn. Adressenavn Erfaring viser at adressenamn og stadnamn skaper stort engasjement blant innbyggjarane. Det vert difor lagt opp til størst mogleg brukarmedverknad i prosessen. Både privatpersonar, lag og foreningar kan kome med vegnamnforslag. Kart over vegane, oppdatert oversikt over alle innkomne forslag og vedtekne namn blir lagt på kommunens heimeside. Kommunen bestemmer kva navn som skal brukast som adressenamn, medan skrivemåten blir fastsett ut frå stadnamnlova. Ved val av namn følgjer ein prinsippa for valg av adressenamn i adresseveilederen til Statens kartverk. Rutiner for tildeling av nye vegnamn 1. Administrasjonen legg fram ei liste over vegparsellar som skal adresserast, og presenterer eventuelle vegnamn som er i bruk i dag. 2. Privatpersonar, lag og foreningar eller administrasjonen kjem med forslag til nye vegnavn. 3. Forslaga blir sendt på høyring til Stadnamntjenesta for Midt-Noreg 4. Saksbehandler for namnesaker i kommunen førebur saker og kaller inn namnekomitéen til møte. 5. Namnekomitéen kjem med innstilling til val av namn som blir lagt ut på høyring. Høyringsforslaga: - blir annonsert i Øyavis - blir lagt ut på kommunens heimeside - blir sendt til Stadnamntenesta dersom det er nye namn dei ikkje har uttala seg om tidlegare - blir sendt til berørte grunneigarar dersom namnet gjeld eksisterande vegnamn 6. Dersom det kjem inn nye namneforslag i løpet av høyringsrunda, blir desse tatt opp på nytt møte i Namnekomitéen før rådmannen legg saka fram for kommunestyret. 7. Kommunestyret vedtek eller forkastar namneforslaget. Namnevedtak frå kommunestyret kan ikkje påklagast. 8. Dersom namneforslaget blir forkasta av kommunestyret, blir saka sendt tilbake til namnekomitéen for ny behandling. Dette gjeld også dersom det kjem benkeforslag på andre vegnavn. 9. Nytt vegnavn blir lagt inn i matrikkelen, kartdatabasen vegnett og SSR.
Rutiner ved adressering 1. Adresser blir tildelt etter kantprinsippet i sentrumsområder og regulerte bustadfelt, og etter avstandsprinsippet i spredtbygde strøk og skogsområder. 2. Informasjon om tildelt adresse blir sendt til eigar og fester. Det er 3 veker frist til å uttale seg om adressa. 3. Kommunen vurderer innkomne fråsegn, tildeler endeleg adresse, og orienterer eigar/fester om vedtaket. Den som får tildelt adresse kan klage på tildelinga i henhold til forvaltningslovas bestemmelsar. Det kan klagast over kva veg ein har blitt adressert til og adressenummeret. Det er ikkje klagerett på vegnamnet. 4. Klagene blir behandla av Midsund kommune. Dersom vedtaket blir oppretthalde, skal saka sendast vidare til Fylkesmannen som klageinstans. 5. Adressen blir ført i matrikkelen etter at klagefristen er ute, eller ei eventuell klage er avgjort. Skilting Fylkeskommunen har ansvar for skilting av fylkesvegane i kommunen. For resten av vegnettet som får adressenamn har kommunen ansvar for plassering, oppsetting og vedlikehald av vegskilt og henvisningsskilt. Dette vil medføre kostnader som må innarbeidast i budsjett og økonomiplan. Eigar/fester har ansvar for kjøp, oppsetting og vedlikehald av adressernummerskilt (husnummerskilt). Adressenummerskilta må vere godt synlege og plassert der trafikkantar forventar å finne dei, fortrinnsvis på husveggen eller portstolpe. Er det langt frå avkjøringa til huset, må det vere eit eige skilt ved vegen. Skilta skal utformast slik det er beskrive i Forskrift om offentlege trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignal og anvisninger (Skiltforskifta) og adresseveilederen.
