Notater av: Sondre Kielland

Notater av: Sondre Kielland Resonansantenner Halvbølgedipol, Monopoler, Uda-Yagi, Logperiodisk, Long wire, inverted L, inv. V mm. Transmisjon Bølgeutbredelse referanseantenner Dipol Måleteknikk Transmisjonslinjeteori Transmisjonsbudsjett Lesing av datablad for antenner er eksamensrelevant Overføringskvalitet digitale radiosystemer En elektrisk leder som omformer elektrisk energi til elektromagnetisk energi i det frie rom Uda-Yagi. kun en aktiv Feltstyrke Gjør også det motsatte når det skal overføres til radioen Endring av fødepunkt ut fra senter vil øke impedansen (eksamensrelevant) Gain øker med antall elementer Overføre informasjon fra radiosender til en radiomottaker Har resiproke egenskap Loben er sirkel i elevasjonsplanet uten bakke. Blir forvrengt med bakke Inverted L best ved lave frekvenser s=v*t Ionosfærebølge Eb/N0: energi pr.bit/støyens effektspektrraltetthet høy Eb/N0 gir lavere bitfeilrate Utbredelse av radiobølger i frittrom Normalt vinkelrett på hverandre Delen av radiobølge som stråler ut i rommet, blir refraktert og sendt tilbake til jorden BLOS Hovedkomponenter Karakteristisk impedans s.571 i Modern Electronic Communication Kan komme på eksamen Direkte bølge Transmitter, sender Teoretisk antenne, stråler like mye i alle retninger fra sentrum LOS dbi vs. dbd får toppkapasitans får bedre sending utover fordi effekten ikke går til 0 på tuppen på stangen karakteristisk impedans for flatkabel/parkabel. (Trengs ikke å pugges, men må kunne brukes) e-dielektrisk konstant. a - diameter på indre del(i f.eks. coax). b- diameteren på lederen Forkortningsfaktor/hastighetsfaktor Gain = (Ed^2)/(Ei^2) = 1,64. dipol 1,64x mer gain enn isotropisk (Eksamensrelevant) får horisontal og vertikalsending Sperrer sterke RF signaler, slik at kun refleksjonen blir mottatt EIRP: effektiv isotropisk utsendelse Coax: k=0,66 Feltlinje: k=0,95 fritt rom: k=1 Delen av radiobølgen som stråler ut i en rett linje mellom to antenner duplexer (essensiell, men regnes ikke som hovedkomponent) L/T antenne Brukes til lave frekvenster pga upraktisk lang antenne kan "hoppe" over lange avstander husk /2 når avstand til objektet. /1 er fram og tilbake Det elektriske feltets retning bestemmer polarisasjonsretning Hastighet betegnes med forholdstall mot lysets hastighet (varierer i forhold til mediet) Feltstyrke måler tiden fra sendt signal til mottatt reflektert signal N/Bn, Bn= støybåndbredden i mottaker B>A --> NVIS (Kortdistanse) Blir dårlig hvis den er for lang Rekkevidde avhenger av landskapet den passerer over sjømil: 4 nautiske mil Elektrisk komponent (E) og magnetisk komponent (H) A>B --> Lang distanse Ekkoprinsippet SNR: signaleffekt/støyeffekt Elektromagnetiske bølger Isotropisk antenne Følger bakken. nautisk mil: 1,8km Antenne har flere resonanspunkter, men kun et par er gode vil ha sterkere Gain enn isotropisk antenne eksamenrelevant å kunne forklare virkemåten til L/T antennen Signal-støyforhold samme egenskap i sending og mottak mønster på lobe: 8-tall Leder: følger teorien ifølge læreboka Transmisjonslinje: Får noen fenomen i tillegg. Forskjellig hastighet etc. som man må ta hensyn til. lengde/bølgelengde > 0,01 <-- må behandles som transmisjonslinje. Se bok for utregning Nei: Leder Ja: transmisjonslinje BER-bitfeilrate Jordbølge Radiobølger benytttes for å detektere og bestemme et måls posisjon i Peiling og Avstand Hva er en antenne Direktiv antenne. mest brukte TV-antenne Bølgetyper