Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Like dokumenter
Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013

Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR desember 2015

Ny marin satsing og forskningsagenda

Tittel på presentasjonen kommer her og kan gå over to linjer

Erobringen av havrommet

NTNU S-sak 37/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/LTS Arkiv: N O T A T

Foto: Dale Sanders / Masterfile (RM)

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Vedlegg 1 Gjennomføring av oppdraget. Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre

Logo med slogan. Slideshow med store bilder og tekst. Artikkel som kan være video/bilde 2. Om Distriktssenteret. Videoartikkel. Artikkel.

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

NUPI designmanual. Foreløpig utgave

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk. Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk

Studie av hummer og kanari

Forprosjektrapport. Prosjektets tittel Gruppe nr. Navn på gruppemedlemmene

Vedlegg 4 Notat 1. Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre. Vedlegg 4 Notat 1 1

Samarbeid om forvalting av Havrommet. Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Samspill med næringen for innovative løsninger

Teknas næringspolitikk. Vedtatt av Teknas hovedstyre _

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

SINTEFs innspill til "Et drømmeløft for et bærekraftig Norge"

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Bergensregionen Insert company logo here

Nasjonal kommersialiseringsaktør i mikro- og nanoteknologi.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether,

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

Velkommen til Ocean Talent Camp Bygdøy. Presentasjon, Ocean Talent Camp Bygdøy

KongsvingerRegionen. Profilmanual

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

Suspektorientert programmering. Bouvet One Trondheim 4. mai Bjørn Herve Moslet

Kan vi bevare kritisk masse innan FoU på fornybar energi?

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

En analyse av den norske skogklyngen

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Marin næring Innovasjon Norge

Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode?

Kirkenes, 6. februar Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

LOGO på grønn bunn Denne versjonen av logoen er forbeholdt grønn bunn. LOGO på hvit bunn Denne versjonen av logoen skal benyttes på alle lyse flater

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Dialogmøte

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Beskrivelse av profil og retningslinjer for bruk. Fargepaletter, fargebruk og typografi. Inspirasjon og profilmateriell.

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Midnattsolveien. Profilhåndbok. Rettningslinjer for Midnattsolveien

The Ocean Space Centre

Overskrift linje 2 FOTO. Punkt 1 Punkt 2 Punkt 3. ved ønske om et mer utdypende budskap i form av maks 3 punkter måned 200X By/sted evt.

Metier og Møreforsking Molde Bedre prosjekter! Metier AS og Møreforsking Molde AS 1

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Teknologi erobrer havrommet

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Nytt kraftsenter for havbruksoperasjoner Tekmar Hans V. Bjelland,

Energimeldingen og Enova. Tekna

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Søk og litteraturlister. Ungdomskunnskap

LOs prioriteringer på energi og klima

Medlemsmøte og årsmøte

LNG skip fra Statfjord B i 1979

Orientering om evaluering av Vestlandsforsking

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Logo. Fargepalett 03 Logo 04 Logo m/undertittel 05 Logovariantar 06 Korrekt bruk 07. Typografi. Typografi 08. Tillegselementer

Velkommen til Tyholt!

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan Asbjørn Algrøy Adm.dir.

UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA

ENERGIRAPPORT 2016 (OVERORDNET MED HOVEDTALL) ENERGIBRUK I STATSBYGGS BYGNINGER

Fremtiden ligger i havnæringene

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Maritimt Forum Bergensregionen. Innspillskonferanse 27. april 2016

Internasjonaliseringskonferansen 2014

Fylkeskommunens strategiplan og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

Avis - Enkelte aviser klarer ikke å få fargen i hovelogo til å stemme på trykk. Det er derfor laget en alternativ versjon.

