Revisjonsbehov for 2. versjon av referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor 30. oktober 2009 UTKAST
Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Innspill... 1 2.1 OOXML... 1 2.2 VC-1... 1 2.3 EPUB... 2 3 Vurdering for hvert anvendelsesområde... 2 3.1 Publisering av dokumenter på offentlige nettsider... 2 3.1.1 Oppsummering... 2 3.1.2 Vurderinger... 2 3.2 Utveksling av dokumenter som vedlegg til e-post mellom offentlig virksomheter og innbyggere/næringsliv... 3 3.2.1 Oppsummering... 3 3.2.2 Vurderinger... 3 3.3 Publisering av multimedia- på offentlige nettsider... 3 3.3.1 Oppsummering... 3 3.3.2 Vurdering... 3 3.4 Tegnsett ved utveksling av informasjon og intern representasjon i registre/databaser... 5 3.4.1 Oppsummering... 5 3.4.2 Vurdering... 5 3.5 Standard for bruk av PKI med og i offentlig sektor... 5 3.5.1 Oppsummering... 5 3.5.2 Vurdering... 5 3.6 Næringslivsskjema på offentlige nettsteder... 6 3.6.1 Oppsummering... 6 3.6.2 Vurdering... 6 3.7 Arkiv-formater... 6 3.7.1 Oppsummering... 6 3.7.2 Vurdering... 6 3.8 Standard for sikker elektronisk kommunikasjon... 6 3.8.1 Oppsummering... 6 3.8.2 Vurdering... 6 3.9 Standardavtaler i offentlig sektor... 7 3.9.1 Oppsummering... 7 3.9.2 Vurdering... 7 4 Vurdering av eksisterende standarder... 7 5 Generelle vurderinger... 11 Vedlegg 1: EPUB... 12 i
1 Bakgrunn Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor er en liste over anbefalte og obligatoriske standarder offentlige virksomheter skal benytte (forvaltningsstandarder). Standardene er vedtatt av FAD eller vedtatt gjennom lover, forskrifter, regjeringsbeslutninger, rundskriv, og lignende. Standardiseringsrådet er et bredt sammensatt råd, bestående av medlemmer fra ulike offentlige virksomheter. Rådet leverer årlige forslag til FAD om justeringer i referansekatalogen. Justeringene kan være forslag til nytt eller justering av eksisterende i katalogen. Standardiseringssekretariatet utarbeider grunnlaget Standardiseringsrådet og FAD benytter for å fatte sine beslutninger. Når det gjelder forslag til revisjon av anvendelsesområder, kan de komme via Standardiseringssekretariatets forslagsskjema på nettet, som hvem som helst kan fylle ut og sende inn. I tillegg har Standardiseringssekretariatet en årlig gjennomgang for å se på behovet for revisjon. I revisjonsgjennomgangen vurderes det i hvilken grad det har kommet nye versjoner av standardene, nye standarder på anvendelsesområdene eller ny teknologi på områdene som fører til alternative standarder. På bakgrunn av revisjonsvurderingen kan mindre justeringer anbefales direkte fordi justeringene er små og uten økonomiske følger for berørte offentlige virksomheter. På noen områder kreves derimot større vurderinger igangsatt, og da blir det åpnet nye saker for vurdering av disse endringene. Dette notatet er den årlige gjennomgangen av referansekatalogen. Og i år er det versjon 2, som vurderes. Notatet går gjennom de anvendelsesområder som ligger i den eksisterende referansekatalog og vurderer behovet for justeringer. 2 Innspill Det er mottatt tre konkrete innspill til referansekatalogen. Innspillene og status er beskrevet i de neste avsnittene. 2.1 OOXML Gjennom høringen av andre versjon av referansekatalogen for it-standarder i offentlig sektor ble det gitt innspill om at dokumentformatet OOXML burde vært vurdert for anvendelsesområdene Publisering av dokumenter på offentlige nettsider og Utveksling av dokumenter som vedlegg til e-post mellom offentlig virksomheter og innbyggere/næringsliv. Vurdering av dokumentformatet OOXML inngår i en større pågående utredning om dokumentformater som ble påbegynt våren 2009. I denne gjennomgang vurderes både ECMA 376, 1st edition og ISO/IEC 29500, Open office XML. Utredningen forventes å være ferdigstilt i løpet av 2010. 2.2 VC-1 Gjennom høringen for andre versjon av referansekatalogen for it-standarder i offentlig sektor ble det gitt innspill om at videoformatet VC-1 burde vært 1
