Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 30.09.2009 Sakshandsamar: Saka gjeld: Hans Stenby og Terje Arne Krokvik Langtidsbudsjett 2010-2014, føresetnad og føringar frå RHFet til helseføretaka Styresak 093/09 B Styremøte 15.10. 2009 1. Innleiing Styret i Helse Vest behandla i møte den 24.06.2009 sak 065/09 B førebels inntektsfordeling 2010 og førebels resultatkrav 2010. I saka vart det gitt signal om å utarbeida eit langtidsbudsjett for føretaksgruppa. Det er første gang føretaksgruppa utarbeider eit heilskapleg langtidsbudsjett som omhandler drift, likviditet/finansiering og investering. Ideelt sett bør eit slikt arbeid gjerast i forkant av det ordinære budsjettarbeidet. Dette er første langtidsbudsjett som blir laga i føretaksgruppa. Arbeidet vil derfor gå parallelt med arbeidet med årsbudsjettet for 2010. Helseføretaka og RHFet vil samarbeide tett i denne saka. Det er utarbeid ein felles mal for langtidsbudsjettet. Administrerande direktør vil gjennom denne saka invitere styret til å gje helseføretaka overordna føresetnader og føringar for langtidsbudsjettet. 2. Økonomiske føresetnader 2.1. Løns- og prisvekst Alle tal i budsjettet skal uttykkast i 2010 kroneverdi. Dette inneber at det ikkje skal gjerast justeringar for løns- og prisvekst ut over i perioden. Endringar som då kjem fram skal vere basert på reelle endringar og ikkje prisendringar. 2.2. Rente 2.2.1. Lån til investeringar Rente på lån til investeringar vil vere ulik for dei ulike lån som helseføretak har tatt opp tidlegare. Her skal føretaka bruke dei aktuelle rentesatsane for dei ulike låna. Det er i budsjettmalen lagt opp til å nytte ulike rentesatsar for dei ulike låna. Det blir samtidig gjort oppmerksam på at fleire av dagens fastrenteavtaler vil gå ut i planperioden. For desse låna ber vi om at ein etter utløpsperioden nyttar same rentesats som for nye lån. Når det gjeld renter på lån til investeringar som pr. i dag ikkje er konvertert til langsiktig lån (dvs. byggjelån) eller opptak av nye lån, er rentesatsen fram til 31/12-2009 sett til 2,07%. Det er pr. i dag usikkert korleis renta på lån til investeringar vil utvikle seg i perioden etter 2010. Norges Bank si middels prognose for utviklinga i styringsrente har er som følgjer: Dette inneberer ei renteutvikling frå dagens nivå på 1,25% til om lag 4% i 2012, dvs ei auke på om lag 2,75%. Norges Bank har eit påslag på 0,4% på renta til helseføretaka. Helse Vest vil meg bakgrunn i denne prognosen legge til grunn at renta for investeringslån vil kunne utvikle seg i same takt frå dagens nivå til om lag 5 % i slutten av planperioden. 1
For å sikre at helseføretaka ikkje gjer ulike vurderingar rundt fastsetting av renta på nye lån til investeringar ber vi om at følgjande rentesats vert nytta: 2010 2011 2012 2013 2014 Rentesats 3,5% 4,0% 4,5% 5,0% 5,0% Ved fastsetting av renta er det ikkje tatt omsyn til prisvekst og den verknad denne vil ha på utviklinga renta, jfr føresetnaden om at alle talverdiar er sett til 2010 prisnivå. Dette inneber at renta sannsynlegvis er satt noko høgt sidan det ikkje er lagt inn føresetnad om prisvekst. 2.2.2. Driftskreditt Renta på driftskreditt er i dag fastsett med basis i NIBOR 1 månad. På same måte som for lån til investeringar er og denne renta vanskeleg å fastsette med rimeleg grad av sikkerheit i eit lengre perspektiv. Vi vil her legge til grunn at NIBOR følgjer den same prognosekurva og at ein i langtidsbudsjettet legg til grunn den same rentesats som for lån til investeringar. I samband med rullering av langtidsbudsjettet vil det bli gjort ei ny vurdering av renteprognosen for dei kommande åra. 3. Aktivitetsvekst - Inntektsføresetnad Det er i statsbudsjettet for dei siste åra lagt opp til en generell vekst i helseføretaka sin aktivitet. For 2009 er det lagt opp til ein generell vekst på 1,5%. Under sak 065/09 B Førebels inntektsfordeling 2010 blei det lagt til grunn uendra aktivitet målt mot bestillinga for 2009. Dette er eit forhold som Helse Vest må komme tilbake til når statsbudsjettet for 2010 blir lagt fram i oktober. Helseføretaka har dei seinare åra hatt ein relativt høg realvekst og det er ingen indikasjonar på at denne er forventa å bli lågare i dei kommande åra. Dette skuldast blant anna den generelle veksten i folketal og demografiske forhold. Det er venta ein auke i folketalet i Helseregion Vest på 16 % i perioden 2008 2020. Ein reknar med stor variasjon i befolkningsutviklinga i dei fire helseføretaka frå 23 % i Helse Stavanger til 3 % i Helse Førde. Helse Vest vil møte ei stadig eldre befolkning. Den største auken vil kome i aldersgruppa 70 79 år, som vil auke med 50 % frå 2008 til 2020. Talet på eldre vil auke mest i den sørlegaste delen av regionen. Den nordlegaste delen kjem likevel til å ha prosentvis flest innbyggjarar over 65 år. Talet på eldre vil og auke sterkt etter 2020. I perioden 2010 til 2014 er det ei venta auke i folketalet i Helseregion Vest på 6,5%. Befolkningsveksten er forventa å ha følgjande fordeling pr. helseføretaksområde: Helse Stavanger 9,2% Helse Fonna 4,2% Helse Bergen 7,1% Helse Førde 0,3% Helseføretaka må tilpasse aktiviteten til dei omleggingane som det blir lagt opp til i samhandlingsreforma, jf. punkt. 