Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo + ULQJVVYDU1281\ORYRPXQLYHUVLWHWHURJK \VNROHU



Like dokumenter
Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep Oslo. Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling

HØRINGSUTTALELSE OM RYSSDALUTVALGETS INNSTILLING

NOU 2003:25 NY LOV OM UNIVERSITETER OG HØYSKOLER

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

NY LOV OM UNIVERSITETER OG HØYSKOLER

Fristilling og litt til

Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012)

Nærmere spesifisering av oppdraget Det vises til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. forskning, Mål 2012, 6. kulepunkt:

Endring av hovedmodell for styring og ledelse ved universiteter- og høgskoler, jf. lov om universiteter og høgskoler

Høringsuttalelse: NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Høringsuttalelse Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler

Høringsuttalelse - tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger

Ny lov om universiteter og høyskoler. Ot.prp. nr. 79: Veiplan for et nytt universitets- og høyskole-norge?

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

NOU Norges offentlige utredninger 2003: 25

Høringssvar - NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni 2017

Høring - endring i Universitets- og Høyskoleloven

jernø-utvalget) NITO Studentenes høringssvar

S T Y R E S A K. Styremøte november Saksnr.: 52/10 STYRINGSFORM

Landsstyret Sakspapir

Kvalitetsreformen for universiteter og høgskoler ( )

Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Ny fagskolelov

Innst. 35 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:8 ( )

Å Forskningsrådet MARS 2011

Vedrørende tolkning av bestemmelser om egenbetaling

Budsjettmodellen bakgrunn, hovedtrekk og intenderte virkninger. 20. februar 2013 økonomidirektør Hans Chr. Sundby

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Deres ref.:16/4765- Vår ref.:04/2016 Dato:

Hvordan styre frie institusjoner. Målstyring i universitets- og høyskolesektoren

Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø. Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september Produktivitetskommisjonen

Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning - NOKUTs høringsuttalelse

Institusjonsakkrediterte fagskoler hvorfor og hva må til? RFFs årskonferanse 2015 i Kristiansand 5. mai 2015 v/ seksjonssjef Bjørn R.

Deres ref Vår ref Dato

Høring NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning.

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

NOU 2003: 25 Ny lov om universiteter og høgskoler

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

JUST1SDEPARTEMENTET 12 NUV ARKZZbuE:

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0302 Oslo. Oslo

Regelrådets uttalelse. Om: Høring forskrifter til ny sikkerhetslov Ansvarlig: Forsvarsdepartementet

Utredning om hvordan høyere utdanning kan bidra til å dekke langsiktige kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen - horing

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

høgskolen i oslo

Høring - NOU 2016:21 Stiftelsesloven

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser

Instruks for Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF. Vedtatt av styret i Helse Midt-Norge RHF

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar

Høringsuttalelse NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn

Profesjonsrådsmøte. 21. Mars

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Høringssvar endring av modell for styring og ledelse med mer i universitets- og høyskoleloven

Bakgrunn I styremøtet ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Budsjettforslag Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Folkevalgtprogrammet :

Etter en slik tidsplan må universitetsstyret beslutte om rektor skal velges eller ansettes senest i septembermøtet (12. september) 2018.

Last ned Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Last ned

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Statlige universiteter og høyskoler

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

Valg, mandat og fremdriftsplan for politiske underutvalg

Reformer i UH-sektoren Forholdet mellom Profesjon, Stat og Marked. Sigurd Rysstad

Vedta en handlingsplan for Norsk studentorganisasjon (NSO) for perioden 2018/2019.

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om forslag til ny lov om arbeids- og velferdsforvaltningen og tilpasninger i visse andre lover

Hvordan vi gjør det i Vestfold

LANDBRUKSKONTORET I ASKER OG BÆRUM. Vår ref: /AKG

NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Høringssvar - Ny organisering av Det praktisk-teologiske seminar

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen

III Unio. Unios høringssvar til forskrift om ansettelser på innstegsvilkår. Kunnskapsdepartementet

Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 23. juni 2010 HØRING - NOU 2010:1 MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE I ARBEIDSLIVET

Høringssvar Forslag til endring av universitets- og høyskoleloven og forslag til endring i egenbetalingsforskriften

Transkript:

