Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.
INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk velges som fosterforeldre? 11 Hvordan bli et fosterhjem? 13 Kontakten med fosterbarnets familie 15 Fosterforeldre får opplæring og er ikke alene om oppgaven 17 Økonomisk godtgjøring 19 Ofte stilte spørsmål 20 Fosterhjem med særlige forutsetninger 23 Vil du være tilsynsfører, besøkshjem eller støttekontakt? 25 3
Ikke alle barn kan bo hjemme Fosterbarn er som andre barn forskjellige. De er enkeltindivider med sin egen bakgrunn, personlighet, ressurser og interesser. Felles for fosterbarna er at foreldrenes omsorg for en kortere eller lengre periode ikke strekker til i forhold til barnas behov. Årsakene til at noen barn ikke kan bo hos foreldrene sine er mange og sammensatte, og hvert fosterbarn har sin egen historie. Det er behov for ulike typer fosterhjem noen som kan ta i mot barn på kort varsel, noen som kan gi barn et midlertidig sted å bo, og noen fosterhjem der barn kan få vokse opp. Barn og unge har mange ressurser, bare de får anledning til å bruke dem. Som fosterforelder er du med på å gi barn og unge muligheten til å utvikle seg. I ditt hjem kan et fosterbarn finne den alminnelige, trygge hverdagen det trenger. I Norge var det 7 307 fosterbarn i alderen 0-17 år ved utgangen av 2007. I tillegg fortsatte 733 ungdommer å bo i fosterhjem etter fylte 18 år. Behovet for fosterhjem er økende. 5
Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på et barn som for en periode ikke kan bo hos foreldrene sine. Noen ganger er det foreldrene som i samarbeid med barneverntjenesten bestemmer at et barn skal bo i fosterhjem. Andre ganger er det Fylkesnemnda for barnevernsaker som avgjør dette etter forslag fra barnevernet. Fosterforeldrene har den daglige omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten. Barnevernet har ansvar for å følge opp barnet og fosterhjemmet, og sørge for nødvendige støttetiltak. Fosterforeldrene samarbeider med barnets familie og barneverntjenesten om barnets behov og barnets fremtid. Et fosterhjem skal kunne ta i mot barn og unge for kortere eller lengre tid. Noen barn har behov for et fosterhjem i en periode, mens andre vil ha behov for et fosterhjem til de blir voksne. Fosterbarn trenger voksne som: er til å stole på har tid til å lytte lar dem være barn lar dem føle seg verdsatt gir dem en ordnet tilværelse følger opp skolearbeid og hjelper til med lekser lærer dem forskjell på rett og galt gir rom for mestring og positiv aktivitet forstår at uro, sinne eller tilbaketrekking kan være uttrykk for en vanskelig livssituasjon Å være et fosterhjem er en enestående mulighet til å skape trygge omgivelser som et barn kan vokse opp og utfolde seg i. 7
Hvem kan bli fosterforeldre? Fosterbarn er ulike i alder, personlighet og omsorgsbehov. Derfor trengs det også et mangfold av fosterhjem. Fosterfamilien kan bestå av gifte, samboere, likekjønnede par eller en enslig person. Det kan være barn i familien, eller familien kan være barnløs. Familien kan være etnisk norsk, eller ha annen kulturbakgrunn. Noen fosterforeldre er praktiske anlagt, andre mer teoretiske, noen bor på landet, andre i byer. Interesser og hobbyer varierer. Felles er at fosterforeldre er voksne med god omsorgsevne og overskudd til andre. Et fosterhjem er et hjem som ser gleden i å ta del i oppfostringen av et barn. Fosterforeldre må ha: stabil livssituasjon alminnelig god helse gode samarbeidsevner god vandel tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barnet rom for livsutfoldelse Det er det enkelte barnets behov som styrer valg av fosterhjem. Barneverntjenesten skal ta hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn, og skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterforeldre. Barnets foreldre skal gis anledning til å uttale seg om valg av fosterhjem. Barn som er fylt syv år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkt, skal også bli hørt før fosterhjem velges. Alle som ønsker å bli fosterforeldre vil bli vurdert. Det er omsorgsevnen og behovet til det konkrete barnet som er viktig ved vurderingen av fosterforeldre. 9