5. Kor stort utslag dette vil gi i den nasjonale inntektsmodellen er førebels noko uviss. Som ein forenkla tilnærming blir det her lagt opp til ein generell aktivitetsvekst på 1% for regionen totalt. Dette er noko lågare enn vekstføresetnaden som ligg i statsbudsjettet for 2009. Når det gjeld utviklinga for dei enkelte helseføretaka er det gjeldande inntektsmodell som vil bli lagt til grunn. Det er vanskeleg å seia noko om utviklinga i antall døde og sosiale kriteria, medan SSB statistikkbank har årlege framskrivingar av utvikling i folketal. Framskriving av folketalet viser at veksten i behovet vil bli størst i Helse Stavanger dei neste åra. Dette inneber at aktivitetsveksten 2
for Helse Stavanger vil bli relativt høgare enn for til dømes Helse Førde. Dette er eit forhold som er viktig å ta høgde for ved fastsetting av inntektsnivået i langtidsbudsjettet. Når helseføretaka no skal utarbeide langtidsbudsjettet skal det leggjast til grunn ein generell vekst i regionen på 1%. I tabellen under er vist årleg vekst i føretaka si inntektsramma basert på framskriving av folketal og 1% vekst i total inntektsramme fordelt gjennom inntektsmodellen. Årstall Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Sum 2010-2011 35 338 10 927 38 984 3 632 88 881 2011-2012 36 120 11 468 39 014 3 167 89 769 2012-2013 36 433 11 891 38 942 3 403 90 669 2013-2014 36 532 12 297 38 951 3 795 91 575 Veksten i inntektsramma vil slå ulikt ut for dei enkelte helseføretaka. I tabellen under er det vist prosentvis vekst for kvart av helseføretaka: Endring i basisramme ved 1 % årlig vekst, tabell i %: Årstall Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Sum 2010-2011 1,5 % 0,8 % 1,3 % 0,4 % 1,0 % 2011-2012 1,5 % 0,8 % 1,3 % 0,3 % 1,0 % 2012-2013 1,5 % 0,8 % 1,3 % 0,3 % 1,0 % 2013-2014 1,4 % 0,9 % 1,3 % 0,4 % 1,0 % Som vi ser i tabellen vil Helse Stavanger ha størst vekst i basisramma. Dette heng saman med at den relative folkeveksten er størst her, og dermed også den største veksten i behovet. I utarbeidinga av langtidsbudsjettet vil vi sjå endring i ISF inntekt i samanheng med endring i basisramma. Dette betyr at ein legg til grunn ein differensiert DRG bestilling. Dette medfører at helseføretak som har ein relativt stor vekst i behovet for spesialisthelsetenester også skal ha ein relativt sett større vekst i DRG bestillinga, slik at det blir større samanheng mellom produksjonsnivået og endringa i folketalet. Om ein skulle lagt til grunn lik DRG vekst på alle HF-a utan å sjå på endring i basisramme, ville eit føretak som fekk reduksjon i basisramma få ein underfinansiert aktivitetsvekst og dette ville forverra budsjettutfordringa. Veksten i DRG bestillinga frå Helse Vest vil med basis i denne føresetnaden bli som følgjer, i prosent og DRG poeng: Vekst i DRG poeng pr. HF ved 1 % vekst: Årstall Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde 2010-2011 1,5 % 0,8 % 1,3 % 0,4 % 2011-2012 1,5 % 0,8 % 1,3 % 0,3 % 2012-2013 1,5 % 0,8 % 1,3 % 0,3 % 2013-2014 1,4 % 0,9 % 1,3 % 0,4 % Vekst i antall DRG poeng (med utgangspunkt i bestilling 2009) Årstall Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde 2010-2011 905 238 1 278 87 2011-2012 925 250 1 279 76 2012-2013 933 259 1 277 82 2013-2014 935 268 1 277 91 Ny nasjonal inntektsmodell vil gje Helse Vest ei styrking av basisramma i 2010 på kr 257 mill. I sak om førebels inntektsfordeling 2010 blei kr 160 mill av desse fordelt gjennom inntektsmodellen medan kr 97 mill blei haldt tilbake i RHF et til fordeling til særskilde satsingsområde. I same sak blei det sagt at ein måtte komme tilbake til nærare avklaring rundt fastsetting av resultatkravet til Helse Førde. Administrerande direktør vil her tilrå at det blir gitt eit skjønnstilskot til Helse Førde i 2010 på kr 30 mill. Styret må ta stilling til om Helse Førde skal få skjønnstilskot eventuelt for 2011, 2012, 2013 og 2014. Resultatkravet til Helse Førde blir vidareført med eit minus resultat på kr 40 mill for 2010, kr 20 mill for 2011 og kr 0 i åra 2012 til 2014. Den resterande del av dei ufordelte midlane på kr 97 mill, dvs kr 67 mill, blir foreslått til strategiske satsingsområde/styrking av resultatet, jf. strateginotat behandla av styret i sak jf sak 3