Transkript:

Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no

Skipsmodelltanken 70 år 1. september 1939 under åpningen

Havlaboratoriet 30 år

Kort om dagens Marinteknisk Senter Det største, sivile forsknings- og utdanningssenter innen marin teknikk i den vestlige verden. Skipsmodelltanken (1939) Institutt for marin teknikk utdanner årlig i størrelsesorden 80-100 MSc & 15-20 PhD. Havlaboratoriet (1981) MARINTEK (SINTEF-Gruppen) har ca 200 ansatte. Fagmiljøet er internasjonalt ledende innen flere områder. Leverer spisskompetanse til industrien Marinteknisk Senter inkl Konstruksjons/Energilab og utdanningssenter (1979)

Norge en maritim stormakt, 1 Maritim virksomhet i Norge sysselsetter i dag ca 100.000 personer og bidrar med ca 100 milliarder kr. i verdiskaping tilsvarende ca 11% av vår totale verdiskaping eksklusive olje- og gassvirksomheten. Vi har verdens 5. største registrerte skipsflåte, en spesialisert maritim industri i tillegg til en stor maritim tjenestesektor inklusive et av verdens ledende klasseselskaper. Maritim teknologi og kompetanse er også en kritisk nødvendig innsatsfaktor innenfor offshore olje og gass samt fiskeri- og oppdrett. Til sammen utgjør de tre næringsgrenene, inklusive den maritime sektor, over 40% av den norske verdiskapingen og mer enn 70% av landets totale eksportverdi.

Norge en maritim stormakt, 2 Nye næringer som fornybar havenergi krever betydelig marinteknisk kunnskap og innovasjon. Utforskingen av havrommet vil kreve ny marin teknologi Norge må ta sikte på å opprettholde sin ledende posisjon innenfor noen utvalgte segmenter. Marin teknologi er et opplagt valg i så måte. Ocean Space Centre må sees i denne sammenheng. Professor Torger Reve påpeker at verden trolig har plass til ytterst få globalt ledende marintekniske kunnskapsmiljøer; maks 3. Norge bør sikte seg inn på å bli ett av disse basert på den sterke posisjonen man allerede har innenfor marinteknisk virksomhet.

Evne til langsiktighet Blant årsakene til at Norge har vært og er en av verdens ledende nasjoner innen skipsfart og marin teknologi er at næringen og staten har tatt ansvar for å utvikle nasjonal infrastruktur for teknologiutvikling og innovasjon

Betydelig politisk forståelse for prosjektet Ocean Space Centre er eksplisitt omtalt i en rekke politiske nøkkeldokumenter de siste årene Fellesnevneren er at Regjeringen vil arbeide for at dagens Marinteknisk Senter skal styrke sin posisjon som et internasjonalt ledende Centre of Gravity innen marinteknisk forskning og innovasjon.

Forstudien 2009-2010 Behovs- og Mulighetsstudie Hva er framtidas utfordringer innen marin teknologi? Hvilke faglige og tematiske avgrensninger er nødvendig? Hva slags kunnskapssenter inklusive laboratorier er nødvendig for å møte framtidas utfordringer? Konseptstudie Hvor og hvordan skal kunnskapssenteret bygges og hva vil det koste? Hvordan skal det finansieres og drives?

Ocean Space Centre utvikles for å møte de store globale utfordringer De globale utfordringene: De marintekniske utfordringene: Mat Energi Klima Havbruksteknologi Energieffektiv og bærekraftig fiskeriteknologi Arktis Olje- og gassutvinning på dypt vann Fornybar havenergi Miljøvennlig skipsfart Ekstremvær - hardtværsproblematikk Kystsoneproblematikk effekt av havstigning

Anvendelsesområder Arktis/Nordområder Ultradypt vann Biomarine ressurser Kystsoneproblematikk Miljøvennlig skipsfart Energi

Hvorfor er en slik satsing nødvendig? Rekruttere de beste State-of-the-art verktøy Morgendagens kunnskap Teknologiutvikling Fremtidig konkurransekraft

Ekstern kvalitetssikring KS1 Skal i 2010/11 utarbeide beslutningsunderlaget (KVU) for ekstern kvalitetssikring KS1 (behovsanalyse; overordet strategidokument; overordnet kravdokument; alternativanalyse). Ansvarlig departement for KS1 er Nærings- og handelsdepartementet. Ulike konsept vil bli vurdert i alternativanalysen før endelig beslutning.

Kunnskap og teknologi er viktig for regionen Trøndelagsplanen 2009-2012: Trøndelag har ett internasjonalt fortrinn de sterke forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen: Understreker viktigheten av kunnskapsmiljøene for regionen.

Header Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Donec ultrices consectetur urna, vitae vehicula lectus tempor ut. Sed blandit metus eget metus hendrerit eget convallis magna tristique. www.oceanspacecentre.no