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/2 Deres ref: Oslo, 28. januar 2004 + ULQJVVYDU1281\ORYRPXQLYHUVLWHWHURJK \VNROHU Det vises til NOU 2003:25 - Ny lov om universiteter og høyskoler fra Ryssdal-utvalget. NITO har vurdert innstillingen med forslag til ny felles lov for universiteter og høyskoler og vil komme med kommentarer til utvalgte punkter i innstillingen. *HQHUHOOHNRPPHQWDUHU NITO har forståelse for at det kan være formålstjenlig å ha felles lov for universiteter/statlige høyskoler og private institusjoner som driver høyere utdanning. Det er også positivt at en ønsker å definere de private skolenes plass i det nasjonale utdanningssystemet bedre og at studentenes rettigheter styrkes ved disse institusjonene. Universitetene og de statlige høyskolene har gjennomgått store endringer de siste årene blant annet som følge av revisjon av universitets- og høyskoleloven, innføring av nettobudsjettering, overføring av utvidete fullmakter og innføring av kvalitetsreformen. Sektoren har gjennom sitt arbeid med disse endringene vist stor evne til omstilling. Disse endringene er imidlertid fortsatt nye. Før en vurderer nye store reformer bør sektoren få tid og ro til å få disse reformene på plass og prøve ut de muligheter disse gir. Lærestedene har allerede de lovmessige verktøyene og den frihet de trenger for å møte utfordringene de står ovenfor. NITOs hovedoppfatning er derfor at universitets- og høyskolesektoren ikke har behov for en ny lov med omgripende endringer nå. Stortinget gikk under behandlingen av kvalitetsreformen inn for at universitetene og de statlige høyskolene fortsatt skulle være forvaltningsorgan med utvidete fullmakter samtidig som UFD ble bedt om å utrede en felles lov for private og offentlige høyere læresteder. I tillegg til stortingets bestilling påla departementet utvalget å også IUHPPHIRUVODJWLOORYUHJXOHULQJDYQ\ WLONQ\WQLQJVIRUPIRUVWDWOLJHXQLYHUVLWHWHURJK \VNROHU. Utvalget har levert en delt innstilling hvor utvalgets flertall har fulgt dette pålegget. Mindretallet har vurdert alternative tilknytningsformer, men konkluderer med at det ikke er ønskelig å organisere universitetene og høyskolene som selveiende institusjoner: 0LQGUHWDOOHWNDQLPLGOHUWLGLNNHVHDWGHWHU GRNXPHQWHUWVnDYJM UHQGHVYDNKHWHUYHGGDJHQVV\VWHPDWGHWNDQIRUVYDUHVnI UH LQVWLWXVMRQHQHLQQLHQVOLNRPIDWWHQGHRUJDQLVDWRULVNSURVHVVVRPGHQIOHUWDOOHWIRUHVOnU Mindretallets forslag til felles lov bygger på nåværende tilknytningsform. Postboks 9100 Grønland Telefon 22 05 35 00 Bank 1600 41 32371 Lakkegata 3 0133 Oslo Telefaks: 22 17 24 80 Kontingent 1600 42 58294 epost@nito.no Foretaksnummer 974 127 229

NITO mener at analysene som flertallet bruker når det argumenterer for behovet for en så radikal omdanning ikke er fullstendige. Utvalget presenterer ikke en oppdatert gjennomgang av hvordan sektoren løser pålagte oppgaver innen forskning og høyere utdanning. Det legger heller ikke frem troverdig dokumentasjon på at læ restedene har problemer som kunne begrunne et behov for store endringer av styreform og tilknytningsform til staten. NITO støtter derfor i hovedsak mindretallets forslag til ny lov dersom det vedtas å innføre felles lov for private og offentlige høyskoler. *UDWLVSULQVLSSHW Norge er et lite land som har sett det som nødvendig og ønskelig å bygge vår fremtidige velferd på et næ ringsliv med høy kompetanse. NITO er derfor tilfreds med at hele utvalget uttrykker ønske om å lovfeste retten til fri utdanning uten innkreving av egenbetaling ( gratisprinsippet ). Flertallets forslag til 7-1 er imidlertid formulert slik at det kan tolkes som en åpning for innføring av egenbetaling fra studentene: + \HUHXWGDQQLQJVLQVWLWXVMRQHUNDQEDUHNUHYH HJHQEHWDOLQJIUDVWXGHQWHULGHQXWVWUHNQLQJYLUNVRPKHWHQLNNHHUIXOOILQDQVLHUWDYVWDWHQHOOHU GHWLNNHJMHQQRPIRUXWVHWQLQJHUIRUWLOGHOLQJHUDYPLGOHUIUDRIIHQWOLJHP\QGLJKHWHUHOOHUDQGUH HUIRUXWVDWWDWYLUNVRPKHWHQVNDOY UHJUDWLV Siden de selveiende utdanningsinstitusjonene sannsynligvis vil kunne dokumentere at de ikke er fullfinansierte, vil denne formuleringen kunne gi læ restedene tilgang til en tilleggsfinansiering i en økonomisk presset situasjon med innføring av egenandeler som resultat. Erfaringene fra de nye helseforetakene viser at en slik utvikling ikke er usannsynlig. Mindretallets forslag gir bedre støtte til gratisprinsippet ved at det foreslår at 6WDWOLJH XWGDQQLQJVLQVWLWXVMRQHUNDQEDUHNUHYHHJHQEHWDOLQJDYVWXGHQWHUIRUHWWHURJYLGHUHXWGDQQLQJ Imidlertid åpner denne formuleringen for diskusjon om hva som er grunnutdanning og hva som er etter- og videreutdanning. NITO mener at gratisprinsippet utvetydig må slås fast i loven og at høyere utdanning som gir studiepoeng skal væ re gratis. Dette er også svæ rt viktig sett i sammenheng med at det gjennom IA-avtalen og i Pensjonskommisjonens forslag legges opp til at flere skal stå i jobb lenger. En av måtene å oppnå dette på er at det blir lettere for den enkelte å omskolere seg. Det er i dag flere yrker hvor det er få som klarer å stå i jobb til oppnådd aldersgrense uten å få store fysiske eller psykiske slitasjeproblemer som kan føre til uførepensjon. For personer i disse yrkene vil planmessig omskolering på et tidspunkt hvor de ikke allerede er utbrent kunne føre til at de kan stå i jobb mye lenger. Dette vil væ re til gavn både for samfunnet totalt sett og for den enkelte. NITO foretrekker mindretallets forslag, men mener at skillet mellom grunnutdanning og etter- og videreutdanning må defineres næ rmere for å unngå urimelig forskjellsbehandling. NITO støtter mindretallets forslag til første del av 7.1: 3ULYDWHK \HUHXWGDQQLQJVLQVWLWXVMRQHU VRPPRWWDUVWDWOLJVW WWHWLOHWXWGDQQLQJVWLOEXGNDQEDUHNUHYHHJHQEHWDOLQJIUDVWXGHQWHULGHQ XWVWUHNQLQJGHWWHHUIDVWVDWWLIRUELQGHOVHPHGWLOGHOLQJHQDYVOLNVW WWH.