103/08 punkt 10. Viser elles til punkt 6 i denne saka for nærare omtale av dei aktuelle satsingsområda. 4. Utvikling i behov for tenester og prioriterte område Gjennom Helse 2020 er det slått fast at Helse Vest vil møte sjukdomsutviklinga i befolkninga og endringane i den faglege utviklinga med å sikre trygge og nære sjukehustenester, heilskapeleg behandling og effektiv ressursbruk, og arbeide kontinuerleg for å utvikle ein framtidsretta kompetanseorganisasjon. For at pasientane skal oppleve sjukehustenestene som trygge og nære, må dei mellom anna ha tilgang på diagnostisering, behandling og omsorg av høg kvalitet, og bli møtte av kompetente team som har fokus på situasjonen deira. Det er vesentleg at pasientane er aktive deltakarar i eiga behandling, og at dei får god informasjon og opplæring. Helseføretaka skal arbeide for at tenestene er koordinerte på tvers av behandlingsnivå og avdelingar internt på sjukehusa, slik at pasientane opplever ei samanhengande helseteneste. Førebygging og rehabilitering er område som må styrkjast. For å oppnå heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk, vil Helse Vest arbeide for å systematisere behandlingskjedene og utvikle betre prosessar. Vidare bør tenester som er sjeldne og komplekse samlast på færre stader, og ein må vere opne om prioriteringane som blir gjort og om resultata i verksemda. Samordning av støttetenester og effektivising av arealbruk er også område Helse Vest vil arbeide med. For å sikre god pasientbehandling satsar Helse Vest på forsking, utdanning og fagutvikling. Ved vurdering av om nye metodar og teknologi skal takast i bruk, er det vesentleg å basere seg på den beste kunnskapen. Hovudfokuset er framleis på den kliniske kjerneverksemda, og det blir lagt særleg vekt på: å utvikle kapasitet på område med lange ventetider, inkludert omfordeling av ressursar, og framleis ha fokus på reduserte ventetider i tråd med prioriteringsforskrift og rettleiarar å følgje opp prioriteringsforskrifta og pasientrettane å vidareutvikle sjukehusstrukturen i tråd med den faglege og teknologiske utviklinga, rekrutteringa og den auka spesialiseringa i dei kirurgiske faga å utvikle lokalsjukehusa og lokalsjukehusfunksjonen å få sterkare fagleg integrasjon i alle helseføretaka og meir fagleg samhandling mellom helseføretaka med mellom anna felles faglege retningslinjer for prioritering å fordele kliniske funksjonar med lågt volum, mellom anna innanfor kreftkirurgien å styrkje forskinga mellom anna i dei mindre helseføretaka i samarbeid med universiteta og høgskulane å vidareutvikle arbeidet med å sikre høg kvalitet på tenestene å aktivt følgje opp den medisintekniske utviklinga og styre korleis ny teknologi og nye metodar blir innførte og brukte, etter kvart som det ligg føre dokumentasjon Utvikling i behovet for spesialisthelsetenester heng saman med vekst i befolkninga, samansetjinga av befolkninga (talet på eldre), sjukdomsutvikling, den medisinsk tekniske utviklinga og befolkninga si forventning til tenestene. Sjukdomsutviklinga heng saman med befolkningsutviklinga. Med fleire eldre vil fleire få dei sjukdomane som oftast råkar eldre. Samstundes vil talet på sjuke kunne auke uavhengig av endring i alderssamansetjing, til dømes er det forventa fleire krefttilfelle uavhengig av aldersendringar. Utvikling i medisinsk teknologi gjer det mogeleg å gi meir og betre diagnostikk og behandling samstundes som diagnostikk og behandling kan gis på nye og betre måtar. Utviklinga i medisinsk 4
teknologi vil såleis både gi ei tilbodsauke og kunne gjera tenestetilbodet enklare, mindre inngripande og meir effektivt. Det er vidare grunn til å anta at befolkninga si forventning til tenestene vil auke og medføre ein auka etterspurnad. Alle faktorane vil medverke til at behovet og etterspurnaden etter tenester vil auke i perioden utan at det vil vere mogeleg å gi eit presist anslag. Det er i inntektsmodellen tatt høgde for framskriving av befolkninga og tilhøyrande aktivitetsauke, jf. punkt 3. For dei andre faktorane som vil påverke behov og etterspurnad for tenester, er det vanskeleg å gi meir presise anslag. Det er forventa ei auke i kroniske sjukdommar og livsstilsrelaterte sjukdommar. Hjartesjukdommar, lungesjukdommar, slag, kreft, diabetes