info ET KUNDEBLAD FRA CRAMO NR. 1 2012 Volvo ECR235C: Ny 26-tonner i Cramo-stallen Tema: Stor tro på vekst i anleggsbransjen Frisør eller tannlege? Alle trives i moduler Satser mot Sotsji Anette sagen klar for ol 1
SMånytt Forsiden: Anette Sagen fotografert i Billy Bonkers sitt studio på oppdrag fra sportsklærprodusenten Bavac. www.billybonkers.no. innhold 1 2012 2 Smånytt fra Cramo Produktside: 4 Ny 26 tonns gravemaskin i Cramo-stallen 6 Anvendelige moduler: Tannleger og frisører finner seg til rette Tema: 8 Anleggsbransjen har stor tro på 2012 12 Sammenslåing: I disse dager blir Stavdal-avdelingene til Cramo Portrettet: 16 Anette Sagen forteller om sin store lidenskap Prosjektsider: 20 Modulriggen på Sokna huser 120 mann 23 Avd. Alnabru får nye lokaler 24 Slik ble miniserien RonnyRent til 27 Ny programvare gjør utleien enklere 28 Månedens avdeling er. info C:info er et kundemagasin fra Cramo AS. postadresse P.b. 34, Alnabru, 0164 Oslo besøksadresse Brobekkveien 80c, Oslo tlf +47 23 37 55 60 e-post info.no@cramo.com redaksjon Mona Skjolde Fostervold, Geir Paulsen, Ribalta PR Produksjon, tekst og foto Ribalta PR layout: Kakibue Media AS kakibue.no trykk Grøset AS www.cramo.no Studiebesøk hos avd. Ålesund Nylig fikk Cramo avd. Ålesund besøk av Gjermundnes Vidaregåande skule, linjen for anleggsgartnar- og idrettsanleggsfag vg. 2., med fagbrev for anleggsgartner. De var ni maskininteresserte ungdommer som brukte halve dagen sin på avdelingen for å prøvekjøre lifter, dumpere, valsetog og anleggsmaskiner. Elevene og lærere mente det var både lærerikt og interessant å få testet ut maskiner de vil komme til å trenge senere i yrkeslivet. Spesielt komprimeringsvalser (valsetog) var aktuelt med tanke på fremtidige krav om dokumentasjon på grunnforhold. Under lunsjen brukte avd. leder Håvar Steen Jr. anledningen til å fortelle de besøkende om Cramo og hvordan utleietjenestene fungerer. Ny modulsjef på Loesmoen Fra 2. januar i år har Harald Moholt vært ansatt som sjef for avdeling moduler, bygg og anlegg på Loesmoen utenfor Drammen. Harald har ansvaret for Cramos modulutleie til bygg og anleggsbransjen i hele landet. Moholt kom til Cramo etter hele 28 år hos konkurrenten Ramirent, hvor han har jobbet med tilsvarende oppgaver. Jeg kan jo dette feltet godt, og tar med meg en hel del kompetanse. Det er spennende med nytt miljø og nye ansikter, så det har vært bra å bytte beite, forteller Moholt. Vinn-vinn for maskiner, moduler og kunden Avdelingsleder for Cramo i Stavanger, Ingvar Skogland, forteller at avdelingen hans har hatt en rekke kundemøter sammen med Cramos modulavdeling. Mange av våre kunder er ikke klar over at Cramo, i tillegg til maskin- og modulutleie til bygg og anlegg, også har 1500 moduler til utleie som midlertidige kontorer, sier han. Skogland holder til i den delen av landet der behovet for og prisene på næringslokaler øker mest. Dette skyldes i hovedsak veksten i oljeindustrien. Denne bransjen henter inn arbeidskraft styrt etter ordrene de får inn til enhver tid. Fleksibiliteten vi kan tilby med våre midlertidige lokaler er spesielt interessant for denne bransjen, sier Gustav Westman, selger fra modulavdelingen på Loesmoen. Han kan tilby Skoglands kunder lavere faste kostnader i form av fleksible kontorlokaler regulert etter svingende markeder og behov. Kunder i andre deler av landet som over lengre tid har benyttet seg av denne fleksibiliteten, er bl.a. Kongsberg-gruppen og Ulstein Verft. Vi ser frem til å presentere og levere gode og fleksible løsninger med høy standard til våre kunder i Rogaland, sier Skogland. Ingvar Skogland (t.v.) og Kjell Tore Digernes (midten) fra Cramo s avdeling i Stavanger sammen med Gustav Westman fra modul-avdelingen. leder Som konstituert Adm.dir for Cramo AS er det med stor glede jeg har lært å kjenne vår norske organisasjon og det norske markedet bedre gjennom de siste 3 måneder. Som viseadministrerende i Cramokonsernet har jeg alltid hatt kjennskap til Cramos operasjon i Norge, men på et overordnet nivå. Det har derfor vært en spennende opplevelse å komme inn under huden på den daglige driften. Basert på tiltak, investeringer og generell utvikling gjennom 2011, har Cramo satt høye mål for 2012. Først og fremst må vi fokusere på å bedre lønnsomheten i vår drift, dersom vi skal være en langsiktig og verdiskapende samarbeidspartner til våre kunder. Mye av våre planer for 2012 vil fokusere på dette. Det betyr at vi skal kutte kostnader der det er mulig og investere der det er nødvendig. Det vil være flere områder vi vil fokusere på men jeg vil spesielt trekke frem følgende. Cramo People! For at våre kunder i enda større grad skal oppleve Cramo som en profesjonell leverandør, vil vi i året som kommer fokusere på kompetansehevende tiltak Avdelingsnettverket! Med 34 avdelinger utover Norge, er Cramo en betydningsfull aktør. Vår utfordring er å hele tiden balansere nettverkets størrelse og beliggenhet i fht. markedets behov, utvikling og endringer. Etableringen av modulsenteret på Losmoen er et eksempel på