Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011

Like dokumenter
Innstilling og bruk av sentrifugalspreder. En kort veiledning. Johan Ellingsen og Tor Breen

I fjor lanserte Kverneland GEOspread seksjonskontroll på sine gjødselspredere. Gir det virkelig et bedre spredebilde? En Boerderij-test.

Artikkelforfatter: Ingrid Gauslaa, Markedsansvarlig Landbruk Østlandet,

Spredetabeller. Sentrifugalspredere. Før en går i gang må bruksanvisningen og sikkerhetsanvisninger leses og tas hensyn til!

Delt gjødsling i vårkorn

Instruksjonsbok til Eurospand 33 serie gjødselsspredere

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Biogjødsel til hvete 2017

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Velkommen til fagdag dekk!

Rapport prosjekt «høy til hest»

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Strukturkalking mindre klimautslipp og større avling

Moderne plantedyrking krever effektive løsninger

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Biogass i landbruket

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

Lag et bilde av geometriske figurer, du også!

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Mineralgjødselstatistikk

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Fosforgjødsling til høstkorn

Mineralgjødselstatistikk

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

Gjødselvatning. pr daa:

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 25. MARS 2010 Oppgaver med fasit

Sprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Eksamen høsten Fag: MAT1001 Matematikk Vg1 1P-Y. Eksamensdato: 13. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1.

Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja Farlig godskonferansen

Mineralgjødselstatistikk

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

SJEKKLISTE FOR ÅKERSPRØYTER

Frønytt

Eksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

super:bit-oppdraget Lærerveiledning Versjon 1, august 19.

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Eksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

TKS K2 EasyBedding. Maskiner for strøing av halm og. andre lette material.

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Mineralstatistikk

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Forsøksringenes start

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

Løsningsforslag til ukeoppgave 12

10 punkter for grønnere kjøring

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Fransgård. Bruksanvisning NO TI Kombirive

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

Felleskjøpet har. det du trenger! Felleskjøpet har produktene. og kompetansen! Riktig gjødsling er avgjørende. for et godt resultat.

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

UNIVA as, Tromøyveien 26, N-4841 Arendal, Norway Phone: , web:

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

Eksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

Hastigheten til bob-en er 120 km/t. Hva vil det si?

Bruksanvisning NO. Fransgård RV-390. Rotorrive. Oversettelse av original bruksanvisning.

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE.

Støv-/knustest. Brattland fôrspredere. Rapport til Akvapartner as, ved Einar Brattland

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Oppgaver i matematikk 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

De generelle reglene gjelder for samtlige deltakerer i konkurransen.

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Fransgård. Bruksanvisning NO RV-300. Rotorrive. Oversettelse av original bruksanvisning

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland

Strategier for gjødsling til vårraps

Mercedes - Benz. 8. Mai Lars Berg

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Rapport fra prosjektet. Næringsinnhold i husdyrgjødsel

Kjøreteknikk motocross

VARIABEL KOMBIPRESSE VARIO. Det Profesjonelle Valg

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Transkript:

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp St

2 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Formålet med testen... 3 Samarbeidspartnere... 3 Metode... 3 Gjennomføring... 3 Resultat og diskusjon... 4 Konkusjon... 11 Litteratur... 11 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland (NLR Rogaland) har gjennomført spredetesting av Helgjødsel på oppdrag fra Felleskjøpet Rogaland Agder. Testingen er en del av forprosjektet Utvikling av organiske gjødselprodukter, der Felleskjøpet Rogaland Agder er prosjekteier, og Norsk Protein AS, Norsk Naturgjødsel AS, Bioforsk Sæheim og Norsk Landbruksrådgiving Rogaland sitter i prosjektgruppa. Det finnes ei styringsgruppe for prosjektet. Mai 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Sammendrag Denne spredetesten er gjort av Helgjødsel sammenlignet med mineralgjødsel 22-2-12. Testen er utført våren 2011 av Norsk Landbruksrådgiving Rogaland (NLR Rogaland) i samarbeid med Norges Vel, Norsk Naturgjødsel AS, Felleskjøpet Rogaland Agder, A-K maskin Nærbø og Eik landbrukssenter. Opplegget inngår som en del av forprosjektet Utvikling av organiske gjødselprodukter, der Felleskjøpet Rogaland Agder er prosjekteier. Formålet med testen var å utarbeide spredetabell og kontrollere spredejevnheten for Helgjødsel, samt vurdere støvproblem under spredning av Helgjødsel sammenlignet med mineralgjødsel 22-2-12. Vi testet Helgjødsel på fire ulike typer kunstgjødselspredere for å finne ut hvilken innstilling en må ha på sprederen for å få ut ønska mengde Helgjødsel 18-1-10 og Marihønegjødsel 8-4-5. Ved å stille inn sprederen for en bestemt mengde granulert mineralgjødsel 22-2-12, fikk vi ut omtrent halv mengde Helgjødsel ut i forhold til mineralgjødsel. Innstillingene vi prøvde var 40, 30 og 20 kg per dekar. Vi brukte 12 meter kjøreavstand og farten var 8 km i timen. Ved å sette åpningen tilsvarende 80 kg mineralgjødsel 22-2 -12 per dekar, fikk vi ut omtrent 40 kg per dekar; det vil si halv mengde Helgjødsel. Våre målinger av volumvekt viste 0,72 kg per liter (dm3) for Helgjødsel 18-1-10 og 0,70 kg per liter (dm3) for Marihønegjødsel. For de sekkene som ble testet, støvet Marihønegjødsel noe

3 mindre enn Helgjødsel. Både Helgjødsel og Marihønegjødsel støvet mer enn mineralgjødsel 22-2-12. Bakgrunn Helgjødsel produseres på Sele Naturgjødsel på Sele i Klepp. Produksjonen er i de siste årene endret med hensyn til næringsinnhold av nitrogen, fosfor og kalium (N-P-K). I tillegg er størrelsen og fastheten på pelletsen endret noe. Flere gardbrukeren har signalisert at ved utspredning av Helgjødsel har det vært noe større støvproblem enn ved spredning av tradisjonell mineralgjødsel. Det finnes få og ingen spredetabeller for Helgjødsel. Formålet med testen 1. Utarbeide spredetabell /spredebilde for Helgjødsel 2. Vurdering av støvproblem under utspredning for Helgjødsel og mineralgjødsel 22-2-12 Følgende Helgjødseltyper ble testa Helgjødsel 18-1-10 Marihønegjødsel 8-4-5 Mineralgjødsel 22-2-12 ble brukt til sammenligning. Samarbeidspartnere Følgende samarbeidsparter deltok med arbeidskraft og teknisk utstyr under testingen: Norges Vel testutstyr og faglig støtte Felleskjøpet Rogaland Agder, Bøgballe kunstgjødselspreder A-K maskin Nærbø, Amazone kunstgjødselspreder Eik landbrukssenter, Rauch kunstgjødselspreder Metode Spredejevnheten ble kontrollert etter metode beskrevet i Riktig gjødsling for kvalitet og miljø. Innstilling og bruk av sentrefugalspredere utgitt av Norges Vel. Metoden går ut på å samle opp gjødsel i 7 plastbakker på 50 ganger 50 cm med 2 meters avstand fra midt til midt. Det ble kjørt fram og tilbake 3 runder over bakkene med kjøreavstand på 12 meter. Gjødsla som ble spredd opp i plastbakkene ble samlet i plastrør og avlest i cm. I samarbeid med Norges Vel gjennomførte vi kontroll av mengde utspredd gjødsel med gjødseloppsamler. Ulike spredeinnstillinger ble testet på tre ulike mineralgjødselspredere for Helgjødsel 18-1-10 og Marihøne 8-4-5. Til sammenligning ble mineralgjødsel 22-2-12 brukt. Vi registrerte volumvekt av Helgjødsla ved å ta ut og veie 1 liter (1,00 dm 3 ) fra to storsekker. For Marihønegjødsla tok vi ut prøver fra to steder i samme storsekk. Gjennomføring Gjennomføring av testingen ble gjort 28. og 29. mars 2011. Testinga ble gjennomført på Særheim, på ei slett eng på gården til Martin Anda. Fra Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