og muskel- og skjelettplagar vil auke. Sjukleg overvekt som gir seg m.a. utslag i sjukdommar som er nemnd ovanfor, vil sannsynlegvis auke omfang og krevje eit fortsett høgt tall på operative inngrep. Auka ressursbehov vil ikkje minst skyldast ei auke i talet på krefttilfelle både som følgje av endring i alderssamansetning med fleire eldre og som følgje av andre faktorar. Det vil også vere behov for auka ressursar som følgje av fleire pasientar med kroniske og vanlege sjukdommar i ein aldrande befolkning. Psykiske lidingar og talet på personar som er rusavhengige vil også auke. Depresjon, angst og rusmiddelmisbruk er antatt å bli dei store samfunnsmessige utfordringane. Verdens helseorganisasjon har peika på at psykisk liding kan bli den viktigaste årsaka til sjukdomsbelasting i vestlege land i 2020. Kostnadsutviklinga i spesialisthelsetenesta vil bli påverka av auka behov og etterspurnad etter tenester. Utvikling i kostnadane knytt til dei ulike innsatsfaktorane, personell, kompetanse, bygg, utstyr, IKT og anna infrastruktur vil også vere viktig. Kostnadsutviklinga vil også påverkast av korleis behovet for tenester blir møtt, dvs korleis tenestene er organisert og lagt til rette både internt i spesialisthelsetenesta og i høve til primærhelsetenesta og dermed kor effektive tenestene er. Den medisinsk tekniske utvikling (og IKT) gjer det mogeleg å møte pasientane med betre og mindre inngripande metodar. Nye kirurgiske metodar gir til dømes forenkla behandling, betre resultat, mindre komplikasjonar og kortare liggetider og grunnlag for meir bruk av dagkirurgi og dagbehandling. Sjukehusa er samstundes komplekse organisasjonar som gjev krevjande styringsutfordringar. Det er fortsett slik at tenestene ikkje er organisert godt nok internt i sjukehusa og mange pasientane opplever ikkje god samanheng i tenestene og gode pasientforløp. Det er også slik at mange pasientar blir påført skader eller opplever svikt i tenestene. Dette vil ofte påføre sjukehusa ekstrakostnader. God organisering av tenestene gir såleis både betre kvalitet på tenestene og betre ressursutnytting. Ei særleg utfordring er dei pasientane som krev tenester på tvers av nivåa. Det må fortsett arbeidast målbevisst med å betre samhandling med primærhelsetenesta og lage gode pasientforløp mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta. Det er her vesentleg å sjå på dei føringane som ligg i samhandlingsreforma, jf. punkt 5. Kvalitet, prioritering, innføring av nye metodar og teknologi, pasientlogistikk og prosessbetring og samhandling med primærhelsetenesta vil vere sentrale område i utvikling av tenestene. Den regionale kvalitetssatsinga må halde fram. 5
Prioritering av pasientar må ivaretakast på ein konsistent og systematisk måte på tvers av fagområde og føretak. Pasientlogistikk og prosessbetring bør kunne gje grunnlag for både betre kvalitativt og meir effektive tenester. Særskilde fagområde som fortsett må ha fokus og styrkast er m.a.: kreftomsorga spesialisthelsetenester til eldre pasientar som er ramma av hjerneslag pasientar med psykiske lidingar - særlig born og unge rusavhengige pasientar som treng habilitering og rehabilitering Det blir her vist vidare til pkt. 6. 5. Samhandlingsreforma Samhandlingsreforma blei lagt frem i St.meld. nr. 47 (2008-2009) i juni 2009. Meldinga tar utgangspunkt i 3 utfordringar: Pasientane sine behov for koordinerte tenester blir ikkje møtt godt nok tenestene er fragmenterte Tenestene er prega av for liten innsats for å avgrense og førebygge sjukdom Demografisk utvikling og endring i sjukdomsbilete gir utfordringar som vil kunne true samfunnet sin økonomiske bæreevne Hovudgrepa som blir foreslått for å møte utfordringane er: Klarere pasientrolle: Utvikling av heilskaplege pasientforløp i samarbeid med pasientorganisasjonane. Forløpstenkninga må ha som formål at alle system og tenester rettast inn mot å bidra til at den enkelte sjølv kan meistre eige liv eller oppnå størst mulig grad av eigenmeistring. Det må også leggjast til rette for befolkninga sitt ansvar for eiga helse. Ny framtidig kommunerolle: Det må leggjast til grunn at den forventa veksten i behov i størst mogleg grad må finne si løysing i kommunane. Førebygging og innsats i sjukdomsforløpet si tidlig fase blir viktig. Etablering av økonomiske insentiv: Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenesta og kommunalt økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasientar er viktige verkemeddel. Spesialisthelsetenesta skal utviklast slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse: Styrke spesialisthelsetenesta sine føresetnadar for å levere gode spesialiserte helsetenester gjennom betre oppgåvedeling mellom kommune og spesialisthelsetenesta, og gjennom heilskaplege pasientforløp legge til rette for pasientar med behov for spesialiserte tenester. Legg til rette for tydeligare prioriteringar: Prioriteringsavgjerdene må i større grad rettast inn mot heilskapen i pasientforløpa og unngå at prioriteringane blir retta mot deltenester som er dårlig tilpassa kvarandre. Samhandlingsreforma har særleg fokus på pasientar som i stor grad har behov for heilskaplege pasientforløp på tvers av nivåa, med rett behandling på rett sted til rett tid, og kor tidlig hjelp og understøtting av evne til eigenmeistring er sentralt. 6
St.meld. nr 47 om Samhandlingsreforma blir lagt frem for Stortinget hausten 2009 og meir konkret oppfølging frå sentrale styresmakter må avventast. Det er likevel viktig at helseføretaka no tar innover seg tenkinga i reforma i samband med langtidsbudsjettet. 6. Oppfølging av tidlegare saker og vedtak I styremøte 05.11.08 drøfta styret prinsipp for budsjett 2009, jf sak 103/08 punkt 10. Prinsippa blei lagt til grunn for budsjett for 2009 men ga også føringar for komande år. Styret peika på 4 områder som burde styrkast: rehabilitering rus barne- og ungdomspsykiatri kvalitet Det blei foreslått at rehabiliteringsfeltet blei styrka med 35 mill. kr i 2009. Midlane skulle nyttast til etablering av regional hovudskadeeining i Helse Bergen, styrking av rehabilitering i helseføretaka samt kjøp av private plassar. Det blei vist til den regionale planen for habilitering og rehabilitering. Styret peika på at ein måtte komme tilbake til vidare styrking i 2010. Styret gjorde i styresak 125/08 ei nærare fordeling av dei 35 mill. kr som blei avsett. Det blei her m.a. presisert at denne styrkinga er eit første ledd i ei styrking av feltet som vil gå over minst 2 år. Det blei også i styremøte 05.11.08 foreslått at rusfeltet samla blei styrka med 45 mill. kr i 2009. Det blei vist til behovet for å auke forsking på området, auke talet på avrusingsplassar og andre døgnplassar, fleire eigne behandlingsplassar og reduksjon i kjøp av gjesteplassar. Styrkinga skulle i hovudsak skje i eigne føretak. Ny eining i Helse Førde skulle vurderast. Styret ville komme attande til vidare styrking i 2010. Ei nærare fordeling av dei 45 mill. kr blei gjort i styresak 123/08. Styret var vidare oppteke av ei styrking av barne- og ungdomspsykiatrien. Det er behov for å auke produktiviteten og truleg og tilføre fleire stillingar til området. Helseføretaka blei i styringsdokument for 2009 bedt om å styrke feltet i tråd med nasjonale føringar utan at det blei øyremerka bestemte beløp. Styret ville komme attende til spørsmål om nye stillingar i samband med budsjett for 2010. Kvalitetssatsinga blei styrka med 10 mill. kr i 2009, jf eige program for kvalitetsutvikling. Det er behov for å vurdere ei fortsett styrking av alle desse områda i 2010. Når det gjeld rusfeltet er det laga ein nasjonal opptrappingsplan for rusfeltet og ei vidare styrking av dette feltet må sjåast i samanheng med denne. Planen er venta omtala i statsbudsjettet for 2010. Helse Vest har i 2009 initiert fleire utredningsprosjekt på viktige område. To av desse gjeld spesialisthelsetenester til eldre og diagnostikk, behandling og rehabilitering av personar som blir ramma av hjerneslag. Helse Vest bør initiere særlige tiltak for å betre tilbodet innan desse områda. Tilbodet til eldre med meir samansette lidingar, geriatriske problemstillingar, må styrkast i alle føretaka og det må vurderast om det er behov for fleire kompetansehevande tiltak, jf nasjonalt samarbeid for å auke talet på geriaterar. Utredningane vil bli lagt fram for styret i eigna saker. Eit særskilt høve som det må takast høgde for i 2010 er utvidinga av talet på døgnplassar for vaksne med psykiske lidingar ved Hospitalet Betanien. Det blei tatt i bruk 7 nye plassar frå 01.09.09. Drifta av desse plassane vil få heilårseffekt i 2010. Den resterande del av dei ufordelte midlane på kr 97 mill, dvs kr 67 mill, blir foreslått til strategiske satsingsområde/styrking av resultatet. Desse midlane bør etter administrerande direktør sitt syn nyttast til både å styrke fleire av områda som er nemnd i dette kapittelet, samt vere med å sikre eit resultat i balanse i helseføretaka i tråd med føringane i Statsbudsjettet for 2009 knytt opp til disponering av Magnussen-midlane. 7