vurdert for anvendelsesområdet Publisering av multimedia- på offentlige nettsider. Foreløpige undersøkelser viser at denne standarden er åpen. Men det er blant annet knyttet noe usikkerhet til lisens og patent rettigheter som må undersøkes nærmere før standarden kan vurderes som egnet for bruk i offentlig sektor. I tillegg er det behov for en mer helhetlig vurdering av hvilken sammensetning av standarder som skal gjøres anbefalt og obligatoriske innenfor området. 2.3 EPUB Det er mottatt innspill om at dokumentformatet EPUB for e-bøker bør vurderes for anvendelsesområdet Publisering av dokumenter på offentlige nettsider. Konklusjonen av vurderingen som er foretatt er at EPUB standarden anbefales for parallellpublisering av store dokumenter som er hensiktsmessig å lese som en e-bok. For mer informasjon, se Vedlegg 1: EPUB. 3 Vurdering for hvert anvendelsesområde I de neste avsnittene følger en vurderingene for hvert av anvendelsesområdene som er adressert i dagens referansekatalog. 3.1 Publisering av dokumenter på offentlige nettsider 3.1.1 Oppsummering Anbefalingen relatert til WCAG 2.0 og ATAG 1.0 omhandles i en egen utredning. Anbefaling av dokumentformatet EPUB for e-bøker tas inn i referansekatalogen. Det er satt i gang en større utredning i forhold til OOXML. 3.1.2 Vurderinger HTML 4.01 (W3C 1999)/ XHTML 1 (W3C 2000) er primærformatet for publisering av tekstdokumenter på statlige nettsider. Denne anbefalingen videreføres. Det pågår arbeid med HTML 5.0, men dette er langsiktig arbeid som forventes å pågå i mange år før en ny versjon foreligger. PDF 1.4 1.6, PDF 1.7 (ISO 32000-1) eller PDF/A (ISO 19005-1) er obligatorisk format for publisering av ferdigstilte dokumenter hvor det anses nødvendig å bevare formateringen. Denne anbefalingen videreføres. For å presisere hvilken versjon som anbefales oppdateres referansekatalogen med årstallet for standarden (ISO 32000-1:2008). ODF 1.1 (Oasis, februar 2007) er obligatorisk for publisering av dokumenter beregnet for videre bearbeiding. Denne anbefalingen videreføres. Utarbeidelse av versjon 1.2 av denne standarden pågår, men er foreløpig ikke fullført. For informasjon relatert til dokumentformatet OOXML, som ligger under observasjon, se avsnitt 2.1. Anbefalinger relatert til WCAG skal revideres. Dette er omhandlet i en egen utredning relatert til WCAG 2.0 og ATAG 1.0. 2
Tegnsettstandarden ISO/IEC 10646 representert ved UTF-8, er anbefalt for publisering av HTML/XHTML-dokumenter på offentlige nettsider. Denne anbefalingen videreføres. Dokumentformatet EPUB for e-bøker tas inn i referansekatalogen og anbefales for parallellpublisering av store dokumenter som er hensiktsmessig å lese som en e-bok. 3.2 Utveksling av dokumenter som vedlegg til e-post mellom offentlig virksomheter og innbyggere/næringsliv 3.2.1 Oppsummering Påleggene og anbefalingene innenfor dette området videreføres som de foreligger i dag. 3.2.2 Vurderinger PDF 1.4 1.6, PDF 1.7 (ISO 32000-1) eller PDF/A (ISO 19005-1) er obligatorisk format ved utveksling av dokumenter beregnet for lesing. Denne anbefalingen videreføres. ODF 1.1 (Oasis Standard 1. februar 2007) er obligatorisk og skal benyttes ved utveksling av dokumenter beregnet for redigering hos mottaker etter avsending fra offentlig myndighet. Denne anbefalingen videreføres. Ved