vår vilje til å investere for å håndtere våre kunder enda bedre. Produktporteføljen! Kundens behov er vår utfordring. Maskiner, utstyr og moduler er kontinuerlig i utvikling. Det samme er våre kunders behov. Vi vil hele tiden jobbe maksimalt for å ha et produktsortiment som tilfreds stiller markedets behov, både i dag, i morgen og i fht. fremtidens krav. Økt miljøfokus hos flere av våre kunder gir spennende utfordringer som vi ønsker å gripe tak i. Vi startet 2012 med en felles samling for hele selskapet. Dette var en suksess hvor vi sammen bestemte oss for å gjøre 2012 til Cramos beste år, noensinne. Den entusiasme, engasjement og glede jeg opplevde der, forsikret meg om at Cramo AS er et selskap som virkelig ønsker, og har forutsetningene for å lykkes! Dette håper jeg du som kunde vil oppleve positivt gjennom 2012. Med ønske om en god og aktiv vår! Gøran Carlson Kosntituert Adm.dir. Cramo AS 2 3
Produkt: Volvo ECR235C Den nye Volvo-maskinen er den største i Cramo-systemet, og den har ingen som helst problemer med å løfte en av sine småsøsken. Fra smått til stort Med en ny 26-tonns gravemaskin på plass har Cramo nå utstyret for de fleste jobber. Den nye maskinen er en Volvo ECR235C, som blir den største maskinen i Cramos sortiment. Med en løftekapasitet på hele 7,5 Spesifikasjoner Motor: Volvo D6E Motorstyrke: 150 hk Brytekraft: 124,7 kn Skuffekapasitet: 0,95-1,30 m3 Maks. rekkevidde ved graving: 9,9 m Maks. gravedybde: 6,8 m Løftekapasitet: 7,5 t Driftsvekt: 23,9-26,1 t Nypris: 1,7 millioner kroner tonn og en brytekraft på snaue 125 kn, bør den klare de fleste oppgaver. C:info tok turen til Cramos resurssenter rett utenfor Oslo for å ta en nærmere titt på nykomlingen. Nylig ankommet Den kom hit for en uke siden, men skal etter planen være klar til utleie om ikke mange dagene, sier produktleder for lift og anlegg, John Arild Brekke. Maskinen må registreres i datasystemene før den kan leies ut, men når du leser dette vil den ha vært i drift en god stund allerede. Kort hekk stor rekkevidde Ifølge Brekke har flere kunder etterspurt en større gravemaskin tidligere. Nå kan altså disse få ønsket sitt oppfylt. Volvo ECR235C er en såkalt kompaktgraver, hvilket vil si at den har kort hekk, noe som gjør den mye bedre egnet til operasjoner som krever presisjon på trange plasser. Samtidig har den en imponerende rekkevidde på 9,9 meter. Før var nok gravemaskinene med kort hekk sett på som litt mindre macho enn de vanlige, ler produktlederen. Han sier imidlertid at det blir mer og mer vanlig med de mindre maskinene, da de har blitt mye bedre enn de var tidligere. Stort utvalg Den nye maskinen kompletterer Cramos utvalg av gravere. Nå spenner dette fra de minste minigraverne på rundt ett tonn og opp til dette beistet som altså veier godt over 20 tonn. De mindre maskinene passer godt til småjobber i hagen, parkanlegg og lignende, mens de større graverne kan brukes til alt fra veiutbygging til pigging av store fjell. Produktleder for lift og anlegg, John Arild Brekke, er fornøyd med å ha fått på plass et større alternativ. Et stykke utenfor Oslo ligger Cramos resurssenter. Hit kommer nye maskiner og de som trenger service og reparasjoner. 4 5
Produkt: Moduler Ladan Nikkhah hos Årvoll tannklinikk er veldig fornøyd med lokalene. Både ansatte og pasienter er godt fornøyde med modulløsningen. Eieren av frisørsalongen på Årvoll, Ellen Sandnes, liker de midlertidige lokalene. Her får Cramos selger en hårvask som takk for god jobb. Supert for tannleger og frisører Brakker og moduler forbindes kanskje først og fremst med byggeplasser og skoler, men på Årvoll brukes de også på andre måter. I forbindelse med USBLs utbygging av nye Årvoll senter, ble noen av de eksisterende kundene nødt til å flytte inn i midlertidige lokaler. Her kommer Cramo inn i bildet, og nå finner man blant annet en frisør og en tannlege i Cramos moduler på Årvoll senter. Det er prosjektsjef Jan Røkke hos USBL som har stått for koor- dineringen av de midlertidige lokalene, og han er veldig fornøyd med hvordan oppdraget har blitt løst. Det har vært et krevende prosjekt, først og fremst fordi det stilles mange krav til slike bedrifter. Til tross for utfordringene har Cramo løst oppdraget godt, og sluttresultatet kunne ikke vært bedre. De midlertidige lokalene er faktisk bedre enn de gamle, sier Jan Røkke. Tannleger og frisører Det er også tannlegene enige i. Hele komplekset som utgjorde Årvoll senter. var relativt slitt, så dette er faktisk mye bedre, sier Ladan Nikkhah hos Årvoll tannklinikk. Det var imidlertid flere på klinikken som var skeptiske til å flytte inn i moduler. Da vi fikk se hvordan de så ut innvendig ble vi imidlertid mer positive, og nå blir pasientene overrasket over hvor lyst og fint det er her, sier Nikkhah. Hele komplekset som i dag utgjør Årvoll senter er revet, og det nye bygget skal etter planen står klart i andre halvdel av 2013. Det vil bestå av 39 leiligheter i tillegg til en rekke næringslokaler, og det er Betonmast Bygg som er entreprenør. Det var via disse USBL ble tipset om Cramo. Jan Røkke sier også at de har brukt Cramo i forbindelse med diverse prosjekter tidligere, og at de ikke har annet enn gode erfaringer. Årvoll har en spesiell plass i USBLs historie, da dette er det første området boligbyggelaget utviklet på 50-tallet. Den gang var det dugnadsarbeid som sto i fokus, og de første leilighetene ble delt ut på bakgrunn av deltakernes arbeidsinnsats. Over 60 år senere har de flere kontorer rundt om på Østlandet og 190 personer ansatt. C40-moduler Bruksområder: Kontorer, skoler og barnehager 2,70 m takhøyde 25 kvm innvendig areal per modul Balansert ventilasjonsystem med mulighet for kjøling Kan settes i 3 etg. Godkjent ihht Plan- og Bygningsloven siste Tek 10 6 7