Prosess/gjennomføring 1. Mai 2012: Vedtak av adresseplan i kommunestyret. 2. September 2012: Oppnevning av Ad-hoc utvalg (navnekomité) som skal behandle forslag til lokale vegnavn. Komitéen vert godkjend av kommunestyret. 3. Kommunen blir delt inn i områder som skal adresserast i prioritert rekkefølgje. Kartansvarlig tilrettelegg kartutsnitt over kvart enkelt område i henhold til adresseringsplanen. 4. Områder som skal adresserast blir avklart og delt inn i praktiske adresseparseller. 5. Innbyggarane blir informert om arbeidet via kommunens heimeside og media. 6. Eit evt. folkemøte blir avklart for kvart enkelt område. 7. Privatpersonar, lag og foreningar eller administrasjonen kjem med forslag til nye vegnavn. 8. Namna vert sendt på høyring til Stadnamntenesten og innbyggjarane i kommunen. 9. Vegnamna blir vedtekne av kommunestyret. 10. Nye vegnamn blir lagt inn matrikkelen og vbase. 11. Kartansvarlig tildeler nummer i kvar enkelt gate og oppretter nye adresser i matrikkelen. 12. Alle berørte einingar i hovedparsellen får skriftlig melding om si nye adresse, adressenummer/gatenavn. 13. Klagehåndtering/korrigeringar. 14. Offisielle adresser blir fortløpande lagt inn i matrikkelen. 15. Utarbeiding av skiltplan. 16. Godkjenning av skiltplan (kommune og Statens vegvesen). 17. Bestilling av skilt og montering. 18. Ny runde blir kjørt for et nytt adresseområde.
Adresseringsområder og framdriftsplan Tidsplan Haust/vår 2012/2013 Haust 2013 Vår 2014 Haust 2014 Vår 2015 Haust 2015 Vår 2016 Haust 2016 Vinter 2016 Område Midsund Akselvoll Ugelvik Ugelvik Magerøy Raknestangen Rakvåg Solholmen Solholmen Midsund Midøya Midøya Dryna Tautra og Otrøyfjella Kvart adresseområde får eige saksnummer i kommunens saksystem. Ved fristens utløp skal alle vegparseller ha fått tildelt en adressekode og eit adressenavn, og alle vegadresser skal vere registrert i matrikkelen. Etter fristens utløp skal det fortløpande utarbeidast en skiltplan for kvart område som viser plassering av dei ulike skilta. Etter at skiltplanen er godkjent, må det bevilgast midlar til innkjøp og oppsetting av skilt i samsvar med skiltplanen. Skiltplan Etter at kvar vegparsell er tildelt gateadresse, blir det utarbeida en skiltplan med kartskisser som viser kva skilt og kor mange skilt som skal settast opp langs dei enkelte vegane. Først då veit vi nøyaktig kor mange skilt som skal settast opp. Som et utgangspunkt går ein ut i frå at det blir sett opp to skilt pr. veg. Det blir henta inn pristilbud på komplette skilt, dvs. alt frå fundament til stolpe, skiltfeste og sjølve skiltet. I tillegg kjem kostnader med oppsetting av skilt. Statens Vegvesen har ansvar for oppsetting av skilt langs europa-, riks- og fylkesveger. Kommunen sett opp skilt på kommunale og private vegar.
Kostnader Antall adresseparsellar: 60-80 anslått (ikkje ferdig inndelt) Antall adresseeiningar: 1068 (matrikkeladresser pr. 1. april 2012) Aktivitet Timer Kostnad Merknader Adresseplan 15 6.000 Intern tid Saksframlegg for kommunestyret 10 4.000 Intern tid Inndeling i adresseparseller 45 18.000 Intern tid Sakshandsaming for tildeling av 175 70.000 Intern tid adressenavn Skiltkostnad, kjøp av skilt 150.000 Anslag Oppsetting av skilt 130.000 Anslag Planlegging og tildeling av 250 100.000 Intern tid adressenummer Føring i matrikkelen 250 100.000 Intern tid Saksbehandling knytt til utsending 100 40.000 Intern tid av adressevedtak Honorar namnekomité 15.000 Porto ved utsending av brev 17.000 Brutto sum 845 650.000
Vedlegg 1: Adresseringsområder