4 deltok Ragnvald Gramstad, Ane Harestad og Reidunn Ferstad. Fra Norges Vel deltok Johan Ellingsen med assistanse fra Tor Breen. Ole Gunner Fuglestad fra Norsk Naturgjødsel AS var med på utprøvingene 28. mars 2011. Resultat og diskusjon Volumvekt av Helgjødsel 18-1-10 og Marihønegjødsel Første storsekk Helgjødsel: 0,728 kg per liter (dm 3 ) Andre storsekk Helgjødsel: 0,720 kg per liter (dm 3 ) Denne innehold noe mer støv og mindre partikler enn sekk nummer en som det ble kjørt praktisk forsøk med. Av Marihønegjødsel tok vi to prøver av samme storsekk. Denne sekken innehold generelt mindre støv enn Helgjødselsekkene: Volumvektene var: 0,696 og 0,708 kg per liter (dm 3 ) Volumvekta på Helgjødsel ble kontrollert for å kjenne denne i forhold til volumvekt på mineralgjødsel. I praktisk gjødsling trenger man å vite hvor mange sekker, og eventuelt om man får hele storsekken, i mineralgjødselsprederen. Volumvekt for mineralgjødsel 22-2-12 er oppgitt til 1,02 +/- 0,05 kg per dm 3. Støving Det var en del støv i sekkene og det var noe støv under utkjøring av gjødsla. Det var forskjell på de to storsekkene vi prøvde. Den ene sekken innehold noe mer støv og mindre partikler enn den andre sekken som vi kjørt de praktiske forsøkene med. Marihønegjødsel hadde noe mindre støv enn begge sekkene med Helgjødsel. Kontroll av mengde- og sidefordeling med gjødseloppsamler fra Norges Vel Spredetabellene vi tok utgangspunkt i var med kjøreavstand på 12 meter og kjørehastighet på 8 km/timen. Vi valgte spredetabeller for mineralgjødsel 22-2-12 granulert 2011 med volumvekt 1,10 kg/l. For de sprederne som ikke hadde spredtabell for mineralgjødsel 22-2-12, ble mineralgjødsel 25-2-12 eller granulert mineralgjødsel brukt. Vi stilte først inn gjødselsprederne på 40 kg per dekar med mineralgjødsel 22-2 -12 og deretter prøvde vi å finne samme åpning for Helgjødsel 18-1-10 og for Marihønegjødsel 8-4-5. Vi testa også hvor stor mengde Helgjødsel som gikk gjennom sprederne med samme innstilling som for mineralgjødsel 22-2-12.

5 Gjødselsprederne ble plasser helt inntil gjødseloppsamleren og den ble kjørt 30 sekunder i gjødseloppsamler og mengdene for høyre og venstre side ble veid opp. Resultatene vises i tabellene for hver enkelt mineralgjødselspreder. Gjødseloppsamler fra Norges Vel Utfra oppveid gjødselmengde bregnes kg gjødsel per dekar slik:. Gjødselmengde kg x 60. Kjøretid (min) x kjøreavstand(m) x hastighet(km/t) Oppveid mengde ganges med to for å få per minutt (kg) x 60. (i dette tilfelle 1 minutt) x (kjøreavstand her: 12 meter) x (planlagt fart: 8 km/t) I dette tilfellet multipliseres spredd mengde per minutt med 0,625 (60/ 12x8) for å finne kg gjødsel per dekar. Velges en annen arbeidsbredde eller hastighet, vil dette endres. Traktoren gikk på tomgang under denne testen, fordi turtallet sannsynligvis ikke influerer på mengden som renner ut. Mindre hastighet på sprede-skiva ved et lavere turtall vil imidlertid gi mindre knust korn/mekanisk påkjenning og kan ha betydning for H/V fordelingen. Vi burde gjerne foretatt to testkjøringer, en ved 540 o/min på sprederen, og en når motoren går på tomgang for å se om det er vesentlige forskjeller.

