Seniorer i arbeidslivet

Like dokumenter
Arbeid eller pensjon? En studie av hvilke faktorer som påvirker seniorers beslutning om å fortsette i jobb

Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer. Magne Bråthen

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer

// Arbeid og velferd // 1 // 2013 Pensjonsreformen flere eldre i arbeid. Av Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien. Sammendrag

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Utviklingen pr. 30. september 2015

Pensjonsreformen i mål?

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Effekter av pensjonsreformen

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Seniorer i industrien

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

#de15beste Hvordan kan de neste årene i jobb bli de beste?

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Flere står lenger i jobb

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11

Arbeidsincentiver og yrkesaktivitet etter pensjonsreformen

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

VEIER UT AV ARBEIDSLIVET ETTER FYLTE 50 ÅR

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

AFP I PRIVAT SEKTOR ENDRINGER I MOTTAK AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER OG UFØRETRYGD

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Dobbeltarbeidende seniorer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no,

Hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser?

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Utviklingstrekk for privat AFP: Uttak, sysselsetting m.m.

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Konsekvenser av pensjonsreformen

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving

Notat Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Pensjonsreformen hva har skjedd?

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse

UTVIKLINGEN I PENSJONERING OG SYSSELSETTING BLANT SENIORER

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

PENSJONSREFORMEN: HVILKEN INNVIRKNING HAR DEN HATT PÅ BRUKEN AV HELSERELATERTE YTELSER?

Pensjonsforum 15. desember 2017 AFP evalueringen

Kartlegging av enslige forsørgere med flere barn

Utviklingen i alderspensjon per 31. desember 2018 Notatet er skrevet av Lone Dahlin Arntsen og Bjørn Halse. (Epost:

AFP og tidligpensjonering

Pensjon i et seniorpolitisk perspektiv

Før du bestemmer deg...

Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere. Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Arbeidslivet etter pensjonsreformen

Hva begrenser eldre arbeidstakeres deltakelse i arbeidsmarkedet?

Arbeidsmarkedet fram mot 2030 noen perspektiver

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

Utviklingen i uførepensjon per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no,

FÅ BYTTER JOBB ETTER FYLTE 50 ÅR

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder

Samfunnsøkonomiske gevinster ved å stå lenger i arbeid


Transkript:

Seniorer i arbeidslivet Hva påvirker beslutningen om å fortsette i jobb? Pensjonsforum 7. desember 2012 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet

Agenda Seniorenes tilknytning til arbeidslivet Utviklingen siste 10 år Hva påvirker beslutningen om å forbli i arbeidslivet? Analytisk utgangspunkt Datagrunnlag Resultater Hva har skjedd i 2012? 2

Seniorenes tilknytning til arbeidslivet 12,0 Forventet yrkesaktivitet (årsverk) etter 50 11,5 11,0 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 9,6 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 3

Prosent Seniorenes tilknytning til arbeidslivet Sykefravær Kilde: Statistisk sentralbyrå 4

Seniorenes tilknytning til arbeidslivet er styrket Sammensetningen er endret Flere med høy utdanning Økt levealder bedre helse Stor etterspørsel etter arbeidskraft Generasjonseffekt blant kvinner Holdningen til arbeid utover pensjonsalderen er endret: Flere oppgir at de ønsker å arbeide utover den alderen de får rett til pensjon Alderen der folk ønsker å slutte i arbeid om de kunne velge fritt øker også (Seniorpolitisk barometer 2012) 5

Endring fra 2011 (år/årsverk) Seniorenes tilknytning til arbeidslivet Forventet levealder Kilde: NAV og Statistisk sentralbyrå 6

Yrkesaktiviteten har økt i takt med levealderen Kilde: NAV og Statistisk sentralbyrå 7

Agenda Seniorenes tilknytning til arbeidslivet Utviklingen siste 10 år Hva påvirker beslutningen om å forbli i arbeidslivet? Analytisk utgangspunkt Datagrunnlag Resultater Hva har skjedd i 2012? 8