Grunnleggende radarteori Antenneteori Bakke-reflektert bølge Bølger som reflekteres av bakken motvirker descensing Er høyden til sender/mottaker lav vil bølgen ha 180* fase i forhold til direktebølgen receiver, mottaker ønsker å ha antennen resonan. kan oppnås ved å endre lengdenb display Bølgene kansellerer hverandre i db vil 0dBd være 2,15dBi antenne elektrisk bølgelengde Viktige faktorer jordbølge Radardimensjonene Retning (azimuth) Frittromstap Karakteristisk impedans: inngangsimpedansen til en uendelig lang transmisjonslinje (Karakteristisk impedans: Z0=sqrt(L/C) Rammeantenne (Wifi-antenne Bølgelengde bestemmer hvilken type antenne vi bruker Antennevinning Motstand i enden på antennen slik at utstrålingen vandrer fra start til slutt av antennen Log-periodisk (LPGA) mer direktiv enn Uda Yagi Bruke høy effekt Hastighet (doppler) evt. styrt effekt ved bruk av retningsbestemt antenne Desensing Konduktivitet (jordledningsevne) i terrenget Antenner påvirker hverandre slik at mottakerantenne "hører" dårlig på frekvenser i nærheten av frekvensene senderantenne sender på Tap i transmisjonslinjer Dårlig - tørt terreng Bra - vått terreng Tap i leder Vanlige antenner Større båndbredde enn Uda-Yagi Høydevinkel (elevation) Vær snill med kablene. Sparer deg for mye søl Lenger enn 1 bølgelengde dannes ved at energien i radiobølgen transmitteres ned i bakken/sjøen Avstand (range) Karakteristisk impedans endres ikke med lengden Antenner Vandrebølgeantenne I all hovedsak vertikalpolarisert bølge fordi horisontalpolarisert del dempes kjapt Lav frekvens Beste måte å unngå på (stangantenne) Omvendt proporsjonal med lederens diameter Beverage, V-antenne, Rombeantenne, Halvrombisk alle elementene mates, senderetning mot fødepunkt n: antennens effektivitet Husk skinneffekt! Termisk støy finner et element som passer best med frekvens, resten blir direktorer og reflektorer Strømmen i en leder vil ha høyere tetthet i ytterkantene enn i senter. transmisjonsbudsjett mates i kryss, for bedre gjennomtrengningsevne Viktige faktorer ionosfærebølge ionosfæren Sender jammer lytteantenne pga. for høy effekt utsendt Området hvor strømmen samler seg kalles skinndybde For å beregne ytelsen til et digitalt radiosystem Rombeantenne Plassere antenner rett over hverandre slik at antenne plasseres i nullpunkt til resten av antennene refrakterende og absorberende lag Enheter Solstråler danner frie elektroner i ionosfæren Mottatt signaleffekt, S, Pr Skinndybde synker med høyere frekvens. Circulator Om natten reverseres ionoseringen Mottatt støyeffekt, N /effektspektrralenhet, N0 Flukstetthet og motstand øker med høyere frekvens Enhet som fungerer som "waveguide-kryss" men treghet gjør at den ikke forsvinner helt Mottatt effekt Dirigerer effekt i riktig retning V-antenne Tap i dielektrium Fire lag Directional coupler Strålings- eller induksjonstap D-laget Enhet som fungerer som avkjøringsrampe Transmisjonslinjer: Overfører informasjon fra et sted til et annet Ganske svakt ionosert formel for skinneffektt Beverage antenne Kan tappe ut en liten del av effekten som går i hovedwaveguide absorberer energien til radiobølgen To typer transmisjonslinjer Parasittlober Signalprosessor TEM, Transverse electromagnetic Transmisjonslinje. Inverted V Elektrisk og Magnetisk feltene er vinkelrett på utbredelsesretning for EM-bølgene (høyrehåndsregelen). eks coax, parkabel, stripline distanse til satelitt (GEO) Halvrombisk Viktige antenneparametre rho: resistiviteten til lederen omega: 2*pi*f my: absolutt magnetisk permeabilitet i lederen Pugges ikke! Enhet som vurderer om innkommende ekko er reelt target eller ikke Dataprosessor Mottar target hits fra signalprosessor og produserer evt. "Plots" Høyere ordens transmisjonslinje. Impedans Solstormer kan lage veldig kraftig D-lag som kan føre til Short Wave Fade-Out Radartyper Minst ett av de signifikante feltene går i samme retning som EM-bølgene. eks fiberoptisk kabel Frittromsimpedans, Z0 hvor sterkt er avhengig av frekvens kalt Polar Cap (PCA) i nordområdene Pulsradar Utbredelseshastighet i en transmisjonslinje, Vp Forsvinner om natten Sender mange pulser i sekundet Dipol - Balansert antenne E-laget høyere frekvens vil gi bedre oppløsning Forholdet mellom E og H feltstyrke i det frie rom vinkling vil gi direktivitet Enkelt å måle avstanden til målet ligger over D-laget lang puls vil gi lenger refleksjon tilbake kan snu radiobølger hvis frekvenser passer Støytemperatur Strålingsimpedans(egenimpedans) Systemstøytemperatur, Tin refraksjon av bølger (HF) lettere å måle Hvor fort går signalene gjennom transmisjonslinjen? Antennens impedans på gitt frekvens. (forholdet mellom spenning og strømkurve) CW radar (Continuous Wave) Forsinkelseskabel (delay line) F1 laget Ta - antennens støytemperatur X=0: antenne i resonans (ideelt) (strøm og spenning i fase) Sender kontinuerlig Hastighetsfaktor, Vf ligger over E-laget Lf - tap i mateledning Hastighetsmåling Sterkt ionisert, refrakterer bølger X positiv: antennen induktiv (antenne for lang) Tf - mateledningens fysiske temperatur X negativ: antennen kapasitiv (antenne for kort) modulert CW kan ikke måle avstanden til ekkoet, modulert kan Slår seg sammen med F1 om natten bruker dopplerprinsippet c-lysfarten i vakuum e-dielektrikumkonstanten Lagene fører til at vi kan bruke flere frekvenser om dagen enn om natten navigasjonsradarer Det som påvirker impedansen. ytre påvirkninger Foldet dipol F2 laget Støyeffekt, N Systemimpedans Får med begge halvperioder. kan opptre sporadisk lag om natten, vanligvis borte om natten Detektere og observere mål i flere retninger Elektrisk bølgelengde Mest vanlige bølgelengder på navigasjonsradar Antennen horisontal/vertikal avhengig av hvordan antennen fysisk står Har høy impedans (293ohm), og man må koble balun for å koble til 50ohm generator Bn - Støybåndbredde, symbolhastighet Balun på : 300/50=6. En 1:6 Balun. 3cm - 9GHz K - boltzmanns konstant Vertikal antenne: liten endring av systemimpedans avhengig av høyde over bakke (elektrisk) Horisontal antenne: Systemimpedans varierer mye avhengig av høyde over elektrisk bakke c-lysfarten i vakuum. f- frekvens i Hz Bruker alltid dbi Ghostecho Etter Ohms lov blir impedansen fire ganger høyere enn for normal dipol (4*73=293) PRI - Puls repetisjons intervall God frekvensen følger solen, opp om dagen og ned om natten Det vi ønsker :( formen 1/PRF = T Resonant transmisjonslinje bølgehopping PRF - puls repetisjon frekvens Transmisjonslinje terminert med motstand som IKKE er lik den karakteristiske impedansen til transmisjonslinjen Lobediagram Gir godt mottak, filtrerer mye støy rekkevidde avhenger av antall pulser pr. sekund Utstrålingsvinkel Virkningsgrad/effektivitet Dipol med traps Polarisasjon Strøm begynner å gå tilbake i kretsen. fig. 12-16. Får refleksjoner Tall som angir hvor mye effekt vi får ut i forhold til inn Ved resonans virker L og C som en høy impedanse. Antennen får 1/2 