Vi er enige med utvalget i at både offentlige og private læ resteder må væ re akkreditert av NOKUT for å kunne motta offentlig støtte, men ønsker å ta med to ledd fra flertallets lovforslag:,qvwlwxvmrqhqhvndovhoyxwduehlghhwehuhjqlqjvjuxqqodjiruidvwvhwwhovhdyhjhqehwdolqj 'HSDUWHPHQWHWNDQLIRUVNULIWIDVWVHWWHQ UPHUHUHJOHURPLQVWLWXVMRQHQHVUHWWWLOnNUHYH HJHQEHWDOLQJKHUXQGHURPXWDUEHLGHOVHDYEHUHJQLQJVJUXQQODJHWHWWHUDQQHWOHGG 7LONQ\WQLQJVIRUP Ryssdal-utvalget har kommet med en delt innstilling der det mest radikale forslaget fra utvalgets flertall er ønsket om å endre tilknytningsform for sektoren og innføre et styre med eksternt flertall. Det overrasker oss at flertallet foreslår omdanning til en stiftelseslignende tilknytningsform siden både Hermansen-utvalget og Hernes-utvalget avviste stiftelse som aktuell organisasjonsform for sektoren. Utvalgets flertall mener at organisering som selveiende utdanningsinstitusjoner best vil videreføre universitetenes og høyskolenes frie stilling som akademiske institusjoner som verken kan instrueres eller overstyres i utøvelsen av sin virksomhet. NITO mener disse kravene ikke betinger en fristilling som selveiende institusjoner. Derimot har staten vist seg å væ re og vil fortsatt komme til å væ re en garantist for at de offentlige høyere utdanningsinstitusjonene skal ha nødvendig akademisk frihet og ikke styres av hensynet til markedet eller eksterne oppdragsgivere. Høyere utdanning bør fortsatt væ re et offentlig ansvar. Det er behov for nasjonal styring og koordinering av både etablering av nye studieretninger og dimensjonering av studiekapasitet. De dyre fagene som for eksempel de fleste realfagene og høyskolenes ingeniørutdanninger krever betydelige grunninvesteringer i dyrt utstyr. Spesielt teknologiske fag utgjør en spesiell utfordring og krever langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Dette er det viktig at det tas hensyn til også sett i lys av det ventes mangel på ingeniørkompetanse og annen realfaglig kompetanse i årene framover. Det er også behov for nasjonal styring av opprettholdelse av høyere utdanning i distriktene. NITO mener dette ikke vil bli tilstrekkelig ivaretatt dersom hvert læ rested skal etableres som en egen selveiende institusjon uten formelle bånd til staten slik dagens tilknytningsform representerer. Det er heller ikke godtgjort at den foreslåtte styringsformen vil gi mer eller bedre forskning eller undervisning. En slik omdanning er en svæ rt omfattende endring som i tillegg til å påføre læ restedene et betydelig administrativt merarbeid også vil kunne vise seg å væ re irreversibel. Utvalgets flertall foreslår å vedta oppretting av de nye SHUene (statlig høyere utdanningsinstitusjon) før vedtektene foreligger. Vitale forutsetninger som grunnkapital og åpningsbalanse vil også væ re ukjent ved stiftelsestidspunktet. Det sies heller ikke noe om hva som skal inngå i åpningsbalansen (som f. eks. bygninger). Dette ser NITO på som en svakhet ved forslaget og som et betydelig usikkerhetsmoment for læ restedene. NITO vil på bakgrunn av dette fraråde omdanning av de statlige universitetene og høyskolene til stiftelseslignende selveiende utdanningsinstitusjoner.