Kan noen i barnets slekt eller nettverk velges som fosterforeldre? Det kan hende at du er i slekt med eller kjenner et barn som skal i fosterhjem. Når det er bestemt at barnet trenger fosterhjem, skal barneverntjenesten alltid vurdere om det er noen i barnets slekt eller nære nettverk som kan velges som fosterhjem. Dersom du ønsker å bli fosterforelder for et barn du kjenner, må du ta kontakt med den barneverntjenesten som har ansvaret for barnet. Fosterhjem fra slekt og nettverk godkjennes på samme måte som andre fosterhjem. Fosterforeldre fra barnets slekt eller nære nettverk tilbys tilpasset opplæring og veiledning. 11
Hvordan bli et fosterhjem? Hvis du vil vite mer, eller vil melde din interesse, er du velkommen til å ta kontakt med din lokale fosterhjemstjeneste. Du finner nødvendig kontaktinformasjon på nettstedet www.fosterhjem.no. Fosterhjemstjenestene har rådgivere du kan snakke med. Da kan du også få informasjonsmateriell, invitasjon til informasjonsmøte/samtale og orientering om opplærings tilbud. Etter en første vurdering, får aktuelle familier tilbud om opplæring. Familier som har fullført opplæring blir vurdert og gitt en generell forhåndsklarering. Det er viktig å være klar over at det kan gå noe tid før familien blir kontaktet om et spesielt barn. Det er barneverntjenesten i den kommunen du bor i som godkjenner fosterhjemmet. I tillegg til å vurdere de alminnelige kravene som stilles til fosterforeldre, vurderes hjemmet opp mot det aktuelle barnets behov. Fosterforeldre må legge frem tilfredsstillende politiattest. utfylling av skjema for egenpresentasjon samtale med fosterhjemsrådgiver opplæring vurdering mot et spesielt barn/familien ønsker å være fosterfamilie for barnet godkjenning som fosterfamilie for det spesielle barnet bli mer kjent med barnet og familien til barnet/planlegge støttetiltak og oppfølging av fosterfamilien innflytting 13
Kontakten med fosterbarnets familie De aller fleste barn som bor i fosterhjem skal ha samvær og annen kontakt med foreldre og andre viktige personer i livet deres. Det er ofte mange følelser involvert når et barn flytter i fosterhjem, også for barnets familie. Dette kan være følelser som fortvilelse, lettelse, sinne og savn. Flyttingen til fosterhjem kan være krevende for alle involverte. Derfor er det viktig å vite at barneverntjenesten aktivt støtter både foreldre og fosterforeldre i denne perioden. Barnevernet har også ansvaret for å opprettholde kontakten mellom fosterbarnet og barnets familie etter at barnet har flyttet i fosterhjem. Et positivt samarbeid med barnets foreldre er en viktig oppgave for fosterforeldrene. Godt samarbeid kommer fosterbarnet til gode. Selv om mange fosterbarn har foreldre som strever, deler foreldrene og fosterforeldrene et felles ønske, nemlig at barnet skal ha det bra. Barn i fosterhjem har nesten alltid kontakt med sine foreldre, søsken, annen familie og nettverk. Omfanget av kontakten avhenger blant annet av barnets alder og hvor lenge barnet skal bo i fosterhjemmet. 15
Fosterforeldre får opplæring og er ikke alene om oppgaven PRIDE er et opplærings- og rekrutteringsprogram som tilbys mulige fosterforeldre. Gjennom temasamlinger, samtaler, hjemmebesøk og utfylling av en egen livsbok, får potensielle fosterforeldre kjennskap til hvilke ferdigheter som kreves. Gjennom programmet får de også hjelp til å vurdere om de er egnet for oppgaven. For dem som blir fosterforeldre for et barn de allerede kjenner, tilbys en spesialtilpasset versjon av PRIDE eller tilsvarende opplæring. PRIDE har også en rekke kurs om ulike temaer som fosterforeldre kan ha behov for å vite mer om. Fosterbarnet og fosterfamilien følges opp av kommunen som har plassert barnet. Innhold og hyppighet i oppfølgingen avhenger av hvor lenge plasseringen har vart og hvilke behov fosterbarnet og fosterforeldrene har. Generelt er det behov for noe tettere kontakt og oppfølging i den første fasen etter innflytting, men også senere kan det komme perioder med behov for tett oppfølging. 17
