Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida Fagdag villrein Arr: Villreinrådet Oppdal 3. juni 2015 Kjell Handeland, veterinær, dr. philos, fagansvarlig vilthelse, leder for helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP)
Helse- og sjukdomsovervåking av vilt i Norge Veterinærinstituttet har et nasjonalt ansvar Viltsjukdomsovervåkingen etablert i 1960 - Alle viltlevende dyrearter - Vilt i oppdrett Flere spesifikke overvåkingsprogrammer på vilt -Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) Turid Vikøren Knut Madslien Kjell Handeland Marianne Heum
Formålet med HOP-programmet Kartlegging/overvåking av sjukdommer hos hjortevilt - Laboratorieundersøkelse av sjuke/døde dyr - Større systematiske innsamlinger/undersøkelser (jakt) - Oppbygging/drift av biobank for blod- og vevsprøver Smittsomme sjukdommer som kan overføres mellom hjortevilt og husdyr, og mellom hjortevilt og mennesker Rådgiving, kunnskapsproduksjon og formidling (publisering)
Sjukdommer og helse hos villrein Smittsomme sjukdommer (infeksjoner) Parasitter Bakterier Virus (Sopp) Ikke smittsomme sjukdommer Mangeltilstander (sporstoffer) Misdannelser Svulster (kreft) etc.
Viktige parasitter Bremser Svelgbrems Hudbrems Hjernemark Lungeorm Løpe-tarmparasitter
Reinbremsene Svelgbrems. Foto: Arne C. Nilssen Hudbrems. Foto: Arne C. Nilssen Humleliknede fluer som har larveutviklingen sin i rein - trolig svært vanlig i alle villreinområdene våre Fluene forstyrrer reinen under beiting Larvene tapper reinen for energi og protein Larvene forårsaker betennelsesreaksjoner Foto: Olav Strand
Reines svelgbrems Foto: Arne C. Nilssen Foto: Veterinærinstituttet
Reinens hudbrems Foto: Arne C. Nilssen Alle foto: Veterinærinstituttet
Hjernemark Alle foto: Veterinærinstituttet/Kjell Handeland Forekomst av hjernemark-infeksjon i ulike villreinområder: Nordfjella, Snøhetta: 8-13% Rondane: 30% Forollhogna, Setesdal A, Setesdal R: 79-85% Hardangervidda: 100%
Lungemark Forekomst av lungemark-infeksjon i ulike villreinområder: Nordfjella, Snøhetta, Rondane, Forollhogna, Setesdal A, Setesdal R, Hardangervidda: Alle > 50% Foto: Veterinærinstituttet
Løpe-tarmparasitter Alle foto: Veterinærinstituttet
Parasittundersøkelser av villreinkalver fra Hardangervidda A) 14 kalver felt under ordinær jakt høsten 2014 (21.09-12.10) B) 12 kalver (åringer) felt våren 2015 (15.-17. april)
Materiale samlet inn fra 14 villreinkalver felt under jakt 2014 Hoder Organprøver (lever, lunger) Avføring Blod INNSAMLING AV PRØVER FRA VILLREINKALVER PÅ HARDANGERVIDDA 2014 Registreringsskjema Jeger:...Tlf:... Vald/terreng. Fellingssted:... GPS-koordinater (om mulig). Opplysninger om dyret: Fellingsdato:... Kjønn: Hunndyr Hanndyr Alder: Kalv Avføring: Normal Tynn Diare Hold / Kondisjon: God Middels Dårlig Slaktevekt (oppgi slaktevekta dersom dyret blir veid):... kg Eventuelle tilleggsopplysinger: Foto: Veterinærinstituttet
Resultater på kalver felt under jakt (Vinje) høsten 2014 Kjønn: 7 bukker, 6 simler, 1 ukjent Slaktevekt: 13,6 kg Foto: Veterinærinstituttet Hoder: store mengder larver av svelgbrems i nesehula Avføring: små/moderate mengder egg av løpeparasitter små/moderate mengder larver av lungemark (larver av hjernemark kan ikke påvises før utpå vinteren) Blodprøver: lagret på biobank - senere undersøkelser Organprøver (lever): normale nivåer viktige sporstoffer som kopper, selen og kobolt