Faktorer som påvirker pensjonsbeslutningen Analytisk utgangspunkt 1. «Pull» - fordeler og ulemper knyttet til arbeid og fritid Inntekt AFP Pensjonsreform 2. «Push» - faktorer som fører til at personer støtes ut av arbeidslivet Helse (sykefravær) 3. «Jump» faktorer knyttet til familieforhold Barnebarn under 12 år Foreldre i live Ektefelle som forlater arbeidslivet 9

Hva påvirker beslutningen om å forbli i arbeidslivet? Data fra administrative registre Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret Folkeregisteret Likningsregisteret NAVs register over utbetalte sykepenger NAVs bedriftsundersøkelse Utdanningsregisteret 10

Hva påvirker beslutningen om å forbli i arbeidslivet? Resultater Populasjonen 1. Personer i alderen 61 69 år registrert med et aktivt arbeidstakerforhold ved utgangen av 2001 2. Personer i alderen 61 69 år registrert med et aktivt arbeidstakerforhold ved utgangen av 2002 3... 10. Personer i alderen 61 69 år registrert med et aktivt arbeidstakerforhold ved utgangen av 2010 Definisjon av «å forbli i arbeidslivet» Fortsatt registrert med et arbeidstakerforhold ved utgangen av året etter 11

Hva påvirker beslutningen om å forbli i arbeidslivet? Resultater Referansepersonen: Mann 64 år Født i Norge Er bosatt i en ikke-sentral kommune Har ikke barnebarn under 12 år Ingen foreldre i live Ansatt i en bedrift i privat sektor, med færre enn 30 ansatte, som ikke har AFP Har enten en ektefelle som ikke tar pensjonsbeslutning i det aktuelle året, eller er ikke gift «God helse» Etterspørselen etter arbeidskraft i næringen personen jobber, er den samme som gjennomsnittet for alle næringer i perioden Er ikke omfattet av pensjonsreformen 12

Hva påvirker beslutningen om å forbli i arbeidslivet? Resultater Forskjeller i sannsynligheten for fortsatt å være i jobb etter ett år ved endring av et gitt kjennetegn ved referansepersonen. 2001 2010. Prosentpoeng Forskjell i jobbsannsynlighet Kvinne 0 Ikke født i Norge +1 Bosatt i sentral kommune +1 Barnebarn under 12 år 0 Foreldre i live 0 Ektefelle trer ut av arbeidslivet -10 Ansatt i en bedrift med flere enn 30 ansatte -4 Ansatt i en AFP-bedrift i privat sektor -9 Offentlig sektor -3 Høy utdanning og inntekt +5 Mer enn 20 % sykefravær siste 5 år -11 Pensjonsreform +1 13

Hva påvirker beslutningen om å forbli i arbeidslivet? Resultater Forskjeller i sannsynligheten for fortsatt å være i jobb etter ett år ved endring av et gitt kjennetegn ved referansepersonen, etter alder. 2001 2010. Prosentpoeng Forskjell i jobbsannsynlighet 61 år 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år 69 år Kvinne +1 +1 0 +1 0-2 -2-2 0 Ikke født i Norge +2 0 0 +1 +2 2 0 0 0 Bosatt i sentral kommune +1 +1 +1 +1 0 0 0 0-2 Barnebarn under 12 år 0 0 0 0 0 0 +2 0 +2 Foreldre i live 0 0 0 0 +1 0 0 +1 0 Ektefelle trer ut av arbeidslivet -9-9 -9-9 -9-10 -13-15 -14 Ansatt i en bedrift med flere enn 30 ansatte -5-3 -3-4 -4-8 -5-5 -7 Ansatt i en AFP-bedrift i privat sektor -10-9 -6-6 -4-13 -11-7 -11 Offentlig sektor -1-1 0-5 -4-5 -5-7 -23 Høy utdanning og inntekt +5 +4 +4 +4 +4 +5 +6 +7-2 Mer enn 20 % sykefravær siste 5 år -10-12 -12-10 -11-10 -8-4 0 Pensjonsreform +3 +3 +1 +1 0 +4 +5 +1 0 14