tema: Anleggsbransjen Foto: Bymiljøetaten Flere av de vi har spurt tror at det blir mye vedlikehold i årene som kommer. Det betyr mindre langtidsprosjekter, men sannsynligvis også mer maskinutleie. Alle bransjepersonene C:info har snakket med, tror på vekst i anleggsbransjen. Det er først og fremst infrastrukturjobber det vil bli mye av fremover. Har tro på vekst i anleggsbransjen Det er først og fremst jobber i forbindelse med infrastruktur som vil stå for mesteparten av veksten i bransjen, hvis vi skal tro ekspertene. Det er mange store veiprosjekter som skal ut på anbud både i 2012 og 2013, sier direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Trond Johannesen. Selv om mange har hatt det tøft de siste årene, ser det altså ut til at det er lys i tunellen. Også redaktør i Anleggs- Magasinet, Njål Hagen, sier at det er en generell økning i positiv iteten. På utleiekonferansen tidligere i år var optimismen stor. Blant annet sa en av foredragsholderne fra Prognosesenteret at både infrastruktur og boligbygging vil øke i tiden som kommer. Til tross for den generelle positiviteten er det fortsatt enkelte som sliter. Tidligere i år har vi sett flere relativt store konkurser i anleggsbransjen, og Johannesen i MEF er bekymret for mange bedrifters lønnsomhet. Det er ikke noe tvil om at lønnsomheten har gått ned. Det er nok en sammensatt årsak til dette, men færre anbudskonkurranser og større konkurranse gjør at mange legger inn lavere anbud enn de kanskje burde, sier han til C:info. Europeisk konkurranse Anleggsbransjen har, i likhet med mange andre bransjer, hatt det tøft de siste årene. Flere selskaper har gått under, og det har vært flere om beinet på de ulike jobbene. Konkurranse er bra, men det fører også til lavere priser. Dette kan gjøre at firmaer som ikke har en solid base må kaste inn årene. 8 9
tema: Anleggsbransjen Foto: Jernbaneverket Jobber med tuneller, som denne på Sokna, krever store ressurser. Hvordan utbyggingen av veinettverket blir, avhenger av hvor mye penger myndighetene er villige til å investere. Foto: Statens Vegvesen Besøk Cramo på «Vei & Anlegg 2012»! Cramo deltar på årets messe med flott stand og mye utstyr. I tillegg kan du endelig leve ut drømmen om å stå på hoppkanten: Vi har en minihoppbakke på plass hvor alle kan få prøve seg. Torsdag 10. mai stiller også noen av jentene fra hopplandslaget opp som coacher. Unngå kø, registrer deg på www.mgf.no med registreringskode 72F90D, og du får en gratisbillett. Hjertelig velkommen til Cramo på stand nr. C-02. Dobbeltspor rundt Oslo slik at intercity-nettverket blir brukbart, er jernbaneverkets største prioritering de neste ti årene. Foto: MGF Trond Johannesen i MEF er generelt positiv til anleggsbransjen, men er litt mer skeptisk til hvordan byggebransjen klarer seg. Han er først og fremst bekymret for lav lønnsomhet i en del bedrifter. Anita Hall i MGF kan smile når hun tenker på oppmøtet på årets vei og anleggsmesse på Hellerudsletta. Det blir større enn noensinne, og MGF håper på publikumsrekord. I det siste har det også kommet flere utenlandske entreprenører inn på det norske markedet. Johannesen i MEF tror dette har mye å gjøre med den ustabile økonomien i resten av Europa. Konkurranse er viktig, og her må bare de norske aktørene tilpasse seg konkurransesituasjonen, sier han. Nasjonal Transportplan Første mars ble de ulike instansenes forslag til Nasjonal Transportplan for årene 2014-2023 offentliggjort. Her kommer blant annet Statens Vegvesen og Jernbaneverket med sine forslag til hva som bør gjøres i denne perioden. Dette kan gi et inntrykk av hvordan markedet for store utbygginger vil utvikle seg i årene som kommer. Jernbaneverket trekker i hovedsak frem vedlikehold i sin uttalelse. Det er likevel ett stort hovedprosjekt som vil kunne gi jobb til mange i årene fremover. Intercity-rutene som skal knytte hele det sentrale østlandsområdet sammen er noe de trekker fram som viktig. Jernbaneverket hevder at dersom bevilgningene er store nok, kan et slikt rutenett stå ferdig i løpet av ti år. Veiutbygging avhenger av bevilgninger Statens Vegvesen sier at dersom bevilgningene holdes på dagens nivå, vil de kunne bygge 150 kilometer med ny firefelts vei i løpet av perioden. De trekker imidlertid også fram at med 45 prosent høyere bevilgninger, vil det kunne åpnes 440 