bølgelengde resonans Daglige variasjoner tiden mellom hver pulsutsending Azimutplan ser tverrsnitt, sidelengs på antennen Elevasjonsplan, ser ned på antennen Mottar refleksjon etter at neste puls er sendt og tror at objekt er mye nærmere enn det er En transmisjonslinje av uendelig lengde, eller en transmisjonslinje terminert med en motstand lik transmisjonslinjens karakteristiske impedans (lengden er da uvesentlig) Angir antennens strålingsmønster Spenningen dobles over antennen. Strømmen blir halvparten så stor av en vanlig data ulike metoder for å regne SSN-tallet (antall solflekker) Trekker fra 2,15 i forhold til dbd Forveksles ikke med dbm Direktivitet Solflekkaktiviteten har stor innvirkning på HFradiosambandeet på jorden Begreper Ikke-resonant transmisjonslinje kan få 50ohm ved ca. 0,17m over bakke støyforholdet bedre om dagen enn natten 10cm - 3GHz T - støytemperatur, egenstøy Tilpasningsledd mot transmisjonslinjen for å tilpasse til impedansen til transmisjonslinjen Når D-laget fjernes vil signalet bli dempet mindre, men vi vil få mye mer støy frekvens Sirkulær polarisasjon Refraksjonslag Lages ved å mate antenne (Yagi, logperiodisk) med to signaler faseforskjøvet 90* mellom hverandre, og forskjellig polarisasjon Egenskapene svært avhengig av lengden Bruker Tuner(ATU) og Balun for å justere i forhold til feil impedans spenning: Skal beskytte mot feil impedans/beskytte utgangen på radioen Sendereffekt Stående bølger dbi: referanse: isotropisk antenne regnes i forhold til referanseantenne Gjennomsnittseffekt Stående bølge oppstår når utsendt bølge møter reflektert bølge Spenningsrefleksjonskoeffisient, forholdet mellom reflektert spenning og utstedt spenning Flere årsaker Distanse pulsen tilbakelegger på 1 sekund Kortrekkende reflekterende bølger Duty Cycle dbw, dbm benyttes til blant annet linkbudsjett NVIS Tidsmessig forhold mellom tiden senderen er aktiv (PW, Tpw) og PRT Vandrende bølger (god stemning) Resonansfrekvens har ikke skip sone 0-300km Reflekterte bølger Pisk antenne Frekvensen(e) antennen får resonans med Returtap Høy verdi for returtap: Lite effekt returnert på transmisjonslinje. Ønsker så høy som mulg en enkelt frekvens står antennen vertikalt har vi vertikal polarisasjon Tommelfingelregel: Dag - høy, Natt - lav (frekvens) Skilleevne Ett eller flere frekvensområder (antenner med høy båndbredde) fysisk retning på antennen bestemmer polarisasjonen. Sørger for å bruke antenner som sender med høy vinkel Refleksjonskoeffisient og effekt Kan være alt fra Evnen til å skille to eller flere like mål i samme peiling, på forskjellig avstand Langtrekkende reflekterende bølger Mistilpasning Flere enkle frekvenser Q-faktor minimum antennelengde: halv bølgelengde Må velge antenne som sender på lav vinkel Reflekterte bølger = mistilpasning. VSWR > 1 eller GAMMA > 0 må velge frekvens for å minske absorbsjon, men som fortsatt reflekteres Konsekvenser Må forsøke å unngå at mottaker havner i "Skipzone" Sammenbrudd i dielektrikum pga. høye spenninger i den stående bølgen Speiling i jordplanet opnnås resonans ved en kvart bølgelengde kvartbølge antenne Forutsetter at antennen har et godt ledene jordplan Høy Q- lav båndbredde blir en dårligere stråler Maximum Usable Frequency (MUF) Sendere Økte støyproblemer og dannelse av ghostsignaler Lav Q- høy båndbredde Antenne kortere enn kvarbølge Prediksjon av bølgeutbredelse Effekttap som følge av oppheting pga høy strøm i stående bølge hvor mye frekvensen