6 Mengde gjødsel etter 30 sekunders kjøring veies opp. Tabell 1 Rauch MDS 935 Gjødsel Åpning Venstre s. Høyre s. 22-2-12 (40 kg) Sum 30 sek Sum min. Kg / dekar Diff. HS og VS 100 (tomgang) 8,55 8,30 16,85 33,7 21 0,5 Helgjødsel 125 4,95 4,70 9,65 19,3 12 0,5 Helgjødsel 250 9,90 10,35 20,25 40,5 25-0,9 Helgjødsel 225 6,45 7,10 13,55 27,1 17-1,3 Helgjødsel 250 9,20 9,65 18,85 37,7 24-0,9 Full åpning er 500 Vi fikk ut tilsvarende 21 kg mineralgjødsel/dekar i stedet for 40 kg/dekar som innstillingen skulle være. Vi kan ha sett feil på tabellen. For å få ut samme mengde Helgjødsel, økte vi først åpningen med 25 prosent (125). Da fikk vi ut litt over halve mengde (57 %) Helgjødsel i forhold til mineralgjødsel. Vi økte åpningen til to og en halv gang (250). Det ga omtrent like stor mengde Helgjødsel som mineralgjødsel (110 %).

7 Amazone ZA X 1402 Tabell 2. Amazone ZA -X 1402 Gjødsel Åpning Venstre s. Høyre s. 30 sek 22-2-12 (40 kg) Sum min Diff HS og VS Kg /dekar 17,5 (850 omrd/tomg.) 16,05 14,10 30,15 60,3 38 3,9 Helgjødsel 17,5 8,40 7,35 15,75 31,5 20 2,1 Helgjødsel 22,5 (tilsv 60 kg mineralgj. 13,35 11,60 24,95 49,9 31 3,5 Helgjødsel 29 (maks åpning) tilsv. 80 kg mineralgj. 17,30 15,80 33,10 66,2 41 3,0 Ved å stille inn åpningen tilsvarende 80 kg granulert mineralgjødsel fikk vi ut gjødsel tilsvarende 41 kg /dekar. Ved å kjøre Helgjødsel ved samme innstilling som for 40 kg mineralgjødsel fikk vi ut tilsvarende 20 kg per dekar.

8 Åpningene justeres på Accord Exacta EL Tabell 3 Accord Exacta EL Gjødsel Åpning Venstre s Høyre s Sum kg 30 sek Sum kg min. Kg / dekar Diff. HS og VS 22-2-12 (40 kg) 36+3 M (tomg.) 7,75 9,45 17,2 34,4 22-3,4 22-2-12 venstre åpning større 36+3 M 42 + 0 (venstre side) 10,55 8,85 19,4 38,8 24 3,4 22-2-12 økte åpning (ett min) 36+3 Q 16,85 14,9 31,75 20 3,9 60+0 R (full åpning) tilsv. 80 Helgjødsel kg mineralgjødsel 9,85 8,6 18,45 36,9 23 2,5 Vi fikk ut tilsvarende 22 kg mineralgjødsel per dekar i stedet for 40 kg/dekar som innstillingen skulle være. Vi kan ha sett på feil på gjødseltabellen. Det er mulig vi så på prilla gjødsel i stedet for granulert mineralgjødsel. Prilla gjødsel renner selvsagt mye lettere ut, noe som kan forklare hvorfor vi fikk ut for lite. Dersom vi hadde dobbel åpning i forhold til innstillinga for mineralgjødsel, fikk vi ut tilsvarende samme mengde Helgjødsel per dekar. Sidefordeling Amazone og Accord viser litt for store differanser på venstre og høgre side, og burde vært justert før videre kjøring. Forskjell på høgre og venstre side på mer enn 3 kg per minutt slår mye ut. Vi burde ha sjekket at utmatingshullene var like store. Innstilling av lukke og åpnemekanismen kan ofte justeres med stag for å oppveie skjevhet. Spjeldåpningene skal være like.