kilometer med slik vei innen 2023. For toog trefelts vei med midtdeler er tallene 270 eller 470 kilometer. Hvordan regjeringen kommer til å prioritere vet man først neste år, men disse tallene gir likevel en indikasjon på hvor det bærer. Salgssjef for bygg og anlegg hos Cramo, Per Cato Larsen, tror mye av det som blir lagt ut på anbud de kommende årene vil være vedlikehold og oppgradering. Han trekker også frem kraftverk som et vekstområde i anleggsbransjen. Også Johannesen i MEF tror at kraftverk vil være et annet vekstområde fremover. Flere av kraftverkene her til lands begynner å bli gamle, og i årene som kommer er det mange som vil trenge relativt store utbedringer og utvidelser. I tillegg kommer utbygging av nye og mindre kraftverk. Johannesen har imidlertid ikke like stor tro på byggebransjens utvikling. Det private markedet vil nok stagnere litt, og markedet for næringsbygg er fortsatt ustabilt, sier Johannesen. God messeoppslutning En god indikator på hvordan markedet er, finner man ofte på messer. Få utstillere og dårlig besøk betyr ofte en bransje som ligger nede for telling. Når i motsatt fall både utstillere og publikum flokker til messen, da har man en bransje i vekst. Det er akkurat det Anita Hall i Maskingrossistenes Forening håper og tror vil skje under årets vei og anleggsmesse på Hellerudsletta. Sist vi arrangerte denne messa var i 2009, og da var det 174 utstillere fordelt på drøye 40 000 kvadratmeter. I år blir det mye større. Det er 207 utstillere som er påmeldt, og standarelaet vil være på hele 51 000 kvadratmeter, sier Hall. I tillegg er det store arealer satt av til demonstrasjoner, konkurranser og en egen veteranutstilling. Når det gjelder publikumstallene, håper Hall på en betydelig forbedring Den forrige messen tiltrakk seg i overkant av 18 000 besøkende, men MGFdirektøren er overbevist om at det vil komme flere i år. Det beste besøkstallet vi har hatt er nesten 23 000, og vi håper på over 23 000 i år, sier hun til C:info. Også Hall mener at den voldsomme pågangen tyder på at anleggsmarkedet er sterkt om dagen. Hun forteller om stor optimisme for fremtiden, og peker blant annet på hvor fort standplassene ble utsolgt, som et viktig tegn. Sist messa ble arrangert solgte man standplasser til utpå våren, men i år var det fullt allerede i januar, avslutter Anita Hall. 10 11
tema: Sammenslåing Driftsleder ved nye Cramo avd. Alfaset, Jim Svendsen, er for tiden omgitt både av Stavdal- og Cramo-farger. Dette er en glidende prosess, der kunden er den viktigste faktoren, forteller han. Stavdal-skiltet ned for siste gang Etter ni års virke er utleieaktøren Stavdal historie. Opp av asken stiger tre nye Cramoavdelinger. Vi tok turen til avdeling Alfaset for å få et innblikk i prosessen. I fjor gikk Cramo AS til innkjøp av utleieaktøren og lifteksperten Stavdal, og ble samtidig størst på utleie av lift i Norge. Fra 1. januar ble overgangen fra Stavdal til Cramo offisiell, og i vår har de tidligere Stavdal-avdelingene tilpasset seg den nye tilværelsen som del av Cramo. I praksis har dette betydd endringer av både lokaler, logoer, skilting, rapporteringslinjer, arbeidstitler og oppdrag en relativt omfattende omorganisering. For selv om jobb oppgavene er mer eller mindre de samme som før, betyr oppkjøpet en viss kultur- og organisasjonsendring for de tidligere Stavdal-ansatte. Nytt på Alfaset Stikker man hodet inn på tidligere Stavdalavdeling på Alfaset i Oslo, er ikke endringene spesielt merkbare. Riktignok er Cramo-matten rullet ut over gulvet, og gutta har fått Cramorøde gensere. Men det åpne kontorlandskapet, den avslappede stemningen og ikke minst medarbeiderne, er de samme. Slik vil det fortsette å være, lover driftsansvarlig Jim Svendsen. For vår del har dette vært en glidende overgang. Jeg tror ikke kundene er så opptatt av navnet på døren så lenge vi har et godt kundeforhold, det er jo klart det Fem av de nybakte Cramo-ansatte på Alfaset. I bakgrunnen skrus det nye Cramo-skiltet opp. Fra venstre: Tore Rogndokken, Odd Wollberg, Atle Lindblom, Nils H. Syverud og Jan Lehn. 12 13
tema: Sammenslåing Jan Lehn jobber inn en kontrakt i lokalene på Alfaset. Her er det meste som før. Ned kommer det gamle Stavdal-skiltet med de karakteristiske fargene. Må bevise at vi er fleksible Tidligere daglig leder i Stavdal Utleie, Knut Onstad, har etter sammenslåingen blitt avdelingsleder Romerike, med ansvar for avdelingene på Alfaset, Lillestrøm og Jessheim. Onstad har også fått plass i ledergruppa til Cramo. Han forteller at alt går etter planen, men at omstillingsprosessen ikke er gjort over natten. Så langt har det gått veldig greit, Knut Onstad er nå avdelingsleder for Cramo i Romerike og vi har ikke mottatt noen negative signaler fra kundene. Likevel er det viktig at vi tar den tiden vi trenger slik at omstilligsprosessen og læringskurven ikke blir for bratt. Vårt mål nå er å bevise at vi er like fleksible som før, sier Knut Onstad. Øvrige endringer i ledelsen blir at Per Kåre Hagen, som tidligere var økonomisjef i Stavdal, nå er