Hypotese Stor belastning med svelgbrems (og hudbrems / andre parasitter?) bidrar til låge slaktevekter i populasjonen «Konsentrert» sommerbeiting i sørlige deler av HV de siste 10-15 årene har bidratt til økt forekomst av bremsefluer (og andre parasitter, eksempelvis hjernemark) Figur: Olav Strand
Søknad om felling av inntil 15 kalver i april 2015 for sammenliknende undersøkelser Høsten 2014 Våren 2015 Slaktevekter 13,6 kg?? Svelgbrems Hudbrems?? Lungemark Løpeparasitter Hjernemark?? Alle foto: Veterinærinstituttet
Miljødirektoratet ga Veterinærinstituttet tillatelse til ekstraordinært jaktuttak av inntil 15 kalver felt i april 2015 Bilder: Statens naturoppsyn (Knut Nylend)
12 kalver felt (SNO) i Vinje 15.-17. april 2015 Kart: Knut Nylend
Resultater: slaktevekter og kondisjon Kjønn: 11 bukkekalver, 1 simlekalv Gjennomsnittlig slaktevekt: 12,9 kg (var. 10,1-16,2 kg) Hold vurdert på basis av visuell fettavleiring: Øyehule, hjerte, beinmarg (lårbein), kneledd, ryggradskanal, (nyre)
Kneledd + +- - Foto: Veterinærinstituttet
Beinmarg + +- - Foto: Veterinærinstituttet
Øyehule + +- - Foto: Veterinærinstituttet
Nyrer + - Foto: Veterinærinstituttet
Hjerte ++ + +- Foto: Veterinærinstituttet
Ryggradskanal / ryggmarg + - Foto: Veterinærinstituttet
Elgkalv død av utmagring Foto: Veterinærinstituttet
Oppsummering kondisjon fettreserver hos 12 kalver felt på HV våren 2015 - -+ + Beinmarg 3/12 2/12 7/12 Kneledd 3/12 2/12 7/12 Ryggrad 4/12 1/12 7/12 Øyehule 4/12 1/12 7/12 Hjerte - 1/12 11/12 Fettreserver beholdt lengst på hjerteoverflata Fem (42%) av kalvene var svært magre / avmagra
Funn: svelgbrems Gjennomsnitt (minimum): 64 larver (var. 25-196) Foto: Veterinærinstituttet
Funn: Hudbrems Gjennomsnitt: 170 larver (var. 66-371) Foto: Veterinærinstituttet
Funn: Hjernemark Alle dyr var smitta med hjernemark (skilte ut larver i avføringen) Funn av voksne hjernemarker i skjelettmuskulaturen (1-22) Foto: Veterinærinstituttet Foto: Kjell Handeland
Slaktevekter - og belastning med bremselarver og hjernemark ift slaktevekt/kondisjon Normalt hold (7) Avmagring (5) Slaktevekt 14,1 kg ( 11,4-16,2) 11,2 kg (10,1-12,8) Hudbrems 151 (66-371) 195 (72-329) Svelgbrems 48 (25-80) 85 (36-196) Hjernemark Alle alle
Konklusjon - stor parasittbelastning på Hardangervidda Stor belastning med svelgbrems Stor belastning med hudbrems Utbredt infeksjon med hjernemark
Funnene styrker hypotesen om at Stor belastning med parasitter bidrar til låge slaktevekter i HV-populasjonen «Konsentrert» sommerbeiting i sørlige deler av HV de siste 10-15 årene har bidratt til stor forekomst av svelgbrems, hudbrems og hjernemark Foto: Olav Strand, NINA
Et forslag til langsiktig (permanent) helse- og kondisjonsovervåking på HV Årlig innsamling av vektdata og materiale fra 30 kalver felt under jakt (ideelt sett også åringer) i regi av HOP Samme opplegg som for 2014-innsamlingen - Vektdata - Hode - Organprøver (lever, lunger)? - Avføring - Blod INNSAMLING AV PRØVER FRA VILLREINKALVER PÅ HARDANGERVIDDA 2014 Registreringsskjema Jeger:...Tlf:... Vald/terreng. Fellingssted:... GPS-koordinater (om mulig). Fellingsdato:... Opplysninger om dyret: Kjønn: Hunndyr Hanndyr Alder: Kalv Avføring: Normal Tynn Diare Hold / Kondisjon: God Middels Dårlig Slaktevekt (oppgi slaktevekta dersom dyret blir veid):... kg Eventuelle tilleggsopplysinger:
Sammenkopling av ulike data Resultater fra parasittundersøkelser og vektdata koples mot: Klima (temperatur/nedbør) GPS-data for brukt sommerbeite (NINA) Tellinger (Villreinutvalget/NINA)