mottak av ferdigstilte dokumenter i e-post fra innbyggere/ næringsliv, videreføres anbefalingen om at offentlig sektor som et minimum bør kunne håndtere følgende standarder: PDF, alle versjoner PNG (Portable Network Graphics, ISO/ IEC 15948:2003) JPEG (Joint Photographic Experts Group, ISO/IEC 10918-1) ODF, alle versjoner For informasjon relatert til dokumentformatet OOXML, som ligger under observasjon, se avsnitt 2.1. Det er ikke kommet ny teknologi eller konkurrerende standarder på dette området som tilsier at anbefalingen som foreligger bør revurderes. 3.3 Publisering av multimedia- på offentlige nettsider 3.3.1 Oppsummering Obligatoriske krav og anbefalinger innenfor dette området videreføres som de foreligger i dag. 3.3.2 Vurdering 3
3.3.2.1 Skalerbar grafikk Ved publisering av skalerbar grafikk på offentlige nettsider er det anbefalt å benytte SVG 1.1 (W3C januar 2003). Det er i tillegg anbefalt å parallellpublisere med punktgrafikkversjon, fortrinnsvis i PNG-format. Anbefalingene videreføres. 3.3.2.2 Bilder 3.3.2.2.1 Tapsbasert komprimering Ved publisering av bilder (tapsbasert) på offentlige nettsider er det obligatorisk å benytte JPEG (Joint Photographic Experts Group, ISO/IEC 10918-1). Kravene videreføres. Det kan parallellpubliseres i annet format i tillegg. 3.3.2.2.2 Tapsfri komprimering Ved publisering av bilder (tapsfri) på offentlige nettsider er det obligatorisk å benytte PNG (Portable Network Graphics, ISO/ IEC 15948:2003). Kravene videreføres. Det kan parallellpubliseres i annet format i tillegg, da anbefales det å benytte GIF. 3.3.2.3 Lyd 3.3.2.3.1 Tapsbasert komprimering For publisering av lyd med tapsbasert komprimering på statlige nettsteder skal minst en av følgende standarder benyttes: Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003). MP3 (ISO 11172-3), uten innkapsling (elementærstrøm) Kravene videreføres. 3.3.2.3.2 Tapsfri komprimering Ved publisering av lyd (tapsfri) på offentlige nettsider er det obligatorisk å benytte FLAC 1.2.1 (Xiph.org 2007), og det skal kapsles inn i FLACs eget innkapslingsformat eller Ogg (RFC 3533, IETF 2003). Kravene videreføres. Det kan parallellpubliseres i annet format i tillegg. 3.3.2.4 Video For publisering av video på statlige nettsteder skal minst en av følgende standarder benyttes: 4
Videosporet kodet i Theora 1.0 (Xiph.org 2008) og lydsporet i Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003). Videosporet kodet i H.264 (ISO/IEC 14496-10) og lydsporet i AAC (ISO/IEC 13818-7:2003) innkapslet i MP4 (ISO/IEC 14496-10:2005) Kravene videreføres. Et forslag om å inkludere videoformat VC-1 som standard innenfor området er mottatt. For mer informasjon, se avsnitt 2.2. 3.4 Tegnsett ved utveksling av informasjon og intern representasjon i registre/databaser 3.4.1 Oppsummering Obligatoriske krav innenfor dette området videreføres som de foreligger i dag. 3.4.2 Vurdering Tegnsettstandarden ISO/IEC 10646 representert ved UTF-8, er obligatorisk for utveksling av informasjon mellom offentlig virksomheter og med innbyggere/næringsliv. Dette gjelder ikke hele ISO/IEC 10646 representert med UTF8, men det begrensede tegnsettet som også er representert i ISO8859-1, samt ytterligere 6 nordsamiske tegn i store og små representasjoner. Det er obligatorisk for alle offentlige virksomheter som skal gjøre større omlegginger, gjennom nyetablering eller videreutvikling, å implementere ISO/IEC 10646. Kravene videreføres. Det er ikke kommet ny teknologi eller konkurrerende standarder på dette området som tilsier at anbefalingen som foreligger bør revurderes. 