økonomisjef i Cramo AS. viktigste. Personlige relasjoner til kundene har vært vårt varemerke, og de som kommer hit går rett til sin kontaktperson i kontorlandskapet. Det fungerer bra, så jeg håper vi kan fortsette slik, sier Jim Svendsen. Årgang 2003 Stavdal startet opp i disse lokalene i 2003. Den gangen var de tre mann på vakt, tre mann som gjorde alt. Det var en spennende tid, og en fin tid å starte på. Alle var involvert i alt, fra salg til mottak og klargjøring. Veksten i bransjen var stor og i 2009 hadde vi blitt hele 28 ansatte. Nå blir vi del av en større organisasjon, og det har både sine fordeler og utfordringer, sier Svendsen, som i dag har 10 kolleger i ulike stillinger i lokalet på Alfaset. Inn døra kommer Svein Transeth, teknisk sjef på huset. Transeth var med allerede en generasjon tidligere, da han som gründer av RS maskin ble oppkjøpt av Stavdal i 2003. Kompetansen på anleggsmaskinutleie strekker seg tilbake til 80-tallet, selv om bedriftsnavnene har endret seg u nder veis. Det ser lyst ut for bransjen fremover. I fjor hadde vi et rekordår med rundt 70 millioner i omsetning. Som del av Cramosystemet vil vi også få flere kunder fremover og tilgang til mer og variert utstyr. Da er det lettere å tilby kundene en totalpakke, sier en optimistisk Svein Transeth. Skiltet ned fra veggen Utenfor skrus Stavdal-skiltet ned fra veggen, samtidig som de velkjente Cramo-bokstavene festes langs fasaden på motsatt side av inngangen. Når de mange maskinene med den karakteristiske fiolettfargen til Stavdal er merket om eller omlakkert, vil den ytre forvandlingen være komplett. Kapittelet Stavdal er da historie. Det er en spennende periode vi skal inn i, noe vi gleder oss til. Vi skal fortsatt jobbe med de mellomstore kundene som vi alltid har gjort, og som vi kan aller best. For kundene er vi de samme gutta som før, lover driftsansvarlig ved Cramo Alfaset, Jim Svendsen. Overgangslogoen pryder flere av kontorene for tiden. Stavdal blir Cramo dette er endringene Cramo avd. Lillestrøm slås sammen med tidligere Stavdal avd. i Ingesgate 36. Stavdal avd. Rygge flyttes inn til Cramo avd. Moss. Stavdal avd. Jessheim blir Cramo. Stavdal avd. Alfaset blir Cramo. Nøkkepersonene blir, Per Kåre Hagen, var økonomisjef i Stavdal, blir økonomisjeif i Cramo. Knut Onstad var daglig leder i Stavdal, blir avdeligsleder Ringerike, Alfaset, Lillesrøm og Jessheim, sitter i ledergruppa i Cramo. Med Stavdal i avdelingsnettverket er Cramo største aktør i Oslo og Akershus, med 6 avdelinger for maskinutleie. 14 15
PORTRETT: Anette Sagen Svever i verdenstoppen Anette Sagen er ikke av den skvetne typen. Men hun skulle gjerne hatt en bryter til å skru av hjernen på toppen av hoppbakken. Hun har lenge vært Norges beste kvinnelige hopper, og etter en strålende sesong med to pallplasser i verdenscupen har hun nok en gang bevist at hun er blant verdens beste til å fly på ski. Når våren omsider er kommet og hoppsesongen 2011 er historie, tar vi Anette med til et solbadet Aker Brygge for en oppsummering av sesongen. Fornøyd Jeg er ganske fornøyd med sesongen i år. Det har i hvert fall gått mye bedre enn i fjor. Jeg har to pallplasser og har stort sett vært blant de ti beste, og med en sjetteplass sammenlagt kan jeg ikke være annet enn fornøyd. Målet var å komme innenfor topp ti sammenlagt og ha noen pallplasser, og det klarte jeg jo. Jeg har også hatt mange veldig bra hopp på trening, men har slitt litt med å få det ut i konkurranser, forteller Anette. Det å være rolig og behersket er noe av det Anette karakteriserer som viktigst når hun hopper på ski. Det er ikke alltid like lett. Jeg skulle gjerne hatt en bryter som skrudde av hjernen når jeg skal hoppe. Nervene kommer som regel ikke før jeg sitter på toppen av bakken. Det er sjelden jeg ligger søvnløs før konkurranser, for jeg tenker ofte at «det jeg ikke har lært til nå kommer jeg ikke til å lære meg til i morgen uansett». Men frykt er ikke lenger et tema. Det er ikke derfor nervene kommer. Når man er ung og går opp i bakkestørrelser kan det være at Anette Sagen er blant verdens beste kvinnelige skihoppere. Årets sesong har stått i forhold til forventningene, og nå gleder hun seg til neste sesong og til OL i 2014. man blir ordentlig redd. Nå er det nok mer prestasjonsangst hvis jeg er nervøs, men når det er sagt så skal man ha respekt for en hoppbakke uansett stør relse. Startet tidlig Jenta fra Mosjøen har drevet med ski omtrent like lenge som hun har kunnet gå. De første skiene fikk hun plassert på beina allerede før hun fylte ett år, og da hun var fire hoppet hun i småbakker. Jeg har en far og en bror som er over gjennomsnittet interessert i ski. Sånn er det for alle jentene på landslaget. Det er en storebror som begynner å 16 17