Økonomisk godtgjøring Fosterhjemsgodtgjøringen består av arbeidsgodtgjøring samt en utgiftsgodtgjøring som skal dekke oppholdsutgifter, klær, fritidsaktiviteter, reiser og andre utgifter. Størrelsen på utgiftsdekningen varierer med alderen på barnet. Utgiftsgodtgjøringen er skattefri, mens arbeidsgodtgjøringen skattlegges som lønn. Godtgjøringen avtales mellom barneverntjenesten og det enkelte fosterhjem. Trenger et fosterbarn spesiell oppfølging eller særlig tilsyn, settes det inn tiltak tilpasset barnets behov. Dette kan blant annet være økonomisk godtgjøring, ekstra veiledning, avlastning og støttekontakt. En vanlig måte å forsterke fosterhjemmet på, er å gi en av fosterforeldrene muligheten til å være hjemme med fosterbarnet i en periode. I slike tilfeller utbetales vanligvis en forhøyet arbeidsgodtgjøring som tilsvarer tapt arbeidsfortjeneste. Fosterhjem i familie eller nettverk er likestilt med andre fosterhjem når det gjelder arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning. 19
Ofte stilte spørsmål Hva er forskjellen på å være fosterforeldre og å adoptere? Fosterforeldre har den daglige omsorgen for et barn på vegne av barneverntjenesten. Når man adopterer et barn, har man også det fulle juridiske og økonomiske ansvaret for dette barnet på lik linje med egne fødte barn. Kan enslige bli fosterforeldre? Ja, enslige kan bli fosterforeldre om barneverntjenesten mener dette vil være til barnets beste. Kan besteforeldre bli fosterforeldre? Ja, det kan de. Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem. Kan fosterforeldre ha egne barn? Ja - og egne barn er ofte en ressurs i en fosterfamilie. Det er likevel viktig at barnet som allerede er i familien tåler å dele oppmerksomheten med andre. Enkelte fosterbarn trenger ekstra mye oppfølging og omsorg. Da kan det være en fordel at foster foreldrene er ferdige med den daglige omsorgen for egne barn, og derfor har mulighet til å holde hovedfokus på fosterbarnet. Erfaring med oppdragelse av egne barn er en fordel når man skal bli foster foreldre, men ikke et krav. Er det noen form for aldersgrense? Det er ingen absolutt aldersgrense for å bli fosterforeldre. Hva som er aktuell alder vil variere med hvor gammelt fosterbarnet er, og hvor lenge det er tenkt at barnet skal bo i fosterhjemmet. Utgangs punktet er alltid fosterforeldrenes totale evne og mulighet til å gi barnet tilstrekkelig omsorg og utvikling. Hvem passer til å være fosterforeldre til ungdom? Ungdommer som trenger fosterhjem vil ha ulike behov, og derfor vil også fosterfamiliene måtte være ulike. Det er en fordel at familien har erfaring med ungdom, enten i oppdragelse av egne barn, i arbeid eller i fritidsaktivitet og at man trives med ungdom i huset. Fosterforeldre må ha evne til både å sette grenser og være støttende voksne på veien mot en selvstendig tilværelse. 20
Kan fosterforeldre velge barn? Det er barnets beste som avgjør valg av fosterhjem, og barneverntjenesten vil vurdere familiens situasjon mot barnets behov. Et barn blir aldri plassert i foster hjem uten at familien ønsker å være fosterhjem for akkurat dette barnet. Hvor ofte skal fosterbarn treffe foreldrene sine? Dette varierer mye i forhold til årsaken til plasseringen, barnets behov og hvor lenge det er planlagt at barnet skal bo der. Det kan også være aktuelt å treffe andre familiemedlemmer. Barnevern tjenesten skal utforme en skriftlig samværs plan som regulerer kontakten mellom fosterhjemmet og barnets familie. periode. Barnevernet har plikt til å følge nøye med i foreldrenes utvikling, slik at barnet kan flytte tilbake til foreldrene dersom de blir i stand til å ha omsorgen selv. Selv om foreldrene bedrer sin omsorgs evne kan det bestemmes at barnet likevel skal fortsette å bo i fosterhjemmet dersom det å flytte tilbake til foreldrene kan føre til alvorlige problemet for barnet. Er det mulig å få avlastning i helger og ferier? Når et barn kommer i fosterhjem, er det for at det så langt som mulig skal oppleve at det er et vanlig familiemedlem. Likevel er det av og til slik at fosterfamilien trenger tid for seg selv. Barneverntjenesten vil da vurdere avlastningstiltak. Må jeg vente lenge før jeg får et fosterbarn? For best å kunne dekke det enkelte barns behov, er det viktig å ha mange familier å velge mellom. Spesielle forhold ved familien, hvor familien bor og deres mulighet til å dekke fosterbarnets behov, er momenter i en slik vurdering. Jo snevrere en familie er i sine ønsker, jo lengre tid kan det ta før dette hjemmet er aktuelt. Kan jeg ha jobb utenfor hjemmet? Det vanligste er at begge fosterforeldrene er i arbeid. I perioder når barnet er lite eller har spesielle behov som krever ekstra mye oppfølging, kan det være aktuelt at en av de voksne er hjemme med barnet. Kan jeg være sikker på at fosterbarnet blir i min familie under hele oppveksten? Alle plasseringer i fosterhjem er i utgangs punktet midlertidige. Når et barn skal i fosterhjem, blir det vurdert om det er sannsynlig at barnet skal bo der i flere år, eller om det er snakk om en kortere 21