3.5 Standard for bruk av PKI med og i offentlig sektor 3.5.1 Oppsummering Obligatoriske krav innenfor dette området videreføres som de foreligger i dag. Ny versjon av kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor, som er under behandling, vil erstatte dagens versjon i referansekatalogen når den er vedtatt. 3.5.2 Vurdering Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor er obligatorisk for stat og kommunene ved anskaffelse av PKI-tjenester i markedet til bruk i elektronisk kommunikasjon mellom offentlige virksomheter og med innbyggere/ næringsliv. Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor er obligatorisk for elektronisk signering i forbindelse med tinglysning, jfr. forskrift om prøveprosjekt for elektronisk kommunikasjon ved tinglysing av 3.5.2007 nr 0476. 5
Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor er obligatorisk for elektronisk signering av tilbud i forbindelse med offentlige anskaffelser, jfr. forskrift om offentlige anskaffelser av 7.4.2006 nr 402. Ny versjon av Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor er nå under behandling. Når den er ferdig behandlet og vedtatt vil referansekatalogen oppdateres slik at den nye versjonen blir obligatorisk, og vil erstatte dagens krav om bruk av versjon 1.02. 3.6 Næringslivsskjema på offentlige nettsteder 3.6.1 Oppsummering Obligatoriske krav og anbefalinger innenfor dette området videreføres som de foreligger i dag. 3.6.2 Vurdering Elmer-retningslinjene v 2.0 (Nærings- og handelsdepartementet/ Brønnøysundregistrene 2006) er obligatoriske for næringslivsskjema på offentlige nettsider. Retningslinjenes skal krav anses som obligatoriske, mens retningslinjenes bør krav anses som anbefalinger. Kravene og anbefalingene videreføres. 3.7 Arkiv-formater 3.7.1 Oppsummering Obligatoriske krav innenfor dette området videreføres som de foreligger i dag. 3.7.2 Vurdering Arkivforskriften krever at offentlige organer bruker journal/systemsystem basert på Noark-standarden. Arkivforskriftens 2.9 sier følgende: "For elektronisk journalføring skal offentlege organ normalt nytte eit arkivsystem som følgjer krava i Noark-standarden". Noark-5 (Arkivverket 2009) er obligatorisk standard. Dette kravet videreføres. 3.8 Standard for sikker elektronisk kommunikasjon 3.8.1 Oppsummering Obligatoriske krav innenfor dette området videreføres som de foreligger i dag. 3.8.2 Vurdering EbXML-rammeverket fra KITH (KITH 2006) er obligatorisk for sikker elektronisk kommunikasjon i helsesektoren. Dette kravet videreføres. Dagens referanse til EbXML-rammeverket fra KITH (KITH 2006) er noe upresis. Referansen til rapporten, som ligger til grunn for standarden, 6
oppdateres til: Rammeverk for elektronisk meldingsutveksling i helsevesenet basert på ebxml (KITH 2006) med rapportnummer R16/06. 3.9 Standardavtaler i offentlig sektor 3.9.1 Oppsummering Anbefalingene innenfor dette området videreføres som de foreligger i dag. 3.9.2 Vurdering Statens standardavtaler, SSA (Difi 2009), er anbefalt brukt der disse er egnet. Det kan gjøres justeringer av avtalene, men det bør kun gjøres etter en grundig vurdering. Anbefalingen videreføres. 4 Vurdering av eksisterende standarder I tabellen nedenfor er de fem første kolonnene kopiert fra den gjeldende referansekatalogen. I den sjette kolonnen vurdering er revisjonsbehovet for krav og anbefalinger for den aktuelle standarden beskrevet. Nr Standard, versjon, organisasjon og språk 171 Portable Document Format, PDF, 1.4 1.6, PDF/A1 - ISO 19005-1 eller ISO 32000-1, Document management Portable document format - Part 1: PDF 1.7, Adobe og ISO, Engelsk Type standard Dokumentformat Behandling og anbefalt status 17.12.2007, bruksområde Versjonsjustert Ikrafttredelse 2009. Alle tidligere dok. innen 2014. Vurdering For å presisere hvilken versjon som anbefales oppdateres referansekataloge n med årstallet for standarden (ISO 32000-1:2008). 172 Open Document Format, ODF, 1.0, Oasis, engelsk Dokumentformat 17.12.2007, under utfasing for et beskrevet i 3.1 og 3.2 Versjonsjustert 7 Se 2.1.3 1. januar 2009. Tillatt frem til 2010 Standarden deles opp i 5 forskjellige standarder, en for hver versjon som støttes. Ingen endring 200 Open Document Dokumentformat