PORTRETT: Anette Sagen Anette nyter sola på Aker Brygge, men hun skulle gjerne ønske at snøen ble liggende et par uker til. Hoppingen i sommerbakkene begynner nemlig ikke før i midten av mai. hoppe, og så har vi fulgt etter. Noen mils kjøring har det også blitt opp gjennom. Familien måtte kjøre et par mil til nærmeste hoppbakke, men likevel var hun der to til tre ganger i uka gjennom hele oppveksten. I tillegg var det flere hoppbakker som ble konstruert av unge frøken Sagen. Jeg har vel brukket noen par med langrennski i løpet av karrieren, innrømmer hun.. Gøy å sveve Det morsomste med hoppsporten er det å fly. Man får jo et realt kick når du kjenner at det kommer til å gå langt. Det er jo noe man har i alle idretter jeg regner med at de har det selv på en femmil når de kjenner at de kommer til å vinne. I tillegg har man ekstremsportelementet i skihopping som gjør det spennende. Selv om det å satse fra hoppkanten i nærmere 100 km/t bør krydre hverdagen, blir man som kjent lei av alt til slutt. Sagen innrømmer at hun har vært lei av hoppingen, og at det har vært tungt å begynne på en ny oppkjøring. Det gjelder spesielt når ting ikke har gått sånn du vil. Da lurer man ofte på om man skal orke et år til. I fjor var det veldig tungt å starte opp igjen. Da hadde det ikke gått særlig bra, og jeg hadde ikke helt den samme gleden som tidligere. I år er det imidlertid mye lettere. Hva tror du om fremtiden til kvinnehopp? Jeg ser veldig lyst på den. Det er mange unge som kommer til både i Norge og i andre land. Vi ser jo at det er mange lag som satser beinhardt, spesielt etter at verdenscupen ble innført i år. Blant annet har Kina begynt å satse stort i det siste. De har ansatt en tysk trener og en av de kinesiske jentene ble nummer ti i junior-vm i år rett bak nest beste norske. Sponsorene er ifølge Sagen alfa og omega for å kunne holde det gående. Både utstyr, hjelpeapparat og reiser koster penger, og hun er veldig fornøyd med Cramos satsning på hoppjentene. De er en av sponsorene som stiller opp og som vi har mye kontakt med. Jeg var for eksempel med på Cramos RonnyRent-filminnspilling for en tid tilbake, og det var en Her kontrollerer unge frøken Sagen en av Cramos små gravemaskiner. Hun innrømmer at hun synes gravemaskiner er morsomt, og med en bror i bransjen har hun fått prøvd litt forskjellig. utrolig morsomt opplevelse. Det er imidlertid ikke Sagens første filmrolle. Hun hadde også en rolle som moren til hovedpersonen i den norske filmen O Horten fra 2007. Hopper ikke av Gode resultater har gitt mersmak. OL i Sotsji i 2014 blir første gang damene får være med å hoppe, noe Anette har vært en ivrig bidragsyter til. OL har hun derfor ikke tenkt til å gå glipp av. Man kan nok regne med å få oppleve mer av den blide Mosjøen-jenta fremover, med andre ord. Det har vært sesonger hvor det har vært litt vanskelig å starte opp igjen, men med årets gode resultater skal ikke det være noe problem. Sponsoravtale Cramo inngikk i 2010 en 3 årig sponsoravtale med hopplandslaget for damer. Hoppsportens kjernverdier; Respekt, Ydmykhet og Glede, jentenes holdninger og mediainteressen for sporten, la grunnlaget for Cramos sponsorbeslutning. Anette Sagen Født: 10. januar 1985, Mosjøen Klubb: Remma Meritter: 12 gull- og én sølvmedalje i NM, bronse i VM (2009), vinner av hoppuka for kvinner fem ganger, sjetteplass i verdenscupen Priser: Damenes skiklubbs «Årets ski» (2008), «Årets trollkjerring» (2009), YS likestillingspris (2010) 18 19
Prosjekt: Sokna Anlegget på Sokna er blant de aller største Cramo har levert, og utbyggeren Hæhre Entreprenør befester dermed sin posisjon som en av Cramos aller største modul-kunder. Arbeidet pågår 20 timer i døgnet, og det gjør at tunellen blir 65 meter lengre for hver uke som går. Totalt skal det bygges cirka 6,5 kilometer tunell på strekningen. Gigantrigg i ødemarka Langt ute i skogen på Ringerike bor det 120 mann i en av de største riggene Cramo noen gang har levert. På Sokna finner vi en av Cramos aller største modulrigger noensinne. Ifølge salgssjef for bygg og anlegg, Per Cato Larsen, er det kun i forbindelse med landbaserte prosjekter til oljebransjen det har blitt bygget større rigger enn det vi finner på Sokna. Det er Hæhre Entreprenør som har leid inn riggen, og den er satt opp i forbindelse med byggingen av et nytt strekke på riksvei 7. Hele den nye strekningen er omtrent 15 kilometer lang, og det bygges to tuneller som til sammen strekker seg over cirka 6,5 kilometer. Når den nye veien står ferdig i slutten av 2014 vil man bruke cirka 20 minutter kortere tid på strekningen sammenlignet med i dag. Prosjektet har en kontraktsverdi på cirka 727 millioner kroner. Hæhre er en av Cramos aller største modul- kunder og har vært det helt siden 2003. Rommer mange Etter tyve minutters kjøring gjennom skogen åpenbarer riggen seg. Den består av tre 20 21