kan variere rundt resonansfrekvens og samtidig beholde egenskapene High Power Oscillator, eks magnetron Angir hvor bredt rundt resonansfrekvens antennen vil beholde egenskaper som f.eks. gain og strålingsimpedans jo lengre antenne, jo høyere opp fra bakken blir loben flyttet oppover frekvensen vi normalt vil jobbe med Low Power RF Master, TWT Least Usable Frequency (LUF) Mottakere Høy båndbredde og bredbåndsantenne er IKKE det samme Den laveste frekvensen som fortsatt kommer gjennom D-laget (to ganger) Motta svake ekkosignaler og forsterke Kvartbølgelinje kvartbølge vil gi oss best antenne til alle formål f0 detektere puls Bredbåndsantenne: mange "spikes", ikke nødvendigvis høy båndbredde rundt spikene heliksantenner Høyeste frekvens hvor det er 90% sjanse for å oppnå samband To typer Stående bølger medfører at impedans varierer langs transmisjonslinjen Båndbredde Optimum Working Frequency (OWF/FOT) RF stabilitet Inngangsimpedans bør benytte tilpassningsnettverk Den høyeste mulige frekvensen som fortsatt vil snu bølgen/ gi refraksjon i et gitt lag i ionosfæren Generere ønsket RF ( energi og båndbredde) Dårlig overføring av effekt fra radio til antenne slipper å motta mye støy rundt resonansfrekvens dersom man skal ha en effektiv stråler bør ikke antennelengden være kortere enn 1/10 av bølgelengden Menneskeskapt støy Pulslengde db: Se notater INGP400 for å oppnå resonans Lite påvirkning av HF Effekten sendt ut mens det sendes puls med virkningsgrad=1: aldri mer watt ut enn inn kvartbølge over ideelt jordplan stårler tilnærmet det dobbelte ifht en halvbølge dipol med lik tilført effekt skyldes lyn. vanligvis den alvorligste type støy Galaktisk støy Puls-effekt opplevd forsterkning Monopoler = stangantenne/piskantenne. krever god jording Atmosfærisk Sendereffekten delt ut på et helt sekund utelukkende gitt i sterkeste retning long wire Støy Peak-effekt Standbølgeforholdet, VSWR. Forholdet mellom høyeste og laveste spenning på det stående bølgemønsteret dbd: referanse: dipolantenne gap uten samband mellom jordbølge og ionosfærebølge Båndbredde(BW) = 1/PW Kortsluttet transmisjonslinje: reflekteres i fase Angis alltid i db Skip zone/dødsone PW - hvor lang pulsen er Åpen transmisjonslinje: Reflekteres i motfase Gain=virkningsgrad * direktivitet enkle og kompliserte moder Pulsbredde, PW Strøm Gain tuneren skal tilpasse hele systemet sett fra radioens side til å være 50 ohm. måten bølgen går. antall hopp, lag som refrakterer etc. Forteller oss hvor stor hastighet antennen beveger seg med på en omdreining åpen transmisjonslinje: Reflekteres i fase for å ha svært lav utstråling Lav høyde gir høyere impedans Utbredelsesmoder ARP - Antennens rotasjonsperiode Kortsluttet transmisjonslinje: Reflekteres i motfase Dummy-antenner bevisst laget med svært lav effektivitet hopper lengst med F-lags refraksjon, deretter E Kritisk frekvens for refleksjon i ionosfæren ved angrepsvinkel vinkelrett opp laget (0*) Signalprosessor Polarisasjon Angir hvordan E-feltet på antenne peker E-feltet følger retningen på antennen, normalt lineært (horisontalt/vertikalt) Vurderer om innkommende ekko er reelt target eller ikke Balun Software for prediksjon på langdistanse Overføre signal til indikator Gjør om signalet fra balansert til ubalansert. Benyttes som impedanstransformator tre typer Balansert. Signal og motsignal for å motvirke støy. Ubalansert. Gir ut strøm med støy, se evt. bok Mulig med sirkulær polarisasjon (SatCom) Dersom