Hva påvirker beslutningen om å forbli i arbeidslivet? Helse Forskjeller i sannsynligheten for fortsatt å være i jobb etter ett år som følge av «dårlig helse», etter alder. 2001 2010. Prosentpoeng Alder 61 år 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år 69 år Forskjell i jobbsannsynlighet som følge av "dårlig helse" -10-12 -12-10 -11-10 -8-4 0 15

Hva påvirker beslutningen om å forbli i arbeidslivet? Helse Forskjeller i sannsynligheten for fortsatt å være i jobb etter ett år som følge av «dårlig helse», etter år. 2001 2010. Prosentpoeng År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Forskjell i jobbsannsynlighet som følge av "dårlig helse" -17-18 -16-11 -12-10 -10-10 -11-12 16

Hva påvirker beslutningen om å forbli i arbeidslivet? Pensjonsreformen Forskjeller i sannsynligheten for fortsatt å være i jobb etter ett år som følge av pensjonsreformen, etter alder. 2001 2010. Prosentpoeng Alder 61 år 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år 69 år Forskjell i jobbsannsynlighet som følge av "pensjonreformen" +3 +3 +1 +1 0 +4 +5 +1 0 17

Hva påvirker beslutningen om å forbli i arbeidslivet? AFP Forskjeller i sannsynligheten for fortsatt å være i jobb etter ett år som følge av AFP, etter år. 2001 2010. Prosentpoeng År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ansatt i en AFPbedrift i privat sektor -4-5 -7-6 -9-6 -8-8 -12-5 18

Hva påvirker beslutningen om å forbli i arbeidslivet? Ektefelle trer ut av arbeidslivet Tabell 6. Forskjeller i sannsynligheten for fortsatt å være i jobb etter ett år som følge av ektefelles valg, etter alder. 2001 2010. Prosentpoeng Alder 61 år 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år 69 år Forskjell i jobbsannsynlighet som følge av at ektefelle trer ut av arbeidslivet -9-9 -9-9 -9-10 -13-15 -14 19

Hva påvirker beslutningen om å forbli i arbeidslivet? Resultater Helsa avgjørende for om seniorer fortsetter i jobb Helseeffekten har vært sterkere i nedgangstider Økonomiske insitamenter påvirker avgangen fra arbeidslivet Pensjonsreformen har hatt en positiv sysselsettingseffekt AFP hadde tidligere en negativ effekt og særlig i privat sektor Beslutningen om å forbli i arbeidslivet tas i stor grad sammen med ektefellen Jo eldre man er, desto mer er jobbsannsynligheten påvirket av hvilke valg som gjøres av ektefellen 20

Agenda Seniorenes tilknytning til arbeidslivet Utviklingen siste 10 år Hva påvirker beslutningen om å forbli i arbeidslivet? Analytisk utgangspunkt Datagrunnlag Resultater Hva har skjedd i 2012? 21

Sysselsettingen øker blant folk over 60 70 60 50 40 Andelen av befolkningen i registrert arbeid ved utgangen av 3. kvartal 2008 2012* 2008 2009 2010 2011 2012 30 20 10 0 18-59* 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 * Aldersstandardiserte tall 22

Prosent Insentiver virker ny privat AFP er en suksess Andelen yrkesaktive 62 66-åringer* som sluttet i arbeid i løpet av et år. Tall ved utgangen av tredje kvartal hvert år. 25 24 24 20 15 10 18 18 17 14 21 15 14 13 14 10 18 17 16 15 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 5 0 * Aldersstandardiserte tall Alle sektorer Privat sektor med AFP Privat sektor uten AFP Offentlig sektor 23

Les mer i Arbeid og velferd: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+a nalyse/analyser/arbeid+og+velferd 24