Format, ODF, 1.1, Oasis, engelsk 3 HyperText Markup Language, HTML, 4.01- Alle fire varianter, men bør benytte strict av tilgjengelighets årsaker, W3C, engelsk Format for å strukturere informasjon, som tekst og bilder, på nettsider 17.12.2007, beskrevet i 3.1 og 3.2 Versjonsjustert 17.12.2007, anbefalt for et beskrevet i 3.1 Opprettholdt 2010. Alle tidligere dok. innen 2014. 2009. Alle tidligere dok. innen 2014. Utarbeidelse av versjon 1.2 av denne standarden pågår, men er foreløpig ikke fullført. Ingen informasjon om at komplett HTML 5 vil bli godkjent av W3C før om flere år. Deler av standarden kan trolig tas i bruk før den tid. 4 Xtensible, HyperText Markup Language, XHTML, 1.0- alle varianter, men bør benytte strict av tilgjengelighets årsaker, W3C, engelsk 161 ECMA Office Open XML, OOXML, ECMA 376, ECMA, engelsk 7 Web Content Accessibility Guidelines, WCAG, 1.0, WAI-kriteriene slik de blir fremstilt i Norge.no sine kvalitetskrav for Format for å strukturere informasjon på nettsider. HTMLformatet i en mer form, med støtte for XML-syntaks. Dokumentformat Retningslinjer for hvordan man presenterer informasjon mest mulig tilgjengelig på nettsider. 17.12.2007, anbefalt for et beskrevet i 3.1 Opprettholdt 17.12.2007, Under observasjon, se 3.1 Opprettholdt 17.12.2007, anbefalt som beskrevet i 3.1 Opprettholdt 2009. Alle tidligere dok. innen 2014. Vurdering av dokumentformat et OOXML inngår i en større pågående utredning om dokumentformat er som ble påbegynt våren 2009. Den forventes å være ferdigstilt i løpet av 2010. Oppdateres til Under utfasing. Anbefalinger relatert til WCAG skal revideres. Dette er 8
nettsider, W3C, engelsk 11 Joint Photographic Experts Group, JPEG, ISO/IEC 10918-1 8 Scalable Vector Graphics, SVG 1.1 (14.01.2003), W3C, engelsk 11 Joint Photographic Experts Group, JPEG, ISO/IEC 10918-1:1994, ISO/ IEC, engelsk 10 Portable Network Graphics, PNG, ISO/ IEC 15948:2003, ISO/ IEC, engelsk 13 Graphic Image Format, GIF v89a, 1990, W3C (utviklet av Compuserve), engelsk 169 Vorbis I, 20.01.2004, Xiph.org Foundation, engelsk 169 Ogg Encapsulation Format Version 0, mai 2003, RFC 3533, IETF (Silvia Pfeiffer), engelsk 146 MPEG-1 Audio Layer 3, MP3, ISO/IEC 11172-3:1993 Part 3 Audio, ISO/ IEC, engelsk 173 Free Lossless Audio Codec, FLAC format Dokumentformat innskannet Skalerbart grafikk format Tapsbasert bilde format Tapsfritt bilde format Tapsfritt bildeformat Tapsbasert lydkomprimering Innkapslingsformat Tapsbasert lydkomprimering Tapsfri lydkomprimering Ikke ferdig behandlet, foreslått status: anbefalt som beskrevet i 3.2 anbefalt for et beskrevet i 2.3 beskrevet i 2.3 anbefalt som obligatorisk som omhandlet i en egen utredning relatert til WCAG 2.0 og ATAG 1.0. Status endres til Ferdig behandlet. 9