Administrerande direktør vil lytte til signal frå styret å leggje fram endeleg tilråding til bruk av dei 67 millionane til neste styremøte. Forslag til Statsbudsjett 2010 blir kjent 13. oktober, og kan og innehalde forhold som bør takast omsyn til når det gjeld disponering av midlane. I styresak 103/08 punkt 10 drøfta styret også prinsippet om budsjettmessig reserve. Styret la til grunn at ein framleis skal ha ein reserve i RHF-budsjettet. 7. Servicefunksjonar Det er vidare eit overordna mål at Helse Vest organiserer alle servicefunksjonane sine så optimalt som mogleg, med det siktemålet å bidra til god service for kjerneverksemda og maksimal ressursallokering til pasientnært arbeid. Det er særleg følgjande område som vil bli lagt vekt på: Standardisering av administrative rutinar, felles tenestesenter o.a. Helse 2020 peiker på ein rekke områder som er eigna for standardisering og forenkling. Innkjøp, forsyning og varelogistikk. Helse Vest vil ha høg fokus både på best moglege innkjøp, og på effektive forsynings- og logistikkløysingar. HR området og spesielt fokus på at dei tiltak og prosessar frå MOT-prosjektet blir vidareført og at ein oppnår effektiv og fleksibel ressursstyring av medarbeidarstyrken, og at dei transaksjonsbaserte administrative rutinane rundt HR, ressursstyring, lønnsproduksjon o.a. blir mest mogleg effektive. Eigedomsverksemd og arealeffektivisering. Her vil det bli lagt vekt på å vidareføre dei regionale prosessane med tanke på å implementere ein mest mulig framtidsretta og effektiv eigedomsmodell. 8. Bemanning Utviklinga i bemanninga vil være ein kritisk suksessfaktor i forhold til om helseføretaka klarer å omstille verksemda og skape seg eit framtidig økonomisk handlingsrom. Det er derfor viktig at forhold knytt til bemanningsendringar som følgje av utviklinga innan mellom anna teknologi, sjukefråvær og organisering inngår i langtidsbudsjettet. Ideelt sett bør ein budsjettera månadsverk pr. kostnadseining og pr. hovudgruppe. Ein bør setja måltal for brutto og netto månadsverk for høvesvis: Legepersonell Pleiepersonell Anna personell Dette inneber at ein på einingsnivå må ta omsyn til fråver og permisjonar anten det er overlegepermisjonar eller andre lønna permisjonar. Langtidsbudsjettet må og ta høgde for refusjonar frå NAV, innleige av vikarar og overtid/ekstrahjelp. Det er pr. i dag ikkje utvikla eit felles verktøy for budsjettering ned på eit slikt nivå i eit fleire års perspektiv. Dette er noko Helse Vest vil ha fokus på fram mot neste rullering av langtidsbudsjettet. Ved budsjettering/personalkostnad må ein ta utgangspunkt i den prosess som er beskriven i MOT prosjektet. I malen for langtidsbudsjett er det ikkje lagt opp til ein direkte kopling mellom månadsverk og budsjetterte lønnskostnader, men det er lagt inn ein kontroll som viser forholdet lønnsbudsjett og månadsverk i form av gjennomsnittlig personalkostnad pr netto og brutto månadsverk. Helse Vest kan hjelpe til med nødvendige tilpassingar i budsjettmodellen slik at dette blir tilpassa og tilrettelagt for enkelte helseføretak sitt behov når det gjeld budsjettering av personalkostnad. 8
9. Økonomisk utfordring og resultatkrav Under sak 065/09 B førebels inntektsfordeling 2010 og førebels resultatkrav 2010 blei resultatkravet for 2010 fastsett som følgjer: Helse Helse Helse Helse Helse Vest Helse Vest Forslag til resultatkrav Stavanger Fonna Bergen Førde Apoteka IKT RHF Resultat fordelt pr. føretak 26 323 28 533 148 110 Avlarast seinare 7 833 105 Avlarast seinare Helseføretaka har ved inngangen til 2010 framleis store omstillingsutfordringar. Dette vil krevje at omstillingsarbeidet vil måtte vidareførast i åra som kjem. Omstillingsarbeidet må skje kontinuerlig og uavhengig av det enkelte års budsjettprosess. Med fleire planlagde større byggeprosjekt er helseføretaka avhengig av å skape positive økonomiske resultat for å møta auka kapitalkostnader samt behovet for likviditet som følgjer av investeringsplanane. Det vil derfor være behov for å tydeliggjera samanhengen mellom utviklinga i årsresultat, investeringsplanar og likviditet i et lengre perspektiv enn inneverande budsjettår. Langtidsbudsjettet vil derfor vere eit viktig verktøy for å fastsette eit realistisk og nødvendig resultatkrav for åra som kjem slik at ein klarer å skape eit nødvendig kapitalgrunnlag for vidareutvikling av føretaksgruppa. Oppdatert resultatkrav for 2010 blir då som følgjer: Forslag til resultat- Helse Helse Helse Helse Helse Vest Helse Vest Sum disponering 2010 Stavanger Fonna Bergen Førde Apoteka IKT RHF Helse Vest Resultatkrav 2010 26 323 28 533 148 110-40 000 7 