9 Tabell 4. Rauch ZM800 Sum kg 30 sek Sum kg minutt Diff. HS og VS 8 km/time Åpning Venstre s. Høyre s. Kg / dekar Mineralgjøsdel(30 kg/da) 20 8,4 8,0 16,4 32,8 21 0,8 Marihøne gjødsel 20 3,5 4,0 7,5 15 9-1 Tabell 5. Rauch MDS 935 Gjødsel Åpning Venstre s. Høyre s. Sum kg 30 sek Sum kg min. Kg / dekar Diff. HS og VS 22-2-12 (40 kg) 100 (tomgang) 8,45 7,6 16,05 32,1 20 1,7 22-2-12 (40 kg) 100 (tomgang) 8,35 7,85 16,2 32,4 20 1 22-2-12 (40 kg) 100 (tomgang) 8,85 8,15 17,0 34,0 21 1,4 Kontroll av spredejevnhet på jordet med 12 meter kjørebredde Spredejevnheten ble kontrollert ved å samle opp gjødsel i 7 plastbakker på 0,5 * 0,5 meter med 2 meters avstand fra midt til midt fordelt over 12 meters bredde. Det ble kjørt fram og tilbake 3 runder ved siden og over bakkene. Gjødsla som ble spredd opp i plastbakkene ble samlet i plastrør og avlest i cm. Helgjødsla spredes over de sju testbakkene

10 Tabell 5. Mengde Helgjødsel/Marihønegjødsel i cm i plastrørene fra de 7 bakkene Helgjødsel 18-1- Rør 1 Rør 2 Rør3 Rør 4 Rør 5 Rør 6 Rør 7 10: Rauch MDS 935 4,5 7,0 6,0 6,5 7,0 5,0 5,0 Amazone ZA X 10,5 8,5 8,0 11,5 5,0 8,5 8,0 Accord Excacta El 3,0 6,0 4,0 3,5 4,5 3,0 6,0 Marihønegjødsel: Accord 5,5 5,0 6,5 5,0 5,0 5,5 7,5 Det ble ikke brukt rutenett for å hindre gjødselkorna i å sprette ut av de 7 bakkene igjen. Vi kunne høre og se at det sprutet gjødselkorn ut av bakkene. Selv om vi kan anta at det gikk like mye ut i hver bakke, gir det ikke noe fullgodt bilde, da vinkelen som kornene treffer bakken med sikkert er med å avgjøre om kornet blir i bakken eller ei. Vi burde ha gjort testen med rutenett i bakkene for å kunne si noe helt sikkert om spredebildet. Resultatene uten rutenett blir for tilfeldig. Figur 1. Mengde i hver bakke etter å ha spredd Helgjødsel 18-1-10 med 12 meters kjørebredde med Rauch MDS935 Gjødsla fra plastbakkene fylles i rør og avleses. Her er fordeling av Helgjødsel fra Rauch MDS935

11 Figur 2. Mengde i hver bakke etter å ha spredd Marihønegjødsel med 12 meters kjørebredde Konkusjon Ved samme innstilling på sprederen kom omtrent halv mengde Helgjødsel og Marihønegjødsel i forhold til mineralgjødsel 22-2-12 ved de innstillingene vi prøvde: 40, 30 kg og 20 kg /da med 12 meter og på 8 km i timen. Ved å øke åpningen tilsvarende 80 kg mineralgjødsel 22-2 -12 per dekar fikk vi ut omtrent halv mengde Helgjødsel, tilsvarende 40 kg per dekar. Litteratur Tor Breen, Per Sætre og Torger Tajet: Riktig gjødsling for kvalitet og miljø Innstilling og bruk av sentrefugalspredere Norges Vel og LFR 2001