Derfor er frukt og grønt godt for deg Siv Fagertun Remberg
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Den høiere Landbrugsskole paa Aas: 1859 Norges landbrukshøgskole: 1897 Norges første vitenskapelige høgskole med rett å tildele doktorgrader Universitet: 01. 01. 2005 4420 studenter 447 doktorgradsstudenter 1160 ansatte - derav 670 vitenskapelige Tilbyr to-, tre- og fem-årige studier
ENHETER VED UNIVERSITETET Institutter: Økonomi og ressursforvaltning Landskapsplanlegging Plante- og miljøvitenskap Naturforvaltning Husdyr- og akvakulturvitenskap Matematiske realfag og teknologi Kjemi, bioteknologi og matvitenskap Internasjonale miljø og utviklingsstudier (Noragric)
STUDIER VED UNIVERSITETET Akvakultur Matematiske realfag Arealplanlegging Matvitenskap Bioinformatikk Mikrobiologi Biologi Miljø og naturressurser Bioteknologi Miljøfysikk By- og regionplanlegging Naturbasert reiseliv Eiendomsfag/utvikling Naturforvaltning Entreprenørskap og innovasjon Plantevitenskap Folkehelsevitenskap Ressursforvaltning Fornybar energi Samfunnsøkonomi Geomatikk Skogfag Husdyrvitenskap Utviklingsstudier Informatikk Ressursforvaltning Kjemi Teknologi (siv.ing.) Landskapsarkitektur Utviklingsstudier Landskapsingeniør Økologi og naturforvaltning Lektorutdanning Økonomi (siviløkonom)
NMBU - NYTT UNIVERSITET FRA 1. JANUAR 2014! Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ny rektor Nytt universitetsstyre Ny inndeling
NMBU - NYTT UNIVERSITET FRA 1. JANUAR 2014! Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ny rektor Nytt universitetsstyre Ny inndeling Fakulteter
Fakultetene med til sammen 13 institutter! IPM
HVA er det i frukt og grønt som gjør at det er godt for deg?
Innhold av vitamin C i 14 ulike arter av frukt og bær (Skrede et al., 2012)
Vitamin C innhold i frukt (mg/100g FV) (Lee & Kader 2000. Postharvest Biol Technol 20:207-220)
Vitamin C innhold i grønnsaker (mg/100g FV) (Lee & Kader 2000. Postharvest Biol Technol 20:207-220)
mg/100 g FW Solbær innhold av vitamin C i ulike sorter 250 200 150 100 50 0 Ben Alder Gjennomsnitt _ Ben Nevis Ben Tirran Ben Tron Hedda Håkon Kristin Matvaretabell Remberg et al. 2006
Epler innhold av vitamin C i ulike sorter C-vitamin (mg/100g FW) 25 20 15 10 5 0 Fiesta Rubin Summerred Gjennomsnitt _ Elstar Jonagold Rubinette Mutsu Arx 49-18 Gravenstein Golden Delicious Lobo Akero Aroma Aroma okologisk Honeygold R. Torstein Matvaretabell
Antioksidanter i planter Plantegruppe FRAP-verdu (mmol 100g -1 friskvekt) Urter 0.3-465.3 Bær 1.0-39.5 Nøtter og frø 0.2-21.0 Frukt 0.1-11.3 Grønnsaker 0.0 3.8 Vin 0.4 3.7 Te 0.8 2.5 Cerealer 0.0 1.1 Halvorsen et al., 2002
Halvorsen et al. 2002 Art Botanisk navn FRAP-verdi (mmol 100g -1 friskvekt) Granateple Punica granatum 11.33 Drue Vitis vinifera 1.45 Appelsin Citrus sinensis 1.14 Plomme Prunus domestica 1.06 Ananas Ananas comosus 1.04 Sitron Citrus limon 1.02 Kiwi Actinida chinensis 0.91 Klementin Citrus reticulata 0.90 Grapefruit Citrus paradisii 0.83 Lime Citrus aurantifolia 0.73 Fiken Ficus carica 0.73 Papaya Carica papaya 0.62 Mango Mangifera indica 0.35 Eple Malus pumila 0.29 Banan Musa paradisiaca 0.20 Pære Pyrus communis 0.18 Cantaloupe Cucumis melo 0.15 Vannmelon Citrullus lanatus 0.04
Halvorsen et al. 2002 Art Botanisk navn FRAP-verdi (mmol 100g -1 friskvekt) Nype Rosa canina 39.46 Krekling Empetrum hermaphroditum 9.17 Blåbær, ville Vaccinium myrtillus 8.23 Solbær Ribes nigrum 7.35 Markjordbær Fragaria vesca 6.88 Bjørnebær, ville Rubus nemoralis 6.13 Surkirsebær Prunus cerasus 5.53 Bjørnebær, kultiverte Rubus fruticosus 5.07 Tyttebær Vaccinium vitis-idaea 5.03 Svarthyll Sambucus nigra 4.31 Bringebær, ville Rubus idaeus 3.97 Blåbær, kultiverte Vaccinium corymbosum 3.64 Bringebær, kultiverte Rubus idaeus sp vulgatus 3.06 Molte Rubus chamaemorus 2.83 Rognebær Sorbus aucuparia 2.42 Jordbær, kultiverte Fragaria x ananassa 2.17 Rips Ribes rubrum 1.78 Stikkelsbær Ribes uva-crispa 1.45 Søtkirsebær Prunus avium 1.02
Art Botanisk navn FRAP-verdi (mmol 100g -1 friskvekt) Grønnkål Brassica oleracea var. sabellica 2.65 Rødkål Brassica oleracea var. capitata 1.88 Rødbete Beta vulgaris var. conditiva 1.80 Rosenkål Brassica oleracea var. gemmifera 0.74 Løk Allium sp. 0.67 Savoykål Brassica oleracea var. sabauda 0.41 Brokkoli Brassica oleracea var. italica 0.35 Salat Lactuca sativa 0.34 Tomat Lycopersicon esculentum 0.30 Blomkål Brassica oleracea var. botrytis 0.18 Hvit hodekål Brassica oleracea var. capitata 0.13 Gulrot Daucus carota ssp. sativus 0.06 Agurk Cucumis sativus 0.05 Halvorsen et al. 2002
Antioksidantaktivitet i ulike solbærsorter mmol/100 g FW 12 10 8 6 4 2 0 Ben Alder Ben Nevis Ben Tirran Ben Tron Hedda Håkon Kristin Remberg et al. 2006
Glukosinolater Svovelforbindelser i kålvekster Gir kålen dens karakteristiske lukt Mange forskjellige kjemiske forbindelser av glukosinolater Når glukosinolater brytes ned dannes det ulike stoffer som kan forebygge kreft