diameteren og stigningen på vindingen er mindre enn 0,1 bølgelengde vil vi få en utsråling som er på tvers av antennen Tuned Radio Frequency (TRF) Viktig i LOS-systemer BLOS-systemer er ikke påvirket av polarisasjon Dersom diameter og stigning på vindingen er større vil vi få en sirkulær utstråling Superheterodyne Receiver Ubalanserrt - en kabel inn i forsterker Balansert - to kabler inn i forsterker mixer mellomfrekvenser en eller flere ganger pga. bølgene endrer polarisasjon/roterer over de lange avstandene antennen bestemmer polarisasjonen Stub-tilpasning miixe ned to ganger - dobbel heterodyne Åpen eller sluttet kabel(stub) som søtrger for at ingen stående bølger oppstår mellom sender og stub`en.kabelens tilpasning til lasta Vil normalt ikke ha noe å si for rekkevidde, så lenge sender/mottaker bruker samme polarisasjon benyttes ofte som antenner mellom faste punkter Homodyne Receiver (kommer nok ikke på eksamen) Radarligningen Åpen stub GP antenner Områder rundt antennen Maksimal deteksjonsavstand lager kunstig jordplan langs antennen Reaktivt nærfelt stort sett hele loben blir presset oppover Følsomt for forstyrrelser ulempen med GP antennen er utstårlingsvinkelen Strålende nærfelt Svar i vinkel( trekk på eksamen. deler på antall grader) mest vanlige antennetypen (ikke viktig formel for eksamen Rmax=maks deteksjons avstand B/360deg el. B/2*Pi = lengde i bølgelengde samme gjelder for A Smin - minste detekterbare signal (for Receiver) Unngå for mye tap i dette feltet ca. 120dBm for radio Strålende fjernfelt sigma - målets RCS (Radar Cross Section) Feltet som fører fra sender til mottaker Reflektert energi fra målet til radaren Standbølgeforhold avhengig av materiale Ae - effektivt antenneareal Dersom Z0 er størst snus formelen A: G - antennens forsterkning Lukket stub P - gjennomsnittlig sendereffekt Antennetilpasning tilpasse transmisjonslinjens katakteristiske impedans med belastningsimpedans Antennetuner Sørger for at antenner kan brukes på flere frekvenser best mulig utnyttelse av effekt Strøm og spenningsfordeling Matematisk analyse av antennetuner (eksamensrelevant) Ser nærmere på U og I fordeling i senderen eller ved generatoren blir effekten genrert og den følger kablene utover Antennens åpningsvinkel Der verdien har sunket med 3dB merker vi av et et punkt og trekker en linje fra senter og gjennom disse punktene. Vinkelen vi får kalles antennens åpingsvinkel åpningsvinkel på dipol: 68* Speilet antenne Identisk antenne speilet via jordplanet Originalantennen må ha et jordplan En antenne består av en realdel og en imaginærdel. Typisk 20+j70 Ohm Målet er at Z ut fra generatoren skal se ut 50+j0 Ohm' Benyttes når vi har stor variasjon i bølgelengde Benyttes på de fleste HF antenner Sørger for impedanstilpasning for PA trinnet Kvartbølgetransformator Z0=sqrt(50*73)=60,4Ohm l=en kvart bølgelengde med f=30mhz: l=1/4*(c/f)=1/4*10m=2,5m Karakteristisk impedans på bruddet vi setter inn. (fungerer bare hvis vi ikke har imaginærdel) Smith diagram Kan finne ut hvordan vi kan tilpasse transmisjonslinja ved hjelp av diagrammet. Sirkel med konstant r og x hvor r=r/z0 (normalisert) og x=x/z0 (normalisert) r finnes i sirkler x finnes blant bøyde linjer Yttersirkel: Bølgelengde mot generator og last kan lese av refleksjonsvinkel Støttelinjal: SWR, refleksjonskoeffisient mm. Theta gjøres om til radianer, eller 4*pi erstattes med 720 Framgangsmåter for å finne diverse løsninger Signal støyforhold ICEPAC