833 105 40 000 210 903 Økonomisk balansekrav 0 0 0-40 000 7 833 105 40 000 7 938 Styrking av likviditet / investeringsgrunnlag 26 323 28 533 148 110 0 0 0 0 202 965 For å generere nok likviditet til å møte dei store investeringsutfordringane som ligg spesielt i Helse Bergen og Helse Stavanger må overskotet aukast i dei kommande åra. For føretaksgruppa samla må resultatet aukast til mellom kr 300-400 mill i løpet av 5 års perioden. I tabellen under er det skissert ei utvikling i nødvendig resultatkrav for å skape tilstrekkeleg likviditet til gjennomføre framtidige investeringar. Framtidig resultatkrav/styrking Helse Helse Helse Helse Helse Vest Helse Vest Sum av investeringsgrunnlaget Stavanger Fonna Bergen Førde Apoteka IKT RHF Helse Vest 2010 26 323 28 533 148 110-40 000 7 833 105 40 000 210 903 2011 40 000 30 000 160 000-20 000 8 000 100 40 000 258 100 2012 60 000 30 000 180 000 0 8 000 100 40 000 318 100 2013 80 000 30 000 200 000 0 8 000 100 40 000 358 100 2014 100 000 30 000 220 000 0 8 000 100 40 000 398 100 10. Investeringar og finansiering Styret i Helse Vest behandla i møte den 12.12.2008 sak 121/08 B Investeringar tilpassing av investeringsplanar i høve til finansielt og driftsmessig grunnlag. Denne saka legg grunnlaget for gjeldande og framtidig investeringsregime i Helse Vest. Den årlege investeringsramma skal fastsettast etter føljande modell: 9
Kontantstrøm til å dekke investeringar: Beløp i heile tusen kroner 2010 2011 2012 2013 2014 Årsresultat + Avskriving + Nedskriving anleggsmidlar = Kontantstrøm fra driften - Resultatavvik 2009 + Opptak av nye lån - Avdrag lån - Tilførsel av likviditet til Helse Vest IKT + Salg av anleggsmidler + Gaver +/- annet Finansieringsgrunnlag investeringar Helseføretaka må som ein hovudregel finansiere sine investeringar innafor den likviditet som ein klarer å skape gjennom drifta. For å skaffe seg eit tilstrekkeleg handlingsrom og grunnlag for vidareutvikling av verksemda er ein avhengig av å skape eit positivt resultat. Det er ikkje mogeleg å ta opp lån til generell finansiering av investeringsprosjekt. Det er heller ikkje høve til å nytte driftskreditt til finansiering av investeringar. Det er berre dei store investeringsprosjekta som er omhandla i statsbudsjettet som det er mulig å finansiere med lån frå staten. Dersom en gjennom prosessen med utarbeiding av langtidsbudsjett ser at det er behov for å ta opp lån til større investeringsprosjekt må dette takast med i eiga rapportering til HOD under Innspel til statsbudsjett. Vurdering av behov for eventuelt opptak av lån vil derfor skje gjennom behandlinga av langtidsbudsjettet. Helseføretaka må på sjølvstendig grunnlag prioritere dei ulike investeringsprosjekt innafor tilgjengeleg finansiell ramme. Helseføretaka må og sørgje for at prioriterte prosjekt innafor psykisk helse blir tatt med i investeringsplanen. Investeringar innafor IKT området blir gjennomført i regi av Helse Vest IKT. Det er viktig at føretaka i samarbeid med IKT avklarar framtidig investeringsbehov og at det blir tatt tilstrekkeleg høgde for nødvendig likviditetsramme som må tilførast IKT selskapet. Det blir her vist til sak 121/08 B som gjer ei nærare omtale av likviditetstilførselen knytt til IKT investeringar. Det har vist seg så langt i 2009 at negative avvik i HFa har gjort det vanskeleg å frigjere likviditet frå HFa til finansiering av investeringane i Helse Vest IKT. I staden har Helse Vest RHF løyst dette ved å låna pengar til Helse Vest IKT. I tider der investeringsmiddel er knappe kan det bli freistande å bruke leasing for å finansiere investeringar i helseføretaka. Finansiell leasing hos eksterne er ikkje lovleg for helseføretak. Operasjonell leasing er i bruk i avgrensa omfang i HFa, og dette er lovleg. HFa bør likevel ikkje la seg freista til å auke bruken av denne forma for leasing. Dersom dette likevel skulle skje bør styret i Helse Vest vurdere sanksjonar for å få styring på dette. 11. Likviditet Helse Vest har ei driftskredittramme i Norges Bank på kr 1,675 mrd. I følgje likviditetsprognosen pr. august 2009 er denne ramma vurdert til å vere tilstrekkeleg, og forventa bruk av driftskreditt vil liggja på om lag kr 1,5 mrd ved utgangen av året. Dette er likevel eit høgt nivå og gir helseføretaka ei ekstra belastning i form av rentekostnader. Føretaksgruppa må derfor ha som ambisjon om at bruk av driftskreditt over tid blir redusert. Dette vil igjen krevje positive resultat og tilpassing av framtidig investeringsnivå. Helse Vest vil i samband med neste års langtidsbudsjett komme tilbake med nærare føringar rundt handtering av framtidig driftskredittnivå. 10