Prosjekt: Sokna Prosjekt: Nybygget på Alnabru På kjøkkenet diskes det opp med flere måltider daglig. Her har også mattilsynet vært inne for å godkjenne alt. Blant annet er alle skjøter i gulvet fjernet for å hindre at det samler seg skitt. Hilde Tøråsen er en av flere nye ansikter på avdeling Alnabru. Hun er fornøyd med tingenes tilstand. Store flater og flere nye kontorer preger avdelingens nye bygg. Storkjøkkenet har blitt utvidet med en ekstra modul for å kunne bespise 60 mann om gangen. Vanligvis er det plass til 44 spisende mennesker samtidig. boligseksjoner som til sammen huser 120 mann. I tillegg er det et storkjøkken med kantine som er utvidet spesielt for denne riggen, en egen kontorrigg samt fire rigger på tunellstuff. Det er også etablert en egen rigge til betongarbeiderne. Vanligvis skal dette storkjøkkenet ta unna 44 mann, men her har vi satt inn en ekstra modul. På den måten kan man bespise 60 mann om gangen, sier Larsen. De som jobber på anlegget, jobber i turnusen 12/9 som etter hvert har blitt standarden i bransjen. Det betyr 12 dager på og ni dager fri, og når de er på anlegget er det snakk om ti-timersdager. De 120 som jobber der er fordelt på to skift, noe som gjør at tunelldrivingen foregår 20 timer i døgnet. Det gjør at tunellen blir cirka 65 meter lengre hver uke arbeidene foregår. Én av boligriggene brukes av tunnelarbeiderne, én av betongarbeiderne og den siste beboes av dagsonearbeiderne. Mye jobb med montering Selv om brakkeriggen er plassert langt ute i skogen, ser det ikke ut til at de som bor her lider noen nød. Firmaet 4 Service tar hånd om rengjøringen og matlagingen, og idet vi kommer inn i gangen minner det ikke lite om et hotell. Kokka på riggen er veldig godt fornøyd med samarbeidet med Cramo, spesielt har montasjeleder Marius Gustavsen, en høy stjerne. I andre etasje er det to store rom med sofaer og TV hvor man kan slappe av de timene man ikke jobber eller sover. Formannshybler og takterrasse Formennene har på dette anlegget fått sine egne hybler. Det er også bygget en stor takterrasse som kan brukes til avslapping, grilling eller andre utendørsaktiviteter når sommeren kommer. Hæhre har i skrivende stund bestilt enda en 20 mannsrigg samt en kontorrigg som skal etableres på Ørgenvikasiden av traseen. Denne skal være innflyttingsklar til påske. Flyttet inn i nye lokaler De ansatte i Cramoavdelingen på Alnabru har fått en ny tilværelse etter at det oppgraderte hovedbygget sto ferdig. Entreprenøren Seby AS fikk oppdraget med å bygge kontor- og oppholdslokaler i det eksisterende hovedbygget til Cramo i Smalvollveien 42, Oslo. Resultatet har blitt et moderne og praktisk innredet bygg med store kontorer, dusj- og oppholdsrom, samt et fint kjøkken med spiseplass. Bygget har også fått en vaskehall og mye lagringsplass. Hele 850 nye kvadratmeter har kommet på plass etter oppgraderingen, som også er synlig med en ny Cramoprofilert Ny fasade forteller at mye har skjedd i det oppussede bygget. fasade. I de nye lokalene treffer C:info på en av de nyinnflyttede Cramo-mearbeiderne, Hilde Tøråsen. Hilde er en av flere regnskapsmedarbeidere i Cramo som har flyttet fra hovedkontoret og inn i de nye l okalene. Nå har hun fått nytt kontor i andre etasje. Vi vil ikke få så mye å klage på her, for det er deilig med nye lokaler. Det eneste jeg er litt spent på, er støyen fra vaskehallen i sommer, smiler Hilde Tøråsen. 22 23
prosjekt «RonnyRent» RonnyRent-logoen måtte jevnt fordeles for å gjøre Cramo-avdelingen om til RonnyRents lokaler. Musiker og artist Heine Totland spiller oppgitt kunde i RonnyRent En film om hvordan det IKKE skal gjøres En hel del roting, litt ommøblering og noen logoendringer skulle til for å forvandle Cramo avd. Bjørvika til den fiktive utleieaktøren RonnyRent. Selv en aldri så liten filminnspilling kan ta flere dager å gjennomføre. Det fikk de ansatte ved Cramo avdeling Bjørvika erfare da prosjekt RonnyRent flyttet inn i bygget i januar. Filmmannskapet til Parkas AS, mest kjent som produsentene bak «Gutta på tur», overtok lokalene sammen med skuespillere, prosjektledere, manusforfatter og produksjonsassistent. I kaoset av utstyr skulle historien om den ikke fullt så seriøse utleieaktøren med det ikke fullt så tilfeldige navnet, spilles inn. Til tider gikk det også meget hett for seg når daglig leder Ronny, spilt av Roger Hillern, skjeller ut både undersåtter, kunder og kone i et forsøk på å få den skakkjørte bedriften på fote. Sammen med Roffe, den lettere originale og illeluktende mekanikeren som også spilles av Hillern; og Rosa, den søte men komplett rotete sekretæren spilt av Aurora Leonor Jiminez Lorente, blir ikke oppgaven spesielt lett. Her brytes regler etter noter, kommunikasjonen er ikke-eksisterende, kundebehandlingen er mildt sagt ussel og sikkerheten er konstant på et minimum. Blander du inn noen kjente gjesteartister med varierende tålmodighet, får du en suppe som bare må ende i katastrofe. Resultatet skal alle medarbeiderne i Cramo AS få oppleve når de fem episodene slippes etter tur i løpet av 2012. Humor og alvor Galskapen får leve i RonnyRentprosjektet, men under humor og underholdning skjuler det seg en liten utfordring til alle i Cramo: Hvordan kan vi forbedre jobbhverdagen, og hva kan vi gjøre for å gi kundene den aller beste servicen? RonnyRent er et underprosjekt vi bestemte oss for å gjøre i forbindelse med «Bra til 24 25