To eksempler på infeksjoner med bakterier Fotråte (nekrobasillose) hos villrein Lungebetennelse
Fotråte (nekrobasillose) hos villrein Årsak: Bakterien Fusobacterium necrophorum Sjukdommen er påvist (2007-14) i: Rondane Sør Rondane Nord Nordfjella Rendalen Forollhogna Foto: Inge Asphoug Figur: NINA
Funn hos dyr skutt om høsten Småskader i huden skaper inngangsport for bakterien Foto: Veterinærinstituttet
Funn hos dyr skutt om høsten Foto: Veterinærinstituttet
Funn hos dyr skutt om vinteren Foto: Veterinærinstituttet
Molekylær-genetisk karakterisering av Fusobacterium necrophorum isolater fra villrein Alle undersøkte isolater fra Rondane, Nordfjella, Rendalen og Forollhogna har vært genetisk like fra år til år men er ulike mellom områder Resultatene tyder på at det i hver av bestandene sirkulerer en bestemt variant av Fusobacterium necrophorum som enkelte år utløser sjukdomsutbrudd Fotråte (nekrobasillose) er trolig en viktig årsak til halthet i mange av villreinpopulasjonene våre
Smittekilde og smitteoverføring Puss (verk) fra dyr som skiller ut bakterien Avføring fra dyr som har bakterien etablert i vom eller tarm Foto: Veterinærinstituttet Smitteoverføring via bakken - flokkdyr - samlingssteder om sommeren: myrområder? saltslikkeplasser? Utbrudd synes knyttet til somre med fuktig, varmt vær
Antall dager med nedbør ved Atnsjøen meteorologiske stasjon 2007-08 Figur: Ketil Isaksen, Meteorologisk Institutt
Antall dager med temperaturer >15ºC ved Venabu meteorologiske stasjon 2007-08 Figur: Ketil Isaksen, Meteorologisk Institutt
Lungebetennelse Vanligste årsak: bakterien Pasteurella multocida Sjukdommen kalles pasteurellose opptrer i to former: 1) lunge-brysthinnebetennelse 2) blodforgiftning uten tydelige lungeforandringer Foto: Veterinærinstituttet
To eksempler på infeksjoner med virus Smittsom øyebetennelse Reinsdyrvorter (Fibropapillomatose)
Smittsom øyebetennelse Foto: Veterinærinstituttet
Reinsdyrvorter (fibropapillomatose) Foto: Sondre Myrvang
Framtida: Eksisterende infeksjoner hos villrein som kan få økt betydning i lys av klimaendringene Svelgbrems og hudbrems Foto: Arne C. Nilssen Foto: veterinærinstituttet Hjernemark Foto: Kjell Handeland Fotråte Foto: Inge Asphoug
Nye infeksjoner som kan etablere seg i lys av klimaendringene?? Infeksjon med bukhulemark Hjortelusflue Flåttbårne infeksjoner
Bukhulemark (Setaria) Bukhulemark påvises nå og da hos rådyr i Norge Foto: Veterinærinstituttet Enkelte år opptrer det sjukdomsutbrudd på rein i Finland. Foto: Sauli Laaksonen
Russia Hjortelusfluer Vinteren 2006/07 og 2014/15: mange elg med håravfall på Østlandet Tilstanden synes assosiert med stor forekomst av hjortelusfluer i pelsen - men trolig flere faktorer Foto: Veterinærinstituttet Arctic Circle 2009 Klimatiske forhold: Perioden fra høsten 2006 - høsten 2007 var uvanlig varm Året 2014 var uvanlig varmt Norway 2008? 1990 1960 Sweden Finland 1990 1980** 1964*** 1960 64 1983 58 Hjortelusflua er under spredning i Sør- Norge vil den etter hvert dukke opp i villreinpoplasjonene? 16 24 400 km
Flåttbårne infeksjoner Skogflåtten overfører ulike smittestoffer som kan gi sjukdom hos både mennesker og dyr Bakterier Borrelia burgdorferi Anaplasma phagocytophilum > sjodogg Parasitter Babesia Virus Tick-borne encephalitt (TBE) virus komplekset Foto: Veterinærinstituttet
Kontakt med andre dyr
Takk for oppmerksomheten!