1.2.1: 17 September 2007, Xiph (Josh Coalsen), engelsk 174 Theora 1.0, 03.11.2008, Xiph.org Foundation, engelsk 175 MPEG4: Part 10, H.264, ISO/IEC 14496-10:2005, Advanced Video Coding. ISO/ IEC, engelsk 176 Advanced Audio Coding, AAC, ISO/IEC 13818-7:2003, ISO/IEC, engelsk 177 MP4, ISO/IEC 14496-14:2003, ISO/IEC, engelsk 82 UTF8, ISO/IEC 10646, ISO/IEC, engelsk 1 Elmer retningslinjene v1, Brønnøysundregistren e, norsk 2 Elmer retningslinjene v2, Brønnøysundregistren e, norsk 142 Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor Versjon 1.02, januar 2005, Direktoratet for Tapsbasert videokomprimering Videokomprimering Tapsbasert lydkomprimering Tegnsett Innkapslingsformat Brukergrensesnitt Brukergrensesnitt Sikkerhet 15.5.2009, beskrevet i 3.4, anbefalt for et beskrevet i 3.1. Under utfasing Obligatorisk for et beskrevet i 3.6 Obligatorisk for et sett med begrensede bruksområder Utveksling av info. og koding av nettsider innen 1. jan. Gjeldende ved større endringer av interne system. Gjeldende Gjeldende Ingen endring Deles i to standarder. Ny versjon av kravspesifikasjon 10
forvaltning og IKT, norsk 140 Noark 4, Riksarkivaren, norsk 141 Noark 5, Riksarkivaren, norsk 143 Statens standardavtaler, SSA, Direktoratet for forvaltning og IKT, norsk 145 EbXML skjema spesifikasjon, KITH, norsk som beskrevet i 3.5 for PKI i offentlig sektor, som er under behandling, vil erstatte dagens versjon i referansekataloge n når den er vedtatt. Arkiv Under utfasing Arkiv Obligatorisk for et beskrevet i 3.7 Gjeldende Ingen endring Organisatorisk Anbefalt Gjeldende Innkapslingsformat Obligatorisk for beskrevet i 3.8. Gjeldende Versjonsnummer for siste versjon skal inkluderes i referansekataloge n. Referansen til rapporten, som ligger til grunn for standarden, oppdateres til: Rammeverk for elektronisk meldingsutvekslin g i helsevesenet basert på ebxml (KITH 2006) med rapportnummer R16/06. 5 Generelle vurderinger Referansekatalogen skal oppdateres slik at spesifikke versjonsnummer og/eller dokumentreferanser for alle standarder oppgis. I denne forbindelse skal også referansekatalogen omstruktureres slik at hver enkelt versjon av en standard opprettes og håndteres som en separat standard. Dette er for å enklere kunne justere anbefaling og krav for en bestemt versjon av en standard. Det også besluttet at man ønsker å gå bort fra nummereringen av standarden i referansekatalogen, og istedenfor benytte standarden sitt offisielle navn og/eller produktnavn med versjonsnummer. 11
Vedlegg 1: EPUB EPUB er et åpent ikke-propertiært format utviklet og vedlikeholdt av International Digital Publishing Forum (IDPF), og er en sammensetning av tre åpne standarder Open Publication Structure (OPS), Open Packaging Format (OPF) og Open Container Format (OCF), som brukes til henholdsvis å beskrive, strukturere og pakke sammen et. Dokumentasjon av standarden er tilgjengelig fra IDPF (http://www.idpf.org/specs.htm). Det er ingen kostnader, avgifter eller patentrettigheter knyttet til bruk av standarden. Alle potensielle brukere, utviklere og andre, medlemmer eller ikke, oppfordres til å komme med innspill til standarden, og IDPF standard forum er åpen for allmennheten (http://www.idpf.org/forums/). Betalende medlemmer av IDPF har innflytelse ved at de kan stemme ved forslag til endringer mv. EPUB spesifikasjoner er basert på åpne standarder som XML, XHTML, CSS, Unicode, DTBook, OASIS ODF m.fl. Det finnes mange ulike publiseringsverktøy for EPUB, bl.a. Adobe Indesign Cs3, ecub EPUB creator og Sigil. EPUB kan leses i ulike programmer, Adobe Digital Editions, Stanza, Calibre, Bookworm, FB Reader m.fl. Teksteditorer som notepad skal også kunne brukes, dersom filen kun inneholder tekst. EPUB støttes av hardware som bl.a. Sony Reader (alle modeller), Hanlin E- Reader V3, Barnes & Noble Nook, iphone og ipod Touch. EPUB støttes ikke av Kindle leserne fra Amazon, som støtter sitt eget proprietære format i tillegg til åpne standarder som blant annet HTML og PDF. I tillegg til