Fosterhjem med særlige forutsetninger Noen barn og unge har behov for et fosterhjem med ressurser, kompetanse og erfaring utover det vanlige. De kan ha behov for fosterforeldre med relevant barnefaglig utdannelse eller særlig erfaring. Slike fosterhjem kan være knyttet direkte til en fosterhjemstjeneste, en barnevern institusjon eller være en del av et selvstendig tiltak. Disse fosterhjemmene har tett oppfølging, veiledning og beredskapsordning. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er oppdragsgiver for statlige beredskapshjem, familiehjem og behandlingsfosterhjem. Beredskapshjem: Beredskapshjem er hjem som på kort varsel kan ta imot barn og unge som er i en akutt situasjon. Beredskapshjemmet skal ha omsorgen for barnet inntil en annen og mer varig løsning i fosterhjem eller institusjon er funnet, eller barnet flytter tilbake til foreldrene sine. Familiehjem: Familiehjem er hjem som kan ta imot barn og unge med særlige utfordringer, som krever at en av de voksne i hjemmet har dette oppdraget på fulltid. Det kan for eksempel dreie seg om barn eller unge med alvorlige atferdsvansker. Behandlingsfosterhjem: Behandlingsfosterhjem for barn med alvorlige atferdsvansker er et tiltak under utvikling. Målet med denne type fosterhjem er at barnet eller ungdommen skal tilbake til opprinnelig familie/fosterfamilie etter endt opphold. Dette hjemmet skal være spesielt kvalifisert til å ta imot og behandle unge med store atferdsvansker, samt veilede og hjelpe familien ungdommen skal tilbake til. 23
Vil du være tilsynsfører, besøkshjem eller støttekontakt? Mange barn trenger også voksne som kan påta seg andre oppgaver enn det å være fosterforeldre. Kanskje en av disse oppgavene er noe for deg? Tilsynsfører: Alle barn som bor i fosterhjem skal ha en tilsynsfører. Denne personen er viktig i arbeidet med å kontrollere at barn som bor i fosterhjem får den omsorgen de trenger. Tilsynsføreren skal være en person som barnet kan få tillit til, slik at det kan ta opp problemer som gjelder for eksempel barnevern tjenesten eller fosterforeldrene. Det stilles ikke krav til utdannelse eller erfaring, men det er en fordel dersom tilsynsføreren har arbeidet med barn og unge tidligere.tilsynsfører mottar godtgjøring og utgifts dekning etter avtale med barneverntjenesten. Tilsynsføreren skal: kontrollere at barnet får god nok omsorg i fosterhjemmet besøke barnet i fosterhjemmet så ofte det er behov for det og snakke med barnet skrive rapport etter hvert tilsyn Besøkshjem og støttekontakt: Noen barn trenger et besøkshjem som kan ta imot dem noen helger og deler av ferier. Andre barn trenger en voksen som kan være sammen med dem noen timer i måneden på ulike aktiviteter. Formålet med besøkshjem og støttekontakter kan være å: gi barnet flere opplevelser og erfaringer utvide barnets nettverk avlaste foreldre eller fosterforeldre Det er den kommunale barneverntjenesten som er oppdragsgiver for tilsynsførere, besøkshjem og støttekontakter. Barneverntjenesten betaler godtgjøring og utgiftsdekning etter avtale, og gir faglig veiledning etter behov. Besøkshjem for barn som bor i statlige beredskaps- og familiehjem: Bufetat har også behov for besøkshjem som kan ta imot barn og unge som bor i statlige beredskapshjem eller familiehjem. 25
Foto: Berno Hjälmrud - Agent Bauer / Kai Myhre / Scanpix Mer informasjon? Fosterhjemstjenestene har sin egen nettside: www.fosterhjem.no Her finner du utfyllende informasjon og historier fra fosterbarn og fosterforeldre. Vil du melde din interesse, ta kontakt med din lokale fosterhjemstjeneste. Du finner nødvendig kontak t informasjon på www.fosterhjem.no. Fosterhjemstjenestene har rådgivere du kan snakke uforpliktende med om alt du måtte lure på.