prosjekt «RonnyRent» Prosjekt: Ny utleieprogramvare I fem lange dager holdt filmteamet det gående for å gi liv til karakterene i RonnyRent. (F.v.) Skuespiller Roger Hillern, skuespiller Aurora Leonor Jiminez Lorente, programleder og gjesteskuespiller Sigurd Solli, Cramos Mona Skjolde Fostervold og Geir Paulsen, og filmprodusent Parkas respresentanter Dag Vidar Hopøy og Per-Yngvar Holm. Klare for fremtiden Cramo avd. Bjørvika ble tatt i bruk som lokalene til RonnyRent. best» satsingen vår, forteller prosjektansvarlig og salgssjef i Cramo AS, Geir Paulsen. Vi ønsket å sette fokus på daglige utfordringer ved hjelp av utradisjonelle midler, og det føler jeg at vi har lykkes med i denne filmserien. Kompetanseutvikling og bevissthet på egne arbeidsoppgaver kan ikke bare bankes inn på kurs hensikten har vært å inspirere til å skape en bedre og mer effektiv arbeidsplass for alle. Vår visjon er tross alt å være et forbilde innen utleie, sier Paulsen. Utfordrende roller Hovedrolleinnehaveren Roger Hillern, mest kjent fra TV-serier som Hotell Cæsar, De Syv Søstre, Farlig Farvann og Maja Stein- Roger Hillern spiller både Ronny, Roffe og Jonny i serien om RonnyRent. ansikt, har fått hele tre av rollefigurene i RonnyRent. I tillegg til Ronny og Roffe spiller han den upålitelige sjåføren «Jonny æn» fra Bergen noe som skaper flere dialekter og karaktertrekk å holde styr på. Det er utfordrende å jobbe med så mange roller samtidig. Det å finne kontinuiteten er vanskelig, men det holder heldigvis resten av filmteamet orden på. Ronny har vel vært den morsomste rollen det er en fin måte å få ut aggresjonen på, forteller Hillern, som liker utfordringen med skurkeroller best. Spanske Aurora Lorente, eller Rosa som hun heter i serien, har åpenbart spilt vimsete karakterer før. Jeg hadde en rolle i barneserien Orps, hvor jeg spilte vimsete mamma. Det faller naturlig for meg å være litt ukonsentrert, ler Aurora, som har vært med i flere produksjoner tidligere, blant dem Blåfjell. Lyd og leven Skrik, høylydt krangling, slamring av dører og ramponering av utstyr har vært vesentlige ingredienser i denne filmserien. Det har også noen intetanende naboer fått erfare. Nabokontoret i bygget tok kontakt og lurte i fullt alvor på om de ansatte holdt på å ta livet av hverandre, forteller Roger. Det var nok litt mer lydt igjennom veggene enn vi hadde regnet med! Det var på høy tid med et skifte. Nå er det nye datasystemet for utleie på vei inn. Det gamle systemet var fra tidlig på 90-tallet og nå finnes det ikke lenger brukerstøtte for det, sier ansvarlig for det nye systemet i Norge, Magne Per Myrseth. Programvaren er en del av en global oppdatering, og Norge er det tredje landet som tar det i bruk. Svenskene var først ute i 2009, og for et år siden tok også Cramo i Finland i bruk det nye systemet. «Dream-Team» Nå er det opplæring av det som kalles «Dream-Team» som står på planen. Dette er superbrukere som i ukene frem mot utrullingen skal lære opp alle de andre brukerne i programmet. Det nye systemet skal tas i bruk fra 14 mai, og Myrseth sier at kundene ikke skal merke noen forskjell. Med et nytt og moderne utleiesystem skal det bli enklere å holde styr på hele prosessen fra bestilling til fakturering. Godt tilpasset Det nye programmet er utviklet av IBS i samarbeid med Cramo. Det betyr at det i stor grad er tilpasset Cramos ønsker og behov. I en stadig mer hektisk hverdag er det å ha riktig system og programvare kritisk for å henge med i konkurransen. 26 27
Returadresse: Cramo AS Postboks 64 Alnabru 0614 Oslo Månedens avdeling Cramo Haugesund Spesialister på olje- og gassindustrien Cramos avdeling i Haugesund leier ut maskiner og utstyr som blant annet brukes i forbindelse med gjenvinning av oljeplattformer. Cramoselskapet er stort og dekker behovene mange bedrifter har. Avdelingen i Haugesund har kanskje noen av de mest spesielle kundene i hele landet. Her er det mange som driver innenfor olje- og gassindustrien, og blant de aller største er Aibel. De prosjekterer, bygger og vedlikeholder produksjonsanlegg for olje og gass, og er involvert i en stor del av alle de norske prosjektene. Utstyr til gjenvinning Cramos avdeling i Haugesund leverer lifter, containere og trucker til Aibels verksted, og det vil ifølge avdelingssjef Odd Egil Fosen også bli mer aktivitet på Aibels verksted i tiden som kommer. Blant de andre viktige kundene er AF Decom. Selskapet gjenvinner oljeplatformer, og utstyr fra Cramo hjelper dem i denne Fra venstre: Jan Martin Lien, Anne Bastholm, Odd Egil Fosen og Helge Pedersen prosessen. I tillegg er det flere andre selskaper i området som bruker avdelingens kompetanse. Avdelingens største marked er på lift og gravemaskin, men med en ny selger på plass kan dette endre seg noe. Frem til nå har hovedfokuset til avdelingen vært på olje- og gassindustrien, og selv om den vokser, er det viktig å ha flere ben å stå på i fremtiden. Med Stian Berger på plass som selger håper vi å favne litt bredere i tiden som kommer, avslutter avdelingssjefen. Cramo Haugesund Adresse: Kvaløygaten 3 5537 Haugesund Telefon: 52 71 83 00 Fax: 52 71 83 01 E-post: haugesund@cramo.com Åpningstid: 07.00-16.00 28