Eit anna forhold er om helseføretaka i ein periode burde prioritere å nedbetale kortsiktig gjeld i staden for å nytte tilgjengeleg likviditet til å investera. Dette er eit forhold som må bli drøfta nærare og som ein må ta stilling seinast ved framrulling av neste års langtidsbudsjett. Stram likviditetsstyring er brukt som eit aktivt styringsverktøy av HOD. Den einaste måten å skape seg handlingsrom i føretaksgruppa er å oppnå positivt økonomisk resultat. Helseføretaka må derfor legge til grunn dagens nivå for driftskreditt og vurdere muligheita av å redusere dette nivået for å skape eit betre framtidig resultatgrunnlag. 12. Vidare prosess og framdriftsplan Med basis i dei føringane som er gitt i denne saka må helseføretaka setje i gang ein prosess med å utarbeide langtidsbudsjett. Dette er eit arbeid som denne gangen må gå parallelt med det ordinære budsjettarbeidet nå i haust. Arbeidet med langtidsbudsjettet må skje i nært samarbeid mellom HFa og RHFet og det vil bli invitert til tett og god dialog undervegs. I tillegg vil det bli gjennomført møte med HFa for å avklare status og framdrift i budsjettprosessen samt arbeidet med langtidsbudsjettet. Det er utarbeidd ein felles mal for utarbeiding av langtidsbudsjett. Denne er gjennomgått med økonomidirektørane i helseføretaka i starten av september. Endeleg mal blir sendt ut til helseføretaka i begynninga av oktober. Revidert framdriftsplan for budsjett 2010 og langtidsbudsjett blir som følgjer: Tidsfrist Aktivitet Kommentar 24/6-09 Førebels inntektsfordeling og Vedtatt resultatkrav 2010 4/9-09 Gjennomgang av mal for Økonomidirektørmøtet 4/9-09 utarbeiding av langtidsbudsjett 30/9-09 Føresetnad og føringar for Utsending av styresak utarbeiding av langtidsbudsjett Oktober Gjennomgang/avklaringar føresetnad og føringar for langtidsbudsjett 13/10-09 Statsbudsjett 2010 23/10-09 Endeleg inntektsramme 2010 med resultatkrav blir sendt HFa Vedtak i styremøte i Helse Vest onsdag 2. desember 2009 Ultimo oktober/primo november Møte med helseføretaka vedkommande budsjett 2010 og langtidsplan (møteplan vil bli sendt ut) Status budsjettarbeid, bestilling 2010, omstillingsplan og resultatkrav. Status/avklaring arbeid med langtidsplan. November/desember Dialogmøte med HFa vedkommande status og framdrift langtidsbudsjett samt fastsetting av framtidig resultatkrav Desember Budsjettvedtak i helseføretaka budsjett 2010 og langtidsbudsjett 31/12-2009 Budsjett i HF a ferdig oppdatert i SIM (budsjettsystemet) Veke 1 i 2010 Kvalitetssikring og gjennomgang av budsjett i SIM (budsjettsystemet) Veke 2 i 2010 Felles oppfølgingsmøte med HFa vedkommande kvalitetssikring av budsjett Nært samarbeid mellom RHF og HF avstemming mot føresetnad og føringar gitt i denne saka Budsjett og langtidsbudsjett blir oversendt RHF for kvalitetssikring før sak blir sendt til styret i HFa Grunnlag for kvalitetssikring veke 1 Avstemme aktivitet/bemanning/ inntektsramme m.m. 11
19/2-2010 Styresak konsernbudsjett 2010 samt langtidsbudsjett 2010-2014 3. februar Behandling av konsernbudsjett 2010 og langtidsbudsjett 2010-2014 Forslag til vedtak: Styret ber helseføretaka utarbeide langtidsbudsjett for perioden 2010 til 2014 basert på dei føresetnader og føringar som er gitt i denne saka. 1. Langtidsbudsjettet skal vera i faste priser. Alle tal skal bli uttrykt i 2010 kroneverdi 2. Budsjettert rentekostnad skal følgje føresetnadene som ligg i punkt 2.2 3. Den generelle aktivitetsveksten for føretaksgruppa er basert på 1% pr. år. Helseføretaka skal leggje til grunn vekstføresetnaden for dei respektive HFa under punkt 3 4. Inntektsramma skal budsjetterast i tråd med føresetnaden i punkt 3 5. Helseføretaka skal i sitt langtidsbudsjett ta høgde for dei føringar som er omhandla i punkt 4, 5 og 6 og sørgje for at desse forholda så langt det er praktisk mogleg blir reflektert i budsjettoppstillinga 6. Helseføretaka må budsjettere personalkostnader i tråd med dei føringane som er gitt i punkt 8 7. Resultatkravet for 2010 er sett til følgjande: Forslag til resultat- Helse Helse Helse Helse Helse Vest Helse Vest Sum disponering 2010 Stavanger Fonna Bergen Førde Apoteka IKT RHF Helse Vest Resultatkrav 2010 26 323 28 533 148 110-40 000 7 833 105 40 000 210 903 Økonomisk balansekrav 0 0 0-40 000 7 833 105 40 000 7 938 Styrking av likviditet / investeringsgrunnlag 26 323 28 533 148 110 0 0 0 0 202 965 8. Investeringane må tilpassast det finansielle grunnlaget og innafor tilgjengeleg likviditetsramme, jf. punkt 10 12