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Uda-Yagi. kun en aktiv

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Inverted L

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Rammeantenne (Wifi-antenne

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Log-periodisk (LPGA)

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Log-periodisk (LPGA)/mates i kryss,

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Inverted V

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Inverted V

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Dipol - Balansert antenne

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Dipol - Balansert antenne

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Dipol - Balansert antenne

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Dipol - Balansert antenne/foldet dipol

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Dipol - Balansert antenne/bruker Tuner(ATU) og Balun...

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../long wire

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../Monopoler = stangantenne/p...

/Transmisjon/Resonansantenner/Halvbølgedipol, Monopoler,.../heliksantenner

/Transmisjon/referanseantenner/Dipol/Feltstyrke

/Transmisjon/referanseantenner/Isotropisk antenne/feltstyrke

/Transmisjon/Antenneteori/elektrisk bølgelengde

/Transmisjon/Antenneteori/Vandrebølgeantenne/Vanlige antenner/beverage, V-antenne, Romb.../Rombeantenne

/Transmisjon/Antenneteori/Vandrebølgeantenne/Vanlige antenner/beverage, V-antenne, Romb.../V-antenne

/Transmisjon/Antenneteori/Vandrebølgeantenne/Vanlige antenner/beverage, V-antenne, Romb.../Beverage antenne

/Transmisjon/Antenneteori/Vandrebølgeantenne/Vanlige antenner/beverage, V-antenne, Romb.../Halvrombisk

/Transmisjon/Antenneteori/Viktige antenneparametre/impedans/frittromsimpedans, Z0

/Transmisjon/Antenneteori/Viktige antenneparametre/impedans/strålingsimpedans(egenimp...

/Transmisjon/Antenneteori/Viktige antenneparametre/virkningsgrad/effektivitet/tall som angir hvor mye effe...

/Transmisjon/Antenneteori/Viktige antenneparametre/q-faktor

/Transmisjon/Antenneteori/Områder rundt antennen/strålende nærfelt/(ikke viktig formel for eksamen

/Transmisjon/Antenneteori/Standbølgeforhold/Dersom Z0 er størst snus fo...

/Transmisjon/Antenneteori/Standbølgeforhold

/Transmisjon/Antenneteori/Antennens åpningsvinkel

/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Utbredelse av radiobølger i f.../eirp: effektiv isotropisk uts...

/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Utbredelse av radiobølger i f.../eirp: effektiv isotropisk uts...

/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Frittromstap

/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Antenner/Antennevinning

/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/transmisjonsbudsjett/Mottatt effekt

/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/transmisjonsbudsjett/Mottatt effekt

/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/transmisjonsbudsjett/Mottatt effekt/distanse til satelitt (GEO)

/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/transmisjonsbudsjett/Mottatt effekt/distanse til satelitt (GEO)

/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Støytemperatur/Systemstøytemperatur, Tin

/Transmisjon/Transmisjonsbudsjett/Støyeffekt, N

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/lengde/bølgelengde > 0,01 <...

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/ Karakteristisk impedans s.5.../karakteristisk impedans for f...

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/ Karakteristisk impedans s.5...

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Tap i transmisjonslinjer/tap i leder/husk skinneffekt!/formel for skinneffektt/rho: resistiviteten til lederen

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Utbredelseshastighet i en tr...

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Utbredelseshastighet i en tr.../hastighetsfaktor, Vf/c-lysfarten i vakuum

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Utbredelseshastighet i en tr.../elektrisk bølgelengde/c-lysfarten i vakuum.

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stående bølger/spenningsrefleksjonskoeffis...

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stående bølger/inngangsimpedans/stående bølger medfører at...

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stående bølger/inngangsimpedans/kvartbølgelinje

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Åpen eller sluttet kabel(stub).../åpen stub/svar i vinkel( trekk på eksa...

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Åpen eller sluttet kabel(stub).../åpen stub/svar i vinkel( trekk på eksa.../a:

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Åpen eller sluttet kabel(stub).../lukket stub

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Antennetuner /Matematisk analyse av ante...

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Antennetuner /Matematisk analyse av ante...

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Kvartbølgetransformator/Z0=sqrt(50*73)=60,4Ohm

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Stub-tilpasning/Kvartbølgetransformator/Karakteristisk impedans på...

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/sirkel med konstant r og x h...

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/yttersirkel: Bølgelengde mot...

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/støttelinjal: SWR, refleksjon...

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/framgangsmåter for å finne...

/Transmisjon/Transmisjonslinjeteori/Smith diagram/framgangsmåter for å finne...

/Transmisjon/Grunnleggende radarteori/begreper/duty Cycle

/Transmisjon/Grunnleggende radarteori/begreper/skilleevne

/Transmisjon/Grunnleggende radarteori/begreper/skilleevne

/Transmisjon/Grunnleggende radarteori/radarligningen

/Transmisjon/Grunnleggende radarteori/radarligningen/p - gjennomsnittlig senderef...

/Transmisjon/Bølgeutbredelse/Viktige faktorer ionosfærebø.../ionosfæren/fire lag/d-laget/absorberer energien til radi...