EPUB finnes flere andre filformater for e-bøker, deriblant en god del proprietære, for eksempel TomeRaider, Arghos Diffusion, Microsoft LIT, Amazon Kindle mv. Målsetning om bruk av åpne standarder i offentlig sektor tilsier at disse ikke vurderes som konkurrerende standarder for e-bøker. Av åpne filformater synes EPUB, i tillegg til PDF, å være den rådende for e-bøker. EPUB tas nå blant annet i bruk av Google for publisering av e-bøker. Sony, som selger e-bok lesere (Sony Reader) med støtte for EPUB, vil også selge e- bøker i EPUB-formatet. I Norge er EPUB et format som bokbransjen satser på. Digital Distribusjonssentral er den norske bokbransjens løsning for å sikre en bærekraftig e-bokløsning i Norge. De har valgt EPUB og PDF som standarder for publisering av E-bøker, og begrunner dette i at dette er de mest utbredte internasjonale formatstandardene, og at disse formatene gir e-bøker som kan leses av flest mulig teknologiske løsninger. De ønsker å bruke en åpen standard som ikke binder leserne til lukkede formater eller spesielle leseapparater. Kindle er imidlertid en utfordrer til bransjeløsningen. Grunnleggende struktur i EPUB er basert på XML. Teksten er flytende, og tilpasser seg skjermstørrelsen/skriftstørrelse, noe som gir en fordel i forhold til tilgjengelighet både ved egnethet for ulike leseenheter (mobiler, lesebrett mv) og for brukergrupper med behov for tilrettelagt tekst (eks svaksynte). Dette til forskjell fra PDF, hvor formateringen tradisjonelt er fastsatt. For store 12
dokumenter vil EPUB være mer fordelaktig enn HTML på grunn av bedre muligheter for å formattere, strukturere og pakke et på en hensiktsmessig og brukervennlig måte. EPUB-formatet vil egne seg for publisering av større dokumenter som er hensiktsmessig å lese som en e-bok. En standard bør være obligatorisk dersom pålegg om bruk av standarden er nødvendig for å tilfredsstille norske lover, regler eller politiske målsetninger, eller dersom det gir klare økonomiske eller kvalitetsmessige fordeler at offentlig sektor konverterer til standarden samtidig/koordinert. Foreløpig er det ikke grunnlag for å gjøre EPUB obligatorisk i henhold til dette. Imidlertid vil EPUB-formatet gi bedre brukervennlighet og lesbarhet for større dokumenter. Dette vil kunne føre til at flere leser dokumentene. Dessuten vil det kunne føre til at færre printer ut store dokumenter, noe som gir en miljømessig fordel i samsvar med målsetningen om Grønn IT. Med bakgrunn i dette vil EPUB anbefales for parallellpublisering av større dokumenter. Å publisere i et ekstra format forventes å medføre noen økte kostnader for offentlig sektor, særlig knyttet til konverteringsprogramvare, opplæring og økt tidsbruk ved konvertering. Tidligere konsekvensvurderinger på publiseringsområdet, viser at det i store deler av offentlig sektor er et mindretall ansatte som utfører slik publisering, og da vil denne kostnaden bli. I enkelte virksomheter er antallet publiserere betraktelig større, og da vil kostnadene få større betydning. Kostnadene ved å ta EPUB i bruk er ikke grundig beregnet i denne sammenheng, men må vurderes individuelt i hver virksomhet i forbindelse med vurderingen av eventuell parallellpublisering. Kostnaden med å ta EPUB i bruk vil være avhengig av hvilke systemer virksomheter kjører i dag, og om disse løsningene har støtte for konvertering til EPUB formatet. Dersom flere etter hvert tar EPUB i bruk og ønsker dette formatet for store dokumenter, og offentlig sektor i liten grad følger anbefaling om parallellpublisering i dette formatet, kan det gjøres en ny vurdering senere om EPUB bør bli en obligatorisk standard. 13