6W\ULQJRJOHGHOVH Universiteter setter andre krav til ledelse enn private bedrifter. Universitetene skal fortsatt væ re frie, kritiske og frihetsfremmende institusjoner slik de har væ rt i generasjoner, med fokus på langsiktig, grunnleggende forskning og forskningsbasert undervisning. Dette oppnås etter NITOs oppfatning best ved at universitetenes styrer fortsatt har et internt flertall og ved at styrets leder fortsatt har legitimitet fra læ restedets ansatte i stedet for å væ re utpekt blant eksterne styrerepresentanter slik utvalgets flertall foreslår. Dagens styresammensetning med ekstern representasjon, gir institusjonen nyttig kontakt mot næ ringslivet og samfunnet og sikrer det offentliges behov for innsikt og innflytelse i institusjonens drift. NITO trekker samme konklusjon for høyskolene. Utvalgets flertall begrunner sitt forslag med eksternt styreflertall med at LQVWLWXVMRQHQHL IUHPWLGHQWUHQJHUHW YHUVWHRUJDQVRPNDQIRUHWDSULRULWHULQJHU PHOORPIDJWLOEXGVDPWOHJJHHQ RYHURUGQHWVWUDWHJLVRPWDUXWJDQJVSXQNWLLQVWLWXVMRQHQVVDPOHGHXWIRUGULQJHU NITO mener at sektoren har vist at den er i stand til å gjøre nødvendige prioriteringer med gjennomføringen av de senere års reformer, blant annet innføringen av kvalitetsreformen. NITO mener at det heller ikke er godtgjort at den foreslåtte styreformen vil kunne gi vesentlig bedre strategiarbeid eller ledelse enn det de nåvæ rende styrene har vist å kunne gjøre. NITO går inn for enhetlig ledelse for å få klarere ansvarslinjer innenfor den enkelte institusjon. )RUKROGHWPHOORPVWDWOLJHRJSULYDWHK \HUHXWGDQQLQJVLQVWLWXVMRQHU NITO ser positivt på at en ønsker å definere de private høyskolenes plass i det nasjonale utdanningssystemet og at studentenes rettigheter ved disse skolene lovfestes på samme måte som ved de statlige læ restedene. Vi er også tilfreds med at det foreslås å lovfeste at ansatte og studenter skal væ re representert i styrene på både private og statlige læ resteder. Dette sikrer læ restedenes ansatte og studenter innsyn og medvirkning i beslutningsprosessene. Vi mener det vil kunne væ re positivt å ha et lovverk med en felles del for hele sektoren og en spesifikk del for de private og en for de statlige læ restedene og at det trekkes et naturlig skille mellom private og statlige læ resteder og mellom universiteter og høyskoler. Private høyskoler utgjør et viktig supplement til de statlige høyskolene innen sine områder og kan deles inn i tre kategorier som korresponderer med privathøyskolelovens vilkår for å motta statsstøtte, dvs. at høyskolen må: 1. væ re opprettet av religiøse eller etiske grunner, eller 2. væ re opprettet som et faglig-pedagogisk alternativ, eller 3. utfylle det offentliges utdanningstilbud på felter hvor det er udekket behov. NITO mener at planlegging og koordinering av høyere utdanning fortsatt bør væ re et offentlig ansvar, og at de private høyskolene fortsatt bør væ re et supplement til de offentlige. Vi går derfor ikke inn for å likestille private og offentlige høyskoler.

)RUKROGHWWLO*$76UHJOHQHRJ( 6(6$ Utvalgets flertall legger til grunn at en eventuell endring av eierform ikke bringer forholdet til GATS-reglene og EØS-avtalen i en annen stilling. Dette er blitt imøtegått fra mange hold. Forholdet til internasjonal lovgivning er etter NITOs oppfatning mangelfullt utredet og bør belyses bedre før endring av tilknytningsform vurderes. Vennlig hilsen NITO Marit Stykket President Vigdis Trulsen Utreder Telefon 22 05 35 64 vigdis.trulsen@nito.no